Hei Sigrun.

Tenkte jeg måtte sende deg noen bilder av sjøulken Leah. Hun koser deg ombord på seilbåten vi er så heldig å ha fått kjøpt oss. Hun var ikke helt komfortabel med flytevesten til å begynne med, nå er det bare logring når vi tar den frem. Jeg tror hun synes det er fint å ha familien så nært seg hele tiden. I helgen har hun vært på Tysnes og i Rosendal. Mange klemmer fra Leah og familie :-D

Slit´an (gratulerer) så mye til dere alle med ny og flott seilbåt. Med Kristian som fullbefaren kaptein og læremester, har Leah steget raskt i gradene. Nå omtalere i hvert fall deler av manskapet henne som PRINSESSE KAPTEIN LEAH

Og det Leah mangler i kunnskap og erfaring, tar hun i hvert fall igjen i sjarm. Der kommer hun i hvert fall langt opp på listen.

Men selv små prinsesser har behov for en pust i bakken eller i sjøbrisen, som passer vel bedre her. Godt pakket inn i sitt fine hjertepledd kan hun drømme om dagens opplevelser til vanns......

......og til lands sammen med Vida og hennes venninne. Vida er menneskesøsteren til Estelle Leah. Matmor sørger for at jeg og alle dere får ta del i Leahs opplevelser.

Tusen takk Solveig!

Leah har vært både på Tysnes og i Rosendal. Tar bare med det siste stedet, da jeg linket til Tysnes fra Enya-bloggen 9.august 2013

Baroniet Rosendal, slottet fra 1665 mellom fjord, fonn fjell og ...

Baroniet i Rosendal - Konsertar, teater og utstillinger‎

Et bilde sier mer enn tusen ord, hevder ordtaket.

Et ord sier mer enn tusen bilder, hevder forfatteren Tor Åge Bringsværd.

Hvem har rett?

Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Et ord kan si mer enn tusen bilder.

Det kommer helt an på.

Hva kommer det an på?

Vel, ord og bilder har hver sin styrke. Ord og bilder er gode på hver sine ting, og derfor utfyller de også hverandre.

Men i dag lar jeg ord være ord og legger bare ut de fine bildene, som Ulf tok i dag. 

Tusen takk! 

Og da de lot seg fint kalle inn igjen, var også Ulf fornøyd. 

Selvfølgelig er det kjekkest å visse frem hundene, når de tar seg best ut. Og enda bedre, når de i tillegg kan vise til flotte resultater, i utstillingsringen, på prøver eller på jakt. Men hos oss, så vel som hos andre, er det flest hverdager. Dagens bilder erfaring en slik vanlig dag. Alle hundene fikk frokost ekstra tidlig, og morgenturene ble også ekstra lange.

Elektrikerne skulle jobbe både i dachsehytten og oppe hos oss. Derfor måtte hundenene holdes innendørs på trygge steder. Heldigvis for dachsene jobbet elektrikerne bare halv dag om fredagene, men da ventet mer arbeid på Ulf. Så snart han blir ferdig med det og får satt opp panel, kommer de tilbake og kober til strømmen. Da blir det både fint, lyst og godt og varmt for de firbeinte. Vet ikke om jeg vil vite hvor mye hytten og hundegårdene kommer på til slutt. Uansett gleder jeg meg veldig til kalt står ferdig.

Med  så mange prosjekt i tillegg til det daglige, så blir det noen ganger hverdagsbilder også. Aino er ikke ferdignappet, og Cerinne er bare i begynnelsen Uten at det syntes å legge noen demper på turen deres. 

Fjorden vi ser fra stuevinduet på Gressholmen

Ramsundet - Wikipedia 

Fjorden vi ser fra stuevinduet vårt i Salhus. Det gjør også Ante.

Salhusfjorden - Wikipedia 

Hei!

I dag knipset jeg et lite bilde av Ante på sin utkikkspost. Han synes det er kjekt å følge med på hva som foregår utenfor vinduet, men fordi vi bor i en blindvei er det ikke så mye. Det er helst puser, fugl og Victoria med hunden Taz som kommer med avisen om søndagene han speider på. 

Ha en riktig koselig helg, dere! 
Hilsen fra Ante og de to-beinte.

Dette bildet er også fra gårsdagen og viser at det var mangel på mot, da Eira bega seg ut og opp i høyden på egenhånd. Reuren var visst minst like rask og elegant som oppoverturen. I dag har både Eira og de andre dachsene måtte nøye seg med flere, men kortere turer. Vi ventet på elektrikerne, og selv om de kom sent, rakk de å få unna første runde i dachsehytten. Det betyr  kveldsarbeid for Ulf med lekting og mer isolering, slik at strømledningene kan trekkes og kobles i morgen. Da skal det også monteres både taklys og utelys mot hundegården, og så kan det innvendige panelet komme på plass. 

Mens elektrikerne likevel er her, benytter vi også sjansen til litt arbeid hos oss, så nå er hele den koselige loftsstuen forandret til et eneste lagerrom. Vi valgte å innstalere en ny elkurs til vaskemaskinen og tørketrommelen, som vi har på badet. Den må trekkes fra sikringsskapet og gjennom den ene alkoven, som vi bruker til oppbevaring. 

Ares og Astra har nesten gjort loftstuen til sin pensjoniststue. Det har de hver sin lenestol, som er flittig i bruk og en hundeseng, som i hvert fall står der, men jeg har ikke sett den i bruk. De forsto nok ikke mye i ettermiddag, da de ikke fikk trekke seg tilbake i andre etasje. Heldigvis for Ares, har han en reservefavorittstol nede i stuen også. Og når han bare får ordnet pleddet sitt, er han vel fornøyd.

......må jeg vente til over bloggskrivingstiden min, hvis jeg vil ha med den fine kveldsstemningen. Ulf står friere i så måte, for han ordner seg med stativ og lang lukkeråpning på linsen. Dit er ikke jeg kommet og kan ikke love at det blir heller.

En lett omskriving av et kjent ordtak åpner dagens blogg. Da jeg fikk dette bildet fra Eira og Svea sin ettermiddagstur, oppdaget jeg en liten tispe oppe i høyden. Hun var mye lengre oppe i fjellsiden, uredd og helt på egenhånd, var Ulf sin bemerkning. 

Da hadde hun allerede fått med seg springing i høyt gress. Svea gikk i bånd, så gjett om Eira følte seg. 

Eira ville ha Svea med på leken, men der ventet hun forgjeves.

Nei, det er bare å nyte friheten så lenge det varer. Kjekt å være liten med fordeler og i hvert fall slippe unna Sigrun på altanen. Hun bruker nemlig finværet til napping, og det er ikke populært skal jeg si deg. Tenk om hun glemmer meg, men det er vel for mye å håpe på.

Og Ami er virkelig en glad og fornøyd liten gutt. Men selvfølgelig er noen ting enda bedre, som for eksempel å dra til hytten. Der er Jan-Helge og han ivrigst, for de har så mange prosjekter. Ami er hellig overbevist at han er til stor hjelp, og hvem er det som tar best imot matmor Inger, når hun kommer ut i helgen?

I går ble det hjertelig gjensyn, da kompisen kom på besøk. Og som bildet viser, var forskjellen i størrelse, ikke noe hinder.

Bildet fikk meg til å tenke på en sang fra egen skoletid, både foran og bak kateteret. 

Tekst: Juul Hansen /melodi: Vittorio Mascheroni

En gresshoppe-far og en gresshoppe-sønn,
kom hoppende langs med en grøft som var grønn.
Og plutselig så de en blussende valmue
stå med hodet på skrå.
Og gresshoppesønnen så undrende opp,
og ble så forelsket i valmuens topp,
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp.
Men faren sa: "La vær' å ønsk' deg større.
Hva oppnår du med det, om jeg tør spørre?

Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
De fleste gikk det ille, som større være ville.
Vær alltid du så høy som det naturlig er for kroppen.
Så ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!"

Men sønnen var ikke tilfreds med det der.
Der satt han og mumlet litt gretten og tverr.
Så tenkte han, nå skal jeg vise min far og min mor
at jeg kan bli stor.
Han gjorde et sprang mot toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader a'!
Og gresshoppesønnen falt også % helt oppe derfra. %
Men faren sa: "Nå vil du kanskje tro meg?
Det endte bare med du falt og slo deg.

Ja, hvorfor være stor....

Historien den er jo lett å forstå.
Den gjelder for store, så vel som for små:
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå,
du ikke kan nå.
Forfengelighet volder bare besvær.
Det gjelder for alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet % det sted hvor man er.%
Hva nytter det å jage opp i toppen,
hvis hodet ingen føling har med kroppen?

Ja, hvorfor være stor....

Vi har hatt nok en fin sommerdag og valgt å nyte den fullt ut og til og med uten dårlig samvittighet. Har mer enn nok nye oppgaver vi kunne tatt fatt på, men nå prioriterer vi bare de som er påbegynt. Isoleringen av dachsehytten er viktigst, men nå får ikke Ulf gjort mer, før elektrikeren har vært her på torsdag. Imens nyter vi finværet utendørs, blant annet med deilig grillmat og nybakt blåbærpai. Dachsene har vekslet mellom turer, "strak ut i solsteiken" og innetid.

Det varierer hvor lenge den enkelte "har tid" å være oppe i stuen. Da passer Eira på å få seg både kos og lekestund. Det er gøy å løpe rundt med Fargo i hælene eller å leke-erte tante Aino, og når den lille frøkna tar seg en liten pause, er hun snar å legge seg godt inntil oldemor Astra. Og da får jeg også kose med Eira. Astra er nemlig skyggen min, så vi deler på det meste og alltid godstolen. Og Astra er ikke kjip, og lever etter: så lenge det er hjerterom, er det husrom, eller rettere sagt stolplass i dette tilfelle.

.....og  her i huset, også trengsel om "saligheten" Når alle hundene har spist og fått dagens første luftetur, varierer det hvem av dachsene som velger å bli med oss opp i stuen og hvem som vil tilbake i dachsehytten. De som velger det siste, har jo friheten til å velge. Dachsene kan gå fritt ut og inn. Der har de egen sofagruppe.

Hundesengene her i huset her i huset, er mildt sagt, lite brukt. Er visst bedre å ligge trangt på fanget. Visst er det koselig, men litt upraktisk å få i seg en kaffekopp og helt umulig å få lese avisen. Men skal ikke klage, for egentlig koser vi oss like mye.......

....helt til dagens gjøremål innhenter oss, og Astra og Ares ser lengselsfullt etter oss. Men det varer ikke lenge, før de finner seg hver sin plass til formiddagsluren

Hos oss står nytt prosjekt med dachsehytten og venter. Ulf jobber, og jeg er håndtlanger og prøver på ting jeg ikke kan. Satser på at vi likevel kommer i mål.

......men på ekte dachsevis, liker ikke Leah regn. Nå er det forskjell på regn, i hvert fall i vår flokk. For mens de vegrer seg ut, trasker motvillig og tar store buer utenom hver minste sølepytt, når de går på nødvendige tisse,- og lufterunder, gjelder ikke dette turer i skog og mark. Da sitter de klar med døren, for å være sikker på å komme med. Dammer, bekker og gjørmehull forseres uten en eneste sur mine, og livet er bare herlig. Dette fortalte jeg også Solveig, da jeg fikk gårsdagens mail og bilde. Tusen takk foresten! 

Hei! Det regner i Bergen og det liker ikke Leah. Hun vil ikke gå tur i regnet, og det til tross for den flotte regnfrakken. Hun demonstrerer hele veien, helt til vi går hjem igjen, da løper hun lykkelig avgårde. Ønsker dere en fortsatt fin sommer, Leah og gjengen.

Vi har hatt nok en varm, om ikke så solrik dag. Eira og jeg tok oss en tur utover holmene, like etter at Ulf og Svea kom tilbake. Han hadde tatt opp nok en video, mens jeg fortsatt nøyer meg med kameraet.

Eira er en glad liten hund, og gleden blir ikke mindre, når hun får komme ut på tur, og på denne runden fikk hun også være "enebarn" Vi pleier å veksle litt, større grupper morgen og kveld og så enkeltvis innimellom.

Bortsett fra en mann med en bordercollie, som tydeligvis ikke likte små dachsefrøkner, hadde vi hele området for oss selv, og Eira fikk skikkelig langet ut.

Mesteparten av turene mine, blir dachserunder i nærmiljøet og omegn, men noen ganger reiser jeg avsted alene. Og hva gjør jeg da? Pakker paraplyen, ned i vesken sammen med lommeboken, og alt har dachsemotiv. Nå kan jeg også merke koffertene mine på hundevis,.....

...slik at det ikke er noen tvil om de tilhører en hundegal dame på tur.

Og siden jeg ikke har verken hundestell eller lufting på programmet, kan det jo bli litt tid å pynte på fasaden fra innholdet i min nye sminkepung.

.....så i dag hadde Eira selskap av Eira og Ulf på morgenrunden. Vanligvis går hun sammen med Ares, Astra og meg, og det er også sjelden at jeg tar med kameraet om morgenen, så i  dag ble det både i pose og sekk på Eira.

Ulf oppdaget en rødnebbterne i morges og rakk å fotografere denne på jakt etter føde. Her er en link til disse bildene:

Kampen for føa

.....utpå dagen valgte vi å trekke i hus. Vi trengte en liten pause fra solsteiken på terassen. Samtidig gjorde vi også et "tvunget" bytte av hundene. Fargo, Flickan og Svea hadde bare vært ute og knapt brukt dachsehytten, så de ble tatt opp i stuen til oss. Da ble det en passende flokk igjen i de to hundegårdene. Vi passet på at de hadde rikelig med kaldt vann, pluss at de tok passende innepauser. Det siste ordnet de greit selv. Heldigvis fikk alle gode turer i behagelig temperatur i morges.

Eira trenger ikke lange pauser for å lade opp, og hun syntes det var helt unødvendig å drøye ut hvilepausen for de andre og. Da er det kjedelig å ligge og vente på at Svea skal våkne. Fargo vil ha de enda kjøligere og venter optimistisk foran soveromsdøren.

 Ikke er det mye håp om liv og leven med Ulf heller, for han redigerer videoen, og det er et omfattende prosjekt, når den først må lages om til Quick Time, så må den lastes opp til You Tube og endelig til 123 Hjemmeside. Da har det gått flere timer pga tregt nett.

 Flickan var førstemann ut til å gi etter for Eiras sjarmoffensiv. Da var den unge damen fornøyd.  Svea ovetok stafettpinnen i hundesengen, mens Fargo valgte "fang-meg-leken" gjennom både stue, kjøkken og entre. Det er alltid en sikker innertier, men da var batteriet til kameraet satt på lading, så de bildene får være til gode til en annen gang. Men videoen er klar, og jeg er kjempefornøyd med at Ulf driver og trener seg i redigering på denne måten og takker for hver video han lager til siden min.

....etter en fin og koselig uke hos Silje, Reidar, barnebarna og pusen Tigerlilje, som nå har fått selskap av Isak. Han flyttet inn samme kvelden, som jeg dro. 

.... i hvert fall hvis vi fortsatt holder håpet vedlike, for nå har Ulf snart lastet opp dagens video av Eira i ulike formater, uten at 123 hjemmeside vil godta og publisere. I tillegg er nettet nå så tregt, at vi må enda vente en stund, før vi ser om siste forsøk lykkes. 

Da blir den lagt ut umiddelbart.