 |
|
|
 |
|
....holdt Ulf og dachsene det gående på Gressholmen,....
Flickan koser seg i dachsehytten. I dag har det gått unna. Ulf hadde verkstedstime med Poloen kl 8.00 i morges, så jeg en skikkelig morgentrim med 5 lufterunder. For å være på den sikre siden går
jeg med bare to om gangen. Da kan jeg bare ta en under hver arm, hvis vi treffer på løshunder (et sommerproblem) eller jeg vil raskere bort fra spennende vilt, enn de firbeinte. Jeg rakk å lufte alle dachsene enda
en gang, før bilen var ferdig og Ulf var tilbake. Det eneste dumme var, at jeg midt i all turgåingen, ikke hadde tatt et eneste bilde. I tillegg var jeg helt tom for ideer til dagens blogg. Arkiv er vel og bra i nøden og gode
minner på kjøpet, men ingenting mot..... AT ULF TAR BILDER FERSKE BILDER FRA I KVELD. NÅR DET ER SÅ MØRKT, MÅ HAN BRUKE STATIV OG LANG BLENDERÅPNING.
ELLERS BLIR BILDENE I BESTE FALL USKARPE OG I VERSTE FALL KULLSVARTE. FOR Å MOTVIRKE DETTE, BRUKER HAN OGSÅ SELVUTLØSER. HODELYKTEN LYSTE OPP VÅR VEI OG I BAKGRUNNEN, ET FLOTT NORDLYS BEAUTIFUL NIGHT, AURORA BOREALIS IN THE SKY ARKIVSTOFFET fikk også komme med
7. des. 2009, og ingen jul uten....... Nå var det egentlig Ante jeg skulle skrive
om i dag. Kiki har sendt koselig mail fra søndagsturen, og den inneholdt også fine bilder. Nå er ikke mine datakunskaper videre imponerende, men da Ulf og, måtte gi opp å lagre bildene, blir det innlegget lagt på is. Jeg
har bedt Kiki om å sende de på nytt og som vedlegg. Da kommer jeg tilbake med nytt og bilder av godgutten.
Derfor blir det mer "veggpryd" i dag, men ikke hvilken som helst pynt. I 1976 skiftet jeg skole, for å få arbeidsplassen nærmere
der vi bodde. Jeg startet med en 1.klasse på Mjølkeråen skole. Siste skoledag før jul, dette året, kom Kjersti i klassen med en gave til meg. Da jeg kom hjem og pakket opp, var det to fantastiske trolldeignisser. Jeg hengte
de opp umiddelbart.
Da julen var over, turde jeg ikke å legge de vekk på loftet sammen med resten av julepynten. Jeg var redd for fukt og la de innimellom duker i veggseksjonen, og det har blitt fast plass siden.
I fjor var jeg
ferdigpyntet i huset, men følte at noe manglet, uten at jeg kom på hva det var. Husker ikke hvor lang tid det gikk, men jeg husker godt at det var en lettet mamma som ringte Silje. Nisseparet fra skuffen var kommet på sin faste plass.
| |
| |
18. Desember 2013 GRUPPEARBID
Tenk
hvor bekymringsløst det er å være hund. Noen ganger har jeg de mistenkt for å tro at det er deres hus, og med oss som praktiske støttespillere. Alt blir jo lagt til rette for hundene. Maten kommer "automatisk" i matskålen
til faste tider, og vask av bur og tepper behøver de heller ikke bekymre seg for. Dessuten får de lufting og turer i rikelig mon, og strengt tatt har de vel et behagelig liv på alle måter. Kanskje det derfor
bare er i rein solidaritet med oss som jobber og kaver med siste innspurten, at de deltar i noen aktiviteter. Men de er nøye utvalgt, som kakebaking, i håp om å få være prøvesmakere og i hvert fall når kakene
skal smaker på til ettermiddagskaffen. Husvask og klesvask er bare kjedelig, men det kompenserer de ved å være sosial med meg.( les: går i veien) Pausene i godstolen min er av det
populære salget. Da er de raskt oppe på fanget mitt. Da har vi det trangt og varmt. Ikke mye armslag heller, da jeg prøvde å få laget noen julekort i dag, men ble da ferdig . Vi får kalle det gruppearbeid og håpe
at jeg fikk luket unna de fleste "potefeilslagene"
.....men det var den gang da, for med det været vi har nå, er det ingenting som tyder på
at vi får hvit jul i år.
Rain
and wind, more wind and rain. We want a white christmas, but little hope of that at the moment Regnværet og vinden synes ikke å ha noen ende, og i dag har det bøtter ned uten en eneste liten pause. Veiene er
glatte og isete, men jeg har da kommet meg på på og hjem fra turer med hundene, uten å falle. Men det gjelder å være godt skodd og gå forsiktig. Eira og Daisy har nok savnet å få løpe løs på marken,
så i dag trosset de og Ulf både vær og føre. Vanligvis er Aino også med, men da var hun, Atie og jeg allerede avgårde på vår formiddagsrunde.
Exciting with the ducks,... Nede i fjæren oppdaget Eira og Daisy en flokk ender, som svømte
tett inntil Land. Det ble et spennende møte for begge to.
.....but
had to leave. A few voff from Eira was enough. Eira var rask med å stykke de opp,....
Daisy tracking that here has been a moose ...men da var allerede Daisy over på nye jaktmarker. Elgskit er også spennende. Begge to fulgte sporet etter elgen. Ulf var glad for at han fikk tatt
brukbare bilder i det dårlige dagslyset. Så lenge det er lyst nok for å utelukke elg i nærheten , er jeg fornøyd. Derfor går vi aldri uten sterke hodelykter, når det er mørkt.
Cerinne and her granddaughter , Deica Cerinne er Varris stamtispe og mor til Aino og Atie. Dette kullet ble født i juni 2009. Fra dette kullet beholdt vi Aino, Ante ble nesten nabo i Salhus, og Ami flyttet til Min bror i Harstad. Like før jul samme året
kjøpte vi tilbake Atie, og valgte å beholde henne også.
Cerinne's first litter:Aino, Atie, Ami and
Ante Cerinne sitt neste kull ble født her på Gressholmen. Her er litt fra den tiden:
Vi har hele tiden beregnet å kjøpe en ny hundeseng til Cerinne og valpene. Nå har vi kjøpt en som også passer fint inn i det største Trønder-buret i bilen, slik at de får det topp komfortabelt
på hjemveien.
Men før den tid, skal Cerinne og valpene hennes bruke den her på Gressholmen. I dag er det akkurat en uke til 63. dag fra første parringen. Cerinne har lagt godt på seg, men hvor mange valper det blir?
Ingen aning. Hun er i hvert fall minst like stor som sist, og da fikk hun fire valper.
Selv om hun er rund og god, er hun både sprek og spretten. Da jeg gikk tur med henne og Varriene i ettermiddag, "måtte" hun bare ta moloen skikkelig i øyesyn
på leiting etter mink eller andre av "beboerne". Derfor gikk vi helt ned i fjæren, og hundene luktet og tittet systematisk inn mellom stein etter stein etter stein etter.....
Jeg syntest det dro litt i langdrag og ville heller fortsette turen
oppå moloen. Det ville dachsene først da de fikk øye på en liten Jack Russel som også var på tur. Den som tok moloen opp i et eneste firsprang, var Cerinne. Aino ,Atie og jeg hang etter som den reneste trålpose.
Da var både jeg og turfølget til "Jacken", imponert. Sengen var så lite interessant, at jeg strødde tørrfor i den, for å få tatt et bilde.
Jeg vet at det er unødvendig og at verken Cerinne eller valpene kommer til å legge merke til at jeg har kjøpt nytt teppe og pledd også. Jaja, det får så
være, men jeg har glede av å gjøre det innbydende for mor og barn, og skade gjør det i hvert fall ikke.
Da gjenstår bare å smøre seg med tålmodighet og starte siste nedtellingen. Vi er spent, og vi gleder
oss. Nytt, lekkert og klart for små dachsevalper.
Det ble tre fine gutter , populært kalt Varriguttene,
i dette kullet.
Astra is inspecting her greatgrandchildren's
bed. Nå skal hundesengen vi kjøpte til dette kullet brukes til et nytt kull her i nord. Den er nyvasket, og i dag var jeg og kjøpte nye fleecepledd og pelsteppe til de nye valpene. Det ble julerødt
denne gangen, så da blir det litt julete rundt Aino , som mest sannsynlig kommer til å tilbringe julen i varsel.
Bloggen som forsvant Og det jeg klarte å redde: OG DET BLE TATT UTALLIGE BILDER FØR DE FLYTTET TIL SINE NYE FAMILIER HELDIGVIS FOR SØSTRENE, SÅ HADDE VI FLERE VALPETREFF UTOVER VÅREN
......og Enya, Eira og ETelle
Leah var så glad og fornøyd og fant umiddelbart tilbake til det gode samholdet fra valpetiden. Derfor er det kanskje ikke rart at det siste fellesbildet har en trist undertone. Eira og vi skulle dra nordover og bort fra de to andre.
Enya og Leah var heldigere, for Leah skulle få sommerferiebesøk av Enya og motsatt i høstferien. Søstrene fyller snart 1 år, og innen den tid, håper og tror vi at Aino sin fødsel er
overstått. Gjett om vi gleder oss.
Egentlig burde Svea, som selv er svensk, fått innledet gårsdagens blogg på Luciadagen. Kom på det for
seint, men prøver å gjøre det godt igjen i dag. Bildet er et utsnitt fra en typisk Sveasituasjon, henne midt i valpekassen. Hun er flokkens selvutnevnte reservemor, og vi har enda tilgode at hun ikke slipper til, bare valpene har nådd
en viss alder og mor selv føler for å ta imot litt avlastning. Da storkoser hun seg, og det er ingen tvil om at det er gjensidig. II dag husket jeg å ta med fotoapparatet på formiddagsrunden med Varriene, men hadde helt feilberegnet hvor isete og glatt det var under snøen. Sikkert derfor flere av bildene ble uskarpe, for de ble tatt på ustø
bein, hver gang Eira og Daisy dro litt i kobbelet. Derfor gikk runden med Aino og Atie ikke bare uten fotoapparat, men også i motsatt retning. Der er det strødd, så lenge vi holder oss i hovedveien .
Når det er blitt Astra sin tur til å innlede bloggen, måtte det jo bare bli med med skjernebakgrunn. Astra har også flere etterkommere med lignende betydning, så der finnes både Estelle, Celeste og Luna.
Astra er flokkens friske og spreke oldemor, og i motsetning til matmor, ikke et eneste grått hår på tross av sin høye alder. Jeg har også valgt et bilde, hvor fanget mitt kan skimtes. Hun er nemlig skyggen min . Hun
elsker å ligge på fanget mitt. De andre får og lov, men er hun sent ute, forventer hun at de uansett hvor fullt det er, så lager en plass til henne og SKYLD PÅ FOTOGRAFEN, FOR DET ER INGENTING I VEIEN MED ASTRAS ØYNE. Det tryggeste er å innta stolen før meg. Da er det jo
jeg som får problemet å åle bakenden min ned innimellom X antall dachser. Her er ikke det store utfordringen,for Astra hadde bare selskap av Eira og Daisy. LUCIADAGEN
Bildet er først og fremst ment som en hilsen til mine svenske hundevenner, som helt
sikkert har markert dagen på tradisjolnelt vis. "Historien forteller at Lucia ble født i Siracusa som datter av rike foreldre.
Faren var av romersk bakgrunn, men han døde da Lucia var ung, slik at det var moren som tok seg av hennes oppdragelse. Moren skal ha hett Eutychia, noe som tyder på en gresk avstamning. Lucia hadde allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte
og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk yngling. Lucia lyktes i å
utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet. Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Da overtalte Lucia
henne til å foreta en valfart til det populære pilegrimsmålet Catánia, mindre enn åtte mil fra Siracusa. Der var graven til den hellige jomfru og martyr Agathe, som
var blitt drept 52 år tidligere i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Mor og datter reiste til Catánia. I bønn viste Agathe seg for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan
gi din mor? Din tro har helbredet henne!» Som takk for dette miraklet ga moren Lucia lov til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til
keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke. Da ble hun dømt
«ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne. Hun skulle fraktes på en oksekjerre til
spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han
kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge
at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke
ville regjere lenger og at han medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø. (Kilde: http://www.katolsk.no/ ) Santa Lucia Svart senker natten seg, i stall og stue Solen har gått
sin vei, skyggene truer Inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys Santa Lucia, Santa Lucia Natten er mørk og stum, med ett det suser I alle tyste rom, som vinger
bruser Se, på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår Santa Lucia, Santa Lucia Mørket skal flykte snart, fra fjordens daler Slik hun et underfullt, ord til
oss taler Dagen skal atter ny, stige av røde sky Santa Lucia, Santa Lucia
| |
| |
Fargo er en av Captator- dachsene våre. Han er en blid og grei gutt og en av Varrienes sine store fAvoritter og sterkt beundret. Fargo er også vel fornøyd med seg selv og går heller ikke av veien til en liten beundringsstund
av seg selv. Ingenting å utsette på egen selvtillit. UANSETT HVORDAN MAN VRIR ASTRA, CERINNE, ATIE, EIRA og DAISY OG VENDER PÅ DET,... ......så er man bondelaget i slike situasjoner. Ikke får jeg tak i fotoapparatet uten å oppløse dachseidyllen. IPaden er en dårlig løsning . Armene mine er bare lange nok til å få med dachsene
stykkevis og delt. Med så få timer, som vi nå har med dagslys, må utefotograferingen også planlegges. det ble ikke gjort i dag. Jeg redder meg med et dykk 3 år ned i arkivet og finner en ung , men like
søt Aino. 12. desember er julestjernens dag i USA. Nå forsøker
Opplysningskontoret for blomster og planter å introdusere dagen i Norge.
I USA har 12. desember blitt valgt som julestjernens dag for å hedre Joel Roberts Poinsett, mannen som gjorde julestjernen kjent. Han har også gitt navnet sitt til planten, for i engelsktalende land har julestjernen blitt hetende Poinsettia.
Mannen som gjorde julestjernen kjent
Joel Poinsett var den første USA-ambassadøren i Mexico, og for over 200 år siden brakte han med seg en julestjerne hjem til USA. Siden den gang har julestjernen spredt seg
over hele verden.
Julestjernen er populær i Norge. Vi kjøper ca 5,7 millioner julestjerner
årlig.
Selv om julestjernens dag ikke er særlig kjent i Norge, har julestjernen i mange år vært nummer én blant juleblomstene her til lands. Planten er en populær gave å gi i adventstiden og julesesongen,
og julestjernen kan derfor finnes i nesten hvert hjem på denne tiden. I Norge kjøper vi årlig 5,7 millioner julestjerner, dvs nesten 5% av alle julestjerner som produseres i Europa produseres hvert år.
Fra snitt
til potte
Julestjernen ble i starten omsatt som avskårne julestjernekvister, og ble solgt i stort omfang i California tidlig på 1900-tallet. Senere begynte man å produsere julestjerner som potteplante, men plantene hadde en
kraftig og buskete vekst, og hadde derfor begrenset bruksverdi.
På slutten på 50-tallet fant man i Norge en julestjernemutasjon med kort stilk som fikk navnet Viking. I denne perioden foregikk det utvikling av sorter flere steder
i verden samtidig, og i Norge i 1967 kom sorten "Anita Hegg". Den hadde mindre blomst og bladverk enn Viking, og grenet seg selv. Sammen med andre sorter med denne egenskapen, revolusjonerte forskerne dyrkingen av julestjerner. Dette ble starten på populariteten
julestjernen har i dag.
Julestjernen er flink til å fornye seg. Hvert år kommer det nye spennende sorter. Nå får du julestjernen i farger som rød, burgunder, rosa, fersken, kremhvit og hvit, i tillegg til tofarget
og hvitspettet. Også formene varierer, fra spisse blader til runde eller krøllete. Størrelsen spenner fra minijulestjerner til store planter.
Marker julestjernens dag ved å gi en vakker julestjerne til noen som fortjener
det. Av Tekst: Sesselja Bigseth Les mer
| |
| |
OG ALT ER VEL MED AINO, SOM VOKSER, TRIVES OG NÆRMER SEG 7 UKER DREKTIG, SÅ DENNE JULEN
VENTER VI PÅ BÅDE VALPER OG NISSEN 7.uke:
Tispa begynner å bli ”stor”, og melkeproduksjonen er i gang. Dievortene er oppsvulmet, og hun slikker dem ofte, det kan dryppe melkedråper (hun herder dem). I løpet av denne uken vokser håret/pelsen ut, forbeiningen
i knoklene har kommet så langt at man fra 49. dag kan se forstrene på røntgenbilder. Poter og tredeputer er ferdige, forstrene ser ut som ferdige valper. Fra nå av skal de bare bli større, de kan ennå ikke leve
utenfor livmoren. (Fra ca dag 60 kan fosteret overleve utenfor livmoren). MEN DET MÅTTE
LITT OVERTALELSE TIL, FØR ELLIE OG TINO VILLE VÆRE MED LEKEN WHY ARE YOU HIDING ELLIE? I WANT TO BE YOUR FRIEND.
DEN JOBBEN MÅTTE EIRA TA ALENE ELLIE AND TINO HAVE
NEVER MET A DACHS BEFORE FOR DAISY VAR FORTSATT OPPTATT AV GODBITENE SOM MATMOREN DERES HADDE MED IKKE LENGE ETTER SAMARBEIDET EIRA OG DAISY OG DAISY FORSØKTE ALT HUN KUNNE Å FÅ DE TO TIL Å LØPE DAISY IS TRYING HER BEST TO GET ELLIE AND TINO TO PLAY AND RUN. Vi var innom sosial,- og miljøtreningen til Harstad Hundeklubb. Egentlig skulle vi vært utendørs, men siden så få dukket opp, kunne vi flytte
vi innendørs. Det var mest av hensyn til de italienske myndene, som om de tålte kulden, så likte de den i hvert fall ikke. Våre to hadde i hvert fall en hel topp kveld, og over nyttår kommer vi til å delta
regelmessig både på miljøtreningene og ringtreningene, som klubben arrangerer. | | | | |
...og i dag bevilger jeg meg en skrivefri kveld, hvor jeg heller benker meg foran TV-en med ost og kjeks og får med meg Norges Kamp i håndball VM. For dere som, som akkurat som meg, liker julemarked, kommer et gjensyn med BP markedet
fra........
6.des.2010 ANKOM JEG BUDAPEST, SOM VAR JULEPYNTET Siden Ulf kom så forsinket i går kveld, ble det en kort natt, før turen gikk tilbake til Flesland Flyplass. Flyet gikk allerede kl06.25, og selv om Amsterdam viste seg fra en "tåkete" side, var forsinkelsen til å
leve med. Jeg rakk bare å sette fra meg bagasjen, før jeg gikk direkte til første behandling. Da fikk jeg vite, at hele morgendagen ville gå med. Da bestemte jeg meg for å dra inn til sentrum, for å få med meg et
besøk på julemarkedet. Fra julemarkedet JULEMARKEDET
VAR STORT OG IMPONERENDE.... og midt mellom alle bodene sto en kjempediger adventskrans.
Det kommer ikke så godt frem at to av lysene var tent, men det gjorde de altså. Jeg prøvde meg (og ga opp) på varm drikke og mat. Selv om jeg er glad i godt krydret mat, ble dette vel i overkant. Det var nok en eller annen spesialitet,
jeg hadde gitt meg i kast med, og denne var krydret både for jul og langt inn i det nye året. To lys er tent i advents-staken.
DA VAR DET TRYGGERE MED ALLE SØTSAKENE Her
var alt hva hjertet kunne begjære. Det var ikke mangel på fantasi heller, og jeg tror at det er første gang jeg har sett spiselige julekrybber. Jeg koste meg, men fant ut etter en stund, at det var lurest å komme
meg tilbake til hotellet, for ingenting var pakket ut. Dessuten kjente jeg at det "var nok." Da visste jeg heldigvis ikke at jeg hadde tatt med meg feil "ledning" til fotoapparatet. For at det skulle bli noen bilder på siden, måtte jeg kaste meg
på trolley-bussen og få kjøpt en ny. Nå er i hvert fall utstyret i orden, og resten faller bare på kjerringen. Jeg får håpe det går greit i morgen, for nå klarer jeg ikke å "presse" mer ut.
God kveld til alle fra Budapest. Mye julegodt dekorert med ungarske farger.
8.des.2010 DA JEG KOM INN PÅ
TORGET,
HØRTE JEG PLUTSELIG HORNMUSIKK.
HVOR DAGENS ADVENTSLUKE SKULLE ÅPNES. Da holdt det ikke bare med hornmusikk. Nei, her var det både lysshow og et gedigent klokkespill. Dette var vel også litt av grunnen til at det var ekstra folksomt. I ettermiddag/kveld hadde jeg bestemt meg for å
ta en tur rundt med kameraet, og siden det ikke er så mange månedene siden sist jeg var turist i Budapest, tok jeg ikke med de store turist-stedene. Bilder fra disse stedene finnes på bloggen min fra 10.-16.sept. for de som vil ta en titt.
Jeg tok heller en rusletur og så på folkelivet på torg og gatelangs i Budapest. Da tok jeg mange bilder, som jeg samler i et album. Har foresten laget en link til gårsdagens bilder. Riktignok har jeg gjort det på en tungvint måte,
men med min kunnskap blir det enten slik, eller "no way." Når jeg bare blir ferdig med dagens album, føyer jeg også det til nederst på denne siden. Kos dere så lenge med disse bildene!
Kveldstur på torg og gatelangs i BP
| |
| |
9.desember 2013 DEN HØYE GØYE,...... Hurry up if You want a photo
before we start running ...det er Ulf det. Når Ulf finner frem jakke og kamera, er det kappløp om å gjøre for de små å komme først til ytterdøren, for da vet de at det venter frilek, lek og
morro. AFTER YOU DAISY. READY FOR SOME FUN? I dag var det dobbel grunn til å la de små få en ekstra stund
ute i snøen, for i morgen det er meldt mildvær og regn både i morgen og resten av langtidsvarselet. enn så lenge kan Eira og Daisy storkose seg i vinterlige omgivelser. THE
NORDIC FLYING DOGTEAM THE NORDIC FLYING DOG COMPANY Det er hva Ulf kalte de to, etter å ha sett de to i action og deretter fått
det hele bekreftet manglende bakkekontakt på bildene. RUNNING AT THE ICY BEACH
Og etter å ha løpt frem og tilbake på den store marken, utvidet de arenaen sin, helt ned til fjæresteinene. EIRA DOES NOT WANT TO RETURN HOME , BUT HAS TO. OTHER DACHSES ARE WAITING FOR THEIR TURN. Hadde det vært opp til Eira, hadde nok leken enda vart en stund. Men alle skal ha sitt av hundene, så tid og goder må deles
rettferdig. I dag fristet det visst ikke med formiddagsrunder hos alle. Svea nektet konsekvent å gå ut, så da vet vi hva vi har i vente hos flere enn henne, når griseværet setter inn. Aino vokser og trives, og alt er i
rute, så det er ikke derfor vi tar en helsesjekk av henne hos veterinæren i morgen. Vi liker bare å få konstatert at våre antagelser er riktig. Da kan vi slappe bedre av og bare glede oss til at valpene kommer.
Kan jo ikke diskriminere hannene, så i dag på 2.søndag i advent, er det Ante, som får være adventsstjerne.
Ble så glad da jeg fikk mail og bilder i går. Siden jeg allerede hadde gjort klar bloggen, måtte Ante stå på vent til i dag, men den som venter på noe godt, ....... Så her kommer både Ante og den koselige
hilsenen fra matmor Kikki! Tusen takk skal du ha! Heisann!
Det
har kommet godt med snø det siste døgnet, og hvis det er noe som Ante liker, så er det snø!
Vi var en tur for å inspisere hytten i går, og der var det kommet minst 30 cm. Lille Ante er jo ikke 30 cm, så den
foretrukne fremkomstmåten er "hopping". Jeg trenger ikke å forklare hvor morsomt det ser ut, men det er også veldig slitsomt når man er en liten dachs med korte bein. Da var det lettere å gå i matmor sine fotspor.
Bildene som jeg sender er fra dagens tur. Det er morsomt å kunne løpe litt fritt på skolegården, men helst skulle Ante hatt en venn å "herje" med!
Stor klem fra Ante og de 2-beinte
i dag ble det begrenset snølek for Eira og Daisy. Vi tok nemlig turen inn til Harstad, og de to fikk være.
Ikke like gøy å gå pent i bånd, som å løpe fritt i løssnøen, men begge deler må til. Så vi dro i vei.
At det var direkte folksomt i sentrum, ville være å ta meget sterkt i. Men vi fikk nå litt julestemning, da vi vandret rundt i de julepyntete
gatene. Ikke bare vi som syntes det var kaldt (-14 C ) ,for Atie prøvde å ta en snarvei tilbake til bilen. Men der visste
vi råd..... ...og tok på de fine genserne som Kristin har
strikket , så nå er det slutt på å tyvlåne Aino og Atie sine. ANDRE MÅ REISE LENGRE FOR Å REKKE HJEM TIL JUL
Hei
Leah! Så fint at du og fikk snø Leah. Så på Facebook hvor gøy du og Vida hadde det I går. Jeg er ute og leker i snøen hver eneste gang. Da er Eira, søsteren din, alltid med og Aino nesten
hver gang. jeg leker mest med Eira. Aino er ikke så leken som oss, men det er ikke så rart, for hun skal jo bli mamma igjen. Det gleder vi også oss til. Må bare være litt tålmodig til de er blitt så store, at vi kan
finne på mye gøy sammen. Men det som jeg gjorde i dag, får jeg verken lov til selv og heller ikke lære videre. Nå må du ha en fin adventstid sammen med familien din.
Beste hilsen Daisy
ESTELLE LEAH, EIRA´S SISTER
THE SUN IS BELOW THE HORIZONE BECAUSE OF THE POLARTIME Stemningen er på topp, når Ulf finner
frem kameraet og fotostativet. Da forstår dachsene at nå er "hei hvor det går" i fri utfoldelse, og slik også i formiddag. Det glelder også å nytte dagslyset. Her er solen under horisonten på grunn av mørketiden.
Dessuten er slike runder utelukkes inntil vi kan forvisse oss om at elgen har trukket seg tilbake i skogen. Det går virkelig for seg, når Eira og Daisy slippes løs. Helt utrolig hvor raskt og fint de tar seg frem på de korte beina sine. De veksler på å
løpe etter hverandre, erter og finter hverandre ut. Vet ikke at de hittil har villet gå hjem igjen, før de må. Og tar den ene en liten pause, er den andre snar til å utfordre til enda mer lek og morro. Det er ikke noe å utsette verken på Ainos fremkommelighet og fart.
Men skal man bli mamma igjen, så vil hun tydeligvis oppføre seg deretter og heller bare observere de unges viltre lek. I dag tøyde foresten Daisy grensen vel langt. Hun er så vant til at folk stopper opp,
prater og koser med henne, at hun ordnet opp selv, da dagens turgåere "glemte" henne. Hun løp etter, og det måtte gjentagne innkallinger til, før hun returnerte. Siste biten tok hun som en sprintduell med Eira. Daisy var adskillig
mer fornøyd med egen innsats, enn både vi og den vordende mor var.
Overskrift
6.desember KVELDSSTEMNING ULF
ER UTE FOR Å HØRE OM FARGO VIL INN, MEN HAN DRØYDE DET ENDA EN STUND. OG EN GODT MODEN ADVENTSSTJERNE
Da jeg gikk ned for å fotografere i og utenfor dachsehytten, hadde jeg tenkt at nå var det Cerinne sin tur i lampe,- eller blitzlyset. Cerinne
hadde helt andre planer, sov lang middagslur og var en særdeles motvillig modell. Men man vet da råd, så da ble det gjensyn med henne og Deica fra Ainos første kull. Fargo syntes tydelig at jeg var rar, som bakset rundt i dyp snø, bare for å ta bildet av hytten, nå som vi har fått pyntet ferdig,
både utendørs og inni. THE DOG´S CABIN Nye julegardiner og stjerne
i vinduet er også kommet på plass. Matskålene på bordet røper at det er Cerinne, Fargo, Flickan og Svea, som kommer til å spise kvelds og sove der i kveld. Ellers bytter vi litt om, og dachsene har egne soveplasser begge
steder. FLICKAN I FAVORITTSTOLEN SIN Men Flickan trives
best i "eget hus" og må nesten overtales til å være lengre oppe hos oss, enn bare en snarvisitt. ULF OG SVEA (INSIDE THE DOG´S LIVING ROOM) Svea er mer ja takk , begge deler. Vinterstid slipper vi de inn og ut av hytten. Vi ser og hører når de vil inn igjen, eller så tar vi oss en tur ned til de, koser
med de som vil være inne i varmen,.... ....og kan være raskt på pletten
med å lukke de inn, slik som Fargo her. Nå var han tydeligvis vel fornøyd. Da er det godt å komme inn i varmen igjen. Og nå som Ulf har fått montert panelovner, slipper vi også å bekymre oss for både løse
ovner og ledninger.
5. desember 2013
Mye liv og leven med den unge damen, så oppstilte bilder er ikke hennes sterkeste side. Som folkens yngste og meget sjarmerende medlem , har hun få og ingen problemer med å få de andre med
på leken,...
DAISY LOVES RUNNING AND PLAYING IN THE SNOW ....og innimellom tar hun seg gjerne noen hopp og sprett på egenhånd også. hun simpelthen elsker å leke i snøen, og
dyp nysnø er favoritten. Da er det ikke alltid like lett å få se henne, men snøspruten røper hvor hun farer hen.
DAISY USING EIRA AS PILLOW AND ASTRA AS BLANKET Vel inne igjen i varmen er hun snar å komme seg opp på fanget mitt, og her har hun kilt
seg innimellom Eira, dom hun bruker som hodepute og Astra som danner dyne. Men 3 ble fort 5, og helt på toppen lå Aino.
AINO LOOKING FORWARD TO X-MAS ….. Hun går en ekstra pennende jul i møte, for hvis alt fortsetter å gå like bra,......
.....forventer vi valper i selve julehøytiden.
4. desember 2013 ATIE, DAGENS UTVALGTE ADVENTSDACHS MEN SOM IKKE VAR MED DA AINO, EIRA OG DAISY FIKK LØPE FRITT VI HAR HATT SÅ MANGE BESØK AV ELG I DET SISTE,...
...at vi alltid bruker hodelykt når vi lufter hundene når det er mørkt. Ellers har vi god oversikt, men vi vet at de har soveplasser ikke langt unna, og da er det unødvendig å utsette Atie for fristelsen
og faren med å trekke unna fra de tre andre for å spore etter elgen. ingenting å si på lysten, iveren og motet hennes, men farlig, farlig for en liten dvergdachs , hvis hun støter på elg, både denne staute karen eller
kollen med kalv, som også holder til i nærområdet vårt. DAISY FRA DONAU,- TIL TJELDSUNDUTSIKT OG UTFORDRER OGSÅ DAISY TIL Å VÆRE MED
FÅR NÅ VÆRE LITT SOSIAL
MED AINO OG FØR DE RUSLER HJEMOVER, MENS AINO
ENDA IKKE ER HELT KLAR FOR RETUR.
3.desember 2013 ALLE TAR I ET TAK NOEN
MED SNØSKUFFEN, MENS ANDRE NØYER SEG MED Å VÆRE TILSKUER OG MORALSK STØTTE SAMARBEID MÅ TIL, OG...... I HVERT FALL FRA GODSTOLEN, HVOR HAN HAR FULL OVERSIKT PÅ BÅDE TISPENE SINE OG ARBEIDETS FREMDRIFT
SÅ KAN VI KOSE OSS ETTERPÅ IKKE
LETT Å FÅ ALLE TIL Å SE I KAMERAET, SÅ VI TOK DET STYKKEVIS OG DELT
MEN SÅ VAR ULF RASK PÅ AVTREKKEREN OG ET BLINKSKUDD AV DAISY DET GIKK ROLIGERE FOR SEG, DA AINO BLE FOREVIGET
BONUSSTOFF FRA YR.NO Astronomisk forklaring Mørketid (og midnattsol) har en astronomisk forklaring. Det kommer av at jordaksen
heller i forhold til den banen jorda beveger seg rundt sola i. Dermed vil områder nær nordpolen ha mørketid om vinteren, mens områder nær sydpolen har midnattsol: Fire årstider: Jordens helning og bane rundt solen bestemmer om vi har vinter, vår, sommer eller høst. Hvis jorda hadde vært uten atmosfære hadde skillet for mørketid vært
ved polarsirkelen. Når sollyset passerer gjennom atmosfæren vil det brytes og avbøyes nedover. Slik ser værvarslene ut på yr.no når det er mørketid.
Dette gjør at man kan se sola selv om den fysisk befinner seg under horisonten. For oss som bor langt nord har det den heldige effekten at dagen blir lenger og mørketiden kortere. Skillet for mørketid ligger
dermed litt nord for polarsirkelen, mens man har steder med midnattsol også sør for polarsirkelen. Mørketid i værvarslene Mørketidssymbolene som brukes i værvarlingen gjelder når en har fri horisont
mot sør. Plasser som ligger inne mellom fjell vil derfor miste sola tidligere enn den offisielle mørketiden starter. Går man derimot opp på et fjell kan man se sola lenger.
Midt i Bergen ligger Nygård skole, som foresten ble fredet i 1993. Husene til høyre er erstattet av Grieghallen
Dette gjentok seg hvert eneste år, og fra oss elevene var aldri snakk om at denne høytidsstunden skulle forandres. Riktignok ymtet frøken Ramsli en gang frempå, om vi ikke var blitt for store for boken.
Det fikk hun ikke medhold i, så det ble 7 år med adventstunder, som satte varige spor og ga gode minner hos flere enn meg. Jeg utdannet meg også til lærer, og da ble det min tur til å lage adventsstund for elevene
mine. Det gikk noen år, før de fikk høre historien om Imal, Levi og Lea. Boken var nemlig helt umulig å få tak i, helt til den plutselig dukket opp på et boksalg. Da var jeg ikke sen med å "gjeninnføre" min
barndoms adventsstund for mine elever. Da jeg gikk over fra undervisning til å være sosialrådgiver på skolen, overlot jeg den velbrukte boken til datteren vår Silje.
For de spesielt interesserte KLASSE 1a 1957 Klasseforstander Ruth Ramsli. 1. rekke fra venstre :Eli Thorn, Sissel Wejset Larsen, Marit
Larsen,
Vigdis Mathisen, Inger Risting, Vibeke Sævold, Bente Erland, Erna
Solstrand. 2 rekke fra venstre : Tore Tøssebro, Terje Johnsen, Berit Zeil, Vigdis
Mauland, Sigrun Kjærland, Ivar Hansen, Henry Wathle, Terje
Børmo. 3. rekke fra venstre: Ketil Egge, Gunnar Vange, Geir Berg, Bernt Jensen,
Petter Fredriksen, Helge Revheim, Odd Egil Nordanger, Knut Larsen Håper jeg har husket alle navn og at de er riktig skrevet. Dette er
navnene
fra 1957.
|
|
|
|
|
|