BLOGG

Liker å være ute i god tid med det meste, men noen ganger betyr det at ventetiden bare blir enda lengre.

Så langt ingen forandring hos Frid og dermed heller ingen grunn til å lage og skylle innpå med jordmorkaffe.

Nå skal det verken stå på kvalilitet eller kaffemengder når den tid kommer. Sist gang Evind var her, hadde han med seg både elektrisk kaffekvern og flere poser med nye, spennende og velsmakende kaffesorter. Og ikke bare det, han hadde kjøpt et abonnement til oss, nå nå får vi to nye sorten i posten hver måned.

Matlysten til Frid går litt opp og ned, mens fødselshjelperne koser seg med det ene gode måltidet etter det andre,...

Og kaffen smaker ekstra godt fra dachsekrus. Der har jeg mange å velge i. De fleste står trygt plassert i dachsskapet mitt. De brukes bare untagsvis og da med største omhu, før de settes tilbake på plass.

De fine glassene jeg fikk til bursdagen min, kommer ikke frem før vi kan skåle for Frid og valpene hennes.

Regn

En er en, og to er to-

vi hopper i vann,

vi triller i sand.

Zikk, zakk, vi drypper på tak,

tikk, takk, det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn øsende regn pøsende regn,

regn, regn, regn, regn deilig og vått deilig og rått.

En er en og to er to-

vi hopper i vann,

vi triller i sand.

Zikk, zakk, vi drypper på tak,

tikk, takk, det regner i dag.

                                          Sigbjørn Obstfelder

Dachsene var ikke seine med å finne seg en tørr, varm og behagelig plass etter morgenens kalde og våte start. 

Ikke alle valgte mitt fang, men flere enn de som kom med her, for de to som slapper av i armkroken, klarte jeg ikke å få med på bildet.

Frid foretrekker fortsatt å være sammen med oss andre og veksler bare mellom valpegården ....

og valpekassen. 

Vi smører oss, etter beste evne, med tålmodighet. Her er det stand by.

Heisann!

Her kommer en liten hilsen fra vår lille badeløve. Når det er såpass varmt er det godt å kjøle seg litt ned i sjøen, og Ante er en ivrig svømmer og pinnehenter :) Bildene er tatt nede ved nøstet vårt. Der er det fint å bade, men man må passe seg litt for bølgene fra båttrafikken. Blant annet hurtigbåtene til Sogn passerer vårt nøst med litt for lite avstand fra land synes vi, og da er det alle man (og hunder) på land! Jaja - sånn er det når mor jobber med HMS ;)

Stor klem fra Ante og alle oss på 2 bein i Salhus

Måtte bare finne frem, bla litt i gamle album og mimre litt. Her er karen , som forøvrig snart kan feire 7 årsbursdag på flere bilder fra sommeren 2009+ et av nyere dato. På det ene er han også nede i Viken, hvor både han og vi har hatt mange fine stunder med lek og morro året rundt. Forsidebildet er et vinterbadebilde av Ante.

Dagen fortsatte med enda mere "dachsekontakt" på telefon og Mail. Ønsker i den sammenheng god bedring til vår svenske hundevenn, som falt og skadet seg under hagearbeid. 

Og i morges hadde postbudet med seg postkort fra hundevenner som har vært på tur. Er det rart vi blir overrasket, glad og overveldet? Vi setter slik pris på å høre fra dere og alle andre. I dag var det disse som "made my day" Den blir også stadig mer spennende ettersom vi nærmer oss Frid sin nedkomst. 

Bortsett fra å legge alt til rette for Frids fødsel, er det ikke mer å gjøre enn å vente tålmodig. Hun har enda verken lyst eller behov for å trekke seg tilbake fra fellesskapet med de andre dachsene, men har alenetid med oss om morgenen og på kveldstid. Dessuten sover hun på vårt soverom om natten. 

Krysser fingre for at ventingen ikke drar i langdrag slik som da Frid selv ble født .

Noe mer langvarig og etterlengtet skal man lete lenge etter, men når enden er god,.....

Det nye året kunne ikke ha begynt bedre for vår del. Aino fødte to velskapte og fine tisper, den første kl20.20 og den andre 40 min. senere. Da ble en tung bør løftet fra skuldrene våre. Vi har aldri tidligere opplevd en lignende drektighet hos noen av våre tisper. Først ble vi fortalt at røntgenbildene viste, at hun var tom. Det trodde verken Ulf eller jeg på, for så godt kjenner vi Aino. Hun viste alle tegn, inkl. valpemage. Derfor oppsøkte vi en annen veterinær, som tok ultralyd, som også var det vi hadde bestilt ved første besøk på dyreklinikken. Ultralyden bekreftet det vi hadde ment hele tiden, Aino var drektig. Første dyreklinikk ville gjøre godt igjen, så de tilbød ny time uken etter, og denne gangen med sjefsveterinæren selv og ikke en assistent, som sist. Veterinæren så en valp, og vi innstilte oss mentalt, at det da kunne bli keisersnitt i julen. Samtidig mente Ulf at han kunne kjenne to. Det var en liten trøst, som minket ettersom dagene gikk, og ingen tegn på fødsel. Nettene var ikke stort bedre, for vi våknet ved hver minste lyd i huset, forberedte oss på valper, og slik gikk alle juledagene og romjulen med. 

Derfor var det nesten for godt til å være sant, da Ulf og jeg byttet på å sitte vakt for Aino, som endelig viste så gode tegn på at vi kunne forvente fødsel på årets første dag. Skal ikke unslå at vi var bekymret for om hun skulle greie å føde den forespeilede ene valpen på naturlig måte.

Det gjorde hun og gjorde med glans, ikke bare en, men to velskapte og fine tisper, en utrolig følelse over at den lange ventetiden endte så godt. De eneste lydene som hørtes fra mor og døtre i natt, var patting og lyder av ren velvære.

Aino er samme gode moren som sist. Hun koser seg med de små. Valpene har næringsvett, så de forsyner seg selv. Etterpå sørger Aino for at de blir slikket rein fra topp til tå,......

Feliz Nova var den andre valpen som ble født. På Flaggans dag hilser vi til henne og alle kjente og kjære venner i Sverige. 

Til svigerdatter Madeleine fra Ludvika og til Eik som både bor i Stockholm og Oslo.

....og alle "våre" Captatorer og Varrier, som bor i Sverige.

Har dessverre ikke bilde av Captators Caissa.
 

Ulf og Frid er husets morgenfugler og har allerede vært en tur, når jeg står opp. 

Så er det Frid og min sin kosestund. Vet knapt å komme meg på plass i stolen, for her skal det klappes og koses med, og tar jeg en aldri så liten pause, er hun der med snuten sin, og puffer meg i gang igjen.

Disse morgenstundene setter både hun og vi pris på.

Hadde bare ipaden for hånden i morges, men kommer i hvert fall frem litt av stemningen.

Ingenting å utsette på den. Når det gjelder sommerstemning, så får vi glede oss over at skogen er grønn og at det blomstrer rundt oss.

Vi krysser fingre for sol og varme. Ønsker alle en fin søndag fra oss i nord.

 

 

 

Alltid like glad og spent, når det kommer hilsen fra Karin. Denne gangen kan vi alle glede oss deres fine sommerdager på Ingarö. Selv må jeg også takke og hilse tilbake til alle fire fra alle oss.

Hej

Vi har värmebölja och NovIsca tycker det är varmt. Vi går ut tidigt och idag hälsade vi på hästar och getter. 

Nu har vi åkt till Ingarö för att få lite svalka och bus (Isca är vår lilla toffeltjuv). NovIsca uppskattar ost& kex vid uteplatsen när solen går ned. 

Imorgon blir det nog ett bad för att få svalka. Vi följer Frid med stort intresse och vi hoppas allt går bra med K-kullen.

Varma hälsningar Karin, Lars och NovIsca

Etter at både jeg og veterinæren vår la ut Frid sitt kyssebilde, fikk jeg dette av søster Nova.

Godmorgon Frid och Nova har samma teknik för pusskalas. Lyckan är fullständig när lillmatte är på besök. 💕

Vi var ute i god tid, så det var bare å sette seg ned og vente på vår tur.

Frid inntok snart en behagelig stilling og nøt i fulle drag at jeg klappet og strøk på magen hennes.

Da veterinær Jorunn kom for å hente henne inn på røntgenrommet, fikk hun straks en skikkelig takk for sist kos av Frid. Disse to kjenner hverandre godt, og nå var i hvert fall veterinæren spent. Var det 3 valper som hun mente å se på ultralyd? 

Røntgenbildet bekreftet og viste og viste tre jevnstore valper.

Nå går vi spennende dager i møte frem til vi kan ønske disse nye Varriene velkommen til verden. 

Som tidligere sitert, så var det eldstesønnen vår Eivind, som uttalte: "Opparbeidete goder sier man ikke frivillig fra seg." Dachsene kunne ikke vært mer enig, og der går også opparbeidelsen i rekordfart. 

Forleden kveld fikk jeg denne hilsenen fra Elin: Hei! Sender et bilde av Eira som slikker og slikker matbollen sin lenge etter at den er tom. Det var nemlig tomt for vanlig Biola i butikken og da ble det blåbær-Biola. Tror nok ikke vi kan gå tilbake til naturell igjen! 

Captators Eik

Da måtte jeg bare svare: Nå er det gjort.

Vet ikke hvordan Eivind og Eik ble enig om at det skal være blåbærbiola, men slik er det i hvert fall. High Five bekrefter både den "avtalen" og andre som Eik vet å sette pris på. 

Hadde visst ingen bilder av Eik og favoritt biolaen sin, men Eivind hadde noen andre fine bilder av go'gutten. 

Og de er ikke noe dårlig alternativ. Tusen takk for lånet Eivind!

Mina, første dachsen vår, var en kløpper på å plukke blåbær.

Eira ( på bildet) plukket og spiste noen hageblåbær på et gartneri i fjor høst, mens Bella velger den enkleste måten, Hennes favoritt er blåbær fra butikken. De kaster hun seg over. Tusen takk til Elin også for hilsen og bilder.

Mitt sommer,- og blåbærsted 

Hver sommer reiste vi til Sunmøre for å besøke besta (min mormor) og onkel og hjelpe til med slåtten. Min hjelp besto mest i å passe brødrene mine, slik at de voksne fikk jobbe i fred på markene. Som belønning for innsatsen min, fikk jeg låne min onkels sveivegrammofon. Plateutvalget var ikke verken særlig stort eller fengende for en ung jente, men to plater skilte seg ut; Sirkuspolkaen og Blåveispiken med Kurt Foss og Reidar Bøe. Den ble spilt om igjen og omigjen og er vel grunnen til at de voksne begynte å kalle meg Blåveispiken. Ikke vokste det blåveis i Bergen og heller ikke på Møre. Jeg hadde ikke så mye som sett en blåveis på den tiden, så det ble blåklokke, både som min blomst og "i sangen"

BLÅVEISPIKEN

 

Kurt Foss & Reidar Bøe - Blåveispiken - 1950 (Bedre lydkvalitet)

 

Tor Endresen & Rune Larsen - Blåveispiken

 

Blåklokke - vanlig i hele landet

Nå er det ikke lenge til vi også blir ønsket god morgen av søte valper.

These are Svea's puppies. Thank you so much to Tündér for shearing photoes and videos. 

Det er ikke ofte at jeg tar bytur uten dachsefølge, men det skjedde på mandag. Matmor til Bijou og Gárgán var i Harstad i jobbsammenheng, og vi hadde avtalt å møtes etterpå. Ventetiden brukte jeg til å nyte den fine sommerdagen .

Da jeg kom ned på kaien, fikk jeg øye på Anna Rogde med kurs utover fjorden. Med bare mobilen, ble hun bare en prikk på bildet, så jeg lånte noen bilden fra skutene egen hjemmeside.

Anna Rogde er litt av et syn for fulle seil, men den var hun ikke da, så da må man "jukse litt"

Uansett forsvant hun raskt ut for både mine øyne og fotolinse, men ikke noe å utsette på utsikten da jeg satte meg ned og kortet ventetiden med en is. Da paret det også godt å tenke og kladde litt av dagens innlegg.

Harstads stolte seilskute. "Anna Rogde" er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868.Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het "Anna af Bergen", i 1872.Skuta fikk navnet "Anna Rogde" da han giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart, både langs norskekysten og til utlandet. "anna Rogde", også kalt "Norges Seilende Dronning" og "Rubinen i Nord-Norsk kystkultur", var det siste norske seilfartøy som ga oppaktiv tjeneste, da hun gikk i opplag i 1972. Etter å ha blitt ført sørover og restaurert, ble hun kjøpt tilbake til Harstad i 1990. Med utgangspunkt i Kulturhuskaia i Harstad går den gamle ærverdige skonnerten i dag ut på både korte fjordturer, fisketurer, sjørøvertokt, firmaturer og bryllupsseilaser, samt lengre Lofotturer og rene seiturer langs norskekysten. Skuta har plass til 60 dagsturpassasjerer, og 15 personer kan overnatte i lugarer. (utenom mannskapet)  Stiftelsen AnnaRogde og alt arbeidet ombord baserer seg på frivillig innsats fra "ramsalte" entusiaster.

 

Før Kristin skulle ta hurtigbåten tilbake til Tromsø, rakk vi en tur utover kaiene, og hva så vi? Jo, Anna Rogde på vei tilbake til Harstad med forhåpentligvis mange fornøyde turister.

Så er det allerede snart slutt på " Kom mai du skjønne milde", og vi er i gang med sommermåneden juni. For vår del blir det en rolig og spennende måned. Siden Frid venter valper, kutter vi ut begge utstillingenshelgene i Bodø og Tromsø. Vi prioriterer full oppmerksomhet både på den fødende og resten av flokken som skal ha sitt.  

Frid

Har også planer om å få trent litt mer blodspor denne måneden. Piri har kommet lengst i sin trening, Jerv følger på, og så blir det spennende å se Jerki i aksjon. Ulf har avtale med Stig at han og Jerki kommer her for å gå et treningsspor. Målet er å stille på prøve i løpet av sommeren. J-guttene må uansett vente til etter 23. juli. Da først blir de 9 mnd..

Her i nord nytes og tynes hver eneste finværsdag fullt ut, og mesteparten av tiden tilbringes utendørs. 

Og hvorfor gå inn for å ta en liten lur, når det kan gjøres i frisk luft og med skygge på valpemagen under en parasoll.

Jerv har bare tatt seg en bitteliten pause fra leken "prøv å ta meg hvis dere kan",....

Girko som også har vært med på leken, har sikret seg en enda bedre plass. Vel optimistisk etter mitt syn. Har tilgode at dachsene ikke bare tar seg til rette og lager seg plass ved siden av/ oppå eller der de klarer å trenge seg ned.

Det gjelder foresten også innendørs,...

Frid, Girko, Daisy og Piri mener tydeligvis at bloggskriving og dachsekos er en grei kombinasjon. Man mangler aldri selskap og nærkontakt så lenge man har dachs(er)

Har ikke gått surr i dagens dato, men skrev blogg etter hvert som jeg ble oppdatert av Ulf, så da velger jeg like godt å publisere den i dag, og så tar jeg heller skrivefri i morgen. 

Grytidlig i går morges satte Ulf g Jerv seg i bilen for å ta fatt på turen for å delta på Rallarutstillingen.

Den arrangeres i Skjomen, nærmere bestemt Elvehøy.. 

Fra Wikipedia:

     

Skjomen (nordsamiskSkievvá) er en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland.

Fjorden har innløp mellom Einebærneset ved Skjomnes i øst og Krøkebærneset ved Vidrek i vest og strekker seg ca. 18 kilometer i retning sør-sørøst innover mot Elvegård i fjordbunnen, hvor armen Sør-Skjomen fortsetter mot sør. Medregnet fjordarmen er lengden omtrent 25 km.

Vel fremme ble det først litt opp på bordet,....

så tid for litt kos,...

før det Jerv og Ulf skulle i ringen.

Der ble det BIR...

med en flott kritikk.

Ventetiden mot gruppefinalene kortes ned med en enkel, men verdig feiring av resultatet så langt.

Jerv vant først gruppen sin og avsluttet så med BIS 3. Det er vi meget fornøyd med blant så mange valper og raser, som stilte i dag. 

RALLARUTSTILLINGEN

Narvik Trekk- og Brukshundklubb har arrangert utstilling i mange år, i 1983 ble navnet Rallarutstillingen og siden da har vi behodt navnet Rallarutstillingen.

Rallarutstillingen er en nasjonal utstilling som har utstillere fra Finland, Sverige og Norge. I de siste årene har deltakerantallet vært på ca 500 hunder.

I tillegg til utstilling har det også vært arrangert valpeshow, lydighet, agility og karaktertest.

 

RALLAREN

Rallaren var anleggsarbeider som deltok i utbygging av jernbaner, gruver og annen anleggsdrift. Rallaren var fagarbeider med kjærlighet for sitt yrke og hadde stor faglig stolthet.

Ved byggingen av Ofotbanen deltok mange faglærte Rallare, men en stor del av sluskene (ufaglærte) var fiskere og småbrukere fra Nord-Norge som kom til Rombaksbotn for å søke arbeid.

Også i moderne tid henger uttrykket «Rallar» igjen blant anleggsarbeiderne.

Rallarhatten – selve symbolet
Rallarhatten er selve symbolet for Vinterfestuka og Narvik. Stiftelsen Vinterfestuka bruker hatten i sin logo, og hatten er gjennomgangsfigur gjennom hele uka. Rallarhatten skal bæres med rak rygg og stolt mine, og alle mannlige deltakerne i Vinterfestuka bruker rallarhatten hele uka.

Da har Frid passert 7 uker av drektigheten, og om det ikke akkurat kan kalles oppløpet, så er det tross alt bare rundt to uker igjen.

Blitt vane at vi tar bilde av henne "dagen før dagen" Det gjorde vi også i dag, men utendørs og tidligere enn vi pleier. Nå pleier ikke jeg å skifte klær før fotografering, men ikke bare drysset det sjokoladetrekk, da jeg fjernet papiret på isen. De smeltet også før jeg fikk ristet de av. Men skal ikke klage. Isen var god og smakte i varmen.

Når vi først var i gang, ble det også et portrett av den vordende mor, som sammen med resten av Varriene nøt mesteparten av lørdagen utendørs.

Så ble det Girko i samme slengen, først i sofaen med skygge fra parasollen....

og deretter på en ny plass og slikker solen igjen. 

Andre er mer opptatt med å holde vakt og få med seg all ferdsel til og fra holmene. Og tro meg, den er stor på slike fine dager, så den oppgaven er stor og fulldagsjobb. 

Bildet av Atie lyger litt, for hun ville helst inn i stuen til valpegården. Tror hun har fått det for seg at det er hun som venter valper. Første gang vi har opplevd noe slikt, så for sikkerhetsskyld blir det ned i formengde og opp i mosjon.

Håper for alles del at det går fort over. Hvis ikke trenger vi kanskje begge to en slik salve.

Sol og varme har virkelig fått fart på blomster og trær. Så langt har vi bare holdt oss til hardføre stemorsblomstene, som tåler litt nattefrost , men nå føler jeg for å plante andre sorter også, i tillegg til å få hengt opp noen ampler. Og så skal det selvfølgelig også henges opp blomsterkasse på dachsehytten og plante i krukkene på hundegårdene.

Men før vi går i gang med det, så tok vi en planterunde på de siste gravene vi steller.

Frid fikk være med, og på returen tok vi både noen nødvendige stopp, som å fylle diesel og noen andre, blott til lyst.

Ulf ville ta bilder av " pikene på broen" Ja man kaller det så mangt. En vordende dachsemamma og en mor til tre og bestemor til fire. Om ikke lenge vet vi hvor mange små Frid "gjemmer" på.

 

Broen ligger foresten akkurat der Tennvikelven renner ut i sjøen. Dette er en lakseførende elv. Ikke langt unna der bildene er tatt, sto flere og fisket med stang. 

Ulf og Frid var også nede ved kunstverket som er en del av Skulpturlandskap Nordland.

Der meldte jeg pass. Leser du dagens bonusstoff som er en blogg fra sommeren 2011, så ga jeg opp å gå ned dit da og. Årsak: uegnet skotøy ( mokkasiner med lærsåle) Årsak i år: uegnet fottøy ( ballerinasko ) Om jeg ikke lærer det, så tar jeg i hvert fall forholdsregler for ikke å gli og brekke noe. Brakk lårhalsen da Frid ble født og brudd i skulderen da påfølgende kull ble født. Nå har jeg " holdt meg" i tre kull, og det akter jeg å fortsette med. 

Bonusblogg fra 2011

 

 
Utstyrt med nok en ladning med blomster, dro vi for å stelle på de siste gravene i dag. Disse ligger på Sandstrand og Rensa, som er på andre siden av Tjeldsundet.

 

 
 
 
En spesialdesignet "rastebenk" for Kystkulturveien.
 
 

KYSTKULTURVEIEN

 
Da vi dro over Tjeldsundbroen og til fastlandet, kjørte vi på del av Kystkulturveien. Veien starter i sør fra E10 ved Tjeldsund bru og ender med tilknytning til E6 innerst i Gratangsfjorden i Gratangen kommune. Det er en naturskjønn strekning. 
Vi stoppet flere steder underveis, både for praktiske gjøremål, som stell av graver, for å ta bilder eller ganske enkelt, bare nyte natur og utsikt.
Følger dere linken, gir den et godt innblikk i tekst og bilder av denne flotte veistrekningen.

Velkommen til Kystkulturveien 

www.tkh.no › kystkulturveien
Opplev nordnorsk kystkultur ved de blå fjorder langs Kystkulturveien. Experience North Norwegian cultural heritage ...
 
Mot Tennvik
 
 

SKULPTURLANDSKAP NORDLAND.....

 
Skulpturen vi besøkte i dag, er en av de 33 utendørs-kunstverkene som hører med til Skulpturlandskap Nordland. Kunstnere fra 15 land er representert i dette prosjektet som ble etablert i 1992-98. 
I dag var det litt sleipt å komme seg helt ned til skulpturen. Det var så vått og glatt på bergene, at jeg heller tok bilder på litt avstand. Moccasiner med lærsåle var til mer plage enn nytte nedover bakken.
 
Skulpturen er vakkert plassert i flomålet i Brattebergene.
 
 

NÆRBILDE AV SKULPTUREN....

 
 
 
....som er skåret ut i jern, har en diameter på 5,5m og veier 25tonn.
 
 
 

Jerv, på forsidebildet, er blitt stor gutt og 7 mnd. 

Frid er drektig i 7.uke.

Aino og Atie fyller 7 år i neste mnd. 

Og samtidig er det 7 år siden jeg måtte gå ut av kennel Captator for å kunne starte opp med kennel Varri.

Så langt tallet 7. 

I løpet av juni blir det 5. generasjoner dachser hos oss. Isca var den første som ble født under samme tak som mamma Eira, mormor Atie, oldemor Cerinne og tippoldemor Astra.

Denne gangen er det Aino som kan glede seg til å bli mormor for første gang,...

og Frid debuterer som mamma.

CJ Baronessen von Bayern blir tipp tipp oldemor til det kommende kullet. Hun var vår andre dachs og ble kennel Captators stammor. Katha ble født i 1998 og døde i juni 2010. 


 

Aino, rolig og fin, sammen med oldemor, Katha. Dette er siste bildet av Aino og oldemor Katha, som gikk bort 2 dager seneRe.

Katha mars 2010. Skjuler det seg en ny Katha i Frid sin mage?

De kommende valpene blir Varris K-kull. Ingenting ville glede meg mer enn at vi kunne kalle opp en tispe etter vår

I dag har jeg gleden av å dele en koselig hilsen, bilder og til og med en video . Tusen takk til Siv Tone og Linda som deler av dagligdachslivet til Geela og Jaimie. Disse to har utrolige 5893 følgerne på Instgram, så det er helt dagligdachs for jentene å være i "rampelyset"

 

Hei mor Sigrun!

Nå er våren endelig kommet til Bodø, turmulighetene våre er plutselig mangedoblet etter at snøen forsvant og vi storkoser oss sammen, vi søstre, og sammen med matmødrene Siv og Linda.

Jaimie er ei glad og energisk jente som beundrer storesøster Geela og Geela viser gladelig Jaimie rundt i den store verden. Vi er veldig like, men også veldig forskjellige.

Masse kos fra Geela og Jaimie!

 
 

Før resten av huset "våkner til liv" har Frid sin morgenstund. Da spiser hun først frokost, får sin første lufterunde,....

og så er det tid for morgenkos, mye morgenkos.

Senere på dagen må hun dele mitt med flere, mens hun i tidlige morgenstunder kan både snu, vende og strekke på seg akkurat som hun vil.

Og når resten av flokken starter opp dagen, kan vi alle nyte den lyse årstiden her nord. Er vi heldig med været, betyr det både morgensol....

og midnattsol. Har ikke enda vært ute og tatt nye bilder av midnattssolen, så jeg fant et i arkivet mitt. Jeg får skjerme meg til neste "solblogg" 

Ønsker dere alle en fin dag og tar avslutningsvis med bonusstoff om både morgensol og midnattsol pluss en gammel klassiker.

«House of the Rising Sun» er en amerikansk folkevise. Rediger På lik linje med andre klassiske folkesanger er forfatterskapet til «House of the rising sun» tvilsomt. Alan Lomax, forfatter av sangboken Our Singing Country fra 1941, skrev at melodien var tatt fra en tradisjonell engelsk ballade, og at teksten var skrevet av Georgia Turner og Bert Martin. 

 

 
 
Artikkel og bilder fra Destinasjon Harstad
 
 

Midnattsol

I Harstad og omland kan vi se midnattsolen fra rundt 22. mai til 18. juli - godt og vel 1600 timer..!

Det ustoppelige lyset gjør oss energiske og livsglade. Fjellturer, nattfiske og konserter frister oss til å strekke dagen, og du er hjertelig velkommen til å slå følge.

Her kan du se midnattsolen på sitt beste

  • Nupen i Kvæfjord Kommune - kåret til Norges mest romantiske sted
  • Keipen på Aunfjellet
  • Kvitnesstranden i Skånland Kommune
  • Øyriket Bjarkøy - Krøttøy - Sandsøy
  • Grøtavær på Grytøy
  • Elgsnes
Vakker midnattsol © Ivan Arntzen

Et sted i sola

Ved Polarsirkelen går grensen for midnattsol og mørketid. Jo lenger nord man kommer, jo lener varer disse periodene. Her i nord har vi vakre lyse netter i sommermånedene.

Mange steder i Harstad og omland har uhindret sikt mot nord, så er været bra blir det midnattssol å se om natten.

I de fleste tilfellene er det kort vei til et solrikt sted - for eksempel kan man ta turen til Nupen i Kvæfjord, som i 2009 ble kåret til norges mest romantiske sted å se midnattsolen..!

Photo: Helge Andreassen

Livgivende solstråler

Harstadværingene endrer døgnrytme helt om sommeren...!!

De mange sommeraktivitetene avslutter aldri programmet før lenge etter midnatt. Fisken biter best om natten, sies det skråsikkert lokalt.

I bronsefargede kvelder bestemmer folk helt uten videre at de vil klatre opp nærmeste fjelltopp for å se midnattssola derfra - et vakkert syn.

Folk i Harstad og omland får sove om kvelden, de vil bare ikke...!