BLOGG

Mens valpene sine turer begrenser seg til området rett over veien, er både skog , mark, fjæren og de spennende holmene på andre siden av moloen de voksne sin arena.

Samtidig som dachsene er kjent og føler seg trygg, ja, helt ovenpå for å være ærlig, så må vi ta våre forholdsregler.

Mens biltrafikken er svært begrenset her vinterstid, er det nå mer liv i skogen .

Når det gjelder oter, rev og elg, er både dachsene og Ulf mye tøffere enn meg. Først og fremst er jeg redd for å komme mellom elgku og kalv, og dessuten er jeg livende redd for å henge som en trålpose etter dachsene.

Slike tanker og bekymringer finnes ikke i dachsenes liv. De nyter tilværelsen fullt ut. 

Det gjelder like mye innendørs. Og mens vi nyter utsikten den korte tiden vi har dagslys på finværsdager, samler dachsene seg foran peisen. Varmt er bare forbokstaven, men de holder ikke bare ut. De nyter varmen.

I dag spilte værmeldingen meg et puss. Vi fikk snø, både vel og lenge og i store mengder. Da gikk dagens fotografering i vasken. Så hva gjør man da?

 

 

I disse travle førjulstider er det godt å kunne slå to fluer i en smekk. Ja, egentlig ble det hele tre, valpene fikk tur ut, Bella sin matmor fikk ønsket skrytebilde og jeg fikk bilder til bloggen.

Stemningen er på topp når de små forstår at de skal ut. Da er de så gearet og kommer seg ikke fort nok inn i håndvesken. At noen allerede er på vei ut igjen, før de har kommet seg i vei, hører også med. 

Så bærer bort til det store friområdet, rett over veien fra oss. Fra stuevinduet følger de andre Varriene med. De skulle nok gjerne vært med, men enn så lenge er valpene små både i vekst og alder til å være med på de store sin fartsfulle lek.

Men ut fra valpenes forutsetning, er det imponerende hvor mobile og uredde de er. 

De kvier seg heller ikke for både en og flere avstikkere på egenhånd. 

Etter en stund med lek og morro er valpene vel fornøyd og klar for å komme seg inn igjen.

I motsetningen til iveren når de skal ut, sitter de pent og pyntelig og venter. Snart er alle plassert i vesken.

Og de rekker knapt å legge seg til rette i sengen sin, før de er langt inni drømmeland. Hva de drømmer om, vet ikke jeg. Men jeg vet i hvert fall hva jeg drømmer om på Jarak sine vegne.

I dag har jeg stoppet litt opp og mimret fra min barndoms jul.

Desember 1953

De fleste julehøytidene har jeg feiret i Bergen. Jeg vokste opp like ved Grieghallen, så for de som er kjent, vet at det er så nærmt sentrum som det kan bli. Det var bare å gå gjennom Byparken, så var vi på Festplassen. Var vi ekstra heldig, var det skøyteis der, og vi kunne ta noen runder der, før vi skyndte oss videre mot Sundt, som vel måtre kalles kalles julefavoritten, i hvert fall hos oss barna.

Desember 1952

Valgte også å ta en tur bortom Festplassen en meget ung Aino var med og for første gang skulle få oppleve en God, gammeldags Bergens-jul

"Julestemningens voktere" Pepperkaker, lysfest og dansende nisser har vært synonymt med jul for bergensere i en årrekke. Dette er sakset fra Bergens Tidende. Du tuller ikke med juletradisjonene i tradisjonenes by. Og et stort apparat sørger for at det blir "same procedure as every year" i sentrum. Pepperkakebyen (etter sigende, verdens største) er for lengst høytidelig åpnet.

En annen og mye eldre tradisjon er: SUNDTNISSENE I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn. Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres. Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn. Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres. Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde første gang jeg hadde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

Tradisjoner hører julen til, og det gjelder visst dachsene også. Sitter og skriver blogg med Aino og Atie som hjelp, slapper av med fanget fullt og går tur med våre to eldste Varrier, bestevenner da som nå. 

Same prosedure, og derfor også med en av de samme innspillingene som Sundt-nissene opptrådte til i min barndom.

Atie får være forsidepike eller kanskje jeg helle skulle sagt forsidemamma. Hun er ikke bare mamma til J-kullet. Eira er også en av døtrene hennes, og den koselige hilsenen som følger er fra henne, men ført i penn av matmor Elin. De bruker fridager og ventetiden før Lillesøster Bella kommer til turer i finværet. Tusen takk begge to for fine bilder og koselig hilsen. 

I dag var Eira og jeg ute før sola hadde stått opp. I går kveld plaskregnet det nemlig da vi skulle gå tur, og Eira ville slett ikke vær ute, men var rask med å gjøre sitt fornødne og fortet seg tilbake til huset.

Og dermed var det en jente som var mer enn klar for en tur ut i morges. Av og til går vi oppover langs et jorde, og i dag fant visst Eira noe aldeles fantastisk spennende i bakken der oppe!

Hm, hva kan det være? Jeg må visst grave og sjekke etter! Masse! Til slutt hadde hun gravet et stort hull.

Ser ut som noe smått hadde gravd seg enda lenger innover. Men ikke fått tak i hva det måtte være som var så spennende. 

Men da fikk ikke Eira lov av meg å grave lenger, og det synes hun var greit, for det var mye annet spennende å snuse etter i resten av skogen også. Til å med å dusje av all jord og gjørme når vi kom hjem var visst greit i dag. Nå tar hun en velfortjent hvil i pleddet.

 

Vi er ikke like heldige med dagens vær, så her blir turene både korte og våte. Da passer det med "innetjeneste"

Vi forbereder besøk av valpekjøpere. Jerki flytter jo bare lokalt, mens andre kommer langveis fra , så da blir de her natten over før de returnerer hjem igjen. 

Hvis noen velger Jarak, er også de hjertelig velkommen. Men foretrekker de å få han levert, blir det jeg som tar den reisen med han.

Det blir mye tromming på dagens julesang, selv om det nærmeste vi kommer en tromme, er denne julepynten.....

...og at vi har begynt å tromme sammen til julens familiebesøk. Og når barnebarna er langt unna, er vi så heldig å få denne fine karen på besøk til gammeltante og gammelonkel. Så fascinert som han var av hunden på smekken sin, skal det bli spennende når han møter dachser i levende live, først Ami hos mormor og morfar og senere hele flokken her.

NSB slår fast på reklamen de sender på TV, at det går alltid et tog hjem, men her var det nok Ulf som måtte til pers med Berlingoen for at jeg skulle komme hjem. Da hadde jeg både vært på "vanlig" behandling og julebesøket mitt hos legen. Har et lignende legetime før sommeren, men den før jul er den mest omfattende og med et utall prøver. Så godt når det er unnagjort.

Ulf ligger så visst ikke på latsiden, når jeg er borte. Her har det vært full fart i dobbel forstand. Selv er han lei for at det ikke ble flere bilder i dag. Men dagene er så korte nå. Han rakk i hvert fall å få med Daisy i full fart ut av skogen......

og valpene som ville ut, men også raskt inn igjen, da det nok var kaldere enn de satte pris på.

Måtte bare få med seg noen spennende lukter først,....

Mens Joviale og godslige Jarak stopper opp og poserer fint for Ulf. Her gjelder det å vise seg frem og ikke bare overlate til Ulf og Sigrun å fortelle hvilken fin og kjekk liten dachsekar han er.

 

Selv må jeg be om en unnskyldning, for det var aldri meningen å utelukke Varris Celeste Luna. Kom på det senere på kvelden, men da var feilen allerede gjort. I sommer ble Luna brutalt bitt ihjel av en elghund. Vår Eira flyttet senere til familien Janitz for å døyve litt på savnet etter kjære Luna, og om vel en uke flytter også Varris Jolie Bellatrix dit.

Etter en hektisk dag, gjør det godt å roe ned. Hos oss skjer det stort sett med fanget fullt av dachser, i dag også til julemusikk. Valget falt på Nordnosk Julesalme

Fikk en koselig hilsen i går fra Trond og Hagbart. Alltid like kjekt å høre fra og om "mine" små. Deler hilsene med dere her, og søndagshilsen fra så fine gutter, gleder like mye på en mandag. 

Hei! Må hvile ut litt etter bursdags feiring. God søndag fra Hagbart

I håp om at noen ønsker å bli kjent med Jarak og kanskje til og med gi han et nytt hjem, får han også være med. Hagbart var både etterlengtet og ventet på. Det samme ønsker vi for Jarak.

Det ble et tomrom for Maria og familien, da de mistet Brigg. For nøyaktig tre år siden var ventetiden for en ny dachs over, og Deica flyttet inn.

Da jeg letet i arkivet mitt etter akkurat dette spesielle bildet av Maria og Deica, kom jeg over nok en av våre dachsekurver.

Dette er et Captator kull. Benytter anledningen til å hilse eierne både i Norge

Etter at jeg hadde lagt ut gårsdagens blogg, fikk jeg en koselig hilsen fra Kristin i Tromsø.

Hun er matmor til Bijou og Gárgán. Bijou som er 12år, var lenge enebarn, men så kom lillebror Gárgán i fjor. Selv om hun nok helst hadde sett at jeg tok Gárgán hjem igjen, gikk det ikke mange dagene før hun ikke bare aksepterte han, men savnet han , når han var med matmor på jobb. Så ble de bestevenner, uadskillelige og Bijou opplevde en ny ungdom med den lille karen i hus. Tenkte jeg skulle legge ut bilder i dag av Varri-søskener. Og for dere som stusser på Captator foran Bijou sitt navn, så var det vår, men nå Ulf sitt oppdrett. NKK sine regler godtar ikke at man står som eier av to kennelnavn, så jeg gikk ut, da jeg startet opp med kennel Varri.

Starter med Bijou og Gárgán som bor hos Kristin og Jan Erik i Tromsø

I Bergen bor Deica sammen med familien Sjursen/Eikeland. 

Nova og Isca bor i Lidingö sammen med Karin og Lars

Eira og hele familien Janitzi Råde teller dager til matmor Elin skal hente "Bella"

Og bare en dag senere kommer Geela sammen med mammaene sine, Siv Tone og Linda for å hente Jaimie hjem til Bodø.

Jerki blir også hentet før jul, Jerv blir her/ evt. forvert , mens Jarak og jeg skulle fly til Bergen for at han skulle få bli med matfar i skog og mark og bli jaktkameraten hans. Da grunneier trakk tillatelsen til bruk av hund på hans terreng, trakk kjøper seg. Derfor er Jarak ledig for salg igjen.

Skal ikke late som om vi hadde planer om å delta og ikke tror jeg det heller ville bety noe om det ville bli rekord eller ikke. Her ble formiddagen brukt til å ordne jul innendørs. Rakk akkurat å komme i mål før vi fikk besøk av hele Jerki sin familie. 

Dette er erfarne hundeeiere, men Jerki blir første dachsen deres. De gleder seg veldig til å få ny hund i huset, og vi gleder oss med de. Mens de var her, fikk jeg telefon fra Jarak sin "nye eier" Den var ventet, for å avtale dato for levering, slik at jeg fikk bestilt flybillett. Nå avbestilte i stedet. Grunneier der denne karen jakter, ville ikke godta at han jaktet med hund. Derfor ville han vente med dachs til han fant et jaktterreng der det var mulig.

Da er Jarak igjen ledig for salg. Han er leveringsklar etter avtale fra og med 18.desember. Etter nærmere avtale reiser jeg selv og leverer han på nærmeste flyplass.

Hadde kontakt med flere Varrier mens Jerki sin familie var på besøk, men da av den koselige sorten.

Hilsenen var fra Elin, som også sendte med dette koselige bildet av Indra og Eira. Vet at nedtellingen til de får hjem Jolie Beelatrix, er i full gang. Vi gleder oss til Elin kommer, og selv om hun returnerer allerede neste dag, skal vi i hvert fall nytte og nyte den tiden fullt ut. Jaimie blir hentet dagen etter, og Siv Tone, Linda og Geela overnatter også her, før de returnerer til Bodø.

Neste hilsen var fra Trond og Hagbart

Hei på dere! I dag er jeg 1/2 år og har fått både julegodt og julesløyfe. Jeg basker i snøen sammen med Edward og Oscar hver dag, det er stas. I dag får jeg besøk av Freke det er en kjempe stor schefer som jeg godvenn med. Ha en hyggelig førjulstid, sier ikke god jul enda. Hilsen alle 5 på Lillehammer

Mens dagens siste hilsen er fra Nova og Isca, også kjent som NovIsca

Hej

 Allt är bra med flickorna. De trivs med varandra och på morgonen är det pusskalas när de ses igen efter natten. Nova som har varit kräsen med maten tidigare äter nu med god aptit. Det är ju trevligare att äta med sällskap. Isca får vi hålla koll på när vi är ute, stoppar allt i mun som verkar spännande. Lämnade bästa rekommendationer till en ev. valpköpare som ringde förra veckan. Varma hälsningar till er alla. Karin & NovIsca

Nå er det bare å krysse fingre og håpe at Jarak også snart får sin fremtidige famile. Ta gjerne kontakt hvis noen av dere vil vite mer om denne lille karen. 

Da gjenstår bare dagens bonusstoff , og jeg kan røpe at det ikke ble ny Norgesrekord. Trøsten til arrangøren er at de er de eneste som stiller med startnummer og dermed kan vise til et nøyaktig deltagerantall. Pengepremie skal være med på å sikre norgesrekord i isbading på Evenskjer. Lørdag 5. desember forsøker isbadere på Evenskjer å sette norgesrekord i forbindelse med Den store isbadedagen. De håper at minimum 350 spreke isbadere møter opp. - Nå får arrangementet ekstrahjelp fra Et firma som gir 5.000 kroner til laget eller foreningen som stiller med flest badere på arrangementet. Den nåværende isbaderekorden ble satt på Tjuvholmen i Oslos indre havnebasseng i februar 2015 med 320 isbadere. Dette er den niende gang Den store isbadedagen arrangeres.

NØDLØSNING

Uansett hvor tidlig jeg er oppe og ser ut vinduet over på Margitøyen, er joggerne allerede i gang. I motsetning til været hjemme, har jeg hatt fine dager i Budapest og senest i går satt jeg ute og spiste lunsj. 

Nå bærer det hjemover til Ulf og dachsene. Og allerede i morgen får vi besøk av den nye familien til en av valpene. Så klart at matmor og "storesøster" også må få hilse på familiens nye medlem. 

Dagens bilder har jeg fått av Ulf. De er ikke dachsferske. Det har vært uvær nordpå med blant annet innstilte ferger. Jeg kan ikke klage, for jeg satt ute og spiste lunsj senest i går.

Jeg må heller takke til Ulf som har tatt seg av hus, heim og dachser, til venner her og ikke minst Attila, som sørger så vel for meg, for alle dere som har sendt hyggelige hilsener . Beklager at jeg ikke har klart å svare alle.

Gårsdagens blogg kommer så snart jeg rekker over det, men mistet motet i går, da alt alt arbeidet mitt kollapset igjen. Så da gjenstår det bare å si Farvel til Budapest, denne gang med en kjærlighetserklæring.

 

Videoen er lagt inn, så får man bare vente og se, når den dukker opp.

Nok en dag med en hjemmeside som ikke funker slik den skal, men har et visst håp om å trikse det til. Hvis ikke blir det bare publisert på FB inntil videre. Først en lang og god dag bare med behandling og velvære. Er det noen sak, når Attila ordner alt på forhånd, og det eneste som jeg må gjøre, er å passe dag og tid. Neste post på prorammet mitt i dag, var en ettermiddagstur gatelangs, en rein nytelse fra jeg forlot hotellbåten med solnedgang over Donou og tur i nydelige julepyntete gater.Selv om butikkvinduene lokket mest med julegaver, fant jeg både dachsekrus og en fin hundeskål med dachs på ene siden. man blir både sulten og tørst av mye gåing. mat og drikke smakte godt på julemarkedet, og så gjensto det bare å ta trikken tilbake til hotellet. De siste bildene tok jeg fra trikkeholdeplassen, som har litt av en utsikt over Donou og Slottshøyden.

Det er ikke så lenge siden Buda slott var en ruin. Å, som tidene har forandret seg. Dette digre middelalderske byggverket har blitt bygget og gjenoppbygget utallige ganger over ni århundrer, og huser arkiver, museer, gallerier og regjeringsbygg. Skulle ha skrevet, ny måned nye muligheter. Men helt umulig å komme inn for å legge inn stoff på hjemmesiden. Dagen min har vært fin, og dette er bilder fra starten. Den fortsatte med handling til to,- og firbeinte og ble avsluttet med middag sammen med gode ungarske venner. Morgendagen blir reneste luksusdagen for meg. Mer om det så snart jeg kan fortsette med blogg på normal måte.