 |
|
|
 |
|
31.mars 2012 PÅSKESTART.....
PÅ SPRADETUR MED VARRIENE
....innviet de nye påskegenserne sine på ordentlig. Og det var mens vi var ute og gikk, at jeg bestemte meg for å kalle det en spradetur.Det var i hvert fall slik, da jeg var konfirmant, at vi fikk fri mandagen etter. Jeg er ikke sikker på om det fortsatt ble gitt fri hele dagen, men poenget var at vi gikk rundt og viste oss frem i de nye klærne og bruke noen av pengene vi hadde fått. Og i min tid var dette snakk om hundrelapper. Jeg prøvde å google litt om denne skikken, men det eneste jeg fant, var fortid, selv for meg. Likevel tar jeg litt med, ikke minst pga tegningene til Audun Hetland.
Noe som var obligatorisk i de dager var sprademandag, da skulle vi ta fri hele dagen. Vi spradet i våre kalosjer og frakk med hatt. Å — den hatten, den hadde klemme i pullen og holdt seg oppreist på våre pubertetsrode turer.
Det avfødte en ondskapsfull replikk fra en gjeng med gutter:
- Ta hatten av deg og kvil orene dine mann! — Vi gikk hjem og hang hatten i skapet! 
- Ta hatten av deg og kvil ørene dine, mann.
Tilrettelagt av: Knut Egil Kvarving Kilde: Kampen for tilværelsen Opphavsrett: Audun Hetlands familie
Utenom at jeg tok bilder, fikk ikke de to små så mange å sprade for. Men hva gjør vel det? Vi hadde en fin tur, og enda bedre ble den da vi kom ned i Viken. Jeg hadde forventet å treffe på tjelden,http://no.wikipedia.org/wiki/Tjeld....
...men det var helt uventet å se en hel flokk med ærfugl.http:///www.npolar.no/no/arter/arfugl.htmlJeg knipset i vei, selv om jeg burde hatt et kraftigere objektiv på kameraet, men sånn er det bare. Det var i hvert fall en fin opplevelse, og da vi til og med kom oss hjem, før det begynte å regne, var i hvert jeg fornøyd.Og etter en sen og god middag med påfølgende kaffe og kake, gjør vi oss nå klar til å tenne levende lys og slukke alt det elektriske for å ta del i årets earth hour.
30.mars 2012 FORTSATT FEIRING,....
...og i dag er det Ulf sin bursdag, som markeres. Selve familiefeiringen av disse to dagene blir med middagsbesøk i påsken. Slik gjorde vi i fjor også, så klok av skade har jeg allerede sørget for å få pinnekjøttet i hus, mens det enda var rikelig utvalg i butikkene.
Men gaver har det vanket på Ulf, og med litt hjelp fra meg, fikk dachsene både kjøpt, pakket inn og skrevet et gratulasjonskort. Og selv om det er jeg, som er "dachseting"-samleren i familien, tror jeg at han satte pris på det nye slipset sitt.
De dagene solen viste seg, merket vi godt at vi virkelig går mot vår og forhåpentligvis mange fine dager og lyse kvelder. Det gjør godt både på kropp og sjel.
Men det som virkelig lyser opp tilværelsen vår, er helsetilstanden til Hans Christian. Han er ikke bare kreftfri og ferdigbehandlet. Vekten og kreftene kommer sakte, men sikkert tilbake. Nå blir det både turer med hundene, trening, og i neste måned får han kanskje også begynne å jobbe deltid.
Det gleder stort, selv om jeg er en pyse, når det gjelder mye av det han driver med og har "sett på" både kampsport og triks på snow,-og skateboard med øynene igjen og ikke røpet det for HC, før vi var sammen i Praha og feiret 30-årsdagen hans.
Nei, jeg får holde heller holde meg til dachsefigurer på skateboard og trygt plassert i skapet.
Jubilé eller jubileum er ei feiring av eit visst tidsrom, til dømes at ei hending har funne stad for eit særskild tal år sidan. «Runde» tal (til dømes 25, 50, 60 o.s.b) blir ofte feira med jubileum. Ordet kjem frå mellomalderlatin jubilaeum, 'feiring', medan skikken kjem frå den jødiske og seinare kristne ordninga med jubelår.
Fødselsdagar og bryllaupsdagar er vanlege å feira som jubileum for enkeltpersonar. Grunnlegginga av ein by, sjølvstendet til eller opprettinga av ein stat eller kroninga av ein monark kan òg vera grunnar til å halda større jubileum. Medan jubileum ofte blir feira i samband med ein årsdag, kan dei òg haldast i eit heilt «jubileumsår». Ibsenåret blei til dømes markert i heile 2006, hundre år etter at Henrik Ibsen døydde.
fra Wikipedia
...GIFTET VI OSS
.....HAR VI VÆRT GIFT I 40 ÅR....
....SÅ JEG DROPPER DAGENS BLOGG.....
....TIL FORDEL FOR EN BEDRE "RUBINMIDDAG" I BYEN
28.mars 2012 SNAKK OM OVERRASKELSE.....
....med uventet og spennende pakke
OG ENDA STØRRE, DA JEG SÅ INNHOLDET
FLOTTE GENSERE TIL AINO OG ATIE
Da fikk jeg hakeslepp. Det var ikke til å tro. Kristin i Tromsø hadde strikket hver sin genser til småtispene. Jeg ble glad, rørt og litt flau på samme tid. Det er lenge siden jeg har måtte gi meg med strikking, men jeg vet utmerket godt alt arbeidet men også all omtanken, som ligger bak. Tusen, tusen takk skal du ha Kristin!Bare se hvor fine de ble,......
....i de nye "påskegenserne" sine. Bijou må enda vente litt på sin, for matmor Kristin prioriterte dachseslektninger i sør og sendte både gensere og en koselig påskehilsen.
Trøsten til Bijou må være, at hun har mange fine påskedager i vente på yndlingsstedet sitt. Og tar jeg ikke mye feil, blir det minst like stemningsfullt som på dette bildet.
Foto: Kristin Warloe
27.mars 2012 VEL HJEMME,.....
Oppholdet i nord er over for denne gang, for Fargo, Aino, Atie og så Ulf da.
...og i dag gikk flyturen både knirkefritt og helt etter ruten. Det hjalp også Ulf veldig, at Johan, nevøen vår stilte opp nok en gang, hentet Ulf og hundene og kjørte de til flyplassen. Tusen takk til Johan som står tidlig opp og bruker av permen sin til å være sjåfør.Det ble brått slutt på "at alt gikk på skinner" da Ulf skulle hente bilen på parkeringen på Flesland. Ene hjulet var punktert, og da var det bare å brette opp ermene for å få skiftet over til reservehjulet, ingen lett jobb på den store, tunge bilen. Jeg vet ikke om han var glad for å "debutere" med hjulskift på Jumperen etter en lang flyreise. Men han kom i mål, akkurat tidsnok til å kjøre i ettermiddagsrushet hele veien hjem. Så var hele flokken igjen samlet, både på godt og vondt, for Atie er også høyløpsk, så dermed har vi fortsatt to høyløpske tisper og to hanner, som ikke får slippe til. Heldigvis ser vi slutten av denne runden, men hvor mange flere tisper som kaster seg med, vil bare tiden vise. Midt i all reisevirksomheten kom jeg på Captators Eik og Varris Ami. Begge liker å reise, Eik både i inn,- og utland, mens Ami holder seg mest til hytten og den nordlige landsdel. Det liker de begge to, men noen ganger får de ikke være med. Tegnet på at de blir etterlatt, heter koffert. Da gjelder det å ta sine forholdsregler, og de er ikke forandret fra.....
27.mars 2010 HILSEN FRA AMI......
...SOM HAR HATT EN TRAVEL TID SOM KOFFERTVAKT.
Heldigvis er alt tilbake til normalt.
Ami har en frustrerende og travel tid bak seg. Alt begynte så fint, da han flyttet til Harstad. Det var et skikkelig system i huset. Johan gikk på skolen, Inger til jobben i barnehagen og Jan-Helge til sitt arbeid. Han jobber hjemmefra, og Ami var alltid med.
På ettermiddagen kom alle hjem, og Ami fikk kos, klapp og turer sammen med alle tre. I helgene dro Jan-Helge og Ami sammen på hytten. Riktignok varierte det litt når Inger kom etter, og flere helger valgte Johan å bli igjen i byen, men det brydde ikke Ami seg om. Han koste seg på hytten.
En hyttehelg i slutten av februar ble alt snudd på hodet for Ami. En "inntrenger" dukket opp. Jan-Helge hadde med seg en koffert.
Ami hadde ikke noen erfaring med kofferter, så det gjorde ingenting for Ami at kofferten forsvant. Problemet var bare, at det gjorde Jan-Helge også, og han dukket ikke opp igjen før helgen etter.
I mellomtiden var Ami hjemme i byen sammen med Inger og Johan. Alle hadde det fint, Ami også.
Likevel skal det ikke underslåes at gjensynsgleden var stor, da alle møttes igjen på hytten. Det var bare et skår i gleden. Jan-Helge hadde med kofferten igjen.
Ami visste bare en ting å gjøre. Han måtte vokte den. Ami gikk helt opp i oppgaven. På tross av det, ble det flere nedturer for Ami, før han "vant" den store koffertkampen. Da var han fornøyd. At Jan-Helge sitt Tromsø-opphold var over og at Inger bare skulle en helg til Narvik for å synge ABBA, var uten betydning.
Passet han bare godt nok på kofferten, holdt alle seg i ro, og det ble "the same prosedure as every year"
Ami hviler ut i apeteppet sitt.
Alle kofferter er borte. Det blir påskeferie på hytten, og da lover han å komme enda sterkere tilbake.
26.mars 2012 CAPTATORS CERINNE.....
Cerinne var både lettet og fornøyd, da vinterpelsen var borte. Hun var særdeles tålmodig, da jeg nappet henne, men finpussen får vente til Ulf kommer hjem og vi kan dele på den jobben.Det var nesten en "ny" hund, som ble med meg på tur, men det kom mest av det fine nye halsbåndet hun fikk i dag. Skulle nesten tro hun likte det, for hun ventet så pent mens jeg tok det på. Og snakk om å være heldig; den blå himmelen som har gjemt seg godt bak tåken og skyene i hele dag, dukket uventet, men desto mer kjærkomment opp. Captators Cerinne er stammoren i Kennel Varri. Lik sin egen mor, har hun vært en omsorgsfull og meget god mor for valpene sine. Det som er så spesielt med Cerinne, er den gleden hun har, når hun får leke med valpene sine. Men det slutter ikke der. Nå nærmer Aino og Atie seg 3 år, men de stundene mor og døtre får arenaen for seg selv, er noe eget for alle parter. Da blir alle tre, som "barn igjen", leken går livlig, og slik kan de holde på i det uendelige. Cerinne er mor til Varris A,- og B- kull, men er pensjonert nå. Atie er mor til C-kullet, og neste gang det blir Varri-valper, er det Aino, som skal føre "arven videre.
DAGENS "FOTOMODELL"......
OG EN GLAD OG SPREK "PENSJONIST"
25.mars 2012 RASKT GJENSYN MED GRESSHOLMEN,....
FOR FARGO, AINO OG ATIE,....
.....for det som begynte som hjemreise, endte med vendereis på Evenes flyplass. Først var det "bare" sånn at avgangen til Oslo var utsatt. Så var det uvisst uvisst hvilket fly de ville rekke videre til Bergen og ikke minst hvilken avgang som hadde ledige seter. Og da SAS ikke kunne garantere at hundene kom med på 23.05 avgangen, som var den eneste med ledig billett til Ulf, forlangte han å få booke om, for dette var det helt uaktuelt å utsette hundene for.
Atie har nok ikke noe imot en forlengelse av oppholdet.
Nå er alle fire del tilbake på hytten, og aldri så galt at det ikke er godt for noe. Dachsene har sikkert allerede inntatt yndlingsstolene sine, og Ulf får med seg fotballkampen mellom Rosenborg og Brann. Etterpå blir det nok en kveldstur utover holmene, og enda flere enn det, for tirsdag er første mulige dag for hjemtur. Men da skal det klaffe med plass for hundene også, men det kan ingen verken undersøke eller bekrefte, før over helgen.
Aino får også noen bonusdager i nord.
24.mars 2012 "SKOLEGUTTEN" BRIGG
Gode venner
Heisann
Her kommer det noen bilder jeg tok av Brigg i dag. Han er så heldig at han får bli med på skolen hver fredag fram til sommerferien. På skolen får Brigg møte folk og hunder, og han lærer mange nye triks.
Tusen takk til Maria for koselig hilsen og alle de fine bildene.
"Utvidet" vennskap
Så interessert og flink som Maria er med dyr, var det ikke rart at hun valgte en videregående skole, hvor dette kunne kombineres. Heldigvis for Brigg, er det han som får være "skolegutt" en dag i uken. Maria driver også med kaniner, både avl og konkuranser.
"Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten"
I tillegg trener hun med Brigg, og det er ikke få triks hun har lært den unge karen. Dette kommer i tillegg til matmor sin trening på blodspor. Det står respekt av Aina, som fikk treningsråd pr telefon, la spor og trente Brigg frem til fin premiering.
En godbit er aldri å forakte
Selv om Brigg har det fint på skolen og har fått mange nye hundevenner der, er det likevel Mocca og ikke minst Ludvig som er favorittene. Det er to dachser som bor hos matmor sine foreldre, så derfor treffes disse tre dachsene ofte og er også på liggebesøk hos hverandre. Da går det i hundre hos de to hannene, mens Mocca helst holder seg i bakgrunnen og er litt oppgitt over "dagens ungdom"
23.mars 2012 VÅRFORNEMMELSE
Hør hvor vestavinden suser.
Hør hvor herlig sola ler.
L. Aug. Lundh
Hør hvor bekken muntert bruser.
Ingen snø og is er mer. ….
Ser du blomster små? – Og hør lerka slå sine triller høyt mot himlen blå?
Svea fra dagens fototur i Viken.
Nei, hvor tiden går
Det er atter vår.
Velkommen, du herlige vår!
Sjarmøren Canto
I dag har jeg hørt fra Canto og Corrado. Morten sendte hilsen og bilde av Canto, som "debuterer" både på bobil,- og fisketur. Han er fortsatt minstemann i kullet, og jeg er spent på hvilken str. han blir når han er utvokst. Canto lever herrens glade dager i Haugesund, når han ikke er ute og ferierer.
Det kom også en telefon fra Corrados matfar. Med god hjelp av en nabo, som sporlegger, er de kommet langt i blodportreningen. Vi har avtale om å snakkes igjen i løpet av neste uke, slik at vi kan treffes, og da blir det også nye bilder av denne lille karen på siden.
Fra Corrados aller første trening
av Fargo og Aino tok Ulf i dag og la ut på FB.Jeg syntes det var for galt, at ikke "mine lesere" også skulle få gleden av bildet, så jeg lånte det. Mer fra Nord Norge-gjengen http://www.kennel-captator.com
Prinsesse Luna "høyt på strå"
Med nye tilbakemeldinger fra både Celeste Luna o Caïssa, blir jeg bare så glad, først og fremst på hundenes vegne. De har kommet til så fine familier, hvor de har det så godt. I tillegg er matmødrene deres så flink å oppdatere meg. Jeg er like spent hver gang jeg åpner en ny mail og tilsvarende glad, når alt er fint. Og det er jo rene bonusen når jeg også får bilder. Tusen takk til både Elin og Ann Kristin
Utejenten-Luna
Luna har begynt å bli stor jente, og nå er hun ofte hjemme alene lange stunder av gangen mens ungene er på skolen og vi er på jobb. Vi har kjøpt noen grinder så vi stenger av deler av huset for henne, hun får være i entreen hvor hun har vannskåla si, og spisestua hvor varmepumpa er, men kjøkken, resten av stuene og soverommene er forbudt område når hun er alene. Ungene lufter henne før de går på skolen ca kl 8, og så er hun alene frem til lunsjtider i 11-11.30-tiden, da kommer enten Joachim eller mormor eller svigerfar og lufter henne. Ungene kommer hjem fra skolen igjen mellom 13.15 og 14.15, så da har hun selskap og får kommet seg ut en tur igjen. Luna er nemlig en skikkelig ute-jente, så det blir litt ekstra stas hvis det er mormor som kommer innom i løpet av dagen. Mormor pleier nemlig gjerne å pusle litt i huset, og da får Luna være ute hele tiden, hun har fått et langt tau ute så hun kan bevege seg litt rundt. Men når hun er ute i tauet sitt kan hun også gjerne sitte helt stille i solen og bare lytte til fuglesang og andre lyder lenge av gangen, og hun har ikke lyst til å komme inn. Men aller best er det hvis det er farfar som kommer, for da tar han henne med på lang tur i skogen, i skogen er hun virkelig i sitt ess! Hun er også fortsatt med Joachim på jobb av og til, men det passer ikke så bra hvis han har oppdrag utenbys, så da er det veldig fint at hun kan være litt alene. Det skjer lite uhell inne for tiden, og hun sier stort sett fra når hun skal ut, så det er ofte vår feil hvis det går galt, som ikke har tatt henne ut i tide.
Kose-jenten med Indra, verdens beste venn
I kveld har Luna vært med på skolen til ungene, elevene i de tre eldste klassene har presentert hvert sitt prosjekt om sin spesielle interesse, og Indra valgte å lage en presentasjon om dachs. Hun hadde laget en flott plakat om rasen og et lysbildeshow med alle blidene vi har tatt av Luna, men Luna var selvfølgelig den viktigste delen av presentasjonen hennes. Så Luna har blitt grundig beundret av alle foreldre og elever på 5. til 7. trinn i kveld, og alle synes selvfølgelig hun er usedvanlig søt!
Og det synes vi alle om Luna som lever som en liten prinsesse, for hun er en bestemtfrøken som klarer godt å fortelle hva hun vil. Hvis hun vil ned fra sofaen, eller gjennom en dør som er lukket, kommer hun med et par skarpe bjeff. Da iles det til unsetning, så hun har med andre ord, oppdratt menneskene sine godt. :-)
Utenfor mange butikker i byen var det nemlig hengt opp små dachser på veggen slik at folk kunne binde fast hundene sine mens de var inne og handlet!
....for i kveld skal hun og matmor Ann kristin på valpekurs. Det blir spennende å treffe så mange fremmede folk og hunder, for det liker ikke Caïssa alltid, hvis de kommer inn på hennes område.
Ellers sier marmor at jeg (Caïssa) oppfører meg eksemplarisk, både hjemme og på jobb. Der tar jeg meg bare en liten blund i buret mitt, og jeg har funnet ut at det er helt unødvendig å pipe når matmor går på møter.
Jeg hjelper også matmor å finne matfar, når vi er ute på tur. Plutselig har han gjemt seg, men jeg finner han. Da blir jeg kjempeglad, og det blir de også og sier at jeg er flink. Tror matmor er tryggere for Atle når jeg er med på tur.
Kjekt å gjøre nytte for seg, når de steller så fint med meg.
Matmor er lei for at hun ikke har nye bilder, men regner med at du Sigrun kan ta et arkivdykk, så ingen glemmer fine meg.
21.mars 2012 ENDELIG SOL,......
...men den fikk jeg på mail fra Ulf i nord. Her har det nemlig vært regn, regn og atter regn. Da er det litt rart at jeg føler meg helt tom i hodet, for "vanning" må jo til for vekst og blomstring. Det gjelder nok ikke for meg, i hvert fall ikke i dag.I tillegg er Flickan høyløpsk og sikkert kunne tenkt seg besøk av Ares. Det besøket har nok han gitt opp, så han har lagt sin elsk på Astra, i håp om at noe er på gang. Men den som virkelig er på gang, er Atie. Heldigvis ventet hun til over utstillingen, og så spørs det bare hvor lenge Aino venter. I fjor på disse tider var søstrene nesten sykrone, mens Aino fikk sin neste løpetid samtidig, som Atie fikk valper. Nei, det er bare å vente og håpe, at parringen hennes skjer før vi drar nordover. Uansett blir det spennende, og jeg gleder meg til en spennende kombinasjon, som jeg forventer skal gi sunne og fine valper.
Aino som blir mamma for Varris D-kull
MORGENSTUND HAR GULL I MUNN....
....for denne gjengen,
....som utgjør "trimgruppen" i nord.
På disse turene sørger Ulf for bilder til begge hjemmesidene våre. Det er jeg glad for, så blir det forandring fra Viken opp og ned i mente. Men det blir værre å skrive så mye om bildene, så da er det bedre å gå inn på http://www.kennel-captator.com
20.mars 2012 LITT RART......
......når jeg ser på dagens bilder, for dette er liksom Varriene, Cerinne og min tur. Her pleier vi å gå. Det er nesten som jeg kan kjenne forventningene deres på kroppen, og det gjelder ikke bare i overført betydning, for på disse turene kjennes det virkelig i armene. Turene begynner så rolig, enten vi følger veien eller svinger forbi Ares sine "sommerboliger" Det er det vi kaller hulene han stadig graver og utvider borti sandtaket. Her får stedets rever sterk konkuranse i higraving. Da jobber Ares så sandspruten står, og han er både storfornøyd og skitten etter endt "arbeid" Tispene bare lukter på verket til Ares og skynder seg heller videre mot egne jaktmarker.
Og der stopper man bare. Årstid, vær, føre eller tid til "revejakt" spiller ingen rolle. Terrenget må undersøkes, og stedene hvor revene krysser over veien er spesielt interessant, så her både sjekkes og kryss-sjekkes det.
Da gjenstår det bare å få med seg sistemann og samlet troppene til videre tur, for revestedet ligger helt på starten av runden vår. Her skal det mosjoneres mer og samtidig nyte den vakre nord-norske naturen, som omgir oss, uansett hvilken vei vi legger turene våre.
Mot Harstad med Grytøya i bakgrunnen
Grytøya
øy nord for HARSTAD, delt mellom BJARKØY og Harstad kommuner, TROMS; 108 km2. Skilt fra HINNØYA ved det ca. 3 km brede Toppsundet. Øya har bratte fjell, høyeste topp Nona, 1012 moh. Det produktive jordbruksarealet finnes særlig på øyas sørøstre område, fra Fenes (Bjarkøy) til BJØRNERÅ (Harstad) i sør. Her finnes også en del bjørkeskog og relativt tett bosetning. I nordvest ligger fiskeværet GRØTAVÆR som siden 1996 har veiforbindelse med resten av øya. Fergeforbindelse fra Fenes på østsiden til BJARKØYA i nord og Sandsøya i øst. Fra Bjørnerå i sør går ferge til Stornes (HINNØYA) nord for Harstad (Rv. 867). På Lundenes ligger friluftsmuseet Grytøy bygdetun.
Med dagens bilder fra Ulf fulgte dette:Aino oppdaget elgene først, og slo alarm, jeg hentet hundene i hundegården for å prøve å jage elgene oppover igjen, men da var jeg for sen, de var allerede på vei ut mot holmene. Men det var rikelig med lyd fra hundene
Utsikt fra hundehytten og luftegården
Dachsene var i hundegården, da Aino begynte "varslingen" Da hun ikke vil gi seg etter tilsnakk og i tillegg fikk Fargo og Atie med seg i bjeffingen, forsto Ulf at det måtte være noe spesielt. En titt på sommerbildet ovenfor, bekrefter at hundene hadde full oversikt over elgenes bevegelser. Det har ikke jeg, så de som vil ha med seg resten, må lese videre på http://www.kennel-captator.com, mens jeg bare legger ut bilder fra seansen.....
....AV SØSTRENE KLAR TIL INNSATS
og det er bra, så hun øver seg til neste blodsporprøve. Går det veien, blir hun NUCH
....OG AINO SOM SKUER.....
.....eller tar på overvær. Ikke godt å si for meg, som veken var der eller er familiens jeger.
VEL FORNØYD MED EGEN INNSATS
For det første er jeg kommet i mål med nappingen av alle hjemmehundene. Det burde jeg ha foreviget, men det har jeg nedprioritet av egne grunner, men også lite samarbeidsvillige foto-objekter i denne "nappe-tiden"I tillegg har jeg jobbet med gamle sider på hjemmesiden. Alle mnd. skrevet med store bokstaver er ordnet om. Okt.2009 "forsvant" i prosessen, og det jobbes med, om den kan reddes og tilbakeføres. Det ble etter hvert så mange bilder på hjemmesiden, at jeg måtte ta et tak, men nå skal alt virke som før. Nå skal det bli godt å slappe litt av. Det er ro i huset, mens det stormer ute. Og at det regner er vel nesten unødvendig å føye til. Vi er lovt 56 mm kommende døgn, så i morgen blir det nok uvillige dachser på tur.
18.mars EN DAG MED FOTBALL OG KOSELIGE HILSENER.....
Full innsats
JAKOB SPILTE FOTBALLCUP.....
Stas for Jakob med ny drakt med 2 på ryggen
Derfor har jeg tibragt mange timer i Nordhordalandshallen, hvor Knarvik Cup fant sted. Det er ikke lett for en mamma å få kabalen til å gå opp, når et av barnebarna er syk, broren skal spille tre kamper på en og samme tid og pappaen er på jobb. Jakob var fornøyd å ha med bestemor, og mellom kampene koste vi oss med både medbragte godsaker og besøk i kafeterien.
Til slutt fikk alle sine velfortjente medaljer, og Jakob var ekstra fornøyd for den fine scoringen sin.
...har jeg fått fine bilder fra en etterlengtet godværsdag, og Ulf og de firbeinte visste å benytte seg av.
...har jeg fått fine bilder fra en etterlengtet godværsdag, og Ulf og de firbeinte visste å benytte seg av.
Ante og Bjørn Einar
Heisann!
Vi hadde ikke vært ekte Bergensere om ikke vi hadde utnyttet dagens strålende vær! Storm.no og Yr.no sjekkes flittig, og når en så finner et lite vindu med brukbart vær, står man klar i turtøy og med sekk på ryggen. Så klart er det mye sannhet i ordtak so
"det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær.." men en tur i fint vær er så mye mere trivelig!
På bildet poserer Ante og Bjørn Einar foran Rundemanen. Det var rene folkevandringen, spesielt i traseen mellom Fløyen og Brushytten, der Ante fikk hilse på mange nye venner i alle størrelser og fasonger. Bjørn Einar sluttet å telle når han kom til 16... Vi gikk ned igjen alle svingene fra Fløyen, og alle som var med synes dette var en deilig tur! Det er godt å komme seg ut og få brukt kroppen litt!
Klemmer fra Ante og de 2-beinte!
17.mars 2012 NKK- UTSTILLING I HARSTAD
Roger og Atie i ringen
Tusen takk til Roger som handlet Atie. Hun fikk cert, cacib og ble BIM, et resultat vi er strålende fornøyd med.
Ulf handlet (mammadalten) Aino, som ikke hadde dagen. Kritkken var god, men med manglende lyst til å vise seg frem, ble det very good og 3.konk.
RETTELSE: Ulf og Aino i ringen. Roger med Atie i bakgrunnen.
Så var det Fargo sin tur. Han fikk også cert, cacib og ble Bim. Nå gjenstår det hver sin bevegelig blodsporresultat på Fargo og Atie, og da blir begge NUCH.
Dommeren studerer Fargo.
AVSLUTNINGSVIS TUSEN TAKK.....
.....til Roger som handlet Atie.....til Ulf som handlet Aino og sendte bilder .....til Trond Are som tok dagens bilder .....til Trude som helt sikkert var med i dagens støtteapparat .....til Marianne som alltid stiller opp når det trengs .....til alle som sendte hilsener til meg, som er hjemmesitter .....og til alle som har sendt gratulasjoner og gledet seg seg på våre vegne
TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!
Marianne og Atie
16.mars 2012 SNUR JEG PÅ FLISA...
OG STARTER MED Å DELE DAGENS BILDER FRA NORD,....
Etter kraftig regnvær og storm, er mesteparten av snøen vekke, og holkeføre og oversvømmelse preger området. Dette er likevel bagateller mot innstilte ferger og tidvis stengt Tjeldsundbro. Dessuten fikk vi full valuta for sommerens oppgraderinger med ny parkeringsplass, nye grøfter og ny hundegård. Nå slipper vi å bekymre oss, for nå renner alt vannet forbi oss og ikke inn på tomten vår.
ATIE
AINO
...OG AVSLUTTER FRA HJEMMEFRONTEN
Og siden dachsene her i huset, enten er under napping eller løpske, tar jeg heller med bilde av min nye dachs. Denne er håndlaget, signert og kommer fra et Amish-samfunn.http://34758.vgb.no/2008/11/25/amish-people/Den er laget som et puslespill, og for at den ikke skal dette fra hverandre, beholdet jeg plasten på. Jeg er både spent og gleder meg til at jeg får stihårsvarianten også. Den skal ikke være langt unna.
Et fantastisk quilteteppe med et kunstnerisk uttrykk.
Jeg må med skam bekjenne, at jeg kjente bedre til quilteteppene til Amishene enn at de er så dyktige og kjente møbelsnekkere. Det oppdaget jeg, etter at jeg kom over denne dachsfiguren
I arbeid med en tradisjonell quilt.
......og hver sin smak.
Bare de løpske tispene slapp unna i dag, da det sto napping for tur. Selv om jeg da har tre halvferdige hunder her, synes jeg det er bedre å ta flere og heller kortere økter. Da blir de ikke så lei, og samtidig får jeg en naturlig pause mellom hundene.Da jeg ga meg før middag, var jeg ikke helt fornøyd med egen innsats og fremdrift, men så la jeg til en runde til i ettermiddag, og det hjalp. Nå er det mer samsvar mellom plan og utført napping, og da blir og fortsettelsen lettere. Nappingen foregår på samme måte som alltid, og selv om Ulf sier at det går så greit å fotografere med selvutløser, dykker jeg heller ned i arkivet. Riktignok er det bilder av Fargo, men det får så være.
ARKIVDYKK FRA:
17.jan.2011 JEG PRØVER Å VÆRE EFFEKTIV
Her er det ingen kjære mor.
I vaskeservanten finnes både godbiter og nødvendig utstyr.
I HÅP OM SAMARBEIDSVILJE;.....
Etter litt fornærmelse, glir godbiten ned.
ER I HVERT FALL JEG KLAR FOR NAPPING
Et godt tak, og så er vi i gang.
For de som lurer på omgivelsene, så er badet mitt faste "nappested." Der sitter jeg stødig, selv med urolige hunder. Dessuten har jeg den innstillingen at jeg bare bruker utstillingsbordet til lystbetonte ting. Har ingen bevis for at dette holder stikk, men jeg har gjort mitt valg. Nå gjenstår bare finpussen igjen på Fargo, men det får bli i morgen. Da står flere hunder for tur, og de som ikke blir tatt da, kommer til å bli Ulf sin jobb. Jeg skal nemlig møte onsdag morgen på Haukeland Sykehus, og hvis alt går etter planen, blir jeg operert i den ene albuen. Heldigvis gjelder dette venstre arm, men gipser de, blir jeg iallefall redusert når det gjelder napping. Derfor gjelder det å stå på nå, og så gjør det så godt når den jobben er unnagjort.
DAGENS HILSEN FRA NORD.....
REGNET HAR TATT MYE AV SNØEN,....
MEN TUR UTOVER HOLMENE ER LIKE SPENNENDE,...
OG NATUREN ER LIKE VAKKER; UANSETT VÆR OG ÅRSTID.
14.mars 2012 FRA TÅKEHEIMEN.....
Ser jeg ut stuevinduene, ser jeg sjøen, og fra vinduene på motsatt side av huset kan jeg se helt opp på Salhusfjellet. Det gjorde jeg ikke i dag, for både fjord og fjell var "forsvunnnet" i tåkeheimen. Og selv om tåken lettet utover dagen, beholdt vi disen, samtidig som det yret tett.
.....TIL ET VINTEREVENTYR....
Snøprinsessen Aino
...SOM HAR FLOTTE DAGER I NORD
Siden Ulf skriver om Varrienes "ferieliv" på siden sin http://www.kennel-captator.com, får jeg ta meg av hva denne nordlige delen av Norge har å tilby de som velger å besøke denne landsdelen.
|
|
|
|
|
HARSTAD / SØR-TROMS
|
|
|
|
|
|
 |
Frodig skog og jordbæråkre under kvasse tinder, en rik historie og et ambisiøst kulturprogram omgir fargerike, trivelig Harstad.
Godt beskyttet av høye, majestetiske fjell overrasker Sør-Troms med grønn frodighet av bjørkeskog og jordbæråkre langs stille fjorder. Ta sykkelen fatt og reis ut til øyene, klatre opp på fjelltoppene eller se Nord-Norge fra innsiden i grottesystemet Trollkjerka.
Harstad er en fargerik, moderne og frisk kystby med gode spisesteder, handlemuligheter og et rikt kunst- og kulturliv, samt verdens nordligste middealderkirke og en diger kanon! Festspillene i Nord-Norge i juni fyller sommernatta med dypt alvor og trillende latter.
Tore Hund var bare én av de mektige vikinghøvdingene på Bjarkøy. I Gratangen tas eldgammel båtbyggerkunst vare på. Vilgesvarre er en boplass for markesamene. De gotiske alterskapene i Trondenes kirker stråler av gull.
• Trondenes kirke, verdens nordligste middelalderkirke
• Adolfkanonen, 2. verdenskrigs største kanon
• Trondenes historiske senter
• Røkenes gård, herregård fra 1750
• Vikingøya Bjarkøy, full av fortidsminner
• Sykkeltur langs fjorder og ute på øyer
• Fisketur på Vågsfjorden
• Ørnesafari på Bjarkøy
• Grottetur til Trollkjerka
• Rundtur med båt ut til øyene i vinterdrakt
• Sollifjellet alpinsenter
• Kvæfjord, Nord-Norges hage, er kjent for sine jordbær
• Kvæfjordkaka, en drøm av mandler og romkrem, er Norges nasjonalkake
• Anna Rogde er verdens eldste skonnert, fra 1867
• Trastad går har en samling kunst laget av psykisk utviklinghemmede
• Båtmuseet i Gratangen viser alle nordlandsbåtene på ett brett
Vis artikler om Harstad og Sør-Troms >>
http://www.destinationharstad.no/hen/Harstad-og-omland/Reisemaal
|
|
|
|
13.mars 2012 SKRIVESPERRE
Det ble mer kos med Ares, enn skriving.
Alle som skriver opplever den såkalte skrivesperren innimellom.
Skrivesperre er det mest brukte navnet på tilstanden der du virkelig
har lyst til å skrive, men ingen ord kommer ut på papiret eller skjermen.
Kanskje kjenner du inspirasjonen eller motivasjonen blomstre i magen,
men har ikke planlagt det du vil skrive, har ikke kunnskap nok om det
du vil skrive, har ikke tid til å konsentrere deg om å skrive – eller kanskje
du egentlig heller vil skrive noe annet? Sum summarum er skrivesperre
fryktelig irriterende.
|
NÅR NØDEN ER STØRST, ER HJELPEN NÆRMEST......
...NÅR ULF SENDER FLOTTE BILDER FRA NORD,...
...slik at jeg kan dele fine turbilder i vinterlige omgivelser. Her er det ikke mye å ta bilder av utendørs og langt mindre å dele, og selv om det bare har regnet normalt i dag, føles det nesten som om tåken nesten henger helt nedover hustaket. Da blir det mer plikt enn glede med turgåing. Slik var det ikke for Gressholmen-gjengen i dag, for ute på moloen fikk de teft av oter.
Dette måtte undersøkes nærmere, og alle tre var like ivrige.
Det ble ikke "fangst" denne gangen, men sporene viste tydelig hvor den var kommet opp og krysset over moloen.
12.mars 2012 GÅR HILSENER TIL GRESSHOLMEN,.....
Fra sommeren 2010
TIL AMI OG JOHAN SOM FYLLER 19 ÅR I MORGEN,...,.....
GRATULERER MED DAGEN JOHAN !
OG FARGO MED EKSTRA SNØBART.
NESTE GANG BLIR VI MED,.....
Aino og Atie på morgentur med Cerinne.
...men da viser Gressholmen seg fra en helt annen side. Dette bildet er fra "snuplassen vår" på morgenrunden.I dag har jeg tenkt at bildene får tale mest for seg selv. Her har vært et trasig vær. Det har jeg benyttet til inneaktiviteter med noen lange og koselige kaffepauser innimllom. Disse pausene satte hundene også ekstra pris på, men de medførte at de ble enda mer uvillig til å gå ut. Særlig Astra og Svea prøvde å gjemme seg, da jeg kledte på meg, og de forsto hva som var i vente. Ikke nok med det. Umiddelbart etter at de kom ut, gjorde de sitt fornødne på rekordtid. Dermed anså de luftingen som ferdig, og de måtte irettesettelser til, før de godtok, at litt mosjon også hørte med i mine planer.
OG HILSEN TILBAKE FRA AINO OG GJENGEN,....,...
SOM KOSER SEG PÅ MANGE OG LANGE TURER.....
LANGS VEI, STIER OG "LANGT UT I GRANSKOGEN"...
FØR DE TAR EN PAUSE I HUNDEGÅRDEN.....
....og ser på mens Ulf tar seg av snømåkingen. Etterpå er de ikke vanskelig å få med seg innomhus. Der er det fyr i ovnen og godt og varmt, og når det blir for varmt i ovnskroken, flytter de seg bare litt unna og finner seg et egnet sted. Ser på bilder at de har lagt sin elsk på de "forbudte" røde stolene. Håper i hvert fall at jeg får tilbake en liten plass i den ene, når jeg jeg skal dit. Takk så mye til Ulf som sørger for at Varri-siden også har ferske bilder fra nord.
11.mars 2012 HILSEN FRA GRESSHOLMEN......
Atie
....OG FARGO STORKOSER SEG,....
...og det kan dere lese om på http://www.kennel-captator.com , for det føles helt unarturlig for meg å være "mellom-mann" for Ulf. Jeg får holde meg til hjemmefronten og hundene, som er her.Vi har hatt en rolig og mørk søndag. Det har vært så disig og regntungt, at jeg aldri følte at dagslyset brøt igjennom. Dette været fristet ikke hundene til mer uteliv enn høyst nødvendig. Så lenge ikke de måtte gjøre fra seg, vegret de seg, og det var ikke bare Svea som jeg til slutt bar ut. Da hadde hun løpt rundt og gjemt seg under stuebordet, i håp om å slippe "tvangslufting" Men mesteparten har vi hatt en rolig innesøndag og også fått med oss en (over)dose sportsendinger på TV. Men ikke alle har tatt det like rolig som oss i dag. Rett utenfor ene stuevinduet vårt er et skjærepar i full gang med å flikke på reiret sitt, og de har funnet ut at eføyen vår, er utmerket byggemateriale. Til å begynne med forsto jeg ikke hva dunkingen i ytterveggen kom fra. Og selv om de er travelt opptatt med å bygge reir, tar de seg også tid til å erte hundene, når de er ute i hundegården. Dachsene oppfatter det i hvert fall slik og gjør alt de kan for å skremme de vekk. Sannheten er vel heller at skjærene også trekker bort til småfuglenes foringsplasser, som er rett bortenfor hundegården. DEt er bare de dumme som sier nei til gratis matservering, og det er i hvert fall ikke skjærene, som henter byggematerialer på ene siden av huset vårt og mat på den neste.
Fargo på morgentur
Også kjent som: Pica pica
skjære, fugleart i kråkefamilien. Mindre enn en vanlig bydue, men ca. 50 cm lang pga. den lange, svartgrønne halen. Resten av fjærdrakten er svart og hvit. Skjæra er utbredt med flere underarter fra Europa og Nord-Afrika til Øst-Asia. Bestandene i Nord-Amerika er nylig skilt ut som egen art (svartnebbskjære, P. hudsonia). Hekkefugl i hele Norge; har sterk tilknytning til bebyggelse. Det store kvistreiret, gjerne i høye trær, er overbygd med inngang fra siden. De 5–8 blekgrønne eggene med brune og grå flekker ruges av hunnen i 17–18 dager. Ungene forlater reiret etter 3–4 uker, ofte før de er flygedyktige. Standfugl.
Jakt i Norge
Jakt på skjære er tillatt i hele landet fra 10. august til siste dag i februar.
Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden, noen mente også at det hendte skjærtorsdag og at den hadde fått sitt navn etter det. Skjæra ble regn ...
Les mer
10.mars 2012 GUTTENE "MINE",....
Ares er klar ti å gi meg og litt plass.
..og først ut er Ares, en av penjonistene våre med utstrakte seniorrettigheter. På bildet ligger han på kontorstolen min, og nå mens jeg skriver, deler vi denne plassen. Det vises tydelig på hundehårene at dette er mer vane, enn en tilfeldighet. Senere på kvelden skal vi dele både godstol og kveldskos, jeg røkelaks og han godbit mer egnet for dachser.
Nyter Fargo utsikten?
Fargo holder for tiden både hus og hoff på Gressholmen sammen med sine to beundrerinner, Aino og Atie. Det er i høyeste grad gjensidig. Nå har de fine dager sammen. Hundegården er tatt i bruk, mens hytten deres bare er inspisert. Da snuste de rundt og var bortom burene sine. Men de blir ikke å bruke noe av dette, før vi reiser opp alle sammen i mai.
Go'gutten Canto
Sist men ikke minst av guttene, har vi Canto og hilsenen fra matfar Morten.Hei Sigrun! Her har du et bilde av lille Canto-gutten. Her går alt bra. Han er med på jobb hver dag og koser seg med onkel Isac. Ellers går det i tur og masse frisk luft. Hver morgen går han lang tur,små turer midt på dagen og en ny runde om kvelden. Da han var hos veterinæren og fikk 12-ukers vaksinen, veide han 2,49kg. Han fikk mye skryt over hvor rolig og snill han er. Dette gleder meg mye å høre, og jeg takker Morten for "oppdateringen" og ønsker dere alle alt godt i fremtiden. Det blir spennende å følge med den lille karen.
Takk for sist til Morten og Canto! 
Heldige Canto som som deler bo med Morten
Venter på Ulf
Jeg tok turen opp til Flesland flyplass sammen med Ulf, for det blir mye logistikk å reise alene med bagasje og flere hunder.Siden jeg var med, kunne vi ta det "stykkevis og delt" Jeg ventet sammen med alt pikkpakket, mens Ulf dro på langtidsparkeringen med bilen og tok pendelbussen tilbake. Så lenge jeg ikke vil kjøre storbilen, kan den like godt parkeres på Flesland. Turen tilbake til Salhus gikk for så vidt greit, men det sier jo litt om korrespondansen at Ulf ringte meg fra Oslo, rett etter at jeg kom inn døren. Da holdt jeg på med lufting av hundene, og også her trengs det utstrakt logistikk.
Aino er klar til avreise.
Dagens grense for Ares.
Cerinne er høyløpsk. Flickan er bare løpsk, og Ares og "har veldig lyst." Selv om han er eneste hannen i huset, nå som Fargo er reist til Gressholmen, må det likevel organisering til. Alle våre hunder bor inne sammen med oss og bortsett fra at periodene med løpske tisper er litt slitsomme, går det greit og enda bedre når det er over. Det tror jeg hundene også synes, og jeg forstår godt at det tar på å gå rundt forelsket hele tiden.
Ares spiser også lite i disse periodene, men ost og kjeks står han ikke for. Det har han og jeg kost oss med, mens de andre dachsene heller foretrekker godbiter beregnet på hunder. De har fått med seg hver sin strupe inn i buret sitt og er vel fornøyd.
8.mars 2012 AINO ER FORNØYD....
OG SLIPPER Å KOMME MED SAMME HJERTESUKKET, SOM I FJOR:
"DU SER IKKE VERST UT, DER DU LIGGER ATIE,....
.....men jeg tror du både har tatt deg friheter og blitt skikkelig bortskjemt på ferien din. Jeg visste ikke at vi kunne ligge i de røde stolene, men kan du, så vil jeg også."
Og slik blir det i år, for denne gangen skal jeg og være med.
Jeg vet der er to stoler, så det blir en til hver, det vil si, vi kan vel heller ligge godt inntil hverandre i samme stolen. Det er både kos og ikke minst gøy, når vi også kan leke litt og bytte på å skubbe hverandre ned på gulvet.
Men tullingen får vi vente med til vi kommer frem, for i morgen skal vi dele bur på flyreisen nordover. Det blir koselig, men ikke for Fargo som får det kjedelig og skal reise helt alene i eget bur.
TILBAKE TIL GRESSHOLMEN.....
Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord, og i dag føler i hvert fall jeg, at jeg kommer til kort. Til dagens "bildepakke" fra nord, hadde jeg nok trengt adskillige tusener av ord, for å beskrive hvor fine dager Atie, Aino og Fargo får på Gressholmen. Heldigvis er hjemmegjengen lykkelig uvitende om hva de går glipp av i denne omgang, men innen få måneder drar vi nordover alle sammen.
......KAN ALLE DACHSENE GÅ PÅ SPENNENDE "OTERJAKT",...
SPORE PÅ REV, ELG OG REINSDYR....
OG DELE OPPLEVELSENE MED FARGO OG AINO, SOM ER ATIES REISEFØLGE DENNE GANGEN.
7.mars 2012 OM AT OG OM AT....
og minst like stygt vær i dag. Det har stormet i ett, regnet mer eller mindre sammenhengende, og hundene har mer enn vegret seg for å være ute mer enn til nødvendige ærend.
Aldri så galt...., for dermed har jeg fått hvilt kneet mitt så mye, at jeg ser lyst på at jeg blir alene med hundene fra fredag av. Men nye bilder har det ikke blitt i dag, og derfor kjører jeg i reprise fra:
7.mars 2011 I REIN PROTEST MOT DAGENS GRISEVÆR...
SATSET VI HELLER PÅ INNENDØRSAKTIVITETER....
SAMTIDIG MINNES JEG EN VÅR SOM VAR, OG VENTER MED LENGSEL MOT LYSERE OG VARMERE TIDER.
BLOMSTER HVITE, GULE, BLÅ TITTER OPP AV UREN....
NIKKER NÅ SÅ BLIDT DE SMÅ, ETTER VINTERLUREN.
SKOG OG MARK I GRØNNE SKRUD, KLER SEG NÅ PÅ HERRENS BUD......
KNOPPER SMÅ DE SPRINGER UT. HER ER SOL OG GLEDE.
Det er ikke første og ("helt sikkert") heller ikke siste gangen at Aino og Atie får være med på en bonustur. Jeg hadde beregnet å ta bussen opp til Åsane Senter, men Ulf foreslo at han kjørte meg opp og tok en tur i skogen med Varriene mens jeg handlet. I grunnen var det et godt forslag for alle parter. "Hjemmedachsene" fikk med seg tyggebein inn i burene sine, og selv de forelskete hannene tok seg en kjærlighetspause mens de tygget.
Ulf fant frem fotoutstyret, mens jeg tok båndene på to utålmodige søstre og fikk de ut i bilen. Det var ikke en knyst av de, selv om Ulf måtte kjøre forbi turterrenget for å sette meg av. Vi avtalte at Ulf skulle ringe, når de var ute av skogen og så plukke meg opp på samme sted.
Selv om jeg visste at jeg hadde god tid på meg, før Ulf var tilbake, begynte jeg med å handle inn til middag. Deretter gikk jeg rett til apoteket, for å hente ut medisiner. Det er foresten enkelt når all medisinen ligger på e-resept, og man kan hente ut etter hvert, bare med å vise legimasjon. Jeg trakk en kølapp, og det var det skjedde. Idet jeg skal sette meg for å vente at det skal bli min tur, får jeg en vridning i kneet. Det ble en lang kaffepause på meg, mens jeg ventet på at Ulf skulle ringe, og i stedet for å møtes på avtalt sted, måtte han både plukke meg opp og hjelpe meg både inn og vel hjemme ut av bilen. Dette hadde tatt seg mye bedre ut hvis jeg kunne skryte på meg, at det vonde kneet skyltes en idrettsskade. Uansett skal det få ro, og så går det seg nok til. Men jeg vil avslutte med noe virkelig positivt. Da jeg så tilbake på et av bybildene, oppdaget jeg, at jeg hadde utelatt å nevne Skoleskipet Stadsraad Lemkuhl, selv om det er med på bildet. Snart begynner den 17.dager lange Uken 2012. UKEN i Bergen er en studentuke , stiftet i 1946 . Den er Vestlandet s nest største kulturfestival etter Festspillene.
- Skrevet av Mattias Røstad Jørum
I over 30 år har UKEN gitt en gave til Bergen som takk for god hjelp. I år var turen kommet til Statsraad Lehmkuhl.
Helt siden UKENs oppstart i 1980 har det vært en viktig del av UKEN-tradisjonen å gi en gave tilbake til Bergen.
- Tradisjonen startet med UKENs pengeaksjon for Statsraad Lehmkuhl tilbake i 1980. Det samme ble gjort i '82 og '84, forteller gruppeleder PR-arrangement Agnes Bing.
Det var derfor et historisk sus over dagens tildeling av nye seil til Statsraad Lehmkul. De nye seilene er i overkant av 100 kvadratmeter og kommer fra et spleiselag mellom Bergens Tidende, Fana Sparebank, UKEN og en rekke lokale bedrifter.
Overstyrmann Fridtjof Jungeling er svært godt fornøyd med gaven han har mottatt.
- Dette er et flott initiativ fra NHH-studentene og et initiativ som hjelper til på fremdriften, bokstavelig talt, forteller Jungeling.
Her er den gamle bloggen, nå også med link til "Stadsraaden"
"Jeg hilser deg du stolte by blant fjelle"
Fløyen til venstre med Ulriken i bakgrunnen.
Byen mellom de 7 fjell,.....
....og både byen og fjellene er blitt besunget i rikelig monn. Bergenserne er stolt over byen og byfjellene , som de benytter flittig til alle årstider. Det er ekstra enkelt å komme seg til topps på Fløyen og Ulriken. Til Fløyen går en av Bergens mest kjente atraksjoner, Fløybanen Det er en kabelbane, og til Ulrikens topp går det en gondolbane. www.ulriken643.no/
Krydder er en fellesbetegnelse på først og fremst planter med sterk smak eller lukt, og som brukes til å forbedre mat eller drikke. Her i huset er det helst Ulf som tar seg av mat og krydring, så jeg hopper elegant over til utsagnet om "livets krydder"
Hva det egentlig innebærer, spriker i flere retninger. Pablo Picasso holdt en finger på smykker, og selv om jeg er glad i smykker, går jeg heller for at barnebarn er "livets krydder"
Alle oss, som har dachser, vil nok påstå at disse små kortbeinte skapningene er med på å krydre tilværelsen vår. Vi begynner så fint med en, fortsetter med en til, før vi ender opp, helt hektet med dachsedilla.
Og når det ene har ført det andre med seg, utvides dachseflokken med dachsefigurer. Man er alltid på utkikk etter nye tilskudd til samlingen, som er stadig voksende og snart holder på å vokse ut av skapet sitt.
Etter et tips fra Kristin i Tromsø, kom min første salt og peppersett i hus. Nå har den fått selskap av en helt make brun artsfelle. Det er beregnet å ha salt i forparten og pepper bak, men disse to kommer nok aldri i nærheten av annet, enn andre figurer.
Det gjelder de to andre settene mine også. Derfor får de to første dachsene være med på litt bonusstoff om salt.
Salt (Sodium chloride)
Man sier at man ikke har til salt i grauten, dvs dårlig råd. Salt var helt nødvendig før i tiden. Den romerske guden Salus var gud for helse og sunnhet. Vi finner salt igjen i det engelske ordet salvation = frelse. Salt betydde også penger. Romerske soldater fikk saltpenger, salarium. Vi finner igjen dette i dag også i ordene salary og salær.
Til sist får det siste settet avslutte dagens bonusstoff med litt informasjon om pepper.
Pepper (Piper nigrum)
Ekte pepper fra pepperfamilien. Kommer opprinnelig fra India, Indonesia og Malabarkysten.
Når pepperkorn har modnet er de røde.
Svart pepper kommer fra halvmodne bær som er tørket til de blir grønnsvarte i fargen. Svart pepper har sterkest smak.
Hvit pepper kommer fra modne bær hvor det utvendige skallet er fjernet. Hvit pepper er noe mildere i smaken enn svart pepper.
Bruk hvite og svarte pepperkorn i marinader og når du legger ned pickles, eller bruk nymalt pepperkorn som krydderdryss. Både svart og hvit pepper kan kjøpes i pulverform.
Grønn pepper er den mildeste. Grønne pepperkorn er umodne bær med en mild, lett aroma. Disse er ofte lagt ned i bokser med en eller annen marinade, sursyltet eller frysetørket. De gir en behagelig, lett peppersmak på sauser, patéer og salatdressinger. La grønne pepperkorn som ligger i marinade, renne av seg, og bruk dem enten hele eller knus dem litt før bruk. Hvis det ikke står noe annet i oppskriften, bør tørre, grønne pepperkorn også knuses litt før bruk for å få bedre aroma.
4.mars 2012 FORBEREDELSER
Atie får på seg utstillingsbåndet, før jeg overlater henne til Ulf.
Vi forsøker å være effektiv og få mest ut av siste uken, før Ulf drar nordover. På dagens trening hadde vi med Fargo, Atie og Aino. Det er de tre som skal stilles i Harstad.
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare holde meg til logistikken, bringe ut og inn hunder, bytte til utstillingsbånd og fotografere for hjemmesidene våre. Slik ble det i hovedsak også, men det var greit å ta noen runder med Aino, før Ulf overtok. Hun har godt av å venne seg til å gå med flere, spesielt når hun kan se meg hele tiden. Heldigvis går det fint med Ulf, så får vi heller utvide repertoaret hennes etter hvert.
Aino gikk foresten fint i dag. Vanligvis hever hun ikke seg, før under utstillingen. I mellomtiden har vi vært mer enn usikker på "hvordan dette skal gå" Nå får vi bare håpe at disse øktene viser at tidligere trening, erfaring og ikke minst at hun er blitt både eldre og mer moden, gjør positivt utslag.
I dag tok vi med utstillingsbordet ut, så alle tre ble også stilt opp på bordet. Da mangler bare siste del av ukens "program", nemlig resten av pelsstellet. Etter dagens trening, tok de tre seg en lang (og vel fortjent) pause. Men uansett hvor godt dachsene sover, bråvåkner hver og en av de så snart duften av vaffelsteiking begynner å spre seg. Tålmodigheten deres under steikingen er stor. Den avtar, men utholdes mens vi drikker kaffe og tar de første vaffelplatene. Redselen for ikke å få sin del, øker i takt med at det minker på fatet vårt. Lettelsen er derfor stor, når jeg begynner å dele opp deres vaffelplater. De serveres dachsene etter alder og rang. Om de koser seg? Håper det, men smaksløkene må i hvert fall reagere lynkjapt, hvis de i det hele tatt skal klare å reagere på at det akkurat da ble slukt en vaffel. Uansett er dette en høytidsstund for hundene. Slik er det hver gang, og derfor slenger jeg bare med noen gamle bilder for å "illustrere" vaffelutdelingen her i huset.
KLART FOR UTDELING AV VAFLER
EN VANE/UVANE SOM GLEDER BÅDE GIVER OG MOTTAGER
3.mars2012 RINGTRENING PÅ SKOLEPASSEN
Atie er klar til innsats.
Ulf reiser nordover til Gressholmen allerede i slutten av neste uke. Da tar han med Aino, Atie og Fargo, for å stille de på NKK-utstillingen i Harstad. Derfor ble det ringtrening på begge Varriene i formiddag. Da er det praktisk å ha en skoleplass, "vegg i vegg" med hagen vår.
Ikke mer lek nå.
Vi begynte med Atie, først med "øvelser" for både å få opp konsentrasjonen hennes og samtidig at det ble god kontakt oss imellom. Heldigvis sitter det meste fra før. Da trengs det bare noen oppvarmingsrunder, før hun går, slik vi ønsker.
Det var bedre.
Etter noen runder med Atie, overlot jeg henne til Ulf, siden drar alene nordover denne gangen. Jeg blir hjemme med resten av flokken, og denne gangen vil det si både en høyløpsk Cerinne og Flickan som kommer med løpetid. Da spørs det om ikke flere "kaster" seg med. Det blir harde tider for Ares, men enda verre for Fargo, som allerede er mer enn finspist på grunn av løpetiden. Dette skjer med hannene våre hver gang det nærmer seg løpetid, så nå må Fargo feites opp, hvis det skal være vits å stille han. Da får han godsaker, som han ikke kan motstå. Ulempen er at etterpå han ikke vil tilbake på vanlig for. Det skal ikke være enkelt, men går seg vel til denne gangen også."Mammadalten" Aino fikk ikke noe valg på dagens trening. Etter at jeg hadde vært inne og henne, overlot jeg henne til Ulf. Han tok all treningen med henne, mens jeg tok meg av fotograferingen. Bildene av Aino og Ulf er på hans side http://www.kennel-captator.comResten av dagen har gått med til daglige gjøremål og hunder. For selv om Cerinne ikke er høyløpsk enda, skiller vi henne fra hannene. Det er mest praktisk for alle parter. Nå skal hundene snart få kveldsmaten sin og lufting, før leggetid. Der er de så forskjellige. Vi har en fast gjeng, som stiller seg opp foran burene sine etter kveldsluftingen. Da vil de legge seg og får med seg noen levergodbiter inn i buret. Ares er f eks stikk motsatt. Han holder oss med selskap og vil helst ikke legge seg før oss. Og for å være helt ærlig, slapper jeg godt av med Ares i armkroken.
Selvportrett av Ares og meg, tatt "på strak arm" med IPad
2.mars 2012 MUSÉHAGEN DEL 2
I dag velger jeg å begynne med en link, som gir en fin oversikt,
Først tok jeg meg en runde og bare nøt synet av trær busker og de nydeligste blomster. Imens fikk kameraetobjektivet aklimatisert så mye, at jeg fikk tatt noen bilder, men jeg måtte stadig tørke dugg av linsen.
Jeg er særlig svak for avdelingen med alle orkideene, men dessverre yter ikke gårsdagens bilder full rettferdighet til disse vakre blomstene. Men nå vil tilfeldigheten det slik, at jeg også skrev om orkideene i "Bananhuset" 2.mars 2010. Da hadde vi med passende objektiver, slik at disse bildene ble bedre. Derfor bruker jeg heller de orkidebildene her.
Fra orkideavdelingen i Veksthuset.
2.mars 2010 Aldri så galt,......
Coelogyne cristata eller Snødronning vokser som snylteplante eller på klipper i Himalayas fjellskrenter.
.....at det ikke er godt for noe.
Pga stort snøfall, nullføre og ingen brøyting, måtte dagens ringtrening utsettes. Dermed blir dagens side preget av en annen utsettelse.
Etter søndagens bomtur til "Bananhuset", gjentok vi turen i dag. Jeg fikk prøvd ut den nye linsen min. I tillegg fikk jeg med meg en rikelig dose med flotte kjente og ukjente planter.
I dag vil jeg konsentrere meg om orkidéene. De er godt dokumentert allerede fra 600år f. Kr. Konfutius (551-470 f. Kr.) skrev om "kongen blant duftende planter".
Navnet "orkidé kommer trolig fra det greske ordet "orchis", som betyr testikkel. Mange Middelhavsorkidéer har to rotknoller, og det sies å være årsaken til navnevalget.
Snødronningen i all sin prakt.
Coelogyne (Dronningorkidé).....
...er en av slektene i Veksthuset. Denne slekten, som inneholder mer enn 100 ulike arter, kommer fra Asia. Spennet er fra fjellarter som tåler kulde, til de artene som trives, det det er varmt og fuktig. Felles for alle er, at de enten vokser på andre planter sine greiner/stammer eller på berg.
Dendrobium sp.
Dette er en stor og variert slekt med mellom 900-1400 arter, som finnes i deler av India, Japan, Stillehavsøyene og sør til Australia og New Zealand. Størrelsen på plantene varierer fra 5cm til 2,5m.
Blomstene kan holde seg åpne fra 1 dag til 8-10 mnd, og det er rekord i planteriket. Vekstkravene er også ulike, fra rimelig kaldt til tropisk klima.
www.orkideer.no
I Norge er interessen for orkidéer ganske ny, og Norsk Orkidéforening ble ikke etablert før1988.
Før parkeringstiden vår gikk ut, ble det tid til en siste runde i parken. Da gikk vi også helt bort til karpedammene. Vi så ikke tegn til liv, selv om det skal være en ny stamme der, etter at frosten tok livet av de forrige. Det får vi undersøke nærmere neste gang vi besøker parken.
Ellers har vi hatt en flott dag med sol fra skyfri himmel. Det smakte virkelig for både oss og hundene. De var ute og koste seg i solen, ja bortsett fra Flickan da. I stedet for å nyte varmen fra solstrålene, fortsatt hun gravingen av "snarveien til Kina" Dermed ble hun også den eneste som testet den nye matten. Den virkelige testen trenger regnvær, men det haster ikke, for finværet i dag ga mersmak.
Og med solnedgangen i Salhus, ønsker jeg alle en fortsatt fin fredagskveld!
PS. Legger til flere bilder fra Muséhagen i albumet fra i går. Link på forrige blogg. DS
1.mars 2012 PÅ JAKT ETTER VÅRTEGN
Skal vi vente på finværet, før vi tar en bytur, kan det ta sin tid. Derfor kledte vi oss etter været og tok med oss Aino og Atie og dro avsted. Vi hadde planer om å ta en tur i Muséhagen, men først stoppet vi og kjøpte en "vidundermatte." Den skulle, i henhold til bruksanvisningen, vaskes før bruk, men i morgen får matten møte den store utfordringen med 32 skitne poter. Utfallet av denne testen, avgjør om jeg kjøper inn flere eller fortsatt holder meg til dust-texmattene mine.
Blomstene jeg tok bilde av.
Selv om vi har hatt en mild vinter og lite snø, forventet jeg likevel ikke alt som allerede var i blomstring. Det var en gledelig overraskelse for oss, men upraktisk for fotograferingen. Ingen av oss hadde med objektiv for nærfotografering av blomster, men uansett billedkvalitet, bærer de bud om vår.
Ikke verst med et "teppe" av krokus 1.mars.
Vi fikk en fin runde rundt i Muséhagen, og da regnet lettet litt, ble det straks mye triveligere. Dette er en mye brukt park, men i dag hadde vi den nesten helt for oss selv.
Så langt, men ikke lengre for Aino og Atie som ville inn i "Bananhuset" (veksthuset)
Og "Bananhuset" hadde i hvert fall Ulf og jeg helt for oss selv, for da gikk vi inn hver vår gang, mens den andre passet Varriene. De bildene får vente til i morgen. I kveld legger jeg bare ut "utebldene", for etter denne turen, dro jeg bare hjem for å snu. Barnebarna og jeg dro på kino, for å se "Katten med støvler." Da hører også et besøk hos Mc Donald's med, og med alt popcornet som ble fortært under filmen, måtte det også "etterfylles" med mere brus. Heldigvis har de vinterferie, for sukkerinnholdet ble nok for høyt til at de var særlig trøtte ved vanlig sengetid. Har snakket med Silje etter at de kom hjem. De hadde i hvert fall kost seg, og det var meningen. Og Henrik var dypt konsentrert i den fjerde boken om "En pingles dagbok" Jeg visste at han ønsket seg den, så da var det kjekt å ha noen overraskelsespakker med på byturen.
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
|