BLOGG

Vet ikke hvorfor denne bloggen bare forsvant, men her er i hvert fall et sammendrag fra FB pluss bilder.

Men nå er vi tilbake til normalen. Det er dachsene og, ingen som vegret seg for å gå ut i morges. Var til og med et par stykker som la seg til i hundesengene etterpå.

Vanligvis står de stuet bort i 2. Etg. De blir jo ikke brukt, men i går tok vi sengene ned. Og om de ikke ble ligget så mye i, ble det en veldig rydding av pledd og puter, som havnet både i og utenfor sengene. De små hadde mange sterke meninger og innspill, men heldigvis ble de i hvert fall enig til slutt.

På otersnusing?

På dagens fotorunde med Eira og Frid var det mye oppspart energi. Siden elgkuen og kalven hennes har trukket ned hit i skogen igjen, valgte Ulf å holde seg nede i fjæren med de små.

Eira

Det er praktisk å ha så mange forskjellige turterreng så nærmt og med spennende spor og lukter både overalt.

Frid

Har erfart at det skal virkelig dyp sne til, før den hindrer dachsene å ta seg frem. Nå er det skikkelig isete overalt. Jeg krysser jeg fingrene for at det ikke kommer nytt snøfall oppå isen, men det vet jeg bare er ønsketenkning.

Vi bruker konsekvent piggsko, alt annet skotøy er hasardiøst, slik som det er nå.

Eira og Frid på glattisen

Det er nesten litt urettferdig å legge ut et bilde, hvor Frid glir på isen, for det er untaket. Likevel passer Ulf på å ungå plasser, hvor de kan gli på sjøen, hvis uhellet skulle være ute. De plassene er forbudt område. Det vet også de små og kommer raskt på innkalling hvis fristelsen til å prøve seg, blir for stor.

Min mor og mellomste bror.

Det eneste vi mangler, er skikkelig skøyteis. Jeg har alltid vært glad i å gå på skøyter. Bildet tok jeg på en skøytetur til Tveitevannet i Bergen. Da klarte jeg endelig å overbevise min mor, at skruskøytene mine var gått ut på dato. Stor stas da jeg dagen etter fikk mine første støvleskøyter. De kunne jeg brukt nå også, for de ble kjøpt for å vokse i. Etter fjorårets knall og fall X 2, hadde ikke det vekket begeistring her i huset, så skøytegåing hører nok fortiden til.

 

I anledning yngstemanns 35årsdag tar jeg også med litt ekstra skøyting, om enn i en annen utgave.

Tror verken Chuck eller Queen har fått låne eller fått opplæring på HC sine brett.

Hei mor Sigrun!

I går kveld oppdaget stolte mammaer at vi offisielt har ungdom i huset. Cirka 6 og en halv måned gammel, har Geela nå fått sin første løpetid. Selv syntes hun at det ble litt mye ojing, men da hun oppdaget at vi bare var blide så var det bare å logre sammen med oss. 

 Den siste av en rekke små og store milepæler er nå nådd for vår kjæreste lille hjertevenn, som sluttet helt å gå på do inne 4 mnd gammel. Voksentenner er også på plass. Hun har vært ekstra kosete de siste dagene og nå forstår vi jo hvorfor! 

Geela er en herlig jente med sjarm og god humor, hun har et fantastisk godt lynne - Varri tvers igjennom :-)

Klem fra Siv, Linda og kosemos fra Geela!

 

 

Først tusen takk til alle tre for nyhetsbulletinen!Jeg gledet meg virkelig til å legge den ut. Det så lenge svart ut. Først forsvant internett. Telenor forklarte det med kabelbrudd, så vi måtte vente til ca. 2.febr. for å få det reparert. Vi skulle få tekstmelding hvis vi klarte det før. Det fikk vi ikke, men plutselig var den tilbake og rakk å virke en liten stund.

Da forsvant strømmen. Siden både den og internett har kommet og gått opptil flere ganger etterpå, skynder jeg med å legge ut bloggen så lenge vi har begge deler.For sikkerhets skyld har vi ikke blåst ut et eneste stearinlys, og det brenner også godt i ovnen. En god kveld ønskes alle fra et vindfullt nord.

 

 

 

Og ikke bare mye vær, men også veldig vekslende. Vind som har vekslet i intensitet og retning og nedbør av alle slag. Det siste i hvert fall jeg tenker på da, er et "forfriskende" sjøbad.

Da tikker det inn en mail fra Kikki, som skriver: Vi skjønner oss ikke på den rare badeløven vår. Det er så kaldt at neglebiten tar oss, men likevel skal Ante "uti" når han er i Viken. Da er det godt med et lite bad hjemme i badekaret i litt lunkent vann, og så bli tullet inn i et pledd på fanget til matfar for å varme seg. Det kan være at han drømmer om varme sommerdager med bading?

Kan godt hende at Ante gleder seg til sommeren, men det blir nok mange svømmeturer på han i ventetiden også. Det vet jeg av erfaring, og jeg trenger ikke lete lenge i Ante-arkivet for å vise, at han aldri fornekter seg en forfriskende svømmetur.

Ante elsker å bade i Viken og elsker å hente pinner, som blir kastet uti. Det gøyeste er å prøve å grave de ned.

Vi er ikke ukjent med helårsbadere her i huset, og det er det Ares som står for. Han bader året rundt og må snarere holdes igjen enn å oppmuntres. Skulle nesten tro at badelysten ville avta med årene, men det har vi ikke sett mye av, selv om han fylte 13 år.Det eneste som setter stopper for den gutten og bading, er mangel på vann, og slik er det tydeligvis også med Ante, som vi vel må kunne si, følger i grandonkels potefar.

Tusen takk til Ante og Kikki for koselig hilsen og fine bilder!

Like spennende og kjekt hver gang jeg venter på en nykomlingen til dachsesamlingen min.

Russisk messingdachs på rav.

Samtidig har jeg en liten utfordring. Hvor skal jeg plassere de nyankomne?

Royal Copenhagen B&G model 3140

Første skap ble fort fylt, og det var bare med dachseting, som vi flyttet med oss fra Salhus.

Nytt skap ble innkjøpt, og der fikk også dachseveskene plass på utsiden.

På toppen av begge skapende troner de "myke" dachsene mine.

Plasseringen av jegeren ga seg selv, altfor stor både inni og oppå dachseskapene, så da havnet den like godt i stuen.

Slik gikk det også med bokstøtten.

Men et sted går grensen selv for meg. Dachseskoene mine stuet vekk sammen med t-skjortene med dachsemotiv. Der ligger de og venter på sol og varme, akkurat som meg.

 

 

Hos oss vokser dachsene opp i en storfamilie med fire generasjoner under samme tak. Astra er oldemor , Cerinne bestemor og Aino og Atie mammaen til flokkens yngste generasjon. Her er også hel,- og halvsøsken, tante, kusine og fetter. Onkler er det dårlig med, for Girko er den første Varri-hannen vi har beholdt selv.Ellers må både Ares og Fargo sette opptil flere grandforan onkeltittelen, så da hopper vi for enkelhet skyld galant over det. Og når det gjelder parring, har vi alltid brukt utenforstående hanner for å opprettholde 0% innavl på valpene våre.

Eira hører til den yngste generasjonen i flokken vår.

Eiras første sommer i nord

Det gjør Nova, kusinen hennes også. Men hun hører med til de som flytter hjemmefra etter den første valgperioden , men som vi er så heldig å få følge likevel. Hver eneste hilsen og hvert eneste bilde er like kjærkomment og det takket være Karin og alle de andre eierne rundt omkring.

Nova

Eira er en av tipsene som skal føre slekten videre. Enn så lenge har jeg bare hatt ute sonderinger ute etter en passende hanne for henne. Når det gjelder Atie, er jeg i tenkeboksen om et siste kull. Derfor har jeg gjort noen henvendelser for henne og, men også der har vi god tid.

Eira

Når det gjelder Aino, er alle avtaler og forberedelser gjort. For sikkerhets skyld har vi også revaksinert mot rabies, hvis løpetider hennes faller sammen med den kommende pappaens utenlandsferie.

Fra Eira sin valperiode i Salhus

Vi går nok en gang en spennende tid i møte.

Feliz Nova og Frid

 

 

Ingen store variasjoner i dagliglivet her i gården. Bortsett fra at vi starter dagen med en kopp kaffe og en stille stund med nyhetsoverskriftene, er det dachsene som står i fokus om morgenen med mating og lufting. Her er det også faste rutiner. Mens de fleste venter tålmodig på sin tur, finnes det også ivrige, ja beint ut overivrige i flokken. I disse dager er plassen ved og under ovnen et populært sted etter morgenturen.Og da står vår frokost for tur.

Etter noen dager uten frilek på grunn av elg og kalv rett borti skogen, var alle de små overivrige på å være med Ulf. Han skal bare nærme seg fotoapparatet, før de forstår at noe er på gang og at det er førstemann til møllen. Bare synd at det er ikke slik det fungerer. Som trøst tar jeg en runde med "taperne", men da uten fotoapparat. Helt unødvendig med dobbelt opp.

Det går ikke lang tid fra Frid og Girko er frikoblet til de stikker avgårde i full fart og i hver sin retning.

Selv om både Frid og Girko er to små uredde individualister, er det nå også kos og gøy å springe og leke sammen.

Samtidig vet Girko at Frid er enda mer lommekjent i området enn han og vil for all del ikke gå glipp av verken Frid eller de andre småtispenes sine favorittsteder. Dagens eneste "fangst" var oterens spor fra i natt.

Til trøst var det mer enn de andre småtispene kom over på runden sin med meg. Kanskje ikke så rart heller, siden vi gikk etter landeveien.

Uansett, så rullerer vi innen flokken, og neste tur er det kanskje Frid og Girko som må ta båndet og rusle langs landeveien, mens de andre får nyte friheten i skogen.

Og at dagen i dag ikke var spesiell på noen måte, så er det bare å se et år tilbake til...

ER ALLTID PÅ ALLERTEN NÅR DE ANER AT DE ER FRILEK I SIKTE

EIRA

DA ER DET FULL FART SÅ FORT DE FÅR AV HALSBÅNDENE SINE. NÅR VÆRET  OGSÅ ER SÅ FINT SOM NÅ, BLIR DE ALDRI LEI OG FÅR DE HELLER IKKE VÆRT LENGE NOK UTE.

EIRA LOVES RUNNING IN THE FIELD.

EIRA OG DAISY ER ETTER HVERT BLITT SÅ LOMMEKJENT I DETTE OMRÅDET. ENE ØYEBLIKKET ER DE PÅ MARKEN, NESTE NEDI VIKEN ELLER EN RUNDE INN I SKOGEN.

EIRA AND DAISY IN THE ICY BAY.

MULIGHETENE ER MANGE, SÅ DET BLIR GJERNE BÅDE EN AVSTIKKER OG EN EKSTRA RUNDE, FØR DE HØRER AT ULF KALLER DE INN.

DAISY: RUNNING, BECAUSE I CANNOT HEAR YOU ARE CALLING FOR ME.

DET ER IKKE BARE KULDEN SOM GJØR AT ULF VIL HA DE TO I HUS. INNE VENTER AINO OG TO SMÅ, SOM OGSÅ TRIMMER LITT

RIKTIGNOK BARE PÅ STUEGULVET

FELIZ NOVA

MEN BARE VENT, DET KOMMER, DET KOMMER, SELV OM FRIDS GJESP TYDER PÅ DET MOTSATTE. DET SKYLDES NOK BARE AT MAMMA AINO BARE VILLE HA HENNE TILBAKE PÅ TEPPET. IKKE RART AT FRID LEI.

FRID IS TIRED OF AINO BRINGING THEM BACK ON THE BLANKET, BUT NOT NOVA .

 

Det legger ingen demper på de små. Matmor har imidlertid både sine utfordringer og ikke minst begrensninger. Greit at man kan kle seg varmt og få godt fotfeste på glatte partier med piggsko. Men når saueskinnsvottene må av for å treffe avløseren på kameraet, og bare den på kameraet, er jeg allerede så stivfrossen på fingrene, at det hele mislykkes. Da er det godt å ha et billedarkiv å ty til. God lørdagskveld fra meg, som nå er opptint

Jeg kjenner både spenningen og gleden stige hver gang en mail fra dachsene "mine" tikker inn på mailen min.jeg er så utrolig heldig som takket være eiernes deres, får ta del av livet til de firbeinte. Og ikke bare det, jeg får dele på siden også. I dag dag blir det hilsen fra Gárgán og Bijou i Tromsø og Nova, som er blitt en svensk liten flicka.

Hei gamle-matmor, nå var det lenge siden du hadde hørt fra meg. Jeg har det bare bra. Har lært meg å være hjemme med Bijou på dagtid, så nå er min arbeidskarriere som kontorhund over. Mors kolleger savner meg, så jeg må stikke innom kontoret en gang i blant for å hilse på. Når jeg er hjemme finner jeg på masse rart. Jeg har sluttet med bjeffing - det virket jo ikke likevel… Men det er kjempespennende hvis mor og far har glemt noe i gangen, en bag f. eks. Mor og far trodde ikke jeg kunne åpne glidelåser, men der tok de jammen feil. Du verden så mye det var i den bagen. Jeg forsøkte å ikke ødelegge noe, og det lyktes nesten! En dag koblet jeg fra internettet (det er jo sååå kjedelig når menneskene mine sitter med nesen i hver sin skjerm). Det var svært enkelt. Menneskene mine måtte midlertidig bruke en kabel fordi noe som kalles wi-fi ikke fungerte. Den kabelen lå så fint utover gulvet og vips! så var den i to deler. Ikke verre enn det. Jeg har jo fått mange nye, fine tenner…Forresten så er matmor og matfar litt kjipe på maten, når jeg tenker meg om. De var redd jeg skulle bli for stor (vokste masse fra 4-5 mnd) så de reduserte litt på maten min. Makan til frekkhet! Jeg prøvde jo bare å bli like stor som Bijou, jo. Men det ville de ikke, så nå blir det mindre på meg. Jaja, de sier jeg alltid sulten likevel. På bildet har jeg tatt på meg pleddet, det er veldig artig å leke dachse-spøkelse og skremme mor og far. Godklem og trynesleik fra Gárgán. Bijou og resten av familien hilser og

Neste koselige hilsen er fra Nova og ført i penn av matmor Karin.

Hej I Stockholm har vi riktigt vinterväder med snö som Nova gillar att pulsa i. Varje morgon vill Nova först kontrollera skogspartiet närmast oss och "väcka" några rådjur som brukar håller till där. Rådjuren syns lite dåligt på bilden väl kamouflerade men man kan se deras vita rumpor. Nöjd med insatsen kan vi sedan fortsatta promenaden. Det är nog lite tröttande att pulsa i snön för väl hemma igen vill hon ta igen sig på fårskinnet och filten i soffan medan matte pysslar i köket. Det märks att dagarna har blivit längre nu och snön lyser också upp.