BLOGG

 

Etter gårsdagens ekstrakontroll av Cerinne, kan både hun og vi slappe av. Cerinne har kviknet så til og nyter alle godene som følger med, å være rekonvalisent. Eneste problemet er å få noen brukbare bilder av henne. Hun har nemlig installert seg med et utall tepper inni buret sitt. Bare snuten stikker tidvis frem. Resten av hunden kommer bare ut for mat, kos og nødvendige ærend. Kameraet mitt overser hun, og jeg vil ikke uroe henne unødvendig.Kommer tilbake senere med nye bilder. I dag går jeg hele tre år tilbake i tid. Da skrev jeg også om Cerinne.

26.mars 2012 CAPTATORS CERINNE

Cerinne var både lettet og fornøyd, da vinterpelsen var borte. Hun var særdeles tålmodig, da jeg nappet henne, men finpussen får vente til Ulf kommer hjem og vi kan dele på den jobben. Det var nesten en "ny" hund, som ble med meg på tur, men det kom mest av det fine nye halsbåndet hun fikk i dag. Skulle nesten tro hun likte det, for hun ventet så pent mens jeg tok det på. Og snakk om å være heldig; den blå himmelen som har gjemt seg godt bak tåken og skyene i hele dag, dukket uventet, men desto mer kjærkomment opp. Captators Cerinne er stammoren i Kennel Varri. Lik sin egen mor, har hun vært en omsorgsfull og meget god mor for valpene sine. Det som er så spesielt med Cerinne, er den gleden hun har, når hun får leke med valpene sine. Men det slutter ikke der. Nå nærmer Aino og Atie seg 3 år, men de stundene mor og døtre får arenaen for seg selv, er noe eget for alle parter. Da blir alle tre, som "barn igjen", leken går livlig, og slik kan de holde på i det uendelige. Cerinne er mor til Varris A,- og B- kull, men er pensjonert nå. Atie er mor til C-kullet, og neste gang det blir Varri-valper, er det Aino, som skal føre "arven videre.

Siden bloggen ble skrevet, har antallet etterkommere etter Cerinne økt med flere Varri-kull. Og hun er heldig, for utenom sine egne døtre Aino og Atie , bor også barnebarna Eira, Frid og Girko her.

Sammen med Astra, sin egen mor, blir det fire generasjoner under samme tak. Selv i sitt 14. år ser vi ikke bort fra at Astra kan oppleve å få tippoldemor. Den hunden holder seg fantastisk godt.

 Cerinne med døtrene Aino og Atie og barnebarna Eira, Frid og Girko

Vi har hatt en dag med mye og ikke minst vekslende vær.

Morgenen oppfant med sol fra skyfri himmel. Frem med kameraet, som heldigvis ikke ble lagt bort. Dermed fikk jg også med meg den første av dagens snøkaver. Solformørkelsen, dagens store begivenhet, fikk vi derimot ikke med oss. Da var vi nemlig på vei hjem fra veterinæren og som alt annet, var det intet håp om å se en eneste ting gjennom dagens verste snøbyge. Her gjaldt det bare å kjøre forsiktig og komme oss trygt hjem.

Heller en gang for mye, enn en for lite. Det var begrunnelsen for dagens veterinærbesøk med Cerinne. Syntes hun hadde blødd såpass mye etter inngrepet, at vi ville ha en ekstra kontroll av henne. Alt vel. Trenger bare ro og hvile for å ta seg inn igjen. Hun har fått loftstuen Med alle de dachsebekvemmeligheter vi råder over. Og i tillegg en "buffet" av fristende og myke godsaker.

Det ble ikke tatt noen bilder på vei hjem med Cerinne, men et bilde av Nova, som låner førersetet til husse, kan jeg by på. Nova, som er Cerinne sitt barnebarn har vært og blitt nappet. Godt å bli kvitt vinterpelsen .

Frid, vår minste linselus, ble meget fornærmet da hun ikke fikk være med på dagens fotorunde. Selv om de små er både sterke og spretne, så var nysnøen for dyp for henne.

De to andre, Eira og Girko storkoste på tross av den dype snøen.

Det var helt utrolig hvor fort og greit disse to, og ikke minst knapt 9mnd. gamle Girko tok seg frem.

En tur ned til fjorden hører alltid med på disse turene,…..

og siden dachsene løper fritt, er de snar å finne veien dit på egenhånd.

Til slutt gjensto bare en siste runde med lek og baksing.

Dagens bonusbilde, brukt tidligere i dag på FB, hele Varri-gjengen untatt Atie, som valgte en annen stol.

 

 

Da er vi tilbake til start og må finne andre steder å trene på, for nå dekker snøen parkeringsplassen igjen. Og blodsportreningen kan vi visst bare se langt etter nok en gang.

Men morgenen brakte også gode nyheter. Jeg har ventet og ventet på Aino sin løpetid, prøvd å la være å tenke på den i håp om at den da ville komme raskere.Ikke at jeg trodde at det hjalp, men hva gjør man ikke når ventetiden syntes evigvarende.

Nå er vi i hvert fall i gang, kan begynne å planlegge kjærlighetsreisen. Deretter er det bare å krysse fingre og senere skåle for nye Aino-valper.

I formiddag hadde Cerinne time hos veterinæren for tannstell. Hadde håpet å få tatt en fotorunde med de små, som elsker å få leke i nysnø. Men den avmålte tiden vi hadde før veterinærbesøket, ble brukt til befaring. Høres mer alvorlig ut, enn det egentlig er. Over påske kommer et firma og skal lage ny vei opp til huset. De skal sprenge vekk en del av berget, slik at det ikke bare blir ny vei, men også en ny trasé.

Da samme firmaet var her og jobbet med fundamentet til dachsehytten.

"Ost er ost" påstår damen i reklamen, og da sier jeg at nysnø er nysnø og resirkulerer fjorårets

FOR DACHSENE BARE ELSKER Å LEKE I NYSNØ

OG SMÅ FUGLENE SOM SLIPPER Å BEKYMRE SEG FOR Å SKAFFE DAGLIG FØDE

DET ER DEILIG Å GÅ UTOVER MOT HOLMENE NÅR SOLEN SKINNER

UTSIKTEN ER DET HELLER NOE Å UTSETTE PÅ

DET SAMME KAN IKKE SIES OM BILDENE, FOR I DAG MÅTTE JEG JUKSE LITT

FRILEKTUREN GIKK UTEN KAMERA. DA VAR DET SOL OG NYDELIG VÆR.

HUNDENE KOSTE SEG AKKURAT SOM PÅ DISSE BILDENE. NESTE RUNDE VAR KAMERAET MED, MEN DA VAR DET TETT SNØDREV, OG DA DET ENDELIG LETTET, VAR DET ASTRA OG ARES SIN TUR.

OG I STEDET FOR LEK I LØSSNØEN, HAR ARES SIN EGEN VRI….

Ares, snart 13 år, men sprek, våken og grei. Han er fortsatt en glad gutt, som setter pris på tur, og et forfriskende bad i iskaldt vann!

Solen er i ferd med å forsvinne bak åsen. Fire små har valgt å ta ettermiddagsluren på fanget mitt. Da passer det å få skrevet dagens blogg. Ikke mye annet fornuftig å få gjort med fullt fang. I grunnen passer det meg godt, for kan verken tømme oppvaskmakin eller henge opp dagens siste klesvask, før maskinene er ferdig. 

I starten av treningen, før Frid er kommet skikkelig i gang.

Av dagens aktiviteter med hundene har jeg valgt utstillingstreningen med Eira, Frid og Girko. Disse tre skal først i aksjon i ringen, og nå som parkeringsplassen er is,- og snøfri, er det den beste og ikke minst nærmeste treningsplassen vår.

Se, det var mye bedre Frid!

Selv om jeg feilberegnet vinden og var snar med å finne frem lue, da jeg var hjemmom med Frid etter hennes økt, fikk vi trene i et nydelig vær.

Og da blir det bilder fra flere vinkler av Frid.

Den lille pausen benyttet Ulf til å varme opp Girko. Hadde sikkert vært lurere å la han og være hjemme på sin tur. Da hadde jeg også hatt begge hendene fri mens jeg fotograferte. 

Girko i aksjon.

Alt i alt en god trening, der Frid stod for treningene største fremgang.

Sist, men ikke minst Eira.

Når jeg starter dagens skriving, har Attila akkurat landet i Budapest. Hos oss på Gressholmen kan vi se tilbake på en fantastisk uke. Helt frem til fredag var vi alene om å nyte av Attila selskap og hans enorme kunnskap. Ulf ble skolert i utstillingsnapping og praktisert det under Attilas veiledning og korreksjon. Resten av dachsene ble nappet av Attila selv. Resultatatet gjorde i hvert fall meg målløs.

Varris Girko

When I start to write to day, Attila Schlosser has just landed in Budapest, after spending a week with us. We enjoyed having him as our guest and are so grateful for all the help he has given us, espesially in grooming-

I helgen holdt Attila handlerkurs for Harstad Hundeklubb. Da jeg inviterte han hit, diskuterte vi muligheten for at han også skulle holde handlerkurs her, og da jeg var i Budapest i oktober, ble denne helgen valgt. Hall ble bestilt, og så var det bare å vente og glede seg .

Attilla and Girko

This week end Attila held a handling seminar for Harstad dogclub. That was a success.

Bortsett fra lørdagen, holdt jeg fortet hjemme, mens Ulf var deltager.han hadde med Eira, Frid og Girko.

Girko and Ulf

Ulf attended with Varris Eira, Frid and Girko.

Det ble lange og innholdsrikt kursdager med teori, praksis og personlig oppfølgings del til hver enkelt deltager.

Does it look well?

Utenom trening av egen hund i ring og på bord, fikk deltagerne også prøve seg på hverandres hunder.

Varris Eira on the table, and the handler is Gunn

All trained their own dogs, but also got to handle each others dogs.

Og i pausene er det alltid noen å hilse på og god sosialisering med så mange folk og hunder samlet.

And Nova Scotia Duck Tolling Retriever, are watching us

Frid koste seg på Barbras fang, da jeg gikk rundt og fotograferte. Det er foresten også hun som har tatt gruppebilde . Derfor mangler Barbra der.

Barbara and Varris Frid

This is our kaninchen Frid taken care of by Barbra, when I was around taking pictures.

Kurset ble avsluttet med en uformell handlerkonkuranse, hvor deltagerne først handlet egne hunder. Deretter måtte gruppevinnerne handle samme storpuddel, før dagens vinner ble kåret.

The end! Three exiting days are over

She also took this picture at the end of the seminar.

Vi takker Attila så mye for denne gang.

Last, but not least, thank you so much til Attila!

 

Nok en nydelig dag med sol fra skyfri himmel. Dachsene har startet dagen som soltilbedere, og det ser det ut at de har tenkt å fortsette med. Nå ligger de henslengt rundt omkring og titter bare spørrende opp på meg når jeg forstyrrer de små i skjønnhetssøvnen.

Aino og Atie

Det gjelder i høyeste grad også Daisy, for hun har like godt trukket inn i valpegården og er samtidig ikke i veien for meg. Må nemlig en runde med vaskebøtten og også få unna noen  forberedelser til dagens middagsbesøk.

Litt senere venter nye runder med dachsene. Har "bare" 9 igjen her. De tre siste er med Ulf og Attila, og så kommer både de og gjestene tilbake sammen.

Daisy

Heldigvis er kaffematen klar. Kaken har riktignok fått litt slagside. Ulf hadde plassert kaken trygt på forsetet, da han kjørte fra bakeriet.Plutselig, full oppbremsing av bilen foran, for å slippe inn bil fra en sidevei. Hvem forventer det når man kjører på forkjørsvei?

Vi satser på at den smaker like godt.

Deretter er det bare å komme seg ut igjen med dachsene.

Enn så lenge har vi området mer eller mindre for oss selv, men regner med stor utfart på en slik fin dag.

Jeg skal i hvert fall både nytte og nyte dagen.

 

 

Har ingen tro på at jeg får skrevet noen blogg i dag. Skal inn til Harstad, men programmet er så fullt belagt, at bildene jeg tar i dag, får komme ved en senere anledning. Derfor velger jeg reprise fra mars 2014. Solen skinte også da, og bildene tok jeg underveis til sentrum.

MEN FØR VI LA I VEI, FIKK ALLE DACHSENE EN FORMIDDAGSTUR OG "EN PLASS I SOLEN"

PÅ VEI INN TIL VETERINÆREN I HARSTAD FOR LITT TANNSTELL

HADDE JEG KAMERAET FREMME OG KNIPSET I VEI GJENNOM BILRUTEN

VI HAR FORTSATT STRÅLENDE VÆR

IKKE SÅ MYE ANNET Å SI ENN

 

AT DETTE BLE ET TILFELDIG UTVALG FRA GRESSHOLMEN OG INN MOT SENTRUM

OG MESTEPARTEN AV TUREN GÅR LANGS VÅGSFJORDEN

I SENTRUM, OGSÅ MED VÅGSFJORDEN I BAKGRUNNEN, MEN HER KJØRER JEG REPRISE

HJEMTUREN SKAL DERE SLIPPE Å FÅ I REPRISE, BARE LITT UTSIKT, FØR VI SVINGER AV TIL GRESSHOLMEN

 

 

 

 

 

Var vel noe optimistisk , urealistisk og naiv da jeg laget første overskrift til dagens blogg. Bare synd at den neste ikke kommer med lyd, for nå tar vinden skikkelig i. Men vi står han av og koser oss inne.

AINO

 

Hundene i dachsehytten er så uvillig til å gå ut, at de rømmer inn i bruene sine så snart vi åpner døren. Selv ikke looking med godbiter hjelper, så her må de virkelig hentes ut en for en for tiltrengte tissepauser. Og når det gjelder tur, så fikk de visst mer enn nok av det i morges. Og da blåste det vesentlig mindre.

GIRKO

Lysten til å gå ut er ikke større oppe hos oss heller, men der har de ikke samme rømningsmuligheter, og stoler gjør ikke samme nytten som åpne bur. Da er det verre hvis de kryper under sofaen,…..

ARES og ASTRA

…men nå skal vi bare kose oss inne helt til det er kveldsmat, lufting og sengetid.

DAISY

Atie har foresten tatt en sein ettermiddagslur, og denne gangen holdt det ikke med et pledd. Utrolig at hun får puste under så mange lag med tepper. Jeg skal heller ikke insinuere at hun er lat, for i dag er alle bildene tatt med IPaden. Bortsett fra Atie under tepper og Eira som er avgårde med Ulf og Attila, har jeg visst fått alle "oppehunder" med,….

FRID

…og både de og jeg ønsker alle …….

 

 

Vanligvis er det valpekjøpere. Og Ulf som står på takkelisten min. Er så heldig å ha så mange som ikke bare lar meg få følge, men også dele små og store hendelser fra dachsenes liv.

Ulf er flittig med kameraet sitt og tar det med langt oftere enn meg. Når han er ute og går med dachsene.

Egentlig skulle disse bildene vært ute i går, men det var ikke bare tiden som ikke strakk til da, for jeg havnet til køys med omgangssyke.Kunne ikke passet dårligere. Her har vi besøk av Attila Schlosser fra Budapest og ønsker at alt skal være best mulig, og så må jeg overlate det meste til Ulf.

De siste dagene har vi kunnet øst av Attila sin kunskap. Ulf har fått privat nappekurs og det etter metode som var helt ny for oss. Den ga resultater vi bare kunne drømme om. Syntes Ulf tok det raskt, men det sier jo seg selv at det er noe helt annet når Attila setter i gang. Men fordelingen av hunder var grei. Ulf øvde seg på dachser som ikke skal mer i utstillingsringen, mens Attila nappet de som skal på utstilling i vår. Men han stoppet ikke der. Alle våre firbeinte har "blitt ny" , og vi er Attila evig takknemlig.

Gleder meg virkelig til å legge ut nye bilder av alle dachsene våre, men det får komme når det kommer. Jeg som har så mye lettere for å gi enn å be om hjelp, føre jeg har drevet rovdrift av både Ulf og Attila fra sykesengen.

Enn så lenge blir det bilder av Ulf, som napper under kyndig veiledning av Attila. 

Vi er så takknemlig for denne unike muligheten og håper at Attila ikke bare opplever uken her, som en lang arbeidøkt på Gressholmen. . 

Vi gjør i hvert fall så godt vi kan for at han skal trives hos oss.

 

....og nå prioriterer jeg kveldens middag foran bloggskriving. Dagensbilder må også vente. Dette ble tatt under gårsdagens middag med ovnsbakt laks på menyen. I dag blir det nord norsk finnbiff og rødt ii glasset. God kveld , og skål fra Gressholmen!

Akkurat da plussgrader og noen etterlengtede solstråler hadde klart å tine snøen så mye , at vi begynte å tenke på blodsportrening, så kom kom det påfyll med rimelige mengder med snø.

Daisy og Girko hadde det altfor gøy til å bry seg om det tette snødrevet.det var full fart så snart de ble sluppet fri.

Det er nesten utrolig hvor godt de tar seg frem i nysnøen, og som om de ikke kommer dypt nok ned på de korte beina sine, så senker de også hodet og plager seg frem.

En liten avstikkere ned i fjæren er alltid spennende, og vinters tid har vi både holmene og strendene mer eller mindre helt for oss selv, hvis vi ser bort fra oter, røyskatt, rev og elg, men heller ikke disse treffer vi på. Jevnlig.

Det erfarte Daisy og i dag, så da var det like godt å snu, finne igjen Girko og Ulfog slå følge hjemover.

En varm og god ovnskrok er jo heller ikke å forakte.

Og selv om det er et vakkert og stemningsfullt utendørs nå, trøster jeg med at det er med vinteren, som med skigarden, …...

"EIN SKIGARD KAN´KJE VARA EVIG"

 

 

Heldigvis liker jeg både å være tidlig ute og føre var. Dermed kan vi dra på flyplassen i kveld og ta imot Attila. På grunn av den varslete flystreiken bestilte jeg også billetter med SAS fra Oslo og til Evenes. De kunne refunderes hvis streiken ble kortvarig. Det reddet et lenge planlagt besøk på Gressholmen, og vi ser frem til trivelige dager med mye dachseprat. Kommende helg er det medlemmene i Harstad Hundeklubb, som får nytte og glede av Attila sin kunnskap .

Dagens kraftige snøvær vekket dachsenes interesse, men lyst ut for å ta det enda nærmere i øyesyn, var det ingen som hadde.

Girko prøvde å lokke til lek med tauet sitt, men også det mislyktes.

De andre hadde for lengst inntatt godstolene og hadde full kontroll over våre gjøremål....

....og når vi var ferdig og klar selv for en pause . Da tar det ikke lang stund, før førstemann har funnet seg vel til rette i armkroken til Ulf.

Det gikk ikke lang tid før avisen ble lagt bort, og det ble en høneblund på begge to.

 

 

....men ikke med dachsene. For å sitere vår Eivind, vår eldste sønn, opparbeidede goder sier man ikke frivillig fra seg. Dachsene nyeste gode, er Ulf sin deling og utdeling av et knekkebrød etter at han er ferdig med sin frokost.Her er det verken snakk om å glemme eller utelate. Det sørger de små for, som i samlet flokk begir seg til kjøkkenet så snart Ulf er ferdigspist.

Vet ikke akkurat hva jeg skal skylde på, men velger å få unna andre gjøremål, kjøre en reprise og bare innse at i dag har jeg.......

3.mars 2010. JEG SNØRER MIN SEKK, JEG SPENNER MINE SKI,....

......NÅ LYSER DET SÅ FAGERT I HEIEN....

...FRA OVNSKROKEN VEKK! SÅ GLAD OG SÅ FRI,....

...MOT STORE, HVITE SKOGEN TAR JEG VEIEN.

Tilbake til min barndoms vinter. Da jeg fikk disse bildene fra Inger i går kveld, begynte en sang av Margrethe Munthe å surre i hodet mitt. Det er sangen: Jeg snører min sekk. Den sang vi ofte på skolen og like gjerne fordi vi ønsket snø og skiføre, som at vi hadde det. I ettertid har nok antallet vintre med snøføre i Bergen blitt sterkt overdrevet. Det slipper vi i år, for hverken vi eller meteorologene, med sine statistikker, har opplevd makan. I Harstad varte og rakk det, før de kunne ta skiene fatt. På bloggen fra 9.febr. , viser bildet, at det er forsatt snøfritt. Til stor glede for skientusiastene fikk også Nord Norge skiføre. Da var det også tid for Ami sin første "skitur" Dagens tur for Ami og Inger gikk til Folkeparken. Den ligger like i nabolaget og er et av Ami sine faste turområder. Forsto jeg Inger riktig. gikk Ami både pent i båndet sitt og stort sett også utenfor løypen, slik at de kom seg fremover, om enn med litt stopp for snusing og lukting. Det hører liksom med. Jeg begynte i dag med en sang fra min skoletid. For også å avslutte på samme måten og på gammel skolestilvis sier jeg: " Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur".

 

I det siste har vi hatt vekslende vær og føre, greit nok når man kler og skor seg deretter , men uegnet for systematisk trening. Men de firbeinte klager ikke og kjører et vekselbruk mellom turer, ovnskrok og lek og moro.det gjelder så vel innendørs som utendørs.

FRID og GIRKO klar for snusing, sporing, lek og moro.

Vi må bare passe på at vi har området for oss selv, så det er trygt å slippe de små. Bortsett fra en elgku, har vi sett lite til andre elg i det siste. Heldigvis stod det heller ingen da tre små Varrier tok seg en runde på egenhånd i går morges. Nå sjekkes porten både en og flere ganger for å være på den sikre siden.

GIRKO lurer nok på hva det lukter her.

Frid og Girko var vel fornøyd at det var deres tur å være med på fotorunde. Det lyser nesten , endelig vår tur , av øynene deres, mens de resterende små står igjen og lurer på, når de skal komme med. Det hører nå en gang med, at noen må være først og andre sist, men når Ulf finner frem kameraet, er det bare nuet, som gjelder for dachsene våre.

FRID setter opp et bedårende blikk til Ulf.

Deler av dachsenes tumleplass bruker vi også til blodsportrening. Det er praktisk å ha treningsterreng så nært, men her ligger fortsatt altfor mye snø.

En målrettet FRID.

Ikke noe problem for to små dachser, som elsker å leke i snøen,....

FRID så ørene flagrer.

.....og enda så gøy det er, kommer de greit på innkalling. Da vet dachsegjengen i stuevinduet at det snart er klart for ny pulje ut i det fri, og stemningen stiger etter hvert som de tre nærmer seg.

GIRKO i fullt firsprang på innkalling.

 

 

....i hvert fall når det er snakk om påfyll til dachsesamlingen min.

Etter hvert har de blitt så mange, at Royal Copenhagen dachsene nesten er en liten samling i seg selv.

Der er det etter hvert blitt så trangt om plassen, at jeg må finne et annet sted for denne russiske dachsen,....

...som på grunn av både størrelse og vekt ikke egner seg like godt i dachseskapet.

Denne fine dachsemappen, laget og kortreist fra Jorunn-dachsevenn i Kvæfjord,trenger ingen fast plass, for den skal få gjøre nytte for seg, når jeg skal ut på tur.

Det samme gjelder den fine dachseklokken med bilde av Girko. Den har Ulf fått laget til meg.

Måtte jo også ta med egne hunder på dagens blogg. Flere ting å velge i, men jeg forkaster krus og suppebolle og ender opp med platten av Frid.

Ellers er jeg i full gang med å få unna dagens gjøre mål og snart klar for.......

 

 

Ikke måte på hva man burde benyttet en finværsdag til. Valget falt på en bytur med miljøtrening for Frid og Girko.

Vi startet nede i havnen, og der tok vi også dagens bilder. Det vises godt at det ikke faller naturlig for meg å stille seg opp for fotografering. Så lenge dachsene ser bra ut, så er det det som gjelds.

Vi startet på hurtigbåtkaien og fortsette deretter bortover hele sjøsiden.

Selvfølgelig ble det oppstilling og fotografering foran den engelske telefonkiosken. Den eies , vedlikeholdes og driftes av Harstad Havn.

Vi fortsatte utover kaiene mot Kulturhuset. Fortsatt var stemningen på topp. Frid og Girko travet fint i vei, bare avbrutt av litt "avislesing" og enkelte blikk på omgivelsene.

Da vi skulle snu og gå tilbake, ble det bare slik at jeg tok Girgo sitt bånd og overlot Frid til Ulf. Jeg har aldri lagt sjul på at vi beholdt Girko på grunn av Ulf. Vi skulle ikke ha flere hanner, så jeg pleier å si at Ulf "grein" seg til Girko. Ingenting å utsette på oppfølgingen, og båndene de to imellom er veldig sterke. Selvfølgelig burde jeg ikke gi etter, men etter å ha ruslet bortover kaien med en pipende Girko, ga jeg opp. Jeg overtok Frid, og Girko fikk komme over til Ulf. Pipingen stoppet momentant. Det var da jeg kom på dagens overskrift, to alen av samme stykke.

Bonusstoff, hentet fra Nordlys, om den engelske telefonkiosken.

MYSTISK: Den står der ensom og alene på kaia i Harstad. Ingen kjenner dens historie, men at den engelske telefonkiosken er en viktig kuriositet er det kanskje ingen tvil om? Foto: Espen Bless Stenberg
– Om ikke noen sprenger den i lufta, så blir den her
Hvorfor står denne her?
Espen Bless Stenberg
 
Publisert 27.01.2014 kl 12:16 Oppdatert 27.01.2014 kl 15:45


SUMMETONE: Det er fortsatt lyd i røret, på tross av at Telenor har trukket seg ut og gitt alt ansvaret til Harstad havn. Om det noen gang ringes fra telefonen, er en annen sak. Foto: Espen Bless Stenberg
 
 


HARSTAD (Nordlys.no): Det finnes svært lite informasjon om hvorfor den engelske telefonkiosken står nede på havna i Harstad. Nordlys satte Lennart Jensen på saken for godt over ei uke siden, i håp om at han skulle finne informasjon i Harstad havns arkiver. Heller ikke han har klart å grave opp detaljer om den gamle stålkonstruksjonen. 

– Det vi vet er at denne kom fra Finnmark, og antakelig Hammerfest i sin tid. Kjell Kollstrøm som var havnesjef i Harstad i en årrekke fikk den fraktet til Harstad, og her har den stått siden, sier Lennart Jensen. 

Har du noen informasjon om telefonkiosken? Tips oss!

Summetone 

Jensen sier at telefonkiosken aldri har hatt noen stor funksjon, utover å være en kuriositet i sentrum. 

– Vi hadde tidligere en avtale med Telenor om oppgradering, men de trakk seg ut. Nå er det Harstad havn som eier kiosken i sin helhet, og har ansvaret for å holde den ved like. 

Men selv om Telenor ikke har noe eierskap i kolossen, så var det fortsatt summetone da Nordlys løftet av røret. 

– Det må jo være den siste telefonkiosken vi har her i byen. Jeg kan ikke vite om andre, sier Jensen. 

I lufta 

Den engelske konstruksjonen skiller seg klart ut fra de gamle norske. Blant annet for at den er helstøpt i jern, og veier flere hundre kilo. 

– Kiosken har dundret i bakken, og har vært til reparasjon mer enn én gang. Vi kan se spor etter sveisearbeid, sier Jensen. 

Harstad havn har foreløpig ingen planer om å flytte den fra sitt ståsted i nærheten av Honnørbrygga i Harstad. 

– Men vi ønsker at den fortsatt skal være en del av bybildet i Harstad. Hele området rundt kaiene her skal rustes opp i årene som kommer, og vi ønsker at den skal bli værende her, sier Jensen. 

– Om ikke noen sprenger den i lufta, og den får stå i fred for rampen, så blir den her, legger han til.

 

 

Kan man ønske seg mer når man får hilsener med denne overskriften? Velkomsten som Nova og jeg fikk, da vi ankom Lidingø, var overstrømmende. Mer om denne på slutten av bloggen, men først Karin, Lars sin koselige hilsen fra Nova sitt første år som kjært familiemedlem.

Tänk vad tiden går fort. Idag är det ett år sedan Lars och jag stod på Arlanda och väntade på dig och Nova. Minns hur det kändes när vi fick hålla vår efterlängtade valp i famnen för första gången. Nova är idag en självklar del av vår familj och hänger med på nästan allt vad vi gör.

Hon överträffar alla våra förväntningar, en liten livsnjutare som vet precis i vilken soffhörna hon ska sova middag och tittar med sina vackra mandelformade ögon att hon också vill fika med oss.

Våren är i antågande här. En tapper julros har redan börjat blomma i trädgården. Nova leker i sin hage och hittar gamla leksaker som varit gömda i snön. Igår på promenaden hittade Nova ett rådjurshorn som hon ville ta med hem.

Når bare det beste er godt nok

OGSÅ I DAG KOM DET KOSELIG HILSEN OG BILDE AV NOVA, SOM VIRKELIG HAR FUNNET SEG TIL RETTE HOS SIN NYE FAMILIE I SVERIGE

OG HUN HADDE IKKE KUNNET FÅ DET BEDRE, SÅ ETTERLENGTET OG VELKOMMEN

FØRSTE KVELDEN VAR DET CHAMPAGNE OG FØRSTE VELKOMSTMIDDAG. NESTE KVELD VAR DET REPRISE, OG DA KOM OGSÅ HUSETS SØNN, DATTER OG SVIGERSØNN OGSÅ FOR Å VÆRE MED PÅ FEIRINGEN.

ERIK KOM SÅ TIDLIG, AT HAN FIKK EN KOSESTUND FØR VI SPISTE

MENS ANNA MÅTTE VENTE TÅLMODIG, FOR NOVA SOV DA HUN KOM , UNDER HELE MÅLTIDET OG DRØYET LUREN ALTFOR LENGE, I HVERT FALL SETT MED SPENTE ANNAS ØYNE.

ALLEREDE FØR NOVA KOM,HADDE MATFAR LARS SØRGET FOR EN HEL INNGJERDET BAKHAGE MED DIREKTE UTGANG FOR NOVA.

OG DET GIKK IKKE LANGE STUNDEN, FØR NOVA TOK DEN I BRUK, OG AT HUN TRIVES DER, ER DET INGEN TVIL OM. OG NÅR MATMOR KARIN OGSÅ ER MED, ER DET BARE HELT TOPP.

Tusen takk til Karin og Lars, som tok så godt imot oss, og lykke til videre med Nova! Jeg er så glad for at hun skal bo hos dere. Ser frem til følge med Nova fremover og fortsatt samme gode kontakt med dere. 

 

Kan det bli bedre enn å komme hjem fra byen etter en lang dag med undersøkelser og behandling, enn til en koselig hilsen fra Geela. Kos dere med Siv Tones siste oppdatering fra Geelas herlige dachseliv. Det har jeg allerede gjort, men ikke for siste gang. Tar meg minst en repetisjon i kveld

Hei mor Sigrun!

Syntes jeg hørte noe der

Oppholdsvær og 4 plussgrader og nesten så vi aner at våren er i anmarsj. Vi blir sikkert lurt, det kan enda komme mer snø før våren sier hei for alvor :-)

Hva er rundt svingen

Geela har lyst til å dele noen bilder av et av hennes favorittsteder, Geitvågen camping, så i dag kom endelig godkameraet med oss på tur. Vi liker å variere stedene når vi drar på tur utenom de faste lufteturene rundt i nabolaget der vi bor. Så langt har vi besøkt Mørkvedbukta, Bestemorenga, Ausvika og Geitvågen

"Leser avisen"

Nå er det slett ikke camping vi bedriver når vi besøker Geitvågen, men frislipp, løping og snusing! Dette elsker hun, som sikkert alle andre hunder gjør og vi benytter oss av muligheten til dette nå, før campinggjestene overtar området. Løper over sletta, langs stranda og opp i skogen, snuten i bakken stort sett hele tiden.

Flotte omgivelser i Geitvågen

Er vi heldige, som vi var i dag, trenger vi ikke dele området med noen andre. Vi kan se spor at elgen(e) er eller har vært der, men det gjør vi overalt hvor vi drar i Bodø, vi har ennå tilgode å treffe på de direkte.

Full fart over fjæresteinene

Hilser til hele gjengen på Gressholmen og håper at vi sees igjen snart! Vi hilser så mye tilbake, og håpet om å treffes snart igjen, er gjensidig.

 

Av alle dachsenes leker, er kongene en klar favoritt. At det finnes Konger nok for alle, er uvesentlig i denne sammenheng. Det er jakten på den ene utvalgte kongen som gjelder. Selv små Varrier i fullt firsprang tar sin plass, så det beste er bare å holde seg unna arenaen og heller sette seg ned og nyte leken til de små.

Når leken er over, er neste valget til de små like enkelt. Hundesengene blir stående like tomme,mens fang kan utnyttes både foran.....

...og bak, hvor Frid også har full oversikt over omgivelsene.

Ikke ofte fanghundene har så god plass, men heller ikke hver dag, hvor alternativet er en plass i solen.

Bare så vidt Aino tar seg tid til å kaste et blikk bort på meg,....

...før det er full kroppsstrekk og mer soltilbedning. Fint og behagelig skal det være.

Det gjelder i høyeste grad også Ares. Vi er så glad, at han er tilbake til sitt gamle jeg. Nå må vi bare få han opp i vekt igjen med mye og ekstra fristende mat. Ares har alltid vært veldig sosial, men at han ønsker selskap og småprat under måltidet, er nytt. Men hva hgjør man ikke for at den eldre herremannens skal legge på seg og fortsatt få mange gode dager.

For å avrunde dagens kongelige tema, tar jeg med denne nydelige sangen.

 

En ting er hva man ønsker og forventer, men slik går det dessverre ikke alltid. Vi venter fortsatt på Aino sin løpetid, som har vært i rute og på dato i det siste. Denne gangen holder hun oss på pinebenken.

Vi har gjort alle forberedelser i god tid og til og med revaksinert mot rabies i tilfelle vi må dra til hannen på hans feriested. Lenge håpte vi at Aino skulle bli "dradd med" da de andre tispene løp. Siste sjanse i så måte var Daisy, så nå må vi i hvert fall klare ossuten drahjelp.

Nå gjelder det bare å finne roen og vente og heller se tilbake på Ainos siste små og glede oss til det vi har i vente.

Og jeg velger å starte med et lite tilbakeblikk på Feliz Nova og Frid sin valpetiden sammen hos oss på Gressholmen. Det ble et litt tilfeldig utvalg , da jeg valgte et fra hver uke. Men det finnes et rikelig utvalg på hjemmesiden hvis det er noe som savnes, eller det ønskes en mer utfyllende tekst, så finnes det nok der.

NYTTÅRSJENTENE SAMMEN MED MAMMA AINO

1 UKE OG ALLEREDE LIVSNYTERE

2 UKER OG FÅTT NAVN

3 UKER OG FEIRET MED HJORTEFILET

4 UKER OG VLPEFORET ER IKKE LIKE POPULÆRT

TØFT Å VÆRE 5 UKER OG PÅ TUR I SKOGEN

6 UKER, OG NÅ GÅR MATEN NED PÅ HØYKA NT

LITT LADING MÅ TIL, SELV 7 UKER GAMLE

8 UKER OG REGELMESSIG I SKOGEN

 

Og en ting er sikkert, for hver dag som går, er vi en dag nærmere den lenge planlagte kjærlighetsturen.