BLOGG

Etter dagens første runder, veksler Jerv mellom å trekke seg tilbake i buret sitt eller velger en liten strekk i sofaen.

Lexie har ingen valgets kvaler, for hun har både fast plass og fast positur. 

Like godt å slappe av mens de venter på det lille ekstra i tillegg til frokosten.

Skivene går ned på høykant, enten de er med leverpostei eller kjøttpålegg.

Helst hadde de nok tenkt seg pannekaker enda oftere,...

men Sigrun holder igjen der, sier det er festmat og må ikke overdrives.

Det er hun alene om å mene. Det vi er veldig enig i, er at terrassen er super til dachsebruk, ikke bare god tumleplass, men også en god utkikksplass for hva som skjer rundt oss. 

Skulle bare ønske at varslingen vår hadde blitt mer verdsatt. Da får hun bare ha det så godt. 

Oppfatter dachsenes ironiske bemerkning, men det er ingen undertone i mitt ønske om en fin uke til dere alle fra oss tre her. 

Selv om jeg er imponert over hvor rolig Jerv har taklet disse løpetid- dagene, gjør det godt for en liten dachsegutt å få slappe av.

Det gjelder for så vidt oss alle. Og mens Jerv har inntatt sofaen. Hvor han også har god plass til bøy, tøy og "gymnastikken" øvelser

...foretrakk Lexie ikke uventet fanget mitt.

I praksis betyr det at også undertegnede like godt kunne finne roen og slappe av. 

For å være ærlig, så "smakte " det godt. 

Er nok andre smaker Jerv og Lexie håper på. Gårsdagens pannekaker ga mersmak, og vi vet at Sigrun har mer røre.

 

 

Startet dagen med to seperate turer, men samtidig fullt bestemt på å teste ut de to turtelduene sammen.

Lexie var raskt på plass på fanget mitt og i neste øyeblikk opptatt av et fjernsynsprogram fra Røst.

Hun registerte at Jerv var ivrig og hadde noe på hjertet. Tydelig at han ville ha med seg Lexie ut på terrassen. 

Greit nok å kunne løpe rundt og lege litt, men etter så mange dager med spisevegring hos de to forelskede, nyttet jeg anledningen til å spre ut litt tørrfôr.

Den gikk de på. Ja, jeg vet godt at jeg har lovet at vi skal feire med pannekaker, så snart løpetiden var over. 

Men det blir ikke før i ettermiddag, og nå er det slutt å bare pirke i maten.

Mener det virkelig Lexie. Hopper du over god mat for dachser, hopper jeg over pannekakene. Det blir en trist start på helgen. 

Nå som roen har senket seg i heimen, skal jeg vite å nyte den. Til og med musikkvalget mitt bærer preg av det.

Nå er ikke dagene akkurat preget av kaffepauser.

Dagene starter med tidlige og separate turer. Bare når jeg jukser i bildevalget, at solen er oppe. 

Fanget mitt er mer eller mindre okkupert av vekselvist Jerv og Lexie.

Og selv om det ikke akkurat går med stoppeklokke, så deles dagen opp slik at " oppdelingen" blir så lik, som det lar seg gjøre.

Skal ikke underslå at jeg er fornøyd når kvelden kommer, en dag nærmere at"galskapen er tilbakelagt, etterlengtet egentid og stillhet.

Høres igjen når vi er tilbake til normale tilstander i heimen.

Good morning from Mjåtveit! Lexie is relaxing on my lap,...

and Jerv in in another room feeling, so in love and very sorry for himself

So happy to share both the pictures and videos I got of Svea last night. 

She is loved and is living a life of a dachshundqueen in Fedémes. 

 

Using one of my own photos of Piri, also loved in Hungary and missed in Norway.

I have both visited her birthplace and met her in Budapest in February. She is having a great time. Happy for her in spite of missing her so much.

Best regards to all friends in Hungary and a nice Tuesday to everyone wherever you are.

Etter to morgenrunder, først med Jerv og så med Lexie, har vi startet nok en dag med full logistikk. Lexie er meget fornøyd med å være først ute med fangkos.

I naborommet ligger Jerv og "synger" triste sanger med mange triste vers. Hjelper ikke, for her skal det ikke bli valper. 

Det eneste planlagte valpekullet er det Piri som skal stå for. Attila har alltid ønsket seg avkom etter henne, og det har jeg lovt han. Beste løsningen, når ting ble som de ble, var å få et kull i Ungarn. 

Krysser fingre for at ting går som ønsket. Enda noen måneder til forventet løpetid. Imens nyter Piri tilværelsen sammen med gamle kjente og kjære, en vinn, vinn situasjon for alle parter.

Hva med Jerv og Lexie da?

Der teller jeg på knappene. Flere muligheter for fremtidige små Varrier, men det ligger frem i tid. Lexie er fremdeles for ung til å bli mamma. I tillegg har hun først litt mer å gjøre i utstillingsringen og på spor. Og den utvalgte pappaen til kullet blir da en annen enn Jerv. Han har både alder og tittel i boks og er for så vidt klar, når den rette tispen dukker opp.

Ikke lett for Jerv i disse tider.

Lexie er i tankene hans, i kropp og sjel døgnet rundt....

og aldri utenfor syns,- og rekkevidde.

Han setter slett ikke pris på at mor sjøl har tatt kontrollen, slik at de ikke får et øyeblikk på egenhånd utenfor min synsvidde.

Selv i de korte øyeblikkene Lexie får på egenhånd,...

er Jerv aldri langt unna. Trøster meg med at dette er en overgang og kjennes helt magisk når disse dagene er over og vi er tilbake til normale tilstander.

Opp og ut med solen er en fantastisk start på dagen.

Fremdeles kan begge dachsene være med, men mens Lexie er mest opptatt av nye og spennende lukter, er Jerv mest opptatt av Lexie.

Ikke snakk om noe kommende valpekull, så her må det snart til de vanlige forholdsreglene. Regner med at påminning om blomster og bier er nyttesløst.

Fremover blir det først full overvåkning av de to både ute og inne.....

Og deretter det som både de og jeg misliker, full adskillelse.

Satser på at det først må innføres over helgen. I hvert fall satser jeg på det 

......Og Jerv og Lexie er "aktørene"

Til all hell er ikke løpetiden til Lexie kommet så langt at det må soneinndeles her og at Jerv og hun kan nyte disse etterlengtede vårdagene sammen.

Slike morgenturer er helsebot for både kropp og sjel.

Etter en liten morgenstrekk vil begge ut på terrassen. Her går det vekselvis i full fart, inspeksjon av om mor har husket å ta med litt godbiter i tillegg til egen kaffe.

Men slike avbrytelser i vakttjenesten er ikke langvarig før de er tilbake på post. 

Nyter hver dag nå, og selv om jeg ønsker at finværet varer, ser jeg ikke frem til de dagene da de må skilles og være ute etter tur. Den tid, den sorg. Nå vil jeg bare nyte disse fine dagene, vi har nå.

Da er våren kommet til oss, og velkommen skal den være.

Skulle så gjerne tatt meg litt bedre tid inne i sentrum. Men Service-senteret til Apple trenger alle "maskinene mine" for å rette opp feilen og deretter synkronisere. Derfor må jeg inn igjen, og derfor ville jeg hurtigst tilbake til Jerv og Lexie. 

Men fikk da med meg at det var full aktivitet i grønt-, og parkanleggene. Store trailere som var fylt med sommerplanter, sto parkert der gartnerne var i full gang med å plante. Ved musikkpaviljongen var tulipanene allerede i full gang med å strekke seg. Forberedelsene til 17. Mai er virkelig godt i gang, og jeg er sikker på at det kommer til å bli like fint som alltid.

I Sverige er det også to som er blitt fine.

Tusen takk til Karin og NovIsca for hilsenen.

 NovIsca är nu nytrimmade och vårfina. Hanna Omalley fixade trimningen på rekordtid och vi alla är nöjda och glada. 

Ja, alle hjerter gleder seg like mye hvert år når våren kommer. Synes dette gamle bildet av Aino, Atie og Eira er så betegnende og koselig, så det ble et Gressholmenbilde i dag også.

Men må ikke glemme "jentene" i Ungarn.

Har selv vært og fått med meg våren i Budapest flere ganger og kunnet blant annet glede meg over blomstringen til de japanske kirsebærtrærne, først der og en måned eller vel så det senere, både i Salhus og i Byparken i Bergen. 

Vel hjemme etter en koselig kveld med nydelig mat og drikke hos og med dachsevenner. 

Det ble avslutningen etter en hel fantastisk dag. Både nøt og sørget for å dokumentere hvor fint dachsene og jeg hadde det både på tur og på terrassen. 

Heldigvis var det mac'en og ikke jeg som sviktet. Til alt hell tok jeg også noen bilder av vaktmannskapet med mobilen. Eplehuset her i Åsane måtte gi opp, men skrev et notat som jeg skal ta med meg inn til avdelingen i sentrum. Får satse på at de enten kan hjelpe meg, for vanskelig når bildene jeg laster opp, enten går i grått eller forsvinner helt. Har vært en runde med dachsene, skrevet ferdig her samtidig med fangkos av Jerv og Lexie. I dag passet det godt med en gjenganger på lur. 

AFTENSANG OM VÅREN

( håper den er kommer for å bli helt til sommeren overtar.)

Tekst: Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over,

og alle som er riktig snill, de ligger nåog sover.

Og himlen som var blid og blå med mange tusen smil i,

begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig 

Og ingen knopper gresser mer på luftens solblå enge,

de ble så trette stakkers små, nå skal de sove lenge.

Og alle hvite, søte lam, de ligger på en låve

og slikker på en liten bror. Og hyss, nå skal de sove.

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over,

og alle som er riktig snill, de ligger nå og sover.

Og alle stjerner blir så glad, for alle stjerner liker

en knopp i blund, et lam i ro og sovende småpiker! 

Hei Sigrun

Nå er vinterpelsen fjernet, og jeg har donert den så fuglene kan bruke den til redene sine.😇 Snutekos Lara

Sørget for å svare og takke Anne Ingeborg for hilsenen, men ikke å dele den før jeg fikk enda en. Så i dag kommer begge to .

Hei

Nå er Torund blitt helt tussete, disse fant hun i sakene etter Guri. Hun påstår at jeg trenger de på fjellet når det er sol og snø.

Sikkert lurt med solbriller når solen skinner på all snøen som det fremdeles finnes rikelig av oppe på hytten i Valdres.

Her er vi giret på våren, og noe av det første jeg må få med meg, er en tur til Muséhagen. Bildecollagen er fra i fjor sammen med Silje, Reidar og Stella. Ikke bare innbilning. Føler nesten at våren i Bergen tjuvstarter i denne parken.

Og jeg snakker av erfaring fra tidlig barndom, sammen med Ulf og så videre med egne barn til de vokste til og besøkte parken både med oss og på egenhånd. Yngstemann valgte også å ta bryllupsbildene i Muséhagen .

Får vel se å avslutte og fortsette der jeg slapp, for å skrive en rask blogg. Da skulle selvfølgelig "teknikken" svikte og slette alt akkurat da den skulle publiseres. Heldig den/ de som var skyld i dette, for når det gjelder slike ting, er jeg håpløs. Dermed hadde jeg heller ingen å kjefte på. 

Valgte heller en fin sang og nydelige vårbilder å roe meg på.

Tungen midt i munnen nå Sigrun, for i dag er det mange som må takkes.

I dag ble det full uttelling for Jerv. CK 1.BHK CERT Nordic Cert BIM. Som vanlig ble han handlet ypperlig av AnneMa Lund. Hadde håpet og ønsket at det skulle gå veien, men da det skjedde, var det Lene Husby som "reddet meg" og fikk foreviget BIR/BIM. Tusen takk til deg!

Selv om Jerv syntes det var unødvendig med mer fotografering, da han hadde lagt seg og hvilte på sine laurbær, gikk han om enn litt motvillig med på et bilde til.

Kan forstå at han var sliten. Vinteren her vestpå har i det siste spilt oss noen puss. Flere planlagte sporprøver måtte utsettes pga snøfall. Maria Sjursen hadde trent han. Alt var på plass, men det var snøen også. Tusen takk til henne og alle de andre som gjorde at han fikk gått sporprøve nå fredag. 

Ja, Jerv har virkelig fått kjøre seg med sporprøve og to utstillinger i helgen. 

Det har Lexie også. På dachshundklubben sin utstilling fikk begge excellent . Mens Jerv hadde sine forberedelser til denne helgen, fortsatte jeg med å stresse for å få Lexie til å spise. Ingenting falt i smak, og jeg ble mer og mer fortvilet. 

Har hatt mistanke en stund om at det kunne være løpetid i vente. Det fikk jeg bekreftet da vi kom hjem. Uten med så mye som med en liten matbit i magen og lenge siden et skikkelig måltid, stilte vi Lexie under tvil i dag. VG var ikke tungt å svelge, men at hun kastet seg i tørrforet for deretter å tigge pizza da vi kom hjem......Visste ikke om jeg skulle le eller grine. Neste utstilling blir holdt hemmelig for Lexie helt til hun står i ringen i håp om å unngå en lignende "spisepause"

Sist, men ikke minst er det Stella og Ull sin tur. Det var en meget stolt og fornøyd jente som etter trening med AnneMa og gode råd fra Haavard, gikk seirende ut. 

Skrytebildet til albumet hennes ble tatt, men her tar jeg heller med kosebilde av de to gode vennene. Tusen takk til AnneMa og Jan for lånet av fine og rutinerte Ull.