 |
 |
|
 |
 |
30.apr. 2012 AMI OG REVEN DEL 2,......
.......som egentlig er bakgrunnen og starten av føljetongen om Ami og reven. I dag blir
det et arkivdykk, og tviler på at det er det siste som blir skrevet om disse to.
17.febr.
Tur i snø i nord og sør. Ami er fremme og klar til en ny og trivelig helg på
hytten.
Helt fra Ami flyttet til Harstad 9.november, har han tilbragt så og si hver eneste helg på hytten. Buret sitt har han med. Ellers har han alt
han trenger utenom, stående fast på hytten. Der er også matskåler og fortønne. Dermed skulle det være helt unødvendig å gå på leiting etter mat. Ami er helt uenig. Ikke byr ikke det
på særlige problemer å finne mat heller. Det dreier seg heller om hvem som er lurest og raskest til beins, Ami eller Jan-Helge. Nabokonen har nemlig den (u)vanen at hun legger ut mat til reven. Selvfølgelig tok det ikke lang tid,
før Ami oppdaget at det var døgnåpen uteservering utenfor nabohuset. Da spørs det bare hvem som kommer først til "godsakene", en alltid sulten liten dachs eller beslagleggeren Jan-Helge.
Får finne
noe annet å snuse etter, når Jan-Helge har konfiskert all revematen.
2.apr. 2012 Hilsen fra Ami
Snømengdene i Nord har ført til problemer for enkelte. Naboen på hytten til Ami har flyttet midlertdig. De er gamle og fikk problemer med all måkingen, men verst var det at vannet frøs. Ami er god venn med det gamle paret og litt ekstra med kona i huset. Hun pleier å legge ut mat til reven, og der pleier også Ami å forsyne seg. Denne foringsplassen er like populært hos han, som den er mislikt av Inger
og Jan-Helge. Denne påsken ble det ingen utendørsbuffet på Ami. Derfor var gleden stor da han oppdaget Kvikk Lunsjen. Hadde påskeharen kommet han til unsetning? Stor var skuffelsen, da han oppdaget at det bare
var et tomt papir. Han vurderte å klage til påskeharen på direkten pga manglende innhold i leveransen. Etter litt betenkning ombestemte han seg, for tenk om det var reven som ville ha tilbake noe for all maten, som Ami hadde tatt
fra reven. Det svaret er det ingen som får, ei heller Ami. Det er greit nok "å lure bønder", men små søte dachser; fy søren.
28.april 2010 NOE SMAKER GODT....
"Forfriskninger" på hytteterrassen. Ami er både misfornøyd og oppgitt
over at den flere ganger omtalte bufféen, enten er stengt eller utenfor hans rekkevidde. Derfor tar han tar i bruk både eget initiativ og all verdens fantasi, for å få tak i noe godt. På en solrik dag på hytten
smaker det med en avkjølende forfriskning, og så langt er det visst både lovlig og akseptert. Da er det verre med "favoritten", matfløtekartongen. Den er både gøy, og dessuten smaker fløterestene
kjempegodt, men den kartongen får Ami bare slikke under full oppsikt. Grunnen er at han en gang fikk i seg korken og måtte til veterinæren for å få behandling. Heldigvis kom korken
til slutt ut på den naturlige måten, men nå blir korken tatt hånd om av Inger, før Ami får være "slikkepott" på egenhånd. Ami elsker å være
"slikkepott" DETTE ER LITT SKUMMELT.....
Ami er en tillitsfull hund, som verken er redd folk eller andre hunder, uansett rase og størrelse, men denne hunden var han både usikker og
skeptisk til. Som i de fleste tilfeller, går ting seg til, og da er det som oftest ikke så ille likevel. Hjemme i Salhus er også jeg kommet tilbake i vanlig modus. Til og med været har vist seg fra den vanlige og våte
siden. Tror likevel jeg foretrekker det og all skiten som følger med, i stedet for en reprise av snø og vintervær. Trøsten får være at det sikkert bare er en kortvisitt.
Denne karen er jeg
neimen ikke trygg på.
29.apr.2012
NORDNESPARKEN, VEL VERDT ET BESØK.....
Nordnesparken ligger bare vel en km nord for Torgallmenningen og Bergen sentrum.Her har både bergensere og besøkende et nydelig og stort grøntareal, hvor man kan bade, slappe av i solen eller
rett og slett gå en tur, akkurat slik som vi gjorde i dag. Vi var så heldig, at Statsraad Lehmkuhl var på vei utover byfjorden, akkurat, da vi nøt utsikten ytterst på Nordnespynten. Og selv
den stolte skuen gikk for maskin, er den alltid et mektig skue. Disse turene dagsturene er bare et av tiltakene, som er med på å skaffe penger til vedlikehold og drift av seilskuten.
Bergens stolte seilskute.
I tillegg til å ha flere titalls større gressflekker og benker hvor man kan slappe av og kose seg, er det også atskillige stier og grusveier utover i Nordnesparken.
Går man helt ytterst kommer man til en ti meter høy og to tonn tung totempæl, som ble gitt Bergen fra vennskapsbyen Seattle i anledning Bergens 900-årsjubileum i 1970. Denne totempælen har også gitt opphav til en egen utendørsfestival,
Totemfestivalen, som siden 2003 har gitt unge og lovende band og artister muligheten til å opptre foran et rusfritt publikum. Festivalen avholdes normalt mot slutten av august og er en garantert fin opplevelse for både ungdommer og voksne.
Seattle sin gave til Bergens 900års-jubileum.
Utendørsbassenget på Nordnes i Bergen har fått
mye oppmerksomhet i norsk og utenlandsk presse. Sjøbadet ble åpnet allerede i 1910, består av saltvann som blir varmet opp til om lag 25 grader, og er 25 meter langt. Anlegget har også stupebrett og omkledningsrom, men dusjbåsene
er utendørs, så en vask i høstmånedene kan være en forhutrende opplevelse. Det oppvarmete vannet i sjøbadet fører dog til at man får varmen hurtig tilbake. åpningstidene er fleksible ut fra årstid
og værforhold, men i utgangspunktet er det åpent hver dag fra klokken ti om morgenen til klokken syv på kvelden Folketomt i dag, men 18.mai
åpner sesongen som varer ut august. På Nordnes ligger også Akvariet i Bergen, med Europas største samling av fisk og virvelløse dyr fra Nordsjøen. Akvariet har også et utendørsbasseng
hvor besøkende kan bevitne pingviner og sel i fri utfoldelse. Mot Akvariet og Havforskningsdirektoratet
BONUSBILDER FRA DAGENS TUR
På baksiden av totempælen
Aino med byfjorden i bakgrunnen Bare en liten snarvisitt ned til sjøbadet
Klar for retur og hjem til middag, men først lufting av "hjemmesitterne" Det er ikke lett å ha en liten på knappe tre år rundt beina, når man skal rive seg gjennom tre etasjer for å få plass til den nye vindeltrappen. Derfor kjørte Ulf meg ut, slik at
Silje og Reidar fikk jobbe i fred, selv om de vel egentlig mest av alt hadde trengt fri, etter alt arbeidet de har lagt ned til nå. Her har det nemlig ikke bare vært snakk om nyopp-pussete rom til de tre eldste barna. Nei, her startet man bokstavelig
helt fra scratch av, og en tidligere kjeller er blitt en ny flott boenhet med nytt inngangsparti, nye rom til de eldste og bad. Det står virkelig respekt av alt de har gjort, så det skulle bare mangle, at jeg ikke stiller opp som barnevakt, når
det trengs. Og det gjorde det i dag, for Sofie, som har vært flink å hjelpe til med passing av Stella, er på Voss og spiller håndballcup denne helgen. Hørtes ut som hun koste seg, da hun ringte.
Stella og jeg hadde en fin dag sammen. Først ble det noen runder sammen med Atie, før Ulf dro videre til en liten fotorunde sammen med henne
og Flickan. Men selv om Ulf og dachsene dro, hadde Stella og jeg selskap av katten deres, Tigerlilje store deler av dagen. Den fulgte etter oss både da Stella syklet på trehjulssykkelen sin eller da vi lekte i hagen. Men til slutt fikk hun
visst nok og stakk innendørs til en bedagelig plass, slik at hun fikk med seg alle sostrålene gjennom vinduet. Litt trøst og tørking må til, da Stella måtte overende i en sving.
NÆRMØTE MELLOM AMI OG REVEN
Det var ikke dette synet Jan-Helge forventet, da
han tiittet ut av døren på hytten. Han skulle bare undersøke om Ami, som sto utenfor i løpestreng, var klar til å komme inn. Ingenting tydet på det, for Ami var like opptatt av reven, som reven var av han.
Første tanken til Jan-Helge var, at dette måtte han ta et bilde av, selv om han egentlig trodde, at reven ville forsvinne, før han rakk å hente fotoapparatet. Det hadde han ikke behøvd å bekymre seg for. Reven "hadde
nemlig så god tid", at den ble værende i ca 10 minutter. Hele tiden tittet de to firbeinte bare på hverandre, før reven forsvant like stille som den kom, og Ami også trakk seg tilbake. Han skulle jo innvie sin nye hundeseng med
machende fell til matmor og matfar sine nye godstoler. Sånn er det å være "enebarn", når de andre er blitt voksne og flyttet hjemmefra.
27.apr. 2012 TILBAKE "PÅ SKINNER",...
...det vil si, troikaen Aino, Atie og meg selv på fototur. Da vi la turen oppover Salhussvingene, hadde vi full oversikt over trafikken, som sto i full stampe så langt i hvert fall jeg kunne se. Men
det berørte ikke oss på vår daglige runde til både nytte og glede. Dachsene får mosjon, ( jeg og selvfølgelig) jeg bilder til hjemmesiden, og gleden over disse turene er jeg overbevisst om, er gjensidig. Legg merke til nedslagsfeltet, rett foran ene målet, til steinen på 3 tonn. Et hell og under, at ingen kom til skade.
Når det gjelder nytte og
glede, er også Salhusbanen et godt eksempel. Nå er den reparert, utbedret og ikke minst sikret mot mot nye ras, så nå er det full aktivitet fra tidlig ettermiddag til sent på kveld. Derfor syntes jeg det var rart, at det var så
folketomt i ettermiddag,..... men så var det bare den endeløse bilkøen, som satte en effektiv stopper for alle de som prøvde
enten å komme seg frem til Salhusbanen, hjem til Salhus og ikke minst de som var på gjennomgjøring mot Salhusbroen. Siste del av den veien ble bygget av tyskerne under 2.verdenskrig, for å komme frem til Tellevik kystfort.http://www.scandion.no/hordaland/bergen/attraksjonar/tellevik/1.html Flere
steder kan ikke møtende biler passere hverandre, så det fodrer både ryggevilje og ikke minst evner. Det skorter det altfor ofte på, så ingen busser traffikerer denne strekningen i rushtiden.
Heldigvis løste trafikken seg opp etter hvert, og på "Idaren" dukket etter hvert opp både hjemmelaget og dagens motstandere, men da hadde......
....AINO,..... ....Atie og jeg snudd nesen hjemover. Der ble disse to byttet ut med Cerinne, og vi gikk mot Viken. Da hadde jeg ikke kamera med, og det var kanskje like bra, for der møtte vi en
dame med to wheaten terrier. De likte visst verken Cerinne eller meg, for de bjeffet hissig og slet så voldsomt båndene sine, at vi bare trakk oss unna, i håp om at eieren gjenvant kontrollen over hundene sine.
26.april 2012 EN DAG MED FOTOREDIGERING OG MIMRING,....
.....som hadde blitt helt uten nye bilder, hvis
ikke Ulf hadde forbarmet seg over meg. Utenom innebilder, gikk han en fototur allerede før frokost. Jeg skulle bare, bare gjøre litt til, før jeg skulle gå etter middag, men da regnet det slik, at hele lysten forsvant.
I stedet ble det avslapning etter en meget god middag, hvor mitt bidrag var meget beskjedent, mens Ulf svingte opp med suppe, laget på ferske aparges, porsjert laks med grønnsakpuré, hjemmelaget hollandaissaus og en nydelig salat.
Selvfølgelig gikk det ikke lange stunden, før jeg fikk selskap i stolen. "Rundvask" fikk jeg også, så de
som lurer på hvor grundig Ares gikk til verks, kan linke seg videre til Ulf sin side. http://www.kennel-captator.com Her blir det nemlig mer mimring, for etter å ha gjort unna
redigeringen av bildene fra Budapest-turen, gikk jeg over tidligere turer. Derfor blir resten av bloggen et dykk i arkivet, fra Ny York-turen min i april 2010. Den startet med at jeg kastet meg på toget til Oslo, da Flesland Flyplass
ble askestengt samme morgen som avreisen min. Utpå dagen stengte også flyplassen i Oslo, men etter en knapp ukes venting, kom Eivind og meg oss med på første ordinære rute fra Oslo-Ny. God tur og fornøyelse
til dere som vil "følge med" på turen min!
Det et tidlig morgen i NY. Da vi endelig kom i gang ,gikk reisen fint, og etter alle formaliteter var unnagjort, tok Eivind og jeg drosje inn til hotellet. Allerede da, fikk jeg en forsmak på hva som venter
meg her. Mye var ting som jeg tidligere bare har lest om eller sett på bilder,film eller TV. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen. Jeg skal oppdatere siden så godt jeg kan, både her og på Facebook. Det kommer jeg til
å gjøre innimellom andre gjøremål. Derfor kan det bli flere "innslag" i løpet av en dag, færre andre og sjelden til vanlig tid. Da er vi nok som oftest på farten. Da er klokken her snart 7.30, og vi skal ned
for å spise frokost. Ha en fortsatt fin dag alle sammen! Empire State Builing
21.april 2010 NEW YORK del 2 Mye å
se, oppleve og fordøye. Morgenen startet tidlig med frokost på en typisk amerikansk
Diner, og god og mett startet vi mot Central Park. Ti millioner vognlass stein og jord omdannet området til den frodige 3400 dekar store parken, som er beplantet med over 500000 trær. Parken har naturskjønne åser og innsjøer.
Den har gjennom årene fått tilføyd lekeplasser, skøyte- og tennisbaner, ballspillbaner og for mange flere aktiviteter. I helgene er all bilkjøring forbudt for å gi syklister, rulleskøyteløpere
og joggere best mulige forhold. Time Square Jeg lar Time Square representere noe av det vi opplevde gatelangs. Plassen er oppkalt etter det
25 etasjer høye New York Times Tower. Siden 1920-årene harteaterplakatenes lysende neon, Times lysavis og andre lysreklamer skapt et spektakulært lysshow. 1990-årenes store endringer på Time Square, snudde forfallet
som begynte under depresjonen. I dag er plassen et trygt og pulserende sted der Broadway-tradisjoner sameksisterer med moderne utvikling. Utsikten mot sør.
Selv om jeg ikke er plaget med høydeskrekk, hadde jeg verken planlagt eller trodd at jeg skulle opp og til og med nyte utsikten fra 86 etasje. Men i dag var det akkurat hva som skjedde. Vi sto på
utsiktsplattformen som pga sinumiddelbare popularitet etter åpningen i 1931, reddet bygningen fra å gå konkurs. Resten av bygningen hadde så få utleide kontorplasser, at den ble kalt The Emty State Building. Til nå
har mer enn 120 millioner mennesker besøkt bygningen, som har blitt et symbol på byen over hele verden. "Beviset fra høyden"
24.april 2010 JOBBING OG SHOPPING.
Bildet taler for seg selv. EIVIND GUIDER MEG FORBI BLOMSTER-,
Falt for denne løsningen, blomster og planter i tekstiloppheng med lommer.
...finner jeg
utgangspunktet for shoppingrunden min. Century 21 Department Atore regnes som en av New Yorks best bevarte hemmeligheter. Dette rabattvarehuset har gjenåpnet på sitt opprinnelige sted. Det selger amerikanske og europeiske designmoteklær med
opptil 75% avslag i forhold til vanlige butikkpriser. Selv om jeg brukte flere timer der, måtte jeg bare "skumme" rundt og konsentrere meg om de varene jeg var på jakt etter. Med fulle handlenett fortsatte jeg nedover mot Manhatten,
og jeg var fornøyd da jeg både med shoppingen og at jeg kom meg tilbake til hotellet. Eivind hadde dagen fullbooket. Han besøkte flere av kunstnerne som er tilknyttet galleriet hans og hadde også flere studiobesøk.
Han avsluttet dagen veldig amerikansk, med en veldedighetsauksjon. To av hans kunstnere hadde donert arbeid til auksjonen. Her er det fortsatt tidlig morgen. Jeg er tilbake på hotellet, mens Eivind er gått til sitt faste "fotballsted" for
å se Manchester United spille mot Tottenham. Jeg venter her og satser på forventet MU-seier. Da blir det "En glad gutt" som returnerer til hotellet.
Liten inngang, men enormt varehus.
25.april 2010 HOTELLET VÅRT
Hjelp "utenfra" for å ta mor og sønnbilde.
Bare noen få ord, før frokost. Vi bor i bydelen Chelsea, og jeg tar med en link til hotellet..www.themaritimehotel.com/index.php Jeg har ruslet litt i nærområdet
på egenhånd. Ellers har Eivind og jeg slått følge et stykke på vei de dagene han har jobbet. Da har jeg tatt drosje tilbake til hotellet på egenhånd. Jeg er foresten mer overrasket enn stolt over at jeg
finner tilbake til steder jeg har vært tidligere. Siden jeg hadde med videokameraet i går, var det spesielt kjekt. I dag våknet jeg opp til regn. Bortsett fra noen ettermiddagsbyger, har vi hatt strålende og varmt vær hele
tiden. 26.april 2010 EN VELLYKKET OG FOGGY SØNDAG
On the foggy, foggy side of the street. Metropolitan
Museum of Art Det var godt å våkne opp til flotte resultater fra utstillingen
i Naustdal. Gratulerer Ulf, både med kjempeinnsats for å kunne rekke utstillingen og resultatene på Captators Fargo og Heid. Etter frokost dro vi til Metropolitan Museum of Art. Denne samlingen ble grunnlagt i 1870.www.metmuseum.org/
Fra den Egyptiske avdelingen.
Dendur-tempelet (15f.Kr) bygget av keiser Augustus
Whitney Museum of American Art Vårt neste "kulturstopp" var
Whitney Museum of American Art som er den fremste utstillingsmonteren for USAs kunst fra 1900- og 2000-tallet. Den årlige Whiney-biennalen er den viktigste oversikten over nye tendenser i amerikansk kunst. I år var to kunstnere som er tilnyttet
Eivinds galleri blant utstillerne. Derfor var det ekstra stas å se verkene deres og Standard (Oslo) sammen med kunstnerens navn. www.whitney.org finnes stoff om museet og biennalen. Både Alex
Hubbard og Tauba Auerbach har utstillinger i Oslo i år. Tauba Auerbach.
Uten mat og drikke........ ...dagens lunsj var i særklasse.
Omgivelsene var utsøkt og maten likeså. Se påhttp://www.thecarlyle.com/dine2.cfm overdriver ikke.
Dette blir nok siste NY-rapport. Tirsdag er jeg hjemme igjen. Dette har vært
en tur og opplevelser jeg aldri vil glemme. Tusen takk til Ulf for turen og at han brukte ferien sin for å overta hjemmefronten. Tusen takk til Eivind for koselige dager, utrolige opplevelser og kunnskapsrik guiding. Til slutt, tusen
takk til alle som har støttet opp og oppmuntret meg i tiden frem til reisen.
Her spiste vi dagens lunsj.
27.april FINE DAGER I NEW YORK,... ...MEN OGSÅ GODT Å KOMME HJEM.
Eivind og jeg startet hjemturen i går kveld kl 16.30 lokal tid. Da tok vi drosje til flyplassen og hadde
god tid, både til å sjekke inn bagasjen og resten av formalitetene som hører med ved avreise. Etter en lang flyreise, var vi fremme på Gardermoen i morges. Eivind dro rett på jobb, mens jeg belaget meg på 5 timers
venting på mitt fly. Sånn går det når teknikken svikter, og første bestilling ikke gikk gjennom systemet. Ulf hentet meg på Flesland, og deretter dro vi tilbake til skolen hans. Ulf er midt oppi Horda-cup, og
mens han var opptatt med møter og praktiske gjøremål i forbindelse med konkuransen, ble jeg traktert med rømmegrøt, spekemat, laks og tilbehør. Det smakte godt. Da vi kom hjem og møtte hundene, må velkomsten
jeg fikk, snarere betegnes som det reneste overfall overfall. Alle ville hilse, først mest og helst hele tiden. Valpene hadde vokst til noen skikkelige godklumper. Nå venter jeg spent på når Cerinne kommer med sin løptid.
I disse dager passerer vi samme tidsintervall som sist. Når tiden er inne, drar jeg til Karlstad for å parre henne. Forhåpentligvis kommer det et nytt Varri-kull i sommer.
25.apr. 2012 DACHS FOR ATIE,.....
....for man er da rettferdig eller "lar ikke hjertet
blø" som jeg ville sagt i min barndom. Det var i hvert fall sånn jeg tenkte, da jeg bestemte meg for at Atie også måtte få en fototur, bare sammen med meg. Full fart for Atie
Men over til Atie, dagens "fotomodell" Hun hadde
det like travelt med å komme seg avgårde, som Aino prøvde å lure seg med. Ikke lenge etter var det Atie sin tur å bevege seg fritt med hopp og sprett, så langt båndet hennes rakk.
Atie går grundig til verks
Dessuten var det visst minst like spennende lukter i dag, for området ble gjennomsnuset både vel
og lenge. Klar for hjemtur
Ikke vet jeg hvilke tanker, som for gjennom hodet hennes, da hun var ferdig med luktingen. Jeg benyttet høvet
til å ta et bilde av den tankefulle unge damen, før vi returnerte hjem.
CERINNE, DAGENS NESTE KANDIDAT,....
Pause fra "slavedriveren" Sigrun ....og selv om hun sikkert ikke oppfattet det slik, så skulle vi verken på ikke-gjøre-forskjelltur
eller noen form for belønning, heller tvert om. Cerinne har lett for å legge på seg, og i det siste har hun gått på reduserte matrasjoner, i håp om å få henne ned i vekt. Likevel har hun også fått
en smakebit med vom, samtidig med de andre dachsene. Før kvelds i går, forsynte hun seg selv med denne godsaken. Til hennes forsvar skal det sies at fatet med sto i dachsehøyde, da Cerinne "tilfeldig" kom over det.
Trimming bakke opp og bakke ned
Det måltidet resulterte i dagens ekstra trimtur for Cerinne og med meg som pådriver. Er redd for at enhver form for anger hos Cerinne, var totalt fraværende. Hun
hadde først hatt et kjempemåltid og deretter en bonustur og er sikkert mer enn villig til å gjenta begge deler. Er ikke sikker på hva
som blomstrer nede ved kirken, men fine er de i hvert fall
Denne bestemoren kjente i hvert fall alle dagens turer i beina, da vi kom hjem, så får heller Cerinne, den andre bestemoren, snakke for seg selv. Men jeg har mine mistanker,
for hun tok seg en lang lur etterpå.
24.apr.2012
MED FOKUS PÅ AINO
Det sies at "forandring fryder",
og i dag fikk Aino all oppmerksomhet alene på fotorunden vår. Den kom rosten brått på, for Ulf fortalte om faretruende mørke skyer, som nærmet seg Salhus. Men noen ganger er man heldig, ikke en eneste regndråpe på
hele turen. Vi fikk til og med noen kjærkomne solstråler, og nå i kveld er det riktig så fint ute.
IKKE GODT Å VITE HVA AINO PØNSKER PÅ,....
TRE,
NÅDDE HUN MÅLET...... ......og fikk virkelig gransket det spennende åstedet. Nå er det lite trolig at hun luktet annet enn andre hunder eller folk, for det finnes bare mink i Viken, og de trekker ikke så langt vekk fra sjøen. Men så
lenge Aino både var aktivisert og fornøyd, så er jeg det og.
Etterpå fortsatte vi helt ned til sjøkanten,
og Aino var i storslag og svært så leken. Dessuten ble aksjonsradiusen hennes vesentlig større, når jeg bare hadde en hund og kameraet å holde styr på.
Langt ute på fjorden så vi Hurtigruten på vei mot Bergen. Vanligvis bruker den Herdlefjorden på innseilingen, mens andre ganger velger de Salhusfjorden, og da seiler
den både rett forbi Viken og huset vårt. Selv om det ikke skjer så ofte, er det likevel stor trafikk på fjorden. Slik har det vært i lange tider, og Fjordabåtene var selve livsnerven for befolkningen
i Nordhordland. En av disse, som hadde fast anløpssted i Salhus, var..... Oster restaurert tilbake til fordums prakt. Dampbåt bygget i 1908 for Indre Nordhordlandske
Dampskipsselskap. Båten gikk i fast rute mellom Modalen/Osterfjorden og Bergen, og var spesielt konstruert som isbryter. Ble omdøpt til «Marder» av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Ombygget til transportbåt i 1964,
og fikk da navnet MS «Vaka». Kjøpt av Nordhordland Veteranbåtlag i 1996, og først omdøpt til «Gamle Oster». Fikk sitt rette navn tilbake i 2000, og var ferdig restaurert i 2005. Gjort udødelig av Ivar
Medaas og tekstforfatter Ragnvald Hammer i sangen «Dar Kjem Dampen». http://youtu.be/dD8C7NI15zM Andre aktuelle linker for de spesielt interesserte:
23.april 2012 TUSEN TAKK TIL ELIN.....
Celeste Luna i lyngen oppunder snaufjellet.
......som nok en gang tar seg tid til å skrive så lange og koselige mailer om Luna, i tillegg til fine bilder.
Jeg setter så stor pris på hvert eneste livstegn, jeg hører fra "valpene mine" Men akkurat nå har jeg litt dårlig samvittighet, for at jeg ikke svarte Kicki direkte på de siste hilsene fra Ante. Det ble bare sånt
kav, da jeg ikke hadde nett i BP, så det ble utsatt. Derfor kommer en forsinket takk til deg også.I dag er jeg så heldig å kunne dele litt fra Luna sin påskeferie. I påsken var Luna noen dager på fjellet,
og hadde det fantastisk. Hytta ligger milevis utenfor allfarvei, så vi kunne trygt la Luna gå løs uten å være redd for trafikken. Og hun storkoste seg med å løpe fritt rundt i mose, lyng og på de få snøflekkene
som var der. Isen på tjernet ved hytta var veldig spennende, hun tok fart og skled bortover, og løp etter isklumper som vi kastet bortover isen. Og hvis hun fant noen små vannpytter med tynn is-skorpe, syntes hun det var kjempemorsomt å
knuse isen, hun tok fart og "hoppet" med forlabbene for å komme seg gjennom isen, veldig gøy å se på at hun jobbet så målrettet. Rundt hytta var det også mange spennende spor etter elg og reinsdyr som var fine å
snuse opp, og ikke minst lort å smake på. Vi gikk flere lange fine fotturer opp i snaufjellet (det var ikke skiføre), den snøen som fortsatt lå var hard som asfalt, så det var kjempefint å gå oppover i bjørkeskogen.
Med så masse mosjon og frisk luft spiste hun opp all maten sin til alle måltider, og sov som en stein hele kvelden og natten. Indra
og Luna Ja, hun har det fint hos familien sin, og Indra og Luna har Ja, hun har det fint hos familien sin, og Indra og Luna har virkelig funnet tonen og blitt bestevenner. På bildet er Indra pyntet til fest, men tro meg,
den jenten er minst like fin på innsiden. Dessuten er hun så flink med Luna, at hun er både til glede for henne og til god hjelp for foreldrene sine. En stor klem til deg fra meg, Indra. Du er en kjempejente.
En "uskyldig" liten dachs?
På ekte dachsevis kan Luna også være en liten rampejente, når hun har overskudd på energi. Da stikker hun av
med sko og skittentøy. Det faller ikke i særlig god jord, mens "kunstene" til Luna både gleder og imponerer. Da står hun på to bein, og hvis de holder en skikkelig god godbit litt høyt oppe, danser
hun rundt på bakbeina og spiser av hånden deres. Nå øves det på at det kan bli et morsomt triks å vise frem, og at Luna gjør det på kommando. Da skal jeg få bilder av opptrinnet hennes, og det gleder jeg meg til.
Synes det er på sin plass at Luna
får en hilsen tilbake fra Salhus, fra tante Aino og ikke minst Atie, mammaen hennes. Snart blir det rolleskifte mellom de to. Aino skal parres og forhåpentligvis bli mamma, mens Atie skal bli tante for første gang. Vi venter i spenning på
Aino sin kommende løpetid og har for sikkerhets skyld allerede lagt et hvitt teppe i buret hennes. Men så snart tiden er inne, drar jeg til Sverige.
FRAMNÄSGÅRDENS XERXES, FAR TIL D-KULLET
NORDISK VINNARE 2010 KÖPENHAMNSVINNARE-KPHV
2010
NORDJW 2008
DEJCH WUTJCH
INTUCH (C.I.B) SE U(V)CH VDHCH DECH WUTCH
DKCH NOUCH NORDUCH and SEVCH
LJS 2008 LS 2009
Framnäsgårdens FX Xerxes S12725
/20
Rabbit dachshund
2
x Landesjugendsieger 2008 1
x Landesieger 2009 26
x CAC
10 x CACIB in 4 countries 3
x R-CACIB
11 x BOB 9
x BOS
1 x BOG 3
WCC (Bloodtracking Champion)
22.april 2012 LANGS BRYGGEN I BERGEN
I dag var vi turister i egen by, det vil si at vi tok med oss Captators Flickan, Aino og Atie med på bytur. Først gikk Ulf en runde med Flickan, mens jeg tok en tur rundt på området til Bergenhus Festning. http://no.wikipedia.org/wiki/Bergenhus_festning Jeg hadde fremdeles Varriene med, da vi gikk på fotorunde, mens Ulf kunne konsentrere seg helt om fotograferingen, siden Flickan ble
lagt tilbake i bilen. Det satte hun sikkert pris på, for bytur er mer pliktløp, enn glede, for henne. Slik er det ikke for Aino og Atie.De elsker turer i skog og mark, men nyter i fullt drag all oppmerksomheten
de får på en bytur. Heldigvis har vi litt større fremdrift, enn på turer med gamle Mina. Så snart hun så noen som kom imot oss, la hun seg ned, klar til klapp og kos. Til tider ble det mye "ligging" og mindre gåing
på slike turer. Men i dag ble det passelig, og vi startet på Bryggen.http://kunsthistorie.com/fagwiki/Bryggen_i_Bergen
Beklager at skriften skifter str. på dette avsnittet, men det er lite jeg kan gjøre noe med.
Jeg fotograferte også, men på langt nær så mye som Ulf. Derfor ble det både tid til ventepauser og nyting av finværet på en benk.........
....eller en avstikker med hundene. Da ble jeg fristet til å ta et bilde av et kummelokk eller bekkalokk, som vi kaller det. I min barndom var disse en viktig del av leken vår.
En nyere modell, enn de som ble brukt til......
Slik spiller du kattepinn Før i tiden gikk alle kjuagutter rundt med en "kattepinn" i bukselommen. Her er reglene til den tradisjonelle bergensleken Spillereglene varierer
noe fra strøk til strøk, men kattepinnen av tre er den samme (se arbeidstegningen). Når du vel har selve kattepinnen, så tegner du en startstrek og i passende avstand fra den (cirka ti meter) en ring med en diameter på en halv
til en meter.
Kattepinnen skal kastes fra startstreken og inn i ringen. Faller den ned inni ringen med X opp, får kasteren 50 poeng. Treffer den ikke ringen, er det nestemann sin tur. Hvis tegnet II, IIII eller VI kommer opp, skal kasteren
vippe eller trampe kattepinnen opp med foten (derfor de spisse endene) og sparke den bort fra ringen så mange ganger som tegnet viser – to, fire eller seks ganger. Hvert forsøk på å vippe opp kattepinnen regnes som «en
gang».
Når en spiller er ferdig med sin «tur», skal motspilleren gjette hvor mange skritt eller hopp han trenger for å nå tilbake til ringen fra der kattepinnen ligger. Hvis han gjetter riktig, får
han like mange poeng som det antall skritt eller hopp han har gjettet (skrittene/hoppene må være like lange, ellers er det juks). Gjetter han feil, får han ingen poeng. Men uansett om han gjetter riktig eller ikke, så er det hans tur
til å kaste neste gang.
Du kan også bruke balltre istedenfor å vippe/trampe og sparke med foten. Du kan kaste kattepinnen ned utenfor sirkelen og få så mange forsøk på å slå den inn som
kattepinnen viser, og så får du ti ganger så mange poeng som viser på kattepinnen når den ligger i sirkelen. Du kan slå kattepinnen om igjen så lenge du treffer inni sirkelen. Hvis den treffer streken, får du
bare halvparten så mange poeng og det er nestemann sin tur. Hvis du ikke treffer sirkelen, så har du så mange forsøk på å slå den vekk som kattepinnen viser.
Deretter gjetter du selv hvor mange skritt
det er fra sirkelen til kattepinnen – og hvis nestemann klarer avstanden med akkurat de skrittene, så får han like mange poeng som skritt. Hvis ikke, så får du de poengene, men det er nestemann sin tur til å spille. Lykke
til! Fra Bergens Tidende
Og mens kattepinn stort sett var guttenes sin aktivitet, hadde vi vår "Inn til vegge" stort sett for oss selv.
Vi kjenner ikke sanglekenes opprinnelse, men antakelig kom de til Norden i det 16. århundre. Gjennom tidene har de forandret karakter, og noen av lekene har tatt form som "inntil-vegge-leker". Filmen viser
lekene i den form de har i dag, men noen av lekene er også rekonstruert fra gamle dager. Dette var en del av min
barnekultur. Den kan ikke kalles levende i vår tid, men er heldigvis, i hvert fall delvis, bevart på forskjellig vis for ettertiden. Gleder meg til å legge ut nytt stoff og nye bilder fra Celeste
Luna i morgen. 21.april 2012 VEL
HJEMME IGJEN HOS ULF OG HUNDENE,.... ...ikke
minst Atie og Aino
Bak oss har Wigdis og jeg fine og opplevelsesrike dager i Budapest, men etter 8 dager, var det tid å sette kursen hjemover igjen. En
av de mange modellene av dachseveske og portomone.
Kofferten ble pakket. Den som jeg skulle ha med inn i cabinen, var full av godt pakkete "Budapest-dachser". Resten av bagasjen sjekket jeg inn, og i en av disse lå mitt beste
scoop på denne turen, en flunkende ny dachseveske. Disse blir laget lokalt i Budapest, og jeg er meget fornøyd med den kontakten jeg har fått med eierne og ikke minst avtalen, som jeg har fått med mor selv, som er direktør for
dette familieforetaget. "Budapest-dachser" BONUSSTOFF : VEL VERDT ET BESØK Det er så mye å se og oppleve i Budapest, så det er helt umulig å rekke over alt på et besøk. Derfor tar avslutte jeg med litt stoff og bilder fra en av mine tidligere turer. Jeg
har også lagt til menyen vår fra Onyx restaurant og en ny billedlink.
Parlamentet er med sine 691 rom, Ungarns største bygning. Den er 268m lang, og kuppelen er 96m høy. Arkitekten var Imre Steidl, og han var inspirert av Westminster Palace, da han tegnet Parlamentet. Byggearbeidet startet i 1884 og fullført i 1904. Parlamentet har rik utsmykning med gavler, spir og saler med kongestatuer dekorert
med rent gull. Fra 2000 av kan publikum selandets kronregalier i Parlamentet: St. Stefans krone, spiret, rikseplet og sverdet fra renessansen. Parlamentet
Budapest
er kurbadenes by. Selv om det ble funnet rester etterromerske bad fra det 2.århundre i Budapest, fikk kurbadkulturen sin utbredelse under den tyrkiske okkupasjonen på 1500- og 1600-tallet. Gellért kurbad eret av de mest populære
badestedene blant turister i Budapest.Stedets helbredende kilde var nevnt allerede i det XIII. århundre.Selve hotellet har i mindre grad bevart det opprinnelige interiøret, mens kurbadene har bevart nesten alt av Art novau-interiøret, kunstmosaikkene,
fargeglass og statuer. Gellert kurbad
BORGKVARTALET
OG SLOTTSHØYDEN Panorama over BP fra slottet
På grunn av sin gode beliggenhet var slottet bebodd allerede på 1200-tallet. Bela IV.lot bygge en borg her etter tartarinnvasjonen. Han flyttet setet sitt hit. Borgkvartalet ligger på Slottshøydeni
180meters høyde over havet.Den er ca 1,5km lang og 1km bred. Her er tre kirker, fem museer, flere historiske bygg, monumenter, gater, plasser og et teater. I tillegg er her fire hoteller, utallige restauranter, kafeer,kunstgallerier og gavebutikker.
kort sagt; umulig å få med seg alt. Men den fantastiske utsikten over byen fikk jeg nå med, og bildene er fra en tidligere tur, da jeg var på en vinfestival, som fant sted i disse flotte omgivelsene. Fra
en av slottets mange porter.
Fontenen viser den legendariske jaktscenen fra 1400-tallet, da den vakre Helene forelsket seg i kong Mathias.Den
unge bondepiken, jegerne og de utkjørte hundene er detaljert og realistisk til minste detalj.
19.april 2012 UTEN MAT OG DRIKKE....
....så i dag ble det en fantastisk lunsj på Onyx restaurant. Som vanlig fikk jeg med en meny til Ulf. Meningen
min var å skrive menyen og fortelle om både dette besøket og stedet hvor vi avsluttet dagen med middag og fikk se ungarsk folkklore. Men nå har jeg så store tekniske problemer, at det får holde med noen bilder. Resten får
komme senere, for nå er det langt over midnatt, og jeg må pakke. "Utsikten" fra vårt bord.
Marinated sailing with herb salat and chevril *** White asparagus from Tengelice
with bacon, new potato, sun dried tomatoes and tarragon sabayon *** Lemon tart with lemon sorbet *** Coffee
and petit four Bilder:
UNGARSKE FOLKEDRAKTER....
FULL INNSATS OG HUMØRET PÅ TOPP.......
INGENTING Å UTSETTE PÅ BALANSEKUNSTEN ... "FRIVILLIG" PRØVING FOR GJESTENE....
DAMEN FIKK VIRKELIG SVINGT SEG
18.april 2012 VERDT Å FÅ MED SEG I BUDAPEST
Fiskebastionen er bygget på stedet til et fikemarked fra middelalderen. Stedet har en fantastisk panoramautsikt over byen. Slott
er ruinert tre ganger og reist igjen etter epokens arkitektoniske stil. Bygningene rommer Det Ungarske Nasjonale Galleriet, Det Historiske Museet i Budapest og Det Nasjonale Széchenyi Biblioteket
Parlamentet,
landets største bygning.
Heltenes plass med Milleniumsmonumentet på sin 36m høye søyle. Mellom Kolonnadens søyler får de betydeligsteskikkelsene i ungarsk historie plass. Hjørne pilarene
erutsmykt med symbolske statuegrupper (arbeid, velstand, kunnskap, ære og fred) Ingen tilbakemelding
fra besøket på Onyx. For første gang fikk vi ikke bord "på direkten" Kos dere med linken så lenge, så kommer jeg tilbake. Klok av skade, har vi bestilt bord.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Morgendagens lunsjsted.
17.april LANGS HANDLEGATEN VÁCI UTCA
Vaci utca starter fra Vörösmarty Square og ender overfor Central Market Hall på Pest ved slutten av Liberty
Bridge . Siden gaten Váci strekker seg parallelt mrd Donou, kan du nå elven gjennom små sidegater. På Vörösmarty plassen har M1 undergrunnen (gul linje) stasjon, men gaten ligger heller ikke langt fra Deak tér ( M1
M2 M3 metros ) eller fra Ferenciek tere (M3 blå metro linje). Trikk
2 linjen langs Donau er også en god måte å få til Váci utca hvis du bor litt langt fra sentrum av Budapest.
I middelalderen strakte bygrensen seg her og utgjorde bymuren sammen med Deák Ferenc utca. Forgjengeren til dagens Váci var Váci porten, som
sto på dagens Vörösmarty Square. Du kan fortsatt se restene av porten ved begynnelsen av gaten noen få skritt fra Vörösmarty Square. Hvite steiner i linje omrisset av den opprinnelige
gate bastion og en plakett på veggen viser dette. Váci utca ble hovedgaten Pest i det 18. århundre, og du vil finne vakre herskapshus
fra denne epoken. Ved begynnelsen av det 19.-20. århundre Váci utca tok over rollen som handlegaten fra Kiraly utca. De fleste av de fredede bygningene i gaten Váci
dato fra denne perioden. I tillegg til vindus- shopping er det av og til lurt å titte oppover for å beundre de kunstneriske fasader av bygningene. For eksempel bygningen på No 9, som var et vertshus, som József Hild, den velkjente arkitekten, bygde og hvor den 11 år gamle Mozart ga
en konsert. I dag startet jeg på Vörösmarty tér og gikk ned til Central
Market Hall . Jeg startet ikke med en kopp kafe med et fristende kakestykke i det berømte kondoteriet til Gerbeaud
Godterier på Vörösmarty tér, men i morgen satser vi på lunsj i restauranten der. Det gleder jeg meg til.
LINKER TIL VIDEO OG BILDER
16.april 2012 NÅR KVELDEN SENKER SEG, OG VI KAN NYTE
UTSIKTEN FRA HOTELLET.... HAR VI TILBAKELAGT EN FIN DAG MED BLANT ANNET BESØK I.....
OG ET NYTT BESØK TIL ST. ISVAN BASILIKA....
TIL ENDA EN FIN KONSERT......
...med organist András Virách og mezzosopran Zsuzsanna Gion, ukjente for oss, men meget dyktige og med et kjent kjært repertoar, som
spente fra "sarte" Panis angelicus til mektige verk av Bach. Plassen foran basilikaen
Vi forlot i hvert fall kirken en musikkopplevelse
rikere, og etter en kort spasertur, dro vi tilbake til hotellet, hvor vi avsluttet dagen med en bedre middag. I morgen tror jeg at jeg må satse på litt "handlestoff" på siden.
15.april 2012 SØNDACHSTUR I BUDAPEST
Dagens mest sjarmerende bekjentskap var uten tvil
Samson. Og "følget" hans, som besto av en som snakket engelsk og en som bare snakket ungarsk. Men begge to var like trivelige.Dette var en veldressert liten kar, og da Wigdis og jeg, i tillegg, ble utstyrt med hundekjeks, så vi hadde han
i vår hule hånd.
DAGENS KULTUR STARTER MED OPERAEN,....
......som ble bygd av Ybl med økonomisk støtte av Franz-Josef og åpnet dørene for første gang i 1884. Det er statuer av komponister på fasaden, en praktfull
trapp i rødt og gull, kongelosje i marmor og en sal med plass til 1285 musikkelskere. Under den 3tonn tunge lysekronen og freskene av Lotz, er akustikken en fryd for øret helt opp til øverste galleri.
Det skulle gå femti år og tre genier til for å få bygd St. Stefans basilika; Hild, Ybl, -som ga den kuppelen og nyrenessansestilen- og Kauser. St. Stefan
Basilikaen er den største kirken i Budapest, med et areal på 4000 kvadratmeter, en kuppel som er 96 meter høy og en kirkeklokke som veier 9 tonn. Både utvendig og innvendig er kirken utsmykket med verker av berømte
malere. Den ble påbegynt i 1851 og innviet i 1905 under oppsyn av tre arkitekter i løpet av byggeperioden.
Margiøya har vært ubebodd siden den
tyrkiske okkupasjonen. Erkehertug Josef av Habsburg gjorde den til en engelsk park i ca.1796. Ruinene av det doninikanske Domokos klosteret, hvor kong Béla i sin tid, sendte datteren Margit, ble bevart. Det var som takk til Gud, for
å ha jaget vekk mongolene. Øyen ble senere oppkalt etter henne. Øyen er rikt beplantet, og det finnes flere berømte hager, bl a rosehagen, en japansk hage. På øyen er det også mange
bad, fredelige plener og en fuglepark. Vigdis og jeg ruslet både hele øyen frem og tilbake, med avstikkere på kryss og tvers. Har prøvd å "fange" en del av inntrykkene fra denne turen med kameaet, og jeg legger
ut en link med flere bilder i løpet av kvelden. PS Har fått byttet rom, slik at jeg nå har internett. Japansk
kirsebærtre i full blomst
13april 2012 BUDAPEST HER MED KORT OPPDATERING OG UTFORDRINGER
Første utfordring er å komme på nett. Reoeratøren som skulle komme i morges, dukket ifølge (u)sikre kilder, at han har vært her i kveld og "testet"
med sin Iphone at alt virket. Det gjør det ikke, så jeg låner resepsjonen sitt nett. Jeg venter utålmodig på at jeg enten får internett på rommet eller byttet til et rom hvor det virker.
Jeg våknet til sol fra skyfri himmel, og etter frokost, var jeg klar til dagens første utfordring; kjøpe røket
paprikapulver til Ulf. Selv om jeg spurte alle mine ungarske venner, var de like ukjente med dette krydderet som meg.
I den store Markedshallen fant jeg til slutt en som solgte røkt paprika, men da han hadde to forskjellige sorter, oppsto neste problem. Fordi jeg ikke hadde peiling, måtte jeg ta en telefon til Ulf, som selvfølgelig
både visste om de to sortene og hvilken han skulle ha. Dermed var det problemet løst, men nye ventet.
Brukskunstforetningen som selger dachsefigurene, hadde bare to inne. Det hjalp lite for alle som ønsker seg en og at jeg lovet å besørge. Først fikk innehaveren en telefon fra min alltid hjelpsomme bekjente i butikken.
Han ringte så til kunstneren som lager disse, og hvis alt går som det skal, drar innehaveren selv og henter figurer hos henne, slik at jeg kan hente de i butikken på onsdag. Jeg krysser fingrene.
Da er det verre med krusene. Hun som lager disse bor langt fra BP og har selv levert til "min" andre butikk. Hun har sluttet å lage disse krusene, og når butikken er utsolgt, må
jeg skuffe alle som "bestilte krus. Resten av dagen var fin, flott vær,fantatisk konsert, god mat og drikke sammen med en flott folkklore-oppvisning.
Hei!
I
dag gikk Ante og jeg en herlig kveldstur til Norgard og tilbake. Det er lenge siden vi har gått tur den veien - det ble ikke så stas når veien var stengt pga ras. I nydelig oransje solnedgangslys fikk jeg plutselig øye på vår
skygge. Den minnet meg litt om kunsten til Dolk, som man må lete etter, men som man kan finne på uforventede steder i Bergen. En annen morsom ting er at det med "komplementære farger" plutselig dukker opp i mitt hode, fra fargelære
på designlinjen for lenge-lenge siden. Her er beviset på at skyggen i oransje lys blir blått. Skikkelig tøft synes jeg!
Kveldsklem fra Ante & skyggen :-)
11.april 2012 EN TIDLIG KVELD,.....
....og ingen blogg, for å være reiseklar kl 05.45, for jeg skal avgårede med et meget tidlig morgenfly. Tross alt
er jeg heldig. I ettermiddag fikk vi beskjed om at bilen var ferdigreparert, og dermed slapp jeg å bekymre meg for transport til flyplassen. Ett å bestille drosje i 04-tiden, noe helt annet om man kan stole på at den kommer.
Tar som vanlig med både mac og kamera, så det blir jevnlig oppdatering på siden. Kan ikke love like spetakulære bilder, som dette, http://70gigapixel.cloudapp.net/ Kos
dere både med bildene og teksten, som jeg har oversatt med google og kopiert nedenfor. Fra et tidligere besøk i Budapest
Hvordan kom ideen om å lage en rekordstor panorama oppstå? Panoramisk
fotografering er det nye buzz, får anerkjennelse verden over som vi snakker. Publikum elsker sin immersiveness-måten den tar deg til steder aldri besøkt eller utilgjengelig på andre måter enn dataskjermen
Gigapixel fotografier er i stand til å vise miljøer og illustrasjoner i enestående detalj. De gigapixel fotografier av to malerier (ved Csontváry Kosztka Tivadar og Rippl-Rónai József , høflighet av den ungarske National Gallery) nylig vist på vår nettside resulterte i 10.000 unike sidevisninger innen en uke, slik er magnetismen i ekstrem detalj. Vi
er alle om promotig denne teknologien lokalt så vel som internasjonalt. Vi ønsket å lage en uttalelse-en faglig utfordrende en med betydelig underholdningsverdi å starte opp. Derav å lage en
høy definisjon sfærisk panorama. Om oss 360world er en ungdommelig og energisk team av dataingeniører, fotografer, miljø designere, grafikere, film redaktører og kameramenn. Vi tilbyr panoramautsikt løsninger og utvikle 3D applikasjoner
å vise HD-webinnhold.Vår ekspertise går langt utover programvare: Vi tilbyr også innovative touchscreen-eller enda hands-free-kontrollordninger for å berike interaktive medier presentasjoner.Felt-testet under Museum Night of juli 2010 av et publikum på over 1.000 sterk, vår virtuell tur viste system for å være et blunk for femte klassinger og pensjonister alike. Vår eldste besøkende, en 73 år gammel herre, uten behov for veiledning i det hele tatt: ved
hjelp av hans fornuft, kontrollerte han innholdet uten mye oppstyr. Gigapixel billedspråk er et relativt nytt tillegg til vår portefølje, har tatt det opp litt over et år siden , vi sikkert utviklet en sans for det: det handler om forsiktig høvling og feilfri utførelse. Den
faktiske opptak av bilder krever en presisjon måte utenfor menneskets kapasitet-det er der robotteknologi kommer inn Robotization Noen oppgaver som innebærer gigapixel fotografering slett etterspørsel
automatisering. Porsche interiør , stilig som de er, la liten eller ingen plass for mennesker-i tilfeller som dette, er det mye enklere og raskere å betjene panorama hoder eksternt. Når du tar gigapixel bilder,
vi alltid bruker robot panorama hoder som beveger seg med høy (tiende of-a-grad) presisjon. Ideen om å bruke den for en verden rekordforsøk skjedde under innledende testing-og nølte før vi begynte å
gjøre faktiske ordninger i slutten av 2009. Sted ordning Den utkikkstårn av János-hegy , det høyeste utsiktspunktet på Budapest med en 360 graders panorama, var en opplagt sted. Det er også tillatt oss å ta på tidligere verdensrekorder
i både "høyeste definisjon image" og "største sfæriske panorama 'kategorien. Når kontaktet, informert rådet om District XII oss på den kommende jubileum av tårnet. Vi ble
enige om å samarbeide i minne september 2010 event ved å sette opp nye verdensrekorder-gi dem vår beste sjanse hvis du vil. Verdens Record starter med en HD-kamera og og en telelinse med en ekstremt smal synsfelt. Sony A900 25MP kamera virket et opplagt valg, og Sony var behagelig ivrig etter å gi oss en. Utstyrt med
en 400mm Minolta linse og 1,4 X telekonverter, forutsatt at det en 2,4 graders horisontal FOW per ramme. Vårt anslag var at en 60 gigapixel bildet (med de nødvendige overlapper) ville kreve 5040 individuelle fotografier - 24
p med 210 bilder i hver, tatt med en 360 graders horisontal og en 60 graders vertikal FOV. Telle med 4 sekunder per bilde (der robot hodet re-justerer for neste skudd), var det ganske klart at oppgaven ville ta minimum 6 timer å fullføre.
6 timer er en forferdelig mye tid i en utendørs miljø. Værforandringer. Så er vinkelen og intensiteten av belysning.Vi måtte komme opp med noe å gjøre det
raskere. Som flaks var det, hadde vår venn Emrich allerede laget en "styrket" panorama hode med sterkere servoer å håndtere to toppmonterte kameraer. Vi kalkulerte nettovekt av utstyr, matchet den mot den
nominelle kapasiteten servoer, det var risikabelt, men Emrich holdt kjølig og overbeviste oss til å gi det en sjanse. Da vi trengte et annet kamera og en annen linse - både av dem som ble gitt av den sjenerøse
Sony. Så langt så bra: 360world ble alle satt til å gå for verdensrekorden. Verdensrekordene panoramaer er alltid gjorde i klarvær, fortrinnsvis på dager etter passering av en kaldfront med lav fuktighet, maksimal
synlighet og ingen anticyclonic skyer å lure med sol. Med alt nødvendig utstyr klar, var alt vi trengte en perfekt dag som denne, en overraskende sjelden vare. Våren var et rot av nær-konstant regn
og flom - rekker på rekker ufullkomne dager godt ut i mai, da Emrich kom fra Tyskland for å gi nødvendig bistand i plasseringen av twin-kameraets innstillinger. Vi startet tidlig på Tower på dag én. Været
var perfekt: lav luftfuktighet, ingen skyer i sikte. Følgelig forhøyet, avsluttet vi sette opp maskinvaren ved 21:00 og begynte den lange utstillingen prosessen uten videre. Vi utviklet av rader i stedet
for kolonner-sistnevnte ville resultere i en åpenbar belysning forskjell mellom første og siste kolonnene, noe som gjør det nesten umulig å slutte seg til dem i sømløs, 360 graders panorama. To timer
inn i første utredning, slo ulykke i form av et tordenvær. Snart det regnet katter og hunder, avbryter noe håp om fremgang på dag én. Og så gikk det på neste dag ... og dagen
etter det. 20.000 test bilder senere, på dag fire, fikk vi endelig det riktig, det vil si sikret 40 gigabyte med rå bilder for å kompilere den største panorama noensinne laget: utsikten over Budapest fra Observation
Tower av János Hill. The Easy Way of Making din egen Panorama! Den unike panoramamodus av Sony NEX-5/NEX-3 lar deg ta tar pusten panoramaer med et ekstremt bredt synsfelt. Det vil ikke bli
enklere enn dette: velg det, klikker utstilling og bevege kameraet vertikalt / horisontalt. Compilation Post-prosessering ble gjort på en Dell Precision T7500-arbeidsstasjon med to 4-Core Xeon prosessorer, 24GB minne og 6 TB harddisk, courtesy
of Microsoft Ungarn . For
første samlingen brukte vi Autopano Giga, den mest komplette løsning for behandling av bilder med høy oppløsning. Oppgaven tok to dager å fullføre og resulterte i en enkelt 200 GB Autopano KRO-fil.
Retusjering Vi ønsket omfattende etterbehandling for perfekte resultater, og rådet District XII kreves flere ulike versjoner for et spill i lage-alt disse ble gjort av Adobe Photoshop. Selv om vår
tilpassede grensesnitt kan eksportere PSB (Photoshop Big) format bilder, kan det ikke lagre bilder overstiger størrelsen på 300.000 x 300.000 piksler. Vi trengte en container fil stand til å lagre data om gigapixel skala
data. Etter nøye vurdering, besluttet vi å bruke PPM. Vi brukte en egendefinert Python-skript for å konvertere KRO-filen, og delt resultatet i ImageMagick til 3 individuelle biter for Photoshop å
håndtere. Individuelle biter tok over en time til åpen-sparing dem varte over 3 hver. Som rå fotografiske materialet brukt en 80 graders vertikal FOW stedet for den nødvendige 60, hadde vi mye
himmel å kutte fra. Ved å ignorere horisontal balanse vi kunne lett ha skapt en høyere image. Endelige dimensjonene var 590508 x 120750 piksler, eller 71,3 gigapixels, det Utarbeidelse av som fant arbeidsstasjonen
55 timer, og resulterte i en enkelt 350 GB PPM fil. Web-skjerm For å vise det
på nettet, samlet vi et bilde som består av 21 individuelle lag, hver sammensatt av en rekke 254x254 jpgs i en såkalt image pyramide. Den fulle pyramide består av 1.476.098 rammer, hvorav over 1 million ligger i dypeste
laget. Vi brukte Microsoft
Silverlight plugin, som med sitt aldri så liten farge vask, gir de beste resultatene blant dagens teknologi. Enda viktigere, lar det brukere med middels spec maskiner og gjennomsnittlig internettforbindelser å oppleve
verden Recorder panoramaet i sin fulle prakt. Datalagring På
grunn av nivået av anslått interesse og den resulterende båndbredde etterspørselen, trengte vi en trygg og stabil lagringsløsning.Windows Azure tilbyr både en plattform basert på "cloud computing", som gir like stor sjanse for tilgang til alle og enhver brukere fra hvor som helst i verden. Databehandling og lagring kapasitet er dynamisk
skalerbar til båndbredde etterspørsel. Windows Azure støtter også en rekke populære teknologier og protokoller, inkludert SOAP, REST, XML og PHP. Skulle det endelige bildet skal skrives ut, ferdig 300 DPI bilde ville lage en plakat 156 meter lang og 31 meter høy. Mengden av papir det ville ta ville også dekke to 10-etasjers boligblokker.
Epson Ungarn og trykk Academy frivillig til å lage en 15 meter lang, 1,5 meter høy print av bildet. Vi planlegger å bli med kantene og danner en sirkel med en enkel dør gjennom hvilket publikum kan gå
rett inn i panorama av Budapest. Selve trykkingen fant sted på messen salong EPS-teamet , bemannet av dedikerte eksperter. Som forventet Størrelsen på bildet poserte noen unike utfordringer, men-med litt kreativitet og en tad på lykke-alt kom bra på slutten. Det
tok en Stylus Pro 11880 "oversize" og 6 timer å fullføre jobben. Micro Piezo teknologi er Epsons eksklusive teknologi i blekkutskrifter. I-prosess polaritet endringene føre til at piezo krystall innstikk
i jetfly til å endre form, og dermed kontrollere flyten av blekk og resulterer i perfekt formede punkter av farger på alle utskrivbare overflater Stylus Pro 11880 inkorporerer de nyeste teknologiene i pigmentbaserte blekkskrivere,
deriblant Thin Film Piezo ™ (TFP ™) skrivehode, real-time automatisk veksling mellom Matte og Photo Black blekk, automatisk munnstykke verifikasjon og renhold, høykapasitets patroner opp til 700 mls og Gigabit Ethernet tilkobling som gjør
det bedre tilkoblet og mer allsidig. UltraChrome K3 ® er standarden som alle andre profesjonelle nivå blekkteknologi er dømt. Forbedret med gjennombruddet nye Vivid Magenta pigmenter, krever Epsons nyeste
generasjon blekkteknologi, Stylus Pro 11880 bare åtte farger, inkludert en tre-nivå svart teknologi, til betydelig heve kvalitetsnivået for profesjonell farge og svart-hvitt utskrifter. Resultatet er verdens mest avanserte
64-tommers bred fotografiske skriver. Utskriften of the World Recorder Panorama vil bli avslørt på 100-årsjubileet for Observation Tower of János Hill , og vil forbli på skjermen mellom 10 og 12 september, 2010. Vi hadde
mye hjelp i løpet av prosjektet. Vi vil gjerne takke alle for deres støtte. Emrich Traugott - Panohead Kollár László - Microsoft Konig Tibor - Microsoft Kis Attila - Sony Krizer Zoltán - Epson Pusztai László - Print Academy Osztrenkovics Isván - EPS-teamet Tóth Tibor - Nettsiden Chrenóczy-Nagy Tamás - Azure Albert István - Azure Klein Péter - Just Creative Biar Gabi - Just
Creative Váczi János - Regjeringen i XII. District Makaró Boglárka - Regjeringen i XII. District Szabó Krisztina
- Regjeringen i XII. District Balint János - kameramenn Királyfalvi Károly - Design Hungarian National Gallery Nagy Sonja Vódli Zoltán Horvat Győző Jacqueline Müller Herber Anna Szarvas Aladár Abraham Rafael Szent György SZKI Hermann Zs. György Rottler Tamás Lamm Péter Foris Gergő Oravecz István
10.april 2012 LETT BLANDING.....
Veldig fornøyd med siste tilskudd i dachsesamlingen min.
Oppskriften
til de flotte dachsegenserne, slik at venner, som ikke var så heldig som meg, kan strikke selv. ......selv om ingenting
har noe med giftermål å gjøre. Bare rene tilfeldigheter at dagens bilder også passet inn til "hva en brud må ha på bryllupsdagen sin" De engelske skal visst også ha en sixpence in the shoe, men siden sixpencen er
avlegs, faller det nok vekk for dagens bruder. Hvorfor jeg valgte den gamle bloggen? Jeg satt i stolen med hunder på fanget og tittet på gamle blogger. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg trodd at tiden hadde stått stille,
for alt var som da...... 10.april 2010 ASTRA OG AINO ER.....
...passer godt til
den beskrivelsen. Astra er en av våre pensjonister og bestemor til Aino. Astra har hatt fire valpekull og var en særdeles dyktig mor, og hun preget valpene sine på den mest ønskelige måte. Hverken valpene eller vi kunne ønsket
oss en bedre mor. Derfor virker det underlig at hun er husets store mammadalt og skygge. Ikke nok med det. Hun har et blikk som forteller omverdenen, at Sigrun med en "påklistret" dachs er helt normalt. Ofte mens jeg er opptatt
med andre gjøremål, går hun enten " i beina mine" eller så legger hun seg i stolen min og venter. Når sant skal sies, har hun gått i god skole hos Katha. Dette er foresten ikke det eneste tispelinjen
vår, har ført videre til den yngre garde. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg mistenkt at kenguru eller evt andre spretne dyrearter var innavlet. Maken til spenst skal man lete lenge etter. Det er ikke uten grunn til at vi har de høyeste
hundegårdselementene, som finns i handelen. Av de to søstrene, Aino og Atie, er det førstnevnte som er sine "førtisper" opp av dage. Visst kan det være både koselig og kjekt med selskap, men du verden
så vanskelig det er å lese en avis eller drikke litt kaffe samtidig. Bare en liten bisetning til slutt; Mens jeg skriver nå, ligger Astra bak meg og Aino på fanget. Forundret? Ikke jeg.
Aino og Astra
i ventestilling.
Astra tar en liten høneblund, mens hun venter.
9.april 2012 BESØK AV BRIGG, MARIA OG AINA
Brigg trengte en liten finstuss av pelsen sin,
så Aina ville komme utom en tur. Det er alltid kjekt for oss å møte "valpene våre" og sikkert koselig for de også. Gjensynet og rundslikkingen er i hvert fall like rørende hver gang. Det er nestensom
får man nesten dårlig samvittighet, når man nesten må gå rett over i napping. Men Brigg var flink, rolig og tålmodig, så da gikk det fort unna, og både firbeinte og vi kunne gå over til den sosiale biten,
vi med kaffe og sjokoladekake, mens det vanket levergodbiter på Brigg. Etterpå fikk han også selskap leke med Aino og Atie, som er helsøsken, men fra et tidligere kull.
Her vil Brigg heller ned igjen på gulvet, enn å posere på flere bilder.
FARVEL TIL VINTEREN OG PÅSKEN,...
Fra veksthuset
i Botanisk hage VELKOMMEN TIL VÅREN,.....
Denne er allerede i full blomst utendørs i Salhus
OG SNART VENTER ENDA FLERE GODE GJENSYN,.....
Besøk av Varris Ami, som alltid er like raus med "klemmene"
.....når
vi setter nordover mot Gressholmen og forhåpentligvis en like fin sommer som i fjor. Det er i hvert fall lov å håpe og iallefall mimre over.......
OG LYSE KVELDER MED MIDNATTSOL
8.april 2012 I.PÅSKEDAG......
OG KOSELIG GJENSYN MED CORRADO,...
......som la sin elsk på Atie, mammaen til Corrado. Men det var i aller høyeste grad gjensidig, og disse to hadde det veldig kjekt, mens Corrado både fikk utfolde seg, tatt en omgang på utstillingsbordet og prøvd
forskjellige utstillingsbånd. Men det valget er ikke enkelt å foreta inne i en stue, så Jaroslav fikk låne med seg noen. Da kan han bruke tid og prøve ut hjemme, før han kjøper den typen han liker best.
Corrado trener også på blodspor, men siden vi har bilen på verksted, ble det heller en skogstur i dag.
Corrado
fikk løpe fritt, mens Ulf gikk med Atie, som stadig var bortom Nina (eller omvendt) for klapp og kos.
Og innimellom tok de seg noen skikkelige kosepauser.
Men Atie og Corrado fikk også mye tid sammen, uten innblanding av de andre hundene. Det ventet vi med til de var tilbake igjen, så da fikk
både Aino og Svea hilse på Corrado.
Jeg var hjemme med de andre hundene. Jeg prøvde
å følge med i vinduet, da jeg trodde turgjengen nærmet seg, for å ta et bilde av alle sammen. Det glapp, men alle stilte velvillig opp til reprise og denne gang, med Nina, som den stolte "fører" av Atie. I
morgen venter vi mer "herrebesøk"
Ettersom jeg har hatt en påskehare hoppende på siden her,
blir det en link og et eventyr om han i dag. http://no.wikipedia.org/wiki/Påskehare Hvorfor påskeharen legger egg Det var en gang for lenge siden at det levde en liten fugl som
het Lepus, det var en nokså lykkelig fugl, men ikke helt. For i den samme skogen var det en jeger, den fryktelige Orion, og han hadde sverget at han skulle utrydde alle verdens dyrearter. Særlig var han skummel for fugler. Lille Lepus gikk til
vårens gudinne, Ostera (som også er den gudinnen som har gitt påsken sitt engelske navnet – Easter). Lepus bad om å få slippe å være fugl. Det slapp hun, hun ble gjort om til en hare. Dette var Lepus fornøyd
med, hun løp rundt på harevis og gjorde hareting, men hun savnet det å legge egg. Igjen gikk Lepus til vårens gudinne. Nok en gang ble hun bønnhørt, en gang om året, om våren, nærmere bestemt i påsken
skulle hun få legge egg. Det hører også med til historien at haren Lepus, påskeharen, til slutt fikk overlistet den grusomme Orion. Nå som hun var blitt hare, sprang hun i veien for ham og forvirret hundene hans og gjorde
jakten vanskelig for Orion. Til slutt allierte hun seg med en skorpion. Orion fryktet med rette skorpionen, som ble hans bane. Men påskeharen lever og legger forsatt egg – sjokoladeegg i påsken!
Værtegn på påskedag Påskedag var en av årets viktigste dager når det gjaldt tegn for vær og
avling. Var det frost natt til påskedag ville det bli frost i lange tider, og regnet det denne dagen ville det bli en dårlig sommer. Det første levende du møter på påskemorgen har stor betydning.
Det første levende man så om morgenen ville få betydning for året som kom. Dersom du møtte en hest ble du sterk, en katt gjorde deg doven, mens små fugler ville gi deg et år fylt av gleder. Endelig
rene klær Påskedagen skulle folk ta på seg rene klær. Endelig var fasten over og i fastetiden var det vanlig å bruke samme klær i hele perioden. Mange ulike skikker på påskedag
Det knytter uttall skikker til påskedagen. Det heter seg at låvegulvet måtte være sopt for da skulle Jomfru Maria danse, andre steder sa man at Maria danset med solen på et sølvfat. Mange steder begynte man rundt påsketider
å forbrede seg på å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på første påskedag. Noen steder gav man grøt til bjørnen, det ble kalt bassegraut og skulle blidgjøre rovdyra
før kveget ble sluppet ut. Det var imidlertid skummelt å være den første som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville rovdyra ta buskapen. En annen grunn til å være forsiktig med å fyre opp for tidlig denne
dagen var et det ble sagt at trollkjerringer kunne skaffe seg makt over andre, ved å nettopp være den som fyrte opp først. Ingen ville bli kalt trollkjerring. Påskebrev eller påskekort Før
i tiden var det noen steder vanlig å levere påskebrev personlig på påskedag. Påskebrevene kunne være frierier eller bare god ønsker. Opp til våre dager har det vært vanlig å sende påskekort
til familie og venner. Det er en skikksom er svært hyggelig og som noen fortsatt praktiserer. Mange av oss er på påskeferie i inn og utland og sender kanskje et kort derfra.
7.april 2012 PÅSKEAFTEN......
VAR AINO OG JEG PÅ TUR TIL RANTEN....
HVOR AINO POSERER MED SALHUSFJORDEN OG MELAND I BAKGRUNNEN,...... MENS ATIE BÅDE HAR FJORDEN OG DEN
DELEN AV SALHUS, SOM HETER NYGÅRD," FOR SINE FØTTER"
...som endelig kunne gå rundt fotball-banen, som nå er gjenåpnet etter det store steinraset i høst. Nå er det brukt store ressurser på gjenoppbyggingen og rassikring i området. Hadde
vi tatt denne veien opp til Ranten, hadde vi ikke sett ned til Viken, slik vi gjør fra hovedveien. Der er det godt utsyn, men selv om vi så at det var folk der nede, var avstanden altfor stor til at vi kunne gjenkjenne Kathinka, Bjørnar
og Ante. Det ble vi først klar over, da vi kom hjem og fikk denne mailen: Hei,
Mens matfar og matmor nyter påskesolen på benken i Viken, leker Ante med
en stein i fjæren. Først går han "uti" og nærmest dykker etter en passende stein. Så haler han den på land etter alle kunstens regler. Og deretter gjør han alt han kan for å få steinen gravet ned, opp
igjen, ned igjen, etc... Dette kan han holde på med i timesvis, hvis ikke matfar og marmor stopper han, vel å merke :-) For dette går som oftest akkompagnert av et orkester av klinke- og bjeffelyder, og det
blir matfar og marmor litt lei av etterhvert!
Ønsker dere en riktig god påske! Klem fra Ante & familien
NESTE FOTORUNDEN GIKK TIL VIKEN.....
....I SEN
ETTERMIDDAGSSOL
FØR VI TOK SNARVEIEN HJEM......
.....OVER DEN TØRRLAGTE FJÆREN LITT
PÅSKESTOFF HØER OGSÅ MED
Det
er langt fra fylte papp-egg til 1 krone til Pascal sitt utsøkte konditorarbeid. Franske Pascal Dupuy har på relativt få år etablert seg som Oslos fremste konditor. Han og en medarbeider
lager sjokoladeegg i alle størrelser, helt opp til det store påskeegget i sjokolade, som koster over 6 000 kroner. Nesten Fabergé,det. Fabergéhttp:///no.wikipedia.org/wiki/Fabergéegg er
forøvrig russsisk, ikke fransk. Det første Fabergé-egget ble laget i St. Petersburg for tsar Aleksander III, som gjerne ville imponere sin hustru Maria Fedorovna påsken 1885. Man tror at tsaren hadde fått ideen under
et familiebesøk i Danmark, der Marias tante, prinsesse Wilhelmine Marie, var i besittelse av et henførende gullegg. Dermed var det satt i gang en farsott blant de umåtelig rike, og Fabergé-egg satte etter hvert en standard ingen
har klart å slå i ettertid. De russiske eggene kunne åpnes og hadde spennende innhold, men de hadde også en ulempe: de kunne ikke spises.
6.april 2012 FAMILIEMIDDAG
Pinnekjøttet smakte like godt, som alltid, og det ble et ekstra
koselig måltid, siden vi var så mange samlet. Og mens vi voksne koste oss mest med hovedretten, var nok desserten høydepunktet for barnebarna. Vi valgte barnas favoritt, som er iskake, gele og sjokoladepudding med vaniljesaus, i tillegg
til krem på boks. Det er liksom prikken over i-en, og så spennende å få sprute i vei, at vi alltid stiller med en helt ny boks. Stella
og bestemor En lang dag tar på for en liten tulle, så da er det (heldigvis for meg) godt med et bestemorfang. Men ikke så lenge etter, nærmet det seg hjemtur og leggetid, i hvert fall
for Stella. Vi takker for koselig besøk. I morgen blir det påskegodt til alle sammen fra bestemor og besten, for det sendte vi med Silje. Hans Christian og Madeleine ble igjen, før de måtte hjem til sine hunder,
og vi gikk i gang med lufting av våre. Det har vært et skiftende vær i dag med alt fra tett snødrev til vakker kveldssol, som vi har nå. Det inspirerte meg til å finne frem noen vakre solbilder, og med disse
bildene og tekst og toner til den vakre sangen; Fager kveldssol smiler, ønsker jeg alle en fortsatt god påske.
FAGER KVELDSOL Fager kveldsol smiler Over heimen ned, Jord og himmel kviler Stilt i heilag fred.
Berre bekken brusar frå det bratte fjell. Høyr kor sterkt det susar i den stille kveld.
Ingen kveld kan læra bekken fred og ro, inga klokke bera honom kvilebod.
Så
mitt hjarta stunder bankande i barm, til eg ein gong blundar i Guds faderarm.
5.april 2012 PÅSKERAPPORT FRA AMI....
Ami titter etter organisten
...som sitter klar og venter på Jan-Helge. I yr glede over solen, som viste seg, bestemte nemlig matfar at det var dachs for sesongåpning av "Holbergstuen" Denne begynte som en terasse i tilknytning til hytten, men er med tiden både
utvidet og påbygget med levegger og tak. Av alle ting som er der ute, finnes et gammelt trøorgel. Godt med klær må til, når det er "utendørskonsert" Og
Ami er ikke sen om å innta orkesterplassen, øverst på orgelet, når det skal musiseres. I det hele tatt vil ikke Ami gå glipp av en eneste musikkstund. Spiller Jan-Helge på gitaren eller kontrabassen, har Ami sin faste faste
tilhørerplass. Når gruppen "Folk" øver, er han alltid med, og han har "deltatt" på korøvelser fra han var valp og i hvert fall ikke gått glipp av en eneste pause. Da er det servering på nordnorsk vis og mye klapp
og kos fra Ami sine korvenner.
Navnet Holbergstuen "tok" Jan-Helge med seg fra Bergen.Siden 1927 har Holbergstuen hatt det gledelige formål å gi Bergensere og besøkende
det de vil ha, god mat og god drikke i en restaurant med nostalgisk og folkelig atmosfære. Det var jo Riksmålsforeningen som etablerte Holbergstuen, sammen med Wesselstuen, i 1929. Motivet var at byens fruer skulle slippe å
lese menyer på nynorsk, på alle BUL-sjappene i Bergen. Restauranten har alltid hatt sine faste stamgjester, og Nordahl Grieg og Arnulf Øverland
var blant disse. Det har i alle år pågått herdige politiske diskusjoner rundt bordene, og hete rykter vil ha det til, at Holbergstuen en tid var et viktigere politisk forum enn bystyresalen i Bergen.
Sist, men ikke minst, vil jeg ønske alle en god påske. Vi tar en rolig kveld, iblandet litt forberedelser til morgendagens familiebesøk, som vi gleder oss til.
4.april 2012 PÅ DACHSEVIS
Dagen startet med huslige gjøremål pluss litt påskepynting
i stuen. De dachsene, som ikke nøt solskinnet utendørs, fant seg behagelige ligge,-og sitteplasser innendørs. Derfra ble vi, som hadde en jobb å gjøre, betraktet hvor langt vi var kommet i arbeidet vårt, slik at vi kunne
ta oss "skikkelig av" dagens stuegriser. Det ble både kaffepause med dachs i armkrok....... Aino og Atie, tospannet vårt ...og tur med Varri-søstrene,
som virkelig føler seg både fine og varme i de nye påskegenserne sine og ser ut som akkurat det de er, tvillinger. Riktignok har de to brødre også, men det blir jo litt spesielt med de som både vokser opp sammen og er
sammen i tykt og tynt. Uenighetene går stort sett på bagateller, som for eksempel at Aino vil ha Atie med seg hurtigere enn
hun har tenkt seg. Da blir det gjerne først litt lokking, etterfulgt av ivrig snutepuff. Aino bare må riste litt, og så litt til og.......
I neste øyeblikk er det
gjerne Aino som har all verdens tid og må riste seg både vel og lenge. Da er det Atie som står trippende. Her må nok Aino uansett
vente på Atie til "fotografen løsner båndene.
Forholdet mellom Aino og Atie minner meg mye om våre første dachser, Mina og Katha. Mina var eldst, et år eldre enn Kathe og ikke i famile,
men bestevenner, tvillingsjeler, turtelduer, kall det hva du vil. De var sammen i ett og alt, bortsett fra når Katha hadde valper. Da vekslet Mina sin innstilling mellom: Stakkars Katha, som har det slitsomt og trenger hjelp, eller
det er dine valper og ditt ansvar. Men det oppsto aldri noe problem eller konfrontasjon pga Minas væremåte. Nei, det var bare to ganger at det oppsto antydning til skurring mellom de to. Første gang var på tur nordover,
da vi hørte sure lyder fra buret deres. Derfor skilte vi de to damene. Da vi tok neste stopp, ble vi møtt av de tristeste og "angrende" utrrykk, vi noen gang har sett og gjensynsglede uten like, da de fikk fortsette turen i samme bur, og det
fortsatte de med resten av livet. Den andre episoden skjedde på Gressholmen. Der hadde disse to tispene en egen hundegård i teksil. Den passer best for valper og gamle damer, og vi "døpte" den for pensjonistringen. Der hadde de
hvert sitt bur (uten dør) senger og parasoller mot solen. Gjett om de nøt livet og den nord norske sommeren fullt ut. Men en dag ble idyllen brutt. Katha gjorde fra seg inne i ringen. Det ble for mye for Mina. Hun var kjempesur
og oppgitt over Katha, og hvis blikk kunne drepe, hadde Katha ligget tynt an. Vi måtte gi Katha et par dagers karantene fra pensjonistringen, og selv om hun ble tatt inn i varmen igjen av Mina, glemte nok aldri Mina episoden. Og Katha
gjorde aldri mer en slik brøler. Kjært minne: Mina og Katha er på sommerleir og bader i Glomma
3.april 2012 GODSTOLEN..... Astra,
Cerinne, Aino og Atie NYTES AV TRE GENERASJONER,.... Cerinne og Aino er de ivrigste linselusene
FØR "PUSSINGEN" AV MEG TAR OVERHÅND
Jeg følte behov for avslapning med ettermiddagskaffe,
etter å ha vært på farten mer eller mindre hele dagen. Silje hentet både Ulf og meg i 10-tiden. Ulf skulle flytte bilen over til et annet verksted, som kunne gjøre jobben 12000kr billigere og som dessuten hadde en mye bedre fremdriftsplan
for reparasjonen. Jeg skulle handle inn resten av mat og drikke til påsken. Selv om jeg hadde god kjørehjelp av Silje, "måtte" jeg ta en siste runde etterpå alene. Ikke nok med at den tok sin tid, så var de utsolgt for det jeg
skulle ha. Da ble det enda to busser, før jeg det ble bingo i neste butikk og enda en spasertur og buss hjem. Selv skal jeg finne godstolen og bare slappe av i kropp og sjel, etter en travel, men nydelig dag i Salhus.
Tekst: Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over, og alle som er riktig snill, de ligger nåog sover. Og himlen som var
blid og blå med mange tusen smil i, begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig
Og ingen knopper gresser mer på luftens solblå enge, de ble så trette stakkers små,
nå skal de sove lenge. Og alle hvite, søte lam, de ligger på en låve og slikker på en liten bror. Og hyss, nå skal de sove.
Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over, og alle som er riktig snill, de ligger nå og sover. Og alle stjerner blir så
glad, for alle stjerner liker en knopp i blund, et lam i ro og sovende småpiker!
2.april 2012 TUSEN TAKK,......
...... men nå har vi fått nok snø.
Litt senere på dagen kunne Cerinne boltre seg i enda mer nysnø.
Det øverste bildet er et kort som Ulf har fått av danske hundevenner. Jeg synes at det er en genial og morsom måte å tegne dachser på. Har
lenge tenkt å ta det med på siden, og nå var det "dachs" Tulipanen er fra helgens bukett fra Ulf. Som tidligere nevnt, har jeg i alle år fått gule tulpaner av ham når det går mot vår. Det er veldig koselig,
men etter at gårsdagens blomster var kommet i hus, sa våren takk for seg i denne omgang og overlot "arenaen" til enda en vinter. Jeg er lei vinteren nå. Alt til sin tid,......
"Love is in the air"
....og det gjelder vel også løpetiden, både hos Varri,-
og Captator-gjengen. Men det føles ikke akkurat slik, når den ene tispen avløser den andre. Og Ares og Fargo er like "forelsket" hver gang. Den eneste forskjellen er at kjærligheten synes å øke omvendt proporsjonalt med
størrelsen på tispen. Akkurat nå er det Atie, som er høyløpsk, men enda gjenstår det et par Captator-tisper og ikke minst Varris Aino, som er den eneste, som skal parres i denne runden.
Varris Aino
AMI ER VEL INSTALLERT PÅ HYTTEN, HVOR DET ER..... Utsikt fra Ami sitt vindu. PÅSKESTEMNING,
BÅDE UTE OG INNE
I dag velger jeg å ta med en liten "historie"
fra Amie sin første påskefeiring på hytten.
Snømengdene i Nord har ført til problemer for enkelte. Naboen på hytten til Ami har flyttet midlertdig. De er gamle og fikk problemer
med all måkingen, men verst var det at vannet frøs. Ami er god venn med det gamle paret og litt ekstra med kona i huset. Hun pleier å legge ut mat til reven, og der pleier også Ami å forsyne seg. Denne foringsplassen er
like populært hos han, som den er mislikt av Inger og Jan-Helge. Denne påsken ble det ingen utendørsbuffet på Ami. Derfor var gleden stor da han oppdaget Kvikk Lunsjen. Hadde påskeharen kommet han til unsetning? Stor var skuffelsen, da han oppdaget at det bare var et tomt papir. Han vurderte å klage til påskeharen på direkten pga manglende innhold i leveransen. Etter litt betenkning ombestemte han seg, for tenk om det var reven som ville
ha tilbake noe for all maten, som Ami hadde tatt fra reven. Det svaret er det ingen som får, ei heller Ami. Det er greit nok "å lure bønder", men små søte dachser; fy søren.
| |
| |
|
|
 |
|
|
|