BLOGG

Det syntes i hvert fall dommeren på Tromsø Hundeklubb sin utstilling . Piri ble BIR valp med en flott kritikk full av lovende utsikter for den lille frøkna.

Frid fikk Cert og ble også BIR,....

......mens Girko måtte nøye seg med excellent og 2BHH denne gangen. Dommeren ønsker at han skal få tid på seg til å utvikle seg fra en dachsegutt til en voksen kar.

Ikke aller finner roen like mye som Eira.

På hjemmelag går det i ett. Cerinne er mer en lysten og moden for herrebesøk. Både Ares og Fargo er mer klar for kjærlighet enn å spise. Lite og intet som smaker der i gården når det er høyløpsk tispe i huset. Det eneste som virkelig vet å få Fargo på andre tanker, er nabokatten. Vet ikke om den bare er på helgebesøk eller har startet ferien her. Den vet at den er trygg for dachsene i hundegården, og det utnytter den fullt ut og erter etter noter.

Heldigvis holder de seg til stillelek, for med her er nok av andre lyder. Boringi fjell er ikke lydløst, og det er mye og vedvarende av den sortenlike ved oss.

Måtte bare avslutte med litt fra hilsenen jeg fikk i dag fra en av mine kjære svenske hundevenner.

När vi besökte Konsumaffären i Kiili,orten där vi bodde,så blev vi verkligen förvånade,man anordnade, mellan 3-16 juni VÄIKESE TAKSI PÄEVAD= DEN LILLA TAXENS DAGAR,allt var skyltat med TAX-Loggan,prislappar,varukorgar ,stora posters överallt i affären,härligt.

 

.......til Ulf, Frid, Girko og Frid, som er på vei til utstilling i Tromsø

....til alle svenske venner som skal feire midsommar og alle andre som slenger seg med og tar St. Hans på forhånd og feirer i helgen

Idag är det regn i Stockholm och metrologerna har inte lovat något bättre väder i midsommarhelgen. Man får trösta sig med att det är bra för växterna och att det blir en bra svampsäsong. Nova är pigg och glad igen efter löpning och hittar gärna på lite bus, t ex att dra ut filtarna ur buren.

Takker så mye for hilsenen Karin og håper både Nova og dere får en fin feiring på tross av dårlige værutsikter.

Benytter samtidig anledningen å hilse til alle de svenske "barna våre" Captators Eld, Captators Estelle Hissmovallen, Varris Boe og Varris Feliz Nova og familiene deres.

Nova pyntet og midt i fjorårets feiring.

For de små Varri-guttene blir denne helgen veldig spesiell. To av valpene har åpnet øynene, og på den tredje er glipen så stor, at han følger nok raskt på.

I dag er valpene 2 uker, og selv om det er god grunn nok til å pynte ekstra med blomster på dachsehytten, så er ikke det grunnen. Mange synes det er unødvendig å pynte hundegården og hytten deres med blomster. Det synes ikke jeg, men har lovt at jeg gir meg den dagen leverer inn protest. Så langt har jeg ikke mottatt det.

Jeg er i hvert fall fornøyd med at jeg fikk opp de siste amplene. Nå blomstrer de så fint der nede både for norsk og svensk midtsommerfeiring. 

Dagens bonusstoff

Det gjelder uansett hva vi gjør med hundene våre. Trening må til, og med en kjærlig hånd og uten tvang går alt så mye bedre. I tillegg tar vi tiden til hjelpog trener jevnt og trutt i korte økter. Her er vi så heldig å ha både egnet plass for ringtrening og område for blodsportrening rett utenfor stuedøren. Og blir det været for ille, og regner bare bøtter og bøtter ned, er det ikke verre, enn at vi skubbet unna litt møbler og tar noen runder i stuen.

Piri

I dag ble det bare noen få regndråper på begynnelsen av treningen, for rene luksusen å regne. Nå krysser vi fingrene for at det blir opplett på utstillingsdagen deres også.

Frid

Det er praktisk å bruke utstillingstrallen selv når vi bare skal trene på parkeringsplassen her. Samtidig blir dachsene vant til, at dette er deres "venterom", tidligere løp jeg frem og tilbake i huset etter hvert som den enkelte skulle trene eller hente nestemann. 

Frid

Dessuten er det helt uvant å ha begge hendene ledig når jeg skal fotografere. Dagens både fotoobjekter og kandidater i ringen var igjen Frid, Girko og Piri, trekløveret som snart er klar for to utstillingshelger. Så blir det en pause med utstillinger, og den skal blant annet til videre blodsportrening. Og når valpene er gamle nok, skal de også få komme seg ut i naturen. Vi vet hvor kjekt små valper synes det er, og vi gleder oss virkelig til det blir guttenes tur. Jeg jukser litt med å finne frem både gamle bilder og videoer her på hjemmesiden, og så koser jeg meg og mimrer i vei.

Girko

Etter hvert spilte også været på lag, og Ulf kunne tenne opp i grillen for første gang i år.

Det gjorde godt å kunne sette seg ned for å nyte et måltid ute og med god samvittighet etter å ha fått unna alle dagens planlagte gjøremål. Og å nyte og ta det med ro kan vi gjøre en stund til. Det er enda noen timer før kveldsstell , mating og lufterunder. Den eneste som ikke har funnet helt roen, er Cerinne. Gamle damen håper på frierbesøk, men der kommer hun til å vente forgjeves. Hun må nok innse at den tiden er over for henne og heller glede seg over tre nye barnebarn og kanskje enda flere på gang.

Da var det tid for kloklipp på de små. Her er det snakk om både nødvendighet og tilvenning. Vi holder oss til "gammelmåten" og har verken vurdert eller prøvd sliping. Vi har klotenger både i forskjellige størrelser og merker, og dette er de vi foretrekker å bruke. Som bildene viser, bruker vi en god neglesaks når valpene er så små, som nå. Hver sin smak og beste erfaring. Dette er vår.

De var så flinke alle tre, men siden jeg løp imellom fotografering og andre gjøremål, fikk jeg bare med meg kloklippen på to av hannene.

Men bortsett fra spesielt interesserte ( les: kommende eiere) er det vel få som gleder seg over en hel serie av klippeseansen.

Og etter dette blikket å bedømme, så var visst dette ikke særlig givende.

Da var nok Piri mer fornøyd, der hun fikk komme ut på tur med far.

Vi er heldig som har et område, hvor Piri kan få bevege seg fritt, selv under båndtvangen.

Hun vet å nyte og nytte den muligheten fullt ut,…..

og tar bare stopp når nysgjerrigheten tar helt overhånd, slik som her.

Disse endene har også fått unger, og her er begge mødrene på svømmetur med sine små

 

Så sant vær og temperatur tillater det, står vi ute og napper hundene. 

Vi kler oss heller godt. Ulf nøyde seg med dunvest, mens jeg fant frem dunjakke. Da holdt vi varmen, og til alt hell ble vi også ferdig før både regnet satte inn. 

Både Frid og Girko er ferdig med pelsstellet til Tromsø hundeklubb sin utstilling i helgen. Piri er debutant både der og nesten når det gjelder napping. Hun skal stille i yngste valpeklasse , så enda er det bare snakk om å fjerne den pelsen som har blitt altfor lang og jevne og finjustere resten.

Kan verken klage eller forlange mer av samarbeidsvilje og tålmodighet fra den lille frøkna, som også fikk en kloklipp.

Da gjensto det bare en godbit og litt kos, før Piri var helt ferdig og slapp inn igjen til de andre. I morgen står det kloklipp for valpene på programmet.

Det ene er ønsketenkning. Det andre er realiteten, for veden som var ment til bruk i utepeisen, varmer oss nå innendørs. 

Enn så lenge må jeg tilbake i fjorårets album for å nyte varme og en god middag i det fri....

...og dachser som lekte og også koste seg og nøt sommervarmen.

Utepeisen var også et skyggefullt sted, da solstrålene ble for skarpe og temperaturen for trekkende for de pelskledde.

Selv trakk vi oss tilbake under parasollen, og som vanlig fikk vi raskt selskap.

Siden vi ikke har kveldssol på uteplassene våre, gjør det både godt og er stemningsfullt med fyr på peisen. Får håpe slike sommerkvelder ikke er langt unna. Imens får vi holde oss inne og la kubbene i ovnen sørge for varmen. 

Aino oser av morslykke over sine små, lykken råder i valpekassen, og vi er lykkelig over at alt rundt fødsel og den første tiden er som vi håpte og forventet. Hva mer kan man da ønske seg?

Aino har rikelig med melk, og de små sørger selv for å forsyne seg, før de legger til å sove, mette og gode.

Som regel får de først både en kos og en liten vask av mamma, før hun legger seg godt til rette selv og passer på guttene sine. Så langt har hun stort sett begrenset egne behov til korte nødvendige turer på dagtid. Derfor var det sikkert ekstra godt med en liten mammaperm sammen med Atie, søster og hjertevenn.

At det blir kortere turer enn vanlig for tiden, skyldes ikke bare at Aino vil raskt tilbake til valpene sine. Her er det om å gjøre for både to,- og firbeinte å få luftet seg mellom de verste regnbygene, og da har jeg ikke nevnt verken vind eller temperatur.

LYKKELIGE VARRI-PIKER OG ...........

AINO

OG ATIE

På runden med Aino og Atie hadde vi hele området for oss selv. Dachsene koste seg , og jeg koste meg. Jeg allerede har plukket markblomster og pyntet innendørs, men det finnes enda flere sorter ute på holmene, og der har jeg ikke vært og plukket enda. Og denne gangen nøyde jeg meg med å se og ta bilder, riktignok ikke av beste kvalitet, da jeg bare hadde kompaktkameraet med. Men disse blåklokkene må jeg uansett ha med. Det er liksom min blomst. Hver sommer reiste vi til Sunmøre for å besøke besta (min mormor) og onkel og hjelpe til med slåtten. Min hjelp besto mest i å passe brødrene mine, slik at de voksne fikk jobbe i fred på markene. Som belønning for innsatsen min, fikk jeg låne min onkels sveivegrammofon. Plateutvalget var ikke verken særlig stort eller fengende for en ung jente, men to plater skilte seg ut; Sirkuspolkaen og Blåveispiken med Kurt Foss og Reidar Bøe. Den ble spilt om igjen og omigjen og er vel grunnen til at de voksne begynte å kalle meg Blåveispiken. Ikke vokste det blåveis i Bergen og heller ikke på Møre. Jeg hadde ikke så mye som sett en blåveis på den tiden, så det ble blåklokke, både som min blomst og "i sangen"

 

 

Kurt Foss & Reidar Bøe - Blåveispiken - 1950 (Bedre lydkvalitet)

 

Tor Endresen & Rune Larsen - Blåveispiken

 

Har vært flink til å gi Aino små pusterom, men ikke like flink å ta egne. Derfor tar jeg bloggfri i dag for å lade egne batteri. Hvis jeg plutselig skulle boble over av energi eller plage meg selv for mye med dårlig samvittighet, skal jeg ikke se bort fra at det kan dukke opp noe likevel. Ha en fin dag alle sammen! 

 

En uke gamle og klar for det første offisielle gruppebildet. Som vanlig er det Ulf som står for den fotograferingen, mens jeg holder meg til min faste oppgave. Den består å flytte valpene tilbake, hver gang de kommer ut av fokus og samtidig både holde og holde unna Aino, som ville ha guttene sine raskest tilbake i valpekassen. 

Nå er ikke en mørk bunadsstakk den beste bakgrunnen, når de små skal fotografenes. Men det har blitt en Varri-tradisjon, og bakgrunnen til dette har jeg også tatt med på slutten av dagens skriverier.

Aino er så flink og tålmodig med de små, men vi prøver så godt som mulig, å gi henne små pusterom.

Når de andre dachsene har lagt seg, tar vi  valpekassen inn i stuen. Da har Aino full kontroll på guttene sine samtidig som hun både har selskap og får bevege seg fritt rundt i flere rom. Resten av tiden, hvor valpene og Aino bor inne på soverommet vårt, gir hun bare beskjed når hun vil ut. 

Selv om vi også lengter etter sol og varme, gjør det ulempen med å måtte sove for lukkede vinduer, så lenge valpene ligger inne hos oss, mindre.

Flyttingen ut fra soverommet vårtderes tar vi gradvis, først inn i stuen om natten og når de og Aino er klar for det, valpekassen inn på dagen og. Da plasserer vi den inni en valpegård. Men det er enda frem i tid.

Neste store milepæl blir at de åpner øynene. Det er like stort hver gang fra vi ser den første lille glipen og til begge øynene er helt åpne.

De blir sikkert like fine og uttryksfulle som mamma Aino sine.

 

IKKE BARE DACHSER

TOPP Å KUNNE KOMBINERE TO HOBBIER, HUNDER OG BUNAD

Bunader og stakker er en annen av mine store interesser. For meg har mye av gleden vært å brodere disse vakre plaggene, og selv om jeg har gitt bort flere, sitter jeg selv igjen med fire stakker og bunader.

Nå setter slitasjegikt i hendene stopper for videre brodering, men nå har jeg stor glede over alle de fine bøkene som finnes om emnet. Jeg var så heldig å få kjøpt Norsk Bunadsleksikon til 1/2 pris av Mammutpris. Tilsammen er bindene på ca 1200 sider, og sammen med de andre bunadsbøkene mine, har jeg mer enn nok stoff å fordype meg i.

HVERT VARRI-KULL HAR BLITT FOTOGRAFERT PÅ "SIN STAKK"

Varris A-kull: Aino, Atie, Ami og Ante

Varris B-kull: Boe, Brigg og Brage

Varris C-kull: Cäissa, Celeste Luna, Corrado og Canto

Egentlig hadde jeg tenkt å la Deica debutere på sin første stakk i dag. Men etter å ha "brukt opp" mine tre på A,B og C-kullet, må jeg låne tlbake av de stakkene jeg har laget og gitt bort. Men så langt kom jeg ikke denne uken, så dette får være en foreløpig løsning.

Varris D- kull: Deica

I stedet for Sofie sin neste stakk, brukte jeg mamma Atie sin stakk på e-ene.

Varris E-kull: Eira, Enya og Estelle Leah

Da F-kullet ble født, syntes jeg det var på tide å gjøre litt stas på pappaen, så jeg kjøpte en dirdl-drakt og brukte den under fotograferingen av de to små.

Varris F-kull: Feliz Nova og Frid

En dukke ble reserveløsning, da det ble altfor dyrt å kjøpe en polsk drakt. Men så var jeg heldig å fant denne dukken, med håndbrodert drakt. Den har til og med håndhevet forkle, og alt er nydelig utført.

Varris G-kull: Geela, Gárgán, Gaup og Girko

Nå skal jeg snart på kjærlighetstur med Aino, og selvfølgelig krysser vi fingre for et vellykket møte mellom de to.

Da kan vi glede oss nok en gang til valper i huset, men om det blir fotografering på Sunmørsbunad eller en annen av mine dirdl-drakter, ligger så langt frem i tid, at det lar jeg ligge. Der er de i godt selskap sammen med min ungarske drakt, som skal brukes når Daisy en gang skal bli mamma.

"Til lags åt alle kan ingen gjera", men vi prøver etter beste evne å variere hvem som kommer på bloggen. Og siden den var helt uten valpestoff i går, blir det guttene som får denne arenaen helt for seg selv, både i dag og i morgen.

Et godt tegn på at små valper vokser og trives, er ro og harmoni i valpekassen. Det hersker det i aller høyeste grad hos Aino sine små. Vi ser jo også at de legger godt og jevnt på seg. Det får vi også bekreftet når vi veier de små, som ikke bare hadde den jevneste fødselsvekt, men følger hverandre videre også. Så langt har ingen av de tre skilt seg ut på noen som helst måte. Alle tre er like ivrige med å patte og legger seg etterpå mett og god i kull for å sove.

I morgen fyller de en uke, den første milepælen i de unge hannenenes liv. Da skal vi også ta det første "offisielle" bildet av guttene. Tradisjonen tro blir de fotografert på en av mine bunader. Jeg pleier å variere å veksle mellom en av mine egne og velbrukte eller en av mine innkjøpte fra pappaens hjemland. Vurderte en stund å finne frem den eneste guttebunaden min. Det er eldstesønnens konfirmasjonsbunad ,valgt fordi Ulfs familie på morssiden har røttene sine der. 

At jeg har funnet frem en annen bunad til morgendagens fotografering, skyldes kun praktiske årsaker. Vossabunaden er så sjelden i bruk, at den er pakket bort, og som jeg har nevnt en gang tidligere, så har jeg mer en kryp inn, enn walk in closet på deler av garderoben min. Derfor valgte jeg heller en bunad, som henger lett tilgjengelig.

Gårsdagens gjensynsgleden ble avløst av tvil og skepsis på dagens utstillingstrening. Her var det på med regnklær og komme seg ut mellom de verste bygene og få med seg en runde eller flere med trening. Geela snudde like godt ryggen til Frid og håpet i det lengste, at hun selv ikke skulle til pers.

Men her skulle det tydeligvis trenes på mer,  enn bare å gå pent rundt på den våte asfalten.Geela var veldig fornøyd da hennes økt var over.

Hun innså fort at hun hadde gledet seg for tidlig. Så snart det var litt opplett, sto det pelsstell på programmet.

Siv Tone hadde fått med seg så mye av det som Ulf hadde lært henne, at selv Geela måtte innrømme, at pelsstell likevel ikke var så ille.

Men det som var virkelig gøy, var å få leke sammen med gamle og nye venner. 

Her er Geela, Girko, Frid og Piri i full aktivitet,.....

Og hvis noen tok en pause, var de andre snar med å lokke de andre til fortsatt lek og moro. Ingen av de små har i hvert fall tenkt å ta kvelden før de må. De voksne kaller det for gode kveldsrutiner. Det kan nå diskuteres i hvert fall sett med dachseøyne.

 

Først laget jeg en forside med Geela. Hun kommer på besøk fra Bodø senere i kveld. Men så fikk jeg dårlig samvittighet for de som venter på valpenytt og laget ny forside.

Men Geela som tar den lange turen hit, må jo også få være med, så da ble det en liten collage med bilder som jeg fikk for litt siden. Kan love flere dachsferske bilder av oppholdet deres her hos oss. Nå nøyer jeg meg med å ønske begge to velkommen, og god bedring til matmor, som måtte bli igjen hjemme. 

Så da blir det valpestoff, men ingen nyheter. Slik jeg selv ser det, er det bare positivt. Valpene spiser, sover, legger på seg og gir bare tegn på at de har det godt og trives. Aino er dyktig og kjærlig, men det visste vi fra før og hadde ingen grunn til å tro at det skulle være annerledes denne gangen.

Selv om hun ligger rolig og tålmodig sammen med de små i valpekassen, flytter vi hele valpekassen innestengt om kvelden.da er resten av flokken lagt, og Aino får en litt forandring og selskap. Hun tar gjerne små avstikkere fra valpekassen for litt kos på fanget vårt, men lar aldri de små ligge lange stunden alene. Tror det gjør godt for Aino å få litt mer selskap, enbårne når vi er inne hos henne og valpene

Skal ikke klage på tålmodigheten til resten av flokken heller. Men før valpene blir så store at de flytter inn i valpegården i stuen med kassen sin, blir det bare titt inn til valpene. Da blir de båret inn en etter en og blir holdt på god avstand den lille stunden de er inne. Selv dette ligger frem i tid.

Den eneste som er litt utålmodig for tiden, er Girko. Han lever i håpet at det er noe å "hente" hos Eira, selv om hun er parret. Eira har ikke samme oppfatning. 

Egentlig har vel Daisy større grunn til å være utålmodig og at ting er blitt litt urettferdig. Hennes løpetid var forventet før Eira sin, men så snek Eira i køen. Ja livet er ikke alltid like rettferdig. Men hva Daisy egentlig mener, er det vel bare henne selv , som vet.

Da kan Eira og jeg snart sette kursen hjemover. Oppdraget vårt er gjennomført, så da blir det først venting på om parringen bærer frukter. Og hvis det har slått til, mere venting og så se frem til valper ut i august. Dette er nok en ny kombinasjon for oss. Og som vanlig også 0% innavlsgrad. 

Bildet er fra Eira sin egen valpetid sammen sine søstre Enya og Estelle Leah.

De var noen herlige trillinger, verdens beste venner både de tiden de var hos oss og virkelig lykkelig hver gang de møttes senere. Vi hadde treff både i byen og i skog og mark. Gjensynsgleden var like stor og ekte hver gang.

Dessverre gjør avstanden mellom Eira i nord og søstrene på Vestlandet det vanskelig nå med fulltallige trillingtreff. 

Her koser Eira seg i solveggen like etter vi flyttet til Harstad. Hun mangler heller ikke selskap og at hun sitter alene her, er bare til ære for fotografen.

Samtidig i Bergen tar Estelle Leah hjertelig imot feriebesøk av søster Enya.

Hun deler søsterlig av husets goder, det være seg både leker, seng, sofaen.....

....og ikke minst matfar Kristians gode fang. Dette var det første av søstrenes feriebesøk hos hverandre. En slik løsning for hundepass, er en vinn, vinn situasjon for alle parter. Benytter samtidig anledningen til å ønske både Enya og Leah sine familier god sommer! Er spent om det kommer bilder av prinsessekaptein Leah i år også

Og mens Ulf tar seg av alt på hjemmefronten, er Eira og jeg avgårde. 

Den lille frøkna er etter hvert blitt en voksen dame og klar for selv å bli mamma. At hun kom med løpetid både mye før forventet, overrasket stort, men også gledet de som håpet på tispe etter Aino, og så ble det et rent guttekull.

Ulf har sendt dachsferske bilder fra valpekassen. Jeg velger å legge de ut og avventer dokumentasjon av kjærlighetsakten her til vi er i boks.

Aino stortrives som mamma for guttene sine, og de på sin side, nyter tilværelsen fullt ut.

Andre natt og fortsatt like fredelig og rolig i valpekassen hos de tre små og mamma Aino. Her går alt på skinner, og Aino fortsetter med sine gode rutiner for både seg selv og valpene. Hun gjør egne nødvendige "ærend" men bruker ikke lengre tid enn høyst nødvendig. Rett før nedkomsten hadde hun ikke den aller beste matlysten, men nå går alt nedpå høykant, og det gjør det også hos valpene. 

De kobler seg skikkelig på pattene, og allerede første natten var de i full gang med å stimulere melketilgangen med å pumpe med de små labbene sine. 

Det er så fascinerende å se på de små, at man faller i staver og bare blir sittende å beundre de små. 

I natt ble det født tre fine Varri-gutter. Aino ordnet opp selv, både under selve fødselen og etterpå når de skulle vaskes, steller og ammes. Ingenting er så godt etter en vellykket valpefødsel, som å kunne sette seg ned og bare nyte synet av mor og valper, selv om man egentlig er så trøtt at man heller burde skynde seg til sengs. Vet bare av erfaring at det ikke alltid er like lett å sovne etter en fødsel.

Vi fikk også byttet til rent sengetøy, og faktisk så tror jeg både valpene og Aino sovnet før oss og sov godt gjennom resten av natten og til etter at vi sto opp. 

Aino er en dyktig og kjærlig mamma. Bortsett fra vellyder, er det bare ro og harmoni i valpekassen. Det blir spennende Å følge utviklingen deres, og vi gleder oss til mange fine dager og uker sammen.

Først en morgenrapport på Aino. Ikke de store forandringene, men siden temperaturmåleren viste 37.1, tar jeg en ekstramåling litt senere på formiddagen.

Ellers står det pelsstell på dagens program. Selv om det meldte regnværet enda,l ar vente på seg, er det altfor kjølig å stå ute. Men på gårsdagens trening var det både fint og varmt vær, så da bruker jeg heller bildene jeg tok da.

Her står Piri fint på bordet etter en kort, men god treningsøkt for henne. Veldig fornøyd med både innsats, gjennomføring og fremgang.

Så var det Frid sin tur. Passer godt at hun er nummer to i rekken og ikke får gå direkte fra oppvarming og til ringen. Frid er den av våre som trenger mest oppvarming, så hun må trenes på realiteten som møter henne på utstilling. Ulf er der som regel alene, og da går det slag i slag med hundene.

Så glad ble Ulf, da Frid først viste seg fint frem i ringen, og etterpå sto riktig så bra på bordet.

Girko, som vanligvis er først i ilden, avsluttet treningen med stil. I dag har de treningsfri, men øvelse gjør mester, så neste økt er ikke langt unna, uansett om vi får trene i solskinn eller må stille i oljehyre.

En nydelig morgen, sol og blankstille fjord, midt i blinken for oss, mens kiterne som boltret seg i går, ikke har noe å hente her i dag.

Aino foretrekker fremdeles å holde seg sammen med flokken, temperaturen er normal og heller ikke andre tegn på snarlig fødsel. Men vi er rundt henne hele tiden, så selv ikke den minste forandring hos Aino, kommer til å gå oss hus forbi.

Atie er både en kjær søster og god støtte nå for Aino, og hun ble med på runden utover holmene. Det vil si, de tok en litt kortere runde og holdt seg på den nærmeste, før Aino ga tegn på at hun ville snu. 

Skal ikke påstå dagens vær kom overraskende på oss. Det var meldt, det startet allerede i natt, og det hørtes godt.

Ulf la inn en ekstra runde med Aino i går ettermiddag, og etterpå ble det utstillingstrening med Frid, Girko og Piri. 


 

Ikke godt å vite hva Aino har snuse opp her, men sikkert ikke blomster, men denne filmen var så fin, at den må få være med på siden.

Utrolig mye som man får gjort når man bare setter i gang for fullt. Jeg kastet meg over alt vi har av gulvtepper, og fikk både vasket og tørket de som skulle innendørs.

Her i huset bruker vi bare tepper av typen inne/utetepper, som både tåler vask og ligge ute. 

Vi klager ikke. Vi er virkelig vant til regnvær. Bare så praktisk å få unna en del ting, før regnværet setter inn 

En liten kos før Ulf og Aino tar en formiddagsrunde.

Og det kunne ha vært verre. Bare ta en titt på bloggen fra.....

Men det hjelper ikke stort å henge seg opp i været.

Og for å sitere han Sverre, så

"Det kunn' ha vom Verre vær i Verret enn det herre

Verre vær i Verret enn det herre"

Halvdan Sivertsen – Sverre nord i verret

Han Sverre nord i Verret
Bodde på det minste skjerret
Med en båt og en bibel og ei kjerring av de tverre
Han va 'ke av de derre
Som beklaga sæ han Sverre
Nei, det e'ke berre berre
Men det kunn' ha Vorre Verre
Verre verre, sa han Sverre

Det kunn' ha vom Verre vær i Verret enn det herre
Verre vær i Verret enn det herre
Det kunn' ha vom Verre
Verre Verre vær i verret enn det herre

Han Sverre nord i Verret rodde fiske hele året
En vinterdag så stod han der med vann helt opp tell håret
Førr båten b'ynt å lekke
Snart va hele båten vekke
Og det va 'ke berre berre
Men det kunn' ha vom Verre
Verre verre, sa han Sverre

Det kunn'ha vorre Verre ...

Så lå han der å kava og va klar tell å gå i grava
Men omsider ble han berga av en båt på vei mot sør
Så ble han intervjua: Va du redd og mesta trua?
Nei, men æ kan ikke husk at æ nå 'n gang
ha vorr' i så dårlig humør
Det va'ke berre berre
Det kunn' knaft ha vom Verre
Verre verre, sa han Sverre

Jo, det kunn' ha vom Verre ...

 

Det var trasig kaldt og vått da vi startet morgenrundene, så det har blitt mest inneaktiviteter i dag, de flest til nytte og av nødvendighet, men også tid blott til lyst og avslapning,…...

Eira i front og fokus.

litt vanskelig å finne en ledig stol, hvis man ikke er dachs da.

61/62 dag fra første/andre parring

Er nå alltid godt å bli stullet og stelt med litt ekstra med, så derfor får Aino også turer alene og i eget og ønsket tempo. Hun er fortsatt både sprek og spretten, så disse rundene er nå mest for kosen. Valpekassen er klar, men enn så lenge foretrekker  Aino å være sammen med de andre dachsene og velger enten en lenestol, et fang eller buret sitt, som vi har satt inn i stuen, når hun vil hvile litt. 

Slik som dette har vi alltid gjort for de drektige tispene våre, og jeg føker på meg, at Atie helt vet hva det går i og kunne godt tenkt seg godene som følger med å være drektig og snart nedkomme.

Men akkurat nå er det Aino som nyter godt av å få rusle rundt i eget tempo og på egenhånd i inngjedingen vi også bruker til valpene. Den er ikke dachsesikker for de voksne, så der mangler vi et slippområde i båndtvangtiden.

Det er ikke sikkert at Aino synes det er like kjekt, at hun ikke får sove sammen med dandert dachsene om natten. Men nå sover hun inne på soverommet sammen med oss, og der blir både hun og valpene værende den første tiden. 

Nå gjør vi alt for at ventetiden skal bli best mulig for Aino. Valpene kommer når tiden er inne. Vi er klar, og vi gleder oss.