BLOGG

 

Tenk at Aina, Maria og mormor Wigdis tok turen, slik at jeg fikk hilse på Deica i tillegg til at vi fikk oss en trivelig prat. 

Deica har gang på gang vist seg som en skikkelig kløpper på blodsporprøver. I går viste hun frem andre sider av "reportoaret" sitt. 

Helst skulle jeg jo ha tatt video av alle bevegelser og priruetter, som hun tok, da Maria ga tegn. Men bildet viser i hvert fall hvor god kontakt det er mellom de to.

Deica vekslet alt dette i raskt tempo .

Og selv om kameraet ikke yter Deica full rettferdighet, .....

Deica

kan både mamma Aino og vi andre se......

Aino

at eplet faller ikke så langt fra stammen. 

Aino

 

Fargo er en kjær og god storebror og også Girkos store helt.

Fargo holder et våkent øye med lillebroren. Kjærtegn deles ut i rikelig mon fra begge kanter.

Best å nyte kosestunden denne fullt ut, for Fargo kan ikke bli med ut på frilek.

Fargo er en av standardene våre og med mye jakt i seg. Området rundt oss er viltrikt. Da blir jakt mer spennende enn lek, og på toppen av det hele kan Fargo dra de små med seg. Det ønsker vi ikke.

Dermed snek linselusen Frid seg med igjen.

Ikke Frid imot, med først en jenterunde......

Og så en runde med lillebroren til ære for fotografen Ulf. Han er både hundepasser og sørger for at jeg får bilder til bloggen.

Siden mailen med bildene kom først, venter jeg med bildene av Deica. Hun kom på besøk i ettermiddag, og det var både koselig og uventet , at de tok turen hele veien ut hit for å hilse på.

 

Forsidebildet : Varris Frid

Det mangler ikke på velvillige småtisper, når de forstår at Girko skal ut på tur. Dagens følge ble Frid. Hun er en av stoesøstrene, men Girko har for lengst vokst forbi henne. Ikke rart og akkurat slik som det skal være. Frid er nemlig ikke bare kanindachs. Hun er også en liten utgave av rasen.

Det hindrer henne ikke å ta seg frem, og det går unna så snøspruten står om beina hennes.

Frid

Girko vil ikke være dårligere, når han og skal vise seg frem. Men her spiller bildet han et puss. Hvis man ikke visste bedre, kunne man tro, at han har satt seg ende ned., så her burde det vært en video i stedet, men det får bli en annen gang .

Girko

Men de to nøyer seg med fart og moro. Til det er det altfor mange spennende lukter til ikke å ta seg en snuserunde, når muligheten ligger rett foran labbene deres.

Enda går det nok flere måneder før vi kan starte opp blodsportreningen. Da gjelder det å stå på . Og blir det en barmarkperiode før det, skal vi vite å nytte den muligheten også.

Mørketiden er over, men så langt har vi bare ant solen bak fjellet,. Men det nærmer seg, det nærmer seg, for i dag kunne Ulf se en bit av solen over fjelltoppen.

Dette skulle virkelig nytes, og Girko.......

og Eira, var de utvalgte, som skulle få være med ut for en tur og ønske solen velkommen tilbaketil Gressholmen.

Enda så rask og effektiv Ulf var til å få med seg hunder og kamera, var solen allerede på vei ned bak fjellene, da de kom ut.

Nå mistenker jeg de to firbeinte for å være mer interessert i lek og moro, enn å nyte solen, og det tok heller ikke lang tid , før de de var i full vigør.

Det gjelder å nytte og nyte mulighetene og tiden fullt ut og veksler mellom full fart oppå snøen og adskillig tregere som snøplog.

Girko synes ikke det er kjekt å bli kalt inn "så fort". Mye vil ha mer, og Ulf har mange å dele tid og oppmerksomhet på. Jeg takker for dachsferske bilder til bloggen. 

Da gjenstår det bare å ønske alle en fin søndagskveld.

Forholdet mellom Aino og Atie minner meg mye om våre første dachser, Mina og Katha. Mina var eldst, et år eldre enn Kathe og ikke i famile, men bestevenner, tvillingsjeler, turtelduer, kall det hva du vil. De var sammen i ett og alt, bortsett fra når Katha hadde valper. Da vekslet Mina sin innstilling mellom: Stakkars Katha, som har det slitsomt og trenger hjelp, eller det er dine valper og ditt ansvar. Men det oppsto aldri noe problem eller konfrontasjon pga Minas væremåte. Nei, det var bare to ganger at det oppsto antydning til skurring mellom de to. Første gang var på tur nordover, da vi hørte sure lyder fra buret deres. Derfor skilte vi de to damene. Da vi tok neste stopp, ble vi møtt av de tristeste og "angrende" utrrykk, vi noen gang har sett og gjensynsglede uten like, da de fikk fortsette turen i samme bur, og det fortsatte de med resten av livet. Den andre episoden skjedde på Gressholmen. Der hadde disse to tispene en egen hundegård i teksil. Den passer best for valper og gamle damer, og vi "døpte" den for pensjonistringen. Der hadde de hvert sitt bur (uten dør) senger og parasoller mot solen. Gjett om de nøt livet og den nord norske sommeren fullt ut. Men en dag ble idyllen brutt. Katha gjorde fra seg inne i ringen. Det ble for mye for Mina. Hun var kjempesur og oppgitt over Katha, og hvis blikk kunne drepe, hadde Katha ligget tynt an. Vi måtte gi Katha et par dagers karantene fra pensjonistringen, og selv om hun ble tatt inn i varmen igjen av Mina, glemte nok aldri Mina episoden. Og Katha gjorde aldri mer en slik brøler. 

Et tilfeldig knippe bilder av de to hjertevennene

En hjertelig lørdagskveld til dere alle!

 
 

Gratulerer så mye med dagen til Sofie, som vi feirer i dag!

Hun er vårt eldste barnebarn, en grei og flink jente, som vi alle er svært glad i.

Isak er husets yngste pus, og noe mer avslappet og kosete skal man lete lenge etter.

Han er en livsnyter i likhet med Tigerlilje, som er husets prinsesse. 

Hun har flere yndlingsplasser rundt om i huset, mens natten tilbringes vekselvis i seng og tronende på tre lag med saueskinn.

Dette harde kattelivet fikk meg til å tenke på noe jeg har skrevet om tidligere: LIVET ER EN LEK, fra den gang vi bare hadde to små og resten standard dachser.

Klar, ferdig, gå!!!!!

For mange år siden kjente jeg en dame, som alltid sa at: " I sitt neste liv, ville hun være katt i et fint hus." Det hører med til historien, at hun hadde katt selv, og den stelte hun godt med. Jeg tror hun hadde fått det like godt, om hun hadde valgt å bli hund. Ikke tror jeg det hadde vært nødvendig med at huset skulle være så fint heller. Når jeg f eks ser tilbake på en vanlig "hundedag" her i huset, er det lite som minner om forpliktelser av noe slag. Av praktiske årsaker får våre hunder servert frokosten "på sengen" (les. i buret). Deretter følger kollektiv og tvungen lufting, uansett vær og vind. Deretter er det opp til den enkelte hvor og hvordan de vil tilbringe den nærmeste timen, mens vi får i oss frokost og en titt i dagens aviser. Disse rutinene kjenner de til, men likevel holder de som ligger helt "avsvimt" av, et lite øye med oss. Vi kan knapt røre et kamera eller finne frem yttertøy, før hver og en i flokken er klar til tur. Selv om Captatorene også har treningsturer, gleder nok Aino og Atie seg mest til lek og morro. De utnytter enhver sjanse til å nyte øyeblikket. Det er ingenting å si på energi og utholdenhet, men hva spiller nå det for noen rolle. Når de kommer hjem, kan de legge seg og slappe av. Oppgaver og forpliktelser er ukjent, mens goder og "rettigheter" var lettlært og blir hegnet vel om. Før de la seg i kveld, hadde jeg både byttet på reint "sengetøy" og sydd igjen de fine luftehullene, som Aino hadde laget i madrassen sin. Dermed var alt klart for natten. Da gjensto bare godbiten og god natt. Et par kvelder har vi byttet ut de faste levergodbitene med kalkunrester. Vi kan bare skylde på oss selv, at den vanlige godbiten i kveld, ikke levde opp til dachsenes forventninger. Tenk om de hadde vært like lettlært på alle områder, etter bare noen få "forsøk." 

Så full fart som det kan bli med bånd på.

NOK ET BILDE AV AINO MED FLAGRENDE ØRER...

Fra bursdagen 23/6-2010

 

I morges fløy jeg sørover for å besøke og feire bursdagene til tre av barnebarna. Eldste blir 16år i morgen, og så følger guttene på. De feiringene tar vi litt på forskudd.

Ulf er hjemme med dachsene og får nok av organisering og stell med hele flokken .

Allerede i morgen har han time hos veterinæren for revaksinering av blant annet Aino. Heldigvis er det ingen forsøk på unnaluringnår hun skal dit. Hun liker nappingen dårligere. Lykkelig for henne får den vente til jeg er tilbake, men et gjensyn skader ikke.

Fra januar 2010

Bare ta meg hvis du klarer.
 
 

....Aino lurer seg unna.

 
Spisebordet ble et utmerket sted å gjemme seg, da hun forsto at hun skulle til pers igjen i dag. Godt hjulpet av både størrelsen på bordet og alle stolene rundt, løp Aino slalom under bordet, mens jeg hele tiden var akkurat litt for sein eller på feil plass, til å nå henne.
 
Hørte jeg noe snakk om godbit?
 
 

Simple triks..

 
Det er utrolig hva som kan oppnås bare med å rasle med godbit-boksen. Jeg tydde til dette trikset i dag, for jeg hadde verken tid eller lyst til flere runder rundt spisebordet. 
Her er det nemlig et strikt regime for tiden. Hundene må være på rett sted og luftes i riktig rekkefølge sammen med trygge hunder. Dette er ikke så rart og mystisk som det høres ut, men nå har vi flere løpske tisper. I tllegg har vi to forelskete og mer enn villige hanner. Det er her puslespillet om hvor og hvem av hundene, som kan være i samme rom eller i hundegården, kommer inn. Så langt har det gått på skinner, men i slike tider ønsker jeg meg av og til en annen "arbeidsplass."
 
Med Ares som tilskuer i bakgrunnen, innser Aino at slaget er tapt.
 
 

Napping og kos/kos og napping.

 
I dag ble det vekselbruk, for Aino var ekstremt skeptisk bare jeg nærmet meg, og slik kan vi jo ikke ha det. Derfor nappet, pratet, koste vi, imens jeg delte ut noen "Judas-godbiter", og da var det visst ikke fullt så ille. 
Etter alle hundehårene som jeg kostet opp fra gulvet og børstet av klærne mine, når vi nok snart målet Da har jeg til og med gjennomført nappingen både humant (vet ikke hva det kalles om dyr) og pedagogisk, "trur eg."
 
Slapper litt av før finishen. Får besøk av tanten til helgen, og da MÅ jeg være fin.
 
 

13. jan. 2010. Liker/liker ikke.

 
 
 
Hvordan har dere det, nede på gulvet?
 
 

Bare en liten påminnelse.

 
Aino var ikke særlig fornøyd med alt skrytet av broren på gårsdagens side. Det som spesielt svei, var "foran de andre i utvkling". For å vise at det ikke gjaldt på alle områder, er Aino veldig glad for at jeg publiserer dette bildet av kullets sprekeste valp. Bildet er tatt da hun var 6 uker. Da var hun allerede blitt så dreven, at hun vekselvis hadde det morro med å erte brødrene og Atie eller ta seg en lekestund på egenhånd "i høyden."
 
 
 
 

Ingen vei utenom.

 
 
 
Hadde jeg visst dette, hadde jeg gjemt meg på et lurt sted.
 
 
 
 
Om onsdagene får jeg behandling i terapibassenget til Haukeland Sykehus. Vanligvis forlater jeg ikke hundene de to dagene i året det er sireneprøve. I dag hadde jeg ikke noe valg. For å avhjelpe situasjonen, plasserte jeg radioer i alle hunderommene, og rett før ulingen skulle starte, fikk hundene hver sitt tyggebein.
Deretter var det full fart ut døren, for å rekke bussen og satse på at jeg hadde løst "problemet."
 
Jeg bare later som jeg samarbeider.
 
 

Da er jeg tilbake igjen etter noen fridager. Hørselen min forsvant plutselig i forrige uke. Innimellom legebesøkene har Ulf stått for vellykket hjemmebehandling, så i dag klarte legen å få åpnet alle kanaler. Det er himmelsk å få hørselen tilbake.Det ble en lang og litt smånervøs kveld i går, for jeg var veldig spent på utfallet av dagens legebesøk. Da kom det en så overraskende og koselig mail, at jeg fikk helt andre ting å fokusere på. Corrado og familien har flyttet tilbake til Slovakia. Jeg takker Jaro og Veronika så mye for hilsenen og fine bilder.

Corrado er klar til å flytte til Nina og familien

Her er et utdrag av hilsenen, som Jaro selv har skrevet på norsk:Vi er veldig glad i ham og det er kjempe fint å ha en så modig og fin hund. Vi har hele tiden så mange nye og fine opplevelser.

Vi har tatt alle prøvene med ham i Slovakia /vedr. jakt osv/og han ble godkjennt til å lage barnEmoji.Han vant også på internasjonalt uttstiling CAC, flere ganger.

Jeg og Corrado er vedlig ofte på jakt, på vildsvin, rev ... Han er vedlig glad når han ser at jeg tar på meg jakt klær og hans bånd det elsker han. Han er veldig flink på jakt med vildsvin og han er ikke red i det hele tatt. Han ble litt skadet på nesen sin. Det skjedde i reven sin hull. Men heldigvis ble han ikke red, til slutten fikk han reven ut av hullet og han var stor fornøyd og stolt. I morgen skal jeg tidlig på muflon jakt med Corrado.

 

For to måned siden hadde vi en besøk av ei tispe. Hun er veldig fint og er dachs klubb vinner i Slovakia. Da de paret seg og i går har hun fått 4 små valper. 3 hunn valper og en han valp. Så det er bra og vi er glad i det.

BONUSSTOFF

 

14.jan.2012 MED CORRADO OG JAROSLAV I SKOGEN

 
 
 
 
 
 
 
 
I dag hadde Ulf og Jaroslav avtale om å møtes på Ulsetåsen. Dette er et område, som vi bruker både som turterreng og treningsområde. Vi pleier også å ta valpekullene våre med opp dit. I dag var det Corrado sin tur, og han fikk også selskap av Aino. Og før jeg formidler litt fra dagens tur, "legger jeg inn" et lite tilbakeblikk.

På Ulsetåsen 8. okt. 2009

 
Da vi gjorde oss klar, virket været ganske lovende, (les: ikke syndeflod) men den gang ei. Vi ble så dyvåte, at valpene ble plassert inntil fleece-jakkene våre på hjemturen.
Men la meg begynne med starten av turen. Ami og Aino la trøstig i vei. Vi hjalp de ikke, så de måtte selv finne løsninger, når stien foran, var forandret til elv eller en stor dam. Det var tydelig at gårsdagens erfaringer, ble nyttet fullt ut.
Selv om været ikke var på vår side, hadde vi en fin tur. Valpene var i godt humør, og det var ingen syting eller sutring. Det var vi som valgte å bære de til bilen. Bare hodet stakk frem, der de "tronte høyt på strå." Valpene var så våte, og vi ville få de hurtig tilbake til gode og varme tepper. 
 
 

Utenfor turstien.

 
Bildet taler vel for seg selv. Slik ser det ut overalt. Stier er blitt elvefar, og marken er mer som en myr. Ja, det er på de stedene som ikke ser ut som endeløs gjørme. 
Her er vi på vei tilbake til bilen og rett før de fikk egnet "skyss"
 
 
 
 
 
 

TANTE AINO OG CORRADO

 
 
 
Aino venter på Corrado
 
 
 
 
Først fikk Aino og Corrado løpe fritt, tanten først og Corrado hakk i hæl. Det var stor stas for begge å treffes igjen. Aino nøt både respekten han viste henne og at hun fikk være læremester. Corrado var glad for selskapet og full av beundring over Aino. 
 
 
 
 

BLODSPORTILVENNING

 
 
 
 
 
 
 
 
Mens disse to løp rundt, lekte og koste seg, lå et lite blodspor og ventet og godgjorde seg. Nå skulle Corrado få en liten forsmak av aktiviteten, som han senere skal øves opp til. 
Jeg var fortsatt barnevakt, mens dette pågikk. Derfor foreslår jeg heller Ulf sin side, hvor han også skriver om turen og har enda flere bilder.
 
 
 
 
 

TAKK FOR HJELPEN OG BILDER TIL ULF...

 
 
 
..OG TIL AINO, SOM SIKKERT SATTE MER PRIS PÅ TUREN, ENN Å STÅ SOM NESTEMANN I NAPPEKØEN.
 
 

BILDER FRA TUREN TIL ULSETÅSEN

 
 

 

Bortsett fra et bilde av Ulf og Frid, er det ikke noe nytt på bloggen. Tar fri en dag eller flere og lader egne batterier.

…...var så visst ikke målet mitt og heller ikke innta horisontalen, slik som Girko på yndlings slappe-av-og-full-oversiktsplassen sin.

Girko sin yndlingsplass

Ulf har hatt hunder og hundestell alene.

Fra venstre: Eira, Frid og Aino

Det eneste jeg føler jeg har bidratt med, er hjemmesiden. Her har jeg og fått bidrag med både bilder og koselige hilsener.

Alltid koselig med hilsener fra valpekjøperne.

Eget bidrag føles mer som å koke suppe på en spiker.

Suppebolle med bilde av Frid.

Det er langt unna Ulf sin matlaging. Her er det fra grunnen av og med friske ingredienser. Dagens suppe var en broccolisuppe og skulle i følge Ulf, hjelpe på helsen.

Produsenten av platten har tatt seg litt kunstnerisk frihet, når det gjelder fargene.

Håper den virker like godt i vanlig suppetallerken og for sikkerhets skyld se bort på platten av Frid samtidig.

Å koke suppe på en spiker.

Det er et eventyr som er noe i disse baner: det kommer en tigger til gårds og spør om han kan få låne en gryte til å koke suppen sin i. Kjærringa på gården vil ikke ha tiggere der, men en gryte skulle han få låne. Kjærringa er veldig nysgjerrig på hvordan han skal lage suppe på en spiker. Og mannen forteller villig om den gode suppen han skal lage. Mens suppen koker spør han henne om hun ikke har noen gryn liggende, for da ville denne suppen bli et herremåltide. Joda kjærringa har noe gryn i skapt og kommer ut med gryn til mannen. Han forteller henne at med litt melk ville denne suppen være måltide for selveste storbonden, og kjærringa kommer løpende med litt melk. Og slik holde de på til det ble en skikkelig suppe….på spikeren.

 

 

Hej!

Efter några blåsiga dagar på Fårö är vi åter på hemmaplan. Nova tyckte det var härligt att få springa fritt på stranden och i skogen på Fårö

På Lidingö har vi mycket rådjur där vi bor så vi vågar inte släppa Nova för hon blir helt vild när hon får upp ett spår. Då spelar det nog ingen roll att vi visslar och ropar på henne.

Igår lyckades Nova få tag på mina glasögon på soffbordet utan att jag märkte det och bet av yttersta delen på ena skalmen. Turligt nog har jag samma bågar till terminalglasögonen som jag inte använder längre så jag kunde byta skalm. Optikern skrattade gott åt det hela och sa att det händer då och då. Måste hålla mer koll var jag lägger mina glasögonen hädanefter.

Nova har varit på ettårskontroll och fått vaccination. Veterinären tyckte att hon var en fin och social liten tjej. Vi väntar med spänning på att Aino ska löpa snart.

Hälsningar Karin & Nova

Først tusen takk til Karin og Nova for koselig hilsen og fine bilder. Fant frem litt bonusstoff i dag og, så alle kan få "oppleve" hvilket eldorado Fårø er.

Fårö er en særpreget øy nordøst for Gotland, adskilt fra Gotland av Fårösund. Fårös er 113 km² stor, og er en moreneøy med mange små innsjøer. I de østlige delene av øyen finner man særegne flygesandområder Ulla Hau. I sommermånedene er øyen godt besøkt av turister, inklusive en og annan profilert politiker; den faste befolkningen er kvantitativt mindre, men inkluderte Ingmar Bergman. På Fårö finne også Kutens bensin. Det østligste punkt er Fårö fyrplats med det 30 meter høye fyret Holmudden. Helt inn på 1990-tallet var det forbudt for utlendinger å reise til nordre Gotland og Fårö. Store skilt ved veikanten på flere språk informerte besøkende om dette, og ble håndhevet strengt. Etter at Sverige ble medlem av EU, kunne den svenske regjeringen ikke lengre fortsette denne praksis.

Forsidebildet: Girko

Noen dager er det vanskelig å komme i gang med bloggen. Det sies så greit, at livet består av flest hverdager. Men hos oss er ikke ukedagene og helgene så forskjellige. Hundene skal jo ha sine måltid, stell og lufting, uansett om det er helg eller hverdag. Dessuten er, i hvert fall våre, noen skikkelige vanedyr. Det skal ikke være mye "slinger i valsen", før panikken brer seg. Nei, de trives best med faste rutiner, og det er i grunnen også best for oss. Selv om alle spiser frokost og blir morgenluftet, har hundene forskjellig lyster og vaner etterpå. Noen forlenger nattesøvnen med en liten frokostblund. Andre er er selskapssyk og vil være sammen med oss. Flickan vil som regel ut i hundegåden og får selskap av en eller annen, for det er ikke alle som har så fast opplegg som Cerinne, som har sin faste morgensøvn. 

Cerinne, bestemor i Varriflokken.

EN LITEN MORGENLUR ER IKKE Å FORAKTE, MEN UNGDOMMEN ER ALLTID PÅ ALLERTEN NÅR DE ANER AT DE ER FRILEK I SIKTE

EIRA

DA ER DET FULL FART SÅ FORT DE FÅR AV HALSBÅNDENE SINE. NÅR VÆRET  OGSÅ ER FINT, BLIR DE ALDRI LEI OG FÅR DE HELLER IKKE VÆRT LENGE NOK UTE.

EIRA LOVES RUNNING IN THE FIELD.

EIRA OG DAISY ER ETTER HVERT BLITT SÅ LOMMEKJENT I DETTE OMRÅDET. ENE ØYEBLIKKET ER DE PÅ MARKEN, NESTE NEDI VIKEN ELLER EN RUNDE INN I SKOGEN.

EIRA AND DAISY IN THE ICY BAY.

MULIGHETENE ER MANGE, SÅ DET BLIR GJERNE BÅDE EN AVSTIKKER OG EN EKSTRA RUNDE, FØR DE HØRER AT ULF KALLER DE INN.

DAISY: RUNNING, BECAUSE I CANNOT HEAR YOU ARE CALLING FOR ME.

Carpe diem er en setning fra et latinsk dikt av Horatius. Det er en metafor for å oppfordre mennesker til å nyte hver enkelt dag. Setningen ble første gang brukt av den romerske dikteren Horatius i verket Odes, og da i Ode 11 i den første samlingen. Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste».

Små valper når en milepæl. Det begynte 23. Desember 2009. Da fylte Aino.....

og Atie 6 mnd.

29.juli 2013, olsok og en fin og varm sommerdag, var det Eira sin tur,6mnd og dreven"fotomodel"

På bursdagen til Eira kunne vi også feire At Daisy hadde nådd eldste valpeklasse.

Overskriften på denne bloggen, var både til ære for Frid, som fylte 1/2 år og et lite stikk til Ulf, som liker å skjemme bort de små.

Da mangler bare Girko, dagens jubilant og eneste hane i Varrikurven.

Men alene hanne er han ikke. Girko har to storebødre. Det er Ares og Fargo, to standard Captatorgutter.

 

.......for jeg har tydeligvis spist altfor få epler. Det har jeg tenkt å gjøre noe med, så i kveld blir det eplespising opp og ned i mente.

Vet godt at andre sverger til sterkere saker, men slike flytende og sterke saker liker jeg ikke, så denne lommelerken går nok like tom inn ,som den kom ut av dachseskapet.

Sammen med legenes foreskrevne medisiner og miksturer må vel dette skremme alle ulumskheter ut av kroppen.

Og så litt bonusstoff med enda mere epler og litt til.

…MEN LITT EGENINNSATS MÅ OGSÅ TIL, OG DEN STARTER TIDLIG HER I HUSET, I MORGES TIL OG MED SÅ HELDIG AT VI HADDE SOLSTRÅLENE "MED OSS I RYGGEN"

NATUREN VISTE SEG OGSÅ FRA SIN BESTE SIDE, OG MENS VI NØT UTSIKTEN,…..

PØVDE JEG OGSÅ Å FÅ TATT ET BEDRE BILDE AV ARES OG ASTRA, SOM ALLTID ER FØRSTE PAR UT

DERETTER FØLGER TRE SMÅ VARRIER. DERETTER ER DET DACHS FOR Å TREKKE GARDINEN OPPOG SLIPPE SOLEN INN I DACHSEHYTTEN. CERINNE OG FLICKAN LIKER Å TA DET MED RO ETTER FROKOST OG LUFTERUNDEN.

ETTER SISTE RUNDEN, SOM GIKK HIT MED FARGO OG SVEA, BLE HUN IGJEN I DACHSEHYTTEN, MENS FARGO BLE MED MEG OPP I STUEN

DER SATT AINO PÅ UTSIKTSPLASSEN SIN OG "HOLDT VAKT", MEN DA FARGO KOM,…..

INNTOK HUN HORISONTALEN OG OVERLOT ANSVARET TIL HAN. JEG VAR FROKOSTSULTEN, OG MED ET EPLE SOM AVSLUTNING, KAN JEG VEL GÅ DENNE UKEN TRYGT I MØTE.

 

 

 

LINKER I TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG..

Forsidebilde: Fra venstre Girko, Daisy og Girko igjen.

Godt med alt som er avtalt og klart til å fylles inn på kalenderen. Det blir nok fortsatt både mere å tilføye og en og annen forandring, som må gjøres. Så trøster jeg meg med at det sies, at "godt påbegynt, er halvveis fullført"

Dagen i dag er ikke bare merket av på personlige kalendere.    

Trettende dag jul (Hellige tre kongers dag) Den 6. januar er det trettende dag jul. Dagen skal minne om mennene fra Østerland som kom til Betlehem. I bibelen kalles de kun for de “vise”. Gamle juledag Mange steder ble dagen kalt Gamle juledag og ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (helligtrekongers lys). Man drakk også en skål for et godt år. På kvelden måtte folk holde seg i hus – da begynte nemlig Åsgårsreia sitt tilbaketog. Det man drømte denne natten ville skje i virkeligheten. Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren. Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag. Primstavens tegn for denne dagen er en klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. 

13 Des -Lucia 25 Des - Drikkehorn symboliserar god mat og drikke 1 Jan - Eit timeglas viser årsskiftet 6 januar - Hellige tre kongers dag, trettende dag jul. 13 januar - Tjuande dag jul, midtvinter

Det mangler ikke på dachseselskap, når jeg setter meg ned for å jobbe ved skrivebordet eller med padden i fang. I dag ble også ipaden brukt til å ta bilder med. Eira og Aino la seg godt til rette,…..

og i motsetning til oss, som også prøvde å få med oss litt fra Tour de ski, var de bare interessert i oppmeksomhet og kos.

Girko var nok litt ekstra trøtt, for han var på sosialiseringstur inn til Harstad. Dette er favorittplassen hans, når han vil ta seg en liten lur. Ikke mye slitasje på hundesengene her i huset.

 

Og det var godt å ta seg en pause og noe varmt å drikke etterpå, for det var en bitende kald fornøyelse å få ned og pakket vekk, all utendørspynten.

LETT Å FALLE I STAVER OVER GAMLE ALBUM, NÅR MAN FØRST HOLDER PÅ I SKAP OG SKUFFER, SÅ…..

 

I DAG BLIR DET FØRST EN TITT PÅ GAMLE VINTERBILDER AV AINO. ATIE ER OGSÅ MED PÅ NOEN FÅ.

OG MENS VI ALLEREDE ER I SIGET

 

 
 
 

                          Scener fra et valpeliv

 
I dag har jeg funnet frem bilder fra små og store hendelser i lille Ainos liv. Av og til synes jeg det er koselig å ta frem gamle bilder og "oppleve" det jeg ser, på nytt. Håper at disse gamle bildene kan glede flere 
 
Dagens fotomodell er Varris Aino født 23. juni 2009.
 
 

                           13/7-2009 Første måltid med fast føde.

 
 
 
Det slår aldri feil. Indrefilét går ned på høykant.
 
 

                           10/8-2009 Lek og morro i hagen.

 
 
 
Aino nyter friheten utenfor valpegården.
 
 

                            10/9-2009 På tur i Viken.

 
 
 
Nå behersker Aino også tterreng.
 
 

                       12/10-2009 Utstillingstrening

 
 
 
Aino har vært på flere treninger, og nå står trening på bordet for tur.
 
 

                            6/11-2009 Bytur

 
 
 
Begynner å bli dreven både på bussturen inn til sentrum og å oppføre meg i byen.
 
 

                           16/12-2009 Litt uskikkelig og

 
 
 
Jeg har ikke lov å gå på bordet, men det er jo lov å prøve seg.
 
 
 
 
 
 

24.mars 2010 BLITT JUNIOR OG PÅ VEI TIL RINGTRENING 

 
 
 
På vei til ringtrening
 
 
 
 
 

11/4-2010 STOR PIKE, MEN FORTSATT HJERTEKNUSER

 

                   

 
Hjerteknuseren og linselusen Aino.
 
 
 
 

23/6-2010 BURSDAG

 

 
 Aino i full fart på bursdagen sin.
 
 
 
 
 

27/6-2010 RINGEN ER SLUTTET

 

 

 
Aino, rolig og fin, sammen med oldemor, Katha.
Dette er siste bildet av Aino og oldemor Katha, som gikk bort 2 dager senere. Nå er Aino den neste som skal bringe slekten og de gode egenskapene etter Katha videre. Det gleder vi oss til.

OPPDATERING OM DEN VOKSNE AINO:

Etter at dette ble skrevet, har Aino hatt to kull. Vi venter på løpetid, og hun  skal parres da.

OG FOR DE SOM LURTE PÅ HVORDAN DET GIKK MED SELSKAPSSYKE ANTE: ENDELIG LEKEBESØK FOR ANTE,..... så nå slipper han å ligge foran speilet og ønske, "at det var to av han", for i dag fikk han besøk av Milli. Vi kan bare gjette hvor mange godbiter det måtte til for å få de to til å sitte så fint. 

 Senere på dagen var både Ante og Mika assistenter for matfar og parat til å "støvsuge opp" evt. "nedfallsfrukt"

 

 
Forsidebilde:Eira

I dag har vi snøvær, men det hadde ikke hjulpet, selv uten nedbør. Vi har fortsatt mørketid.

Da er det å gjøre det beste utav situasjonen. Ante savnet lekekamerater sin. Det nest beste, å ordne en dachs til selv, og nødløsningen ble sitt eget speilbilde. Jeg jukser også litt i dag og "drar" på januartur til Salhus for finne solen.

Og den fant Atie øverst på sofaryggen. Til ergrelse for oss, men til desto større glede for dachsene, er ryggstøet litt "slapt" akkurat der, så det blir en perfekt dump for dachsene. I tillegg har de utsikt til skoleplassen til de yngste elevene, og senere på dagen overtar SFO. Det har gjennom årenes løp blitt mange koselige møter over gjerdet mellom små Varrier og elevene, akkurat slik som med C-kullet: Uansett blir det mange og hyppige muligheter til en lufterunde med valpene. Så sant det lar seg gjøre, (værforbehold) tar vi også ut valpene hver gang de har sovet eller lekt.

I formiddag slang jeg meg med i leken, før jeg skulle dra for å klippe meg. Men denne runden var ikke bare for min del.På Salhus skole, som er den nærmeste naboen vår, var det siste dag før juleferien.

Det betyr ubønnhørlig, at avskjedens time med valpene kommet. Når elevene er tilbake etter juleferien, er valpene forlengst flyttet til sine hjem. Derfor måtte elevene få gi valpene en siste kos og noen godord med på ferden. Men de ordene satt langt inne. Hadde ungene fått bestemt, var det ikke mange valper som hadde forlatt Salhus. Innerst inne forstår nok de også det, men jeg vet at hver gang det kommer valper her i huset, står det en hel gjeng med små hundevenner og gleder seg til å bli kjent med og få kose med de nye valpene. Enda har ikke disse valpene vært ute. Så kaldt som det er nå, er de altfor små til å ta ut. De er blitt flinke til å stabbe rundt i valpegården, men vi venter enda litt med å ta de ut. Men så snart de er blitt litt eldre og temperaturen litt bedre for små valper, kommer vi til å ta de ut etter hvert måltid og deretter øke på utetiden, når tiden er inne for det.

MERE, SOL OG HERLIGE UNGER, SÅ ENDA ET GJENSYN...

NÅR BARNEHAGEUNGENE STÅR I KØ.....

FOR Å HILSE PÅ........

OG KOSE MED AINO OG ATIE.

Derfor tok turen vår ned i Viken ekstra lang tid i dag. Aino og Atie lot seg ikke be to ganger, da ungene i barnehagen sto klar til klapp og kos. Det er alltid like populært både hos ungene og hundene. I dag traff vi foresten på et uventet "problem." Da ungene stilte seg opp, hadde de bestemt seg for en rekkefølge som de skulle kose med hundene. Det hjalp lite at ungene var så velorganisert, når jeg var uvitende, og Aino og Atie verken visste eller forsto at det var et opplegg på gang. Dermed var "urettferdigheten" snart i full gang. Jeg prøvde etter fattig evne å "styre" hundene til nestemann i køen, men det var ikke enkelt. Det gjorde heller ikke saken enklere ved at de "velorganiserte" ungene glemte sitt eget opplegg. Der var tilrop og klapp fra alle kanter, og Aino og Atie hadde det helt topp. Likevel måtte vi bryte opp, hvis det skulle bli noe mer enn en ståtur. Det var fint nede ved sjøen i dag, men du verden så kaldt. Aino og Atie holdt nok varmen, for de hadde dekken på, og dessuten raste de av seg litt overskuddsenergi. Jeg måtte til slutt gi meg på å ta bilder, for fingrene var stivfrosne. Det ble også beina etter hvert, så jeg måtte til tining og oppvarming, da vi kom hjem. Denne prosedyren måtte foresten gjentas flere ganger, før jeg hadde fått luftet hele gjengen.

 

FORSIDE: GIRKO, DAISY OG EIRA

Det har gått i ett med sportssendinger og medaljejakt på flere kanaler. Vi har nå fått med oss noe, mens de firbeinte har kost seg nærmt ovnsvarmen og jaktet på helt andre ting på lufterundene sine. Girko måtte både undersøke, lukte og trø i sjøvannet. På grunn av fullmånen var nemlig floen så stor, at den gikk langt oppover gressmatten.

GIRKO

Hopp og sprett ble det også på den lille karen. Han er blitt så sterk og sprek, og med all den positive tilbakemeldingen han får av Ulf, tar han sikkert også litt ekstra i .

GIRKO

Selv om Girko liker å løpe fritt og kunne velge selv,...

GIRKO

synes han også det er gøy med selskap. I dag var det Eira som slo følge med lillebroren.

Men i dag var det visst nok bare å hilse på, før Girko fortsatte med sitt.

GIRKO

Eira var også fornøyd med å tusle med sitt…..

EIRA

og bare ta en ekstra avstikker, før Ulf kalte inn og koblet begge to.

EIRA
 
Forsidebilde: Hele Varri-gjengen

Med fjorårets januarstart frisk i minne…….

Først og fremst har jeg investert i piggstøvletter til både Ulf og meg, og på selve "knall og falldagen" satset jeg på …..

Det er mye som skal planlegges, utstillinger, prøver og ikke minst å finne en hannhund for kommende kull. Da snakker jeg ikke om Aino, for der er alt avtalt og i boks for lengst. Men hvis vi velger å sette på ytterligere et kul i år, må vi finne en hanne til. Og siden vi alltid satser på 0% innavlsgrad, kommer det i tillegg til alt det andre vi leter etter. Da må det søkes både vidt og brett, og enda vi har leitet både innenlands og utenlands, er vi bare i startfasen. Heldigvis har vi god tid på oss, så derfor behøver jeg heller ikke å ha dårlig samvittighet for at ikke all jobbingen var like matnyttig eller at unødvendige ideer også dukket, slik som fra….

5. jan. 2010.Sigruns fikse idé.

Ut på "innvielsestur" for nye dekken.

Hundedekken på salg til -70%. Nå forventer jeg ikke at andre forstår mitt behov for like dekken for Aino og Atie. Jeg hadde jo allerede kjøpt og for lengst tatt i bruk Aino sitt, men så var det Atie da. Visste at jeg ikke kom til å finne et likedan til henne, og dermed dukket tanken opp, at søstrene skulle dresses opp likt. Utslaget ble en salgsannonse i avisen, hundedekken -70%, og jeg dro avsted til butikken. Til alt overmål hadde ingen i butikken peiling på de averterte varene, men en rask telefon til sjefen, løste den floken. Jeg fikk gå til glass-monteren for å velge noen jeg likte. Jeg så straks at det kun var to dekken som var i noenlunde riktig størrelse. De kjøpte jeg. Atie, en likegyldig fotomodell. Neste stopp, Husqvarna Mitt medbragte dekken hjemmefra, viste tydelig, at det ikke var noen veltilpassete og skreddersydde dekken, jeg hadde kjøpt. Derfor ble innkjøp av borrelås neste skritt, for at det skulle bli nye antrekk til de søte små. At butkken bare hadde bånd som skulle limes, stoppet ikke meg, for jeg mente at jeg kunne forsterke monteringen med håndsøm. Aino, en motvillig fotomodell. Kvelden gikk med. Heldigvis haddejeg rikelig med nåler, for det trengtes. Båndet var nesten ugjennomtrengelig, og jeg brakk den ene nålen etter den andre. Dessuten smittet limet fra båndet over på nålen, så den "bremset" mer og mer. Da kvelden var omme, var jeg i mål og meget fornøyd med resultatet. Jeg skal ikke beskylde hundene for å være tilsvarende negative. Tror ikke de kastet så mye som et blikk på de nye plaggene. De var mer opptatt av å komme seg raskest ut på tur, enn å bry seg om nye dekken og enda mindre om, at de nå så ut som tvillinger. Turen i det fine vinteværet var fin den, og dekkene satt både fint på og varmet godt i kulden. Når alt kommer til alt, er jo det , det eneste som teller. Vi koser oss på tur i nydelig vintervær.

Atie, en likegyldig fotomodell.

Neste stopp, Husqvarna Mitt medbragte dekken hjemmefra, viste tydelig, at det ikke var noen veltilpassete og skreddersydde dekken, jeg hadde kjøpt. Derfor ble innkjøp av borrelås neste skritt, for at det skulle bli nye antrekk til de søte små. At butkken bare hadde bånd som skulle limes, stoppet ikke meg, for jeg mente at jeg kunne forsterke monteringen med hånds

Aino, en motvillig fotomodell.

Kvelden gikk med. Heldigvis haddejeg rikelig med nåler, for det trengtes. Båndet var nesten ugjennomtrengelig, og jeg brakk den ene nålen etter den andre. Dessuten smittet limet fra båndet over på nålen, så den "bremset" mer og mer. Da kvelden var omme, var jeg i mål og meget fornøyd med resultatet. Jeg skal ikke beskylde hundene for å være tilsvarende negative. Tror ikke de kastet så mye som et blikk på de nye plaggene. De var mer opptatt av å komme seg raskest ut på tur, enn å bry seg om nye dekken og enda mindre om, at de nå så ut som tvillinger. Turen i det fine vinteværet var fin den, og dekkene satt både fint på og varmet godt i kulden. Når alt kommer til alt, er jo det , det eneste som teller.

Vi koser oss på tur i nydelig vintervær
Trygt sittende på en stol og med dagen tilbakelagt uten et eneste fall, måtte jeg bare ta med denne klassikeren.
 

 

en ny og spennende dag, selv om detskal mye til å overgå fjorårets første dag. Da kom nemlig to små tisper til verden, og den ( mer enn) lange ventetiden var over for oss, spente kommende valpeeiere og ikke minst Aino selv.

I dag sender vi de beste gratulasjoner til Nova…..

og søstreren Frid, som ble igjen hos oss. Vi er inne i en bursdagssteam med feiring og spennende dager for hele flokken, som også får fødselsdagsmeny.

Men her skjer også andre spennende ting. Eira, ukens forrige jubilant, og Girko var på tur med Ulf.

EIRA

Det er både gøy og spennde å løpe fritt,…..

EIRA

og enda bedre når de små oppdager ferske elgspor. Heldigvis kom Ulf de i forkjøpet. Han kalte de inn, og til alt hell kom de straks. Mens han stod og skulle koble de, kom kalven springende i fullt firsprang. Et stykke bak kom moren løpende.

GIRKO

Elgene løp og tenkte vel å krysse veien, for å komme seg opp i åsen bak oss. Men da ble de stoppet av Fargo, som var i hundegården og begynte å bjeffe på de. Da stoppet de, og det reddet sikkert kalven fra å bli påkjørt av en bil.

Da snudde elgene og fortsatte oppover skogkanten på samme side som Ulf og dachsene. Gjett om det ble los? Eira startet, og Girko hengte seg på. Ulf likte dette, men samtidig litt urovekkende. Jeg ble skjelven, da jeg hørte om dette og bare glad for at møtet med elgene endte så bra.