BLOGG

31.juli 2012 LOFOTEN, TURIST FOR EN DAG....

Jeg har funnet ut at jeg har så mye "kontorarbeid" og andre oppgaver, som må gjøres i kveld, at jeg velger et arkivdykk på hjemmesiden og innvilger meg en "frikveld"

Kos dere med stoff og bilder fra Lofoten, som er vel verdt et besøk.

FRA EN TUR TIL SVOLVÆR.....

 
 
 
 
 
 

...OG KABELVÅG

 
 
 
 
 
 
 
 
I går hadde Inger og jeg vår tradisjonelle fridag og jentetur. Hun plukket meg opp på Gressholmen om morgenen, og deretter gikk turen mot dagens første mål, som var Svolvær. Vi hadde ikke kjørt så lenge, før både regnet ga seg, og skydekket lettet. Og da vi kom frem til Svolvær, var det både sol og varme.
Før vi bega oss rundt i Svolvær, koste vi oss med deilig mat på et sted, som het Delikatessen. Både mat og beliggenhet kan trygt anbefales.
Så var det dachs å begi seg rundt i Svolvær og mingle sammen med alle de andre turistene, som virkelig satte sitt preg på byen. Vi valgte å gå rundt på egenhånd, men det manglet ikke på aktiviter, både til lands og til vanns, så det skulle være noe for enhver smak.
 
SVOLVÆRGEITA
 
 
 
 
Noe som trygt kan kalles en av de mer spesielle "aktivitetene", er å hoppe fra det ene hornet til Svolværgeita og over til det andre. Mannen som var lei på mine vegne, for at jeg hadde gått glipp av de to som hoppet dagen før, skulle bare ha visst hvor glad jeg var, for at jeg ikke rakk det.
Men det er mye annet fint å oppleve i Svolvær, og det meste finnes påhttp://www.svolvaer.net/
 
DETALJ FRA ET HUS I KABELVÅG
 
 
 
 
Turens andre og siste stopp, var Kabelvåg.Kabelvåg er det eldste fiskeværet i Lofoten og tidligere også det største. Det var her den kommersielle delen av lofotfisket startet for over 1000 år siden. Til vågene rundt dagens Kabelvåg, det gamle Vågan, søkte fiskere fra hele det nordlige Norge for å høste sin del av det årligeskreiinnsiget. Og Vågan vokste frem til å bli senter i middelalderens Hålogaland. På Lofotmuseets eiendom i Storvågan ligger restene av dette gamle senteret som da het Vågar. Grunnlaget for Vågans vekst var tørrfiskeksporten til Middelhavslandene. Rundt år 1000 ble tørrfisken en handelsvare. Til å begynne med foregikk nok eksporten direkte fra Nord-Norge, Vågan, og til utlandet. Men etter hvert ble tørrfisken kjøpt opp av kjøpmenn som kom sørfra for å kjøpe fisken og for å selge korn og andre nødvendige varer. Tørrfisken ble ført til Trondheim og Bergen, etter hvert bare til Bergen, for eksport. Tørrfisk var Norges første store eksportartikkel og utgjorde 80% av norsk eksport på 1300-tallet. MedSvartedauen gikk det imidlertid tilbake med Vågan.
 
VÅGAKALLEN
 
 
 
 
Til slutt må jeg bare få takke Inger for en flott tur og trivelig selskap. Setter virkelig pris på denne tradisjonen vår.
NB!
 
 
 
 
 
 
 

30.juli 2012 ENDELIG VÆR FOR GRILLING,....

...og Ulf venter på at grillen blir varm,.....
...mens jeg bare nyter solen og gleder meg til middagen.

Ulf står for grillingen her i huset, mens jeg sørger for at bordet blir dekket. Siden Ulf sverger til kull, blir det alltid litt venting, før grillen er passe varm. Men hva gjør det, når vi endelig har fått en av de bedre sommerdagene. 

Hundene har vært utendørs i hele dag, enten på tur eller langstrak i hundegårdene. Og vanen tro, dro både Cerinne og døtrene med seg ut pledd, slik at det ble riktig så komfortabelt.

Alt er bare herlighet og glede for........

AINO og
ATIE

....men de titter likevel lengselsfullt opp mot oss og den gode lukten som sprer seg fra grillen.

Men i dag ble det med lukten, men en eventuell skuffelse var glemt da det ble tid for deres mat.

 

Matskålene er fylt, bare litt cultura mangler
Atie på vei inn i buret sitt
Fargo får servert maten sin

Hundene våre spiser i slik ujevn fart, at det enkleste er å mate de i burene sine. Da får de som spiser langsomt både spise i fred, og vi er sikre på at maten havner i rett mage og ikke hos en av de som sluker egen mat og straks er klar til å kaste seg over en ny skål.

Etter at de har spist, blir alle sluppet ut av burene for lufting eller tur, alt ettersom. Som regel står både Ares, Fargo og Svea igjen med sine matskåler, for de spiser (og nyter) kule for kule. Det tar tid. 

Men når kveldsmat og lufteturer er unnagjort, gjenstår bare "godnattgodbiten" Da er de fornøyd og tar natten. Vi starter med hjemmesiden, og jammen ble det ikke en blogg i kveld og. 

 

29.juli 2012 PÅ HYTTEBESØK HOS AMI,.....

Ami er på vei opp på Ulf sitt fang

....MEN FØRST FLOTT NATUR LANGS FJORDEN, PÅ VEI DIT

På vei ut til Inger, Jan-Helge og Ami stoppet på to forskjellige kirkegårder for å stelle graver og et par andre steder bare for å fotografere. I tillegg ble det også noen bilder fra passasjersetet. 

Vi startet turen i overskyet vær, fikk noen kjærkomne solstråler, ute hos Ami. Dette var bare en stikk-innom-tur, tatt på sparket og helt uten hunder, siden vi brukte "lillebilen", og der har vi ikke hundebur. 

Men da vi hadde sittet ute en stund med kaffekopp og kost oss isolen, fikk vi dårlig samvittighet for de firbeinte som lå igjen hjemme. Vi ønsket jo at de også skulle få komme seg ut og nyte solskinnet og fikk det travelt med å komme oss tilbake til Gressholmen.

Solen hadde det visst like travelt med å dra tilbake der den kom fra, så vi kom hjem til gråvær. Det la ingen demper verken på velkomsten fra dachsene eller gleden over å komme seg ut, noen på tur, mens andre holdt meg med selskap i hundegården. De var så selskapssyke etter den "lange" adskillelsen, at jeg ble værende altfor lenge med de. Det tviler jeg på at de syntes.

 

Ami noter sol og varie
Skikkelig velkomstsleik
I solveggen

OLSOK

Olavsdagen, norrønt Olafsvaka (av 'nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider'), kirkelig festdag, 29. juli (eg. kvelden før), Hellig Olavs dødsdag, den viktigste norske kirkefest i middelalderen. I 1930 ble olsok feiret som 900-årsfest i Verdal og Trondheim og alle landets kirker; siden 1930 har olsok vært offisiell flaggdag.
På primstavene har olsok nesten alltid en øks som merke. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten. I Hordaland ventet man et skifte i været da. Våt olsok varslet våt høst, fin olsok varslet godt høstvær. Var det kaldt, kom kornet til å fryse, het det i Salten, og som været var olsok, ville det bli vinternettene, sa man på Sunnmøre.
 
 
Olsok. Olav 2 den helliges død på Stiklestad i 1030. Del avantemensale fra en ukjent kirke, ca. 1320–40. Nå i Nidarosdomen, Trondheim
 

28.juli 2012 ØNSKETENKNING

 

 "NÅR SOMMERDAGEN LIGG UTOVER LANDET"

 
 
 
 
 
 
 
 

 
 Selv om værmeldingen varslet alt fra regnbyger med delvis sol til en strålende helg i nord, måtte jeg lete etter bilder i arkivet mitt, for å finne godværet.
På slike dager er det lite liv i dachsene, og ingen har vært ute frivillig. Til og med tissingen har de gjort unna på de obligatoriske lufteturene. 
Men vi er fortsatt optimistisk eller kanskje det kalles naiv, når vi igjen tror på meteorologene, som igjen melder finvær fra i morgen.
Da blir det mye kjekkere turer for.....
 
 
 
 

AINO ....

 
 
 
 
 
 

....OG ATIE

 
 
 
 
 
 
 
 
...og sikkert mer teft av reven og en snusing uten like utover holmene.
 
Atie har "staket ut kursen"
 
 
 
 
Alle sansene deres blir da tatt i bruk, og Aino og Atie er alltid så "synkroniserte", at det er helt utrolig.
Uheldigvis fikk jeg ikke bilder av alle disse situasjonene, for rett etter at jeg tok disse bildene, bar det rett inn gjennom busk, kratt og einer. Det kjentes godt i bare legger og sandaler, men sånn kan gå det når jeg lar dachsene bestemme ruten. 
 
Aino tar en siste sjekk, før hun følger i samme retning, som søsteren.
 
Og mens vi venter på den fantastiske morgendagen, som kal bringe sol og sommer, får dere kose dere med Kjærlighetsvisa.
Jeg begynte dagens blogg med et sitat og avslutter med en link til denne sangen.
Den er en hilsen til alle andre som setter pris på Halvdan Sivertsen og Kjærlighetsvisa.
Fortsatt god helg, og fortsatt god sommer!
 
 
 
 

27.juli 2012 GÅR DET TRÅTT, MEN JOBBER MED "SAKEN"

...og kommer tilbake,...

....men da jeg var klar, ville ikke redigeringsprogammet samarbeide. Da fikk ikke jeg vist at vi hadde en fin dag i vakker natur.

Vågsfjorden mot Rolløya

Ulf tok disse bildene, da han var en tur med Svea. Selvfølgelig burde jeg også tatt en fotorunde, men det blir nå engang slik, at når finværet dukker opp igjen, skal man både ta igjen og være veldig så effektiv. Dette i stor motsetning til de firbeinte. De nøt finværet, og både Aino og Atie har har lært av mamma Cerinne, at da drar man med seg pleddene sine ut, for å kunne ligge komfortabelt i solen.

Fra badestanden mot Brokvik/Sørvik

GÅRSDAGENS BURSDAGSBARN

Endelig var dagen kommet, og Stella kunne feire bursdagen sin. Hun hadde selv valgt ut kaken.

Det ble en skikkelig flott feiring, akkurat slik som det skal være, på spansk vis.

Gratulerer med overstått Stella!

26.juli 2012 HELDIGE OSS, SOM FIKK SVENSKEPAKKE,.....

SOM INNEHOLDT ET KOSELIG KORT........

OG IKKE MINST FLERE KILO KANTARELLER

For noen dager siden fikk jeg mail med et tilbud om kantareller. Selv om Li og Bosse har plukket og sendt traktkantareller til oss i fjor høst, var vi minst like overrasket som sist. Det er et generøst tilbud, som det ligger mye tid og omtanke bak. 

I dag kom pakken, og Ulf gjorde straks en endring på dagens middag. 

Svinesteiken fikk følge av den herligste kantarellsaus. Gjett om det smakte? Altfor godt, så jeg sto over desserten, etter å ha forsynt meg litt for mye.

Nå er resten av kantarellene forvellet, kommet i nyinnkjøpte frysebegre og snart klar for fryseboksen. 

Jeg ser virkelig frem til mange flere slike gode middager, takket være Li og Bosse som har vært så generøse med oss og Ulf som lager de lekreste retter med kantarellene.

TUSEN, TUSEN TAKK TIL LI OG BOSSE!

 Dette er kopi fra en blogg i okt. 2011

KJUSA OSS (bergensk for at vi er heldiggriser)

 
 
 
Dagens postpakke fra svenske venner
 
 
 
 
For litt siden fikk jeg spørsmål om jeg var interessert i tørkete traktkantareller, som kunne krydre Ulf sin matlaging. Hvem sier nei til et slikt tilbud? Og i dag kom pakken fra Sverige. Sammen med all soppen var det også et kort med en koselig hilsen. Snakk om å være heldige, og jeg i dobbel forstand. Først soppen og deretter mange gode retter med disse velsmakende traktkantarellene.
Tusen, tusen takk begge to! 
 
 
Mange timer er tilbragt i de svenske skoger, for å glede oss med all den gode soppen, vi fikk i dag.
 
 

TRAKTKANTARELLER

 

raktkantarell er en liten traktformet sopp som finnes i to varianter:

 Gul og grå. Undersiden har gule til grå forgrenede skiver som går nedover stilken. 

Stilken er lang og tynn, grågul og hul inni og kjøttet er hvitaktig med en krydderaktig duft og mild smak.

 Traktkantarell finnes bare viltvoksende.

 Den tåler noen kuldegrader, og kan derfor plukkes helt fram til november.

 
 
 
 
 
 
 
 
 

25.juli DET GÅR SEG NOK TIL

Stormen  og pøsregnet har gitt seg, og da blir det straks både enklere og triveligere å gå tur. Uværet ga seg ikke før i ettermiddag, og da kunne også oppryddingen begynne. 

Før uværet satte inn, hadde vi berget unna alt som var løst og kunne fare med vinden, så ingenting ble ødelagt her. Men litt opprydding måtte til. Den "grønne duken" som vi har rundt hele hundegården, hang bare så vidt fast i ene enden. Nå er den kommet på plass igjen og reduserer både inn,- og utsyn. Det er praktisk med så mange løse hunder som luftes på veien nedenfor, når de skal ut på holmene.

Vi reddet også alle blomstene i hundegården, og krukkene og amplene som var værutsatt, plasserte vi så godt vi kunne i ly for verste været. Litt brukne greiner og hardhendt behandling av blomstene ble det, så forhåpningene om minst like fin og frodig blomsterprakt, som fjoråret, må nok skrinlegges. Vi får nyte det som blir,........

og heller "ta med" fjorårets blomster som en bonus.....

 

OG GLEDE OSS OVER ....

 
 
 
GERANIUM,..
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
..og SPANSKE MARGRITTER....
 
 
 
 
 
 NB!
linken til Hortensiaen virket ikke, og 123 hjemmeside har enda ikke ordnet opp, slik at jeg kan legge ut nye linker. 
Kopierer derfor siden fra Bo-grønt
 
 
 
 
 

 

 

Hortensia - en vakker høstplante

 

De fleste kjenner hortensia som en blå eller rød stueplante. Men hortensia finnes i mange ulike varianter og farger, og kan brukes som hageplante med stort hell i store deler av landet.
LYSEBLÅ: Hortensia finnes i mange ulike blå- og rødfarger.
LILLA:Denne lilla varianten av hagehortensia er meget vakker, men ikke så mye brukt.
SPESIELLE BLADER: Eikebladhortensia har hvite blomster og spesiell form på bladene.
VARIERT: Hagehortensia finnes både i blå og rosa varianter.
SJELDEN: Sargenthortensia er ikke så mye brukt, men er veldig dekorativ.

Klingsheim planteskole på Sola utenfor Stavanger produserer flere sorter hortensia til eget og andre hagesentre.

Søskenparet Anne og Tore Klingsheim slår et slag for hortensia som en vakker, blomstrende høstplante.

I og med at den er en surjordsplante, kan den med fordel brukes sammen med surjordsplanter som blomstrer tidligere på året, som rhododendron og azalea.

- Hortensiaen er fin på den måten at den blomstrer veldig lenge, sier Tore Klingsheim.

For allerede i juli begynner den å blomstre, og blomstene er der i cirka to måneder.

Ulike varianter:

Hagehortensia (Hydrangea macrophylla, H4)kjenner de fleste til. Den finnes i blå og rosa varianter. "Bouquet Rose" er spesiell på den måten at den blir blå i sur jord, og rosa i kalkholdig jord. Blomstring i juli til oktober. Blåfargen kan forbedres ved å blande aluminiumsulfat i jorda. "Forever Pink" er som navnet sier alltid rosa, mens "Mariesii Perfecta" er blå eller blå til rosa.

Syrinhortensia (Hydrangea paniculata "Grandiflora", H5) er mer hardfør enn "vanlig" hortensia, og har hvite blomster.

Vierhortensia (Hydrangea arborescens, H5) har grønnhvite blomster, og er en busk med bred vekst.

Sargenthortensia (Hydrangea aspera, H3) har en litt spesiell tallerkenformet blomsterstand, med hvit og fiolette kronblad. Sorten blir cirka 2 meter høy.

Eikebladhortensia (Hydrangea quercifolia) har som navnet tilsier eikebladformede blader, som får fine høstfarger. Blomstene er hvite.

Når den ikke blomstrer

Mange har nok dessverre opplevd at hortensiaen som hadde så mange vakre blomster da den ble kjøpt, nesten ikke blomstrer året etter. Da har du nok gjort noe feil, det er tvilsomt om det er noe galt med planten.

Tore Klingsheim sier det er meget viktig at hortensia plantes på en solrik plass. I skyggen vil den ikke trives så godt.

Dessuten er den en surjordsplante, så dersom du for eksempler gjødsler med vanlig fullgjødsel, vil du risikere at den ikke setter blomster.

- Plant i løs, porøs humusrik jord, sier Klingsheim.

- Mange gjør feil med klippingen, sier Anne Klingsheim. Hun forklarer at du må vente til blomstene er helt borte før du klipper. Men du må heller ikke vente for lenge med å beskjære.

Hortensia setter nemlig knopp året før blomstring, slik at dersom du beskjærer sent om høsten eller om våren, vil du miste blomstringen det året.

Vierhortensia (Hydrangea arborescens, H5) skal behandles som en staude og skjæres helt ned høst eller tidlig vår.

Syrinhortensia (Hydrangea paniculata, H5) skal skjæres tilbake til to eller tre knopper på hver stilk hvert år for å få større blomster.

 
 
 
 

24.juli 2012 DEN STORE BLÅSBORTDAGEN

En dag blåste det kraftig i Hundremeterskogen.
Ole Brumm bestemte seg for å besøke tenkestedet sitt,
men fant ikke på noe å tenke på.
Da kom Molde Varp opp av hullet sitt,
og minnet ham på at i dag var blåsbortdagen.
Dermed tenkte Ole Brumm at han skulle gå og ønske alle en god blåsbortdag.


God blåsbortdag, alle sammen!

 

....så da var det bare å trosse vær og vind og komme oss avgårde. Aino og Atie var som vanlig mer enn ivrig og syntes det var helt unødvendig å fotograferes først. 

Selv om vinden hadde tatt mindre om vi hadde gått oppover, valgte vi turen over moloen og utover holmene. Først på returen kom et skikkelig skybrudd, så vi var heldige tross alt.

Klar til avmarsj
På vei over moloen
...hvor vinden tar godt tak,....
..i både folk og fe, og Aino får flagrende ører.
Aino har vært og sett på bølgene

Vel tilbake i hus var det godt å finne tilbake til plassene sine. I dag har nemlig de fleste dachsene vært oppe hos oss. Bare de mest hardhudete valgte å være korte stunder i hundegården, for så å bli lukket inn i dachsehytten. Det blåste altfor mye til at vi kunne la hyttedøren stå åpen. 

Det bekymret ikke stuegjengen i det hele tatt, for de fant roen i en varm og god stue og var helt uten interesse for å bli avbrutt til "unødvendig forflytning."

Aino
Atie
Aino
halvparten av gjengen

23.juli 2012 "DU SKAL HØRE MYE FØR ØRA DETTER AV"....

....var første tanken som slo meg, da Ulf kom opp med Aino og Atie fra dachsehytten. Jeg hørte bare: "Jeg har lovet Varriene.....", og da visste jeg at nå kom det noe spesielt i kategorien, at man har ikke mer morro enn man lager selv.

Svea sitter betuttet på gulvet og vil også opp.

Vi har skiftet ut benkeplaten på vaskbenken, slik at den nye også dekker over oppvaskmaskinen. Det var det Dachsene skulle få se, og gudene skal vite at de totalt uinteressert. 

Nei, da var det bedre å komme seg ned på gulvet, hvor Ares ventet tålmodig på at fotoseansen skulle bli ferdig, slik at de små kunne bli med å leke. 

Aino og Atie i lek med Ares.

At det gikk i full fart, bærer bildene preg av, så det får holde med det minst mislykkete. De var i hvert fall kjempefornøyd. De andre tispene valgte å være passive tilskuere og samtidig holde på favorittstolene sine.

Atie "mistet" raskt plassen sin, da hun kastet seg inn i leken.

BONUSSTOFF OM ORDTAK

Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4) , «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i ett smekk» (71). Bildet er også kaltThe Topsy Turvy World («Bakvendtland») på engelsk (høyoppløst versjon her).

22.juli 2012

"LA OSS ÆRE DE DØDE VED Å GLEDE OSS OVER LIVET"

TIL UNGDOMMEN


av Nordahl Grieg
 
 
 
 
 
Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
 
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
 
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
 
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
 
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
 
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
 
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
 
 



English translation 
By Rod Sinclair (2004)
 
 
Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand
Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
What is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it

Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.

]

 
 
 

21.juli 2012 LØRDACHSBLOGG

Svea og Aino

Det var hyggelig da en av Ulf sine kusiner og mannen hennes stakk innom i går ettermiddag for en kopp kaffe. Vi hadde det så koselig og så mye å prate om, at vi fortsette til langt på kveld, samtidig som vi koste oss med spekemat. Derfor var det helt og holdent min feil at det ikke ble noe på siden. 

Her er det bedre arbeidsvær enn ferievær for tiden. Det ser ikke ut til å bekymre dachsene i det hele tatt. De vet virkelig å innrette seg, ta dagene som de kommer og virkelig nyte tilværelsen enten de er i egen hytte, i hundegården, på tur eller oppe i stuen hos oss. 

Dagens bilder er fra ettermiddagens stuegjeng.

 

Svea vil opp på fanget, men.....
....det er allerede okkupert av Astra
Ares har funnet både godstolen og en avslappende stilling.
Når Cerinne har fått hele vindusplassen alene,.....
.... er det dachs for en liten lur.

OVERRASKENDE OG UØNSKET BESØK

På lang rekke, og geitene leder an.

Vi har hørt rykter om at det var kommet geiter og villsau på gården, som ligger på den ytterste holmen. Bortsett fra at gresset har blitt slått av en bonde i området, har det ikke vært drift på gården de siste årene. Etter det vi kunne lese i avisen, det visst store planer om ny drift, men så langt er det "hobbydrift" i tillegg til full jobb.

I dag slapp vi kikkert, for plutselig ser vi hele flokken komme over moloen, passere parkeringsplassen og på full fart i retning av oss.

På vei opp mot naboens parkering og like ved Ulf sine høybed.
Snur seg mot hundegården, og da ga dachsene skikkelig lyd fra seg, men det brydde geitene seg ikke om.
På vei opp til meg, sm står og fotograferer på altanen.
Der ble de stående og stående,.....
..helt til Ulf fikk lokket både geiter og sauer og skysset de i riktig retning.

Jeg haringenting imot verken sauer eller geiter. Jeg hadde til og med geitekillinger oppi lekegrinden min, da jeg var liten. Men når bonden begynner med sau,- og geitdrift, før han "gjenåpner" feristen eller setter opp gjerder, kommer dyrene over på områder, som er lite egnet for dyrene. Her er biltrafikk og altfor mange som ikke overholder båndtvangen. Vi har vårt på det tørre, og vi har sluse utenfor hundegårdene. 

Håper dette ordner seg til det beste for både folk og dyr.

19.juli 2012 ER DET NOEN SAK?

Først dukker det opp et bilde av denne fine dachsen og spørsmål om jeg har en sånn. Svanhild, kusinen min, og mannen var på tur til Flåm og så figuren i en butikk. Jeg måtte medgi, at den hadde jeg ikke og heller sett noen steder. 

Det gikk ikke mange dager før både dachsefiguren og et koselig kort dumpet ned i postkassen, og så godt som Svanhild hadde pakket den inn, var det ingen fare. Den kom velberget og hel til Gressholmen og skal få stå til pynt og glede her og "flytte" sørover med oss til høsten.

Tusen takk til både Svanhild og Magne! 

Dette var både overraskende og gledelig for en gammel kusine med dachsedilla.

Men det er flere dachser, som skal flytte sørover til høsten. Denne har Trude besørget på Hadeland, tatt med til Tromsø, hvor vi byttet dachser. Hun fikk sine Budapestdachser, mens jeg fikk med meg denne artige dachsen.

På utstillingen i Tromsø fikk jeg også nye hundevenner, og en av disse kjenner Lise, som syr  dachseluer, utrolig fine og samtidig så gode og praktiske i bruk. 

Da gjenstår det bare en ting igjen å vise. Da jeg var første gang hos Carina i Sverige, lånte hun meg et slikt badehåndkle. Neste gang jeg besøkte henne lå det to dachsehåndkler og ventet på meg. Gjett om jeg ble glad.

Ja, er det noen sak? I tillegg til at jeg alltid er på dachsefigurutsikt, har famile og venner gledet meg med dachseting til samlingen min.

Ares MÅ ta imot oss med tauet eller gummihjertet sitt. Dette ritualet har bare økt og økt i itensitet de siste årene. Han var ikke slik i sin ungdom og heller ikke spesiell leken med tispene, men det har også endret seg, og dvergene er favorittene.

Og når Atie kommer og fyrstyrrer han i velkomstseremonien, lar han henne få overta det dyrebare tauet sitt. Ares er en snill og god gutt, og all sand han evt. dro inn i stuen i kveld, er helt og holdent min feil. Jeg hadde med både han og Astra på kveldstur, og da tok Ares en skikkelig graverunde, så nå er "sommerboligen" hans utvidet med minst et rom. Selv om han har jobbet i årevis på og forskjellige steder, er jeg overrasket at ingen av de har rast sammen. 

I kveld kom det også bilde og hilsen fra Ami, som ferierer (les:tror han hjelper far) på hytten. Her står han med mektige Alstadfjorden i bakgrunnen. 

18.juli 2012 LETT BLANDING

Vi har akkurat kommet tilbake etter å ha kjørt min mor til flyplassen. De siste dagene har hun bodd hos oss. Det var koselig å ha henne her, og hun er vel den eneste som mente, at hun som er i sitt 87. år, var altfor gammel til en Nord Norgestur. Jeg tror kanskje hun forandret mrning underveis, og det ble en innholdsrik uke for henne med gjensyn av både familie, gamle kjente og steder hun besøkte sist gang for 6 år siden.

Dachsene visste i hvert, fall fullt ut, å dra nytte av henne. Mor er en stor hundevenn, som alltid har et ledig fang og hvor det vanker klapp og kos uten stans. 

De dagene hun bodde hos min bror, var det hun som gikk den faste morgenturen med Ami, så det er flere enn våre som nok savner henne nå.

Dessverre har ikke været vært det beste disse dagene, men vi har kost oss inne  med mye koselig besøk og god mat.

I dag har det både lettet og lysnet i været, og mens jeg er ferdig med mine "runder", er Ulf ute med Ares og Astra. 

Selv om blomstene på altanen bærer preg av de siste dagers uvær, får vi la være å klage, når vi ser alle de ødeleggelsene som er gjort på andre deler av fylket med blant annet ødelagte broer, mens vi har ingen problemer med å ta......

 

 

 

.... HOLMETURER 

 
 
 
SVEA OG JEG GIKK UTOVER HOLMENE.....
 
 
 
 
 
 
...HVOR TO ANDEMØDRE HADDE MED AVKOMMET PÅ DYKKETRENING
 
 

CERINNE, ATIE OG AINO...

 
 
 
...VAR IKKE I DET FOTOGENE HJØRNET,...
 
 

MEN HVA GJØR DET?

 
 
 
...NÅR VI JEG KAN BY PÅ FLOTT NATUR,....
 
 
 
 
 
 
....EN VAKKER BLOMSTERENG,....
 
 
 
 
 
 
...HVOR EN VEITISTEL TILTRAKK SEG MIN OPPMERKSOMHET,.....
 
 
 
 
 
..IKKE MINST DENNE, SOM HADDE FÅTT "BESØK"
 
 
 
 
 
 

16.juli 2012 BESØK AV MIN MOR.....

....og dachsene står i kø for å få sitte på fanget hennes, helst enkeltvis, men flere i gangen hvis det er det som må til, for å få seg en plass på fanget. 

Det har nemlig blitt lite med uteliv i dag. Det har regn og storm satt en effektiv stopper for, men Ulf tok likevel en fotorunde. Alle dagens bilder er tatt av han.

Tom strand på en gråværsdag

Og på grunn av tidsnød i kveld, velger jeg en "sleip" og enkel løsning. Jeg viser heller til Ulf sin side. Det må i tillegg gjøres på "reservemåten", for 123 hjemmeside har enda ikke fått ordnet, slik at jeg kan linke direkte fra siden min, så det får bli med adressen: www.kennel-captator.com

 

Fra fjæren "vår"

15.juli 2012 MIDDAG PÅ RØKENES GÅRD

Tegnet av Karl Erik Harr

I dag hadde min mor invitert familien til middag på Røkenes gård. Det ble en lett blanding av fastboende og ferierende gjester. Vi kunne ønsket oss et bedre vær, slik at vi også kunne nyte de idylliske omgivelsene. Men etter siste døgns uvær her nord, får vi bare være glad for at hos oss gikk stormen bare utover sommerplantene, som fikk en meget harhendt behandling pluss en nødvendig opprydning utenfor. Vinden hadde virkelig "rotet" rundt huset i natt.

Uansett hadde vi en trivelig familiemiddag, men den lar jeg være privat. 


Tradisjon

Røkenes Gård ble ryddet allerede i folkevandringstida (år 400-600). Den ble brukt i vikingetida og middelalderen. Odelsgård i år 1300. Fra Holsbæk på Sjelland kom Hans Rasmussen Rafn i 1673. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Dagens vert, Kristian Kulseng, er 10. generasjon.

Gårdens historie

Gårdens fredede hovedbygning antas oppført av Nils Hansen Rafn omkring 1750. Det fredede stabburet er noe eldre. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke.

Brukerne

Brukerne av Røkenes fikk sin kongelige gjestgiverbevilling med handel så tidlig som 1777. Det er dermed gammel og god tradisjon som føres videre på dagens Røkenes Gård og Gjestehus.

Galleri Harr

Høsten 1992 ble Galleri Harr offisielt åpnet i gårdens driftsbygning. Den hundre år gamle tømmerbyggningen har skapt et galleri med en unik atmosfære. Galleriet rommer et utvalg av Jan Harrs grafikkproduksjon og i tillegg en spesiell cafè/restaurant. Galleriet med restaurant er vel egnet til selskaper, møter, brylluper etc. med bespisning av opptil 185 personer.


Inngangsparti hovedhuset. Anno 1750. Selskapslokale med plass til inntil 40 personer. Arrangerer bryllup og overnatting i brudesuiten.
Fjøset er et utmerket tilskudd til Røkenes Gårds tilbud. Her preger Harr-søskene fra Harstad veggene med kunst og samtidig kan man nyte store middag. Lokalisert i fj

Ellers går dagene sin vante gang her, og en stor del av tiden går med til hundene. Stort sett "deler" flokken seg i to, en gjeng som er i stuen med oss, mens de andre velger dachsehytten og hundegården. De har den fordelen at de kan gå ut og inn akkurat som de vil. Men vi vil ha alle sammen jevnlig oppe hos oss, så da overstyrer vi. 

 

Det skulle jeg gjerne kunne gjort med løpetiden til Aino også. Først var hun og Atie synkron hver 6.mnd. I fjor høst kom Aino 2mnd. etter søsteren, og hva det blir til denne gangen, har jeg ingen aning om. Nå er hun midt i den 9.mnd, og det eneste jeg kan gjøre, er å vente. Men når det endelig kommer er jeg i hvert fall mer enn startklar. Alle måter å komme seg fra Harstad og til Malmø er saumfart, enten det blir med fly fra Harstad til Oslo og buss videre, med fly via Tromsø eller Kiruna til Stocholm og videre med fly eller tog. Mulighetene er mange, ventetiden underveis lang, men det bryr jeg meg ikke om, bare vi kunne komme oss i vei.

 

Ellers er jeg godt rustet i "kampen" mot de som kutter telekabelen, for hva annet enn det mobile bredbåndet mitt dukket opp på det lure stedet jeg hadde pakket (men glemt) Nå har jeg i hvert fall nett om de kutter kabelen igjen, og fasttelefonen er det ikke så farlig med så lenge vi har mob.

14.juli 2012 OG REGNET BØTTER NED

 

Det er mye fint å vise fram i Harstad, og på en regnværsdag velger jeg å skrive om byens stolte seilskute.
"Anna Rogde" er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868.Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het "Anna af Bergen", i 1872.Skuta fikk navnet "anna Rogde" da han giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad.
I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart, både langs norskekysten og til utlandet. 
"Anna Rogde", også kalt "Norges Seilende Dronning" og "Rubinen i Nord-Norsk kystkultur", var det siste norske seilfartøy som ga oppaktiv tjeneste, da hun gikk i opplag i 1972.
Etter å ha blitt ført sørover og restaurert, ble hun kjøpt tilbake til Harstad i 1990.
Med utgangspunkt i Kulturhuskaia i Harstad går den gamle ærverdige skonnerten i dag ut på både korte fjordturer, fisketurer, sjørøvertokt, firmaturer og bryllupsseilaser, samt lengre Lofotturer og rene seiturer langs norskekysten. Skuta har plass til 60 dagsturpassasjerer, og 15 personer kan overnatte i lugarer. (utenom mannskapet) 
"Anna Rogde" drives av Stiftelsen Anna Rogde, og alt arbeidet ombord baserer seg på frivillig innsats fra "ramsalte" entusiaster.
www.annarogde.no/default.asp?cmd=200
 

13.juli 2012 IKKE TIL Å TRO,......

Klar for tur med Aino og Atie

....men "gravegjengen" fra Harstad Kommune klarte det igjen. På tirsdag kuttet de telefon/internettkabelen for første gang. Det ble reparert dagen etter. Den gleden varte ikke lenge, for i går kuttet de den på nytt. Vi kom på nett igjen i ettermiddag. Trøsten får være at det er gravefri i helgen, men hvor lenge vi deretter har nett, er jeg helt usikker på. Her blir det nok graving i lang tid fremover, før de kommer i mål med den nye vannledningen. Men det er jo lov å håpe at kablene får ligge i fred heretter.

Selv er jeg sterk tilhenger av forholdsregler og har vært sterk pådriver for å få en sluse utenfor hundegårdene. Nå er den kommet på plass og fungerer aldeles utmerket. For det første slipper vi "trykk" på ytterporten og fare for at noen klarer å smette seg ut, og det er også mye lettere å sortere ut de hundene jeg vil ha med ut. 

Vi tok en runde utover yttersiden av holmene mot Sørvik. Gressholmen har postadresse 9419 Sørvik. 

Sørvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 

Koordinater68°41′2,9508″N 16°32′5,7804″Ø (kart)Sørvik er en bygd i Harstad kommune som grenser mot Halsebø i sør og Melvik i nord, samt Sørvikmark ca. 3 km i vest. I bygden ligger barne- og ungdomsskolen Sørvik skole, bensinstasjon, dagligvareforretning, gamlehjem med to store avdelinger og et ungdomshusSandtorg kirke vigslet i 1932 ligger også i Sørvik. Like ved ligger også Sandtorg bygdemuseum. Fra bygden går det fylkesveg over Storjorda til Kvæfjord.

 
Aino kiker etter de siste badegjestene, som akkurat har forlatt stranden.

Vi hadde nesten hele området for oss selv, bare de mest utholdende hadde trosset ettermiddagsbygene. Noen prøvde til og med å overbevise meg om at det ikke hadde vært kaldt i sjøen, men den bet jeg ikke på, selv om vi sikkert hadde over 20 grader på det varmeste i dag.

Og mens Aino og Atie var opptatt med "å strekke hals", benyttet jeg sjansen til å ta bilder.

ATIE

Og da hadde vi i grunnen fått gjort det vi skulle og ruslet hjem igjen samme veien som vi kom.

11.juli 2012 PÅ NETT IGJEN.....

...etter at både fasttelefonen og internett falt ut i går. Ulf kontaktet telenor, som ikke brukte lang tid å finne feilen. De lovet at det skulle komme montør i dag, for å utbedre feilen. Vanligvis pleier jeg å ta med mobilt bredbånd, men helt ærlig, så kan jeg ikke huske om jeg bestemte meg for ikke å ta det med eller at det rett og slett ble gjenglemt.

I hvert fall ble denne dagen preget av inneliv og venting innimellom turer med dachsene. Det fristet så mye at et av "ofrene" var helt forsvunnet, da jeg skulle ha henne med. Nå kan ikke verken Cerinne eller andre fordufte gjennom lukkete dører, men det går fint an å stikke inn på soverommet, gjemme seg under sengen og ikke gi lyd fra seg uansett hvor mye jeg ropte på henne. Det er ikke verken god plass eller særlig komfortabelt under sengen, så etter at Ulf oppdaget henne, fikk hun bare ligge til fristelsen med en myk seng ble for stor, og jeg kunne hente ut Cerinne, som tronet på toppen av en god og myk dyne.

Så aller verst har ikke været vært, og det var langt på dag før den siste bobilen og båten som var ankret opp her i natt, forlot Gressholmen. 

Selv om skyene så truende ut, kom det ikke så mye som en regndråpe. Det benyttet Ulf seg av og fikk hentet flere lass med tørr skjellsand til den gamle hundegården, så det ble riktig så fint. Etterpå gikk han i gang med å bake boller, og det passet ekstra fint, for vi fikk nettopp telefon om at vi får kveldsbesøk. Min mor kom til Harstad sent i går kveld. Hun bor hos min bror og svigerinne i hvert fall de første dagene, og så overtar vi etter hvert.

Siden gårsdagens bilder var klar, da nettet forsvant, bruker jeg de i dag. De ble tatt på ettermiddagsturen med Varriene, og denne gangen er naturen langs ruten vår, foreviget fra min høyde.

LANGS LANDEVEIEN MED VARRIENE

Og at de små var med, viser dette dårlige bildet. Tatt det med bare på gøy, men måtte beskjære bildet etter beste evne. Egen skygge ble nemlig direkte tykk, fordi jeg hadde knytt en softshelljakke rundt livet. 

9.juli 2012 TETT PÅ.......

.......AINO og ATIE
Selvportrett: "tatt av vinden"

I formiddag hadde jeg en koselig telefonsamtale med Eivind, mens han var ute og gkk tur med Eik. I Oslo regnet det "fra alle kanter", så i hvert fall gore-texen til Eivind ble satt på prøve. Eik må klare seg med det han er utstyrt med fra naturens side. På slutten av samtalen vår nærmet de seg galleriet og en tørr og varm hundeseng for Eik. Den måtte jo med på flyttelasset, da Eivind flyttet over i nye og større lokaler. 

Jeg var så ovenpå, da jeg fortalte Eivind om finværet vårt, men glemte helt vinden, så vi fikk oss en frisk tur helt ut til de ytterste holmene.

Underveis fant jeg ut at jeg skulle prøve å ta så mange av bildene fra dachsehøyde. Jeg glemte meg nok litt innimellom, da jeg skulle styre både hundene og kameraet, mens jeg samtidig skulle sette meg ned på huk.

Men her er i hvert fall først bildene av Aino og Atie.....

...og naturen, på vår vei, sett i dachsehøyde

"Blomsterhagen" vår består mest av krukker og ampler. Det er det mest praktiske, når vi bare bor her deler av året. 

8.juli 2012 SAMARBEID....

MÅ TIL....

NÅR VI VIL FINNE REVEN

I dag gikk turen vår dit revene bor, og det gikk ikke lang tid, før Atie og Aino begynte å spore. Begge var så bestemt, enig og ikke minst pådrivende i søkene sine.

Jeg var nok den eneste pesimisten av oss tre, for det var nok altfor lyst til at reven var ute og enda mindre sjanse for at vi skulle få øye på den. Men tispene hadde en fin økt, før vi fortsatte turen vår bortover landeveien. I dag var det nok det lureste valget, for jeg oppdaget en stor bil nede på parkeringsplassen, da vi svingte ut hageporten. Den slapp ut en flokk løse hunder, og det kunne blitt litt av en utfordring å treffe på ute på holmene. Til dags dato har nemlig ingen av de "de lydige hundene" reagert verken raskt eller positivt på eiernes innkalling, så dachsene og jeg tar ingen unødvendige sjanser.

7.juni 2012 FULL OVERSIKT

Svea, Flickan og Fargo

Dachsene liker å ha full oversikt av nærområdet. Her både går og kjører folk, som skal ut til holmene forbi. Men det er bare de få fastboende og noen få hytteeiere, som får kjøre over moloen. 

Nesten hele flokken

I dag var de opptatt av Ulf, som laget nok et høybed like bortenfor hundegården. Det vil si; etter en stund lot de Ulf heller "jobbe i fred" mens de la seg langflat, nøt været og riktig slappet av. 

"Lånte" dette fra FB.

Ares og Astra valgte seg en annen plass i solen i dag, Astra med full oversikt oppover veien. Ares får ikke med seg like mye, men tauet sitt har han derimot full oversikt over. Det brukes til  hver eneste "velkomst" , det vil si hver eneste gang vi kommer inn i rommet. Da kommer han stram og stolt imot oss, vrikket på rumpen og er kjempefornøyd.

Fin utsikt for både bobilturister og cruisepassasjerer

Den tyske bobilen var tidlig ute og fikk seg en god plass med utsikt mot Tjeldsundet. Det er ikke mange netter i løpet av sommeren, at det ikke er flere utenlanske bobiler som parkerer der. Ikke alltid like lett å finne plass, for Harstad-folket vegrer seg for å bruke den nye og store  parkeringsplassen og heller (over)fyller både denne og oppover langs veien, bare for å slippe å gå noen få ekstra meter.

Ikke alle aktiviteter er like populære eller lystbetonte, for å si det slik, men må man, så må man. Og da hjelper det ikke med bedende.......

......eller uforstående blikk. 

Hva som sto for tur? Napping! Utført! Og jeg er både glad og fornøyd at det er unnagjort.

BONUBILDER AV HORTENSIAENE SOM NÅ BEGYNNER Å KOMME SEG

Så får vi se om de etter hvert kan konkurere med fjorårets praktesemplar.

6.juli 2012 EKSTREM STOR FJÆRE.....

 

 

 

 
 
 
Tørrlagt så langt øyet kan se.
 
 

..OG BÅTER MED BOKSTAVELIG KALT, LANDLIGGE.

 

At det er stor forskjell mellom flo og fjære på Gressholmen, er velkjent. Likevel reagerte jeg i dag på de ekstremt store områdene, som var tørrlagt i dag.
Etter at jeg kom tilbake fra morgenturen, slo jeg opp i tabellen for flo og fjære på met.no. Nærmeste havn på tabellen var Harstad. I dag var det 2,3m forskjell på høyeste og laveste vannstand. Jeg antar at vi har ligget på samme nivå. 
Selv her, er det ikke vanlig at så mange båter, ligger på tørt land.

 
Ingen fare for sjøgang i disse båtene.
 
 

NOK EN SPENNENDE MOLO, OG FLOKE,...

 
I morges valgte jeg å gå ut på den ytterste holmen. Dermed oppdaget hundene enda en spennende molo. Iveren var minst like stor som i går. Cerinne luktet noe stort sett hele tiden, og døtrene kastet seg enten med eller hadde egne prosjekter. 
Det tok ikke lang tid , før båndene deres var så sammenflettet, at det måtte en skikkelig utgreiing til. 
 
Aino og Atie venter tålmodig på Cerinne.
 
 

SOM BARE BLE VÆRRE OG VÆRRE.

 
 
 
Aino blir dradd mellom mor og søster, før jeg får løst opp floken på båndene deres.
 

5.juli 2012 EN FLOTT SOMMERDAG

Vi benyttet sjansen til sommerens første grilling, men først hadde vi vært skikkelig effektiv. Vi fikk samlet og kjørt bort boss. Ikke minst var det en stor lettelse å få demontert og bli kvitt en stor dobbel sovesofa, som bare har stått i veien. Og da vi først dro på gjenbruksstasjonen, fylte vi opp et passende lass.

Litt maling ble det også tid til, men der må nok neste strøk vente over morgendagens bebudete regnbyger.

Grillingen var i hvert fall svært vellykket og maten så god, at vi ble altfor mette til dessert. Det tok vi igjen senere på dagen med nylaget tropisk aroma.

Det er farlig å sette seg i en god stol etter en god middag, men det hjelper på med litt kaffe, og så kom Aino, Ayie og jeg oss avgårde.

Med så mye folk, som har vært ute på holmen og både badet og grillet, ungikk vi de faste grillplassene og gikk heller utover og vekk fra friluftsområdet. Og hva er det første hundene finner i fjæren? Det største beinet de kunne ønske seg. Dessverre for de, ble det brutalt konfiskert av meg. Og så skyndte vi oss bare vekk fra både fjæren og beinet, men tror dere ikke at de fant et til, før vi var i "sikkerhet.

FRA TUREN VÅR

GODE VENNER
ATIE
MOT ASTADFJORDEN
MOT ROLLØYA

SOMMERHILSEN FRA CAÏSSA

Takker så mye for koselig bilde og hilsen! Ønsker også dere en RIKTIG GOD SOMMER!

4.juli 2012 TAR JEG SKRIVEFRI, SLAPPER AV........

....OG BARE NYTER DEN FINE SOMMERKVELDEN

3.juli 2012 DACHS FOR PLANTING

AV JORDBÆR OG SÅING AV SALAT OG URTER

MENS VI BLIR BETRAKTET NØYE AV HUNDENE

DET GJELDER BARE Å FÅ ØYE PÅ HVA ULF OG SIGRUN DRIVER PÅ MED NÅ

AINO TENKER HUN FÅR KOMME SEG LITT NÆRMERE

GRAVING? DER ER JO JEG RENE EKSPERTEN......

Det var ingen som takket meg etterpå for jobben. Men jeg gjorde det nok riktig, for da jeg var ferdig med gravingen, raket Ulf all grusen på plass igjen, akkurat slik som han gjorde i bedet sitt. 

2.juli 2012 UTSLAGET AV GÅRSDAGENS ROPING....

 

 

BLE SVÆRT GRÅTT OG VELDIG VÅTT

 
 
 
 
 
 
 
 

Regn
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Zikk, zakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vått
deilig og rått.
En er en og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.Zikk, zakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

                      Sigbjørn Obstfelder

 
 
 
 
 

Kan nok like godt gi opp å rope på sommeren.  Og ikke tror jeg heller at det hjelper  " å rope i skogen, og så skal man få svar" Det beste man kan håpe på, er nok ekkoet, bare sin egen evige gjentagelse.

Men det er en annen gjentagelse som det irriterer meg grenseløst, at jeg lar meg lure av hver eneste gang, nemlig løpetid på tispene. Og da tenker jeg ikke på de løpetidene hvor vi ikke skal parre tispen. Da inntreffer den forventete perioden akkurat som forventet, men det slår aldri til når jeg skal avsted for å parre en tispe. Da strekker ventetiden seg langt utover forventet og beregnet tid, og for sikkerhets skyld kommer det gjerne også et falskt alarmtegn, for virkelig å sette forventningene i sving. Da er vi først høyt oppe, for så å komme raskt ned på jorden igjen og fortsette ventingen. 

Der "lurte" Aino oss godt, så vi venter fortsatt.

Men kom igjen, når man har så god tid og skal både gjøre det ene og det andre, før vi skal dra med tispen på "herrebesøk" Det har blitt mer enn en Sverigetur, enten i eller i forkortelsen av oppholdet vårt her nord. Se bare på fjoråret. Vi hadde ikke engang håp om å rekke frem til hannen i tide, men hadde heldigvis en back up.

 

 

 

 

1.sept.2011 ATIE HOS DYREKLINIKKEN I HARSTAD

 
 
 
 
 
 
 
 
Min erfaring er, at det slår aldri feil. Venter man på løpetid, går tispen ofte over tiden. Passer det dårlig at løpetiden kommer før tiden, er det akkurat det den gjør. I tillegg klarte Atie, de første dagenene, å "skjule" at hun var løpsk, slik at vi måtte ty til utstrykning hos veterinær, for å få fastsatt hvor langt hun egentlig var kommet.
 
 
 
 
 
 
Vi var først inne med Atie i går og hadde ny time til i morgen. Den timen ble avlyst, for veterinæren ringte og ba oss om å komme inn igjen allerede i ettermiddag.
 
 
 
 
 
 
Den nye prøven utelukket all tvil. Vi har pakket og drar sørover for å parre Atie. Heldigvis hadde vi et back-upopplegg for våre opprinnelige planer. Så langt sør i Sverige hadde vi ikke muligheter til å rekke innen den aktuelle tiden. Denne hannen er satt "på vent", enten til Atie ved en senere parring eller Aino, nå det blir hennes tur.
Navn og bilder av hannen blir lagt ut, når vi ser at vi rekker frem i tide og forhåpentligvis får et vellykket "besøk"
 
 Etterord: Besøket hos hannen ble svært vellykket, og 2.nov. fødte Atie 4 valper, Corrado, Canto, Caïssa og Celeste Luna.
Og i sommer er det Aino som får reise til hannen, "langt sør i Sverige"
 
 
 

 

1.juli 2012 "ROP PÅ SOMMER´N, SÅ KOMMER´N".....?

 

Jeg er veldig klar for å begynne å rope nå, bare så det er sagt!!! HVOR BLIR DET AV VARMEN, OG  SOLEN, NÅR KOMMER DEN? Men rett skal være rett, for det lysnet etter at jeg gikk dagens fotorunde, og i går kom den ved sengetid. 

Cerinne er en glad dachs, som bryr seg mindre om sol og varme, når vi skal ut på tur. Det tar hun igjen når anledningen byr seg i hundgården. Da ligger hun strak ut og bare nyter solstrålene.

I ettermiddag la jeg en liten vri på runden vår. Selv om jeg har skrevet og mast i over to uker, for å kunne legge ut linker igjen, har ingenting skjedd. Derfor tenkte jeg at Cerinne og jeg skulle gå til et sted, hvor det pleier å ligge en slik fin nordlandsbåt og heller ta bilder selv. Båten lå ikke på sin faste plass, så det ble bomturfor meg, men ikke for Ceinne.

Hun koste seg og "ploget" seg frem i det høye gresset.

Siden jeg måtte sette nordlandsbåten "på vent", valgte jeg heller å ta noen naturbilder, selv om det ble gråværsbilder.

Og når vi først hadde begynt med en bomtur, kunne vi like godt fortsette. Da vi kom bort i veikrysset, som går ned til Gressholmen, ville Cerinne heller fortsette rett frem. Og jeg lot henne få en avstikker, for å "besøke" reven. Både hun og jeg vet hvor den holder til.

Cerinne ved porten til "reve-plassen"
Fra blogg nov.2009 Rett før vi var fremme ved hytten vår på Gressholmen, ser vi plutselig denne reven. Jeg var redd jeg ikke skulle rekke å ta frem fotoapparatet, men makan til tam og fotogen rev, har ikke jeg vært ute for. Han stilte seg opp i ulike positurer, og jeg fikk bruke all den tid, jeg ville. Bare synd at det var så mørkt, at det ikke fungerte å bruke zoom-linsen.

Bare en eneste gang har jeg klart å få bilde av en av revene, som holder til her. Det gikk ikke bedre i dag heller, men Cerinne var fornøyd med avstikkeren vår og sikkert også egen innsats med å søke etter reven.

Da er det lettere med den som pleier å holde seg så nærmt oss, at den velger å bruke naboens trapp, når den skal opp eller ned haugen bak oss.

I år har vi ikke sett snurten av den. Her må han jo passere litt av en gjeng, her representert ved tre av dem, som tyeligvis mener at de har ventet altfor lenge på sin tur.