BLOGG

For å være på den sikre siden og ikke bare stole på egen beregning om riktig tidspunkt for kjærlighetsturen med Aino, hadde vi også avtalt time i formiddag for utstrykningsprøve hos veterinæren.

Resultatet av prøven ble som ønsket og forventet. Da var det bare å slå i hjel noen timer i byen og deretter stille seg tidlig i hurtigbåtkaien, slik at vi var sikret plass. Og det sier seg selv, at vi fikk, siden vi nå er i full fart på vei nordover mot Tromsø.

Det går også unna med Girko og Daisy. Ikke det at snøen har lagt demper på aktivitetene, men de små beina deres får nok litt ekstra fart, når de får løpe på bar mark.

Sikkert godt for den lille karen å få ut litt ekstra energi og tankene vekk fra høyløpske Aino. Slikt er ikke bare bare for en ung herremann.

Det mangler ikke på spennende lukter å spor i nærområdet vårt, både fra mamma elg og kalven hennes, som spaserte forbi på veien i går, før de forsvant opp i storskogen. Men er er også mye annet vilt.

I dag ble det ikke bare vanlig sporing. Daisy hadde tydeligvis noe spesielt på gang.

Girko kastet seg også med på gravingen.

Skal tro om det var påskeharen eller påskegodt de jaktet på.

...mens Aino har den store kjærligheten som jaktmålet sitt i dag. Så da er det bare å krysse fingre og håpe på helklaff.

 

 

Været er ingen hindring, når Varriene øyner at de kan få komme seg ut forå løpe fritt. Dermed bar det i full fart for Frid og Girko rett fra ovnskroken og ut med Ulf.

Vinden la ingen demper på aktiviteten deres, så det ble god trim på begge to.

Det var en misunnelig gjeng dachser, som fulgte med fra stuevinduet. Jeg var mest opptatt av kiterne. Nå har nok de og jeg helt forskjellig oppfatning om hva som er god kitevind. Det endte godt denne gangen også, og da flyttet jeg fokuset mitt over på Frid og Hirko igjen.

Frid elsker å ta seg små avstikkere. Helt utrolig hvor fort det går unna med den lille frøkna.

Utrolig hvert stort område hun rekker over, fra mark, skogholtet og minst en runde nedpå fjæren.

Selv om Frid ikke har noen problemer å komme etter, når Ulf vender nesen hjemover, synes Girko likevel at de skal vente på søsteren.

 

Kaken starter som påskekake, og at den smaker godt, kan jeg skrive under på, for vi sprettet den allerede i går ettermiddag.

Har litt dårlig samvittighet for at jeg enda ikke har pyntet til påske og prøver å oppveie det med å legge ut ......

 

 

PÅSKE-EGGET MITT SOM 

OGSÅ ER EN SPILLEDÅSE.

MELODI: YOU´VE GOT A FRIEND IN ME

 

I dag skal kaken fungere som bryllupsdagskake. Illustrasjonen passer ikke helt, for jeg giftet meg i bunad, og hunden den gang var en Airedale Terrier.

Tredje dagen er det meningen at kaken skal fungere som bursdagskake for Ulf. Der passer illustrasjonen bedre, for denne igjen fikk Ulf til 60årsdagen fra danske hundevenner. Dagens hans falt sammen med NKKs sin utstilling i Bergen, så utenom familie, venner og kolleger, var også mange dachsevenner med på feiringen. 

Jeg har "lånt" bursdagsdachsen i alle år, og den har sin faste plass i dachsesamlingen min. Der er jeg litt hekta. Det er jeg også på Kongens garde, og siden jeg aldri har hatt noen bryllupsmarsj, synes jeg det det både er på tide og passende i dag, så her er de med.....

 

Vi tok turen bortom Kilbotn stadion i dag også.

Sekken var med,.......

...og på NM sin siste dag, var Girko den utvalgte og vel fornøyd med den avgjørelsen. De andre dachsene hadde også mer enn gjerne blitt med, men med vår flokk hadde blitt et meget langvarig mesterskap, hvis vi skulle fortsette med å ta med en dachs hver dag, til vi hadde hatt med alle 12.

Ventetiden før 30km startet, ble benyttet til å studere deltagerlisten. Den ble foresten delt ut gratis. Ikke ble det tatt inngangspenger heller. Det er ikke vi vant med fra andre mesterskap, men desto gledelig, ikke minst for barnefamilier som kunne få med seg så mye de ville av NM, uten å tenke på hvor mye det ville koste.

Vi plasserte oss på samme gode plassen, som i går og fikk med oss løperne på nært hold og samtidig full oversikt over både start og mål.

Mens vi var opptatt med å heie de som kjempet om gode plasseringer og oppmuntre de som slet med bakglatte eller klabbete ski,....

...var nok smørerne mer opptatt om de hadde hatt klaff med sin smørejobb.

Heidi Weng var så overlegen i dag, at det bare var "å bøye seg i hatten" og gratulere så mye.

Vi dro hjem etter damenes 30km. Hjemmedachsene led nok ingen nød, mens vi var borte, men nå var det deres tur å komme ut i solskinnet. Vi har hatt fine dager på NM, takker for oss og gratulerer arrangørene med et flott gjennomført mesterskap.

 

 

BONUS-STOFF, SOM BARE MÅTTE MED, FOR HER ER KOLLENVOTTEN, SOM JEG FIKK TIL BURSDAGEN MIN AV ANITA.

 

Hjemmet har kåret (febr. 2014) den offisielle Kollenvotten sammen med Skiforeningen og Dale Garn. Alle Hjemmets lesere ble invitert til designkonkurransen, og vinneren ble Anita Helleve.
 
"Vinnervotten har alt vi kunne ønske oss av en offisiell Kollenvott. Norske farger og designelementer knyttet til fjell, langrenn og hopp. «Kollen» er strikket inn, og den særnorske åttebladrosen har en sentral plass. Klassisk, norsk", uttaler juryen.

 

Da har vi tilbragt en fin dag på NM ski. Frid fikk også være med, og akkurat som vi utstyrte oss med varme klær, fikk hun med egen "varmestue" med både saueskinn og pledd.

I tillegg lånte hun Daisy sin fine genser, så hun også var god og varm, når hun satt på armen min og iaktok løperne som den mest naturlige ting for en liten dachsefrøken.

Vi stod på et sted, hvor vi både hadde oversikt over start og mål, og samtidig fikk vi løperne på nært hold, både i en bratt bakke og utforkjøringen like etter.

Det var imponerende å se hvor enkelt og fort de beste kom seg oppover den bratte bakken. Enkelte staket seg opp hele veien, og hadde jeg ikke sett det med egne øyne, hadde jeg aldri trodd at det gikk an og ikke minst like fort som løperne , som gikk diagonalgang.

Vi fikk med oss begge dagens øvelser, 5km og 10km klassisk for henholdsvis daMer og menn. I begge løpene var det innlagt konkurranser for juniorer.

NM fortsetter i morgen, men om vi drar bort da og, har vi ikke bestemt. Men vi bor så nærmt arenaen, at det kan vi eventuelt ta det på sparken.

 

 

 

Like hyggelig hver gang det kommer hilsen fra Karin og Nova. Først koser jeg meg både en og flere ganger, før jeg legger den ut på hjemmesiden. 

Hej! Vi har växlande väder här trots att våren är på gång, ena dagen är det sol och varmt och nästa dag är det kallt igen. Häromdagen såg Nova och jag blåsippor på promenaden. 

Det är så skönt när solen lyser och Nova hittar pinnar som hon absolut ska bära med sig. Tyvärr kommer det negativa saker med våren också. Det är gott om huggormar i markerna så man måste se upp. Nova har redan haft sin första fästing på sig. Veterinären rekommenderade en ny tuggtablett (Bravecto) som ska hjälpa i 12 veckor så det har Nova fått pröva nu. 

Hemma letar Nova upp en solig plats och njuter extra av värmen nu när hon inte har så mycket päls. Lycka till på kärleksturen! Hälsningar Karin & Nova

Våren er nok ikke kommet like langt her. Dachsene nyter dagene uansett, men setter nok like stor pris på en solskinnsdag. Girko tjuvstartet med en egen fotorunde på morgenkvisten. Vi andre lå like etter, men vi lot kamera være kamera, siden jeg hadde fått så fine bilder av Nova. Alle her hilser til både henne og familien og ønsker dere en riktig god påske.

NORDAFØRR

Ikke noe å utsette på omgivelsene for ringtreningen vår.

Denne gangen måtte vi forflytte oss til den gamle parkeringsplassen, det eneste stedet som var såpass snøfritt, at vi kunne trene. Selv om plassen bare ligger et steinkast unna, kjørte vi ned bilen, og så brukte vi den som varmestue for dachsene, som ventet på tur.

Eira, Girko og Frid var med, og bildene er også i den rekkefølgen.

Alle tre fikk gjennomført en skikkelig økt.

Her trener Frid på å stille seg pent opp, så får vi håpe hun også gjør sakene sine, når hun skal vise seg frem på utstilling.

Dette er grunnen til at jeg valgte gårsdagens trening. Ikke mye håp om utetrening i dag.

Vi får satse på snølek og innekos med vafler for de firbeinte på vaffeldagen. I den anledning kjører jeg en reprise, som dagens bunusstoff

ETTERMIDDAGSKAFFE FOR ALLE

Ettermiddagskaffe med "noko attåt" er ikke fast innslag og slett ikke for de firbeinte. Men det finnes untak, pannekaker og vafler. Da er dachsene på vakt nesten før vi selv har tenkt tanken på å gå i gang med røren, som de forøvrig synes tar altfor lang tid å lage. Men steikingen er topp, og så deilig som det lukter. Hadde jeg ikke visst bedre, er jeg sikker på at de teller hver plate som blir steikt. Gleden over et stort fat med vafler varer ikke lenge, når Ulf og jeg begynner å forsyne oss. Det er godtatt at vi skal spise først, bare vi ikke blir for "grådige" og bruker for lang tid med bordet. Ventetid er ikke lett. Det er heller ikke kombinasjonen av vaffelservering til de firbeinte og fotografering. Dessuten sto batteriet på lading, så da blir det litt fusking. VAFLER, EN SIKKER INNERTIER

Og det er lov å prøve seg, selv om denne gjengen nettopp har svelt unna to "runder" med vaffelutdeling. Det gjelder også de dachsene som sto trofast ute på kjøkkenet, helt fra Ulf laget røren.

Hadde vi ikke visst bedre, er det lett å la seg lure, i hvert fall, falle for bedende dachseøyne. Foresten er det ikke rart at de ser så sultne ut, for uansett hvor "sivilisert" vi prøver å servere vaffelen, slukes den på et øyeblikk. Lurer virkelig på om de selv er klar over både at de har spist og ikke minst hva de slukte i seg.

Men dachsene har flere strenger å spille på. Da gjelder det å sjarmere og imponere med å stå på to. Der er Cerinne og Aino i særklasse, men noen av de andre kaster seg som regel med. Jeg regner med at hele gjengen syntes at Ulf og jeg kunne delt broderlig og ikke inntatt et kaffemåltid, som de, med sine dachseøyne, anså som den reneste seigpining. Det sies at når enden er god, er allting godt og da vi var ferdig å spise, var det en fonøyd gjeng, som fikk hver sitt vaffelhjerte. OG NÅR DET GJELDER VAFLER, ER DET INGENTING SOM FORANDRER SEG, FOR HER I HUSET. DA ER ALL OPPMERKSOMHET......

SAMLET OM "BORDETS GLEDER",.....

OG ALLE STILLER MED SINE MEST BEDENDE BLIKK.

Det er greit nok med en ivrig "hjelpe,- og støttegruppe", når jeg steiker vafler. Da er det verre med utdelingen, og enda verre, når jeg er alene og skal ta bilder samtidig. Men jeg gjorde som Ingrid Espelid og juksa litt. Tok først en prøverunde, med full konsentrasjon om rettferdig fordeling mellom hundene. Det skulle liksom dempe på forventningene og iveren i neste runde. Egentlig trodde jeg vel ikke så mye på at det skulle hjelpe så mye, og blikkene deres forteller vel mer enn noe annet, at de var like lysten på vafler i neste runden også. Der var ikke en eneste hund, som tenkte på annet, enn å berge parten sin. De ble ropt opp med navn etter rang, men da jeg begynte med Ares og Astra, var der flere enn de to som gapte. Selv Svea, som til vanlig, er så treg til å spise, var på hugget hele tiden.

ER DU SIKKER PÅ, AT DU IKKE HAR FLERE VAFLER ?

 

 

Og hva mer kan to små venner ønske seg?

Elgkuen og kalven, som jevnlig besøker oss, har ruslet sin vei, så nå er det trygt, og Frid og Girko har et stort område å springe på, helt for seg selv.

Solen varmer, snøen tiner, og selv med stadig påfyll av snø, ser vi og små vårtegn.

Frid og Girko leker og koser seg, der de løper mellom den snødekte marken, skogholtet og helt ned i fjæresteinene.

Litt alvor hører ogsåmed, så hvert spor blir nøye undersøkt, og sporing er både utfordrende og spennende.

Her gjelder det å ha formen inne, før kursen settes sørover til Bergen og utstilling. 

Derfor tar vi med de som skal avgårde, når vi drar inn til byen senere i dag og får også inn litt sosialiseringstrening på de små.

IKKE BARE DACHSER

TOPP Å KUNNE KOMBINERE TO HOBBIER, HUNDER OG BUNAD

Bunader og stakker er en annen av mine store interesser. For meg har mye av gleden vært å brodere disse vakre plaggene, og selv om jeg har gitt bort flere, sitter jeg selv igjen med fire stakker og bunader.

Nå setter slitasjegikt i hendene stopper for videre brodering, men nå har jeg stor glede over alle de fine bøkene som finnes om emnet. Jeg var så heldig å få kjøpt Norsk Bunadsleksikon til 1/2 pris av Mammutpris. Tilsammen er bindene på ca 1200 sider, og sammen med de andre bunadsbøkene mine, har jeg mer enn nok stoff å fordype meg i.

HVERT VARRI-KULL HAR BLITT FOTOGRAFERT PÅ "SIN STAKK"

Varris A-kull: Aino, Atie, Ami og Ante

Varris B-kull: Boe, Brigg og Brage

Varris C-kull: Cäissa, Celeste Luna, Corrado og Canto

Egentlig hadde jeg tenkt å la Deica debutere på sin første stakk i dag. Men etter å ha "brukt opp" mine tre på A,B og C-kullet, må jeg låne tlbake av de stakkene jeg har laget og gitt bort. Men så langt kom jeg ikke denne uken, så dette får være en foreløpig løsning.

Varris D- kull: Deica

I stedet for Sofie sin neste stakk, brukte jeg mamma Atie sin stakk på e-ene.

Varris E-kull: Eira, Enya og Estelle Leah

Da F-kullet ble født, syntes jeg det var på tide å gjøre litt stas på pappaen, så jeg kjøpte en dirdl-drakt og brukte den under fotograferingen av de to små.

Varris F-kull: Feliz Nova og Frid

En dukke ble reserveløsning, da det ble altfor dyrt å kjøpe en polsk drakt. Men så var jeg heldig å fant denne dukken, med håndbrodert drakt. Den har til og med håndhevet forkle, og alt er nydelig utført.

Varris G-kull: Geela, Gárgán, Gaup og Girko

Nå skal jeg snart på kjærlighetstur med Aino, og selvfølgelig krysser vi fingre for et vellykket møte mellom de to.

Da kan vi glede oss nok en gang til valper i huset, men om det blir fotografering på Sunmørsbunad eller en annen av mine dirdl-drakter, ligger så langt frem i tid, at det lar jeg ligge. Der er de i godt selskap sammen med min ungarske drakt, som skal brukes når Daisy en gang skal bli mamma.

 

 

Hvitt så langt øyet ser. Som om vi ikke allerede hadde snø så det holdt, så bare fortsetter snøen å lave ned.

Dachsene bryr seg ikke så lenge det er frilek, men kom igjen når de har lagt seg godt til rette i ovnskrok eller fang. Da skal det overtalelse til for å overbevise de om at det er dachs for nødvendige ærend.

Girko, som er førstemann opp sammen med Ulf, tjuvstartet dagens snølek og det i skikkelig snøføyke. Da blåste det nemlig i tillegg. Nå bare daler det ned, og småtispene var vel fornøyd å komme inn igjen til en varm stue etter en kort tisserunde.

Og når vi ikke får trent til utstillingene ute, er det bare å flytte utstillingsbordet inn i stuen.

FRID

Trioen som skal først i ringen, er Eira, Frid og Girko. Alle tre fikk en god økt på bordet. At det ikke er bilde av Eira, er min skyld, da " fotografen" ble avbrutt av andre gjøremål.

GIRKO

Ønsker alle en fin søndag fra både ovnskroken og oss.