BLOGG

Piri sier hei og vet ikke enda, at hun flytter til Norge i morgen. Ikke noe impulskjøp fra helgens utstillinger. Hun er et lenge planlagt tilskudd til Varriene våre. Takker så mye til Attila Schlosser for den nye jenten vår. Mange har vært vurder, og til slutt falt valget på Pavlina vom Schwarenberg,"Piri" til daglig .

Får nok tatt noen bedre bilder av henne både hjemme hos Attila i ettermiddag og også når jeg kommer hjem, men så langt får det holde uten oppstilte bilder.

Piri og jeg hadde i hvert fall en fin tur, og hun sjarmerte og fikk mange godordav både gammel og ung. Ja, jeg regner med etter tonefallet at det også var godord, når de snakket ungarsk. Det behersker ikke jeg og de ikke engelsk, men mange smil ble vekslet.

Den lille frøkna var nysgjerrig og prøvde å få med seg det meste, men en bitteliten høneblund gjorde godt.

Litt turiststoff

Margitøyen har vært ubebodd siden den tyrkiske okkupasjonen. Erkehertug Josef av Habsburg gjorde den til en engelsk park i ca.1796. Ruinene av det doninikanske Domokos klosteret, hvor kong Béla i sin tid, sendte datteren Margit, ble bevart. Det var som takk til Gud, for å ha jaget vekk mongolene. Øyen ble senere oppkalt etter henne. Øyen er rikt beplantet, og det finnes flere berømte hager, bl a rosehagen, en japansk hage. På øyen er det også mange bad, fredelige plener og en fuglepark. Har prøvd å "fange" litt av turen med Piri, men ikke så lett med en 4mnd. gammel valp, vekselvis i bånd og på arm og kompaktkameraet som " trenger " så mye lengre tid for å få tatt bilder.

Utsikt mot Pest-siden

Joggebanen , som jeg ser fra vinduet mitt.....

på hotellbåten som ligger vis a vis Margitøyen. Kan ikke skryte på meg at jeg er noen bruker av joggeløypen, bare en flittig turgjenger på øyen, når jeg er i Budapest.

Videre langs Donau kan man også se Parlamentet

Og slottet. Får enda bedre utsikt fra Margitøyen, men i dag ble det Denne vrien fra min side.

 

 

Da bærer det snart avgårde til Satu Mare.

Turen går med innleid buss, og siden jeg skriver dette før avgang, er jeg ikke sikker på hvor mange som et med på turen, og det gjelder både to,- og firbeinte.

Jeg vet heller ikke om jeg får tilgang til nett på hotellet, men tar uansett bilder.. Så får tiden vise om det blir oppdateringer fra utstillingene eller et resyme i ettertid.

Eivind var 4 år og Silje 2 år sist vi var i Romania. Den gang besøkte vi også transylvenia, men en annen del enn der Satu Mare ligger. Så dette området og Satu Mare er helt nytt og ukjent for meg og. dessuten kommer nok utstillingene til å ta mesteparten av tiden, så det kan godt hende at jeg også får teite på denne videoen, hvis jeg vil få med meg litt av byen.

Da gjenstår det bare å ønske dere og en god helg !

Fikk spørsmål i går om jeg hadde fått noe godt å spise her nede. Det har jeg så visst. Hopper galant over de stedene jeg har vært invitert ut, noen husker jeg navnet på, mens andre vet jeg bare hvor restaurantene ligger. Så da blir det noen av mine gjengangere.

Kvelden er ennå ung, og valget står mellom en tur til buffetrestauranten Trofea eller å hvile beina.

FAVORITTRESTAURANTEN MIN I BUDAPEST Onyx Restaurant er et must, når jeg besøker Budapest. Dette stedet er en del av Gerbaud, som utenom å være et begrep for de innfødte, er verdenskjent. Den barokke tesalongen åpnet allerede i 1870 i lukseriøse omgivelser.

Restauranten er kommet til senere. Til lunsj er prisene mye lavere enn om kvelden, og da har de også 2,- og treretters menyer å velge i. Men det er ikke bare den gode maten. Restauranten i seg selv er bare nydelig, og servicen i ypperste klasse.

I dag fristet det mere å sitte ute, enn å gå inn for lunsj. Da valgte jeg Cafe Anna like ved Markedshallen, og som vanlig, når jeg spiser der, valgte jeg bondetallerken. Den smakte like godt som alltid. Dessuten er det noe eget å kunne sitte ute og nyte folkelivet samtidig. 

Akkurat nå foregår Vår-festivalen her i Budapest.

Da er det satt opp boder akkurat på på de samme stedene som julemarkedet. 

Her er det fullt av både søte fristelser,...

Gode lukter fra lavendel, krydderurter, seper i all slags former og utgaver.

For de som verken ønsker levende eller tørkete blomster, er også utvalget i evigblomstrende porselensblomster stort.

Var godt at Ulf sendte et bilde av Aino, for i dag har jeg ikke sett en eneste dachs.

Men det blir det forandring på i morgen. Da er jeg invitert med på hundeutstillingeller rettere så blir det trippelutstilling i helgen. Det gleder jeg meg til.

Men den som tror at jeg klarer å holde meg unna dachser og andre hunder her i Budapest, tar skammelig feil. Og jeg har også vært på utstillingstrening med alt fra små dachser til great japaneese. Disse treningene visste jeg om før jeg dro hit.

Jeg visste også at Attila hadde en overraskelse til meg, men visste ikke hva det var og drømte slett ikke at han hadde fått tegnet et bilde av Girko. Vet ikke annet enn å takke så mye. Og så skal det rett opp på veggen, så snart jeg kommer hjem.

Foresten er den fine dachsenålen jeg har fått tidligere, trygt plassert på kåpemote min og med som reisefølge til Budapest.Utenom at den er veldig fin, er det den min eneste strihårsnål.

Så har jeg truffet min bror i dag. Vi fikk både tatt en fin tur og spist lunsj sammen, før Jan-Helge fulgte meg til bussen. Jeg hadde nemlig frisøravtale og skulle bli hentet på hotellet. Snakk om service og fint klippet ble jeg og.

På vei til bussen hadde Jan-Helge et sted han ville vise meg. 

Jeg måtte se to ganger på veggen bak lekeplassen, og det var ikke lett å se, hvilke trær som var malt og hvilke som vokste der.

Det er fortsatt så varmt her, at jeg sitter ute og skriver, mens jeg venter på å bli plukket opp , denne gangen for konsert. Derfor gjør jeg meg ferdig her og håper dere andre også får en fin kveld.

Dagens tittel har jeg lånt fra en meget kjent film, men utsikten er min.

Tidlig i morges satte jeg meg på flyet og ankom Budapest i ettermiddag etter mellomlanding på både Gardermoen og Arlanda.

Har håpet på og gledet meg til noen vårlige dager her i Budapest, og jeg ble ikke skuffet. Her er våren bokstavelig i full blomst. Det gjelder ikke minst de vakre japanske kirsebærtrærne. Før vi flyttet fra Bergen, fikk jeg noen ganger med meg denne blomstringen dobbelt opp, først i Budapest i april og måneden etter i byparken i Bergen.

Tenker min bror også blir overrasket, når han får greie på at vi enda en gang er i Budapest på samme tid. Og er vi ekstra heldig, kan vi kanskje gå ut for å feire at han er blitt bestefar og jeg gammeltante for første gang. Anja har i hvert fall termin i disse dager.

Slik blir det ikke i år, men det blir hundevenner dobbelt opp. Forrige måned hadde vi Attila Schlosser på besøk, og denne måneden besøker jeg han.

For fristende å ikke gå ut på dekk (bor på BoathotelFortuna Fortuna som vanlig) og nyter litt til av den fine milde vårkvelden.

Og selv om musikken jeg hører fra Margitøyen ikke kan måle seg med stemmen til Kiri Te Kanave, er det fantastisk å stå og se på den opplyste fontenen som beveger seg i takt med musikken.