BLOGG


31.des.2011 NYTTÅRSAFTEN



TIL FAMILIE, VENNER, VALPEKJØPERE, SAMARBEIDSPARTNERE

OG ALLE BESØKENDE PÅ SIDEN

ØNSKER VI ET....

30.des.2011 PÅ FLYTTEFOT.....

....MED CAÏSSA OG CELESTE LUNA

Med alt klappet og klart, gikk det både enkelt og raskt å komme seg avgårde med morgenekspressen til Oslo. Ulf kjørte oss inn til jernbanestasjonen, og der måtte vi vente en liten stund, før vognene ble åpnet for passasjerene. 
Synnøve og Doffen

Det var nok ekstra mange dyr med på denne avgangen, for jeg så at det "forsvant" folk med hunde,-og kattebur inn i andre vogner også.
Varriene og jeg var heldige og hadde veldig koselig reisefølge over fjellet.
Eva-Lena og Hugin

Hundefolk har alltid noe å snakke om, så tiden østover gikk fort. Dessuten må jeg få takke Eva-Lena, som ikke bare tok så fine bilder av valpene, men sendte de også til meg, slik at jeg kunne bruke de på siden min. Det satte jeg stor pris på.

Valpene oppførte seg esemplarisk på turen. De vekslet mellom å sove, kose og nyte all oppmerksomheten de fikk både av de medpassasjer på 2 og 4. Jeg hadde lagt et eget pledd i reisevesken deres, slik at de ikke ble levert med tissevåte pledd. Men utrolig nok var pleddet like tørt, da vi kom til Oslo.
Indra og Celeste Luna sitt første møte

Vel fremme på Oslo S var det både en stor og spent "delegasjon" som ventet på oss. Her var det bare om å gjøre å få unna hilsingene i full fart, slik at valpene, som var dagens hovedpersoner, kunne bli overlevert. Indra var så heldig, at hun fikk æren av å ta imot deres valp.
Felix og Celeste Luna

Heldigvis for Felix måtte han ikke vente så lenge på tur, og mens vi voksne tok oss av papirer og praktiske ting, ble det mye klapp og kos på den nye valpen deres. 
Deretter gjensto bare min avskjed med Celeste Luna. Den velger jeg å se på som, "på gjensyn" 
Jeg ønsker Elin, Joakim, Indra og Felix til lykke med det nye familiemedlemmet.
Tusen takk for den gode kontakten vi har hatt i ventetiden og håper at det kan fortsette.
Jeg har allerede fått både tilbakemeldinger og fine bilder. Tusen takk! Utenom bildet under, legger jeg en link til flere bilder fra "den store flyttedagen"
Celeste Luna prøveligger den nye sengen sin.

Så ble det endelig Caïssa sin tur. Hun ble tatt imot av matmor AnnKristin, Kristine og Martine, hennes bestevenninne. De ventet tålmodig til familien Janitz kom seg vel avgårde på hjemvei.
Jeg var invitert hjem til Caïssa sin famile. Derfor ventet vi med alt det praktiske til vi var vel fremme der. Matfar og Vebjørn ventet spent hjemme. Nå fikk også de endelig se det nye vidunderet.
Kristine og Caïssa

Det skulle jo være enda enklere å gjøre flere ting på en gang mens man satt i en god og varm stue og drakk kaffe, mens hundepraten gikk og de siste underskrifter kom på plass. Det gjorde det ikke. Bildene jeg tok ble så mislykkete, så alle Caïssa-bildene kom på mail til meg i dag. Tusen takk for "lånet" og bryet.
Et lykkelig trekløver. Heldige Caïssa som både har en "søster" og en "reservesøster"

Ja, Caïssa er virkelig heldig. Hun kommer til å få det så godt hos fam. Lesund. Lykke til til dere alle med Caïssa! Tusen takk til deg også, Ann Kristin, for ventetiden som vi har "delt" Håper på at vi kan fortsette den gode kontakten. En liten ekstrahilsen til "storebror" med det gode fanget. Gjett om Caïssa koser seg da. 
Og til slutt; tusen takk for meg! Det var så koselig å få komme på besøk og få treffe dere.
På gjensyn Caîssa

Caïssa sov, da Ann Kristin skulle kjøre meg tilbake til Oslo S, så avskjedskosen måtte jeg bare motstå. Og jeg kan i hvert fall ikke skylde på det, at jeg litt senere ruslet rundt i Oslo og syntes synd på meg selv. Plutselig var jeg uten både valper, oppgaver og ansvar. 
På toppen av det hele, var "tomheten" helt grunnløs. Alle 4 valpene har fått de beste hjem, man kunne ønske seg. Nei, det var bare å ta seg sammen, koble inn fornuften og komme seg tilbake til Oslo S, gå på flytoget og komme seg hjem til Salhus. 
Ulf hentet meg på Flesland. Det ble sent og rett i seng, og etter en natts søvn og en liten prat med alle fire valpeeierne, var jeg tilbake til "normalen" 

Bilder av Aino og Atie på http://www.kennel-captator.com 
Aino er med, fordi hun var "utvalgt" til Ulf sin fototur.
Atie er med, fordi hun lurte seg med på bekostning av Flickan.

28.des.2011 RINGEN ER SLUTTET,.....

.....og nå er både vår og Atie sin tid med valpene over. Atie har vært en kjærlig og dyktig mor. Bestemor Cerinne har fulgt interessert med på barnebarnas utvikling, mens oldemor Astra har hatt full oversikt, akkurat slik som hun imponerte oss med sine egne kull.
Tilbakemeldingene om Corrado og Canto er bare opløftende og positive. Valpene har funnet seg vel til rette både med sine nye familier og i sine nye hjem. 
Caïssa og Celeste

Nå er også tispene reiseklare. Alle forberedelser er unnagjort, og sakene deres er ferdigpakket. NSB har fått ryddet vekk problemene på skinnegangen, så i morgen tidlig tar Caïss, Celeste og jeg plass på morgenekspressen til Oslo. Jeg vet at der venter to spente familier på oss. De siste dagene har nok gått spesielt sakte for barna, men nå er alt i boks og valpene bare timer unna.
Ulf og jeg skal nyte siste kvelden med de her hos oss. Det blir så tomt hver gang valpene flytter og valpegården skal pakkes vekk. Men vi ønsker jo gode familier for valpene våre. Vi sittter igjen med gode minner fra den første valpetiden og setter like stor pris på det hver gang vi får "følge" med i livene deres, enten det er på tlf.,mail, bilde eller at vi treffes.

Lykke til alle C-ene våre!
Klapp og kos fra Sigrun og Ulf

27.des.2011 AVSKJED MED DE SMÅ VARRI-GUTTENE

Da var jeg tilbake igjen, etter et par dagers "nødvendig" pause. Av og til er lysten til alt man skulle ha gjort, større enn både tid og krefter. Vi har hatt noen fine juledager, og i går hadde vi den store kalkunmiddagen her med 12 til bords. Da holder det ikke bare med å servere kalkun. Den skal være større enn fjorårets. Slik har det vært siden barna var små, så det sier seg selv, at vi etter hvert har kommet opp i en gedigen størrelse. Dessuten må jo fuglen få plass i steikovnen. I år hadde vi ny komfyr, men vi kan ikke holde på med å skifte ut komfyr i takt med kalkunstørrelsen. 
"Farfar" og Corrado

Men før vi gikk i gang med middagsforberedelsene, fikk vi besøk av den nye familien til Corrado. Jaroslav hadde besøk av foreldrene sine i julen, og de skulle reise tilbake til Slovakia i går ettermiddag. Nå rakk de både å få hilst på Corrado og vært litt sammen med han, før de måtte dra til flyplassen.
"Nina" og Corrado er allerede blitt bestevenner.

Det er ingen tvil om at Corrado kommer til å få det godt hos sin nye familie. Vi ønsker dere lykke til med det nye familiemedlemmet. 
Det gledet oss å høre at den første dagen hans hos dere gikk så fint. Da kvelden kom, ville han legge seg i buret sitt, og der sov han søtt og godt hele natten. 
Heldige Canto som skal dele bo med Morten

I dag kom Morten fra Haugesund for å hente Canto. Vi var litt bekymret om uværet vi har hatt, skulle stikke kjepper i hjul, men turen gikk smertefritt. Her var alt klart for at Canto skulle flytte og bli en ny "araber" Morten er oppvokst med hund, og Canto er heller ikke hans første dachs. Kontakten mellom de to nye kompisene var der umiddelbart, og ikke nok med det......
Isak og Canto

....for Morten hadde med seg Isak, kameraten sin. Han er like stor dyrevenn som Morten. Canto er kjempeheldig.
Akkurat mens jeg skriver får jeg melding fra Morten. De er kommet vel hjem til Haugesund, og den brukte Canto til å sove. Vel fremme har han både løpt i hagen og gjort det "store gutter" skal gjøre utendørs. Selvfølgelig har det blitt mye kosing også, selv om han også må bort for å bjeffe på dachsen i det store i garderoben. Tusen takk for denne koselige tilbakemeldingen, Morten.

Ellers har valpene hatt mye besøk og fått rikelig med kos av små barnehender, og i
ettermiddag var ene naboen her med de to barnebarna sine, som er på juleferie fra Tønsberg. Disse to jentene har fulgt Atie helt fra hun var valp og lå ute i hagen og nøt det sommerværet sammen med mamma Cerinne og søskene sine.

Ja, tiden går. Det merker vi på hundene, men ikke minst på egne og andres barnebarn. De to kjekke jentene, som var her i dag er veldig glad i dyr, men vet at de ikke kan få egne kjæledyr, siden pappaen er allergisk. Derfor kom ikke de med forslag, som flere av de andre barna har gjort. Det har ikke manglet på lure ideer, slik at valpene heller kunne flytte hjem til dem. 
Ingen fare! Hvis værgudene står meg bi og toget går, reiser tispene og jeg østover på torsdag. Gleder meg veldig til å treffe Caïssa og Celeste sine nye familier. 


Slik kan vi ha det i Salhus i desember, men sånn har vi ikke hatt det i det siste. De som vil lese om vårt besøk av Cato og Dagmar, http://www.kennel-captator.com

24.des.2011 JULAFTEN

23.des.2011 VETERINÆRBESØK

Veterinær Erik Ulvik hilser på Canto, som er førstemann ut.

Canto er kommet til tannsjekken

Corrado var nestemann til pers.

Her får Corrado litt kos av Ulf, før vaksinering og ID-merking.

Caïssa står tålmodig, så Erik får undersøkt henne.

Ikke kjekt å vente på "stikkingen"

Celeste er klar for undersøkelse, både foran.....

....og bak.

Kl 10.00 var vi klar på Frekhaug Dyreklinikk http://www.frekhaugdyreklinikk.no/med valpene. Der sto full helsesjekk, vaksinering og ID-merking på programmet. 
Som vanlig ble de undersøkt i alfabetisk rekkefølge og med hannene først, akkurat slik de er forhåndsregistrert hos NKK. 
Det er allltid en spennende dag og desto bedre når hele kullet kommer ut med topp helseattester, og at begge hannene også hadde "juvelene" sine på plass. I tillegg ble alle vaksinert og ID-merket. 
Da skulle alt være klart for flytting i romjulen, men først skal både valpene og de voksne dachsene feire jul med oss i Salhus. Juleenyen til hundene er fast her i huset, og det er rensket kyllingkjøtt og ris. Presangene deres er også av det spiselige slaget, og alle får ta med seg hver sitt tyggebein til sengs. Så koser de seg, til søvnen tar overhånd. Men det er jo så koselig å legge seg i nye varme pledd og drømme om den gode maten, som "dukker opp" igjen, så snart en i flokken har bursdag.


Glemte å ta med at Ulf legger ut bilder fra veterinærbesøket og lek i hagen etterpå.http://www.kennel-captator.com
Erik med den eneste "dachsen" som av naturlige årsaker ikke kunne få helseattest og slapp unna både vaksinasjon og ID-merking.

22.des.2011 SISTE INNSPURT,....

Canto på vei mot fotografen

...og her beviser Canto, at det ikke bare folket i huset, som er "i farta" Det begynte foresten allerede i morges, da Ulf og valpene var morgentur etter avisene. Nå er de så trygg og vant, at i dag forsøkte hele tre stykker på en ekstrarunde, eller kanskje de tenkte at de skulle hente avisen for naboen også. De stakk ganske enkelt under porten, men uheldigvis for valpene, ble de hanket inn igjen fortere enn fortest. Selv morgenstille blindveier er ikke stedet for små Varrier på frigang.
Corrado og Caïssa i farten

De har både rikelig og trygg tumleplass inne i hagen. Dessverre forsvant all snøen i løpet av natten. De voksne dachsene våre elsker å være ute i snøen og savnet den sikkert, da de kom ut i morges. De små Varriene er fornøyd uansett, bare de får komme ut. I dag har Ulf tatt alle bildene, så hvis noen savner sin valp her, er det flere bilder på http://www.kennel-captator.com 
Caïssa tar en liten pust i bakken

Mens Ulf var ute på Varri-fotograferingen fikk jeg satt meg ned med litt papirarbeid. I morgen skal valpene til veterinæren for helsesjekk, vaksinering og ID-merking. Derfor var det godt å få ordnet mappene til valpene, slik at alle papirene og attesten, vi får hos veterinæren, kan settes direkte på plass i valpenes mapper. Innimellom dette passet jeg på siste runde med kakesteiking. I går kveld kuttet jeg opp tørket frukt og nøtter. Dette har stått og trukket i appelsinjuice i hele natt. I morges måtte jeg finne frem den aller største stålbollen, som finnes i huset, for å få rørt sammen deigen og all frukten, men så står det også seks kaker på kjøkkenbenken. Da blir det nok til både oss og til å dele med andre.

Corrado som leder an

I kveld blir det ingen luftetur på valpene etter kveldsmaten, for i tillegg til skikkelig regn, har det blåst opp igjen. Det var lovt kuling, og den kjennes allerede. Da er det ekstra koselig å tenne noe stearinlys og kose seg med en smakebit av fruktkaken.

21.des. DEN HØYE GØYE,.....

...det er i hvert fall valpenes oppfatning av Ulf. Nå løper de bort til porten i valpegården, så snart han nærmer seg, for nå har valpene virkelig fått smaken på å være ute. Allerede etter frokosten er det både tisserunde og avishenting, i tillegg til lek i hagen, og det er ekstra spennende med "gjemsel" under rhododendronbuskene. 

Jeg prøver å få med meg litt av "livet i hagen", men samtidig er det praktisk å få ryddet og vasket i valpegården, mens valpene er ute. Denne arbeidsdelingen vår fungerer godt for oss, og jeg liker å kunne ta valpene inn igjen til en rengjort valpegård med både nyvaskete pledd og leker som har ligget på tørk natten over.

Uansett blir det mange og hyppige muligheter til en lufterunde med valpene. Så sant det lar seg gjøre, (værforbehold) tar vi også ut valpene hver gang de har sovet eller lekt. 

I formiddag slang jeg meg med i leken, før jeg skulle dra for å klippe meg. Men denne runden var ikke bare for min del.På  Salhus skole, som er den nærmeste naboen vår, var det siste dag før juleferien.

Det betyr ubønnhørlig, at avskjedens time med valpene kommet. Når elevene er tilbake etter juleferien, er valpene forlengst flyttet til sine hjem. Derfor måtte elevene få gi valpene en siste kos og noen godord med på ferden. Men de ordene satt langt inne. Hadde ungene fått bestemt, var det ikke mange valper som hadde forlatt Salhus. Innerst inne forstår nok de også det, men jeg vet at hver gang det kommer valper her i huset, står det en hel gjeng med små hundevenner og gleder seg til å bli kjent med og få kose med de nye valpene.

Også i dag kommer det mer Varri-stoff på http://www.kennel-captator.com

20.des. EN SPENNENDE DAG FOR VARRIENE....

På lang rekke og helt uten problemer å ta seg frem i det ulendte terrenget.

...og jeg har hatt en "luksusdag", for i morges tok Ulf morgenstellet, både til de voksne hundene og valpene, alene og jeg fikk sove litt lengre. Det gjorde godt og var vel også nødvendig.
Første morgenpulje besto av valpene. Etter at de hadde spist, ble de tatt ut, for å gjøre fra seg. Etterpå var de Ulf, for å hente avisene. Det er helt topp for valpene, som brillierer mellom å følge han på gtusgangen og løpe "slalom" gjennom hekken, slik at de også får noen avstikkere ut på plenen. Den er kjent og kjær tumleplass. 

Canto hadde det så travelt med eget "prosjekt" at han ikke rakk frem til filmingen.

Nå merkes det virkelig i valpegården, at vi har kunnet ta ut valpene, både etter måltidene og ellers også. Og i dag ble det endelig vær og føre for valpenes første tur i Viken. 
Av praktiske grunner var det Ulf som tok turen med valpene, mens jeg vasket valpegård og tok meg av de voksne. Han kjørte ned med bilen og trillet så videre med de små i buret sitt. 
Celeste og Corrado fikk en ny venn og beundrer i Viken.

Jeg må nok en gang beklage at valpene er uten halsbånd, for de ble nok en gang glemt i farten. Men ser vi bort fra den "flausen" ble det en vellykket tur for de små. Selv var jeg helt sprekkeferdig mens jeg gikk hjemme og ventet på utfallet etter dagens "store utflukt" Men det hjalp på, at han hadde tatt opp en videosnutt av valpene. Dessverre hadde Canto viktigere gjøremål bak ryggen til Ulf og ikke kom med. Ellers har Ulf både skrevet og lagt ut bilder fra turen på siden sin http://www.kennel-captator.com . Videoen er lagt inn på siden, og jeg linker litt senere over til resten av dagens bilder.https://www.facebook.com/media/set/?set=a.2850264336598.147488.1259170183&type=1

ET TILBAKEBLIKK

21.des.2010 FARGESPILLET I VIKEN....

SATTE EN EKSTRA SPISS PÅ TUREN VÅR,....

Etter en hektisk formiddag i byen med både begravelse og ærend, var det godt å komme hjem til ferdiglaget middag. Eneste ulempen var, at da kjente jeg virkelig hvor trøtt jeg var. Hadde jeg satt meg ned i godstolen da, hadde jeg aldri kommet meg opp og ut på tur, mens de enda var lyst nok til å fotografere. Derfor tok jeg ettermiddagsturen på direkten.
Aino og Atie kom seg ikke fort nk ned til sjøen, mens jeg holdt igjen. Nå er det så mange steder med is under snøen, at det er om å gjøre å trø forsiktig. Vel nede i Viken fikk vi selskap. Odin er en veldig stor golden retriever, og han var sånn passelig interessert i å hilse på og enda mindre i å leke. Matmor fortalte at han var kastrert og derfor uinteressert i tisper. Dette gjorde han til skamme ved å fotfølge dachsene. De lekte i snøen, Odin så på, for deretter å "finlukte" på stedet.
Aino og Atie ble festet til en påle, så de ser litt oppgitte ut her.

BÅDE NEDE VED SJØEN OG OPPE I SKOGEN.

Aino kikker etter Atie og Odin.

VI VAR IKKE DE ENESTE......

som nøt det fine været og de flotte fargene på himmelen. Jeg har som regel alltid med kamera på tur, mens "fotografen" vi traff på i dag, hadde gått tidlig fra jobb. Om han visste hvor fint det var i Viken i dag, vites ikke, men det var i hvert fall målet for hans tur.
Hundene og jeg var en god stund nede ved sjøen. De hadde det fint, og jeg kjente hvor godt det var med frisk luft i nydelige omgivelser. Vel hjemme var jeg klar til ny innsats. Julens fruktkaker skulle lages. Jeg skar opp frukt og hakket nøtter og mandler i går. I natt har dette stått og godgjort seg i appelsinjuice. Nå er det snart klart til steiking av andre puljen med kaker. Rundt midnatt skal det stå åtte kaker på kjøkkenbenken, og jeg vet at jeg ikke kommer til å få problemer med avsetningen.
Et siste overblikk, før vi satte kursen hjem.

19.des. 2011 SÅ GODE OG FLINKE ALLE SAMMEN

Caïssa sin tur til klapp og kos

I det siste har værgudene vært litt mer på vår side, og det har vi visst å benytte oss av. Valpene er nå bevisst på, at rødt trillebur, betyr tur ut, og nå har vi tatt valpene ut etter hvert måltid. Dermed er dotreningen satt "i system" I dag gikk det bare et øyeblikk, før 3 av 4 hadde gjort fra seg. Dessuten mistenker vi at også fjerdemann fikk smøget fra seg, for selv lenge etter at valpene var kommet tilbake i valpegården, var den helt fri for "visittkort"
Corrado snuser i vei.

Valpene nyter friheten ute i hagen, så da er det vel like greit å få unnagjort "dogreiene" så fort som mulig. Og den delen får de gjøre i fred og ro, og helt uten bildedokumensjon. Noe får høre privatlivet til, selv for små valper.
Celeste har fått være i fred, men er fortsatt litt blyg.

Canto har visst helt andre ting i sikte, og ikke langt unna er både brodern og det rød buret.

Inni valpegården har valpene et rikholdig utvalg av leker. Utendørs gjelder det å bruke det man finner, og akkurat nå har brødrene utpekt buret sitt, som et passende objekt.

Det gjelder bare å være rask på labben, når Ulf eller Sigrun nærmer seg. De er redd vi skal bli våte, kalde eller forkjølet, så vi får ikke være ute så lenge om gangen. Og når vi kommer inn igjen i valpegården, har de forandret der også. I går kveld byttet de ut den ene sengen vår med to små bur. Først vil de at vi skal venne oss til burene, og etterpå mener de at vi skal begynne å trene på å ligge i bur, slik at vi er litt vant til det og, når vi flytter hjemmefra.
Og får de som ønsker enda mer av Varri-valpene http://www.kennel-captator.com
Søte Caïssa ønsker alle en fortsatt fin kveld.

18.des.2011 4. SØNDAG I ADVENT

Tenn lys!
Nå stråler alle
de fire lys for ham
som elsker alt som lever,
hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen
som gjeterflokken så!
Nå møtes jord og himmel
i barnet, lagt på strå!

"TØFFERE ENN TOGET"....

....OG I FULL FART.....

...bort til meg, som verken var kledd eller fått på seg støvlene ordentlig. Ulf kom meg nemlig i forkjøret, da han ville ta valpene ut. I farten fikk de heller ikke på halsbåndene sine, så jeg beklager, hvis dagens bilder blir gjettelek. 
Men en ting er iallefall sikkert. Valpene har fått smaken på det gode liv, og i denne sammenheng foregår dette utendørs og i snøen.

Og selv om valpene var bortom meg flere ganger, var det andre og mer spennende ting i hagen. De løp under og rundt buskene. Hekken er både nyoppdaget og utprøvd. Det er utrolig spennende å komme seg så raskt fra hagen og ut på grusgangen, så da  løper jeg etter og har jevnlige opptellinger av de små. 
Ellers var det veldig spennende å ta en tur bortom hundegården. Der ble det en kort "snusekosing" gjennom nettingen, før valpene igjen var på farten.

Det er da jeg kommer inn og ødelegger hele morroa og skal ha gjengen inn i det rød trilleburet. De vet altfor godt hva det betyr, når jeg finner frem det rød buret igjen. På morgenrunden med Ulf, var de så heldige, at de bare kunne spasere rett gjennom buret og ut igjen til friheten på andre siden. Men det var bare inntil Ulf oppdaget at "bakdøren" sto åpen. 
Han legger foresten også ut Varri-bilder i dag.
I tillegg plusser jeg på med flere på FB-linken, så bruk linkene på gårsdagens blogg for "bonus-bilder"

17.des.2011 VARRIENE I SNØEN...

...og først ut var Canto, Celeste og Corrado.

Caïssa tok en aldeles liten betenkningtid, før hun ville forlate buret sitt med den varme sauefellen.....

Men det ble jo altfor dumt å gå glipp av lek og morro med søskene,.....

Caïssa brukte verken lang tid eller mange skritt på å ta igjen resten av valpene,....

.....som ikke var sen med å ta hele hagen i bruk. Denne gangen hadde både Ulf og jeg med kameraene våre. Jeg konsentrerte meg om stillbilder, mens Ulf i tillegg tok opp en liten video av valpene. "varriene i snøen" er allerede lagt ut på hjemmesiden. Det kommer også en link til flere av bildene, som jeg tok i dag.
Glemmer helt å fortelle at alle valpene virkelig koste seg ute, men det kommer forhåpentligvis frem, både på videoen og bildene. 
Senere i ettermiddag ble det nok en fotoseanse av valpene, da vi åpnet valpegården slik at de kunne leke fritt.
Nå har Ulf laget deilig mat, så det blir en liten pause her, før jeg får lagt ut linker til resten av dagens bilder.
                     
Da var jeg klar til siste "runde" og legger først ut linken til Ulf sin side. Der er dagens innebilder.http://www.kennel-captator.com 

16.des.2011 BEKLAGER AINO

Først sommer/høst 2112 blir det Aino sin tur å bli mamma.

Det er fælt at man kan bli så glad, at dagligdagse gjøremål, går helt i ball. Slik følte jeg det i hvert fall i går kveld. Først strever jeg med å konsentrere meg om bloggen, og det føltes som om det ikke var kontakt mellom hodet mitt og den fingeren som står for "skrivingen" Først i dag oppdaget jeg at jeg hadde glemt Aino, som stilte så fint opp til fotografering. Hun er ikke bare Atie sin kullsøster, men også den alle beste venninnen til valpemammaen. Derfor har Aino sikkert følt at hun er blitt satt litt på sidelinjen og vent av søsteren sin. Likevel har det gått over all forventning. Atie lar tante Aino se på og leke med valpene, men hun slipper verken til som "barnevakt" eller reservemor. Den oppgaven både forbeholder Atie seg alene og menster med glans.
Aino i full vinterpels.

ØVELSE GJØR MESTER,....

"With a little help from my friend" står Corrado find.

...og i dag var det guttenes tur å prøve seg litt på utstillingsbordet. Vi starter så forsiktig, forsiktig og bare koser med valpen, mens de gjør seg kjent med bordet. Så prøver vi å hjelpe til, for å få valpen til å stå pent på bordet. 
Canto vil klare selv,....

På flere av bildene av Canto kom mine hender i veien, men det ordnet han greit selv. Da han fikk klare tingene selv, tok han noen skritt på bordet.....
...og kan være godt fornøyd med "oppstillingen" sin.

...og stilte seg riktig så bra opp. Han er tross alt bare vel 6 uker og var på bordet for andre gang. Hos oss får valpene "små drypp" og senere blir det opp til valpekjøperne om de vil videreutvikle noe av dette. 

15.des.2011 EN GLEDENS DAG,.....

...og i Salhus gikk flagget til topps, for i dag ble Hans Christian erklært kreftfri. Resultaten av prøvene var også så gode, at han slapp ut fra isolatet og får bevege seg fritt på sykehuset til han får reise hjem. Nå gjenstår det å få bygget seg opp igjen og bli klar til en siste operasjon, for å operere bort en "død" svulst. 
Nå er vi bare glad og takknemlig og gleder oss sammen med Hans Christian og Madeleine, at den tunge tiden er over.

TO GODE VENNINNER

Caïssa og Celeste

Jeg får prøve å samle meg om bloggen, på en dag som både har vært effektiv, men ikke minst overraskende og gledelig. 
Utrolig nok var det opplett i morges, og da benyttet vi sjansen til å få alt foret tørt i hus. Det er også godt å få luftet dachsene uten at både de og vi er druknet. De tok i hvert fall gledelig en formiddagslur etterpå, mens Ulf og jeg fortsatte på "prosjekt kjeller" I  dag gikk det virkelig unna. Nyheten fra sykehuset var virkelig en vitamininnsprøyting. Riktignok stakk jeg av etter en stund, men det var for å gi valpene mat. De er blitt så flinke til å spise, og det er bra, for Atie trapper ned. Det er jo tiden for det nå, og i tillegg er nok valpenes spisse og skarpe tenner vondt for Atie. 
Da valpene hadde spist ferdig og jeg hadde ryddet fått ryddet i valpegården, tok valpene middagsluren sin. Litt uti denne luren fikk hannene besøk. Da er det godt at de som skal se på valp, har så god tid, at de blir til valpene våkner fra luren sin. 
Fra venstre Caïsa og Corrado, mens de andre har snuten dynen.

Det tok ikke lang stund, fra jeg åpnet porten, til alle fire var ute i stuen. Celeste og Caïssa var like ivrige om å få oppmerksomhet fra "besøket" I tillegg ville Atie både vise at hun hadde kustus på barna sine og samtidig snike seg sin del av klapp, kos og oppmeksomhet.
Litt ekstra kos, før Celeste må tilbake i valpegården

Men alt har sin ende, ikke minst frilek med valper. Her gjelder det å passe på og være på allerten hele tiden. Derfor ble valpene plassert tilbake til trygge omgivelser i valpegården, da "visningen" var over, og det var dachs for middag for Ulf og meg.
Og der sluttet liksom dagen vår. Bortsett fra hundestell, "gledestelefoner" og noen mailer frem og tilbake, var vi helt tomme. 
Utrolig at man kan bli så sliten av glede.

14.des.2011 "ENGLEDACHSER"

Jeg lar ikke en eneste sjanse gå fra meg, til å utvide dachsesamlingen min. Men i dag ramlet jeg over "engledachsen" da jeg var ute på helt andre ærend. De siste gavene skulle i hus. Jeg hadde planlagt hva jeg skulle kjøpe og hastet klissvåt fra butikk til butikk. Ulf var hjemme med hundene og valpene, så jeg slapp å tenke på deres ve og vel.
Det var på denne handlerunden, at jeg kom over min nye "dachs" Ja, jeg skriver det slik, for denne var nok langt unna rasestandarden, men med god velvilje og rikelig med fantasi, fant jeg ut at akkurat den manglet i dachsesamlingen min.
Dermed ble det "engledachsetreff" da jeg kom hjem

DELER CELESTE EN HEMMELIGHET?

CAïSSA GIR KOS TIL "NYVENNEN"

CORRADO OVERSER INNTRENGEREN

OG CANTO SYNES DET VAR EN TREG LEKEKAMERAT

13.des.2011 LUCIADAGEN

Bildet er først og fremst ment som en hilsen til mine svenske hundevenner, som helt sikkert har markert dagen på tradisjolnelt vis.
Vi har hatt et stramt "program" i dag. 
Vi startet som vanlig med hundemating og lufting. Valpene fikk også mat, byttet sengetøy og en fin og ren valpegård med nye aviser. Ulempen er at trykksverten smitter av på lekene, og jeg synes ikke jeg får sverten bort, uansett hvor mye jeg vasker og skrubber. 
Da alle dachsene hadde fått stilt sine behov, og vel så det, var det vår tur. Ikke veldig spennende, men du verden så godt det kjennes når man kan dra til gjenbruksstasjonen med siste lasset fra kjelleren. Utrolig hva man får seg til å samle på.
Neste stopp var Midtun Zoo. Der ventet 10 sekker á 15kg med dachsefor og en sekk til valpene. Jeg fikk også valpepakkene som jeg hadde bestilt, men ikke de fargete valpebåndene, som, ved en misforståelse, var blitt levert ut til en annen oppdretter. 
Deretter kjørte Ulf rundt etter "min liste" , og jeg kom i mål til slutt. Alle valpene har fått nye pledd ogleker, som de skal ha med seg når de flytter. Og etter noen bomturer og litt om og men, klarte jeg til slutt å få fatt i 4 halsbånd.

CELESTE har fått et gult halsbånd.

CAïSSA har et beige halsbånd.

CORRADO har mønstret halsbånd

Canto stiller uten halsbånd

12.des.2011 MINE "JULESTJERNER"

I dag har alle valpene fått "en forsmak" på utstillingsbordet. De er ikke 6 uker enda, så på dette stadiet skal valpen bare få bevege seg litt rundt og bli kost med. Slik holdt vi på en liten stund, og det så ikke ut til at noen av valpene mislikte seg i høyden.
Siden det gikk så fint, tok vi en liten runde til med tispene. Nå skulle vi forsøke å stille de opp på bordet. For å være aller første gang, er vi vel førnøyd med alle sammen. Og i dag er det tispene som får vise seg frem.

VARRIS CAïSSA.....

...ville klare selv. Her viser hun hvor flink hun ble på første "trening"

VARRIS CELESTE.....

...var like flink og lot seg stlle fint opp på bordet. Selvfølgelig vanket det rikelig med ros, kos og oppmuntrende ord, både underveis og i etterkant.
Canto og Corrado slapp fotoseansen, for de har hatt besøk i dag. De fikk heller ta ien liten middagslur. Men det kommer flere sjanser, og da skal også guttene få vise seg frem.

FOR DE BLOMSTERINTERESSERTE

2. desember er julestjernens dag i USA. Nå forsøker Opplysningskontoret for blomster og planter å introdusere dagen i Norge.

I USA har 12. desember blitt valgt som julestjernens dag for å hedre Joel Roberts Poinsett, mannen som gjorde julestjernen kjent. Han har også gitt navnet sitt til planten, for i engelsktalende land har julestjernen blitt hetende Poinsettia. 

Mannen som gjorde julestjernen kjent
Joel Poinsett var den første USA-ambassadøren i Mexico, og for over 200 år siden brakte han med seg en julestjerne hjem til USA. Siden den gang har julestjernen spredt seg over hele verden.


Julestjernen er populær i Norge. Vi kjøper ca 5,7 millioner julestjerner årlig.

Selv om julestjernens dag ikke er særlig kjent i Norge, har julestjernen i mange år vært nummer én blant juleblomstene her til lands. Planten er en populær gave å gi i adventstiden og julesesongen, og julestjernen kan derfor finnes i nesten hvert hjem på denne tiden. I Norge kjøper vi årlig 5,7 millioner julestjerner, dvs nesten 5% av alle julestjerner som produseres i Europa produseres hvert år.

Fra snitt til potte
Julestjernen ble i starten omsatt som avskårne julestjernekvister, og ble solgt i stort omfang i California tidlig på 1900-tallet. Senere begynte man å produsere julestjerner som potteplante, men plantene hadde en kraftig og buskete vekst, og hadde derfor begrenset bruksverdi. 

På slutten på 50-tallet fant man i Norge en julestjernemutasjon med kort stilk som fikk navnet Viking. I denne perioden foregikk det utvikling av sorter flere steder i verden samtidig, og i Norge i 1967 kom sorten "Anita Hegg". Den hadde mindre blomst og bladverk enn Viking, og grenet seg selv. Sammen med andre sorter med denne egenskapen, revolusjonerte forskerne dyrkingen av julestjerner. Dette ble starten på populariteten julestjernen har i dag. 

Julestjernen er flink til å fornye seg. Hvert år kommer det nye spennende sorter. Nå får du julestjernen i farger som rød, burgunder, rosa, fersken, kremhvit og hvit, i tillegg til tofarget og hvitspettet. Også formene varierer, fra spisse blader til runde eller krøllete. Størrelsen spenner fra minijulestjerner til store planter. 

Marker julestjernens dag ved å gi en vakker julestjerne til noen som fortjener det.

Av Tekst: Sesselja Bigseth

Les mer

11.des.2011 3.SØNDAG I ADVENT

Tenn lys!
Tre lys skal flamme
for alle som må slåss
for rettferd og for frihet.
De trenger hjelp fra oss.
Må ingen miste motet
før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper
for frihet og for rett.

VARRI-KVARTETTEN

Med alle fire trygt plassert på fanget mitt, kom jeg, av alle ting, til å tenke på sangen "En romjulsdrøm" av Alf Prøysen. Et sted i sangen står det:

En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang -
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang.
Her satt jeg med fire små, som skal forlate bæssmorfanget mitt og flytte i romjulen. Da skal de få ny familie og nytt hus. Og mens vi har vært så heldige å få ha de hos oss i adventstiden og juledagene, overlates da "stafett-pinnen" videre til hjemmene, hvor valpene skal bli et nytt medlem i familiene. Jeg vet at det er mange som sitter forventningsfullt og venter på den nye valpen sin. Det telles dager, og i flere av hjemmene står det både utstyr og leker og venter. 
Foreløpig er det bare tispene som har flyttedatoen klar.

 

Corrado og Canto ønsker seg fremdeles nye hjem, Så det blir spennende hos hvem og hvor, de får sine nye hjem.

Og mens en trøtt Canto gjesper og ønsker alle en GOD NATT, tar jeg med enda litt mer bestemorstoff.


Sist, men ikke minst.....

Cerinne i full fart i skogen.

....handler det om Captators Cerinne. Hun er Kennel Varris stamtispe og mor  mor til A-kullet og B-kullet. Cerinne er en meget sosial og trivelig liten tispe. 
Vi var spent på hvordan hun skulle bli som mor, men det var kun fordi Captators Astra, moren hennes, har vært så spesielt dyktig med alle valpene sine. Cerinne skuffet oss ikke. Hun var både flink og omsorgsfull. Dessuten preget hun valpene på en slik god måte, at alle valpene har blitt harmoniske dachser med et svært godt gemytt.
Nå kan både oldemor Captator Astra og bestemor Cerinne med egne øyne se at Atie både fører slekten og ikke minst formødrenes gode egenskaper videre.

10.des.2011 UTFERDSTRANG,.....

...men det har jo Sigrun satt en effektiv stopper for. Hun er så rask å sette ned "platen" Den er altfor høy for oss, men hun har en som er enda høyere. Den bruker hun når hun har Captator-valper, for de er standard valper og er større enn oss. 
Vi får lov å komme ut i stuen, men da vil Sigrun være der og ha full kontroll med oss, så vi ikke roter oss bort i elektriske ledninger eller andre farlige ting for oss valper.

I kveld ble det litt senere enn vanlig, før hun slapp oss ut. Hun har visst hatt så mye å gjøre. Vi er nå glad for at den nye vaskemaskinen endelig kom i hus, for det var visst ingen enkel oppgave. De måtte til og med ha hjelp av naboen. Da løftet de Maskinen inn gjennom vinduet, mens Sigrun sto inne på badet og holdt makinen i ro, mens Ulf og naboen løp inn og overtok og fikk maskinen på plass. 
Gjett om Sigrun startet umiddelbart med å vaske klær. Vi er sikre på at hun kunne ha vært uten maskin i mange flere dager, før vi hadde gått tom for sengeklær. Men hun sier at hun liker at alt er rent, så da får hun bare vaske i vei, hvis hun synes det er så gøy.

Heldigvis glemte hun ikke oss, og alle som hadde lyst, fikk lov.

Det er ikke bare bare med gymnastiske øvelser sånn rett etter et måltid med valpefor og en påtår fra mamma Atie. 

Og det synes tydeligvis også Corrado. Han kan ikke love at han tar natten, men en liten blund etter et godt måltid, er nå heller ikke å forakte.

9.des.2011 VALPENE FÅR HILSE PÅ JULENISSEN

Først ut var Canto og Corrado, og de gikk staks i gang med å "undersøke" denne fremmede og underlige skapningen. Det var bra, for da fikk jeg tatt bilder, i stedet for å bekymre meg for at de kom for langt ut på kanten. 
Uansett er jeg aldri lengre enn en armslengde unna, for jammen er det blitt raske på labben i det siste. Og står porten til hundegården åpen og uten "platen" i åpningen, tar de rakeste veien mot friheten. Selv de mest pedagogiske valpeleker, kan ikke konkurere med det de måtte finne på stuegulvet. Ares har et rikelig utvalg av leketau. Han er blitt så leken på sine gamle dager. 
Hver gang vi kommer inn i rommet, må han være "stor gutt med tau" Da virkelig sprader han rundt, mens han vrikker på bakparten. Og han er like kry hver gang. Det sier seg selv at hans leketau blir både for store og tunge for valpene, men det er jo lov å prøve seg, og i så måte er valpene intet untak.

Celeste og Caïssa fikk mamma Atie med seg da de skulle hilse på nissen. Det møtet ble relativt kort. I motsetning til Atie hadde nissen ingenting å by på. Jeg fikk knipset et brukbart bilde, før begge jentene ga blaffen i hele nissen og heller nøt melk og kos hos Atie.
Jeg var i grunnen overrasket at Atie hoppet opp i stolen og ville hilse på nissen. Det er bare å se hva jeg skrev om fjorårets nissemøte. Det var skummelt det, så det var sikkert lurt å velge en annen "utgave" i år.


30.nov.2010 KOM NISSEN NED FRA LOFTET,...

Nærkontakten med nissen skyldes kun at det er strødd tørrfor på gulvet.

MEN HAN VAR LIKE SKUMMEL SOM I FJOR.

En meget skeptisk og motvillig Aino i fjor.

I ettermiddag var jeg oppe på loftet og hentet ned vår "syngende og dansende" noisse. Jeg husker ikke når dette eksemplaret kom i hus. Ett er iallefall sikkert; hundene har vekselvis vært nysgjerrig og skeptisk til nissen. 
Når noen lager en lyd eller hundene setter i et bjeff, begynner nissen å spille og danse. Da er kaoset totalt hos de firbeinte, og jo mer lyd de lager, dess ivrigere blir nissen. 
Heldigvis har nissen en av-, og påknapp. Hundene forstår ingenting, når det ikke kommer lyd av nissen, men de blir ikke modigere av den grunn. Bortsett fra noen skarpe bjeff fra Ares og gjentatt dytting fra Cerinne, ville ingen bort til nissen. Da var jeg litt sleip og strødde litt tørrfor på gulvet, der nissen sto. Bildet røper noen av de som lot seg friste. Det gjorde hverken Aino eller Atie. De trakk seg tilbake fra "udyret" og var kjempeglad for at nissens retur tilbake til loftet, ble like rask som i fjor.
Aino og Atie var lettet da nissen "flyttet" opp igjen på loftet.

8.des.2011 KURVEN FULL

Corrado, Celeste, Caïssa og Canto

Med god hjelp av Ulf bak kameaet, fikk vi tatt dagens "kurvbilde", slik vi har gjort av alle Varri-kullene.
Nå er valpene blitt så mobile, at det er flere hensyn å ta, før fotograferingen kan begynne. Det hvite teppet har selvfølgelig ikke noe å gjøre med valpenes sikkerhet. Dette skal gi en lys bakgrunn, slik at valpene ikke kommer helt vekk i den sorte skinnstolen. Deretter blir de første to valpene plassert og passet på, mens de to siste blit tatt ut av valpegården. 
Deretter er det om å gjøre å holde alle fire oppi kurven og helst også med fronten mot fotografen. Jeg "styrer" på, samtidig som jeg ikke må komme med på bildet. Heldigvis er Ulf mer dreven med fotograferingen, enn meg, og jeg er godt fornøyd med sluttresultatet.

Corrado og Celeste

Valpene har en stor valpegård inne i ene stuen. Jeg kjøpte først en til det forrige kullet, men fant fort ut at jeg ville kjøpe en til og koble de to sammen. Jeg har også kjøpt to ekstra bunnplater. Når jeg bruker alle elementene, blir valpegården fire ganger så stor og gir rikelig med tumleplass til selv et stort kull med standard dachser. 
Celeste tester ut en av de voksne sin vannskål. Kanskje det smaker bedre?

8. desember i fjor var jeg på en koselig tur. Samme dato i år var jeg på en nødvendig "tur" Min kjære vaskemaskin takket for seg i går. I dag var vi og kjøpte en ny. Ikke noe å fortelle om en "vaskemaskintur" Da deler jeg heller fjorårets tur til julemarkedet i Budapest. 


JULEMARKEDET I BUDAPEST


8.des.2010 DA JEG KOM INN PÅ TORGET,

HØRTE JEG PLUTSELIG HORNMUSIKK.

DEN KOM FRA GERBEAUD,

HVOR DAGENS ADVENTSLUKE SKULLE ÅPNES.

Da holdt det ikke bare med hornmusikk. Nei, her var det både lysshow og et gedigent klokkespill. Dette var vel også litt av grunnen til at det var ekstra folksomt. 
I ettermiddag/kveld hadde jeg bestemt meg for å ta en tur rundt med kameraet, og siden det ikke er så mange månedene siden sist jeg var turist i Budapest, tok jeg ikke med de store turist-stedene. Bilder fra disse stedene finnes på bloggen min fra 10.-16.sept. for de som vil ta en titt. Jeg tok heller en rusletur og så på folkelivet på torg og gatelangs i Budapest. Da tok jeg mange bilder, som jeg samler i et album. Har foresten laget en link til gårsdagens bilder. Riktignok har jeg gjort det på en tungvint måte, men med min kunnskap blir det enten slik, eller "no way." Når jeg bare blir ferdig med dagens album, føyer jeg også det til nederst på denne siden. 
Kos dere så lenge med disse bildene! 

Julemarkedet i Budapest

http://www.facebook.com/album.php?aid=96870&id=1259170183&fbid=1733796785607 


NB! Problemer med å få opp albumene er endelig ordnet!

Kveldstur på torg og gatelangs i BP

7.des.2011 VARRI-VALPENE ER 5 UKER

Hei, bare ta i, du kommer deg opp.

Utpå ettermiddagen plasserte jeg Atie sitt bur oppi valpesengen. Jeg lot døren stå åpen Ellers gjorde jeg ingenting, utenom å se vente og være klar med kameraet. Det gikk ikke lang stund før "fremmedlegemet" i valpegården måtte undersøkes. Hele kvartetten la i vei. "Oppstigningen" til buret ble litt brattere enn beregnet. Jeg pleier å Lage et "skråplan" ved brette sammen et teppe og legge det under dynekanten. Det glemte jeg, da jeg byttet på sengen deres. Uansett ble ikke det noe hinder.

Ikke fullt, før det renner over.

Nå er det ikke godt for valpene å forstå detter med bur, så da de første kom innenfor, la de seg bare rett ned. Da la de to sist ankomne seg bare utenfor og var vel fornøyd med det. Dessuten fikk de en enklere retur,...
Ikke like enkelt for alle å finne åpningen.

...for det er ikke bare bare, når åpningen plutselig forsvinner bak et gitter. Jeg lot valpen finne ut av problemet selv, og det tok ikke lange stunden, før begge to var ute.
Jeg lot buret stå en stund etterpå, og da den første nysgjerrigheten var over, brydde de seg fint lite om buret. 
I morgen gjør jeg det på samme måten. Neste steg blir å lukke buret en liten stund, mens jeg hele tiden er til stede. Det er godt med alt som er kjent og "trent" på, før de skal flytte til sine nye familier.

Så lenge været er slik som nå, blir det mindre med utendørs "pottetrening" Det er det lite vi kan gjøre noe med.
I dag prøvde jeg å "stille opp" Corrado, det vil si at han måtte mesteparten selv. En finger under snuten var alt jeg kunne tilby, for jeg holdt kameraet med andre hånden.
Tror Corrado syntes jeg hadde et dårlig opplegg og at han neste gang får en "handler" og en annen som fotograf.

HANS CHRISTIAN

Fra Slottshøyden i Praha 30/1-2010. HC og jeg er tur og feirer 30-årsdagens hans.

Jeg vet at det er mange som tenker på Hans Christian og behandlingen hans. Derfor tar jeg med en kort oppdatering. Hele forrige uke fikk han høydosecellegift. På mandag gikk han i isolat, og i går fikk han tilbakeført stamceller. Nå venter 14 dager i isolat. 
Vi har snakket med han flere ganger, og vi er glad for at denne runden ser ut til å være litt mindre tøff, enn sist. 
Vi får smøre oss med tålmodighet og vente med besøk, til han er over dagene, hvor han har lavest immunforsvar. 
Og hvis alt går etter planen, gjenstår det "bare" en operasjon, men den må vente til kroppen får bygget seg opp igjen. 

6.des.2011 EN HELT VANLIG DAG

Først ordnet Sigrun sengen vår, men vi er ikke så nøye med lakenstrekk.

I løpet av natten falt det enda mere snø, og da snøværet fortsatte utover dagen, måtte det bli en innedag for valpene. Atie og de andre voksne hundene hadde en topp dag ute i snøen. Alle våre hunder elsker å leke i snøen, men ingen slår Katha (tippoldemor til C-kullet) Hun ble aldri lei av å leke snøplog, og vi koste oss minst like mye med å se på henne. På ferieturene våre pleide vi alltid å stoppe, hvis vi så en liten snøflekk. Hun ble like glad hver gang. Katha døde 29/6-2010. Det var tungt og rart å reise nordover og ikke stoppe ved en eneste snøflekk.
Det ble et sidesprang, men kom sånn på det, da jeg så på dagens snølek i hundegården.

Hvem er sterkest her da?

Valpene lekte inne. En stund målte de krefter med hverandre. I neste øyeblikk var lekene mest spennende. Og så skiftet de på det og litt av leken fikk jeg "fanget med kameraet.

Tror jeg velger den grønne leken.

Nå mestrer valpene stadig nye ting. I dag så jeg flere som overså sin egen vannskål og hellerdrakk vann fra Atie sin "voksne"skål.
Voksenskål og babyskål, og vi drikker av den store, vi!!!

Ellers har jeg fått time hos veterinæren vår for helsesjekk, vaksinasjon og ID-merking. Jeg har også bestilt reise for valpene, som skal østover. Jeg følger de selv over fjellet og møter de nye familiene i Oslo.
Det gleder jeg meg til, men jeg ble litt overrasket da de som skulle ha ene hannen, trakk seg. De ville heller ha en standard dachs, og den størrelsen driver ikke jeg med.
Nå får jeg bare håpe at jeg enten hører igjen fra den som fikk negativt svar sist eller en annen, som ønsker seg en sjarmerende liten "herremann"
Kveldens "lykkehjul" (beklager bildekvaliteten)

5.des.2011 ÅRETS FØRSTE SNØ

Men for valpene ble det deres aller første møte med snø overhodet. Jeg synes ikke vi kan regne med rimet, som lå på bakken forleden dag. De kjente nok at det også var kaldt, men de har jo ingenting å sammenligne med. Det har høstværet på våre kanter satt en effektiv stopper for. Derfor prøver jeg å benytte sjansen til å ta ut valpene, så snart vi får et lite "smutthull" med vær, som passer for våre små.
Dagens "smutthull" var ikke bare praktisk de små, for jeg slutter visst aldri å glede meg over årets første snø. 
Både Ulf og jeg utstyrte oss med kameraer, og valpene ble plassert inn i trilleburet.
Så var alle klar for valpenes første møte med snø.

Valpene var nok litt skeptisk i starten, for her ble det mye nytt på en gang. Vi lot valpene bruke den tiden de trengte. Dessuten hadde jeg åpnet buret i begge ender og rullet opp "gardinen", så bortsett fra sauefellen, var ikke buret det samme lune redet, som før.
Dessuten tok vel også nysgjerrigheten deres etter hvert overhånd.

Canto var førstemann ut, men det er bare tilfeldigheter som gjør at han ble dagen fotomodell

Ulf hadde sterkere zoom-objektiv på kameraet enn meg, og i tillegg har jeg vært litt for rask på avtrekkeren, slik at jeg fikk flere uskarpe bilder. 

Her er hele kvartetten på vei inn igjen, etter sitt første møte med snøen. 

Vel inne i varmen med valpene, var det mamma Atie sin tur å få komme seg ut. Jeg valgte å ta med Aino også, selv om hun og Cerinne allerede hadde vært en tur i Viken med Ulf http://www.kennel-captator.com 
I dag fikk Atie på seg dekken. Jeg tenkte på pattene hennes, og i tillegg har jeg begynt å nappe henne litt. Aino fikk også på sitt dekken, men det var bare for min skyld. Det ser dere tydelig av bildene på Ulf sin blogg. Både hun og Cerinne er mer enn klar for napping.
Vet at verken Aino eller Atie brydde seg, men det får så være. De var både fine og varme, og de koste seg Og det er jo det viktigste.

4.des.2011 2.SØNDAG I ADVENT

Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.

FORMIDDAGSLUR

Der er nesten blitt en vane, at Atie har hele den store valpesengen for seg selv. I stedet for å velge denne som både har en god og myk dyne og fleecepledd oppå den igjen, klumper de seg sammen på "enmannssengen" til Atie. 
Atie tar seg gjerne en liten mammaperm ut i stuen, når valpene tar seg en blund. Men i dag var hun visst trøtt selv, og det er ikke rart, for her har det virkelig både blåst og tordnet de siste nettene. I natt slo lynet ned og mørkla flere områder enn vårt.

Men over til dagens formiddagslur igjen. Umiddelbart etter at de våknet, var leken i full gang. Tante Aino stod rett utenfor gjerdet, og de strakk seg og prøvde å få nærkontakt. Det klarte de ikke, selv om porten sto åpen. I går kveld måtte jeg nemlig sette inn den laveste "innsatsen" (kommer ikke på et bedre ord) da en liten valp plutselig rundet ene lenestolen og tittet opp på meg med store øyne. 

Selv om tante Aino er både kjekk og leken, kan hun ikke by på melk, slik som mamma Atie. Derfor ble det helomvending, da de oppdaget hvem som lå i sengen deres, og snart lå alle fire godt påkoblet. 

Dette ble rene sovemedisinen for de små, og snart sov alle fire søtt. Det tar på å både leke i sengen, klovne for tante Aino og på toppen måtte innse at rømningsveien fra i går kveld var stengt.


Beklager at hjemmesiden lever sitt eget liv for tiden og skifter størrelsen på skriften. Har kontaktet leverandøren av tjenesten og håper på en snarlig løsning av problemet.

Da gikk Atie og la seg i sengen sin. Hun ble ikke liggende mange minuttene, men det var sikkert et kjekt "gjensyn" med sengen sin. 

3.des.2011 KVELDSLEK

Det slår aldri feil. Uansett kull, standard eller dverg, så er valpene i lekemodus etter kveldsmaten. Da blir det en blanding av lek og utforsking av alle krinker og kroker og med meg mistenksom etter, selv om de verken har oppdaget eller har tenner yil å bite i ledninger og andre "farefulle installasjoner" for små valper. Men jeg liker å være føre var, men noe bilde av meg som kryper ugrasiøst etter, blir det ikke.

DELING AV EN HEMMELIGHET?

TAU-LEKEN ER ALLTID POPULÆR

TROR DU OLE LUKKEØYE KOMMER SNART?

Leken tar på, selv for små ivrige valper. Mens de lekte, gjorde jeg rent og byttet aviser i valpegården og byttet dynetrekk og pledd i sengen deres. 
Ikke uventet la de seg i Atie sin seng, og der ligger de fremdeles. Tydeligvis synes de, at det er god nok plass der. De sover i hvert fall godt, og det er det som teller.

"EN GJENGANGER"

3.des.2010 I DISSE JULEBORDTIDER MÅ DET BLI ET GJENSYN MED AMI,

Min svigerinne Inger har alltid vært glad i lutefisk. Det er mere enn vi kan si om broren min, Jan-Helge. Når sant skal sies, var det ingen av oss søsken som smakte lutefisk før vi var voksne. Det var både en fraværende og ukjent matrett i hele vår oppvekst. Derfor var det nok med at det enten var i ren solidaritet eller kombinert med det gode tilbehøret, at Jan-Helge har inntatt denne retten.
I utgangspunktet skulle også dette måltidet "foregå" på denne måten, men noen ganger skjer det uventete.
Med så mange kokebøker som de har i huset, finner de ut at måltidet skal tilberedes på ekspertvis. De velger å følge oppskriften i Eyvind Hellstrøms bok: " Lutefisk, pinnekjøtt og andre bagateller." Der leser de følgende: (Se siste avsnitt! )

EN HUND ETTER LUTEFISK

Jan-Helge var raskt ute med å si, at her måtte det gjemmes lutefisk til Ami. Nå var det ikke overhengende fare, for at det ikke skulle bli rester. Far i huset har jo stort sett holdt seg til tilbehøret. 
Etter at måltidet var over, skulle det store eksperimentet gjennomføres.
Ami fikk en matskål med tørrfor i den ene delen og lutefisk i den andre. Hundematen tapte med glans, dvs, den gikk ned , etter at lutefisken var oppspist.
Men den egentlige vinneren ble Inger. Hun fikk seg en lutefisk-alliert hos Ami, og Jan-Helge er visst nok også kommet over prøvesmake-stadiet.
Her var det ikke mye valgets kval.

2.des.2011 ENDELIG......

Buret er åpnet, men valpene vil visst ikke ut.

....var værgudene så mye på vår side, at vi kunne gjennomføre en tur ut. "Kjøredoningen" var hentet ned, og et godt og varmt saueskinn ble plassert i bunnen. Jeg fulgte med på yr.no, når disse etterlengtete solstrålene skulle dukke opp. Alt så lovende ut, og på marken lå det et fint lag med rim. 
Yr spilte meg et lite puss, men heldigvis ble det bare en liten byge. Jeg var ikke sen om å få med meg valpene, da solen dukket opp. 
Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Derfor lar jeg dere få dagens "tur" som en bildeserie.

VALPENE ER PÅ VEI UT

NOEN VIL VISST HELST INN IGJEN

ALLE SAMMEN HAR FÅTT RIM OG GRESS UNDER POTENE SINE

VET VISST IKKE RIKTIG HVA DE SYNES OM DENNE "UTFLUKTEN"

TROR VI GÅR HJEM IGJEN

FØRSTEMANN HAR KOMMET SEG HELT INN

Et lite "SMIL" TIL FOTOGRAFEN

TAR TID,FØR ALLE FINNER PLASSEN SIN

NÅR ENDEN ER GOD, ER ALLTING GODT

Nå har valpene fått en liten forsmak på å få være ute, og heretter kommer jeg til å ta valpene ut, så ofte som været tillater det. 

1.des.2011 GODE MATVANER ,.....

OG CAÏSSA,....

CELESTE,....

CANTO.....

OG CORRADO......

......står pent foran hvert sitt matfat og inntar dagens frokost. Nå øker jeg gradvis både mengden med valpefor og antall måltid, slik at de vi har innarbeidet gode matvner, når Atie begynner nedtrappingen av ammingen. Foreløpig patter de i vei, og Atie nyter å ligge med valpene påkoblet, enten det er enkeltvis, i puljer eller hele kvartetten samlet.
Med til innarbeiding av gode matvaner, følger også "pottetrening" Dette er første gang, at været har vært så stygt, at det har blitt utsatt inntil videre.
Derfor må det bli en reprise fra Varri-guttene.

26.aug.2010 NYTT KAPITTEL I VARRI-GUTTENES LIV

VET DU HVA SIGRUN TENKER PÅ?

DACHS FOR POTTETRENING

1-2- 3, VI SPRER OSS

OPPDRAGET UTFØRT

OG DA VIL VI INN IGJEN

Nå var det ikke den store entusiasmen i dag, da valpene ble båret ut på det våte gresset, for å tisse. Men må man,så må man. Skal jeg vente på tørt gress, blir valpene sikkert både leveringsklare og vel så det, før vi hadde kommet i gang.
Nei, nå skal gode rutiner for valpene innarbeides. I første omgang tar jeg de ut etter hvert måltid. Deretter utvider jeg det til etter "lek og lur", og når været tillater uteaktiviteter, blir det plusset på etter hvert.
Nå sover Boe, Brigg og Brage søtt og godt. I morgen tidlig, etter frokost, er det på'an igjen.

TRADISJONER

I dag holdt jeg på å velge en annen overskrift til dagens blogg. Det var "the same prosedure as every year." Jeg tenkte at det passet når det skal opparbeides ferdigheter, slik at disse fører til gode vaner. Dermed for tankene mine over på tradisjoner, og det er det ikke mangel på i adventstiden.
Et av mine kjæreste barndomsminner er adventsstunden på barneskolen. Vi gikk jo også på skolen om lørdagen. Første time om lørdagen var klassens adventsstund. Da tente frøken Ramsli adventstaken, slukket taklyset og fant frem boken om...

Dette gjentok seg hvert eneste år, og fra oss elevene var aldri snakk om at denne høytidsstunden skulle forandres. Riktignok ymtet frøken Ramsli en gang frempå, om vi ikke var blitt for store for boken. Det fikk hun ikke medhold i, så det ble 7 år med adventstunder, som satte varige spor og ga gode minner hos flere enn meg.
Jeg utdannet meg også til lærer, og da ble det min tur til å lage adventsstund for elevene mine. Det gikk noen år, før de fikk høre historien om Imal, Levi og Lea. Boken var nemlig helt umulig å få tak i, helt til den plutselig dukket opp på et boksalg. Da var jeg ikke sen med å "gjeninnføre" min barndoms adventsstund for mine elever. 
Da jeg gikk over fra undervisning til å være sosialrådgiver på skolen, overlot jeg den velbrukte boken til datteren vår Silje. 



Midt i Bergen ligger Nygård skole, som foresten ble fredet i 1993. Husene til høyre er erstattet av Grieghallen.

For de spesielt interesserte