BLOGG

Da Olympiaparken, som ligger ved Donaus bredd og like ved Parlamentet ble anlagt,.....

Tok man ikke bare hensyn til de tobeinte innbyggerne sine behov.

Det ble også bygget en flott og trygg avdeling ( med sluser ) for våre firbeinte venner.

Her finnes fine og solide innretninger for lek og trening.

Og hvis tørsten skulle melde seg, er der drikkefontene i passende høyde for både hund og eier.

Siden alt dette bare ligger en rusletur unna hotellet vårt, tar Frid og jeg gjerne turen bortom.

Slik også i dag.

Først hadde Frid hele området for seg selv.

Men ikke kjedelig av den grunn, så mange spennende lukter.

Men det er alltid gøy med selskap.

Det ble en trivelig stund både for de firbeinte og eierne. Hundeeiere finner lett tonen, selv med et meget begrenset ordforråd på annet enn ungarsk hos Eieren til Frids nye hundevenn.

Men før jeg beveger meg over hit, så må jeg ta med dagens "jubilant" Store , lille Jerv ( og selvfølgelig også hans fire søsken, Jarak, Jerki, Jaimie og Jolie Bella) er 5mnd. i dag.

Kanskje det er det Aino prøver å fortelle , eller hun bare vil hilse til Egen datter Frid. 

Hun lurer vel på hvor lenge matmor og Frid skal være på reisefot.

Vi kommer til å tilbringe påsken her,.....

og vi vet virkelig å benytte oss av de store og fine parkene i Budapest.

Bildene er fra søndagens tur,...

Og de viser at våren virkelig har festet taket her.

Det gjelder både det " som ordner seg selv"....

og det som gartnerne har sørget for. 

Her er det ikke påskefri før 1.påskedag, men jeg vil nå komme med min Påskehilsen.

Dagens overskrift henspeiler seg på søndagens "trimløype"

Frid og jeg tok trikken bort til Parlamentet,....

fortsatte på først den ene og så den andre metroen, før vi kom frem til Heltenes Plass.

Så ruslet vi innover i Byparken, og bortsett når vi skal på ringtrening, velger jeg det som jeg synes er den mest idylliske ruten.

Her er det både store områder, nok plass for både "folk og fe" å boltre seg på.

Vi tok oss også tid til pauser underveis, både for å nyte omgivelsene.,...

den flotte kirken som ligger i parken.

Utenfor blomstret det allerede vakkert.

Vi vandret også rundt slottsbygningene, som nå er museum.

Etter mange timer inne i parken, vandret vi ut slottsporten og kom tilbake til utgangspunktet vårt.

Vel hjemme tok Frid seg en velfortjent hvil, jeg selv gikk i gang med bloggen. 

Da gjenstår det bare å takke for følget i dag! Og er nettet med oss, blir det vel litt fra oss i morgen også.

I dag kom meldingen som vi hadde håpet på, fra Sofia.

Girgo hadde fått sitt tredje CAC og Res. CACIB og var blitt Bulgarsk Utstillingschampion.

Nyheten ble mottatt med "hoppende" glede, både hos Ulf og dachsene i nord....

hos Svea på tur i skogen...

og hos Frid og meg, som valgte å bruke store deler av dagen i Byparken.

Der var vi også da meldingen fra Attila, som handlet han, kom. Tusen takk til han og alle i Schlosser Team!

På vei tilbake til hotellet, stoppet jeg for å kjøpe kake for å feire Girko. Mye stort, flott og spesielt,....

men jeg valgte en mer beskjeden utgave. 

I går var nettet her på hotellet så tregt, at det var helt umulig å få lagt inn nytt stoff på hjemmesiden, men bedre i dag, så her er vi igjen.

Først en hilsen fra Svea som koser seg og nå er vel installert "ute på landet" hvor hun skal tilbringe de nærmeste månedene. 

Girko fortsetter å gjøre det godt i Bulgaria. Nå har han fått 2xCAC og 2X Res. CACIB. I går ble det bare excellent , men det tar vi ikke så tungt. Det var den beste premieringen gårsdagens dommer delte ut til dachsene. Selv championen som ble gruppevinner dagen før, fikk excellent .

Frid nyter tilværelsen vekselvis med full oppmerksomhet fra de hun møter på sin vei og til full avslapning i min seng. 

Ellers korter vi to ventetiden og er turister. I formiddag tok vi oss en tur bort til Parlamentet, men i dag snudde jeg meg mot et av Budapest sine praktfulle museumsbygninget.......

og fikk samtidig med vaktene som står i giv akt ved det ungarske flagget. 

Derfra kan man også skimte Donau bak Parlamentet.

Den beste utsikten til Donau har jeg fra eget hotellvindu. Med Margitøyen i bakgrunnen kan jeg følge med trafikken på elven. Den er både stor og mangfoldig.

Tror denne land/vannbussen kommer inn under det mest spesielle.

Da er Girko både vel fremme i Sofia....

...og har gjennomført den første av utstillingene. I det store utland og "på egenhånd " for første gang, er vi vel fornøyd med dagens resultat, CAC og Res. CACIB. Tusen takk til alle rundt Girko! 

Sofia (bulgarsk: София, er hovedstaden og den største byen i Bulgaria. Den har 1 246 791 innbyggere (2006), og er med det den 15. største byen i EU. Byen ligger i den vestlige delen av landet, i Sofiadalen ved foten av fjellet Vitosja, og er det administrative, kulturelle og økonomiske senteret i landet. Sofia er en av de eldste hovedstedene i Europa, og har en historie som strekker seg tilbake til 700-tallet f.Kr., da trakerne bosatte seg her. Byen har også vært romersk bosetning. Navnet på byen kommer fra gresk og betyr «visdom», og byen har hatt mange forskjellige navn gjennom tidene, og man kan fortsatt se spor etter byens lange historie.

Frid og mine planer for kveld og natt er ikke helt samstemte.

Med full oppmerksomhet fra om morgenen når hun møter resepsjonisten, når vi er på vei til runden vår, alle hundeelskere vi møter på vår vei, inklusiv helst øyekontakt med meg, både når hun går i bånd eller jeg bærer henne, nyter Frid hvert øyeblikk. Når jeg innimellom velger å bære henne, så hun ikke skal komme helt bort i menneskemengden, går hodet frem og tilbake , både for å nyte alle de koselige blikkene hun får, men også for å følge med.

Nå er hun ikke noen vanlig turist, så severdigheter overlater hun til andre.

Det gjelder også butikkvinduer, som frister med påskepynt i alle varianter.

Da er det noe helt annet med bodene hvor duften fra gryter og ovner sprer seg.

Men siden det bare var Frid som var sulten ( og når er ikke en dachs det?) skyndte vi oss videre.

Og det hjelper ikke å sette opp det bedende blikket Frid. Kveldsmaten tar vi begge på rommet. Nok oppmerksomhet på deg i dag og nok gåing på meg. Janka får to slitne bein til behandling i morgen, men etterpå er alt så mye bedre. God natt fra nattens dronning og meg.

En internasjonal dag med hilsen fra Sveige, skrevet på norsk og fra Budapest som feirer nasjonaldag. ( en av flere)

Hej

Våren har kommit med både det som är positivt och negativt. Härligt solsken igår och då såg vi huggormar som njöt av vädret precis som vi två- och fyrbenta. 

 Idag var det mulet men lika spännande på promenaden då vi följer bävrarnas arbete. Både Nova och Isca löper (praktiskt!!) så vi fick lov att skjuta på trimning hos Hanna O.

Hälsningar Karin, Lars och  NovIsca, og jeg hilser tilbake og takker så mye.

I anledning ungarsk najonaldag

Hva handler egentlig 15. mars om? Det var en frigjøringsdag i Ungarns historie. I 1848 gjorde de opprør mot Habsburgernes herredømme i landet, og på 15. mars i det året holdt blant annet Sandor Petöfi en kjent tale på trappene til byens nasjonalmuseum. Kampen foregikk i lengre tid for frihet, men den ble endelig slått ned 13. august 1849. Men dagen er fortsatt en vakker dag i Ungarns historie der de viste mot og kjempet for sin egen selvstendighet.

Hvis jeg bare ser bort fra at vi måtte være på flyplassen senes 05.30, at all bagasje ( hvilket vil si 2 kofferter fordi jeg ikke behersker kunsten å pakke lett) og to hundebur og en hundeveske måtte hentes ut og sjekkes inn igjen på Gardermoen, at tollmyndighetene glimret med sitt fravær ved ankomst Budapest og at bilen som skulle hente meg, sto på feil terminal, så kom vi oss omsider vel frem til hotellet vårt og fikk sjekket inn. Svea, Girko og Frid har fått flere runder i nærområdet og gjort seg litt kjent. Er jo alle tre sin første gang her, men det blir ikke mye tid til å være turist for de tre. Men for dere andre, så er her litt, som man bør få med seg i Budapest.

Denne videoen gir et enda bedre inntrykk enn mine bilder. http://youtu.be/pY2jkyreIqY 

Hva er vel bedre enn en koselig hilsen på en ellers våt og vindfull søndagsmorgen?

Hei! Nå var det så utrolig lenge siden jeg hadde sendt noen bilder og en hilsen at det er helt pinlig. Men har da desto flere fine bilder å dele! Bella blir stor jente, nå har hun bikket 4 kilo, har begynt å gå opp trappen til annen etasje selv, og har klart å hoppe opp i sofaen selv 2 ganger med litt løpefart. Hun er også i full gang med å felle tenner. 

Grunnen til at vi vet hvor mye hun veier nå er at det ble en tur innom veterinæren sist helg, en venn av oss fikk tråkket henne på labben da vi skulle gå tur sammen og hun hylte og ville ikke gå på benet i det hele tatt etterpå. Men veterinæren mente bestemt at det ikke var brudd, Bella fikk en sprøyte med smertestillende, og dermed var det slutt på halting. Eira er stadig den tålmodige storesøsteren som finner seg i de fleste av Bellas påfunn, men sier fra når hun blir for plagsom.

Siden sist har Eira blitt nappet, hadde egentlig tenkt å vente til nærmere våren men hun var så raggete. Ser hvor fin Jerv er, så det må nok bli Bellas tur snart også. Vi fikk litt våt snø for et par uker siden som har blitt liggende, og hundene koser seg veldig på tur når de får gå løse i skogen.

Ellers er de nok litt misfornøyde hjemme for at de har mistet sin varme favorittplass foran varmepumpen, men vi totalrenoverer vårt hus fra 1909, så da er det kaos i heimen en stund framover.

Bella hjelper til å rive opp gulvet! Og grave i stubbloftsleiren! Og da blir det virkelig fart i sakene. Bare se hvor rask lille Bella er blitt. Ønsker dere alle en fin dag, takker for koselig hilsen og ønsker lykke til med alle gjøremål. Klapp, klem og kos til begge jentene "mine"

Aldri mangel på ivrige små tisper, som vil være med Jerv ut på tur. Det gjelder forøvrig også når Girko er på vei ut. Men i dag ble Jerv og Piri dagens par. 

Heldigvis hadde Ulf med kameraet, for da regnet først satte inn på slutten av turen, bare fortsatte og fortsatte.

,...så i dag hadde det blitt delvis dykking på snuserunden.

Nå er her så mye overvann på marken, at vi slipper å gå til fjæren for å komme til sjøen. I det hele tatt bør vi begrense turer i dag, for uansett hvilken retning vi velger, er her speilblank holke. Jeg må uansett komme i gang med pakking. Hvis værvarselet i Budapest slår til, kan jeg glede meg til fine og varme dager. Men nå må jeg komme i gang, så da gjenstår det bare å ønske alle en fin lørdag.

Ikke lett å forstå dagens forside. Burde vært et bilde av meg, som er oppe og svever. Et slikt bilde eksisterer ikke og vil heller aldri kunne fremskaffes. Men Jerv gjør susen,....

når jeg kan konstatere at puslespillet mitt gikk opp til slutt. Snakk om forviklinger, men nå blir det altså med to ekstra hunder til Budapest. Avreisen er fremskyndet et døgn. Dermed måtte flybillettene både forandres, og det samme er hotellet. Alle passene er sjekket Funnet i orden, mens veterinæren har sørget for tannrens og Colgatesmil.

Da var jeg klar for dagens blogg.Hundehårene på stolen min  taler sitt tydelige språk og viser at bloggskrivingen er et gruppearbeid. Her er Aino på jobb.

På tross av god hjelp føler jeg akkurat nå at luften har gått litt ut av undertegnede.

Tror jeg følger Jerv sitt eksempel.

Må bare få tatt noen telefoner først.....

og så gjenstår det å se om jeg rekker mer enn bare å finne frem boken min, før nye oppgaver presser på. Er så lenge siden sist jeg leste i den, at jeg like godt kan starte på første side igjen. 

Etter gårsdagens kvinnedag, får jeg slippe frem noen av hannene våre i dag.

Som alltid er Jerv først oppe og nyter til fulle stunden som enedachs. Ikke det at han ikke er sosial med de andre dachsene, her går det i både og , det beste av begge deler. 

Mens Fargo har og nyter full oppmerksomhet fra tispene sine i dachsehytten, har Girko sine damer rundt seg her. 

Etter både frokost, morgenrunde og være damenes Jens og Jervs store helt og forbilde, smaker det med en liten strekk. Og alltid på samme måten. 

Eldstemann i flokken sover seg gjennom alt dette. Som senior vet han å nyte sitt otium, men kom igjen til kvelden. Den er i aller høyeste grad Ares sin.Da er karen i sitt ess og med litt ekstra godt til kvelds, kan ikke tilværelsen bli bedre. Ost og kjeks er desidert vinneren. Vet verken når eller hvordan det begynte, men Ares er ost- og- kjeksgutten vår. Først syntes vi bare det var morsomt, men innså snart at dette virkelig var et høydepunkt for han. Ares sitter pent og venter på sin tur. Vi smører på med smør og ost, og først når vi sier hans navn, kommer han høytidelig bort og tar kjeksen. 

Vi koser oss minst like mye som han, og noen fordeler må jo vår eldre herremann ha. 

Lar Aino få æren av å stå for gratulasjonen på kvinnedagen,....

godt støttet opp av både småtispene......

og flokkens fire standardtisper.

Selv så mange år som er gått siden min far kom bort ( og aldri ble funnet ) på kvinnedagen i 1979, vekker dagen tunge og triste tanker. Da hjelper det å ta frem gamle bilder og la gode minner strømme på.

Er sjelden så personlig verken når det gjelder innhold eller bilder på bloggen, men i dag falt det naturlig. Avslutter bare med å si at dagens sang er valgt med hjertet.