BLOGG

Alle de firbeinte har fått frokosten sin og fått sine morgenrunder. Her går alt på skinner om morgenen, og verken dachsene eller oss ønsker det annerledes. Godt innerabeidete rutiner, som fungerer for alle.

En gjennomgang av dagens aviser på nett og papir Og kaffe står for tur, når dachsene har fått sitt.Skal ikke lure noen med at dette er dagligdachs kaffeservering her i huset. Mye som er lettere å fikse på nett, enn i virkeligheten. 

Varriene vet og å nyte disse morgenstundene. Da er det strekk ut, og full utnyttelse av hver eneste solstråle. Samtidig holdes det full oppsikt med omgivelsene. Kan jo ikke risikere at noe skulle gå dachsene hus forbi.

Du verden så godt denne morgenstunden er,.....

før man må skru opp farten.....

og komme seg ut for både å nyte og nytte denne dagen.

Må begynne med å gratulere så mye til Maria og Deica.

I går ble det 1.premie på Norhordland Jakt og Fiskelag sin blodsporprøve.

I dag fulgte de opp med nok en 1.premie.

Den prøven gikk i regi av Bergen Jeger og Fiskeforening

Vel blåst Maria og Deica! 

Og det er Ingen tilfeldighet at Deica gjør det godt på blodspor, enten det er Maria eller matmor Aina, som er fører. Dette er resultatene fra fjorårets prøver.

AFTENSANG OM VÅREN

Tekst: Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck 

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over,

og alle som er riktig snill, de ligger nåog sover.

Og himlen som var blid og blå med mange tusen smil i,

begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig 

Og ingen knopper gresser mer på luftens solblå enge,

de ble så trette stakkers små, nå skal de sove lenge.

Og alle hvite, søte lam, de ligger på en låve og slikker på en liten bror.

Og hyss, nå skal de sove. 

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over,

og alle som er riktig snill, de ligger nå og sover.

Og alle stjerner blir så glad, for alle stjerner liker

en knopp i blund, et lam i ro og sovende småpiker!

Våres her også , og vi gleder oss til lyse sommerkvelder i nord. 

Forsidebilde: Eira

Bare for å slå det fast med en gang, har det verken vært en trist eller grå dag. Fant bare noen svart/hvittbilder av Aino og Atie, da jeg var i mimrehjørnet. Det er bare en av grunnene til at jeg kom litt på etterskudd i dag.

AINO

Og da jeg først var på etterskudd, lot jeg like godt Aino, Daisy, Girko og Frid ta ettermiddagsluren sin på fanget mitt. Frid hadde riktignok først holdt Ulf med selskap, men man skal være mer enn optimistisk, hvis man tror det blir middagslur med den lille frøkna i sengen.

ATIE

Av og til er det faktisk godt å ha fanget så fullt av dachser, at man er avskåret fra mer fornuftige gjøremål. Når man i tillegg får en koselig telefon fra vårt granneland og mye hundeprat, hadde både jeg og dachsene det helt topp.

Dette nesten trolske bildet fra Viken i Salhus, kom jeg også over i dag.

Det skal få ønske hver og en av dere en fin fredagskveld og si på gjensyn til en litt mer oppdatert blogg i morgen.

Og dachsene var ikke seine om å følge oppfordringen etter frokost og morgenrunden. Ulf og jeg grep kaffekoppen og hver vår avis, samtidig som vi fikk med oss nyhetene i bakgrunnen. 

Hadde vi kunnet, så hadde det blitt formiddagstrening på de små, men en avtale med Riis bilglasshindret dette. Ulf fikk steinsprang på frontruten på hjemturen fra Bergen. Heldigvis kunne den reparereres og det allerede i dag. Vel tilbake og bare etter litt mat på oss, var Frid, Girko , Daisy og Ulf, klar for ringtrening.

Ulf forbereder disse på kommende utstillingshelg.

Det er om å gjøre å benytte godværet, for vi har ikke treningsmuligheter innendørs. 

Vi er fornøyd med dagens innsats, og dachsene er fornøyd med seg selv. De er i skikkelige godlune og sender.....

.....til alle som vil ha.

Da var hele flokken samlet og vi tilbake til det dagligdachse.

Innimellom trengs også en ekstra innsats på enkelte områder, som for eksempel kontorarbeid, ikke så mye, men liker å få tatt det etter hvert.

Litt omrokkeringer i dachsesamlingen må også til, men det er bare kos.

Samtidig blir det en ekstra titt på de som allerede er der. Mener jeg enda har full kontroll over hvordan hver enkelt kom i hus. Nå skal de sist ankomme få sin plass. Vet ikke hvor og hvordan jeg finner mer plass til dachsetingene mine, men den tid, den sorg.

ET NYDELIG VÆR MÅ OGSÅ NYTES

AINO AND HER DAUGHER FRID

Daisy er høyløpsk og lite passende å ta henne med på en slik populær utfartsdag, som i dag. 

FLESTEPARTEN AV DE BESØKENDE  PÅ GRESSHOLMEN VELGER SOLHELLINGEN NED MOT BADESTRANDEN, MENS VI VELGER Å GÅ UTOVER HOLMENE

FRID

 

DER HAR VI OMRÅDET NESTEN FOR OSS SELV OG EN STRÅLENDE UTSIKT

AINO

FORAN OSS SÅ VI BÅDE VÅGSFJORDEN OG ASTAFJORDEN, MEN VI VAR IKKE HELT NED I SJØKANTEN

 

OG BLIR DET TID TIL OVERS I KVELD, SKAL JEG RETT OG SLETT FINNE FREM EN BOK OG BARE SLAPPE AV.

I dag ble det en ekstra lang runde på dachsene og en godbit å kose seg med, før de ble plassert på plassene sine. Selv ble jeg plukket opp av Ulfs fetter og kone, og sammen dro vi til Evenskjer

for å ta farvel med tante Elsa.

Mens jeg venter på at Ulf, Eira, Frid og Girko skal komme, har  jeg tenkt å prioritere dachsene. Selv om de er bortskjemte med at både Ulf og jeg er hjemme på dagtid, har de heller ingen problemer med å være alene, når det trengs.

Kameraet har ligget urørt i hele dag, så dere som vil ha litt å lese, får nøye dere med en resirkulert blogg. Også den gang gikk turen til Evenskjer, men på en helt annen årstid, et annet fremkomstmiddel og under helt andre omstendigheter.

Etter mine to fall og med påfølgende lårshalsbrudd og senere overarmsbrudd, begynte Ulf å kalle meg veltepetter. Han fortalte og at han hadde bestilt passende verneutstyr, la meg nevne oppblåsbar sumodrakt og springmadrasser, som skulle beltes fast, både foran og bak.

Men det som dukket oppmed Toll Post i morges, var en el.sykkel. Den kom så tidlig at ingen av overnattingsgjestene våre var våkne, så det var flere som fikk seg en overraskelse, da de traff på Ulf i full sving med å montere den før frokost. Jan- Helge, broren hans kastet seg velvillig med. (bare for ordens skyld, så har både Ulf og jeg en bror som heter Jan-Helge.

Jeg var ikke sen om å prøve vidunderet, og selv om det bare ble noen runder her på Gressholmen, var hjelmen på plass. Satser på at det virkelig er slutt på knall og fall, men sikkerhetsutstyret skal i hvert fall være på plass, og på neste tur skal jeg også sørge for mer egnet fottøy enn ballerinasko.

Dette med sykkelen ble liksom litt utenomstoff i dag, for jeg var egentlig litt i mimrehjørnet. Utviklingen hos valpene går så fort, og det ble virkelig understreket , da jeg begynte å bla i gamle bilder (alt er relativt)

 

Ikke tro at jeg har syklet denne ruten. Dette var bare et stopp for å ta noen bilder…...

….av Tjeldsundbroen. Dette er et populært sted å stoppe for turister og, så hele parkeringsplassen var full med biler av alle slag og flere store busser.

Jeg var nok på den korteste turen av alle, bare en tur til Evenskjer. Da ble det en 25 km lang tur og nok for en eldre dame som prøver å trene seg opp etter brudd både her og der.

Bildene er tatt fra isbadestranden på Evenskjær, stille og rolig på en varm og fin augustdag, men folketomt i forhold den store…..

Da har jeg vært fraværende, og jeg er hellig overbevist om at sånn blir det i fremtiden også.

Det samme kan sies om de hjelpsomme klatrerne fra Evenskjær Klatreklubb. De tilbød seg å fotografere litt for meg meg. Men da ville de ha meg opp hit. Siden det mangler bilde av meg, dinglende fra toppen, trenger jeg vel ikke å forklare hvorfor.

 

Både Ulf og dachsene har tatt farvell, og det er nok ikke bare Eira, som kommer til å savne alle de fine turene med Jakob.

Jakob og Eira

Og når de kommer hjem, har de også med en ekstra dachs. Det kan jeg takke Reidar, min kjære svigersønn, for.

Stella viser frem den fine dachsen pappaen hennes har kjøpt til meg. Tusen takk!

Det er en lang distanse,som skal tilbakelegges, før Ulf, Eira, Frisd og Girko er tilbake på Gressholmen.

Litt "tidtrøyte" på veien.

Og når man først er i gang med reise og minner. Dette bildet er tatt for 5 år siden , da Eivind og jeg hadde en flott tur til New York. Passer med et gjensyn med dette på bursdagen hans.

Avreisen til NY ble utsatt, da vi som så mange andre ble sittende askefast, men kom oss avgårde med første fly, da flygninger startet opp igjen. Det ble et fantastisk opphold, og i henhold til egne planer, skulle jeg tilbake senest fem år senere, altså i år. Slik har det ikke gått, men jeg flytter bare tidsfristen og fortsetter å glede meg til gjensynstreff med NY.

Empire State Building Selv om jeg ikke er plaget med høydeskrekk, hadde jeg verken planlagt eller trodd at jeg skulle opp og til og med nyte utsikten fra 86 etasje. Men i dag var det akkurat hva som skjedde. Vi sto på utsiktsplattformen som pga sin umiddelbare popularitet etter åpningen i 1931, reddet bygningen fra å gå konkurs. Resten av bygningen hadde så få utleide kontorplasser, at den ble kalt The Emty State Building. Til nå har mer enn 120 millioner mennesker besøkt bygningen, som har blitt et symbol på byen over hele verden.

 

PÅ UTSTILLINGEN TIL

OG MED

Eira, som ikke hadde dagen og måtte nøye seg meg VG. Vi prøver igjen, for hun har storcertet sitt.

For en opplagt Frid ble det CK, CERTog BIR.

Girko fulgte opp med CK , CERT og BIM. 

Vi var også tidlig oppe og fikk unna morgenrundene, før innrykket av andre turgåere. 

Morgenstemning

Skulle ønske at flere hadde fått med seg båndtvangen. Nesten synd å si at regnværet reddet min neste runde med dachsene. Folk rømte Gressholmen, og vi hadde igjen området for oss selv.

Ulf dro direkte fra utstillingen og på besøk til yngstesønnen og svigerdatteren vår. Deretter går turen tilbake til Silje og familien, og i morgen setter han kursen nordover.

I morgen er det ny dag i ringen, denne gangen spesialutstilling for dachser.

Det blir mye for Girgo, som både har trent blodspor, gått prøve og debutert på utstilling. Det gjorde han med en meget god kritikk, exellent og 2BHH.

Frid fikk også en fin kritikk, men der fikk vi en uventet beskjed. Dommeren mente hun hadde fått en skade ytterst på halen Og derfor ikke kunne bedømme henne i dag. Frid er stilt både som valp og junior. 

Vi ser skaden an og oppsøker veterinæren vår i Harstad for nærmere undersøkelse og røntgen.

Alltid like koselig å høre fra Kain og Nova.

Vi har tillbringat påsken på Ingarö med hela "flocken/familjen" samlad. Nova är supernöjd och går från famn till famn.

Nova är supernöjd och går från famn till famn. Helgen har bjudit på växlande väder, ena dagen snö/hagel och nästa dag lyser solen. Nova som är nytrimmad tycker att det är kallt om det är ruggigt väder och gillar att bli insvept i fleecefilt inomhus, gärna i närheten av kaminen eller i lillmattes famn.

Ingarø er et av Novas virkelige jordbærsteder eller som svensk flicka nå, sine "smultronställen" - I overført betydning er dette steder som betyr mye for den enkelte.

Kanskje du også er så heldig at du har et jordbærsted?? Og det behøver jo slett ikke være et sted vi eier selv, bare det er et sted hvor man finner fred og ro og kan ta seg inn. En plass du kan dra til og bare være deg. Slippe å forestille deg, men være akkurat slik du kjenner er DEG? Jeg synes bare ordet JORDBÆRSTED er så fint jeg. Noe søtt, fruktbart,lunt,mildt, trygt og godt. Et sted du kan senke skuldrene og la alle bekymringer fare.

Dette er mitt jordbærsted på Gressholmen. Bildet er tatt i 2007.

 

 

HVILKEN DAG!

Ulf har vært på blodsporprøve med Girko, denne gang i Lindås og med Karsten Korneliussen, som dommer.

Det ble nok et strålende resultat.

Tusen takk til Karsten, som stilte opp på kort varsel!

Og til alle dere andre som har hjulpet til.

Har ikke lagt listen høyere, enn å sørge for daglig stell og turer for dachsene. Likevel er jeg ikke arbeidsledig.

Prøver å legge inn litt ekstra på Daisy, men været innbyr ikke til ringtrening, så jeg flytter litt på stoler og bord i stuen og gjør det beste ut av situasjonen.

Akkurat som Frid, som kan hvile på sine laurbær etter sin fine innsats på blodsporprøven, hviles og nytes det her også. Cerinne har funnet seg så godt til rette i loftsstuen, at jeg tviler på at hun har tenkt å flytte tilbake i dachsehytten med det første.

Eira har nok litt bedre forhold for sin ringtrening. Hun har sin brukspremiering i boks og kan bare lade opp til helgen.

Girko har endelig fått treningsmuligheter,....

og når han i tillegg har fått ny sporsele, som sitter bedre på, er det bare å stå på.

Da kan både hund og fører finne roen, ta kvelden og vite at "oss hev gjort ka gjerast skulle"

 

 

Nå er ikke paraply særlig praktisk i sterk vind, med dachser i bånd og med kamera rundt halsen. Heldigvis ble det et stopp i regnet, så da benyttet jeg sjansen til en fotorunde med Aino og Frid.

Jeg er spent på hvor mye av snøen som forsvinner med dette regnværet, som også får god hjelp av sterk vind. Uansett hadde det ikke hjelpet Frid og Girko. Er så glad for at Frid har fått tatt sin blodsporprøve og at Ulf dro så tidlig til Bergen, at han også får trent Girko frem mot hans prøve.

Det er lett for å drøye turene med dachsene når det er en pause i regnværet, og i dag betød det, at jeg ble søkkvåt på de neste rundene.

Hadde først tenkt å skrive pissblaut og pense over på min nye russiske dachs.

Den har i hvert fall teken, når det skal vannes. Det hadde Ares og Fargo, våre to standard hanner. Med løpsk tispe i huset har de markert og spredt det glade buskap til hver en hund som måtte finne på å nærme seg Gressholmen.

Men tilbake til dagens overskrift om paraplyer. Som bergenser har jeg et rikelig utvalg av den sorten. Der finnes også flere dachseparaplyer.

Den første jeg fikk fatt i, likte jeg egentlig ikke, men fant bare den. Er blitt mer kresen etter hvert, og flere av de jeg har nå, brukte jeg lang tid å få fatt i.

Denne brune har jeg både i lang utgave og som veskeparaply.

Laurel Burch paraplyen er fast med når jeg er på reise. Da ligger den i bage, hvor jeg også har sminkepung og et silkesjal med samme mønster.

Og når koffertene dukker opp på bagasjebåndet, er det lett å se hvilke, som er mine.

"Den sol som vinker oss til hvile, nå viksler andres arbeidsdag, og slik den stund for stund skal smile, til nye land og folkeslag."

Godt med nærhet og kjekt med hjelp, men ikke alltid forenlig med å få ned noen ord på bloggen.

Astra ligger godt i ene armkroken, samtidig som datteren hennes Cerinne( fyller 10år senere i mnd.) har inntatt plassen oppå beina mine.

Da var det ikke mye å velge mellom for Ares, men ser ut til han og ble vel fornøyd. Selv føler jeg meg ganske låst, men har nå funnet frem bilder fra både Salhus og her. De får illustrere .......

FAGER KVELDSOL

Fager kveldsol smiler Over heimen ned, Jord og himmel kviler Stilt i heilag fred.

Berre bekken brusar frå det bratte fjell. Høyr kor sterkt det susar i den stille kveld.

Ingen kveld kan læra bekken fred og ro, inga klokke bera honom kvilebod

Så mitt hjarta stunder bankande i barm, til eg ein gong blundar i Guds faderarm.

Da gjenstår det bare å takke for følget denne påsken og ønske dere alle.......

Gledesmelding fra Ulf

Tusen takk til Øystein, som dømte Frid!

Tusen takk til Ulf, som var fører!

Gratulerer til den lille frøkna med 1.premie på dagens blodsporprøve.

Hilsen oss som holder fortet på Gressholmen.

Nok en strålende dag, som skal nytes fullt ut. Riktignok er det meldt gråvær og regn ut på dagen, men den tid den sorg.

Ares sitt morgenrituale er spesielt, og i dag passet det visst ikke heller med frokost.

Atie og Daisy har kommet lengre med sine gjøremål,så de har funnet seg en plass i solen og slapper av etter både frokost og morgenrunde.

Selv har jeg tenkt å nyte enda et krus te,......

Som har holdt seg god og varm inne denne tevarmeren, mens jeg avsluttet morgenstellet for de firbeinte.

Jeg har også funnet frem mer påskelektyre. Det blir nok mange avbrytelser, så bokmerket trengs nok.

Ønsker dere alle en fin dag med denne fine sangen.

 

JEG VIL MALE DAGEN BLÅ

 

Jeg vil male dagen blå
med en solskinnsstråle på.
Velge lyset framfor skyggen,
gi meg selv et dytt i ryggen,
tro på lykken og på hyggen.
Jeg vil male dagen blå.

 




 

Jeg vil male dagen gul.
Solen som en sommerfugl.
Setter seg på mine hender,
alle regnværsdagers ender,
tankene mot mai jeg sender.
Jeg vil male dagen gul.

 

 





Jeg vil male dagen rød,
se den siste rose blø.
Jeg vil plukke kantareller,
løvetann og revebjeller,
leve i det nu som gjelder.
Jeg vil male dagen rød.

 

 





Jeg vil male dagen grønn,
dyp og kjølig flaskegrønn.
Sette tente lys i staker,
glemme rynker, dobbelthaker,
fyre peisen når det klaker.
Jeg vil male dagen grønn.


 





Jeg vil male dagen hvit,
glemme arbeidsdagens slit,
kjøpe franske anemoner
for de siste tyve kroner,
lytte til Vivaldis toner.
Jeg vil male dagen hvit.


 





Jeg vil male dagen lys,
gripe sjansen når den bys.
Tro på lystseilas på fjorden,
tro på frøet nedi jorden,
heng november opp på snoren.
Jeg vil male dagen lys.

 

LITT AV HVERT OM 1. PÅSKEDAG

Værtegn på påskedag

Påskedag var en av årets viktigste dager når det gjaldt tegn for vær og avling. Var det frost natt til påskedag ville det bli frost i lange tider, og regnet det denne dagen ville det bli en dårlig sommer.

Det første levende du møter på påskemorgen har stor betydning. Det første levende man så om morgenen ville få betydning for året som kom. Dersom du møtte en hest ble du sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fugler ville gi deg et år fylt av gleder.

Endelig rene klær

Påskedagen skulle folk ta på seg rene klær. Endelig var fasten over og i fastetiden var det vanlig å bruke samme klær i hele perioden.

Mange ulike skikker på påskedag

Det knytter uttall skikker til påskedagen. Det heter seg at låvegulvet måtte være sopt for da skulle Jomfru Maria danse, andre steder sa man at Maria danset med solen på et sølvfat. Mange steder begynte man rundt påsketider å forbrede seg på å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på første påskedag. Noen steder gav man grøt til bjørnen, det ble kalt bassegraut og skulle blidgjøre rovdyra før kveget ble sluppet ut. Det var imidlertid skummelt å være den første som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville rovdyra ta buskapen. En annen grunn til å være forsiktig med å fyre opp for tidlig denne dagen var et det ble sagt at trollkjerringer kunne skaffe seg makt over andre, ved å nettopp være den som fyrte opp først. Ingen ville bli kalt trollkjerring.

Påskebrev eller påskekort Før i tiden var det noen steder vanlig å levere påskebrev personlig på påskedag. Påskebrevene kunne være frierier eller bare god ønsker. Opp til våre dager har det vært vanlig å sende påskekort til familie og venner. Det er en skikksom er svært hyggelig og som noen fortsatt praktiserer. Mange av oss er på påskeferie i inn og utland og sender kanskje et kort derfra.

 

 

Måtte jukse til et nytt påskeegg, siden jeg allerede har brukt dachseegget mitt på siden. Dagens egg " inneholder" de dachsene, som er tilbake og holder meg med selskap på Gressholmen. Øverst har vi alle standardene, Ares, Astra, Cerinne, Fargo, Flickan og Svea. De tre nederste er Aino, Daisy og Aitie.

Vi skal kose oss, gå turer og nyte de kommende dagene og også komme oss ut de neste, selv om det er meldt både regn og storm. Dessuten er det jo lov å håpe at det værvarslet ikke slår til.

Påskeegget mitt får stå fremme nå i påsken. Egget mitt med med påskegodt er plassert på et trygt sted for dachsene. Har også kjøpt påskegodbiter til dachsene, men de bryr seg mindre om de kommer fra et egg eller ikke.

 

Var så glad da jeg i fjor  kunne utvide dachsesamlingen min med dette.

 

SPESIELLE PÅSKE-EGG AV SJOKOLADE…..

Det er langt fra fylte papp-egg til 1 krone til  pascal sitt utsøkte konditorarbeid. Franske Pascal Dupuy har på relativt få år etablert seg som Oslos fremste konditor. Han og en medarbeider lager sjokoladeegg i alle størrelser, helt opp til det store påskeegget i sjokolade, som koster over 6 000 kroner. Nesten Fabergé,det.

 

….OG DE RENESTE JUVELER

 

Fabergéhttp:///no.wikipedia.org/wiki/Fabergéegg er forøvrig russsisk, ikke fransk. Det første Fabergé-egget ble laget i St. Petersburg  for tsar Aleksander III, som gjerne ville imponere sin hustru Maria Fedorovna påsken 1885. Man tror at tsaren hadde fått ideen under et familiebesøk i Danmark, der Marias tante, prinsesse Wilhelmine Marie, var i besittelse av et henførende gullegg. Dermed var det satt i gang en farsott blant de umåtelig rike, og  faberge+eggs satte etter hvert en standard ingen har klart å slå i ettertid. De russiske eggene kunne åpnes og hadde spennende innhold, men de hadde også en ulempe: de kunne ikke spises.
 
 

TRADISJON MED PÅSKEBILDE AV BIJOU 

Foto: Kristin Warloe
 
 
Dette er ikke bare et arkivbilde. Det har blitt tradisjon at jeg hver påske legger ut dettte stemningfulle bildet, som Kristin har tatt av Captators Bijou.
Hadde håpet at Bijou skulle fått fine påskedager på yndlingsstedet sitt, hvor hun har tilbragt ferien sammen med lillebror Gárgán for første gang.

 

ANTE SIN PÅSKE, Ut på (båt)tur, aldri sur!

Hei, og god påske!

Tradisjonstro pleier vi å feire sjø-og-bypåske her i heimen. Påske-uken fylles med fisking, en tur til by'n med et lite museumsbesøk og litt mat på restaurant, hesten må jo  også stelles daglig.

Dessuten er det alltid tid til en båttur eller to, og når Ante ser sin oransje redningsvest blir han hoppende glad! Ante elsker å være i båt. Han har full kontroll på hvor han er, og springer i baugen når han ser hytten. Turen ble bare enda mer spennende når det viste seg at vi hadde hatt mink på besøk i nøstet. Ante vistte nok hvor den var, men han fikk ikke lov å følge sporet hele veien av matfar. I båten er Ante veldig flink å holde seg i ro. Det er bra, for han er med når vi setter havteine og når vi fisker. Det ble dessverre ikke fisk på Bjørn Einar denne dagen, men om en dag eller to henter vi opp teinene og da får vi se om vi har fått noe godt og spennende til påske! 

 

 

Fargen gul tilhører påsken, men betyr også lyst hode eller lyst øyeblikk. Helsemessig fremmer gult læring, og er forbundet med glede. Det er fargesymbolikken som sier at gult tilhører påsken. - På et tidspunkt bestemte noen at gul er påskefargen, akkurat som at grønn er miljøfargen. Gult er solens farge, og her i nord stiger solen høyere på himmelen rundt påsketider, det er nok en av grunnene til at gult er blitt påskefarge her. - Vi har tatt med oss påskekyllingen inn i påsken, kanskje med bakgrunn i den gule plommen i egget, og at kyllingen er gul når den blir født. Det kan være en annen grunn til at gult er symbolet for påske.

I andre kulturer symboliserer gul helt andre ting. For egypterne er gult sorgens farge, i Japan betyr gul mot. I Vest-Afrika står gult for fruktbarhet og moderskap, kanskje det også knyttet til eggeplommen. Keiseren i Kina bodde i den gule by, kappen hans var safrangul, og han så på seg selv som etterkommere av solen. I Frankrike betyr gult sjalusi. Fargene har gitte egenskaper som påvirker oss på et underbevisst nivå. Hvis vi ser på gul i fargepsykologi er det kunnskapens farge. - Gul er en mental farge som gjør oss våkne, og styrker og fremmer evnen til læring. Mange forbinder gult med glede, og det er ikke så rart, for oransje er livsgledens farge. Ulike gultoner gir forskjellige følelser. En gulfarge med mye grønt i, er for mange forbundet med noe syrlig og giftig. Og den skittengule fargen gir oss assosiasjoner til falskhet, løgn, svik og misunnelse. - I tillegg er gult en veldig urolig farge. Har du hodepine eller migrene er gult uheldig. Det er også en dårlig farge for et soverom, og den fargen de fleste sies å sove dårlig i. Gult synes også veldig godt. I et blomsterbed med blå og gule blomster, er det de gule vi legger mest merke til.

TULIPANER

Tulipanen skal være innført fra Tyrkia til Europa i 1550-årene. Første gang kjent dyrket i Norge 1597. Fra ca. 1590 og utover ble det etter hvert utført omfattende kryssingsarbeider med tulipan i Nederland, interessen ble enorm og førte til en omfattende jobbing med tulipanløk (tulipanmanien), der én enkelt løk kunne koste mer enn en stor gård. I dag er Nederland verdenskjent for sin produksjon og eksport av tulipanløk.

TULIPANENS SPRÅK

Noe av det som er herlig med tulipaner er at de uttrykker så mye forskjellig. De kommer i alle regnbuens farver, og hver farve har sin betydning. Antallet har også mye å si, enten det er en enslig tulipan i et vannglass eller en kjempebukett med et titalls blomster i ulike farger. Det kan aldri blir for mange tulipaner i en vase... Blomstenes språk 
“Si det med blomster” er et kjent uttrykk, men ikke alle er klar over at det faktisk eksisterer et eget blomsterspråk.

Blomsterspråket sto sterkt i overklassens finurlige flørtekultur på 17- og 1800-tallet. Lenge før tekstmeldingens tid kan man se for seg hvordan forelskede par har holdt romansen skjult for kritiske blikk ved å sende hemmelige beskjeder i form av blomster. Dette kodespråket stammer egentlig fra Tyrkia, der kvinnene ikke hadde anledning til å uttrykke seg fritt. I stedet utviklet de et intrikat kodespråk bestående av blomster og gjenstander.

VEL VERDT ET BESØK

Skulle så gjerne vært en på en tur til Muséhagen
 Nå setter tid og avstand sine begrensninger til jevnlige besøk.
 Parken er flittig brukt av byens beboere og ikke minst av studenter, siden flere av fakultetene til universitetet ligger i området. Frem til 1996 fungerte Muséhagen som Universitetet I Bergens Botaniske hage. Plasseringen er sentral, men er på bare 14mål og helt uten muligheter for utvidelse.
Den nye botaniske hagen ligger på Milde, ca 2mil utenfor sentrum http://www.uib.no/arboretet
Muséhagen har beholdt sine gamle samlinger, og i dag finnes det ca 3000 forskjellige arter her.
Flere blomsterbilder:

 

ATIE, EN KUL DACHS

Atie og datteren Geela får reprensentere det kule.

Hei mor Sigrun! Her kommer en påskehilsen fra Geela og mammaene, som feirer påsken hjemme i Bodø. Her er vi lovet fint vær til helgen, men uansett hva slags vær vi får så koser vi oss sammen både ute på tur og hjemme. Klem fra Siv og Linda og masse kosemos fra Geela :-)

BÅDE KUL OG PÅ ØNSKELISTEN MIN

 

 

 

 

PÅSKEPYNT Vanligvis hadde huset vært påskepyntet ferdig til palmehelgen, men ikke i år. Likevel er her ikke helt påskefritt. Da barnebarnetSofie var liten, fikk jeg en så fin påskehare av henne, at jeg vegret meg for å pakke den bort etter høytiden. Den neste fikk jeg av Henrik, så Jakob til slutt den siste av Stella. Da hadde jeg allerede omdefinert de til helårsharer, har sin faste plass, og i dag får de til og med være med på bloggen.

Påskehare, ofte omtalt i bestemt form som Påskeharen, er en harefigur som brukes som symbol og dekorasjon i den folkelige påskefeiringa i flere vestlige land, særlig i forbindelse med leker med påskeegg. I blant annet Tyskland, Storbritania og USAer det tradisjon for at barna på påskedagen leter etter ett eller flere påskeegg som påskeharen skal ha gjemt i hus eller hage. Slike påskeegg blir lagt ut av de voksne og var tidligere hønseegg dekorert med maling, men er nå oftest sjokoladeegg eller pappegg fylt med godteri Det blir flere steder også arrangert offentlige påskeeggleker under oppsyn av utkledte påskeharer, deriblant konkurransen «påskeeggtrilling», på amerikansk kalt Easter egg roll.

EN SØT DACHSHITORIE OM BÅDE HUND OG REV

KLAGE TIL PÅSKEHAREN? Snømengdene i Nord har ført til problemer for enkelte. Naboen på hytten til Ami har flyttet midlertdig. De er gamle og fikk problemer med all måkingen, men verst var det at vannet frøs. Ami er god venn med det gamle paret og litt ekstra med kona i huset. Hun pleier å legge ut mat til reven, og der pleier også Ami å forsyne seg. Denne foringsplassen er like populært hos han, som den er mislikt av Inger og Jan-Helge. Denne påsken ble det ingen utendørsbuffet på Ami. Derfor var gleden stor da han oppdaget Kvikk Lunsjen. Hadde påskeharen kommet han til unsetning? Stor var skuffelsen, da han oppdaget at det bare var et tomt papir. Han vurderte å klage til påskeharen på direkten pga manglende innhold i leveransen. Etter litt betenkning ombestemte han seg, for tenk om det var reven som ville ha tilbake noe for all maten, som Ami hadde tatt fra reven. Det svaret er det ingen som får, ei heller Ami.

EVENTYRET OM PÅSKEHAREN

Eventyret om Påskeharen En gang, for lenge siden, bodde det en liten fugl som het Lepus langt inne i en stor skog. Den var i grunn en ganske lykkelig liten fugl, men ikke helt. For i den samme skogen bodde det en fæl og fryktelig jeger, som het Orion. Og han var spesielt farlig for små fugler. Og en dag da den lille fuglen lå og hvilte på reiret sitt, kom den fryktelige jegeren. Han tråkket i stykker hele redet og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var helt fra seg av sorg, den visste ikke hva den skulle gjøre. Men, i skogen bodde det også en Vårgudinne, og hun var så snill og god mot alle dyr. Så den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne. ”Å, kjære Vårgudinne” sa den lille fuglen, ”Den fryktelige jegeren har knust alle eggene mine”. ”Ja, da skjønner jeg at du er trist” svarte vårgudinnen. ”Jeg kunne ønske jeg var et annet dyr!” gråt fuglen ”At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren”. ”Vil du bli et slikt dyr?” spurte vårgudinnen. ”Å, ja, veldig gjerne” svarte den lille fuglen. Og vips forandret vårgudinnen den lille fuglen om til en hare! ”Å, tusen takk!” sa den lille fuglen, som nå hadde blitt til en hare. Og nå som den hadde blitt hare, hoppet den i veien for jegeren, og forvirret ham fra å jakte. Nå var den lille haren Lepus lykkelig. Men da våren kom merket den at det var noe som var alvorlig galt. Og igjen gikk den til vårgudinnen. ”Å, kjære vårgudinne. Det er bare det at nå om våren, så føles det så merkelig. Du skjønner jeg har laget et reir borte i skogen her, men det er ingen egg i det. Jeg savner så fryktelig å legge egg” ”Å, er det ikke verre?” spurte vårgudinnen. ”Gå nå å legg deg på reiret ditt.” Og den lille haren gikk og la seg på reiret sitt. ”Nå kan du titte oppi reiret” sa vårgudinnen. Og oppi reiret lå det nå tre små gule egg. ”Ja” sa vårgudinnen. ”Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår”. Nærmere bestemt i påsken. Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.

 

 

Håpet er lysegrønt «Håpet er lysegrønt» var tittelen på en av Alexander Kiellands noveller.

Fargeekspert og forfatter av boka «Fargene forteller», Tove Steinbo, tror grønnfargen kan ha blitt tillagt denne betydningen før Kielland titulerte sin novelle. Hvorfor er håpet lysegrønt? Det har nok med assosiasjonene til våren å gjøre. Når våren kommer, spirer det nye fram, og man har håp om en ny start etter en trist og kald vinter, sier Steinbo. Hun forteller at grønnfargen ikke alltid har vært et symbol på håp. Den har også vært assosiert med Djevelen og ondskapen.

Hva man forbinder med fargene varierer også fra kultur til kultur. For muslimer er grønt sterkt knyttet til det hellige og profeten Mohammed, for eksempel.