BLOGG

til en titt i dachsesamlingen min. Nå har jeg ikke vært flink i det siste til å oppdatere albumet med dachsesakene, men jobber med saken, for da jeg ommøblerte det ene skapet og tok i bruk det nye, oppdaget jeg flere dachseting, som ikke var kommet med. Det gjelder også denne flotte dachsekaraffelen, som jeg nylig fikk i gave. Og gjett om jeg ble både overrasket og glad.

Nå har den fått sin faste plass, og ingen kan ungå å legge merke til denne. Jeg har nemlig okkupert innerste gangen med hele to skap. Dessverre forsvant det tilsvarende veggplass, så nå er jeg i tenkeboksen, hvor jeg skal så plassert de dachsetingene, som pleide å henge der.

Om jeg ikke har fått plass til alt enda og heller ikke har skapplass til overs, ble det nå både mer oversiklig.

Hadde vel trengt en hel veggseksjon om alt skal komme til sin rett.

Men nyskapet hjelper på, og i tillegg til dachser på toppen, har det også fått to dachsevesker, som det ikke ble plass til i kroken.

Først prøvde jeg å systematisere samlingen min, men ga opp. Derfor er ble det både figurer og smykker begge steder. I det andre skapet er mange salt/peppersett. Her er saltkar og skjeer i sølv, så sammen med Kongelig dansk og litt annet, har jeg nok brukt mest penger på enkeltfigurer her.

For meg betyr hver enkelt dachseting noe spesielt, og jeg skeier derfor ikke ut så ofte. Men noen ganger blir bare fristelsen for stor.

Link til en "bare nesten oppdatert" dachsesamling

 

Förra helgen var vi på Fårö. Fantastiskt väder och helt ensamma på stranden så Nova fick springa fritt och doppade benen och magen i havet.

Väl hemma igen så upptäckte hon på promenaden att det finns snö/is utanför ishallen där vi bor. Varje dag vill hon gå förbi och nosa och känna på snön. Det blir spännande i vinter vad hon kommer tycka när den riktiga snön kommer. Hon verkar inte minnas sin första vinter.

Over til Frid og Girko som ikke så ut til å bry seg det aller minste om dagens regnvær. Til det var de altfor opptatt med å leke og løpe rundt på nabobondens store marker Og så lenge Frid lå i front, satte Girko etter, selv om avstanden til Ulf ble stor for en liten kar. Vet ikke hvem som hadde det gøyest,...

men både Frid….

og Girko…..

hadde nok utsatt hjemturen, hvis de hadde fått bestemme. Men de var så våte, at Ulf ville ha de i hus til opptørking og avslapning. Så snart Girko bare fant en åpning mellom alle teppene til Atie, krøp han godt inntil Atie. Frid hadde mer energi på lager og var snar med å innvitere de andre småtispene på lek og morro. Det var ikke nei i deres snute, så lenge leken var innendørs i varm og tørr stue.



 

Gárgán og jeg er på vei med hurtigbåt...

til Tromsø.

Gleder oss til å møte Bijou igjen og håper hun også synes det er kjekt å få besøk, ikke minst av sin nye "lillebror"



Nærmer oss Finsnes, og om en time ankommer Gárgán Tromsø. Og er været der like fint som på reisen vår, blir det en skinnende velkomst for go'gutten.

Lykke til Gárgán, Kristin, Jan- Erik og Bijou!

 

På grunn av tregt nettverk både på båten og medbragt mobilt nettverk, kommer bloggen ut på etterskudd.

 

Enda en gang kom det i dag en stor grønn pakke med posten. Ikke til å tro at Ulf og jeg også er på listen til Li og Bosse når de deler ut kantarellene som de har plukket.

Bare se hva pakken inneholdt. Disse kantarellene kommer til å sette en ekstra spiss på mange måltider utover høst og vinter.

Et koselig dachsekort fulgte også med sendingen,...



og at kantareller er skogens gull, er vi enige om på begge sider av kjøen. Men å få de sendt i posten av gode hundevenner, er få forunt og reneste luksusen for oss.

Vi måtte bare prøvesmake allerede i dag. Dagens meny besto av fersk torsk med smørdampete kantareller og stekt saltet torsk med bacon på en seng av wokete grønnsaker. Til dette serverte Ulf mosete søtpoteter. Dessert: Gresk youghurt med friske blåbær, vaniljesaus og fjellhonning.

 

Hadde nesten trengt en middagslur etter dette, men den tok Gárgán og Girko seg av. Etter en kaffekopp for å "våkne" gikk Ulf i gang med å montere et nytt dachseskap. Jeg hjalp etter beste evne, men passer vel bedre på vaskerommet. Siden jeg drar til Tromsø med Gárgán i morgen, ble det sengeskift hos alle dachsene i dag. På sengeskiftdagen får både vaskemaskin og tørketrommel kjørt seg.

 

Bonusstoff fra en tidligere blogg. Der har jeg også tatt med litt kantarellfakta. Har også med noe om traktkantarell. Det har vi også fått jevnt og trutt fra våre svenske venner, og vi har enda igjen av tørkete traktkantareller, som de også har gledet oss med.

26.juli 2012 HELDIGE OSS, SOM FIKK SVENSKEPAKKE,.....

SOM INNEHOLDT ET KOSELIG KORT........

OG IKKE MINST FLERE KILO KANTARELLER

For noen dager siden fikk jeg mail med et tilbud om kantareller. Selv om Li og Bosse har plukket og sendt traktkantareller til oss i fjor høst, var vi minst like overrasket som sist. Det er et generøst tilbud, som det ligger mye tid og omtanke bak. 

I dag kom pakken, og Ulf gjorde straks en endring på dagens middag. 

Svinesteiken fikk følge av den herligste kantarellsaus. Gjett om det smakte? Altfor godt, så jeg sto over desserten, etter å ha forsynt meg litt for mye.

Nå er resten av kantarellene forvellet, kommet i nyinnkjøpte frysebegre og snart klar for fryseboksen. 

Jeg ser virkelig frem til mange flere slike gode middager, takket være Li og Bosse som har vært så generøse med oss og Ulf som lager de lekreste retter med kantarellene.

TUSEN, TUSEN TAKK TIL LI OG BOSSE!

 Dette er kopi fra en blogg i okt. 2011

KJUSA OSS (bergensk for at vi er heldiggriser)

 
 
 
Dagens postpakke fra svenske venner
 
 
 
 
For litt siden fikk jeg spørsmål om jeg var interessert i tørkete traktkantareller, som kunne krydre Ulf sin matlaging. Hvem sier nei til et slikt tilbud? Og i dag kom pakken fra Sverige. Sammen med all soppen var det også et kort med en koselig hilsen. Snakk om å være heldige, og jeg i dobbel forstand. Først soppen og deretter mange gode retter med disse velsmakende traktkantarellene.
Tusen, tusen takk begge to! 
 
 
Mange timer er tilbragt i de svenske skoger, for å glede oss med all den gode soppen, vi fikk i dag.
 
 

TRAKTKANTARELLER

 

raktkantarell er en liten traktformet sopp som finnes i to varianter:

 Gul og grå. Undersiden har gule til grå forgrenede skiver som går nedover stilken. 

Stilken er lang og tynn, grågul og hul inni og kjøttet er hvitaktig med en krydderaktig duft og mild smak.

 Traktkantarell finnes bare viltvoksende.

 Den tåler noen kuldegrader, og kan derfor plukkes helt fram til november.

 
 
 

 

 
 
 
 
 


Vi koser oss og har det gøy sammen med Geela. Hun er flink å spise maten sin, hun leker, hun simpelthen elsker "bytte finger mot tyggeleke-leken" ;-), hun sover, og hun vokser jevnt og fint.

"Pottetreningen" går bra, vi er stort sett i forkant av tissing og bæsjing ved å ta henne med ut hver gang etter søvn, spesielt, men også etter mat og lek. Vi har lagt merke til noen forsøk på å si ifra også om at "nå må jeg!", så jeg tror at om ikke lenge så vil hun si ifra ved døren istedenfor feks på kjøkkenet og kanskje vi får beskjed litt tidligere sånn at vi rekker ut før det skjer :)

Denne uken er jeg tilbake på jobb etter en uke med "mammaperm" og jeg er veldig glad for at jeg sparte en ferieuke til vår første tid sammen med Geela. Linda er bortreist i dag og i morgen, så da har jeg kjempefin dachssistanse på jobb. Hun passer blant annet på at jeg ikke sitter for lenge av gangen foran pc-skjermen - Pauser er viktig :)

Vi var på første av fire mandagskvelder på valpekurs forleden dag. Den første timen var bare prating og Geela sov allerede på fanget til Linda da vi kom til demonstrasjonen "Hvordan roe ned en urolig valp". Vi trengte altså ikke gjøre akkurat den øvelsen :) Etter teorien var det valpenes tur til å få leke litt. Litt skepsis til hverandre i starten, for ingen lignet på mamma eller søsken, men etter hvert turte de å snuse på hverandre og å leke litt. Vi regner med å se litt mer ivrig lek Neste uke. Da vi kom hjem igjen på kvelden flatet Geela helt ut på sofaen, snoopy-style 

Tusen takk Siv Tone for koselig hilsen og alle de fine bildene fra Geela sin siste uke"

...bare for å forklare hvorfor det har vært og fortsatt ikke blir oppdatering på bloggen de nærmeste dagene.

Har nok glemt både noen bursdager og flotte resultater i utstillingsringen. Gratulerer til hver og en av dere.

Er sikkert snart tilbake med mer Varri-nytt.

I dag fylles huset opp av familie og venner fra fjern og nær for å feire Sofie sin konfirmasjon. Blir ikke noen oppdatering på siden denne helgen, men tar med Sofie sitt innlegg fra......".

Gjesteinnlegg

Hallo!

Jeg heter Sofie og er det eldste barnebarnet til Sigrun og Ulf. I dag har jeg tatt over bloggen. Jeg leser en del blogger selv (inkludert denne i ny og ne) og synes derfor dette er veldig gøy! Som noen av dere vet er jeg på besøk her i Harstad for andre gang. Forrige gang var det på grunn av bunaden, denne gangen er det bare på besøk. At valpene er her er også en stor bonus! De er så søte! Siden jeg koser meg sånn i Harstad tenkte jeg å skrive litt om hvordan det er her. Værsågod!

Hundene


Hundene spiller jo en så stor rolle her ute! Jeg kommer godt overens med omtrent alle og det er jo veldig kos, bokstavelig talt! Aino unngår meg litt, men det kan være på grunn av Atie. Atie er veldig glad i meg og det blir gjengjeldt! Det er hun jeg går på tur med. Det er blitt en av mine favoritt-ting, å gå på tur med Atie. Eira er veldig kos og Daisy og Frid var jo på besøk hos oss, så de går jeg overens med. Fargo er stor og kosete, og det samme gjelder Astra og Ares. Men jeg er mest med dvergene. Her har du Atie en god del av tiden, inni buret og passer på, men sier ikke nei til kos!

Noen ivrige hunder, som ALDRI går lei av kos!

"Bylivet"

Vi var på et KJEMPESKOSALG i sentrum i dag og da var jo det såklart at en kjempesko måtte være med! Mange par med sko be kjøpt for halve prisen!

Disse skulle jeg gjerne hatt, men eg har to par fra før i andre farger. 

Vi gikk en hyggelig tur og det var faktisk ganske varmt (eller ganske kaldt, spørs hvor bortskjemt du har blitt med alt det gode været).

En stolt fugl.

Denne var nå riktig så stolt!

Det var mye fint å fotografere, selv om jeg hadde et lite, lånt kamera. Jeg blir så nervøs av holde Bestemor og Besten sine kamera, fordi de er så dyre og flotte, og ikke minst tunge!

Dette likte jeg spesielt godt for når du gikk nærmere var det et skjell under malingen!

Outfit of the day! som toppbloggerene kaller det. Jeg skal ikke begynne å snakke om mote og hvor du kan finne hvert enkelt plagg, men jeg ville bare nevne den søte t-skjorten jeg fikk forrige gang jeg var her. Det var en gave fra slekta. Tusen takk, den blir flittig brukt!

Det er en ting som heter Oreo&Vanilje-milkshake som selges på Peppes. De er farlige god! Jeg fikk ikke tid til å ta et bilde før den var vekke... Som sagt, de er veldig gode og finnes i 5 andre smaker.

Naturen

Så var det ut på tur med Ati! Jeg klarer ikke å se meg mett på havet her! Første gangen jeg flydde opp hit alene ble jeg helt forelsket! Utsikten når du bryter skydekket like før du lander på Evenes kommer jeg alltid til å synes er vakker.

Ati ville også bli tatt bilde av. Eller så ville hun ha kos!

Denne holmen her falt jeg pladask for! Har store planer om å skaffe meg et hus her eller en hytte. Jeg badet her for noen dager siden, og storkoste meg! Men kaldt var det.

Det som er så unikt er "stien". Det må være helt fjære for å komme deg tørt over og når det er flo, er hele stien oversvømt! 

Og til slutt de søte valpene! Jeg koser meg stort med dem, og synes Atie gjorde en god jobb sammen med Besten og Bestemor. De begynner å bli liv i dem, de krabber klumsete rundt og bjeffer rett som det er! Når har de vært inne i buret store deler, men det var så vittig med valpen i matskålen at jeg bare måtte ta et bildet! Det er litt rart at minst 3 av dem ikke kommer til bo her hele livet, men jeg vet at tispen kommer til et godt hjem! Og det gjør sikkert de andre, for de vet hva de gjør, Bestemor og Besten.

Så sånn går dagene...

Jeg reiser hjem om noen dager, og har så langt kost meg med veldig god mat, søte hunder, flotte omgivelser og mine fantastiske besteforeldre! Tusen takk for at jeg får være her!

Da var gjesteinnlegget mitt over, det var veldig hyggelig!

Vi ses!

 

 

ARKIVDYKK fra:

9. september 2012 TAKK SOM BYR!

(RIKTIGNOK ET BILDE FRA JUNI, MEN SNØ ER SNØ)

FOR NÅR FØRSTE SNØEN HAR LAGT SEG PÅ FJELLTOPPENE,....

GJELDER DET Å NYTTE HVER SOLSTRÅLE,......

(ATIE HAR FUNNET SEG EN PLASS I SOLEN)

BÅDE NÅR DEN SKINNER NEDE PÅ GULVET OG OPPE PÅ KRAKKEN

( SVEA FRA UTSIKTSPLASSEN SIN)

FARGO SATSER TIL OG MED PÅ AT SOLSTRÅLENE SKAL TRENGE GJENNOM DACHSENES "NOSE ART"

( HER TRENGS NOK EN VINDUSVASK)

MENS ANDRE NYTER SOLSKINNDAGEN I DET FRI,.....

AINO BLANT HØSTGULE BLADER)
(ATIE MIDT I TYTTEBÆRTUEN)
 

 

Prøver etter beste evne, både å gjøre litt nytte for meg og samtidig ikke henge for langt etter på bloggen. Denne koselige hilsenen kom i går, og det nevner jeg bare, i tilfelle Bodø ligger badet i sol i dag og Siv Tone og Linda skriver om regnvær. Tusen takk begge to for hilsen og bilder. Er spent på hvor mye jeg må forandre på bunaden jeg har med til svigerdatteren. Går nok mer enn ettermiddag/kveld med, men skal i mål før lørdagens konfirmasjon. Godt med alt som er gjort, så i dag ble det tidlig-ettermiddagsblogg.

Det har vært en regntung dag i Bodø og en SVÆR regndråpe datt ned på rumpa til Geela så hun spratt rundt litt forfjamset. Vått gress gjør ikke noe da, hun både tisser og bæsjer ute 'come rain or shine' :) Vi er stolte mammaer! I dag kom to nye uteleker i hus, men på grunn av regnværet har vi ikke hatt så mye leking ute i dag, ei heller ble den tenkte fotosesjonen noe av. Vi skal på valpekurs på mandag. Ikke at vi tror vi blir å lære så mye nytt, det blir mest for sosialisering, ja for både oss og Geela :) Hun har forresten blitt veldig trygg i sitt nye hjem. Og allerede funnet sin favorittplass. Sofaen. Må "ta heis" opp og ned da så hun har allerede utviklet sin måte å gi beskjed til oss på, når hun vil ta heis enten den ene eller andre veien. Klem fra Geela og mammane :)

Knuten, nesten like stor som Geela :) Hadde bare mobilen tilgjengelig i øyeblikket, som vanlig, så kvaliteten er litt så der.. men sååå god å tygge på!

Bare en liten forsmak på bildene og hilsenen fra Geela. Det har vært en lang og innholdsrik dag, som startet før grålysningingen. 

Får innse og ta konsekvensen av, at det er bedre å utsette skrivingen til i morgen.

 

Deica, en racer å ta seg frem i skogen, vann ingen hindring. På blodspor er hun en ener, men fra alvor til spøk....

Deica er prinsessen i huset, det er det ingen tvil om 

Men krone og kjole er ikke noe for en dachseprinsesse, så det får være med denne ene gangen.

Tusen takk Maria for dagens bidrag. Det reddet meg, da jeg selv hadde altformange baller i luften. Om 9 timer er Gaup og jeg i luften på vei til Bergen. Siste rest og så noen timers søvn.

 

En siste natt med gjengen er alltid litt spesielt

Uansett hvordan man vrir og venter på det, er det litt trist, men også godt på samme tid. Vi gleder oss jo med alle de, som har ventet på valpen sin i mange og lange uker .

Vi sitter i hvert fall igjen med mange gode minner fra dette fine firkløveret.

I formiddag flyttet Geela, og vi ønsker henne, Siv Tone og Linda lykke til!

Turen sørover til Bodø hadde første stopp i Lødingen, da de ventet på fergen.

Litt, eller sikkert riktigere sagt, så ble det tid til enda mer kos….

og en liten lufterunde, og jammen var der mange og nye lukter. Klart at det var spennende.

Underveis ble det både luftestopp og tissepauser. Nisten ble også inntatt i det fri og gikk ned på høykant.

Vi ble oppdatert med bilder og meldinger helt til de var fremme i Bodø. Her ligger Geela på teppet med mamma,- og valpegårdlukt. Leken hennes hadde hun også med. Takk for nå til go´jenten vår! Klapp, klem og kos fra alle oss. Du kommer til å få det så godt hos mammaene dine.

 

De nye eierne kom fra Bodø i ettermiddag. De har møtt Geela tidligere, så det ble et hjertelig gjensyn. Vi har kost oss med dachsene, spist pizza , og nå går praten livlig, bare avbrutt av valpekos. Det blir ikke skrevet mer av meg i kveld, men byr heller på et tilfeldig utvalg bilder fra valpetiden hos oss.

 

Geela flytter på søndag, men hele flokken har vært hos veterinæren for helsesjekk, vaksinasjon og id-merking.

Selv om det ble både et stikk og et til, var det knapt en lyd fra de små. 

Det som varierte mest var lysten på godbiter etterpå. Tydelig at det var noen som ikke lot seg bestikke etter en slik "forulemping" mens andre bare fokuserte på godbitbuffeten.

Men litt kos slår aldri feil og kurerer det meste, alt fra sprøytestikk til lang og kjedelig ventetid.

Hilsen fra STOR FLICKA

Just nu har vi strålande väder med drygt 20 grader. Det känns ändå att hösten är i antågande så det är bara att passa på att njuta av vädret. Skickar en bild från promenaden idag och när Nova träffade en kompis.

 Nova har blivit en stor flicka nu och löper för första gången. Hon har ingen brådska när vi promenerar utan ska nosa och kissa många gånger innan hon är nöjd och kan tänka sig att gå hem. På senare tid har jag märkt ett ökat intresse från hanhundar vi möter. Vi har inte märkt något på humöret utan hon är pigg och glad men det är ju bara början av löptiden. Har Frid löpt än?

Nei, ikke enda, men tror løpetiden nærmer seg her og. Men på tross av sin unge alder, er hun allerde kommet på porselen. Fargene er ikke helt naturlige, men hun pynter pent på veggen og er et skikkelig personlig innslag i dachsesamlingen min.

En god, tørr og varm hundeseng og tak over hodet fristet både den eldste og yngste dachsegarde mye mer enn morgenturer i dag. Men vi kom nå oss avgårde og fikk alle rundene unnagjort, før verste bygene satte inn. Valpene var snar å okkupere Atie sitt bur.

Til å begynne med bar vi valpene ut og inn fra altanen i en hundeveske. Nå "klarer de sjøl"

VARRIS DEICA

Dessuten har vi kommet over på en større bag, som vi bruker på valpeutfluktene. Det spørs om ikke den holder ut resten av valpetiden her,….

VARRIS C-KULL

så ryggsekken egner seg nok bedre til enkelthunder. Den har foresten flere bruksområder, blant annet, trillebag.

VARRIS EIRA

Bare som en kuriositet tar jeg med Eira i en av dachseveskene mine. Hun er fremdeles en kjekk liten dachsefrøken, men akkurat denne vesken har nok utspilt sin rolle, som hennes hundebag.

VARRIS EIRA

…og tenkt til varme og koselig stemning på kjølige kvelder.

Utepeisen ble raskt et yndet gjemme/lekested for dachsene,...

EIRA

og det var ikke alltid like lett å finne ut hvem som var det, som gjemte seg.

Nå er utepeisen blitt et av yndlingsstedene for valpene også. Og så små som de er, fyker de inn og ut. Men det er stadig like vanskelig å finne ut hvem som gjemmer seg,….

hvis ikke en liten tass,…...

stikker ut et lite valpehode….

og Gaup er klar til å avsløre seg.

Da hadde det vært gøy med nok en runde for å lure Sigrun,...

GAUP og GÁRGÁN

men hadde jo aldri vært en ordentlig dachs, hvis ikke matfatet fristet mer, men bare vent. Det kommer i neste runde.

 

Vi gikk ut av august og inn i september med samme fine været. Men nå merkes det virkelig at at kveldene blir mørkere.

Og det kommer nok til å merkes enda mer til uken, for nå skal det bli regn så langt øyet, eller rettere sagt, som meteorologene kan se.

I valpebingen har også kveldsroen senket seg, men her er noe som ikke stemmer, bare tre valper.

Javisst, det er Girko, gårsdagens linselus, som prøver seg igjen.

Men da Atie la seg sammen med valpene, var også Girko snar med å krype på plass og inntil mor. Godt med litt ekstrakos denne siste uken hele gjengen er samlet.

Mens jeg skriver sitter Astra og bare venter på at jeg skal bli ferdig. Snart 12 år og oldemor til 14 er ingen hindring i å være minst like kosete som de små. Er ikke uten grunn, at Astra blir kalt mor skygge, og nå skal hun få sitt.

OM KVELDEN av ARNULF ØVERLAND

 

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro
da stenger jeg for stall og for låve
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo
da går vel også du til din kove
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så.
Da har jeg ikke sinne til å sove.

Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen gått vill
o stjernerne de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme i aften, lille venn,
så send meg et bud og si meg når du kommer igjen.
Jeg har ikke sett deg på så lenge.

Nå står du foran speilet og kjemmer ditt hår,
så sort og alvorlig er ditt øye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår,
det vet du ennå ikke så nøye,
for ennu har vel ingen fått komme deg nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt og dine strømper og din trøye

 

Melodien er en folketone fra HORNINDAL

Bonusstoff om HORNINGDAL

Folkemusikk i Hornindal 

Hornindalsvatnet 

HORNINDAL RUNDT er eit fjelløp, men og kalt terreng-ultraløp som seier at det er lenger enn maraton og går langs merka løype i terreng rundt i Hornindal kommune. Fjelløpet er ein kontrast til vanleg motbakkeløp, og er heller ein ekstrem variant, der hovudløpet er 75 km lang og har ei samla stigning på 5 600 høgdemeter, noko løpsleiar Amund Sverre Tomasgard hevder kvalifiserar løpet til betegninga "Norges tøffaste fjelløp".

Og for mosjonistar

I tillegg til 75 km-løpet er det og ein "light" versjon med 38 km fjelløp. Begge variantane har felles start og den første delen av løypa felles.

Vidare blir det og arrangert eit miniløp utan konkurranse på 6 km.