BLOGG


30.nov.2011 KVELDSMAT....

HVOR CANTO LURER PÅ OM SØSTEREN KAN BY PÅ MELK....

HVOR CELESTE FORLATER "BORDET", FØR HUN HAR BEGYNT....

OG HVOR CORRADO VIL FORSIKRE SEG OM AT CAÏSSA IKKE HAR FÅTT BEDRE MAT

Ikke uventet ble det litt "forviklinger" under kveldsmåltidet. Frem til nå har de fått servert maten i en felles skål. Det er ikke så mye de spiser i begynnelsen, og melken fra mamma er fremdeles hovednærigen deres. Men spisetrening må til, og nå har de fått valpefor i en uke. Da er det tid for hver sin skål og øve seg på å stå pent der mens de spiser maten sin. I tillegg er jeg interessert å finne ut hvor mye hver av valpene får i seg. 
Alt i alt gikk det veldig fint med alle sammen, når vi bare fikk korrigert litt underveis, så det var mette, fornøyde og trøtte Varrier som tok kvelden.

GOD NATT FRA CORRADO, CAÏSSA, CANTO OG CELESTE

I dag er C-kullet 4 uker.

29.nov.2011 KLAR FOR PLAYSCHOOL.....

Den leken har jeg ikke sett før.

MED HELE VARRI-KVARTETTEN,....

Både gamle og nye leker, så ikke godt å velge.

SOM VET Å UTNYTTE FRIHETEN BÅDE I LEK.....

To som foretrekker å leke med hverandre.

OG TIL ET LITE "RØMNINGSFORSØK",...

Lurer på hvor disse tre har tenkt seg?

...men da tror jeg ikke de vet hva de begir seg ut på. Her har det ikke akkurat vært dagen til å forlate en varm og god valpekasse. Her har det bøttet ned i hele dag. De voksne hundene måtte tvinges ut på luftetur. De turene gikk i to tempoer, sakte hjemmefra med en rask retur. Jeg var skjortebløt etter første runden, men valgte å ta de neste rundene på direkten og tok heller all "opptørking" til slutt. 
Da bevilget jeg meg også en kaffepause med dagens aviser. De var nemlig så søkkvåte, da jeg hentet de i morges, at de måtte tørkes på varmekablene, før det i det hele tatt var mulig å bla i de. Og mer vind og nedbør er i vente.

HILSEN FRA GRESSHOLMEN

To forundrede og fornærmede, følger med på fotografen som ikke tok dem med.

I dag var det kommet nysnø på Gressholmen. Ulf, Fargo og Svea har fine dager i nord, på tross av Berit. Svea var foresten veldig opptatt av å komme seg inn i hundenes "sommerbolig" Vi rakk ikke å isolere hytten i sommer, så det måtte bli med denne titten for Svea. Kopierer en blogg fra i sommer, for andre som også vil ha en titt. For de som vil følge Ulf og hundene, foreslår jeg http://www.kennel-captator.com

9.juli 2011 "PÅ HJEMMEBESØK HOS DACHSENE"

"AVSLAPNINGS-AVDELINGEN"

Det viktigste for oss denne sommeren, har vært å få hytten inflyttingsklar. Dette har vi klart, og mens vi skal gå i gang med maling av hytten, pluss alt finpusset utendørs, tar vi en pause innendørs. For det første rekker vi ikke alt, og for det andre skal vi kombinere elektrikerarbeidet med arbeid i huset. 
AINO,- OG ATIEKROKEN med utstillingsbordet, som gjør nytte som kjøkkenkrok, til vi får ned en benk til å sette fra oss matskålene og oppbevare tørrfor og godbiter.

Etterpå kommer vi til å isolere og plate veggene. Så lenge vi isolerte gulvet med en gang, står vi friere med resten.
"Tvungen siesta" pga intens hete midt på dagen. "DACHSEREKKEN" med SVEA, CERINNE, FLICKAN OG FARGO.

28.nov.2011 SKJØNNHETSSØVN,....

ET TEMA MED VARIASJONER,......

HVOR HJERTEROM, BÅDE GIR "HUSROM"....

OG NÆRHET
Wenche Foss uttalte en gang at:
Taster skaper avstand mellom mennesker. Småprat, varme og
nærhet er noen av de verdiene, som taster og plastkort ikke kan
formidle. Jeg kom på disse ordene, da jeg satt og betraktet valpene.
Det ble en "studie" av nærhet og kroppskontakt i de underligste
posisjoner. 
De som kjenner meg, vet at jeg alltid har vært så fasinert av hunder,
som ligger i en eneste stor haug, det være seg valper eller voksne
hunder. Deres ro og velvære smitter liksom over på meg. Ja, det vil si 
hvis ikke fanget mitt utgjør bunnen av haugen.Etter en stund nedlastet
med hunder og i samme stilling, føles behovet sterkt for å få beveget
på seg, men det blir som regel motarbeidet av de firbeinte, som "svarer"
med å gjøre seg tunge. Akkurat nå går det greit, for nå ligger bare Ares 
og Atie der.
Alle de andre har tatt kvelden, og det skal jeg også snart. Men først skal 
jeg få med meg et opptak fra helgens isdanskonkuranse. Det synes er 
er flott, og jeg glemmer aldri Torvill og Dean sin gulldans fra OL84.
De danset til Ravels Bolero. Dette stykket er et godt eksempel på et tema
med variasjoner.
Som bonus til dagens tema, legger jeg ut en link både til denne dansen
og stoff om Ravels musikkstykke Bolero

 TORVILL OG DEAN I OL 84

Ravels Bolero

27.nov.2011 1.SØNDAG I ADVENT

Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

CELESTE, VÅR LILLE "ADVENTSTJERNE"....

ER DAGENS "FOTOMODELL".......

I SKJEMT........

Gjør du deg til Celeste?

OG ALVOR....

Celeste er på vei til Atie og søskene sine i andre enden av valpegården.

...som i grunnen er en sannhet med visse modifikasjoner. Det er ikke mye alvor i valpenes liv, som stort sett består av mat, søvn, lek og "mosjon" Nå er alle blitt så mobile, at de kommer seg rundt i hele valpegården. Atie sin seng er ekstra populær, så den er sjelden tom. Den fylles raskt opp av små Varrier, og da Atie må velge mellom å ligge svært trangt eller legge seg i den store valpesengen. Det ser ikke ut å plage henne i det hele tatt. Som regel får hun heller ikke den sengen for seg selv særlig lenge. Valpene foretrekker fremdeles mammas melk og vet å forsyne seg både titt og ofte.
  

"PÅHENG" TIL GÅRSDAGENS BLOGG

Ares er i fin form og ikke plaget mer med magen. Det er tydelig at Per i hagen er kjent (og kjær) i mange land, så her kommer noen utgaver som en hundevenn i Sverige mailet meg

Hej!
Hur går det den magonde Ares,hjälpte medicinen?
Apropå ramsor!!
Pär i Hagen:                                 <<<<   Har du ont i magen  
Har du --Vadå,vadå                                 gå till Per i Hagen!
Ont i magen--Hur så,hur så        <<<<   Är han inte hemma
Gå då--Vartdå,vartdå                             gå till faster Emma!
Till Pär i Hagen--Hurså,hurså                Är han inte där
Sätt dej--Vartdå,vartdå             <<<<< gå till Sankte Per!
På en sten--Hurså,hurså                       Är han också borta
Och gnag --Vapå,vapå                         gå till faster Lotta 
 På ett ben--Ådå,ådå                            och skaffa dig en potta.
Blir du--Vadå,vadå
Bra i magen
Vabra vabra
Vabra vabra.

26.nov.2011 PLANEN SOM "SPRAKK"

Godt med trøst og kos, når magen slår seg vrang.

Har du vondt i magen...

...så gå til Per i hagen.
Legg deg på disken
så får du en av pisken
så blir du bra i magen

Dette lille visdomsdiktet lærte jeg vel, da jeg var liten. Når det derimot gjelder en 
 tror jeg ikke Per i hagen duger. 
Det var i grunnen rart det hele, for det sydet og rumlet i magen til Ares, men han så ikke ut til å være plaget av mageondet i det hele tatt. Og hadde det luktet, hadde jeg kjent det og, for Ares lå mye stand by på fanget mitt, så "løpesjau" kunne også utelukkes. 
Selv om Ares ikke så syk ut, bestemte jeg gi meg for å gi han Zoolac. Nå var den vi hadde, utgått på dato. 
Kort fortalt ble dette innkjøpet en lang affære, som først ga resultat på 4.forsøk. Deretter tok jeg bussen hjem igjen til pasienten, som fikk servert "medisinen" på direkten.
Da var klokken blitt så mye, at dagens egentlige plan, måtte avskrives. Ting hadde tatt for lang tid, og jeg hadde uansett ikke rukket lysfesten.
I år er det er 22.gang den feires, og da må jeg først ty til en reprise fra fjoråret.
Og nederst på siden finnes en link til årets lysfest.
hadde ikke rukket lysfesten likevel

RESIRKULERT


27.nov.2010 DEN STORE LYSFESTEN

Det store midt i Lille Lungegårdsvann er tent.

Det samme er alle trærne, som omkranser dette vannet midt i Bergen sentrum.

Det hele avsluttes med et fantastisk fyrverkeri.

EN FØRJULSLØRDAG I SENTRUM

I ettermiddag dro jeg inn til sentrum, for å få med meg den store lysfesten. Det ble en fin, men kald fornøyelse. For de som er interessert å lese om og se flere bilder/video av denne bergenske måten å innlede førjulstiden, legger jeg ut en link.http://www.bt.no/bergenpuls/lys-og-kulde-1202799.html
Uansett vær har folk i 20 år støttet mannsterkt opp om dette arrangementet. I år var det så mange som ville ha med seg lysfesten, at det ble totalt trafikk-kaos, da så mange skulle hjem på samme tid.
Jeg passerte teltet med Pepperkakebyen, på vei bort til Lysfesten. Som bildet viser, var det mange som ville inn for å ta en titt. Jeg hadde ikke tid til å stå i kø, så jeg legger foreløpig ut en link. http://www.facebook.com/Pepperkakebyen
Køen var enda lengre, enn jeg fikk med på bildet.

LINK TIL ÅRETS LYSFEST

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Du-vet-det-finnes-ikke-drlig-vr-2616182.html

25.nov.2011 FINT VÆR Å VÆRE INNE,.....

OG GOD TID FOR CANTO TIL Å BØYE, STREKKE....

OG FINNE EN KOMFORTABEL LIGGESTILLING

Ja, livet er herlig og bekymringsløst for valpene. De har det varmt og godt i valpegården sin, og mamma Atie er aldri langt unna, enten det gjelder mat, stell eller kos. 
I dag har valpene stort sett delt seg i to grupper, med Caïssa og Canto i den ene puljen og Corrado og Celeste i den andre, og midt imellom, Atie med full oversikt til begge kanter. 
Ellers har været lagt en demper på utelivet for resten av dachsene. Men vi har passet på de små lettere stundene, så alle har fått strukket på beina. Etterpå var det bare å finne frem mange og store håndklær, i optimistisk håp om å "berge" helgevasket hus. Det bare gikk nesten, og mens en liten ekstrarunde, ble jeg iaktatt av en gjeng som lå og slappet av med hver sitt tyggebein.

Pepperkakebyen i Bergen er åpnet

Pepperkakebyen i Bergen

Pepperkakebyen i Bergen © visitBergen.no

Barnehager, skoler, bedrifter og mange tusen privatpersoner bidrar hvert år, hver jul siden 1991, slik at har vi hatt, og fremdeles har, verdens største og flotteste pepperkakeby i Bergen.

Åpningstider Pepperkakebyen 2011 
Åpningsdagen er fredag 25. november. Åpent daglig frem til nyttårsaften.

Fredag 25. november åpnes byen høytidelig av ordfører Trude Drevland klokken 17.30. Hun vil også bli utnevnt til Pepperkakebyborgermester.

ENGLISH: The Gingerbread Town in Bergen 
Bergen has the world’s largest and finest gingerbread town. Kindergartens, schools, businesses and thousands of individuals have contributed every year since Christmas 1991. Visit the world famous gingerbread city in Bergen between November 25th and New Year’s Eve (2011). Opening day in 2011 is November 25th.

Pepperkakebyen 2010 i Bergen

Pepperkakebyen 2010 i Bergen © visitBergen.no

Pepperkakebyen 2010 i Bergen

Pepperkakebyen 2010 i Bergen © visitBergen.no

Pepperkakebyen i Bergen © visitBergen.no

Pepperkakebyen i Bergen © visitBergen.no

24.nov.2011 CAÏSSA, EN LIEN INDIVIDUALIST

Caïssa liker å ligge i "voksenseng"

Først virket det kanskje bare litt tilfeldig, men ikke nå lengre. Caïssa har lagt sin elsk på mamma Atie sin seng. Denne er plassert i helt motsatt enda av valpene sin soveplass, slik at Atie kan trekke seg tilbake, når hun vil ha en liten pause. Nå er den plassen stort sett opptatt av Caïssa, og hun sier heller ikke nei takk til å få servert melken sin der.
Caïssa er på vei ut av valpegården

I dag oppdaget Caïssa noe nytt, på vei bort til resten av gjengen. Porten til valpegården sto åpen, og det var tydelig at dette var spennende og måtte utprøves. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hjalp litt til, da "dørstokken" ble litt for høy. Det var bare å trekke litt i et fleecepledd, så kom Caïssa tilstrekkelig opp i høyden og klar til å spasere ut. Den planen falt på ingen måte i smak hos Atie, som var rask å få jenten sin inn igjen.

DAGENS BONUSBILDE OG ET LITE VERS FRA NETTET

Cnto og Corrado, brødre og bestevenner

Bror
Du er utvalgt av livets tilfeldigheter 
til å bli 
elsket av meg 
for evig og alltid. 
Litt på tross av, 
men mest på grunn av 
de mange ting 
som gjør nettopp deg 
så underlig spesiell for meg. 

Brødre er blomster fra den samme hagen

23.nov.2011 I DAG ER C-ENE TRE UKER

Disse  første ukene har valpene fått alt de trenger fra moren, men nå skal de gradvis lære å spise annen mat. Vi begynner sjelden å gi valpene mat før de er 3 uker, først en gang om dagen, og så øker vi etter hvert. Det første måltidet valpene, er alltid rått kjøtt. Vi bruker filét av hjort. Kjøttet må være av god kvalitet og ikke tilsatt salt eller annet krydder. Vi former det til ertestore biter og varmer det i hendene før valpene får smake. Noen synes den nye maten er fantastisk, mens andre spytter den foraktfullt ut. Dette måltidet fikk de i går. I dag var det velling av oppbløtt valpefór, som sto på menyen. Etter noen dager lærer valpene som regel å spise dette nye rare. 

Men i dag falt ikke hverdagskosten like godt i smak, som gårsdagens festmat.Interessen var heller laber, og ikke lenge etter forsvant førstemann vekk fra matfatet.  

"Frafallet" bare økte på. Interessen var mye større på å komme seg tilbake til valpekassen og Atie.

Der ble Celeste litt akterutseilt.....

...men på egne små labber og med litt assistanse fra meg, rakk hun frem til det "matfatet" som nok enda en stund, kommer til å være valpenes favorittkost.

22.nov.2011 FORT GJORT MED HJORT PÅ MENYEN

Selv om tilberedningen av valpenes måltid begrenset seg til ekstrem finhakking av hjortefiléen, falt maten i smak. 
På forhånd hadde jeg vurdert frem og tilbake, men endte opp med å servere maten på spisebordet. Da hadde jeg alt lett for hånden, og samtidig holdt jeg unna Atie, som selvfølgelig kunne tenke seg enda mere kjøtt. Det kunne sikkert de andre hundene også, for de slukte sine biter så fort, at jeg tviler på at de kjente smaken i det hele tatt. 

CANTO VAR FØRSTEMANN TIL BORDS

Han gikk rett på sak og begynte umiddelbart å slikke i seg av godsakene, og hadde ikke jeg holdt igjen, hadde han nok spist opp hele porsjonen. Den var nok litt for stor for en nybegynner, men med Atie som "slikkepott", ble det akkurat passelig for begge to.

CORRADO.....

...var nok ikke så sulten i utgangspunktet. Han er nemlig blitt så mobil og oppsøker Atie rett som det er, for å få seg et ekstra melkemåltid.
Likevel ble nok fristelsen for stor, da han kjente den gode kjøttlukten. 

SÅ VAR DET CAÏSSA SIN TUR,....

....en søt lien jente med både matvett og "manerer" Hun var så dilliderten der hun stod og slikket i seg fra fatet.

CELESTE MÅTTE VENTE LENGST,....

......og etter å ha "possert" pent for fotografen, snuste hun litt på kjøttet. Da hjalp jeg litt til, og det var alt som skulle til, før hun var i gang med sitt første måltid med fast føde.
I morgen er det velling av valpefor, som står på menyen. 
Det er vel overflødig å nevne, at det har vært liten aktivitet i valpegården etter "festmåltidet."

21.nov.2011 ALLE GODE TING ER IKKE: EN,.....

TO,....

TRE,....

MEN FIRE.....

SMÅTTINGER,.....

...som vokser, trives og stadig opplever nye sider ved livet i deres lille verden. Foreløpig begrenser det deg til Atie og valpegården, men nå kommer flere seg rundt. Det er artig å se på, og selv om de gjerne blir litt baktunge, går det likevel ikke lang stund, før de de kommer seg tilbake i sengen sin. Så får heller den litt mer grasiøse stilen komme etter hvert. 
I morgen skal de få sitt første måltid med fast føde. Da får de helt finhakket hjortefilét. Det er en stor success, som alltid blir behørlig fotografert av undertegnete, mens Ulf har tatt seg av selve matingen. 
Hjortekjøttet ligger klart i kjøleskapet, og det skal ikke bli noe problem å få finhakket nok. Da blir det nok værre med fotograferingen. Riktignok er jeg blitt utstyrt med en fjernkontroll til kameraet og i tillegg instruert i bruken. Men uansett mener jeg at jeg mangler en hånd for denne oppgaven. 
For å være på den sikre siden, viser jeg til hvordan det burde se ut på siden i morgen. Uansett skal de få mat, og kan jeg ikke dokumentere det, skal jeg i hvert fall fortelle hvordan det gikk.

21.aug.2010 VARRI-GUTTENE


                        HJORTEFILÉT STÅR PÅ MENYEN,......

Varris Brage er førstemann "til bords"

NÅR VARRI-GUTTENE INNTAR SITT FØRSTE MÅLTID.....

Skepsisen til Varris Boe varte ikke lenge. Hele "porsjonen" gikk ned.

MED FAST FØDE.

Sistemann ut var Varris Brigg.

TRADISJONEN TRO....

hos både Captator-, og Varri-valpene, ble det servert hjortefilét i dag. Det gjør vi alltid når valpene inntar sitt første måltid med fast føde. Vi har enda tilgode at ikke dette er en fulltreffer hver eneste gang. Sånn var det i dag og. Så snart de fikk teften av kjøttet, "koblet" innstinktet seg inn. Valpene visste hva det gikk i, og de begynte umiddelbart å slikke i seg kjøttet, som Ulf hadde finhakket på forhånd.
Vi synes at det er litt ekstra stas med dette første måltidet og koser oss like mye hver gang. Nå ligger Varri-guttene mette og gode i sengen sin. Kanskje drømmer de om mer hjortekjøtt, men i morgen venter Puppie-startervelling. Så får vi se om matlysten er like stor da.

20.nov.2011 "FLYTTING" TAR PÅ

Atie har lagt seg godt til rette, og nå er alle, inkl. "rømlingen", påkoblet.

Nå har valpene og Atie flyttet inn i stuen. Valpegården har stått klar hele denne uken, så de har tjuvtrent litt på kveldstid. Men i dag var det flytting på alvor. Akkurat som med Varri-guttene, var det i grevens tid, for i morges kom en av valpene seg over til Atie sin seng. Den var ikke sein med å "koble seg på", og hang fortsatt på, da Atie flyttet seg over til de andre valpene.
I første pulje var det Cerinne og Aino som fikk være inne i stuen. Det gikk helt fint. Atie var litt på allerten, men det kom ikke en lyd.
Senere på formiddagen var det Astra, Flickan og Ares sin tur, og det gikk like bra. Både greit og ikke minst nødvendig å dele opp hundene, når jeg både har løpsk tispe og en mer enn villig Ares. Gleder meg til slutten av uken, når løpetiden er over.

Her slapper Atie  av i sengen sin, som ligger inntil valpesengen. Hun har også en i andre enden av valpegården, og så langt, er det enda ingen av valpene som har gått.
Hvem har bestemt at jeg må sove?

Men jeg regner med at det blir ikke så lenge til, for herfra går utviklingen deres så fort. Frem til nå har valpene stort sett spist og sovet, sovet og spist. Var så lei meg for at jeg var sengeliggende da øynene deres åpnet seg. Som trøst bar Ulf inn en av valpene til meg. 
Kanskje det er det Caïssa vil bøte på. Hun er lys våken.....
...mens resten av valpene har tatt kvelden etter en lang dag, full av nye inntrykk.

FÅR SE OM DET HJELPER MED EN LITEN VUGGESANG

Noen   sover inne

Noen sover inne,
og noen sover ute,
høna på en pinne,
og gutten på en pute,
fattigmann på låve,
og kongen i et slott.
Nå må alle sove, 
og sove riktig godt. 

19.nov.2011 EN "STEMNINGSRAPPORT" FRA VALPEKASSEN,...

Godt å ligge inntil mamma

HVOR ATIE STELLER OG STULLER MED DE SMÅ,...

En liten vask må til

SOM VET Å NYTE LIVET......

En som vet å slappe av

OG IKKE MINST EN LITEN PÅTÅR

Påkoblet melkebaren

Godt å være tilbake etter tre dager i sengen. Nå tror jeg (i hvert fall håper) at jeg har ryggen under kontoll, for alt annet vil være veldig upraktisk. I morgen tidlig reiser nemlig Ulf til Gressholmen, og selv om han tar med Fargo og Svea, trengs en oppegående hundepasser i Salhus. Jeg får være flink å prioritere og ikke ta noen sjanser. 
"Blue eyes"

17.nov.2011 SØTE SMÅ VALPER MED ØYNE BLÅ

Sigrun er fremdeles sengeliggende med ryggprolaps, så bilder og stoff om valpene, finnes på min side  http://www.kennel-captator.com

15.nov.2011 GJENSYNSGLEDE

En stolt “onkel” Ami til 4 små varrier, fikk et kort møte med bror Johan en liten kveldsstund. Han var helt “vill” da Johan kom hjem fra Håkonsvern for en uke sia.

Hunder er flokkdyr, og de trives best når "flokken er samlet" Det glelder i høyeste grad Ami. Da han kom til familien sin i Harstad, var de tre i familien, pluss Ami. Johan bodde hjemme og gikk på videregående skole. De to ble fort bestevenner og turkamerater.
Ami forsto ikke stort, da Johan flyttet. Riktignok kom han hjemom på perm noen ganger, men da gikk dagene så altfor fort. Derfor var gleden ekstra stor denne gangen. Selv om Johan forsvant igjen denne gangen også, stikker han stadig innom i Blåbærhaugen.
Forklaringen er enkel. Nå er Johan stasjonert i Harstad på Trondenes fort, hvor han skal være lærling og kombinere det med førstegangstjenesten.
Trondenes fort er foresten en av de mest besøkte turistatraksjonene i Harstad. 
Det de fleste kommer for å se, er Adolfkanonen, en av verdens største landbaserte kanoner.http://www.adolfkanonen.com/
. Ami graver og graver som om han ikke har gjort annet... litt av et “tek” han har. Her er han igang under en granrot utafor hytta.

Uansett hvor kjekt det er å få Johan på besøk, har ikke Ami tid til å sitte hjemme. Hytten "kaller" Det er eldoradoet for flere enn Ami. Det nytes gode dager, men det jobbes også mye med nye byggeprosjekter og hagestell. Da er alle med, Ami også, men han er ikke så nøye med hvor fornuftig hans prosjekter er. Men han deltar med liv og lyst og er kjempefornøyd med egen innsats. Og når kvelden kommer, er det en fornøyd liten dachs, som slapper av og nyter god mat, sammen med resten av "arbeidsgjengen"

BARE HELT TIL SLUTT

Tusen takk til Inger for bilder med "ferdige" kommentarer!
Også takk til Kikki for gårsdagens hilsen og bilde!
Linken på gårsdagens blogg til Bel Canto er rettet opp. 
Jeg lar valpene få en fotopause i dag, men lover at det kommer nye i morgen.
Ellers er Aino høyløpsk, så dette har vært en dag med mye "love in the air" fra Ares og Fargo sin side. Det var ikke den unge damen imot, men til ingen nytte. Aino er dverg og skal først parres på neste løpetid med en annen fin liten dverg. 

14.nov.2011 LA MEG NOK EN GANG FÅ PRESENTERE-KVARTETTEN....

....SOM HAR FØLGENE "BESETNING":

VARRIS CANTO

VARRIS CORRADO

VARRIS CAÏSSA

VARRIS CELESTE

Navnene er valgt ut etter nøye overveielse. Vi prøver alltid å finne navn, som også fungerer som "kallenavn" Så blir det opp til valpekjøperne, om de vil bruke det eller velge et annet. 
Denne gangen har vi kalt opp to av valpene etter Captator-hunder. Den første som er blitt hedret på denne måten, er NSVCH Captators Corrado. Karsten, som eier hunden, syntes det var fint å kalle opp hundens hans. I tillegg til sporkvalitetene hans, berømmes han for sitt utmerkete gemytt.
NSJHCH Captators Celeste har også blitt æret med at vi fører navnet hennes videre. Dessverre ble hun uhelbredelig syk tidligere i år, men vi minnes hennes som en god hund, både hjemme og ikke minst i skogen. Hun hadde også førstepremie på drev og cert. i utstillingsringen.
De to siste har fått "nye navn" Her var det mye å velge i, bare forbokstaven c sto fast. Vi falt ned på Canto og Caïssa. Sistnevnte både klinger godt og har en interessant "bakgrunn" http://no.wikipedia.org/wiki/Caïssa
Sistemann i kvartetten måtte jo få et navn knyttet til musikk. Han fikk navnet Canto, etter Tromsøgruppen Bel Canto http://no.wikipedia.org/wiki/Bel_Canto_(band)
Da har vi både fått med oss litt fra Nord Norge, hvor Varri (samisk for fjell) kommer fra og ett enkelt og velklingende hundenavn.
Dermed er vi i havn med navnevalgene. Vi venter spent på at valpene også kan se hva de heter, og nå er det nok like om hjørnet, før førstemann åpner øynene sine.

UT PÅ TUR OG ALDRI SUR (BARE "LITT LUR")

Heisann! 
Måtte bare sende dette bilde fordi jeg synes både Ante og jeg var så lur i blikket. Etter mange dager med skodde og tåke kom endelig finværet og dermed en langt etterlengtet fjelltur! Her sitter jeg på Litlehellar'n der Salhus skule pleier å ha sin lavvo. Lavvoen har desverre lagt på bakken lenge. Kan det være Salhus Skule trenger hjelp av en dugnadsgjeng til å sette den opp igjen? Eller kan det være at den er ødelagt? Synd er det, ihvertfall! Jeg synes skolen har vært så flink å bruke nærområdet som klasserom før. Og selv tror jeg at en vilter ungeflokk har godt av å komme seg ut! 

Klem fra meg & min turvenn. 

13.nov.2011 HELT DAGLIGDACHS

Noen dager er det vanskelig å komme i gang med bloggen. Det sies så greit, at livet består av flest hverdager. Men hos oss er ikke ukedagene og helgene så forskjellige. Hundene skal jo ha sine måltid, stell og lufting, uansett om det er helg eller hverdag. Dessuten er, i hvert fall våre, noen skikkelige vanedyr. Det skal ikke være mye "slinger i valsen", før panikken brer seg. Nei, de trives best med faste rutiner, og det er i grunnen også best for oss. 
Selv om alle spiser frokost og blir morgenluftet, har hundene forskjellig lyster og vaner etterpå. Noen forlenger nattesøvnen med en liten frokostblund. Andre er er selskapssyk og vil være sammen med oss. Flickan vil som regel ut i hundegåden og får selskap av en eller annen, for det er ikke alle som har så fast opplegg som Cerinne sin morgensøvn. 

Selv små valper må av og til ty til et skikkelig gjesp. Nå tror jeg at det var helt tilfeldig og ingen mishagsytring mot fotografen.
Atie er en dyktig mor. Hun har rikelig med melk. Valpene er fornøyde, og det hersker full harmoni og ro i valpekassen.

Det blir også en del turer med hundene i løpet av dagen, selv om Ulf og jeg deler på den "jobben" I tillegg prøver begge to å ha ferske bilder på sidene våre hver eneste dag. Jeg pleier bare å ta en daglig fototur, og i dag ble det Aino sin tur. 

Hun elsker å få løpe i og etter tørt høsløv, og det fikk hun sjansen til i dag. Både naturen og vi begynner å tørke opp etter en særdeles våt høst.

Vi kunne til å med bevege oss på stiene, uten å føle at vi gikk i bekkefar eller i myr, når vi beveget oss ut i terrenget. Og etter turen kan jeg ta med hundene rett inn, uten en større "renselseprosess" Tenk om det neste som "kommer fra oven" er tørr og hvit snø. Det hadde ikke vært meg imot.

12.nov.2011 VARRIVALPENE HOS "FOTOGRAFEN"

VARRIS C-KULL, født 2.nov.2011

For andre dag på rad har stuen vår sett ut som foto-studio. Ulf har nemlig leid akkurat sånt utstyr, som brukes på slike steder. Han ville øve på å ta potretter. Den eneste haken jeg så med opplegget, var at han manglet modell. Og her kommer dagens "byttehandel" inn. 
Jeg stilte, (om enn meget motvillig) som "prøveklut" i de innledende rundene.
I kompensasjon tok han bilder av valpene og Atie, og det er disse som i dag pryder siden. 

VARRIS C-JENTER

VARRIS C-GUTTER

Atie vekslet mellom å overvåke fotoseansen av de små, gå i veien eller snike seg til litt kos på fanget mitt. Der hadde hun full oversikt og nøt situasjonen. I tillegg merket hun raskt at jeg hadde godbiter i lommen. Jeg vet ikke om de hjalp da Ulf tok bilde av henne. Jeg er redd for at hånden (med godbiten) kom i veien på mer enn et bilde. Men her i hvert fall et resultat av Ulf sin fotografering av Atie. 
Og enda flere av dagens valpe,- og hundebilder, finner dere på siden hanshttp://www.kennel-captator.com

CAPTATORS ESTELLE HISSMOVALLEN

SE UdvCH, SE VCH, NO VCH Captators Estelle Hissmovallen

Det er en stor glede å kunne gratulere Yvonne og Dag med Estelle sine resultat på de siste drev prøvene. Estelle kan nå legge til NSJDCH til titlene sine. 

11.nov.2011 PÅ KUNSTUTSTILLING

Bergen Kunsthall ble oppført etter Ole Landmarks tegninger årene 1934-1935
Bergen Kunsthall
Foto: Nina Aldin Thune
«5.veggen» Graffiti på Landmark, Bergen Kunsthall i 2003 - 2004
Foto: Nina Aldin Thune

Bergen Kunsthall er et offentlig støttet kunstgalleri i Bergen. Kunsthallen ligger langs Lille Lungegårdsvann i Bergen sentrum, mellom 

Det skjer ikke ofte at mor er alene i sentrum på en fredagskveld. (sant å si; ikke de andre ukedagene heller) Da må det være noe spesielt, og det var akkurat det det var i kveld. Med bakgrunn i det jeg skrev på bloggen fra NY-turen Eivind og jeg hadde i ........ 

.....APRIL 2010


Whitney Museum of American Art

Vårt neste "kulturstopp" var Whitney Museum of American Art som er den fremste utstillingsmonteren for USAs kunst fra 1900- og 2000-tallet. Den årlige Whiney-biennalen er den viktigste oversikten over nye tendenser i amerikansk kunst. I år var to kunstnere som er tilnyttet Eivinds galleri blant utstillerne. Derfor var det ekstra stas å se verkene deres og Standard (Oslo) sammen med kunstnerens navn.
www.whitney.org finnes stoff om museet og biennalen.
Både Alex Hubbard og Tauba Auerbach har utstillinger i Oslo i år.
Tauba Auerbach.


.....og deretter turen over fjellet.............





..............i OKTOBER 2010


MENS MIN HENSIKT MED OSLO-BESØKET...

er å delta på åpningen av utstillingen til Tauba Auerbach i Eivind sitt galleri, Standard Oslo. Senere på kvelden er det stor middag for innbudte gjester. Den gleder jeg meg til. Det gjør jeg også til utstillingen, men den har jeg allerede tjuvtittet på. Tauba Auerbach er tilknyttet Eivind sitt galleri. Da Eivind og jeg var i NY sist april, stilte hun ut under Whitney Bienalen. Derfor var det ekstra stas å bli invitert til denne åpningen. Dessuten har Eivind gjort ekstra stas på mamma denne gangen. Han har installert meg på hotel, så det ble rene luksushelgen. Det er vel litt overdevet, for i morgen formiddag reiser jeg hjem igjen. 
Tauba Aerbach

.....er det vel lett å forstå, at jeg har gledet meg lenge til at hun skulle stille ut i Bergen Kunsthall. Det ble en svært fin og hyggelig opplevelse. Kjekt å treffe Eivind og bli vist rundt på utstillingen av han. Dessuten var det kjekt både å hilse på Tauba og andre gamle kjente igjen. Og det er jo untaket at vi treffes i Bergen. 
Linken under gir et godt inntrykk av utstillingen 

10.nov.2011 EN VELFORTJENT MAMMAPERM FOR ATI

Atie snuser etter "siste nytt"

Atie sørget å få med seg "siste nytt" på vei nedover mot sjøen, så turen startet i et bedagelig tempo og med mange stopp underveis.
En noe betuttet Atie foran en folketom lekeplass.

Som om Atie ikke har nok med valpestell, svingte hun resolutt mot barnehagen, da hun oppdaget at noen av ungene var ute og lekte. Men straks vi nærmet oss porten, ble barna ropt inn til lunsj, så det ble verken klapp eller kos på Atie.
Snakk om nedtur for Atie.
Høyt oppe og langt ned for Atie.

Hun fant seg en utsiktsplass høyt oppe på muren, og hva hun tenkte på vet jeg ikke Jeg vet bare at jeg skyndte meg tilbake, for å hindre at hun skulle finne på et dumdristig hopp ned til meg.
Et siste rolig øyeblikk, før Atie bare "må" hjem.

Jeg fikk Atie i sikkerhet, og vi fortsatt ned til Viken, som vi hadde helt for oss selv. Vi kunne kost oss lenge der i fred og ro, hvis ikke Atie hadde blitt akutt "valpesyk" Hun kunne jo ikke vite at dette var situasjonen i valpekassen, https://www.facebook.com/media/set/?set=a.2252944008099.2110200.1383266113&type=3 (Klikk på bildene, så blir de større)

ETTERMIDDAGSTUR MED AINO

Den blå timen på fjorden

Da var det allerede blitt så mørkt, at Aino bare ble en mørk skygge ute på svaberget. Vi sto og så på ferdselen på fjorden. Det hørtes det ikke mye lyd fra de båtene vi så, men gjett om det endret seg, da hurtigbåtene til Sogn, kom side om side. Dermed ble jeg oppmerksom og fikk tatt et bilde, selv om vi allerede var kommet langt oppi bakken.
Aino "i kirkens lys"

Aino og jeg var nemlig på vei mot Kirkemarken, hvor hun skulle få leke litt og jeg ta bilder i skinnet fra Salhus kirke sitt flomlys. Det ble vellykket på alle måter, og både Aino og jeg ble fornøyd.

9.nov.2011 IFØLGE TRADISJONEN,....

...blir alle Varri-kull fotografert på en av mine stakker. 
Det hele begynte, da jeg fikk en overraskende oppringing av Ulf. Jeg var nemlig i Budapest, da A-kullet ble født, så Ulf sto både for fødselen og den første uken alene. Nå var det ikke selve oppringingen, som overrasket meg, men det påfølgende spørsmålet: "Hvor finner jeg stakkene dine og smykkeskrinet med alt tilbehøret"?
Husker ikke om han fortalte hva han skulle med det, men ideen hans, som nå har blitt tradisjon, var god den.

Her er bloggen hans fra den gang:

25. juni 2009 Valpene i vakre omgivelser

I dag debuterer valpene på egenhånd på foto. 
Kennel Captator har med jakthorn og gevær på det første bildet av valpene alene. 
Sigrun hadde derfor også et ønske om at det skulle være noe som var knyttet til henne. 
Jeg tenkte på hennes store interesse for håndarbeid og bunader og folkedrakter. 
Det tenkte jeg kunne være en passende bagrunn for valpene. 
Jeg var og letet i hennes store samling, og valgte en folkedrakt fra Hallingdal som jeg synes, hun er ekstra fin i.
Jeg satte opp bakgrunnen med alt utstyret som hører med. 
Jeg synes at resultatet ble brukbart med hensyn til at det er fire valper med på bildet. 
De ville ikke det samme som jeg ,det er helt sikkert. Det kommer nok flere bilder, 
og det kommer nok noen som blir bedre også. 
Bildet fra bloggen "forsvant" da vi la bloggen inn månedsvis, men her er den.

Vi har ikke lagt oss på noen bestemt alder for fotograferingen, og dessuten hadde Varri-guttene blitt nesten 3 uker og både fått øyne og navn, da vi kom tilbake fra Gressholmen, hvor de ble født. Og der har jeg ingen stakker.
Så slik var det, da Varri-guttene skulle til pers:

24.aug.2010 "OPPSTILLING" TIL FOTOGRAFERING AV B-KULLET....

Varris B-kull født 1.aug.2010.

SKAL IKKE VÆRE LETT,...

men til slutt ble  det da noen brukbare bilder med alle tre i "samme retning" De er blitt så mobile nå, at det var rene risikosporten med oppstillingen på spisebordet. Men så er det dette med tradisjonene da, og ingenting blir så fort tradisjon som i Bergen. Derfor skulle jeg følge opp fotograferingen av A-kullet. Da tok Ulf bilder av kullet mens valpene var nyfødte og jeg var i Budapest. Han plasserte de oppå den ene Hallingstakken min.
Dette er blitt utsatt med disse valpene, fordi alle stakkene mine henger i Salhus. I dag skulle jeg til pers. Det hjalp lite å tenke på at dettee skulle jeg gjort tidligere, da valpene krøp  i alle retninger og "rotet" i rekvisittene. Her var det bare å senke på kravene til bildekvaliteten og heller satse på å få med alle tre. 
Da vi var ferdig, hadde valpene mosjonert så mye, at de tok en velfortjent lur. Jeg tok et stort glass iskaldt vann.
Fra venstre: Boe, Brage og Brigg.

I dag er C-kullet en uke, og det er bare godt å si, både om dem og Atie, som steller og stuller om valpene sine. Hun er både dyktig, kjærlig og tålmodigmed de små, som gode og mette, ligger på rekke og rad. 
Livet er godt for de små, og i dag meldte enda en onkel seg med lykkeønskninger.

HILSEN FRA ONKEL ANTE

Hei!
 
For noen herlige valper! Det er så kjekt å se at det går så bra med mor og barn.
 
Vi pleier som oftest å sjekke websiden nesten hver dag, og spesielt røntgenbildet av valpene i magen til mammaen falt i smak hos Iris og Bjørn Einar! Onkel Ante sender en stor klem til søsteren sin og gratulerer med de flotte valpene. Desverre ingen "brunost" denne gangen, men nydelige og skjønne er de!
 
De to-beinte her hjemme har vært veldig opptatte med å pusse opp utleieleiligheten den siste måneden, og den er endelig ferdig nå. I den anledningen skulle vi ta noen bilder av resultatet, og derfor lånte vi min svigerfar sitt speilreflekskamera. Ante var villig modell og "prøveklut". Bildet ble faktisk såpass at jeg tør oversende den :-)
 
Med en stor klem fra oss litt lengre bort i veien...
Hilsen,
Kiki & Ante

8.nov.2011 HILSEN FRA ONKEL AMI.......

.....som har det så travelt med oksegodbiten sin, at han har overlatt alt det praktiske til matmor Inger. Bildet har hun tatt utenfor hytten deres,.......
Notat fra Inger: Tatt fra hytta i Astafjorden, “Mørk senhøst, foran hvit vinter mellom hav og himmel” – tatt på en flott dag sent i oktober. Fjelltoppene er Sula og Drangen på Rolla i Ibestd kommune. Dette bildet kom også på trykk i avisen for et par uker sia.

...og så fin er utsikten mot Astafjorden http://nn.wikipedia.org/wiki/Astafjorden, for de som tar seg tid til å nyte en fin høstdag. Men det er det Ami har minst tid til, når han er på hytten. Han er med på alt, "hjelper til" og oppdager aldri, at han i grunnen kan være litt i veien. Det tar han igjen på sjarmen og er såre fornøyd både med seg selv, "folket sitt" og selve livet.

PUPPING......

....OG VALPENE ER SAMLET.

NÅR MÅLTIDET ER OVER,....

....ATIE ER BEGYNT MED "SORTERINGEN"

INNDELING ER GJENNOMFØRT....

...OG VALPENE SOVER GODT

DACHS FOR EKSTRASERVICE,......

...OG DENNE GANGEN BLIR DET ENDA MER MAMMAKOS PÅ EN AV VALPENE

ASTRA, CERINNE OG NÅ ATIE

Vi forundret oss veldig, da Astra begynte med den veldig bevisste inndelingen i valpekassen. Da fleipet vi både med nye Berlinmurer og andre grensesetettende stengsler. Det virket som om de tyske genene slo ut med det velkjente; Ordnung muss sein" Og det tok ikke lang tid, før vi oppdaget systemet hennes. 
I begynnelsen fikk alle valpene pupp samtidig. Senere ble de delt opp i "bordsetninger"
Deretter var det om å gjøre å få valpene til å sove.
Men Astra selv var ikke helt ferdig Nå var det tid for den valpen, som enten trengte en påtår eller som hun ønsket ekstra hudkontakt med.
Disse rutinene har gått i arv, og Cerinne fulgte utmerket i Astra sine fotspor (burde vel heller skrevet potespor) med sine to kull.

                           CERINNE OG VARRI_GUTTENE
Tiden går fort, og i dag er valpene en uke. Det har vært en fin tid for alle. Etter en grei og ukomplisert fødsel, fikk Cerinne ansvaret for tre fine gutter, og den oppgaven består hun med glans. Hun er flink og omsorgsfull. Guttene vokser og trives. 
Dagene går som forventet, til spising og soving. Cerinne har rikelig med melk, og valpene vet å ta for seg. Hvis valpene hadde fått bestemt, hadde de nok vært påkoblet hver sin pupp hele tiden, mer der har Cerinne gått i god skole hos Astra, sin egen mor. Hun er nemlig ekspert på å dele inn sengen i adskilte "avdelinger".
Det er nok både nødvendig og godt for Cerinne med en liten ammepause, og valpene har vel heller ikke vondt av et lite avbrekk i sugingen.

                      
Det gjelder å ordne seg, en avdeling for mor og en annen for barna.
ATIE gjør ingen skam på verken mamma Cerinne eller bestemor Astra. Hun gjør en utmerket jobb med de små, og bortsett fra småturer, er hun stand by.
Da er det godt med litt selskap og mammafri om kvelden. Når de andre er lagt, åpner vi opp, slik at hun kan gå fritt mellom valperommet og stuen. Men hun er hele tiden på allerten og inne hos valpene ved den minste lyd, eller når hun synes de har ligget for lenge alene.
Bildene på siden tok jeg i ettermiddag. Det ligger flere valpebilder, tatt i formiddag, på Ulf sin side http://www.kennel-captator.com Også Aino har fått være med der, men selv om hun både har løpetid og er valpesyk, må hun vente "til neste gang"

7.nov.2011 SO RO LILLE MANN,.....

Varris C-gutt

NÅ ER DAGEN OVER

Fra dagens solnedgang i Salhus

ALLE MANN I ALLE LAND LIGGER NÅ OG SOVER

I drømmeland

Hele sangen, som er fra Klatremus og de andre dyra i Hakkebakkeskogen


                                           
Selv har jeg ikke kommet meg så langt i dag, alene med 8 hunder og valpene. Men de firbeinte har hatt fine og lange stunder ute i hundegården i solskinnet. Med det været som er varslet de kommende dagene, er det til og med en sjanse for at marken tørker litt opp.
Det sies at intet nytt, er godt nytt, og det gjelder også fra valpekassen. Det er fred og ro, bare avbrutt av intens "pupping" som ikke alltid går lydløst for seg. Det smattes og "gryntes" også litt, men da går det enten ikke fort nok eller en har kommet ut av ønsket posisjon.
Men stort sett går det greitt, uansett "spisestilling"

ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN KVELD OG GOD NATT FRA SALHUS

6.nov.2011 VALPER MED MATVETT

Det er ingenting å klage verken på Atie sin melkeproduksjon eller valpene sin matlyst. Her er alt på topp og skjønneste orden, og det vises også på valpene. De er både trinne og fornøyde.
Takket være Ulf, ligger det foresten en liten videosnutt av Varri-kvartetten på siden
"Video av C-kullet"
En liten pustepause

Selv om de tar pauser innimellom, liker de godt å ligge tett inntil mammaen sin. Det er ikke Atie imot,.....
Atie har det travelt med å komme seg hjem.

...og selv om hennes avbrekk stort sett har begrenset seg til "nødvendige ærend", var hun utenfor hageporten i dag. Vi kom oss et lite stykke i vei, før hun ville hjem, og den returen gikk i et meget hurtig tempo.
Varris første kvartett med Atie som nr2 fra høyre.

NORSK MATTRADISJON

Her i huset er det ikke bare valpene, som kommer til "duk og dekket bord." I dag slo Ulf til med sesongens første svineribbe-middag. Det er godt. Det er mektig, og det slår meg helt ut. Derfor ble det en rolig ettermiddag med adskillige kopper kaffe, for å holde Ole Lukkøye borte. 

5.nov.2011 ALLE ER VEL FORNØYD,.........

...hvis vi, i hvert fall tidvis, ser bort fra Aino. Hun savner nok Atie, som er opptatt med valpene sine og verken har tid, lyst eller behov å bli med Aino på tur. Men dagens tur ble likevel ikke så trist for Aino. 
For det første møtte vi på familier med småbarn nede i Viken, og det er alltid like populært med klapp og kos av små ivrige barnehender. Og for det andre fikk Aino like mye oppmerksomhet på hjemturen. Det var høstmarked i menighetshuset, og vi passerte akkurat da det var slutt og folk var på vei ut. Dette passet frøkna fint, og jeg fikk enda flere koselige motiv, trodde jeg.
Da bildene kom opp på skjermen, var det et fellestrekk som gikk igjen. De var uskarpe. 
Jeg trøstet meg med, at da fikk det heller bli flere valpebilder på dagens side.

I TILFELDIG REKKEFØLGE,.....

OG UTEN HENSYN TIL KJØNN,.....

"PRESENTERES" ALLE FIRE

Jeg ville ikke forstyrre de små, som sov så søtt. Atie var lokket ut på gulvet ved hjelp av godbiter. Det var om å gjøre å benytte sjansen, da ingen av valpene var påkoblet "melkebaren" til Atie. Men det er jo slik det er og skal være i den første tiden, og i Atie sin valpekasse fungerer alt etter oppskriften, mating, soving, fred og ro.
I kveld skal vi prøve om Atie vil ha en liten pause inne i stuen hos oss, etter at vi har lagt de andre hundene. Vi lar dørene stå åpne, slik at hun kan gå fritt frem og tilbake til valpene sine. 

DEN ALLER BESTE OG MEST FORTJENTE PAUSEN

..er det Hans Christian som har fått. Etter 11 dager i isolat, hadde kroppen kommet opp på ønsket nivå med lymfocytter. Nå gjelder det bare å slappe av og bygge seg opp igjen og få noen gode uker, før han må inn til nok en runde. 
Neste runde med cellegift, stamceller og isolat skal slå kreften helt ut, og da gjenstår bare en siste operasjon, før han skal være kreftfri på nyåret.
Og at han går seirende ut av sitt livs vanskeligste kamp, er vi sikre på.

4.nov.2011 OG FOR DE 4 SMÅ, 3.DAG,...

SOM HAR BESTÅTT AV MAT,.....

SOVING....

OG OMSORG OG KOS FRA MAMMA ATIE,

MENS UNDERTEGNETE,.....

 for det meste, har tilbragt dagen i "innetjeneste", og foreslår derfor Ulf sin side
http://www.kennel-captator.com  som tar seg av både frilufts,- og HC-oppdateringer i dag. Så slipper vi å gjenta hverandre, og jeg kan ta tidligere kveld.
Dessuten har jeg funnet et fint dikt til dagens blogg. Det låner jeg, setter punktum for dagens skriverier og ønsker alle en fortsatt fin fredagskveld.

THE CREATION

When God had made the earth and sky 
the flowers and the trees, 
He then made all the animals    
the fish, the birds and bees. 

And when at last He"d finished 
not one was quite the same. 
He said, "I"ll walk this world of mine    
and give each one a name." 

And so He travelled far and wide    
and everywhere He went, 
a little creature followed Him 
until it"s strength was spent. 

When all were named upon the earth 
and in the sky and sea, 
the little creature said, "Dear Lord, 
there"s not one left for me." 

Kindly the Father said to him, 
"I"ve left you to the end. 
I"ve turned my own name back to front 
and called you dog, My friend."

3.nov.2011 RENE IDYLLEN I VALPEKASSEN,....

OG ATIE ER DYKTIG Å TA SEG AV VALPENE

Før jeg "tar for meg" dagen i dag, må jeg få takke hver og en for koselige hilsener og gratulasjoner. Det setter både Ulf og jeg stor pris på.
Etter en rolig natt og en god frokost, tok Atie seg tid til en liten runde ut. Det blir så som så med barseltrimming. Må vel heller kalles en fort unnagjort toalett-runde og så rett inn til valpene igjen.
I dag kjøpte foresten Ulf ny seng til Atie og valpene. Denne fungerer enda bedre enn Varri-guttene sin, så nå slipper vi at valpene "kommer" ned i sprekken mellom madrassen og veggen. Sikkert bare en unødvendig bekymring fra vår side, men nysengen er flott den, og alle er fornøyd.
I det hele tatt går alt på skinner inne hos valpene. Atie tar seg så godt av de små, og de eneste lydene som kommer fra de små, er av ren og skjær velvære.

MER IDYLL, OG DENNE GANGEN I VIKEN

VI BEVEGET OSS BÅDE HØYT....

Det var 15 grader, vindstille og sol fra skyfri himmel på ettermiddagsturen vår. Utrolig godt, men et lite men likevel, for vi har jo tross alt begynt på november, så dette er alt annet enn normalt. 
Cerinne vil lengre og fortere opp enn båndet og jeg "rekker"

...OG LAVT

Aino helt nede i fjæresteinene

JEG VET IKKE HVEM, SOM KOSTE SEG MEST...

...da jeg lekte meg med å kaste steiner og lage ringer i sjøen. Cerinne og Aino var i hvert fall veldig fokusert på "fenomenet"

VI GODE NYHETER OM HC.....

...etter at jeg hadde skrevet og lagt ut dagens side, men har det med på sin side http://www.kennel-captator.com 

Fortsatt 2.nov. OG MER OM ATIE OG VALPENE


Snakk om fødsel i ekspressfart. Vi har i hvert fall aldri opplevd noe lignende. Bortsett fra at Atie valgte å ta det rolig i går, var der ingen tegn på at fødselen var nært forestående.  I morges var det helt vanlige morgenrutiner her, og det samme gjaldt for Atie. Hun valgte riktignok å legge seg i buret sitt etter luftingen, men fremdeles var det ingen tegn på, at det var en fødsel på gang.

Mens Ulf og jeg spiste frokost,  ble vi enig om, at i dag ville vi ta temperaturen på Atie. Vi spiste i fred og ro,  men ut i måltidet måtte jeg en tur inn på soverommet. Da hørte jeg velkjente lyder  fra  Atie sitt bur. Jeg ropte på Ulf, mens jeg begynte å skru av toppen på buret, for jeg forsto at fødselen var i gang, og jeg ville aldri fått Atie ut av buret.

Da vi fikk løftet lokket av, var første valp  allerede født, neste på vei ut og resten i kø. Det ble hektiske minutter for alle parter, mens desto bedre, da vi kunne konstatere at det var født fire Varrier, to tisper og to hanner.
Heldigvis sto alt utstyret, som var ment for fødselen  klart på soverommet vårt, og etter hvert  fikk  vi Atie og valpene over i reine tepper og i riktig seng. Deretter fikk  Atie og valpene en rolig stund, før vi gikk over og undersøkte alle valpene, som var både velskapte og jevnstore og med vekt på 187, 189, 190 og 202g.

AINO, NYBAKT TANTE,....

..som kanskje både føler seg litt på sidelinjen og selskapssyk i dag. Atie er ikke bare søsteren hennes. De henger vanligvis sammen, enten det er hjemme eller på tur.
Det går nok over, og snart er det Aino sin tur å få valper. Løpetiden hennes ventes hva tid som helst, men det blir ingen parring på henne, før neste gang hun løper. 
Kjenner at det skal bli godt med en rolig kveld, for dagen ble både mer hektisk og innholdsrik enn forventet.
"Men når enden er god, er allting godt", og det er Atie og valpene et godt eksempel på.

2.nov.2011 SISTE NYTT

2 tisper og to hanner født i ekspressfart i morges. Så langt alt vel med mor og barn.

1.nov.2011 EN ROLIG DAG

I dag har Atie foretrukket å få ligge i fred go ro i buret sitt og helst uten innblanding av både oss og de andre hundene. Det er fremdeles 5 dager til termin, så enten forbereder hun seg tidlig eller så er kanskje ikke fødselen så langt unna, som vi forventer. Atie er vanligvis ikke en hund, som ønsker å ligge i buret sitt midt på dagen. Til det har hun altfor mange "gjøremål" Her er alltid hunder å leke med, en godstol eller et fang å slumre i, som er mye bedre enn en hundeseng, for ikke å snakke om et hundebur. Men i dag var den vordende mor bestemt.

Turene ut foregikk meget motvillig og med rask retur. Det siste kan jeg godt forstå, for i kveld kom regnværet, akkurat som lovet. Det svikter aldri,....

....og selv om Atie ble tørket etter alle kunstens regler, var hun fremdeles litt fornærmet over tingenes tilstand. Jeg prøvde å gjøre det godt igjen med å legge reine og varme pledd i buret hennes. Det falt i smak, og Atie har trukket seg tlbake og tatt kvelden, og vi er enda en dag nærmere valpefødselen.

KVELDENS VÆRRAPPORT FRA SALHUS,...

...og hva kan vel passe bedre da, enn......

VÅREN BEGYNNER OM VÅREN

Det ryker og fyker fra stengler og strå.
Det bugner av moden frukt.
Vinden virvler en sky av små
former go farger ut i get blå.
Det virmler av frø på flukt.

De danser og stanser. Hvert frø er en drøm,
en verden hvor våren bor.
Noen seiler på bekkens strøm.
I tjernet legger en del på svøm.
Og noen glir ned i jord.

Det fryser. Det lyser av snø på fjell,
og livet får karrige kår.
Men vintren taper allikevel.
Spirer lever bak brune skjell
og er en ukuelig vår.

                                                                           Dagny Tande Lid