BLOGG

10.sept. 2013 SIDEN BLE LESELIG IGJEN

29. August 2013 VENTER FORTSATT PÅ LIVSTEGN OG HJELP FRA 123 hjemmeside,...

....slik at det som er skrevet fortsatt kan leses og nytt stoff kan legges til.

Norges enkleste hjemmeside??????????

  1. 123hjemmeside.no - Prøv gratis 123hjemmeside - Norges enkleste‎

    www.123hjemmeside.no/
    Uten reklame og med ditt eget domene. Prøv gratis!‎
     

Da er det kollaps igjen hos 123 hjemmeside og på samme dato som i fjor. Har kontaktet, så er det bare å vente og se om det finnes evne og vilje til å ordne opp.

27. aug, 2012
SENDT EN REKKE MAILER
Har kontaktet 123 hjemmeside om at de plutselig legger ut siden min i HTML, helt uleselig for andre enn datamaskiner imellom. Skal likevel prøve å legge ut bilder og stoff i kveld. Så får vi se hvordan det går.
28. aug, 2012
SVARMAIL
Hei Sigrun Furnesvik, Takk for din mail. Jeg har sendt din side til våre utviklere som vil se på siden din så fort som mulig. Riktig god fornøyelse på nettet. Med vennlig hilsen Sanna fra 123hjemmeside.no Ingen vits å legge noe ut, før de retter opp feilen på siden min.
29. aug, 2012
NY PURRING
Har purret på tilbakemelding om når de får bloggene mine til å bli lagt ut på normal og leselig måte. Ser liten å bruke tid og krefter vits i å oppdatere siden, så lenge feilen ikke er utbedret. Klar til videre innsats, når den er rettet.
30. aug, 2012
ENDA EN PURRING,....
...men ikke tilbakemelding og slettes ikke utbedring. Spent på hvor lang tid dette skal ta.

27.august 2013 SOMMERMINNER

 

En Sommer er Over

Melodi : Bushor/Bruhn Tekst : Benny Borg

Når jeg kikker opp mot himlen ser jeg skyer, 
og fugler som trekker mot syd.
Rundt i alle gater ser jeg paraplyer
Jeg vet hva dette bety

En sommer er over, men minnene____ om den består
En sommer er over, men vi skal sees igjen____ til neste år

Takk for all den glede som du alltid gir meg.
Lykken er å ha deg nær.
Det er mange ting jeg gjerne ville si deg
Når ikke lenger du er her.

Alle gode minnes som vi kan ta med oss
gjemmes i vår fantasi.
Drømmer om den tiden, da vi kunne kle oss.
Lett for et sommersvermeri.

26.august 2013 LATMANNSLIV OG DIVA-NYKKER?

Nei, ingen av delene. Bare en behagelig måte å ta en prat på telefonen med Silje. Samtidig skulle man både være tilgjengelig, men også ut av veien for rørleggeren og lærlingen hans. 

Svea fulgte også oppfordringen og vant den nest beste godstolen.

Helst ville hun nok hatt yndlingsplassen sin i "institusjonsstolen", men der kom Fargo henne i forkjøpet, la seg godt til rette og hadde ingen planer om å vike plassen. Ikke meg imot at dachsene konkurerer om denne stolen, så lenge ikke jeg trenger denne motoriserte stolen, for å komme meg opp og ned. 

Jeg var nok litt rask ute i dag med å fortelle, at detter var sommerens siste håndtverkerbesøk. Selvfølgelig kommer elektrikerne tilbake og kobler til strømmen, når Ulf er ferdig innendørs. De må gå litt i rykk og napp, når han stadig blir avbutt, enten av andre oppgaver eller må vente på bestilte varer.

Heldigvis går det nå fremover, og selv om jeg nesten kunne brukt blåpapir på bloggen fra.......

 

 

 

6.juli 2010,når det gjelder hundetur, vær og klovnebukse, hjelper det på å se at vi da verken hadde opparbeidet parkeringsplass eller astfalt på veien. ETTER EN FRISK MORGENTUR...

 
 
 

 
 
 

ER AINO, ATIE OG JEG....

 
 
 

 
 
 

VEL FORNØYD.

 
 
 

 
 
 
 
 

 

Det blåste friskt i morges, så jeg hadde kledd meg deretter. Jeg hadde ikke beregnet at Ulf sto klar med kameraet da vi nærmet oss hytten.

 Legg merke til den fargerike påkledningen min. Ulf er sikkert den eneste som påstår at buksen min er fin. Riktignok er Hagløfs-buksen både konfortabel og vindtett, men der stopper alt det positive som kan sies om den. Jeg kaller den bare klovnebuksen min. Det var heller aldri meningen at den skulle "ut i offentligheten", men hva godtar man ikke for å få ferske bilder på dagens blogg.

VARRIER I VIND I REGN

25.august 2013 SEILERPRINSESSEN LEAH

Hei Sigrun.

Tenkte jeg måtte sende deg noen bilder av sjøulken Leah. Hun koser deg ombord på seilbåten vi er så heldig å ha fått kjøpt oss. Hun var ikke helt komfortabel med flytevesten til å begynne med, nå er det bare logring når vi tar den frem. Jeg tror hun synes det er fint å ha familien så nært seg hele tiden. I helgen har hun vært på Tysnes og i Rosendal. Mange klemmer fra Leah og familie :-D

 

Slit´an (gratulerer) så mye til dere alle med ny og flott seilbåt. Med Kristian som fullbefaren kaptein og læremester, har Leah steget raskt i gradene. Nå omtalere i hvert fall deler av manskapet henne som PRINSESSE KAPTEIN LEAH

Og det Leah mangler i kunnskap og erfaring, tar hun i hvert fall igjen i sjarm. Der kommer hun i hvert fall langt opp på listen.

Men selv små prinsesser har behov for en pust i bakken eller i sjøbrisen, som passer vel bedre her. Godt pakket inn i sitt fine hjertepledd kan hun drømme om dagens opplevelser til vanns......

......og til lands sammen med Vida og hennes venninne. Vida er menneskesøsteren til Estelle Leah. Matmor sørger for at jeg og alle dere får ta del i Leahs opplevelser.

Tusen takk Solveig!

BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG

Leah har vært både på Tysnes og i Rosendal. Tar bare med det siste stedet, da jeg linket til Tysnes fra Enya-bloggen 9.august 2013

Baroniet Rosendal, slottet fra 1665 mellom fjord, fonn fjell og ...

Baroniet i Rosendal - Konsertar, teater og utstillinger‎

 

 

DA ER DET KOLLAPS IGJEN HOS 123 hjemmeside? HAR KONTAKTET DE OG HÅPER, MEN TROR IKKE AT DE HAR VILJE OG EVNE TIL Å RETTE OPP SIDEN

24.august 2013 GUDSKJELOVKVELDEN

 

Ifølge utenlandske trendeksperter er lørdagskvelden alvorlig i ferd med å miste sjarmen, særlig som utelivskveld. Egentlig har den tradisjonelle lørdagskveldsmoroa alltid vært harry, og nå innser flere og flere at det faktisk er torsdagskvelden som er ukas kuleste utekveld, ifølge de samme ekspertene. Torsdag er altså blitt lillelørdag (og ikke onsdag, som Lillelørdag-gjengen sa).

 

Fortsatt merker vi lite eller ingenting til det her hjemme, det måtte være at lørdagskvelden på få år har gått fra å være ukas tv-høydepunkt til å bli ukas absolutte tv-lavmål.

 

Men i utlandet, for eksempel i flere europeiske storbyer, er tendensen klar: Folk går ut for å spise, for å danse, for å more seg med venner og å treffe nye folk på torsdagskvelden. Og alt sammen skjer på bekostning av lørdagskvelden.

 

Vi kommer fortsatt til å slappe av i helgene, og det gjør vi i framtiden enten hjemme, eller «på landet», ifølge trendforskerne. Årsak: Folk er leie av å gå ut samtidig med «alle». De gidder ikke å stå i kø utenfor serveringsstedene, bestille bord dagevis i forveien og stå timevis i drosjekø til slutt. Og fredagen er uaktuell som den nye lørdag, fordi den allerede minner altfor mye om originalen.

 

Eira og Fargo



Arne Paasche Aasens dikt om Gudskjelovkvelden 
passer vel også bra for en lørdags-sensommerkveld på Gressholmen. Dårlig med stevnemøter her i gården, men rikelig med hjertelige dachser.
GUDSKJELOVKVELDEN. 

Hun nynner mot speilet og pynter seg pen, 
for nå er det lørdan, nå venter hun en. 
Hvor uka blir lang for et hjerte som lenges. 
Det er som om brystet bak blusen vil sprenges. 
I kveld vil hun gjøre seg fryktelig fin, 
for nå skal hun møtes med kjæresten sin. 
"Vi lenges så ofte, 
vi møtes så sjelden, 
men så er er det endelig gudskjelovkvelden. 
Da glemmer vi lett både slitet og streve, 
for da er bare en lykke å leve. 
Da glemmer vi plager og plikter og tvang, 
da synges i sinnet en lykkelig sang. 
En lørdagskveld kommer så sørgelig sjelden, 
men nå er det gudskjelov, gudskjelov kvelden." 

Hun smiler til speilet, hun kjemmer sitt hår 
og lytter til steg som i trappene går. 
Så er det vel gutten. Hun skjelver litt før enn 
hun hører ham banke forsiktig på døren. 
Hun rekker ham hendene: Storeste min, 
og henger om halsen på kjæresten sin. 

Når leken begynner, er visa forbi, 
for hva som går for seg, det vet bare de. 
Men livet får mening og verden får varme 
når jenta bli borte i ungguttens arme. 
Gud Amor han smiler bak him'lens gardin 
hver gang noen møtes med kjæresten sin. 

"Vi lenges så ofte, 
vi møtes så sjelden, 
men så er det endelig, gudskjelovkvelden. 
Da glemmer vi lett både slitet og streve, 
for da er det bare en lykke å leve. 
Da glemmer vi plager og plikter og tvang, 
da synger i sinnet en lykkelig sang. 
En lørdagskveld kommer så sørgelig sjelden, 
men nå er det gudskjelov, gudskjelov kvelden.! 

Så ha en GOD LØRDAGSKVELD med dine. 
Her blir det sammen med Ulf og dachsene, som snart skal få kveldsmat og en runde på holmene, men først skal jeg kose meg med.....

 

DAGENS SOLHILSEN FRA ANTE

 

Hei!

 

Jeg er ikke helt sikker hvor uttrykket kommer fra, men her hjemme pleier vi å si: "Nå kommer solreven" når man blir døsig av å sitte lenge i solen.

 

På terrassen har vi vår egen "solrev" Ante. Bare den minste lille solglimten viser seg, og han finner den, legger seg  lang-flat og lager mange go'lyder mens han strekker seg.

 

Det er deilig å nyte de siste sommersolstrålene!

 

Hilsen, Ante og de 2-beinte :-)

 

23.august 2013 DAGENS DACHSESTOFF......

.....ERSTATTES AV FREDAGSKRIM FRA GRESSHOLMEN

 

topp2011-2
 

Drapene på Gressholman

En lørdag i adventen i 1748 rodde to unggutter fra Kleiven til Breivik ved Harstad for å handle for mora, en fattig enke. De var samer, og det hadde nok betydning for utfallet av denne skjebnesvangre turen. De hadde kjøpt kjøtt og andre varer, men det som ble avgjørende for denne historien, var brennevinet de hadde med seg. Hjemme i Kleiven, på en plass som heter Finngamman, satt den gamle enka og ventet på sønnene sine. De kom aldri tilbake. Jeg kan ikke stedfeste Finngamman helt nøyaktig, men det ligger i området rundt den gamle doktorgården, enten der Trygve Torgersen bodde eller den eiendommen som Agnar Pettersen m.fl. senere eide. Ennå så sent som på 1860-tallet bodde det folk på Finngamman ifølge Skånland bygdebok. Idag er det et nytt boligfelt i dette området, Melandfeltet nederst i Dyrvikhøgda.

 

Været var elendig, med kraftig vind og tett snøfokk. Det led godt utpå ettermiddagen og det hadde begynt  å mørkne da Mikkel og Peder Larsen kom fram til  Gressholmen. Ved høyvann kunne man ro igjennom  her, men ved fjære sjø strakte det seg en sandbanke  mellom holmen og fastlandet. I stedet for å ro rundt  øya, pleide de fleste å trekke båten over sandvalen for å spare tid (se bildet). Dette hadde også de to brødrene tenkt seg  da de la båten til land. Framme i skottet lå julebrenne vinet, litt røkt sauekjøtt, tobakk og en krukke sirup. Dyrebare ting for en fattig familie.

Like i nærheten lå Brokvik, husmannsplass under Sto re Fauskevåg. Her bodde ekteparet Steffen Olssen og Berit Hansdatter. De to var godt oppe i årene, Steffen var 76, og kona rundt de 70; hun visste ikke så nøye. Datteren Ane på 25 bodde fortsatt hjemme hos foreldrene. Denne lørdagen hadde Steffen som vanlig rodd ut om morgenen for å fiske. På grunn av det dårlige været hadde han gått tidlig til land, og nå hadde de fyrt opp på grua og fått over gryta. Berit var i full sving med å forberede kveldsmaten. Båten var trukket på land og Steffen og Ane skulle bare ordne noen småting før de kom seg i hus. I slikt grisevær var det best å være innendørs.

Men andre var likevel ute og fór denne vinterkvelden; folk på disse kanter er ikke nøyeregnende når det gjelder vær og vind. En skikkelse kommer ut av snødrevet og tussmørket, og Steffen drar kjensel på Iver Hanssen, en av leilendingene på Store Fauskevåg. De to hilser, og Iver spør om de kan hjelpe ham å trekke båten over valen. Siden Steffen bodde så nær, var det vanlig at sjøfarende kom hit når de måtte ha hjelp til slikt. Og som seg hør og bør var husmannen i Brokvika hjelpsom og velvillig når noen trengte en håndsrekning.

 

 evenskjer139

Gressholman

 

Steffen roper til Ane at hun får bli med hun også. Det frister ikke særlig i dette været, men hun blir nå  med, etter at moren har nødet henne. Hun måtte jo  tenke på at faren var gammel og orket ikke så mye  lenger! Steffen tar med seg en stokk på tykkelse med et  økseskaft. Den vil han legge på bakken og rulle båten  på, slik han pleier. Så rusler de i vei nedover, Iver og  Steffen først, med Ane litt etter. Steffen var både gud fryktig og slett ingen «uopplyst Kristen», noe sogne presten selv kunne bevitne. Han kunne til og med  lese; ja husmenn kunne det på denne tiden. Nå irettesetter han Iver, han skulle ikke ro fiske så sent på «en hellig Aften», det sømte seg ikke. Iver unnskylder segmed at han ikke hadde rukket i land, mens han fisket mistet han sikten i det dårlige været.

 

Når de nærmer seg sjøen forteller Iver at det ligger en annen båt der også, med to «Finner» i.

«Men, hvorfor fik du icke dem til Hielp?» spør  Steffen forundret.

«  Det har sin grunn forklarer Iver lurt, «de haver noget i  Baaden».

«Hvad vil du med det,» undrer den andre mis tenksomt, og Iver forsikrer at dette skal de dele bro derlig: «Du skal have lige saa godt deraf som jeg.»

Snart er de framme på valen, hvor de to guttene fra Kleiven  har dratt båten halvveis opp på land. Oppi sitter Mik kel med fargeglad samedrakt, mens broren står på land ved siden av. Iver har vært og snakket med dem på forhånd, det er derfor han vet hva de har med seg. Nå venter de to på hjelp til å trekke båten, slik Iver hadde lovet dem.

Men det er ikke båthjelp Iver har i tankene. Frekk  og freidig går han rett bort til båten og famler rundt i skottet. Her finner han brennevinsflasken, trekker utkorken, skåler mot Steffen og tar en dugelig støyt. Deretter rekker han flasken til Steffen, som tar imot og setter den for munnen. De to guttene gir de blaffeni. Hvem bryr seg vel om et par sameunger? Men dette finner ikke Mikkel og Peder seg i. Her har de rodd langveis og handlet for morens fattige få spareskillinger, og nå står disse frekkasene og drikker opp juledrammen!

I båten reiser Mikkel seg, griper den løse tofta og  slår etter Steffen. Denne klarer halvveis å parere med kjeppen han bærer på, men kjeppen knekker og slaget treffer ham i armen. Samtidig gyver Peder på ham og river til seg brennevinsflasken. Med restene av kjeppen denger Steffen løs på Mikkel mens han skriker i raseri at nå «skulle det fare en Ulykke i ham!» Mens Iver og Peder slåss om brennevinsflasken hopper Mikkel ut av båten og går til angrep på de to mennene. Også Ane kaster seg inn i kampen. Nå blir det fullt kaos påstranda, med fem personer som slår, sliter og drar i hverandre og skriker og banner på norsk og samisk.

De to guttene har ingen sjanse mot overmakten.  Mikkel flyr på Iver, men her hjelper det lite om han er   aldri så hissig og sint. Iver, midt i førtiårene, er myestørre og sterkere og slenger ham i bakken uten problemer. Det er nå situasjonen brått endrer seg, fra tyveri og trakassering til drap. Mens han holder den sparkende og sprellende gutten nede, får han fram tollekniven og stikker ham i halsen. «Aa, Gøye, Gøye!» kommer det fra Mikkel, hans siste ord. I mens er Peder i full kamp med Ane og Steffen. Han ser hva som har skjedd med broren, og hamrer løs på motstanderne i fortvilelse. Men Iver griper en åre og slår ham kraftig i tinningen, så han synker sammen på stranda.

Nå ser det ut som kampen er avgjort og de tre kan dele sitt magre bytte. Men Peder er bare svimeslått. Mens de tre drikker brennevin og samler sammen tyvegodset, kommer han seg på bena og flykter bortettersandvalen. Både Ane og Iver setter etter ham. Ane er raskest og oppe på svaberget på fastlandet tar hun gutten igjen. Hun griper ham i nakken og slenger ham over ende. Peder rekker hånda bakover og greier å lugge henne. Men nå er Iver der også og gir ham på nytt noen kraftige slag  i  hodet. Nå er stakkaren helt for tumlet, og Ane rykker ham bakover og kveler ham med hans eget skjerf.

Mikkels sameklær blir delt mellom de tre morderne. Iver tar kofta og skjorta, Steffen får lua, mens Ane  må nøye seg med brystduken, som for øvrig er full av blod. Det avkledte liket graver de ned i sanden inne ved land. Peder lar de ligge der han er. Båten skyver de ut på sjøen før de går opp til Steffen og deler kjøttet og brennevinet. Iver tar det meste. På sitt vis hadde han vel også gjort seg mest fortjent til det. For sikkerhets skyld truer han de andre: «Djevelen skal regere  og  be sette Jer, hvis I ikke tier stille med mig, skal jeg dræbe Jer alle tre!»

Steffens kone Berit fikk aldri noen fullgod forklaring  på hva som hadde foregått nede ved sjøen. Hun så jo  at de delte kjøtt og brennevin, men ble fortalt at dette hadde de hentet oppe på gården. Men da ryktene om  mordet begynte å gå på bygda, merket hun ofte, både  natt og dag, at mannen «sukket og græd» og var ute av seg. Når hun spurte hva som var i veien, fikk hun aldri noe svar. Datteren derimot, fortalte moren at det hadde skjedd mord nede i valen den kvelden. Men heller ikke hun ville gå nærmere inn på det.

Da Peder ble funnet død på berget nede ved sjøen,  var det naturlig at Steffen fikk mistanke mot seg, som nærmeste nabo. Dessuten ble Ane sett med skjerfet til  Mikkel, og noen ubetenksomme ord lot hun også fal le. Blant samene i området kom sinnene i kok. Her  hadde noen begått overgrep mot to av deres egne, men  ingen ble stilt til ansvar. En dag Steffen dro ut for å fis ke, ble han passet opp av tre samer. Dette var i slutten av april, åtte dager før bededag. De rodde opp til båten hans og ropte at de visste det var han som hadde tatt livet av de to guttene. Peder hadde de jo funnet, men nå ville de ha liket av Mikkel også. Sørget han ikke for det, skulle de drepe ham. For å understreke at de mente alvor, tok de fram et gevær og siktet på ham.Gamlingen ble livredd og dro sporenstreks til Iver oppe på Fauskevåg. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble også Iver betenkt. Kanskje var det best å la dem få liket, og håpe at de roet seg? Tidlig en morgen dro de to ned til valen og gravde opp den døde. Sammen med klærne hans la de ham på berget der Peder tidligere ble funnet.

Da også Mikkel var funnet, ble han og Peder gravlagt fjerde søndag etter påske. Nå var det ingen tvil om at det hadde skjedd en forbrytelse, og nå våknet også  myndighetene. På sommertinget på gården Sørvik ble  det den 7. juli 1749 foretatt rettslig avhør av de tre  morderne og Steffens kone. Drapsmennene tilsto og  sannheten kom for en dag. Guttene ble drept fordi de  tre «ikke fikk drikke saa meget av Brændevinflasken  som de vilde». De to fra Brokvik forsøkte først så godt de kunne å legge skylda på Iver: Det var Iver som var pådriver og gjerningsmann, mens de to andre nærmest hadde vært hjelpeløse tilskuere. Dessuten hadde Iver truet dem på livet dersom de fortalte noen om det som hadde skjedd. Ane påsto at Iver også hadde dreptPeder, men måtte snart innrømme hvordan det gikk til; det var hun som kvalte ham.

At Iver var hovedmannen, er det liten tvil om. Det  var han som tok initiativet og førte an. Men når Iver først hadde startet, fikk han villig følge av de andre. Slik så retten det også; det var tre jevngode gjernings menn bak denne forbrytelsen.

Ble de to guttene drept fordi de var samer   Det kan vi ikke vite sikkert, men foranlednin gen tyder på det. Når de tre voksne tok seg til rette  som de gjorde, når de uten videre forsynte seg på en  slik måte av varene deres, så kan nok dette sees i sam menheng med at de to var samer. Slikt skjer bare når eierne ikke kan hindre det, og når man heller ikke bryr seg om dem. To samegutter var nok lite å ta hensyn til.

De ble oppfattet som fritt vilt, trolig på en annen måte enn to norske gutter ville blitt. Motsetningene mellom samer og bofaste nordmenn var til dels skarpe, ogdet er mot en slik bakgrunn vi må se det som skjedde. Ugjerningen har åpenbare etniske overtoner, dette var ikke bare drap, men rasistiske drap.

Men om drapsmennene regnet det som mindre al vorlig å forgripe seg på samer enn på andre nordmenn, så fikk de i alle fall erfare noe annet i den påfølgende rettssaken. I reaksjonen fra myndigheter og domstol var det så visst ingen formildende omstendighet at ofrene tilhørte en annen befolkningsgruppe. Dommen, i all sin gru, representerte i det minste likhet for en lov som ble praktisert med ubønnhørlig konsekvens.

Dommen falt den 22. august 1749. Alle tre fikk  dødsstraff. I en sak som dette var det vanskelig å se  noen formildende omstendigheter, selv ikke forsvare­ren var i stand til å peke på noe som kunne bli de tiltalte til hjelp. I tillegg til å miste hodet skulle de tre  knipes med glødende jerntang, først på drapsstedet, deretter på veien til retterstedet, og så en tredje gang  når de var framme. Før hodet falt skulle høyre hånd  hogges av dem. Til slutt skulle «Nattmanden» sette  hender og hoder på stake og legge kroppene på steile.

Dommen ble opprettholdt i høyere rett, og sommeren 1750 ble de tre morderne «rettet» på Steglhol men sør for Gressholmen. Julebrennevinet fra Breivik  hadde kostet fem menneskeliv.

Fra boka"I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa

Justisprotokoll for Senja 1741 - 1751, s. 158-164

 

Kirkebok for Trondenes 1744-1777, s. 40.

 

22.august 2013 MER "7000 ORD"

EN DEL EN STOR FLOKK, SOM VARRIENE STØKTE OPP.......

Et bilde sier mer enn tusen ord, hevder ordtaket.

Et ord sier mer enn tusen bilder, hevder forfatteren Tor Åge Bringsværd.

Hvem har rett?

Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Et ord kan si mer enn tusen bilder.

Det kommer helt an på.

 

Hva kommer det an på?

 

Vel, ord og bilder har hver sin styrke. Ord og bilder er gode på hver sine ting, og derfor utfyller de også hverandre.

Men i dag lar jeg ord være ord og legger bare ut de fine bildene, som Ulf tok i dag. 

Tusen takk! 

 

 

......IKKE SÅ RART MED AINO OG EIRA I FARTEN

HVA SNIKER DU NÅ PÅ EIRA?

AINO ER ALLEREDE I FULL STREKK OG FULL FART

OG HAR IKKE TENKT Å VENTE PÅ DEG EIRA

DET ER SÅ KJEKT OG SPENNENDE Å FÅ LØPE FRITT LANGT INN I SKOGEN

ELLER LØPE OM KAPP PÅ DE STORE MARKENE

Og da de lot seg fint kalle inn igjen, var også Ulf fornøyd. 

 

21.august 2013 AINO "SLÅR TILBAKE".....

 

....både i fri dressur, pga slutt på båndtvangen, i kjempehumør og på sitt mest sjarmerende, for å overgå fotogene Atie. Nå har Sigrun heller ingen unskyldning å bruke funny-face -bildene.Og den kjøper jeg Aino.

 

Prinsessen i det grønne

 

 

....med strå på snuten

...og helt ned i fjæresteinene

Skjermdump fra Olav Solbergs timelapse.

Skjermdump fra Olav Solbergs timelapse.

Et sommerdøgn i Harstad

Med høsten rett rundt hjørnet kan det være hyggelig å se tilbake til sommeren.
 

I en video produsert av Olav Solberg, er ett døgn komprimert til en 90 sekunder lang video. Solberg satte kameraet til å fotografere kontinuerlig. Det ble 1700 bilder, som er satt sammen til en video som både har med midnattsolen og morgentåka som velter inn over byen, som så løses opp av solvarmen.

Bildene til filmen ble tatt fra Medkilaheia i slutten av juli.

Videoen ser du her

 

20.august 2013 KOM SOL, KOM REGN

DAGENS ENESTE RUNDE UTEN REGNTØY

«Kom sol, kom regn» var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1962 og ble fremført på norsk av Inger Jacobsen. Melodien ble skrevet av Kjell Karlsen og teksten ble skrevet avIvar Andersen. Lurer om han hadde dagens vær i tankene, da denne sangen ble til. For maken til skiftende vær og vind, skal man lete lenge etter. Bare temperaturen har holdt seg jevn og varm. 

SOMEWHERE OVER THE RAINBOW

I ettermiddag fikk vi alt på en gang og en nydelig regnbue. Da var Ulf, Aino og Eira akkurat kommet søkkvåte inn fra nok en tur. Men denne gangen var det i fri dressur nede i Oksebåsen. Ingen tvil om at Aino og Eira hadde det veldig kjekt, bare se på videoen Ulf har laget av de to.

 

 

NETSUKE

 

 Denne lille tredachsen er en av de minste, men også en av de mest spesielle figurene jeg har, og fordi jeg har utvidet samlingen med flere nye netsuker, kommer dette i reprise.

De nye netsukene finner dere på siden "Dachsesamlingen min"

 

 

 

SIGNERT
BAKSIDEN
HULL TIL Å TRÆ SNOREN I

Netsuke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 
Netsuker fra Kunstpalast Düsseldorf. Disse er ca. nøttestore
2 Netsuker fra Kunstpalast Düsseldorf:Nærbilde av to fra det øverste bildet.

Netsuke var opprinnelig øverste del av punger eller beholdere som ble festet til obien, som var et knyttet belte for å holde sammen kimonoen for menn. Netsuken kom først ut av bruk, da en tok i bruk vestlig inspirerte klesplagg med lommer.

Opprinnelig var den bare en knott/knapp med hull til en snor, men ble etterhvert utviklet til miniatyrkunsthåndverk sammen med inro som fungerte som erstatning for bukselomme. Som håndverk ble det mest utbredt i Edo-perioden.

Mens de største var på størrelse med en valnøtt, kunne de minste være på størrelse med en hasselnøtt - alle med figurativ, men gjerne fantasifull utforming. Materialene som ble brukt var tre, horn, bein, korall, perlemor, lakk og porselen. I tillegg finnes en del uvanligheter. Elfenbensarbeider ble samlerobjekter for europeiske samlere allerede i det attende århundret, mens treknappene ikke ble så høyt verdsatt.

Utformingen kunne være relieffaktig på knappebunn, en tredimensjonal figur eller et lite sceneri inne i et hulrom - alle med snorhull på baksiden. Netsukeprodusentene er ofte ukjente.

Samlinger kan finnes i mange museer under avdeling østlig kunst og brukskunst.

 

 

19.august 2013 MED FOKUS PÅ ATIE

 

I utgangspunktet hadde jeg helt andre planer, da jeg tok med Aino og Atie på dagens fotorunde. I finvær fylles det fort opp på med folk ute på holmene. Det er midt i blinken for Varriene som sjarmerer seg til både klapp og kos, i tillegg til godbiter, enten funnet eller fått. Det gjør samme nytten for de små, mens jeg ikke er like begeistret.

 

 

Derfor la vi turen vår motsatt vei og vekk fra både sjø og holmer. Stemningen var på topp, og de to små gikk så pent og sto godt ut av veien, da vi møtte på biler, som var på vei ned mot Gressholmen. 

Da jeg fant en "ledig" gjerdestolpe, festet jeg begge hundene, for å ta noen bilder. Men da var det slutt på samkjøringen av søstrene. Aino hadde det kjempegøy og var i virkelig funny-face-humør, mens Atie virkelig var i det fotogene hjørnet. Derfor får hun arenaen for seg selv, mens  Aino i beste fall får stå på vent med sine "morsomheter"

 

 

 

 

18.august 2013 MORGENSTEMNING PÅ GRESSHOLMEN

Ikke verst å få ta morgenrunden i et slikt nydelig sensommervær, enda så tidlig vi startet. Men det var ikke rom for å drømme seg bort og utvide morgenrunden så altfor mye, selv om de fleste dachsene ble tatt rett opp i stuen etter turen. 

For det første går de i veien for Ulf, og vi er også redd for at Eira skal tygge i seg glava. Flickan ble den eneste som holdt Ulf med selskap.

DACHSEHYTTEN ER TØMT, SÅ ULF KAN FORTSETTE ISOLERINGEN
FLICKAN LIKER AT SOFA MÅ UT NÅR ULF ISOLERER HYTTEN
ULF ER KLAR TIL DYST, MEN FØRST LITT KOS MED FLICKAN
HAR FÅTT GJORT MYE I DAG. BILDET ER FRA I MORGES

Hva passet vel bedre enn å sette på Griegs Morgenstemning av Edvard Grieg om bakgrunnsmusikk. Om dachsene også nøt denne, vet jeg ikke, men de var i hvert fall snar å finne seg en plass i solen og legge seg strak ut, bare avbrutt av innbyrdes pussing og slikking på hverandre. En behagelig og bekymringsløs måte å vente på at hytten blir ferdig. 

 

FARGO OG EIRA
ATIE
EIRA OG FARGO IGJEN
ATIE KOSER SEG HOS SVEA

17.august 2013 SKAL / SKAL IKKE

CERINNE

Selvfølgelig er det kjekkest å visse frem hundene, når de tar seg best ut. Og enda bedre, når de i tillegg kan vise til flotte resultater, i utstillingsringen, på prøver eller på jakt. Men hos oss, så vel som hos andre, er det flest hverdager. Dagens bilder erfaring en slik vanlig dag. Alle hundene fikk frokost ekstra tidlig, og morgenturene ble også ekstra lange.

Elektrikerne skulle jobbe både i dachsehytten og oppe hos oss. Derfor måtte hundenene holdes innendørs på trygge steder. Heldigvis for dachsene jobbet elektrikerne bare halv dag om fredagene, men da ventet mer arbeid på Ulf. Så snart han blir ferdig med det og får satt opp panel, kommer de tilbake og kober til strømmen. Da blir det både fint, lyst og godt og varmt for de firbeinte. Vet ikke om jeg vil vite hvor mye hytten og hundegårdene kommer på til slutt. Uansett gleder jeg meg veldig til kalt står ferdig.

 

AINO

Med  så mange prosjekt i tillegg til det daglige, så blir det noen ganger hverdagsbilder også. Aino er ikke ferdignappet, og Cerinne er bare i begynnelsen Uten at det syntes å legge noen demper på turen deres. 

ATIE
Men hvis alt som jeg ryddet på plass igjen i dag, får stå og ingen flere steder som må tømmes på nytt for elektrikeren eller i kjelleren for rørleggeren, er det et visst håp om at jeg ogsp snart kommer i mål med nappingen av de utvalgte, før det er dachs for Eira også. 
 
 

MOT RAMSUNDET

PÅ VEI TILBAKE OVER MOLOEN

Fjorden vi ser fra stuevinduet på Gressholmen

Ramsundet - Wikipedia 

VED SALHUSFJORDEN

Fjorden vi ser fra stuevinduet vårt i Salhus. Det gjør også Ante.

Salhusfjorden - Wikipedia 

Hei!

I dag knipset jeg et lite bilde av Ante på sin utkikkspost. Han synes det er kjekt å følge med på hva som foregår utenfor vinduet, men fordi vi bor i en blindvei er det ikke så mye. Det er helst puser, fugl og Victoria med hunden Taz som kommer med avisen om søndagene han speider på. 

Ha en riktig koselig helg, dere! 
Hilsen fra Ante og de to-beinte.

 

AINO OG ATIE

.....så bortsett fra ønske om en fortsatt fin fredagskveld, får resten vente til i morgen.

15.august 2013 HØYERE OG HØYERE

Dette bildet er også fra gårsdagen og viser at det var mangel på mot, da Eira bega seg ut og opp i høyden på egenhånd. Reuren var visst minst like rask og elegant som oppoverturen. I dag har både Eira og de andre dachsene måtte nøye seg med flere, men kortere turer. Vi ventet på elektrikerne, og selv om de kom sent, rakk de å få unna første runde i dachsehytten. Det betyr  kveldsarbeid for Ulf med lekting og mer isolering, slik at strømledningene kan trekkes og kobles i morgen. Da skal det også monteres både taklys og utelys mot hundegården, og så kan det innvendige panelet komme på plass. 

Mens elektrikerne likevel er her, benytter vi også sjansen til litt arbeid hos oss, så nå er hele den koselige loftsstuen forandret til et eneste lagerrom. Vi valgte å innstalere en ny elkurs til vaskemaskinen og tørketrommelen, som vi har på badet. Den må trekkes fra sikringsskapet og gjennom den ene alkoven, som vi bruker til oppbevaring. 

Ares og Astra har nesten gjort loftstuen til sin pensjoniststue. Det har de hver sin lenestol, som er flittig i bruk og en hundeseng, som i hvert fall står der, men jeg har ikke sett den i bruk. De forsto nok ikke mye i ettermiddag, da de ikke fikk trekke seg tilbake i andre etasje. Heldigvis for Ares, har han en reservefavorittstol nede i stuen også. Og når han bare får ordnet pleddet sitt, er han vel fornøyd.

FAGER KVELDSSOL SMILER OVER HEIMEN NED

F A G E R  K V E L D S S O L

Fager kveldssol smiler
Over heimen ned, 
Jord og himmel kviler
Stilt i heilag fred.
 
 
 

OG LIKE FINT I KVELD OG,....

MEN SELV OM KVELDENE MØRKNER HER OG NÅ,......

OG VI ENDELIG KAN TENNE ALLE LYSENE,....

SOM JEG HAR PLASSERT OVERALT PÅ ALTANEN

......må jeg vente til over bloggskrivingstiden min, hvis jeg vil ha med den fine kveldsstemningen. Ulf står friere i så måte, for han ordner seg med stativ og lang lukkeråpning på linsen. Dit er ikke jeg kommet og kan ikke love at det blir heller.

 

14.august 2013 HØYT HENGER JEG, MEN SUR ER JEG IKKE

En lett omskriving av et kjent ordtak åpner dagens blogg. Da jeg fikk dette bildet fra Eira og Svea sin ettermiddagstur, oppdaget jeg en liten tispe oppe i høyden. Hun var mye lengre oppe i fjellsiden, uredd og helt på egenhånd, var Ulf sin bemerkning. 

Da hadde hun allerede fått med seg springing i høyt gress. Svea gikk i bånd, så gjett om Eira følte seg. 

Eira ville ha Svea med på leken, men der ventet hun forgjeves.

Nei, det er bare å nyte friheten så lenge det varer. Kjekt å være liten med fordeler og i hvert fall slippe unna Sigrun på altanen. Hun bruker nemlig finværet til napping, og det er ikke populært skal jeg si deg. Tenk om hun glemmer meg, men det er vel for mye å håpe på.

HVOFOR VÆRE STOR NÅR MAN ER LYKKELIG SOM LITEN

Og Ami er virkelig en glad og fornøyd liten gutt. Men selvfølgelig er noen ting enda bedre, som for eksempel å dra til hytten. Der er Jan-Helge og han ivrigst, for de har så mange prosjekter. Ami er hellig overbevist at han er til stor hjelp, og hvem er det som tar best imot matmor Inger, når hun kommer ut i helgen?

I går ble det hjertelig gjensyn, da kompisen kom på besøk. Og som bildet viser, var forskjellen i størrelse, ikke noe hinder.

Bildet fikk meg til å tenke på en sang fra egen skoletid, både foran og bak kateteret. 

 

 

Tekst: Juul Hansen /melodi: Vittorio Mascheroni

En gresshoppe-far og en gresshoppe-sønn,
kom hoppende langs med en grøft som var grønn.
Og plutselig så de en blussende valmue
stå med hodet på skrå.
Og gresshoppesønnen så undrende opp,
og ble så forelsket i valmuens topp,
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp.
Men faren sa: "La vær' å ønsk' deg større.
Hva oppnår du med det, om jeg tør spørre?

Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
De fleste gikk det ille, som større være ville.
Vær alltid du så høy som det naturlig er for kroppen.
Så ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!"

Men sønnen var ikke tilfreds med det der.
Der satt han og mumlet litt gretten og tverr.
Så tenkte han, nå skal jeg vise min far og min mor
at jeg kan bli stor.
Han gjorde et sprang mot toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader a'!
Og gresshoppesønnen falt også % helt oppe derfra. %
Men faren sa: "Nå vil du kanskje tro meg?
Det endte bare med du falt og slo deg.

Ja, hvorfor være stor....

Historien den er jo lett å forstå.
Den gjelder for store, så vel som for små:
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå,
du ikke kan nå.
Forfengelighet volder bare besvær.
Det gjelder for alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet % det sted hvor man er.%
Hva nytter det å jage opp i toppen,
hvis hodet ingen føling har med kroppen?

Ja, hvorfor være stor....

 

13. august 2013 ALDRI SÅ GALT, AT DET IKKE ER GODT FOR NOE

EIRA OG TANTE AINO

Vi har hatt nok en fin sommerdag og valgt å nyte den fullt ut og til og med uten dårlig samvittighet. Har mer enn nok nye oppgaver vi kunne tatt fatt på, men nå prioriterer vi bare de som er påbegynt. Isoleringen av dachsehytten er viktigst, men nå får ikke Ulf gjort mer, før elektrikeren har vært her på torsdag. Imens nyter vi finværet utendørs, blant annet med deilig grillmat og nybakt blåbærpai. Dachsene har vekslet mellom turer, "strak ut i solsteiken" og innetid.

SENGETID? BARE LITT TIL!

Det varierer hvor lenge den enkelte "har tid" å være oppe i stuen. Da passer Eira på å få seg både kos og lekestund. Det er gøy å løpe rundt med Fargo i hælene eller å leke-erte tante Aino, og når den lille frøkna tar seg en liten pause, er hun snar å legge seg godt inntil oldemor Astra. Og da får jeg også kose med Eira. Astra er nemlig skyggen min, så vi deler på det meste og alltid godstolen. Og Astra er ikke kjip, og lever etter: så lenge det er hjerterom, er det husrom, eller rettere sagt stolplass i dette tilfelle.

 

 

 

12.aug.2011 FRA ARKIVET MITT,...

 
 

...MEN SANGEN PASSER LIKE GODT I AUGUST, SOM OM VÅREN

 
 
 
 
 
 

                                               AFTENSANG OM VÅREN

 
 
Tekst: Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck
 
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill,
de ligger nå og sover.
Og himlen som var blid og
blå med mange tusen smil i,
begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig
 
 
 
 
 
 
 
 
Og ingen knopper gresser mer
på luftens solblå enge,
de ble så trette stakkers små,
nå skal de sove lenge.
Og alle hvite, søte lam,
de ligger på en låve
og slikker på en liten bror.
Og hyss, nå skal de sove.
 
 
 
 
 
 
 
 
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill,
de ligger nå og sover.
Og alle stjerner blir så glad,
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!
 
 
 
 

 

 

 

 

12.august 2013 BARE EN HUND?

VARRIS BOE

 

BARE EN HUND…………

 

Husker du den dagen du syntes det var på tide at ungene lærte å ha ansvar, og at du trålet avisspaltene på jakt etter en billig hundevalp?

Husker du at du kom hjem med et skjelvende, lite nøste, og at du satte henne ute i bakgården med en lenke som var altfor tung i en slik kald og hustrig natt.

Selvfølgelig husker du ikke alt dette. Når det kommer til stykket, så er hun jo bare en hund.

 

Husker du den lille valpen gråt fordi hun var redd og alene?

Husker du at du skrek til henne og at hun skulle tie stille, og at du til slutt føk ut og gav henne et realt spark, for at hun skulle forstå ar du mente alvor?

Selvfølgelig husker du ikke dette. Når det kommer til stykket, så er hun jo bare en hund.

 

Husker du alle gangene da du fant vannkoppen hennes tom, og at matskåla full av skjemt mat, og at du tenkte at det var ungenes jobb å sørge for henne?

Husker du at du så hvordan pelsen hennes ble matt og livløs, og at hun mange steder hadde bitt seg til blods i forsøket på å bli kvitt de parasittene som ingen tenkte på å hjelpe henne med å få bort?

Selvfølgelig husker du ikke dette. Når det kommer til stykket, så er hun jo bare en hund.

 

Husker du hennes første løpetid, og at naboens hannhund besøkte henne kveld etter kveld? Husker du at du tenkte at om du lot henne få valpene, så ville det bli en lærerik opplevelse for ungene?

Husker du at hver eneste en av disse valpene døde, fordi moren selv bare var valpen ennå?

Selvfølgelig husker du ikke dette. Når det kommer til stykket, så er hun jo bare en hund.

 

Husker du at det tilslutt kom noen hjem til deg og beskyldte deg for dyremishandling, og at vedkommende tok hunden fra deg, og at du var forundret. Du kunne ikke fatte hva alt oppstyret var godt for. Når det kommer til stykket, så er hun jo bare en hund.

 

Jeg tenkte kanskje du har interesse av å vite hvordan denne jenta har det i dag. Du skjønner, når hun endelig fant et hjem som kunne gi henne kjærlighet, oppmerksomhet og godt stell, da blomstret hun opp og ble til en vakker og trofast venn.

For disse menneskene er hun så uendelig mye, mye mer enn bare en hund.

 

Hun ble en terapihund, og besøker alders- og sykehjem, hvor hun skaper glede og trivsel for de syke og døende. Hun har gitt nytt håp til noen av disse menneskene. Andre har hun gitt en grunn til å leve videre. Til atter andre, har hunbrakt fred, slik at de kan dø med et smil om munnen.

 

For disse menneskene er hun så uendelig mye, mye mer enn bare en hund.

 

Forrige uke fant hun en liten gutt som hadde gått seg bort i skogen. Hun tilbrakte en lang og iskald vinternatt med å ligge over den lille gutten, slik at hun kunne holde han varm, og risikerte villig sitt eget liv for å redde hans.

For denne lille gutten og familien hans er hun så uendelig mye, mye mer enn bare en hund.

 

Hva er det som gjør hele forskjellen? Hvordan kunne denne skitne, utøyinfiserte skapningen som stod bundet i bakgården din plutselig komme til å bety så mye for så mange mennesker?? Fordi hun aldri mistet troen på menneskene, – og hun tenkte ikke en eneste gang: ”Når det kommer til stykket, så er han jo bare et menneske!!”

 

Sakset fra dyrevernsorganisasjonen ” Kjemp For Dyrene” sitt medlemsblad

Argus nummer 1, Våren 1998

QUO VADIS BOE

 

 

11.august 2013 NORDIC ARTIC RACE OG HYGGELIG BESØK

Vi ville også være med, så vi dro med oss bord og stoler, lånte flagget til dachsehytten og dro opp til hovedveien, for å få med oss en liten bit av sykkelrittet. Vi var på langt nær de første, og dessuten var det fullt av folk, både i Fauskevågsvingen og på Brokvikflaten. De var spesielt fornøyd, siden Dag Otto stoppet der, men stemningen var ikke mindre hos oss av den grunn. Politiet var, i likhet med alle andre, i storform og både vinket og fløytet da de passerte. 

Har lagt ut et album NORDIC ARTIC RACE 11.AUGUST 2O13 (17 bilder) Ikke så lett å få mange og gode bilder på den korte stunden de passerte oss, for hele seansen var over på noen korte øyeblikk. 

Men vi hadde en fin stund. I tillegg traff noen kjente og enda flere nye bekjente fra området rundt Gressholmen. Vi koste oss i hvert fall, men måtte skynde oss hjem igjen.

Vi ventet nemlig besøk av Steinar, som har Captators Gallo. Han er på ferie ikke langt unna. Veien inn til Harstad var stengt pga rittet, og på retur fra avlevering av slektninger på flyplassen, ble han stående å vente, til syklistene og alle følgesbilene, hadde passert.

Datteren Alexandra ble svært begeistret for Eira

Og det ble mye klapp og kos....

...i sofaen, før det var dachs å si farvel. Alexandra lovte å gi Gallo en stor klem fra oss. Egentlig skulle han og blitt med, men alle koffertene måtte låne plassen hans,  

 

 

Overskrift

10.august 2013 TIDLIG EN SØNDACHSMORGEN, INNENDØRS......

OG UTENDØRS MED MORGENKAFFEN

LIKE FIN SOM GÅRSDAGENS JOBBEDAG

MED ISOLERING AV DACHSEHYTTEN

MENS HUNDENE NØT FINVÆRET UTENDØRS

INGENTING IMOT Å FÅ SOFAGRUPPEN UT, OG ENDA MINDRE Å FÅ SELSKAP AV ULF

NÅ HADDE IKKE HAN TID TIL SÅ MANGE PAUSER, SIDEN VI SKULLE HJEM TIL AMI I BURSDAGSSELSKAP

GODGUTTEN VARRIS AMI

Nå står og faller det videre arbeidet for det første på at elektrikeren ringer, og dernest når han kan komme for å gjøre jobben. 

Overskrift

9.august 2013 ENYA SIN DAG

Ikke før jeg var ferdig med gårsdagens blogg, så kom det mail og koselige bilder fra Tonje, så i dag bli det gjensyn med Enya. Familien er ferdig med ferien, men hvilken sommer det har vært for en lille frøkna. Først på feriebesøk hos søster Estelle Leah og hennes flotte familie og så sammen med sine egne. 

Familien bor i nærheten av mange flotte turområder, og Lyderhorn er blant disse.

    1.  
  • Lyderhorn
  • Lyderhorn er et av de syv De syv fjell  rundt Bergen. Det ligger ved Liavatnet ca. 5 km nordvest for sentrum og er godt synlig fra skipsleden både nordover og sydover, og har vært et kjent seilingsmerke. 

Matfar har begynt å trene henne på blodspor, så kanskje hun har snust noe spennende her. Blir spennde å følge med, når matfar tar opp igjen treningen etter ferien. Lykke til begge to!

Enya er ikke sein å be, når familien skal dra på tur. For sikkerehet skyld avlaster hun med pakkingen. Og søtere bagasje skal man lete lenge etter.

Og for sikkerhets skyld tar hun et overblikk over at turen går i riktig retning, for det er ikke bare Enya som synes at Tysnes er et vakkert sted og vel verdt et besøk.

Enya nyter i hvert fall å være der, og det er ingenting å utsette på utsikten.

Tysnes - Wikipedia

TUSEN TAKK FOR ALLE DE FINE BILDENE TONJE!

INGENTIG NYTT FRA HJEMMEBANE SIGRUN?

Å, joda! Både nytt og mange bilder. Det tar seg best ut på trykk å skrive, at det sparer jeg til i morgen.

Sannheten er at jeg ikke rekker mer i kveld, hvis vi skal klare å presse inn et lite bursdagsbesøk. Det er fødselsdag i huset til Ami, så jeg prioriterer det. 

Og bare til orientering, så er kaken bare med til pynt. 

 

 

8.august 2013 EN GLEDELIG DAG,.....

VARRIS BOE

...for i dag fikk jeg en overraskende og hyggelig hilsen fra en dame i Sverige. Hun eier en datter etter Boe. Jeg har fått se bilder av den søte valpen og vet at jeg får følge med henne fremover. Det gleder meg virkelig og spesielt etter dramaet rundt Boe. (Viser til blogg 23/10-2010 og 5/5-2011) Fikk litt nyheter om han også. Har lovt både meg selv , at jeg aldri gir han opp. Dagens hilsen ga meg nytt mot og håp, så jeg er kampklar igjen. 

For at damen som kontaktet meg, ikke skal få enda mer ubehag av LB, lar jeg henne være anonym. Tøft av henne å kontakte meg, på tross av at hun var advart av LB. Visste ikke at jeg var så farlig. 

TUSEN HJERTELIG TAKK TIL DEG!

OVER TIL DET DAGLIGDACHSE

Og det starter med hele flokken på morgentur, så snart de har spist frokost. Jeg pleier som regel å starte med dette trekløveret, Astra, Ares og Eira. De tre utgjør flokkens eldste og yngste, men ikke noe problem. Pensjonistene er fortsatt spreke, og Eira både føler og tror, at hun er en av de store. Ingen mangel på respekt verken for Ares eller oldemor Astra, men du verden så stor Eira føler seg, og de to andre lker nok også å ha med seg Eira.

LIKE VED GRINDEN INN TIL OMRÅDET MED REV

Hun får også litt opplæring underveis, og det viser seg tydelig når vi nærmer oss revestedet. Der tar det alltd god tid, og selv om det nok bare blir blodspor på Eira ( venter fortsatt på bestilt blod), er både Astra og Ares ivrige læremestere.

ARES ER LEI AV Å VENTE PÅ TISPENE OG ER VISST I HELT EGNE TANKER

Kanskje drømmer Ares seg tilbake til sine glansdager på hi. Der var grevling hans absolutte favoritt. Det kunne vi ikke tilby han i Norge, ei heller jakt på villsvin. Det kan både han og vi takke Johan Axelsson for. Nå gjør han det stort med Tax Rut. Vi følger med og gleder oss over alle hennes meritter. 

7.april 2013 MORGENSTUND HAR GULL I MUNN,......

.....og  her i huset, også trengsel om "saligheten" Når alle hundene har spist og fått dagens første luftetur, varierer det hvem av dachsene som velger å bli med oss opp i stuen og hvem som vil tilbake i dachsehytten. De som velger det siste, har jo friheten til å velge. Dachsene kan gå fritt ut og inn. Der har de egen sofagruppe.

Hundesengene her i huset her i huset, er mildt sagt, lite brukt. Er visst bedre å ligge trangt på fanget. Visst er det koselig, men litt upraktisk å få i seg en kaffekopp og helt umulig å få lese avisen. Men skal ikke klage, for egentlig koser vi oss like mye.......

....helt til dagens gjøremål innhenter oss, og Astra og Ares ser lengselsfullt etter oss. Men det varer ikke lenge, før de finner seg hver sin plass til formiddagsluren

Hos oss står nytt prosjekt med dachsehytten og venter. Ulf jobber, og jeg er håndtlanger og prøver på ting jeg ikke kan. Satser på at vi likevel kommer i mål.

 

 

6.august 2013 UT PÅ TUR, ALDRI SUR,.....

......men på ekte dachsevis, liker ikke Leah regn. Nå er det forskjell på regn, i hvert fall i vår flokk. For mens de vegrer seg ut, trasker motvillig og tar store buer utenom hver minste sølepytt, når de går på nødvendige tisse,- og lufterunder, gjelder ikke dette turer i skog og mark. Da sitter de klar med døren, for å være sikker på å komme med. Dammer, bekker og gjørmehull forseres uten en eneste sur mine, og livet er bare herlig. Dette fortalte jeg også Solveig, da jeg fikk gårsdagens mail og bilde. Tusen takk foresten! 

Hei! Det regner i Bergen og det liker ikke Leah. Hun vil ikke gå tur i regnet, og det til tross for den flotte regnfrakken. Hun demonstrerer hele veien, helt til vi går hjem igjen, da løper hun lykkelig avgårde. Ønsker dere en fortsatt fin sommer, Leah og gjengen.

 

Vi har hatt nok en varm, om ikke så solrik dag. Eira og jeg tok oss en tur utover holmene, like etter at Ulf og Svea kom tilbake. Han hadde tatt opp nok en video, mens jeg fortsatt nøyer meg med kameraet.

Eira er en glad liten hund, og gleden blir ikke mindre, når hun får komme ut på tur, og på denne runden fikk hun også være "enebarn" Vi pleier å veksle litt, større grupper morgen og kveld og så enkeltvis innimellom.

Bortsett fra en mann med en bordercollie, som tydeligvis ikke likte små dachsefrøkner, hadde vi hele området for oss selv, og Eira fikk skikkelig langet ut.

Mesteparten av turene mine, blir dachserunder i nærmiljøet og omegn, men noen ganger reiser jeg avsted alene. Og hva gjør jeg da? Pakker paraplyen, ned i vesken sammen med lommeboken, og alt har dachsemotiv. Nå kan jeg også merke koffertene mine på hundevis,.....

...slik at det ikke er noen tvil om de tilhører en hundegal dame på tur.

Og siden jeg ikke har verken hundestell eller lufting på programmet, kan det jo bli litt tid å pynte på fasaden fra innholdet i min nye sminkepung.

 

5.august 2013 FORANDRING FRYDER,......

.....så i dag hadde Eira selskap av Eira og Ulf på morgenrunden. Vanligvis går hun sammen med Ares, Astra og meg, og det er også sjelden at jeg tar med kameraet om morgenen, så i  dag ble det både i pose og sekk på Eira.

Ulf oppdaget en rødnebbterne i morges og rakk å fotografere denne på jakt etter føde. Her er en link til disse bildene:

Kampen for føa

EIRA OPPDAGER NOE SKUMMELT I SJØEN

NÅ BLE JEG LITT USIKKER

BEST Å TREKKE SEG TILBAKE,.....

OG SÅ GJØR JEG NOE MORSOMT, I HÅP OM AT DET OGSÅ BLIR REDD OG FORSVINNER

 

 

 SELV OM SOMMEREN ER PÅ HELL,.....

 
 
 
 

KAN VI FORTSATT GLEDE OSS OVER AT,....

 
 
 

GERANIUM,..
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

..og SPANSKE MARGRITTER....
 
 
 
 
 
 
 
 

..står i full blomst ute på altanen. Når vi i tillegg har hatt enda noen fine dager og til og med tatt oss tid til å nyte finværet, kan vi ikke klage.

Men noe "nyttig" har vi alltid på programmet. I dag har det blitt  befaring med rørlegger, som skal legge om rørene fra kjøkkenet. Helgevasken ble utsatt, og den tar ekstra tid hver gang jeg tar ut alle gulvteppene. Det hjelper ikke med støvsuging når Fargo er innendørs. At han hater støvsugeren, er aldeles ikke overdrevet, og det er nok at han ser den. Heldigvis er han alene om den fikse ideen
 
 
 

 

 DA HADDE DET SLUTTET Å REGNE, MEN GRESSET VAR ENDA IKKE TØRT, SÅ EIRA BLE SKIKKELIG VÅT LIKEVEL 

 

 DAGENS VÆRVARSEL: FØRST GRÅTT OG VÅTT, SÅ SOL OG EN FIN DAG

MOT ROLLØYA

MEN GRÅGÅSA MINNER OSS OM, AT SOMMEREN ER PÅ HELL OG HAR BEGYNT Å FLOKKE SEG

DET BEKYMRER IKKE ATIE....

PÅ VEI UT TIL DE YTTERSTE HOLMENE
Sammen med de andre hundene nyter sommeren. De har det fint i hytten sin uansett vær, men når det er sol og varme, er plattingen utenfor er et yndig sted  å ligge og dra seg i solen. Og med åpen dør til hytten, kan de gå inn og ut som de vil. Sofagruppen er populær uansett vær.
Vi har noen "dørløse" bur stående i hundegårdene, og dachsene pleier å dra ut teppene for å ligge på, og selv om det er like mange både bur og tepper, sliter og drar de i det samme teppet, helt til vinneren stolt og ikke så lite triumferende først legger seg alene. Men som regel går det ikke lang tid , før "rivalen" lokkes til å dele sengeplassen. Forstå det, den som kan.

GRÅGÅSA

"Grågåsa e av de fuglan som fer

kjæm og fer. 

Grågåsa flyg sånn at alle ser

om ho kjæm eller fer. 

 

Grågåseplogen har innebygd bør

nord eller sør. 

Pløye sæ nord når året flør

når året flør. 

 

Grågås på sør e mot sommarn slem 

mot sommarn slem. 

Æ e mest glad i 

når grågåsa kjæm. 

Når grågåsa kjæm."

 

Tekst: Bremnes

 

 

 

3.august 2013 FÆLT Å KLAGE, MEN......

.....utpå dagen valgte vi å trekke i hus. Vi trengte en liten pause fra solsteiken på terassen. Samtidig gjorde vi også et "tvunget" bytte av hundene. Fargo, Flickan og Svea hadde bare vært ute og knapt brukt dachsehytten, så de ble tatt opp i stuen til oss. Da ble det en passende flokk igjen i de to hundegårdene. Vi passet på at de hadde rikelig med kaldt vann, pluss at de tok passende innepauser. Det siste ordnet de greit selv. Heldigvis fikk alle gode turer i behagelig temperatur i morges.

 

INGEN SOM VIL LEKE MED MEG?

Eira trenger ikke lange pauser for å lade opp, og hun syntes det var helt unødvendig å drøye ut hvilepausen for de andre og. Da er det kjedelig å ligge og vente på at Svea skal våkne. Fargo vil ha de enda kjøligere og venter optimistisk foran soveromsdøren.

ULF REDIGERER DAGENS VIDEO.

 Ikke er det mye håp om liv og leven med Ulf heller, for han redigerer videoen, og det er et omfattende prosjekt, når den først må lages om til Quick Time, så må den lastes opp til You Tube og endelig til 123 Hjemmeside. Da har det gått flere timer pga tregt nett.

EIRA OG FLICKAN

 Flickan var førstemann ut til å gi etter for Eiras sjarmoffensiv. Da var den unge damen fornøyd.  Svea ovetok stafettpinnen i hundesengen, mens Fargo valgte "fang-meg-leken" gjennom både stue, kjøkken og entre. Det er alltid en sikker innertier, men da var batteriet til kameraet satt på lading, så de bildene får være til gode til en annen gang. Men videoen er klar, og jeg er kjempefornøyd med at Ulf driver og trener seg i redigering på denne måten og takker for hver video han lager til siden min.

 

2.august 2013 TILBAKE PÅ GRESSSHOLMEN.....

....etter en fin og koselig uke hos Silje, Reidar, barnebarna og pusen Tigerlilje, som nå har fått selskap av Isak. Han flyttet inn samme kvelden, som jeg dro. 

"KOMMER TID, KOMMER RÅD"......

.... i hvert fall hvis vi fortsatt holder håpet vedlike, for nå har Ulf snart lastet opp dagens video av Eira i ulike formater, uten at 123 hjemmeside vil godta og publisere. I tillegg er nettet nå så tregt, at vi må enda vente en stund, før vi ser om siste forsøk lykkes. 

Da blir den lagt ut umiddelbart.