BLOGG

Verken vi eller dachsene har blitt så late, at vi triller i vei til trening. Nei, jeg gikk i forveien med dagens trio, Frid, Girko og Piri. Ulf kom etter med trallen.

Trallen er også praktisk ventested for dachsene  til det blir deres tur å trene....

.....og samtidig får Ulf også øvd dachsene på bordet

Piri er nybegynner, men klarte seg fint både på bordet og i ringen denne gangen også.

Frid trenger alltid en god oppvarming. Dessverre lar det seg ikke alltid gjøre , når Ulf er alene på utstilling. Det medfører gjerne "glad hale", men vi jobber videre med saken.

Girko var også med, hadde og en fin treningsøkt, og vi tok også bilder av han, men denne gangen ble det så mange bilder av nybegynneren Piri, at jeg stoppet etter det ene bildet av Frid. 

En av fordelene med å bo "midt i naturen" er at fjord, fjære, skog, mark og fjell er rett utenfor hageporten vår. 

Dachseturen starter gjerne med en oppdagelsestur over moloen med alle sine spennende lukter og kanskje et Glimt av en oter. Fjæren med tang og tare er ikke mindre spennende.

Hvis man ønsker enda mere variasjon, tar man bare snarveien gjennom skogen...

...og kommer ut på den flotte blomsterengen full av ballblom, som også er Troms sin fylkesblomst.

Skulle gjerne visst hva den vakre , lille blomsten heter, men det fant vi ikke ut. Lignet på flere, men det var også det nærmeste vi kom.

Bobilturistene har startet sommersesongen.

Mange kommer igjen år etter år. De fleste velger å "campe" på den gamle parkeringsplassen, hvor de kan nye den vakre utsikten.

Den utsikten har vi også, men overlot den delen av altanen til lekende dachser, mens vi trakk unna nordavindstrekken og rundt hjørnet til solplassen vår. At det ikke går lang tid før dachsene trekker etter oss. Er vel unødvendig å si.

Og så kan leken fortsette, og ingen av de firbeinte har det minste imot oppmerksomhet og oppmuntrende tilsnakk fra oss. 

Heisann! Med 7 grader og regn er det lite som minner om at vi har kommet til slutten av mai allerede! Men det har heldigvis ikke stoppet prydkirsebærtrærne fra å blomstre. Bildet med "blomstergutten" er tatt ved kirkegården i Salhus. Ante ble plassert opp på steingjærdet for å få med både blomster og dachs, og slik at jeg slapp å legge meg ned på bakken for å ta dette bildet. Det må ha sett morsomt ut! Hilsen fra Ante og de 2-beinte

Det var dobbelt koselig å få denne hilsenen fra Ante og Kikki. De japanske kirsebærtrærne i blomstring har alltid vært et høydepunkt for meg, først trærne i Byparken i Bergen og senere trærne i Salhus, da vi flyttet dit. noen ganger har jeg fått med meg blomstringen i Budapest, men savner både "parken min" i full prakt og turene ned i Viken i Salhus. Måtte lete helt tilbake til.....

21.mai 2013 og HELT DAGLIGDACHS, for å finne dachsene og min sin siste  blomstringsblogg fra Viken.

NAM, NAM BLÅSKJELL

Selv om været var både grått og vått, var det to entusiastiske dachser som ble med meg på dagens fotorunde. Med fire løpske tisper i huset, er Aino og Eira de eneste jeg tar med til Viken på dagtid. Sjansen til å treffe på hanner er altfor stor, og ikke er jeg trygg på at de luftes av mindreårige heller. Da kan det bli vanskelig å håndtere en elskovssyk hanne, selv om jeg bare tar mine tisper under armen og går.

Men som sagt, Eira og tante Aino fikk en fin tur, og selvfølgelig benyttet Aino sjansen til å innføre niesen sin i å finne/spise blåskjell. Og vi som ikke gikk helt ned i fjæren for å ungå akkurat det. 

EIRA

På vei nedover til Viken kunne jeg glede meg over og nyte de første blomstene til de japanske kirsebærtrærne. Årets blomstring er flere uker forsinket, men desto mere velkommen og spesielt på en regnværsdag.

 

Mens vi her på Gressholmen stort sett bare planter i krukker, kar og ampler, så hadde vi en stor hage i Salhus med både blomsterbed og mange trær og busker. Nå står nok rhododendron i full blomst. 

Dette er den største, men jeg likte bedre den mørkerøde. Og når jeg ville ha med et enda større fargespekter, var det bare å ta seg en tur inn til sentrum. Der er det fullt både i Muséhagen og et eget Rhododrendrum i Byparken. Strekningen inn fra flyplassen og til sentrum er et syn, når rhododendronen står i full blomst.

Det sies at på kjøretøyet skal storfolk kjennes. Vi har ingen intensjoner i så måte, og dachsene er totalt uinteressert og uengasjert på måten de fraktes på. Men for den som reiser alene på utstilling med hundene, blir det sikkert enklere med denne hundeuttalelse.

Siden vi kjøpte trallen brukt, har vi hatt den inne til både "service" og utskiftning til større og luftfylte hjul.

Frid, Girko og Piri blir de tre første, som får ta trallen i bruk. Da er det kjekt å få ta bekjemmelighetene i nærmere øyesyn. Den fjerde plassen blir praktisk å fylle med papirer og utstyr. Så gjenstår bare utstillingsteltet og en stol, og med disse på toppen av trallen, skulle forflytningen fra bilen og til utstillingsområdet bli mye enklere for Ulf og mer behagelig entre på for de små.

Resten av dachsenes "kjøredoninger" er av den mer beskjedne sorten, men i flittig bruk.

Den rød trillebagen, som jeg kjøpte for flere år siden i Spania, er valpenes favoritt. Så snart vi kan begynne med å ta valpene ut, bruker vi den på "transporten" Vi skal ikke ha gjort dette mange ganger, før valpene forstår at den bagen betyr ut på tur. Da er gleden på topp og iveren med å komme seg inn og avgårde i hundre.

Selv vinterstid går det bare en liten stund, før de foretrekker å komme seg ut, og dessuten er jo "varmestuen" langt unna.

Slik bruker vi også den blå bagen, som både kan festes til et hjulunderstell eller brukes som bilsete og ryggsekk. Jeg bruker den mest som ryggsekk, og den egner seg like godt for de voksne dachsene, som valpene. Her fungerer den som tribuneplass for Eira da vi var og så på Artic race..

......som varmestue da vi var var på ski NM ...

..og hos veterinæren med Aino. Der viste utstrykningene av Aino at vi kunne dra direkte på kjærestebesøk i Tromsø. Og nå går vi bare rundt og venter på resultatet av den turen.

I august blir det igjen Artic Race her, denne gang med start i Harstad. Hvis alt går som forventet, har nok allerede sommertrening valpekjøperne flyttet til sine nye familier. Men Ulf og jeg stiller nok opp og heier, og da blir det nok dachsene som igjen får den beste "tribuneplassen.

Og slik prøver man å lokke enda flere nordover til Harstad og Artic Race.
 

Nå som det har vært hilsen fra både Gárgán og Geela,.....

....måtte jeg bare finnne frem et "fellesbilde" av G-ene, som er det forrige Varri-kullet og som ble født 8.juli 2014.

Ikke lenge nå til vi kan ønske flere små til verden. Aino er god og rund nå.

Ser ikke ut som om den etter hvert, store magen gir henne ubehag. Er vel mer at hun skifter både plass og stilling for å få full oversikt på det som skjer. Så veksler hun mellom sin og min stol med rikekelig fangkos innimellom.Men på fanget mitt er det sjelden ledig, så da blir det for Aino å legge bredsiden til. Da viker de andre unna til Aino har kommet på plass, og så innordner de seg deretter.

Slik foregår det stort sett også utendørs, og nå har dachsene en ekstra grunn til å finne seg en god plass og bare finne roen og slappe av. Jeg har nemlig fjernet muligheten deres for fortsatt gartnerarbeid "omplanting, oppgraving og jord overalt" to høye bord ble innkjøpt, og vips så var blomsterkrukkene over dachsehøyde

....slipper både "omplanting og oppgraving" av flittige små dachsepoter.

Denne utfordringen har vi ikke i dachsehytten og hundegården. Der holder vi oss til stemor, og alle henger trygt i høyden.

Men jeg ser at vi har glemt å få opp flagget der i dag, så det får vi ordne. Ellers har det gått så mye i blomster her, at en gammel traver og gamle minner dukket opp. 

Forkastet mer enn gjerne den allerede ferdige forsiden og kladden til dagens blogg, da det tikket inn mail og fine bilder av Geela.

Vi er visst så heldig å få besøk i nærmeste fremtid av henne og mammaene hennes. Da får vi nok høre om både dressur/ agillity,- og blodsportreningen, som de og Geela holder på med. 

Den koselige hilsenen tar jeg med her, men må bare få skyte inn litt om Aino  nå som vi har gått inn i innspurten. Alt forløper fint, og selv med en voksende mage, er hun sprek og tar, bortsett fra voldsom lek, del i dagligdachslivet her. Da hopper hun bare opp i en stol og følger med leken fra "oven"

Vi er forventningsfulle, men samtidig realistiske og vet at naturen går sin gang, og valpene kommer når de kommer. Det være seg på termin eller overtid.

Vi starter med å si tusen takk for oppdateringer om Aino, det er kjempekos å lese hvordan det går med henne og krysser alt vi har for at dette går fint :-)

Her kommer noen bilder fra oppfølgingstrening nr 3 etter dressurkurset vi var på i midten av april. I kveld fikk vi en introduksjon til Agility, hvor vi lærte inn hindrene Tunnel, Mønet, Bommen og Slalom. Dette var kjempegøy syntes både Geela og matmor Siv, spesielt siden Geela viste seg så tøff, ingen frykt, lettlært og full av fart! Hun viser stor glede når vi "jobber" sammen og når vi i bilen svinger opp på treningsområdet kommer det gledespistring fra buret :-) Tidligere oppfølgingstreninger har bestått av kontakttrening, hilse-på-fremmede, gå pent i bånd og også litt sportrening (menneskespor).

Takker så mye for koselig hilsen og mange fine bilder. Blir nok mye dachseprat og seine kvelder, når dere kommer på besøk. 

Må gi klapp klem og kos til Geela fra oss også. Og når det gjelder nytt på valpefronten, så oppdaterer vi etter hvert. 

.......for da jeg fant ut at det.......

...siden jeg 

......så dukket denne koselige hilsenen opp.

Hei på dere.

Kaptein Kaos og familien hilser fra Finnkroken. Pinse betyr en dag ekstra med mor og far og Bijou. Ikke meg i mot... Mor har omdøpt meg til kaptein Kaos, hvorfor det, mon tro? Jeg hjelper jo bare til med å holde orden på lappene til mors lappeteppe. Hun legger de pent i bunker på ti og ti og vips så mangler det et par. Gjett hvor de er? Under meg, selvfølgelig. Eller under sofaen, alt ettersom. Storesøster Bijou trodde hun skulle ha bebiser og var veldig sur på meg. Som om det var min skyld! Nå har hun fått medisin og fiser hele tiden. Dere skulle se trynet på mor og far, hehe. Men medisinen hjelper visst og hun er blitt ganske normal igjen. Neste helg skal jeg ut å fly for første gang. Mor og jeg skal besøke familie i Bergen. Håper de har noe godt å spise der, mormor har visst kjøpt ekstra godis til meg. Men nå må jeg ut å ta runden i hagen for å sjekke om gåsen eller andre ubudne gjester har vært her i natt. Jeg er nemlig ansatt som vaktmester her, skjønner dere. Mye å holde styr på for en dachsegutt.

Fortsatt god pinse til dere alle og ekstra hilsen til bror Girko. Fra Gárgán med litt hjelp fra mor

 

Så da tar man mer enn gjerne i bruk både timeglass, klokke og kalender for å oppnå det man venter på. (Slik går det når man lager forsiden dagen i forveien, mens bloggen ble skrevet 24/5)

Jeg har plantet, og nå venter jeg bare på litt mer varme, slik at både vi og dachsene kan nyte dagene her.

Bare se på Eira fra hennes første sommer på Gressholmen. I fjor overtok Frid Og også hun var raskt med å sikre seg sofaen,...

og den beslagla hun så snart som været innbød til å "flytte utendørs"

I fjor hadde vi så mange fine sommerdager, at Atie og valpene fikk med seg sengen ut og kunne nyte sol og varme og samtidig være avskjermet fra de skarpe solstrålene.

Det blir nok en råd for Aino og hennes valper også, men enn så lenge er vi på oppløpssiden for nedkomsten. Så spørs det bare om valpene kommer på tiden eller overtid denne gang.

Ikke mye vi kan gjøre i så måte. Vi får ta det som det kommer. Men det har jeg ikke tenkt med dagens kaffebesøk. Må bare få Girko og Piri til å flytte seg fra yndlingsplassene sine og komme i gang.

Og mens jeg først er i gang med å skrive, så vil jeg få ønske dere alle en:

Greit nok å planlegge en nydelig kveldstur nå som midnattsolen er her, men det betyr ikke nødvendigvis, at været spiller på lag.

Derfor tok vi like godt turen utover på de ytterste holmene på tidlig kveldstid

Atie nøt å få være "enedachs" og kunne velge avstikkerne helt på egenhånd.

Hun for høyt og lavt med meg på velvillig slep. Hadde nok vært lurere å gå med langline, men sånn er det å være etterpåklok.

Vi avsluttet runden vår nede i fjæren. Da var vi begge kveldsmatsultne og skyndte oss hjem.

 

Bonusstoff om Midnattsolen

 
Artikkel og bilder fra Destinasjon Harstad
 
 

Midnattsol

I Harstad og omland kan vi se midnattsolen fra rundt 22. mai til 18. juli - godt og vel 1600 timer..!

Det ustoppelige lyset gjør oss energiske og livsglade. Fjellturer, nattfiske og konserter frister oss til å strekke dagen, og du er hjertelig velkommen til å slå følge.

Her kan du se midnattsolen på sitt beste

  • Nupen i Kvæfjord Kommune - kåret til Norges mest romantiske sted
  • Keipen på Aunfjellet
  • Kvitnesstranden i Skånland Kommune
  • Øyriket Bjarkøy - Krøttøy - Sandsøy
  • Grøtavær på Grytøy
  • Elgsnes
Vakker midnattsol © Ivan Arntzen

Et sted i sola

Ved Polarsirkelen går grensen for midnattsol og mørketid. Jo lenger nord man kommer, jo lener varer disse periodene. Her i nord har vi vakre lyse netter i sommermånedene.

Mange steder i Harstad og omland har uhindret sikt mot nord, så er været bra blir det midnattssol å se om natten.

I de fleste tilfellene er det kort vei til et solrikt sted - for eksempel kan man ta turen til Nupen i Kvæfjord, som i 2009 ble kåret til norges mest romantiske sted å se midnattsolen..!

Photo: Helge Andreassen

Livgivende solstråler

Harstadværingene endrer døgnrytme helt om sommeren...!!

De mange sommeraktivitetene avslutter aldri programmet før lenge etter midnatt. Fisken biter best om natten, sies det skråsikkert lokalt.

I bronsefargede kvelder bestemmer folk helt uten videre at de vil klatre opp nærmeste fjelltopp for å se midnattssola derfra - et vakkert syn.

Folk i Harstad og omland får sove om kvelden, de vil bare ikke...!