BLOGG

NovIsca News Nu är vi hemma igen efter några härliga dagar på Fårö med bad och lek på stranden. På en av promenaderna träffade vi på en säl (kut?). Taxarna var nyfikna men vi höll avstånd. När vi sedan träffade på en skock med får (på Fårö säger man lamm resp. lammungar) skällde NovIsca tills fåren kom emot oss. Vi tvåbenta fick jaga bort dem till slut. Spännande att följa Frids kärleksäventyr. Hälsningar Karin& NovIsca

i dag har Frid og jeg virkelig fått en forsmak på sommeren.

Jeg benyttet sjansen til å nyte lunsjen utendørs igjen. I dag valgte vi å spise her på båten. Uansett om man sitter inne i restauranten eller ute på dekk, så har man et flott skue over slottshøyden og ikke minst Donau. I motsetning til det jeg er vant med hjemme, blir hundene tilbudt vann. Ser ut til at alle spisestedene har et rikholdig utvalg av egnede vannskåler. Likevel var ikke Frid med på dagens lunsj. Hun la seg like godt til å sove, da vi kom tilbake fra runden vår. Den var både lang og varm, så det gjorde sikkert godt med en liten ekstralur.

Nå har kveldsmørket senket seg over både byen og Donau. Samtidig øker trafikken med båter som tar med turistene på middagscruise for å oppleve Budapest by night.

Jeg har ikke tatt båttur her på flere år, men en video til tonene av " An der schönen blauen Donau" byr jeg på , som dagens bonusstoff.






Ikke alltid ting går verken som planlagt eller ønsket.Det ble i hvert fall både en langvarig og ikke minst nok en lang og dyr reise tilbake til Budapest for nok et kjærlighetsmøte for Frid.

Årsaken til sist bomtur viste seg å være splittet løpetid, noe vi ikke har vært borti tidligere. Så lenge ingen kunne forutsi hvor raskt hun ville komme i gang igjen, dro jeg bare tilbake til Gressholmen og rakk akkurat å feire Ulf sin dag, før det bare var å bestille en ny tur.

Denne gangen ble det noen meget vellykkete dater med Pampallini .

Nå går vi inn i en ny spennende ventetid, først for å få bekreftet at Frid er drektig og deretter vente på at valpene skal bli født.

Jeg korter ventetiden med påfyll til dachsesamlingen min.

Nå som Jeg føler at jeg kan sette sluttstrek for Frids never ending story, kan jeg kutte ut den sangen og heller velge en feiende og flott bryllupsmarsj.

Og da måtte selvfølgelig jeg bryte inn i min egen bloggpause, både for å fortelle om og gratulere disse to som bare fortsetter den lange rekken av flotte resultater på blodspor i år og.

Deica og Maria var første ekvipasje ut, så det ble mange og lange timer før avgjørelsen falt.

Prøven ble holdt av Norsk Spanielklubb AVD. Hordaland.

Først ble det en strålende kritikk, og til slutt pallplass med bronse til Deica og Maria. Vel blåst, og gratulerer så mye !

Komle, raspeball, kompe, klubb, potetball... Kjært barn har mange navn. Uansett hva man kaller det, er de fleste tradisjoner enige om at torsdag er dagen man skal spise det,og det har vi gjort i dag.

Hovedingrediensene i raspeball er potet og mel. Synes man ikke så veldig om den kombinasjonen, kan man trøste seg med at resultatet blir godt og tilbehøret himmelsk. På nord-vestlandet brukes navnet raspeball. Litt lenger sør-vest sier man komle, og da gjerne med dott i. Dotten var en fleskebit som i gamle dager skulle være prikken over i-en. 

Raspeballer var ikke vanlig nordpå, men Ulf har i årenes løp laget tonnevis med raspeballer. Heldigvis fikk han snart smaken på denne tradisjonskosten selv, så det ble ikke bare en rett, han tilberedte som kjøkkensjef og senere underviste kokkeelever i, men også sørget for å lage det jevnlig hjemme.

Er ikke vant med dessert etter raspeball, men så disket Ulf opp med, og da ble fristelsen for stor til at jeg klarte å motstå.

Raspeball er er ikke bare godt, den sitter også godt i, så også dagens middag. Lett å bli litt "segen". Men den effekten kommer i ettertid, så når det gjelder dagens hilsen fra Måndalen, som jeg først gikk meg hus forbi, kan jeg ikke skylde på rapeballene og bare legge med skinnflat og beklage.

Forleden dag var jeg så trøtt og hadde slik hodepine, at jeg tok en tidlig kveld. Da tikket det en en koselig hilsen fra Oddgeir og Jarak, men det fikk ikke jeg med meg verken da eller neste dag. Oppdaget den ikke før neste kveld. Da svarte jeg umiddelbart, takket og prøvde jeg å gjøre fadesen min god igjen. Tror jeg lyktes, for svaret jeg da fikk, inneholdt enda et koselig bilde av Jarak og Odin. Kan ikke annet enn å beklage sløvheten min og takke nok en gang.

Hei 😀!

Alt står vel til her i måndalen, Jarak er straks ferdig med tannfellingen og har fått nye fine tenner.

I dag fant han et hjortegevir Odin dro med seg hjem fra skogen ifjor vår,og det falt i smak. Jarak har fattet interesse for ferske rådyrspor etter en tur i skogen sist helg, der vi jaget ut en råbukk. Han fikk god tid til å snuse og pille fram og tilbake i sporene 😁Vi gikk etter ett lite stykke med Odin i bånd som loset for full hals, vi gikk av sporet etter 100m for å ikke stresse vintersvake rådyr

Igår var vi hos en venn å Jarak fikk hilse på 7mnd gamle raggen,det var veldig moro syns jarak.

Håper dere har det bra.

Hilsen oss i Måndalen 

 Da det er jeg som står for potetskrellingen her i huset, klarte jeg ikke å motstå fristelsen med å dele en sang fra min speidertid. I motsetning til Ulf, som måtte lide seg gjennom min fremføring av alle vers, slipper dere lett unna.

 

Det gjør godt for en ung hanne sitt sinn å komme seg litt vekk fra "fristende" løpske tisper. Og når vi til og med har områder Jerv kan få løpe litt av overskuddsenergien av deg, blir det en vin, vinn situasjon for både han, tispene og ikke minst oss selv.

Piri var ikke sein med å tilby sitt selskap. For å være ærlig så var hun meget fornøyd med å være utvalgt. Hadde forstått dachsene iver etter å komme seg avgårde, hvis det var deres eneste sjanse til å komme seg ut. Her er det bare snakk om rekkefølge. 

I tillegg har dachsene flere alternativ til å være ute på egenhånd. Vi har en stor og dachsetrygg terrasse, pluss to hundegårder i tilknytning til dachsehytten. Og hver av hundegårdene har også et hundehus. Vi har gitt opp å la hyttedøren stå åpen, slik at de også kan gå inn dit. Til å begynne med forsto vi ikke helt hva som skjedde da, men så tok vi synderen på fersk gjerning. Noen av områdets skjærer griset ikke bare til inne. De forsynte seg av hundematen, og da den ble gjort utilgjengelig, syntes de gummipakningen rundt døren, kunne være et passende alternativ.

Sist gang vi var borti at mat beregnet på firbeinte, forsvant på uforståelig vis, bodde vi i Salhus. Gamle Mina tok seg stadig små avstikkere når hun var ute i hagen. Vi måtte jo prøve å finne ut hvor "rømlingen" befant seg. Og Mina var midt i nabokattenes matfat. Før eierne deres gikk på jobb, satte de ut mat til kattene sine, og slikt gikk ikke matglade Mina hus forbi. Må vel ikke fortelle at vi satte en stopper for Minas ekstramåltider. 

På Gressholmen har vi ingen fastboende firbeinte naboer, men av de som stikker innom, liker tydeligvis skjærene hundemat, mens elgen foretrekker å knaske på bærbuskene våre. Hva reven foretrekker, er ikke godt å si, for han har vært fraværende en stund. 

Dagens hilsen, som egentlig kom i går, er fra Trond. Hagbart 10mnd. satt noenlunde i ro så lenge at matfar fikk tatt bursdagsbildet. Gratulerer til brødretrioen, og tusen takk til Trond for hilsen og bilde.

Svea is spending happy and warm days in Hungary.

Ulf and I are so grateful every time we receive mails and pictures from Tündér. 

Thank you so much to her as well as her husband and Svea's new dachshund friends.

Flickan and Fargo, her roommates at Gressholmen also send their best regards . And so do also all of us . 

For en uke siden var Ares til kontroll hos veterinæren. Er så glad for hun er like fornøyd med Ares helsetilstand som oss. Hjertemedisinen hans har gjort underverk. Men Ares hadde to tenner som burde trekkes. Det ble gjort 3 dager senere.

Nå er Ares vant til særbehandling med blant annet senere frokost servert på sengen og gjerne håndmatet når appetitten ikke er på topp. Men godnatthistorier på kvelden har ikke vært i våre tanker. Kanskje vi i hvert fall burde lest historien om tannfeen for han, slik at Ares forsto, at tannfeen bare kommer med milde gaver til de som mister melketenner. Tannen tilhører Jerv , som er på slutten av sin tannfelling. 

Bare en tilfeldighet at jeg jeg "sikret" meg Jerv sin felte tann. Og hva jeg skulle med den? Absolutt ingenting og kanskje også litt urettferdig rundt Ares og tannfeen, men er vel litt ovenpå når både helsesjekk og tannteknisk med full narkose, gikk så fint på den gamle karen vår. Ares slutter aldri å imponere oss, og det gjør foresten Jerv også. Og nå skal han få overta resten av bloggen.

Bildene er fra gårsdagen, da de måtte vike for tilsendte bilder. 

Denne turen var blott til lyst, men nå som snøen er borte og nytt blod innkjøpt, blir det blodsportrening både på han og flere andre fremover.

Dagens bonusstoff er hentet fra Wikipedia og også bare blott til lyst , men også en helt ukjent opprinnelse for meg.

Felte melketenner er det en i dag knytter til ordet «tannfe». I norrøn tid var tannfeen en gave som barn fikk når den første tannen deres kom til syne. Håkon Jarl og trellen Tormod Kark ble født den samme natten. Det ble derfor et uløselig bånd mellom de to, og da Håkon Jarl fikk den første tannen sin, fikk han Tormod Kark i tannfé.

Siden tidlig på 1900-tallet har tannfe vært en betegnelse på en fe (alv) som dukker opp hos barn som mister melketenner. Det sies at dersom barnet legger tannen i et glass vann, tar tannfeen med seg tannen og legger igjen penger. Det har vært barn som trodde på tannfeen, men som senere har funnet ut at det er de foresatte som la igjen penger.

Men det blir bare med dette ene bildet av Jerv på tur i innhengningen vår. Nå er vel det litt overdrevent å kalle den vår, men vi får låne den , når sauene ikke bruker den. 

Neste bildet er fra de svenske skoger, en hvor Karin og NovIsca traff på denne nysgjerrige karen på en av sine turer.

Først kom det en koselig bursdachshilsen til Ulf.

Deretter kom det enda flere bilder av de to, og nå også nynappet. 

Mens Nova sikkert bare var fornøyd at "frisørtimen" hos Hanna var blitt utsatt pga av løpetid på begge jentene, var Isca helt ukjent med hva som skulle skje.

Men hun både overrasket og imponerte alle med å være en riktig flink debutant. Både Nova og Isca ble i hvert fallriktig så fine og klar for varmere tider, nå som vinterpelsen er borte.

Sommervarmen har allerede kommet til sørligere strøk. Dagens siste hilsen kommer fra Svea i Ungarn. Hun var rask med å innta horisontalen utendørs, så snart frokosten var unnagjort.

Tusen takk til både / Thank you so much for the pictures to Karin og Tûnder for bilder. Og så kommer jeg heller tilbake på et senere tidspunkt med bilder av Jerv sin søndachstur. 

Mens Svea kan nyte sommervarme, gleder vi oss over vårtegnene her i nord. Ønsker alle en fin søndag med...

Fortsetter med både fugler, The Beatles og frittløpende dachser. Det sistnevnte skyldes at Ulf nyttet siste dag før båndtvangen til at alle dachsene fikk løpe løs. Det ble gjort puljevis, for nå har vi flere løpske tisper. De tre yngste og minste dachsene var også ekstra heldige og fikk være med på fotoshoot .

Vi overholder strengt båndtvangen og slipper bare dachsene våre løs på vårt eget område. 

 

Trioen på bloggen i dag var så overivrige på å komme seg avgårde, at de klarte å lage en eneste stor floke av kobbelene nesten før de kom seg avgårde.

Gleden av å komme seg løs, ble dermed desto større for Jerv,....

Daisy ....

Og Frid. Denne siste frihetsdagen skulle virkelig nyttes og nytes fullt ut.

Og når det hele er over, og hjemturen venter, står det gjerne mellom hjertets og hjernens kvaler. Skal man adlyde innkalling eller bare late som man ikke hører? Det ble med forsøket på "dårlig hørsel" Det var neste turgruppe vel fornøyd med. 

Ha en strålende lørdag fra oss i nord!

På denne dagen må mye leses med en viss skepsis, men det gjelder ikke bloggen min. Alt er både sant og veldokumentert alt fra forsidebildet av Girko til......

Jerv og kråken.

Burde vel også hatt dato på bildene, men der får dere tro meg på mitt ord. Disse ble tatt i går, så derfor både skriver jeg og legger ut bloggen allerede på tidlig morgenkvisten , at alle ser og forstår at turen gikk på høylys dag.

Det er ikke første gang Jerv har fattet interesse for områdets kråker, men aldri klart å snike seg så ubemerket på kloss hold.

Vet ikke hvem som ble mest overrasket, kråken da den ble var av Jerv eller den lille karen da kråken plutselig flakset opp rett foran han.

Men Jerv er verken lettskremt eller den som gir seg så lett. Da er den store dammen heller en utfordring enn et hinder for å kunne ta opp jakten på sitt flaksende objekt.

Selv den lille karen måtte til slutt innse sin begrensning, men jammen var det gøy så lenge det varte. Og ingen skal kunne kalle Jerv verken "fool on the hill" eller på kråkejakt.

Og for dere som ikke har fått nok av fugler i dag,....... Kråker er smarte og langsinte

http://www.aftenposten.no/share/article-7477079.html