BLOGG

....holdt Ulf og dachsene det gående på Gressholmen,....

...mens min svigerinne Inger og jeg var på bytur, som vi avsluttet med kaffe,- og Amikos på hjemmebane.

 

 
Flickan koser seg i dachsehytten.

I dag har det gått unna. Ulf hadde verkstedstime med Poloen kl 8.00 i morges, så jeg en skikkelig morgentrim med 5 lufterunder. For å være på den sikre siden går jeg med bare to om gangen. Da kan jeg bare ta en under hver arm, hvis  vi treffer på løshunder (et sommerproblem) eller  jeg vil raskere bort fra spennende vilt, enn de firbeinte. 

Jeg rakk å lufte alle dachsene enda en gang, før bilen var ferdig og Ulf var tilbake.  Det eneste  dumme var, at jeg midt i all turgåingen, ikke hadde tatt et eneste bilde. I tillegg var jeg helt tom for ideer til dagens blogg. Arkiv er vel og bra i nøden og gode minner på kjøpet, men ingenting mot.....

AT ULF TAR BILDER FERSKE BILDER FRA I KVELD. NÅR DET ER SÅ MØRKT, MÅ HAN BRUKE STATIV OG LANG BLENDERÅPNING. ELLERS BLIR BILDENE I BESTE FALL USKARPE OG I VERSTE FALL KULLSVARTE. FOR Å MOTVIRKE DETTE, BRUKER HAN OGSÅ SELVUTLØSER.

HODELYKTEN LYSTE OPP VÅR VEI OG I BAKGRUNNEN, ET FLOTT NORDLYS

BEAUTIFUL NIGHT, AURORA BOREALIS IN THE SKY

HER HAR FOTOGRAFEN LEKT SEG MED LYS, ÅPEN BLENDER , 6 SEK., OG HODELYKT. DETTE KALLES POPULÆRT Å MALE MED LYS.

ARKIVSTOFFET fikk også komme med

7. des. 2009, og ingen jul uten.......

 
Nå var det egentlig Ante jeg skulle skrive om i dag. Kiki har sendt koselig mail fra søndagsturen, og den inneholdt også fine bilder. Nå er ikke mine datakunskaper videre imponerende, men da Ulf og, måtte gi opp å lagre bildene, blir det innlegget lagt på is. Jeg har bedt Kiki om å sende de på nytt og som vedlegg. Da kommer jeg tilbake med nytt og bilder av godgutten.
Derfor blir det mer "veggpryd" i dag, men ikke hvilken som helst pynt. I 1976 skiftet jeg skole, for å få arbeidsplassen nærmere der vi bodde. Jeg startet med en 1.klasse på Mjølkeråen skole. Siste skoledag før jul, dette året, kom Kjersti i klassen med en gave til meg. Da jeg kom hjem og pakket opp, var det to fantastiske trolldeignisser. Jeg hengte de opp umiddelbart. 
Da julen var over, turde jeg ikke å legge de vekk på loftet sammen med resten av julepynten. Jeg var redd for fukt og la de innimellom duker i veggseksjonen, og det har blitt fast plass siden.
I fjor var jeg ferdigpyntet i huset, men følte at noe manglet, uten at jeg kom på hva det var. Husker ikke hvor lang tid det gikk, men jeg husker godt at det var en lettet mamma som ringte Silje. Nisseparet fra skuffen var kommet på sin faste plass.
 
 
 

18. Desember 2013 GRUPPEARBID

Tenk hvor bekymringsløst det er å være hund. Noen ganger har jeg de mistenkt for å tro at det er deres hus, og med oss som praktiske støttespillere. Alt blir jo lagt til rette for hundene. Maten kommer "automatisk" i matskålen til faste tider, og vask av bur og tepper behøver de heller ikke bekymre seg for. Dessuten får de lufting og turer i rikelig mon, og strengt tatt har de vel et behagelig liv på alle måter. 

Kanskje det derfor bare er i rein solidaritet med oss som jobber og kaver med siste innspurten, at de deltar i noen aktiviteter. Men de er nøye utvalgt, som kakebaking, i håp om å få være prøvesmakere  og i hvert fall når kakene skal smaker på til ettermiddagskaffen. 
Husvask og klesvask er bare kjedelig, men det kompenserer de ved å være sosial med meg.( les: går i veien)
Pausene i godstolen min er av det populære salget. Da er de raskt oppe på fanget mitt. Da har vi det  trangt og varmt. Ikke mye armslag heller, da jeg prøvde å få laget noen julekort i dag, men ble da ferdig . Vi får kalle det gruppearbeid og håpe at jeg fikk luket unna de fleste
"potefeilslagene"

FOR MY FOREIGN FRIENDS

.....men det var den gang  da,  for med det været vi har nå, er det ingenting som tyder på at vi får hvit jul i år. 

Rain and wind, more wind and rain. We want a white christmas, but little hope of that at the moment

Regnværet og vinden synes ikke å ha noen ende, og i dag har det bøtter ned uten en eneste liten pause. Veiene er glatte og isete, men jeg har da kommet meg på på og hjem fra turer med hundene, uten å falle. Men det gjelder å være godt skodd og gå forsiktig.

Eira and Daisy

Eira og Daisy har nok savnet å få løpe løs på marken, så i dag trosset de og Ulf både vær og føre. Vanligvis er Aino også med, men da var hun, Atie og jeg allerede avgårde på vår formiddagsrunde.

Exciting with the ducks,...

Nede i fjæren oppdaget Eira og Daisy en flokk ender, som svømte tett inntil Land. Det ble et spennende møte for begge to.

.....but had to leave. A few voff from Eira was enough.

Eira  var rask med å stykke de opp,....

Daisy tracking that here has been a moose

...men da var allerede Daisy over på nye jaktmarker. Elgskit er også spennende. Begge to fulgte sporet etter elgen. Ulf var glad for at han fikk tatt brukbare bilder i det dårlige dagslyset. Så lenge det er lyst nok for å utelukke  elg i nærheten , er jeg fornøyd. Derfor går vi aldri uten sterke hodelykter, når det er mørkt.

  

 

 

Cerinne and her granddaughter , Deica

Cerinne er Varris stamtispe og mor til Aino og Atie. Dette kullet ble født i juni 2009.  Fra dette kullet beholdt vi Aino, Ante ble nesten nabo i Salhus, og Ami flyttet til Min bror i Harstad. Like før jul samme året kjøpte vi tilbake  Atie, og valgte å beholde henne også. 

Cerinne's first litter:Aino, Atie, Ami and Ante

 Cerinne sitt neste kull ble født her på Gressholmen. 

Her er litt fra den tiden:

NY HUNDESENG......

 
Vi har hele tiden beregnet å kjøpe en ny hundeseng til Cerinne og valpene. Nå har vi kjøpt en som også passer fint inn i det største Trønder-buret i bilen, slik at de får det topp komfortabelt på hjemveien. 
Men før den tid, skal Cerinne og valpene hennes bruke den her på Gressholmen. I dag er det akkurat en uke til 63. dag fra første parringen. Cerinne har lagt godt på seg, men hvor mange valper det blir? Ingen aning. Hun er i hvert fall minst like stor som sist, og da fikk hun fire valper.
Selv om hun er rund og god, er hun både sprek og spretten. Da jeg gikk tur med henne og Varriene i ettermiddag, "måtte" hun bare ta moloen skikkelig i øyesyn på leiting etter mink eller andre av "beboerne". Derfor gikk vi helt ned i fjæren, og hundene luktet og tittet systematisk inn mellom stein etter stein etter stein etter.....
Jeg syntest det dro litt i langdrag og ville heller fortsette turen oppå moloen. Det ville dachsene først da de fikk øye på en liten Jack Russel som også var på tur. Den som tok moloen opp i et eneste firsprang, var Cerinne. Aino ,Atie og jeg hang etter som den reneste trålpose. 
Da var både jeg og turfølget til "Jacken", imponert.
 

Sengen var så lite interessant, at jeg strødde tørrfor i den, for å få tatt et bilde.
 
 

OG LITT TIL.....

 
Jeg vet at det er unødvendig og at verken Cerinne eller valpene kommer til å legge merke til at jeg har kjøpt nytt teppe og pledd også. Jaja, det får så være, men jeg har glede av å gjøre det innbydende for mor og barn, og skade gjør det i hvert fall ikke.
Da gjenstår bare å smøre seg med tålmodighet og starte siste nedtellingen. Vi er spent, og vi gleder oss.
 

Nytt, lekkert og klart for små dachsevalper.
 
 
 

Boe, Brigg And Brage

Det ble tre fine gutter , populært kalt Varriguttene, i dette kullet.

Astra is inspecting her greatgrandchildren's bed.

Nå skal hundesengen vi kjøpte til dette kullet brukes til et nytt kull her i nord. Den er nyvasket, og i dag var jeg og kjøpte  nye fleecepledd  og pelsteppe til de nye valpene. Det ble julerødt denne gangen, så da blir det litt julete rundt Aino , som mest sannsynlig kommer til å tilbringe julen i varsel.

Og snart får vi også vite hva Aino har i babymaten sin.

Bloggen som forsvant Og det jeg klarte å redde:

OG DET BLE TATT UTALLIGE BILDER

FØR DE FLYTTET TIL SINE NYE FAMILIER

HELDIGVIS FOR SØSTRENE, SÅ HADDE VI FLERE VALPETREFF UTOVER VÅREN

......og  Enya, Eira og ETelle Leah var så glad og fornøyd og fant umiddelbart tilbake til det gode samholdet fra valpetiden. Derfor er det  kanskje ikke rart at det siste fellesbildet har en trist undertone. Eira og vi skulle dra nordover og bort fra de to andre.

Enya og Leah var heldigere, for Leah skulle få sommerferiebesøk av Enya og motsatt i høstferien.

Søstrene fyller snart 1 år, og innen den tid, håper og tror vi at Aino sin fødsel er overstått. Gjett om vi gleder oss.

 

Egentlig burde Svea, som selv er svensk, fått innledet gårsdagens blogg på Luciadagen. Kom på det for seint, men prøver å gjøre det godt igjen i dag. Bildet er et utsnitt fra en typisk Sveasituasjon, henne midt i valpekassen. Hun er flokkens selvutnevnte reservemor, og vi har enda tilgode at hun ikke slipper til, bare valpene har nådd en viss alder og mor selv føler for å ta imot litt avlastning. Da storkoser hun seg, og det er ingen tvil om at det er gjensidig.

II dag husket jeg å ta med fotoapparatet på formiddagsrunden med Varriene, men hadde helt feilberegnet hvor isete og glatt det var under snøen. Sikkert derfor flere av bildene ble uskarpe, for de ble tatt på ustø bein, hver gang Eira og Daisy dro litt i kobbelet. Derfor gikk runden med Aino og Atie ikke bare uten fotoapparat, men også i motsatt retning. Der er det strødd, så lenge vi holder oss i hovedveien .

I år har vi valgt å ta noen av juleselskapene på forhånd, fordi vi ikke vet hvilken dag i julen, Aino sine valper kommer. 

Første runde er i kveld. Ulf har full kontroll på kveldens meny, og bordet er dekket. Etter at hundene har fått sitt, gjenstår bare å få pynte seg selv litt og ønske gjestene velkommen til bords.

 

Når det er blitt Astra sin tur til å innlede bloggen, måtte det jo bare bli med med skjernebakgrunn. Astra har også flere etterkommere med lignende betydning, så der finnes både Estelle, Celeste og Luna. 

Astra er flokkens friske og spreke oldemor, og i motsetning til matmor, ikke et eneste grått hår på tross av sin høye alder.

Jeg har også valgt et bilde, hvor fanget mitt kan skimtes. Hun er nemlig skyggen min . Hun elsker å ligge på fanget mitt. De andre får og lov, men er hun sent ute, forventer hun  at de uansett  hvor fullt det er, så lager en plass til henne og

SKYLD PÅ FOTOGRAFEN, FOR DET ER INGENTING I VEIEN MED ASTRAS ØYNE.

Det tryggeste er å innta stolen før meg. Da er det jo jeg som får problemet å åle bakenden min ned innimellom X antall dachser. Her er ikke det store utfordringen,for Astra hadde bare selskap av Eira og Daisy.

Med fullt under og rundt ovnen, var det bare to igjen. Ares valgtesofaarmlenet og hadde dermed full oversikt både inne og ute. Aino la seg på vent i Ulf sin stol, samtidig som hun fikk god plass til sin voksende mage. 

Vinteren er tilbake for fullt. Hadde det ikke vært for at hodelyktene våre lyste opp veistikkene, hadde vi aldri klart å holde oss på veien i morges på grunn av tett snødrev. Det ga seg heldigvis utpå formiddagen, så nå krysser jeg fingrene for at kveldsrunden går greit, så vi kommer oss tilbake tidsnok til å heie på Norges håndballjenter. 

                               LUCIADAGEN

Bildet er først og fremst ment som en hilsen til mine svenske hundevenner, som helt sikkert har markert dagen på tradisjolnelt vis.

 

"Historien forteller at Lucia ble født i Siracusa som datter av rike foreldre. Faren var av romersk bakgrunn, men han døde da Lucia var ung, slik at det var moren som tok seg av hennes oppdragelse. Moren skal ha hett Eutychia, noe som tyder på en gresk avstamning. Lucia hadde allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk yngling. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.
Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Da overtalte Lucia henne til å foreta en valfart til det populære pilegrimsmålet Catánia, mindre enn åtte mil fra Siracusa. Der var graven til den hellige jomfru og martyr Agathe, som var blitt drept 52 år tidligere i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Mor og datter reiste til Catánia. I bønn viste Agathe seg for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»
Som takk for dette miraklet ga moren Lucia lov til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.
Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at han medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø. (Kilde: http://www.katolsk.no/ )
 

Santa Lucia

 

 

 

Svart senker natten seg,

i stall og stue

Solen har gått sin vei,

skyggene truer

Inn i vårt mørke hus,

stiger med tente lys

Santa Lucia,

Santa Lucia

 

Natten er mørk og stum,

med ett det suser

I alle tyste rom,

som vinger bruser

Se, på vår terskel står,

hvitkledd med lys i hår

Santa Lucia,

Santa Lucia

 

Mørket skal flykte snart,

fra fjordens daler

Slik hun et underfullt,

ord til oss taler

Dagen skal atter ny,

stige av røde sky

Santa Lucia,

Santa Lucia

 
 
 

Fargo er en av Captator- dachsene våre. Han er en blid og grei gutt og en av Varrienes sine store fAvoritter og sterkt beundret. Fargo er også vel fornøyd med seg selv og går heller ikke av veien til en liten beundringsstund av seg selv. Ingenting å utsette på egen selvtillit. 

UANSETT HVORDAN MAN VRIR

ASTRA, CERINNE, ATIE, EIRA og DAISY

OG VENDER PÅ DET,...

......så er man bondelaget i slike situasjoner. Ikke får jeg tak i fotoapparatet uten å oppløse dachseidyllen. IPaden er en dårlig løsning . Armene  mine er bare lange nok til å få med dachsene stykkevis og delt.

Med så få timer, som vi nå har med dagslys, må utefotograferingen også planlegges. det ble ikke gjort i dag. Jeg redder meg med et dykk  3 år  ned i arkivet og finner en ung , men like søt Aino.

Romjulsdrøm allerede 19. nov. 2009

 

Overskriften har sin naturlige forklaring. Med det trasige været vi har hatt i dag, har lufteturene ut vært av det korte slaget. Nei, da er heller en god og varm stue å foretrekke. Litt "spredning" var det riktignok, for et varmt badegulv er heller ikke å forakte.
Jeg prøvde å få brodert litt på adventskalenderen, men det er ikke alltid like lett med fanget fullt av dachser. På det meste var det fire generasjoner der, oldemor Katha, bestemor Astra, mamma Cerinne og lille Aino. Noen gikk til og fra, men Astra og Aino ble liggende svært lenge.
Det var da jeg kom på Romjulsdrøm av Alf Prøysen.

                    ...." da væla var et hus med fire vegger,
                          og saligheta var et bessmorfang."

Jeg ropte på Ulf, for å få han til å fange opp denne stemningen. Umulig for meg å fotorafere noe som helst, for jeg satt jo underst. 
Synes at det ble et stemningsfullt bilde av Aino på bessmofanget.
 
 

Tittei til fotografen.....,

 

...før Aino la seg ned i "kosestilling" igjen. Selv ble jeg etter hvert ganske stiv og støl, etter å ha vært levende madrass.
Dagens "kunstneriske" bilde er satt inn i fotoalbumet.

12. desember er julestjernens dag i USA. Nå forsøker Opplysningskontoret for blomster og planter å introdusere dagen i Norge.

I USA har 12. desember blitt valgt som julestjernens dag for å hedre Joel Roberts Poinsett, mannen som gjorde julestjernen kjent. Han har også gitt navnet sitt til planten, for i engelsktalende land har julestjernen blitt hetende Poinsettia. 

Mannen som gjorde julestjernen kjent
Joel Poinsett var den første USA-ambassadøren i Mexico, og for over 200 år siden brakte han med seg en julestjerne hjem til USA. Siden den gang har julestjernen spredt seg over hele verden.


Julestjernen er populær i Norge. Vi kjøper ca 5,7 millioner julestjerner årlig.

Selv om julestjernens dag ikke er særlig kjent i Norge, har julestjernen i mange år vært nummer én blant juleblomstene her til lands. Planten er en populær gave å gi i adventstiden og julesesongen, og julestjernen kan derfor finnes i nesten hvert hjem på denne tiden. I Norge kjøper vi årlig 5,7 millioner julestjerner, dvs nesten 5% av alle julestjerner som produseres i Europa produseres hvert år.

Fra snitt til potte
Julestjernen ble i starten omsatt som avskårne julestjernekvister, og ble solgt i stort omfang i California tidlig på 1900-tallet. Senere begynte man å produsere julestjerner som potteplante, men plantene hadde en kraftig og buskete vekst, og hadde derfor begrenset bruksverdi. 

På slutten på 50-tallet fant man i Norge en julestjernemutasjon med kort stilk som fikk navnet Viking. I denne perioden foregikk det utvikling av sorter flere steder i verden samtidig, og i Norge i 1967 kom sorten "Anita Hegg". Den hadde mindre blomst og bladverk enn Viking, og grenet seg selv. Sammen med andre sorter med denne egenskapen, revolusjonerte forskerne dyrkingen av julestjerner. Dette ble starten på populariteten julestjernen har i dag. 

Julestjernen er flink til å fornye seg. Hvert år kommer det nye spennende sorter. Nå får du julestjernen i farger som rød, burgunder, rosa, fersken, kremhvit og hvit, i tillegg til tofarget og hvitspettet. Også formene varierer, fra spisse blader til runde eller krøllete. Størrelsen spenner fra minijulestjerner til store planter. 

Marker julestjernens dag ved å gi en vakker julestjerne til noen som fortjener det.

Av Tekst: Sesselja Bigseth

Les mer

 
 

OG ALT ER VEL MED AINO, SOM VOKSER, TRIVES OG NÆRMER SEG 7 UKER DREKTIG, SÅ DENNE JULEN VENTER VI PÅ BÅDE VALPER OG NISSEN

7.uke:

Tispa begynner å bli ”stor”, og melkeproduksjonen er i gang. Dievortene er oppsvulmet, og hun slikker dem ofte, det kan dryppe melkedråper (hun herder dem).

I løpet av denne uken vokser håret/pelsen ut, forbeiningen i knoklene har kommet så langt at man fra 49. dag kan se forstrene på røntgenbilder.

Poter og tredeputer er ferdige, forstrene ser ut som ferdige valper. Fra nå av skal de bare bli større, de kan ennå ikke leve utenfor livmoren. (Fra ca dag 60 kan fosteret overleve utenfor livmoren).

EIRA OG DAIY HAR FÅTT VENNER

ALWAYS NICE TO MEET NEW FRIENDS

I

MEN DET MÅTTE LITT OVERTALELSE TIL, FØR ELLIE OG TINO VILLE VÆRE MED LEKEN

WHY ARE YOU HIDING ELLIE? I WANT TO BE YOUR FRIEND.

DEN JOBBEN MÅTTE EIRA TA ALENE

ELLIE AND TINO HAVE NEVER MET A DACHS BEFORE

 FOR DAISY VAR FORTSATT OPPTATT AV GODBITENE SOM MATMOREN DERES HADDE MED

DAISY IS GETTING A TREAT

IKKE LENGE ETTER SAMARBEIDET EIRA OG DAISY

COLD EVEN INDOOR

OG DAISY FORSØKTE ALT HUN KUNNE Å FÅ DE TO TIL Å LØPE

DAISY IS TRYING HER BEST TO GET ELLIE AND TINO TO PLAY AND RUN.

Vi var innom sosial,- og miljøtreningen til Harstad Hundeklubb. Egentlig skulle vi vært utendørs, men siden så få dukket opp, kunne vi flytte vi innendørs. Det var mest av hensyn til de italienske myndene, som om de tålte kulden, så likte de den i hvert fall ikke. 

Våre to hadde i hvert fall en hel topp kveld, og over nyttår kommer vi til å delta regelmessig både på miljøtreningene og ringtreningene, som klubben arrangerer.

 
 
 

...og i dag bevilger jeg meg en skrivefri kveld, hvor jeg heller benker meg foran TV-en med ost og kjeks og får med meg Norges Kamp i håndball VM.

For dere som, som akkurat som meg, liker julemarked, kommer et gjensyn med BP markedet fra........

6.des.2010 ANKOM JEG BUDAPEST, SOM VAR JULEPYNTET

 
 
 
Fra gågaten.
 
 
 
 
Siden Ulf kom så forsinket i går kveld, ble det en kort natt, før turen gikk tilbake til Flesland Flyplass. Flyet gikk allerede kl06.25, og selv om Amsterdam viste seg fra en "tåkete" side, var forsinkelsen til å leve med. Jeg rakk bare å sette fra meg bagasjen, før jeg gikk direkte til første behandling. Da fikk jeg vite, at hele morgendagen ville gå med. Da bestemte jeg meg for å dra inn til sentrum, for å få med meg et besøk på julemarkedet. 
 
Fra julemarkedet
 
 

JULEMARKEDET VAR STORT OG IMPONERENDE....

 
og midt mellom alle bodene sto en kjempediger adventskrans. Det kommer ikke så godt frem at to av lysene var tent, men det gjorde de altså. Jeg prøvde meg (og ga opp) på varm drikke og mat. Selv  om jeg er glad i godt krydret mat, ble dette vel i overkant. Det var nok en eller annen spesialitet, jeg hadde gitt meg i kast med, og denne var krydret både for jul og langt inn i det nye året.
 
To lys er tent i advents-staken.
 
 

DA VAR DET TRYGGERE MED ALLE SØTSAKENE

 
Her var alt hva hjertet kunne begjære. Det var ikke mangel på fantasi heller, og jeg tror at det er første gang jeg har sett spiselige julekrybber. 
Jeg koste meg, men fant ut etter en stund, at det var lurest å komme meg tilbake til hotellet, for ingenting var pakket ut. Dessuten kjente jeg at det "var nok." Da visste jeg heldigvis ikke at jeg hadde tatt med meg feil "ledning" til fotoapparatet. For at det skulle bli noen bilder på siden, måtte jeg kaste meg på trolley-bussen og få kjøpt en ny. Nå er i hvert fall utstyret i orden, og resten faller bare på kjerringen. Jeg får håpe det går greit i morgen, for nå klarer jeg ikke å "presse" mer ut.
God kveld til alle fra Budapest.
 
Mye julegodt dekorert med ungarske farger.
 
 
 
 
 

 

8.des.2010 DA JEG KOM INN PÅ TORGET,

 
 
 
 
 
 

HØRTE JEG PLUTSELIG HORNMUSIKK.

 
 
 
 
 
 

DEN KOM FRA GERBEAUD,

 
 
 
 
 
 

HVOR DAGENS ADVENTSLUKE SKULLE ÅPNES.

 
 
 
 
 
 
 
 
Da holdt det ikke bare med hornmusikk. Nei, her var det både lysshow og et gedigent klokkespill. Dette var vel også litt av grunnen til at det var ekstra folksomt. 
I ettermiddag/kveld hadde jeg bestemt meg for å ta en tur rundt med kameraet, og siden det ikke er så mange månedene siden sist jeg var turist i Budapest, tok jeg ikke med de store turist-stedene. Bilder fra disse stedene finnes på bloggen min fra 10.-16.sept. for de som vil ta en titt. Jeg tok heller en rusletur og så på folkelivet på torg og gatelangs i Budapest. Da tok jeg mange bilder, som jeg samler i et album. Har foresten laget en link til gårsdagens bilder. Riktignok har jeg gjort det på en tungvint måte, men med min kunnskap blir det enten slik, eller "no way." Når jeg bare blir ferdig med dagens album, føyer jeg også det til nederst på denne siden. 
Kos dere så lenge med disse bildene! 
 
 
 
 
 

Julemarkedet i Budapest

 
 
 

Kveldstur på torg og gatelangs i BP

 
 
 

9.desember 2013 DEN HØYE GØYE,......

Hurry up if You want a photo before we start running

...det er Ulf det. Når Ulf finner frem jakke og kamera, er det kappløp om å gjøre for de små å komme først til ytterdøren, for da vet de at det venter frilek, lek og morro. 

AFTER YOU DAISY. READY FOR SOME FUN?

I dag var det dobbel grunn til å la de små få en ekstra stund ute i snøen, for i morgen det er meldt mildvær og regn både i morgen og resten av langtidsvarselet. enn så lenge kan Eira og Daisy storkose seg i vinterlige omgivelser.

THE NORDIC FLYING DOGTEAM

THE NORDIC FLYING DOG COMPANY

Det er hva Ulf kalte de to, etter å ha sett de to i action og deretter fått det hele bekreftet manglende bakkekontakt på bildene.

RUNNING AT THE ICY BEACH

Og etter å ha løpt frem og tilbake på den store marken, utvidet de arenaen sin, helt ned til fjæresteinene.

EIRA DOES NOT WANT TO RETURN HOME , BUT HAS TO. OTHER DACHSES ARE WAITING FOR THEIR TURN.

Hadde det vært opp til Eira, hadde nok leken enda vart en stund. Men alle skal ha sitt av hundene, så tid og goder må deles rettferdig. I dag fristet det visst ikke med formiddagsrunder hos alle. Svea nektet konsekvent å gå ut, så da vet vi hva vi har i vente hos flere enn henne, når griseværet setter inn.

Aino vokser og trives, og alt er i rute, så det er ikke derfor vi tar en helsesjekk av henne hos veterinæren i morgen. Vi liker bare å få konstatert at våre antagelser er riktig. Da kan vi slappe bedre av og bare glede oss til at valpene kommer.

MIMREBILDE

AINO OG DEICA

Kan jo ikke diskriminere hannene, så i dag på 2.søndag i advent, er det Ante, som får være adventsstjerne. Ble så glad da jeg fikk mail og bilder i går. Siden jeg allerede hadde gjort klar bloggen, måtte Ante stå på vent til i dag, men den som venter på noe godt, .......

Så her kommer både Ante og den koselige  hilsenen fra  matmor Kikki!

Tusen takk skal du ha!

Heisann!

Det har kommet godt med snø det siste døgnet, og hvis det er noe som Ante liker, så er det snø!
Vi var en tur for å inspisere hytten i går, og der var det kommet minst 30 cm. Lille Ante er jo ikke 30 cm, så den foretrukne fremkomstmåten er "hopping". Jeg trenger ikke å forklare hvor morsomt det ser ut, men det er også veldig slitsomt når man er en liten dachs med korte bein. Da var det lettere å gå i matmor sine fotspor. 
Bildene som jeg sender er fra dagens tur. Det er morsomt å kunne løpe litt fritt på skolegården, men helst skulle Ante hatt en venn å "herje" med!

Stor klem fra Ante og de 2-beinte

i dag ble det begrenset snølek for Eira og Daisy. Vi tok nemlig  turen inn til Harstad, og de to fikk være. Ikke like gøy å gå pent i bånd, som å løpe fritt i løssnøen, men begge deler må til. Så vi dro i vei. 

At det var direkte folksomt i sentrum, ville være å ta meget sterkt i. Men vi fikk nå litt  julestemning, da vi vandret rundt i de julepyntete gatene.

Ikke bare vi som syntes det var kaldt (-14 C ) ,for Atie prøvde å ta en snarvei tilbake til bilen. Men der visste vi råd.....

...og tok på de fine genserne som Kristin har strikket , så nå er det slutt på å tyvlåne Aino og Atie sine.

Og med gode og varme gensere på, tok vi en liten sving ned på kaien, slik at vi  fikk med oss den flotte utsikten utover Vågsfjorden, før vi dro tilbake til Gressholmen.

 

ANDRE MÅ REISE LENGRE FOR Å REKKE HJEM TIL JUL

 

Hei Leah!

Så fint at du og fikk snø Leah. Så på Facebook hvor gøy du og Vida hadde det I går. Jeg er ute og leker i snøen hver eneste gang. Da er Eira, søsteren din, alltid med og Aino nesten hver gang. jeg leker mest med Eira. Aino er ikke så leken som oss, men det er ikke så rart, for hun skal jo bli mamma igjen. Det gleder vi også oss til. Må bare være litt tålmodig til de er blitt så store, at vi kan finne på mye gøy sammen.  

Men det som jeg gjorde i dag, får jeg verken lov til selv og heller ikke lære videre. 

Nå må du ha en fin adventstid sammen med familien din.

Beste hilsen Daisy

ESTELLE LEAH, EIRA´S SISTER

THE SUN IS BELOW THE HORIZONE BECAUSE OF THE POLARTIME

Stemningen er på topp, når Ulf finner frem kameraet og fotostativet. Da forstår dachsene at nå er "hei hvor det går" i fri utfoldelse, og slik også i formiddag. Det glelder også å nytte dagslyset. Her er solen under horisonten på grunn av mørketiden.  

Dessuten er slike runder utelukkes inntil vi kan forvisse oss om at elgen har trukket seg tilbake i skogen.

EIRA CHASING DAISY

Det går virkelig for seg, når Eira og Daisy slippes løs. Helt utrolig hvor raskt og fint de tar seg frem på de korte beina sine. De veksler på å løpe etter hverandre, erter og finter hverandre ut. Vet ikke at de hittil har villet gå hjem igjen, før de må.

COME ON AND PLAY MORE!

Og tar den ene en liten pause, er den andre snar til å utfordre til enda mer lek og morro.

AINO IS 6 WEEKS PREGNANT

Det er ikke noe å utsette verken på Ainos fremkommelighet og fart. Men skal man bli mamma igjen, så vil hun tydeligvis oppføre seg deretter og heller bare observere de unges viltre lek. 

I dag tøyde foresten Daisy grensen vel langt. Hun er så vant til at folk stopper opp, prater og koser med henne, at hun ordnet opp selv, da dagens turgåere "glemte" henne. Hun løp etter, og det måtte gjentagne innkallinger til, før hun returnerte. Siste biten tok hun som en sprintduell med Eira. Daisy var adskillig mer fornøyd med egen innsats, enn både vi og den vordende mor var. 

 

 

Overskrift

6.desember KVELDSSTEMNING

ULF ER UTE FOR Å HØRE OM FARGO VIL INN, MEN HAN DRØYDE DET ENDA EN STUND.

OG EN GODT MODEN ADVENTSSTJERNE

Da jeg gikk ned for å fotografere i og utenfor dachsehytten, hadde jeg tenkt at nå var det Cerinne sin tur i lampe,-  eller blitzlyset. Cerinne hadde helt andre planer, sov lang middagslur og var en særdeles motvillig modell. Men man vet da råd, så da ble det gjensyn med henne og Deica fra Ainos første kull. 

Fargo syntes tydelig at jeg var rar, som bakset rundt i dyp snø, bare for å ta bildet av hytten, nå som vi har fått pyntet ferdig, både utendørs og inni.

THE DOG´S CABIN

Nye julegardiner og stjerne i vinduet er også kommet på plass. Matskålene på bordet røper at det er Cerinne, Fargo, Flickan og Svea, som kommer til å spise kvelds og sove der i kveld. Ellers bytter vi litt om, og dachsene har egne soveplasser begge steder.

 

FLICKAN I FAVORITTSTOLEN SIN

Men Flickan trives best i "eget hus" og må nesten overtales til å være lengre oppe hos oss, enn bare en snarvisitt.

ULF OG SVEA (INSIDE THE DOG´S LIVING ROOM)

Svea er mer ja takk , begge deler. Vinterstid slipper vi de inn og ut av hytten. Vi ser og hører når de vil inn igjen, eller så tar vi oss en tur ned til de, koser med de som vil være inne i varmen,....

....og kan være raskt på pletten med å lukke de inn, slik som Fargo her. Nå var han tydeligvis vel fornøyd. Da er det godt å komme inn i varmen igjen. Og nå som Ulf har fått montert panelovner, slipper vi også å bekymre oss for både løse ovner og ledninger.

 

BLOTT TIL LYST OG GLEDE MED ØNSKE OM AT DERE ALLE FÅR EN FIN FREDACHSKVELD

 

 

4. desember 2013 ATIE, DAGENS UTVALGTE ADVENTSDACHS

MEN SOM IKKE VAR MED DA AINO, EIRA OG DAISY FIKK LØPE FRITT

VI HAR HATT SÅ MANGE BESØK AV ELG I DET SISTE,...

...at vi alltid bruker hodelykt når vi lufter hundene når det er mørkt. Ellers har vi god oversikt, men vi vet at de har soveplasser ikke langt unna, og da er det unødvendig å utsette Atie for fristelsen og faren med å trekke unna fra de tre andre for å spore etter elgen. ingenting å si på lysten, iveren og motet hennes, men farlig, farlig for en liten dvergdachs , hvis hun støter på elg, både denne staute karen eller kollen med kalv, som også holder til i nærområdet vårt.

DAISY FRA DONAU,- TIL TJELDSUNDUTSIKT

EIRA I FARTEN

OG UTFORDRER OGSÅ DAISY TIL Å VÆRE MED

FÅR NÅ VÆRE LITT SOSIAL MED AINO OG

FØR DE RUSLER HJEMOVER, MENS AINO ENDA IKKE ER HELT KLAR FOR  RETUR.

3.desember 2013 ALLE TAR I ET TAK

NOEN MED SNØSKUFFEN, MENS ANDRE NØYER SEG MED Å VÆRE TILSKUER OG MORALSK STØTTE

SAMARBEID MÅ TIL, OG......

I HVERT FALL FRA GODSTOLEN, HVOR HAN HAR FULL OVERSIKT PÅ BÅDE TISPENE SINE OG ARBEIDETS FREMDRIFT

SÅ KAN VI KOSE OSS ETTERPÅ

IKKE LETT Å FÅ ALLE TIL Å SE I KAMERAET, SÅ VI TOK DET STYKKEVIS OG DELT

ALLE VARRIENE + DAISY

MEN SÅ VAR ULF RASK PÅ AVTREKKEREN OG ET BLINKSKUDD AV DAISY

DAISY

DET GIKK ROLIGERE FOR SEG, DA AINO BLE FOREVIGET

 

2.desember 2013 FØRSTE DAG MED MØRKETID

....men jeg hadde det altfor travelt til å legge merke til det. Og nå er jeg nesten i mål med julepyntingen innendørs. Ja, siste innspurten gikk nok litt for fort ned loftstrappen, så det kjenner jeg både her og der. Derfor blir det en kortversjon av en blogg i dag. Får ta det igjen i morgen. Nå skal jeg slappe av og kose meg over det som er gjort og planlegge morgendagens julepynting inni dachsehytten. Får finne på noe lurt og plassere fristende julepynt i høyt oppe og det kjedelige i dachsehøyde. Dessverre ble det bomtur, da vi skulle kjøpe utendørs lysdekorasjon i dag. Det var formet som et juletre med pynt og det hele. Utsolgt overalt! 

Det blir nok bra dachsejul likevel skal du se.

Ha en fortsatt fin kveld , og kos dere med nydelig sang og bilder fra Tjeldsundet, vår nærmeste nabo.

 

 

 

 

BONUSSTOFF FRA YR.NO

Astronomisk forklaring

Mørketid (og midnattsol) har en astronomisk forklaring. Det kommer av at jordaksen heller i forhold til den banen jorda beveger seg rundt sola i.

Dermed vil områder nær nordpolen ha mørketid om vinteren, mens områder nær sydpolen har midnattsol:

Fire sesonger

Fire årstider: Jordens helning og bane rundt solen bestemmer om vi har vinter, vår, sommer eller høst.

Hvis jorda hadde vært uten atmosfære hadde skillet for mørketid vært ved polarsirkelen. Når sollyset passerer gjennom atmosfæren vil det brytes og avbøyes nedover.

 

yr-symbol for mørketid (sol)
yr-symbol for mørketid
 (regn)

Slik ser værvarslene ut på yr.no når det er mørketid.

Dette gjør at man kan se sola selv om den fysisk befinner seg under horisonten.

For oss som bor langt nord har det den heldige effekten at dagen blir lenger og mørketiden kortere. Skillet for mørketid ligger dermed litt nord for polarsirkelen, mens man har steder med midnattsol også sør for polarsirkelen.

Mørketid i værvarslene

Mørketidssymbolene som brukes i værvarlingen gjelder når en har fri horisont mot sør.

Plasser som ligger inne mellom fjell vil derfor miste sola tidligere enn den offisielle mørketiden starter. Går man derimot opp på et fjell kan man se sola lenger.

 

AINO
 
 
                                         
 
                             1. SØNDAG I ADVENT
  

 

          GODE MINNER

 


I dag holdt jeg på å velge en annen overskrift til dagens blogg. Det var "the same prosedure as every year." Jeg tenkte at det passet når det skal opparbeides ferdigheter, slik at disse fører til gode vaner. Dermed for tankene mine over på tradisjoner, og det er det ikke mangel på i adventstiden.
Et av mine kjæreste barndomsminner er adventsstunden på barneskolen. Vi gikk jo også på skolen om lørdagen. Første time om lørdagen var klassens adventsstund. Da tente frøken Ramsli adventstaken, slukket taklyset og fant frem boken om...
 
Midt i Bergen ligger Nygård skole, som foresten ble fredet i 1993. Husene til høyre er erstattet av Grieghallen

 Dette gjentok seg hvert eneste år, og fra oss elevene var aldri snakk om at denne høytidsstunden skulle forandres. Riktignok ymtet frøken Ramsli en gang frempå, om vi ikke var blitt for store for boken. Det fikk hun ikke medhold i, så det ble 7 år med adventstunder, som satte varige spor og ga gode minner hos flere enn meg.

Jeg utdannet meg også til lærer, og da ble det min tur til å lage adventsstund for elevene mine. Det gikk noen år, før de fikk høre historien om Imal, Levi og Lea. Boken var nemlig helt umulig å få tak i, helt til den plutselig dukket opp på et boksalg. Da var jeg ikke sen med å "gjeninnføre" min barndoms adventsstund for mine elever. 
Da jeg gikk over fra undervisning til å være sosialrådgiver på skolen, overlot jeg den velbrukte boken til datteren vår Silje. 
 

 

For de spesielt interesserte

 

KLASSE 1a 1957

Klasseforstander Ruth Ramsli.

1. rekke fra venstre :Eli Thorn, Sissel Wejset Larsen, Marit Larsen,
Vigdis Mathisen, Inger Risting, Vibeke Sævold, Bente Erland, Erna
Solstrand.

2 rekke fra venstre : Tore Tøssebro, Terje Johnsen, Berit Zeil, Vigdis
Mauland, Sigrun Kjærland, Ivar Hansen, Henry Wathle, Terje Børmo.

3. rekke fra venstre: Ketil Egge, Gunnar Vange, Geir Berg, Bernt Jensen,
Petter Fredriksen, Helge Revheim, Odd Egil Nordanger, Knut Larsen

Håper jeg har husket alle navn og at de er riktig skrevet. Dette er
navnene fra 1957.