BLOGG


31.mai 2011 STORE FORANDRINGER PÅ GANG

I dag kom gravemaskinen som vi har ventet på, og neste prosjekt er i full gang. Heldigvis rakk Ulf og jeg å få gjerdet og gjerdenstolpene ned, før de kom i veien for gravemaskinen. Den grov av torven og planerte der vi skal sette opp hundehuset og lage ny hundegård. Den grov også av for ny kjøkkenhage og en ny parkeringsplass. Overflødig masse ble lagt opp som en voll mot veien. Den skal hindre innsyn og vannsig fra veien. I tillegg grov han en ny deneringsgrøft. Vi er, så langt, strålende fornøyd.
I morgen skal det legges fiberduk, som underlag for pukk, grus og shingel og legges rør i grøften. Da skulle det meste være klart for å ta imot hytten, som mest sansynlig kommer fra Bardu på fredag. Så blir det full innsats med oppsetting og snekring, slik at dachsene kan flytte inn så snart som mulig. Jeg gleder meg allerede.
Svea fra dagens ettermiddagstur

Ikke før jeg gikk ettermiddagstur med Cerinne, Aino og Atie, kom jeg på at jeg ikke hadde tatt et eneste bilde i dag. Det var dobbelt irriterende at jeg ikke hadde med kameraet da heller, for det var et slikt spesielt fint lys. Derfor tok jeg meg en ekstratur etterpå med Svea og kameraet.
Utsikt mot Kjeøya

Vi tok oss god tid på turen, slik at Svea både fikk utforske "reveområdet" og moloen. Hun hadde nok tenkt seg å undersøke den systematisk stein for stein, men det hadde jeg verken tid eller tålmodighet til. 

PÅ DAGENS BILDE AV BOE....

....er han sammen med Brage, bror og kompis. Hvem deler du nå hus med, og hvem er nå kompisene dine? Vanskelig å forstå at alt skal være så hemmelig rundt deg, Boe. 

30.mai 2011 UTSTILLINGEN I TROMSØ DEL 2

I dag starter jeg med et bilde, som forteller mer enn tusen ord, hvorfor jeg bare stilte som reservehandler. 
Derfor gikk Ulf i ringen, både med Fargo, Svea og Aino.
Først ut var Fargo, og han fikk full pott og en kritikk som vi var veldig fornøyd med. Svea var ikke dårligere, og da måtte jeg og til pers.
Utfallet var på ingen måte  uventet, når det ble de to, som skulle gå mot hverandre. 
Fargo ble BIR og Svea BIM. Så var det bare å få de tilbake i burene sine, for da var det Aino sin tur til å vise seg frem i ringen.
Ulf handler Aino til E 1KONK CK CERT 1BTK BIR

Det var foresten veldig kjekt at alle strihårsvariantene var representert på utstillingen. Denne helgen var det tre ustillinger på området rundt Tromsø hundeklubb sitt klubbhus. Om lørdagen arrangerte de sin egen utstilling (uten dachser), og om søndagen var det miniatyrklubben og Tromsø dalmatinerklubb som var arrangører. På "vår" utstilling var det vel 320 påmeldte hunder og ca 80 valper.

Da Aino også ble BIR, måtte jeg en ny runde i ringen. At vi ble uplassert, tok vi ikke tungt i det hele tatt. Vi var vel fornøyd med dagens flotte resultater, og Fargo sin 
4 BIG satte et flott punktum for en fin utstilling i vakker nordnorsk natur, hvor til og med værgudene spilte på lag.

DACHS FOR Å TAKKE....

Kristin og Captators Bijou som får en liten finpuss.

Først må jeg få takke Kristin og Jan Erik. Kristin holdt oss med selskap under hele utstillingen, mens Jan Erik kom direkte fra jobb og gikk rett over i oppgaven med å fotografere for oss. 
Etter utstillingen var vi på nydelig middag hos Kristin og Jan Erik. Bare så synd at vi måtte bryte opp rett etterpå, for å ta fatt på hjemturen.
Takk til kjente og ukjente for hyggelig lag rundt ringen.
Og sist, men ikke minst; tusen takk til hver og en for alle gratulasjoner og hyggelige meldinger og telefoner etter søndagens utstilling. Det setter vi stor pris på.

DAGENS BILDE AV BOE

Varris Boe med Brigg i bakgrunnen

Brigg har allerede gjort det stort på valpeshow, fått Exellent på utstilling og fått 2.pr på spor. Når får vi høre hva du bedriver, Boe?

29.mai 2011 PÅ UTSTILLING I TROMSØ

Ulf med Svea i ringen

Det ble sent, før vi kom tilbake til Gressholmen og enda senere, før hundene var matet og luftet. Derfor legger jeg bare ut dagens resultater og kommer tilbake mer utførlig i morgen.

Varris Aino E 1KONK CK CERT 1BTK BIR

Captators Fargo E 1KONK CK CERT 1 BHK BIR 4BIG

Svea E 1KONK CK CERT 1BTK BIM



Fra oppvarmingen før gruppe 6/4, hvor Aino ble uplassert.

27.mai 2011 EN VRI PÅ MORGENTUREN,....

Vår faste "snuplass" på morgenturen.

Denne turen pleier jeg å ta hver morgen med hundene, så vrien var, at jeg tok med fotoapparatet. Jeg har liksom hatt for vane å ta bilder på ettermiddagsturene, men i dag ville jeg vise den flotte utsikten, som møter oss der ute. 
I det fjerne utover på Vågsfjorden, ser vi både Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy. Jeg synes det er så flott og tar meg tid til å nyte utsikten hver gang. Noe sånt har ikke hundene verken lyst eller tid til. Rett før vi kommer ut til "snuplassen" vår, passerer vi nemlig et område, hvor flere rever holder til. Det må dachsene sjekke ut hver eneste gang, og det løpes og snuses på kryss og på tvers. Resultatet av dette blir at båndene deres blir en eneste stor vase, som må løses opp, før hjemturen.

ETTERPÅ TOK VI EN TUR NEDOM BADESTRANDEN,...

Her har de akkurat oppdaget en "inntrenger" Skal den puddelen ned på vår strand?

..men vi holdt oss på tørt land. 4 grader fristet ikke akkurat til bading, i hvert fall ikke hos disse tre. Ulf var utover med Ares og Astra, og da tok begge to et lite bad. Det forundrer meg ikke, når det gjelder Ares, for han benytter alle sjanser til å ta en dukkert, men Astra? Det må ha vært et plutselig innfall.
Neste morgenrunde gikk med Svea, og for å få litt forandring selv, valgte jeg en annen "rute" med henne. Jeg visste at vi kom til å treffe på sauer , for det er fullt av de på markene. Men de er jo innenfor gjerder og Svea i bånd, så det så jeg ikke som noe problem. 
Derfor var forskrekkelsen stor, da jeg oppdaget en sau med to lam, løpende på veien.  Det hadde ikke vært så rart, hvis de løp fra oss, men disse tre løp oss i møte og stilte seg deretter opp og betraktet oss både vel og lenge. 
Med så uredde sauer, turde jeg ikke annet enn å snu hjemover, så snart jeg hadde foreviget opptrinnet.
Våre nye morgenvenner

Ellers kan resten av dagen oppsummeres kort; jobbing, atter jobbing og enda mere jobbing. Det kjennes godt med alt som er unnagjort, men  kjennes også så godt "på kropp og sjel," at jeg beviger meg å ta kvelden så snart jeg har fått lagt ut.....

DAGENS BILDE AV BOE...

..som viser at han hadde god støtte av storesøster Aino, da vi gikk på tur i Salhus. Hvor går turene dine nå Boe?

26.mai 2011 AINO OG ATIE....

....likte ikke at jeg bandt de fast til grindstolpen. Det er derfor de ser så betuttet ut, så planen min om det pene oppstilte bildet av de to, ble det aldri noe av. Jeg burde jo forstått bedre, for begge to hadde allerede fått teften av noe.

AINO OG...

ATIE ....

strakk hals og var veldig så ivrige. Verken jeg eller Varriene har tatt turen utover disse holmene i sommer, men dyrelivet er rikt på alle disse holmene, og uansett gjorde dette turen ekstra spennende for de små. 
Etterpå tok vi avstikkere ned i fjæren.

Da hadde vi god utsikt nedover Tjeldsundet og mot broen som forbinder Hinnøya med fastlandet. I det fjerne skinte solen på snødekte fjell. Det vat altfor langt borte til å se om det var kommet nysnø deer også. Det har det nemlig kommet på de høyeste toppene her, men vi har "stått han av" og fullført planting av sommerblomster. Vi tar heller merarbeidet med å bære krukkene innomhus om kvelden, og så satser vi på at sommeren også kommer hit. Det gjorde foresten solen, da vi nærmet oss slutten av turen vår, men det fikk ikke hjelpe. Hjemme ventet Cerinne og Svea, i dobbelt forstand, på tur. Vi nøt solstrålende på vår runde, men den turen gikk uten fotoapparat. 
Men det er flere bilder på http://www.kennel-captator.com Der kan dere også se at nå har vi også fått opp lys på arbeidsplassen vår, så nå fungerer den akkurat så godt, som vi hadde håpet på. 


DAGENS BOE, VISER EN GLAD GUTT I SALHUS

Ikke lett å forstå at Boe sin eier, som selv er oppdretter, ikke vil svare på hvordan han utvikler seg og har det. Minner nok en gang om SKK sin Uppföderetik §3:2

25.mai 2011 NY ARBEIDSPLASS,......

Aino prøveligger om sofaen holder mål i "dachsehytten"

...og selv om jeg ikke kan love forbedringer på siden, sitter iallefall jeg mye bedre. I tillegg er det så mye enklere å ha en fast arbeidsplass her også. Akkurat som i Salhus, deler Ulf og jeg på "herligheten", og like fornøyd med løsningen vi har fått til her.
Andre som har like god grunn til å juble, er dachsene. Da vi laget ny arbeidsplass, ofret vi nemlig en sofagruppe, og denne får hundene med seg ned i den nye hytten sin. Så gjenstår det å se om den blir en like populær liggeplass der, som den var, mens den sto i stuen vår.

Utsikt mot Rolløya fra "snuplassen vår"

I dag har jeg våget meg på litt lengre turer med hundene. Det var godt å føle seg "litt i gang" Vi gikk helt ut dit jeg pleier å snu på morgenturene våre. Tror ikke hundene var særlig plaget av jeg stiv og langsomgående.

Det er så mye nytt og spennende å lukte på. Først er det veien ned til moloen, ikke topp, men må sjekkes for sikkerhets skyld. Utover moloen må det luktes ekstra nøye. Er de heldige, kan de kanskje se en røyskatt, mink eller oter. Neste etappe er akkurat nå mindre spennende, men tar seg stekt opp når badesesongen starter. Da kan det vanke både klapp og godbiter, og begge deler er like velkomment hos de firbente. 
Siste etappe, før vi kommer til snuplassen vår, er også spennende. Her holder reven til, og den har vi sett, av elgen har vi heldigvis bare sett visittkortene, og de reindyrene vi har truffet på en sjelden gang, har vært så sky og forduftet fortere enn fortest.
Nå nærmer det seg tid for kveldsstell og lufting av hundene, før de tar natten. 

DAGENS BILDE AV BOE...

..viser Brigg på vei over valpegrinden, mens Boe står og ser på, men tatt på fersken, havnet begge rakt tilbake i sengen sin.

HA EN FORTSATT GOD KVELD, OG GOD NATT TIL ALLE HUNDEVENNER!

24.mai 2011 FREDEN OG ROEN HAR SENKET SEG.....

Utsikten fra stuevinduet vårt med Tjeldsundet som deler Hinnøya og fastlandet.

Bildet et tatt nede ved nøstet vårt.

...og vi rykker stadig fremover på "oppgavelisten vår" Nå er det meste på handlelisten kommet i hus, og vi er godt i gang med den nye arbeidsplassen vår. Så får vi heller bare le over at vi glemte å kjøpe ledning til skinnen med spotlights, så arbeidslyset er av naturlige årsaker, satt på vent.
Jeg gleder meg virkelig til vi får levert og satt opp gjestehytten, som hundene skal få, sammen med en ny hundegård. Men ingenting av dette skjer i denne uken.
Vi drar jo til Tromsø på lørdag, og jeg som for en gangs skyld hadde gledet meg til å stille Aino selv, må håpe på et "bedringsunder" med ryggen, hvis det skal la seg gjøre. Men jeg har nå gått noen turer med hunder i dag, så jeg får være glad med hver eneste liten forbedring. 

HER SKAL BLI FINT,....

...men planene tar som regel litt lengre tid i praksis, enn på papiret. Nå står det nye krukker og ampler og bare venter på å bli fylt med sommerens planter. 

DAGENS BILDE AV BOE...

...er det eneste livstegn fra Sverige, på tross av alle førsøk.

23.mai 2011 MED LANG HUSKELISTE

Utsikt fra stuevinduet vårt med Steglholmen i bakgrunnen.

Listen var ikke bare lang. Den var variert med alt fra henting av sekker med hundefor, bestille abonnement av lokalavisen. Vi handlet inn matvarer i stort og blomster og krukker til å plante i. Ulf trengte også litt ekstra verktøy til byggeprosjektet med den nye "hundehytten." I tillegg kjøpte vi dobbelt skrivebord og to kontorstoler. Nå gjenstår det bare noen få ting igjen på listen, så det skal gå greit. Da er det værre med alt det som man må være to om, for å få ut av bilen og inn i huset. Jeg gjør nemlig lite nytte for tiden. Ryggen spiller fortsatt ikke på lag. Derfor har også de korte lufteturene jeg har gått, vært uten kamera. 
I mangel av ferske bilder av hundene, har jeg "lånt" historien om hva som en gang skjedde, bare 300-400m fra stuevinduet vårt. Dette er krim fra virkeligheten.
I tillegg er der et meget bra luftfoto av Gressholmen.

MEN FØRST ET BILDE AV BOE, SÅ HAN IKKE GÅR I GLEMMEBOKEN

Her fikk han både mye oppmerksomhet og kos av storesøster Aino.

topp2011-2

Drapene på Gressholman

En lørdag i adventen i 1748 rodde to unggutter fra Kleiven til Breivik ved Harstad for å handle for mora, en fattig enke. De var samer, og det hadde nok betydning for utfallet av denne skjebnesvangre turen. De hadde kjøpt kjøtt og andre varer, men det som ble avgjørende for denne historien, var brennevinet de hadde med seg. Hjemme i Kleiven, på en plass som heter Finngamman, satt den gamle enka og ventet på sønnene sine. De kom aldri tilbake. Jeg kan ikke stedfeste Finngamman helt nøyaktig, men det ligger i området rundt den gamle doktorgården, enten der Trygve Torgersen bodde eller den eiendommen som Agnar Pettersen m.fl. senere eide. Ennå så sent som på 1860-tallet bodde det folk på Finngamman ifølge Skånland bygdebok. Idag er det et nytt boligfelt i dette området, Melandfeltet nederst i Dyrvikhøgda.

Været var elendig, med kraftig vind og tett snøfokk. Det led godt utpå ettermiddagen og det hadde begynt  å mørkne da Mikkel og Peder Larsen kom fram til  Gressholmen. Ved høyvann kunne man ro igjennom  her, men ved fjære sjø strakte det seg en sandbanke  mellom holmen og fastlandet. I stedet for å ro rundt  øya, pleide de fleste å trekke båten over sandvalen for å spare tid (se bildet). Dette hadde også de to brødrene tenkt seg  da de la båten til land. Framme i skottet lå julebrenne vinet, litt røkt sauekjøtt, tobakk og en krukke sirup. Dyrebare ting for en fattig familie.

Like i nærheten lå Brokvik, husmannsplass under Sto re Fauskevåg. Her bodde ekteparet Steffen Olssen og Berit Hansdatter. De to var godt oppe i årene, Steffen var 76, og kona rundt de 70; hun visste ikke så nøye. Datteren Ane på 25 bodde fortsatt hjemme hos foreldrene. Denne lørdagen hadde Steffen som vanlig rodd ut om morgenen for å fiske. På grunn av det dårlige været hadde han gått tidlig til land, og nå hadde de fyrt opp på grua og fått over gryta. Berit var i full sving med å forberede kveldsmaten. Båten var trukket på land og Steffen og Ane skulle bare ordne noen småting før de kom seg i hus. I slikt grisevær var det best å være innendørs.

Men andre var likevel ute og fór denne vinterkvelden; folk på disse kanter er ikke nøyeregnende når det gjelder vær og vind. En skikkelse kommer ut av snødrevet og tussmørket, og Steffen drar kjensel på Iver Hanssen, en av leilendingene på Store Fauskevåg. De to hilser, og Iver spør om de kan hjelpe ham å trekke båten over valen. Siden Steffen bodde så nær, var det vanlig at sjøfarende kom hit når de måtte ha hjelp til slikt. Og som seg hør og bør var husmannen i Brokvika hjelpsom og velvillig når noen trengte en håndsrekning.

  evenskjer139

Gressholman

Steffen roper til Ane at hun får bli med hun også. Det frister ikke særlig i dette været, men hun blir nå  med, etter at moren har nødet henne. Hun måtte jo  tenke på at faren var gammel og orket ikke så mye  lenger! Steffen tar med seg en stokk på tykkelse med et  økseskaft. Den vil han legge på bakken og rulle båten  på, slik han pleier. Så rusler de i vei nedover, Iver og  Steffen først, med Ane litt etter. Steffen var både gud fryktig og slett ingen «uopplyst Kristen», noe sogne presten selv kunne bevitne. Han kunne til og med  lese; ja husmenn kunne det på denne tiden. Nå irettesetter han Iver, han skulle ikke ro fiske så sent på «en hellig Aften», det sømte seg ikke. Iver unnskylder segmed at han ikke hadde rukket i land, mens han fisket mistet han sikten i det dårlige været.

Når de nærmer seg sjøen forteller Iver at det ligger en annen båt der også, med to «Finner» i.

«Men, hvorfor fik du icke dem til Hielp?» spør  Steffen forundret.

«  Det har sin grunn forklarer Iver lurt, «de haver noget i  Baaden».

«Hvad vil du med det,» undrer den andre mis tenksomt, og Iver forsikrer at dette skal de dele bro derlig: «Du skal have lige saa godt deraf som jeg.»

Snart er de framme på valen, hvor de to guttene fra Kleiven  har dratt båten halvveis opp på land. Oppi sitter Mik kel med fargeglad samedrakt, mens broren står på land ved siden av. Iver har vært og snakket med dem på forhånd, det er derfor han vet hva de har med seg. Nå venter de to på hjelp til å trekke båten, slik Iver hadde lovet dem.

Men det er ikke båthjelp Iver har i tankene. Frekk  og freidig går han rett bort til båten og famler rundt i skottet. Her finner han brennevinsflasken, trekker utkorken, skåler mot Steffen og tar en dugelig støyt. Deretter rekker han flasken til Steffen, som tar imot og setter den for munnen. De to guttene gir de blaffeni. Hvem bryr seg vel om et par sameunger? Men dette finner ikke Mikkel og Peder seg i. Her har de rodd langveis og handlet for morens fattige få spareskillinger, og nå står disse frekkasene og drikker opp juledrammen!

I båten reiser Mikkel seg, griper den løse tofta og  slår etter Steffen. Denne klarer halvveis å parere med kjeppen han bærer på, men kjeppen knekker og slaget treffer ham i armen. Samtidig gyver Peder på ham og river til seg brennevinsflasken. Med restene av kjeppen denger Steffen løs på Mikkel mens han skriker i raseri at nå «skulle det fare en Ulykke i ham!» Mens Iver og Peder slåss om brennevinsflasken hopper Mikkel ut av båten og går til angrep på de to mennene. Også Ane kaster seg inn i kampen. Nå blir det fullt kaos påstranda, med fem personer som slår, sliter og drar i hverandre og skriker og banner på norsk og samisk.

De to guttene har ingen sjanse mot overmakten.  Mikkel flyr på Iver, men her hjelper det lite om han er   aldri så hissig og sint. Iver, midt i førtiårene, er myestørre og sterkere og slenger ham i bakken uten problemer. Det er nå situasjonen brått endrer seg, fra tyveri og trakassering til drap. Mens han holder den sparkende og sprellende gutten nede, får han fram tollekniven og stikker ham i halsen. «Aa, Gøye, Gøye!» kommer det fra Mikkel, hans siste ord. I mens er Peder i full kamp med Ane og Steffen. Han ser hva som har skjedd med broren, og hamrer løs på motstanderne i fortvilelse. Men Iver griper en åre og slår ham kraftig i tinningen, så han synker sammen på stranda.

Nå ser det ut som kampen er avgjort og de tre kan dele sitt magre bytte. Men Peder er bare svimeslått. Mens de tre drikker brennevin og samler sammen tyvegodset, kommer han seg på bena og flykter bortettersandvalen. Både Ane og Iver setter etter ham. Ane er raskest og oppe på svaberget på fastlandet tar hun gutten igjen. Hun griper ham i nakken og slenger ham over ende. Peder rekker hånda bakover og greier å lugge henne. Men nå er Iver der også og gir ham på nytt noen kraftige slag   hodet. Nå er stakkaren helt for tumlet, og Ane rykker ham bakover og kveler ham med hans eget skjerf.

Mikkels sameklær blir delt mellom de tre morderne. Iver tar kofta og skjorta, Steffen får lua, mens Ane  må nøye seg med brystduken, som for øvrig er full av blod. Det avkledte liket graver de ned i sanden inne ved land. Peder lar de ligge der han er. Båten skyver de ut på sjøen før de går opp til Steffen og deler kjøttet og brennevinet. Iver tar det meste. På sitt vis hadde han vel også gjort seg mest fortjent til det. For sikkerhets skyld truer han de andre: «Djevelen skal regere  og  be sette Jer, hvis I ikke tier stille med mig, skal jeg dræbe Jer alle tre!»

Steffens kone Berit fikk aldri noen fullgod forklaring  på hva som hadde foregått nede ved sjøen. Hun så jo  at de delte kjøtt og brennevin, men ble fortalt at dette hadde de hentet oppe på gården. Men da ryktene om  mordet begynte å gå på bygda, merket hun ofte, både  natt og dag, at mannen «sukket og græd» og var ute av seg. Når hun spurte hva som var i veien, fikk hun aldri noe svar. Datteren derimot, fortalte moren at det hadde skjedd mord nede i valen den kvelden. Men heller ikke hun ville gå nærmere inn på det.

Da Peder ble funnet død på berget nede ved sjøen,  var det naturlig at Steffen fikk mistanke mot seg, som nærmeste nabo. Dessuten ble Ane sett med skjerfet til  Mikkel, og noen ubetenksomme ord lot hun også fal le. Blant samene i området kom sinnene i kok. Her  hadde noen begått overgrep mot to av deres egne, men  ingen ble stilt til ansvar. En dag Steffen dro ut for å fis ke, ble han passet opp av tre samer. Dette var i slutten av april, åtte dager før bededag. De rodde opp til båten hans og ropte at de visste det var han som hadde tatt livet av de to guttene. Peder hadde de jo funnet, men nå ville de ha liket av Mikkel også. Sørget han ikke for det, skulle de drepe ham. For å understreke at de mente alvor, tok de fram et gevær og siktet på ham.Gamlingen ble livredd og dro sporenstreks til Iver oppe på Fauskevåg. Da han fortalte hva som hadde skjedd, ble også Iver betenkt. Kanskje var det best å la dem få liket, og håpe at de roet seg? Tidlig en morgen dro de to ned til valen og gravde opp den døde. Sammen med klærne hans la de ham på berget der Peder tidligere ble funnet.

Da også Mikkel var funnet, ble han og Peder gravlagt fjerde søndag etter påske. Nå var det ingen tvil om at det hadde skjedd en forbrytelse, og nå våknet også  myndighetene. På sommertinget på gården Sørvik ble  det den 7. juli 1749 foretatt rettslig avhør av de tre  morderne og Steffens kone. Drapsmennene tilsto og  sannheten kom for en dag. Guttene ble drept fordi de  tre «ikke fikk drikke saa meget av Brændevinflasken  som de vilde». De to fra Brokvik forsøkte først så godt de kunne å legge skylda på Iver: Det var Iver som var pådriver og gjerningsmann, mens de to andre nærmest hadde vært hjelpeløse tilskuere. Dessuten hadde Iver truet dem på livet dersom de fortalte noen om det som hadde skjedd. Ane påsto at Iver også hadde dreptPeder, men måtte snart innrømme hvordan det gikk til; det var hun som kvalte ham.

At Iver var hovedmannen, er det liten tvil om. Det  var han som tok initiativet og førte an. Men når Iver først hadde startet, fikk han villig følge av de andre. Slik så retten det også; det var tre jevngode gjernings menn bak denne forbrytelsen.

Ble de to guttene drept fordi de var samer   Det kan vi ikke vite sikkert, men foranlednin gen tyder på det. Når de tre voksne tok seg til rette  som de gjorde, når de uten videre forsynte seg på en  slik måte av varene deres, så kan nok dette sees i sam menheng med at de to var samer. Slikt skjer bare når eierne ikke kan hindre det, og når man heller ikke bryr seg om dem. To samegutter var nok lite å ta hensyn til.

De ble oppfattet som fritt vilt, trolig på en annen måte enn to norske gutter ville blitt. Motsetningene mellom samer og bofaste nordmenn var til dels skarpe, ogdet er mot en slik bakgrunn vi må se det som skjedde. Ugjerningen har åpenbare etniske overtoner, dette var ikke bare drap, men rasistiske drap.

Men om drapsmennene regnet det som mindre al vorlig å forgripe seg på samer enn på andre nordmenn, så fikk de i alle fall erfare noe annet i den påfølgende rettssaken. I reaksjonen fra myndigheter og domstol var det så visst ingen formildende omstendighet at ofrene tilhørte en annen befolkningsgruppe. Dommen, i all sin gru, representerte i det minste likhet for en lov som ble praktisert med ubønnhørlig konsekvens.

Dommen falt den 22. august 1749. Alle tre fikk  dødsstraff. I en sak som dette var det vanskelig å se  noen formildende omstendigheter, selv ikke forsvare­ren var i stand til å peke på noe som kunne bli de tiltalte til hjelp. I tillegg til å miste hodet skulle de tre  knipes med glødende jerntang, først på drapsstedet, deretter på veien til retterstedet, og så en tredje gang  når de var framme. Før hodet falt skulle høyre hånd  hogges av dem. Til slutt skulle «Nattmanden» sette  hender og hoder på stake og legge kroppene på steile.

Dommen ble opprettholdt i høyere rett, og sommeren 1750 ble de tre morderne «rettet» på Steglhol men sør for Gressholmen. Julebrennevinet fra Breivik  hadde kostet fem menneskeliv.

Fra boka"I hine hårde dage" av Nils Johan Stoa

Justisprotokoll for Senja 1741 - 1751, s. 158-164

Kirkebok for Trondenes 1744-1777, s. 40.


Webdesign ©2011 Web Norge. Publisert med Joomla

22.mai 2011 FREMME PÅ GRESSHOLMEN

Gresshoømen er kjent for sitt klare vann. Bildet er fra fjæren "vår."

MED NESTEN 1600KM PÅ VEIEN....

To ute pluss en til, blir en passende luftegjeng

BLIR DET MANGE STOPP FOR LUFTING......

Aino, Atie og Cerinne har pausetrim

OG RIKELIG MED TID TIL Å NYTE VÅR VAKRE NATUR

Fra Valdresflya

Vi kom oss avgårde tidlig fredag morgen, akkurat som vi hadde planlagt. Det holdt litt hardt denne gangen. Snakk om uflaks. Jeg klarte nemlig å få et kink i ryggen dagen før. For å si det sånn, så har jeg hatt behageligere turer enn dette, og jeg har vært rakere på foten også. Derfor ble det Ulf som rakk ut til alle "blinkskuddene" på turen, men opplevelsene fikk jeg med meg, og alle dere andre finner bildene på http://www.kennel-captator.com
I utgangspunktet skulle vi bruke 3 dager på turen, men da vi kom lengre enn planlagt første dagen, og kilometerne rullet raskt unna neste dag også, kom tanken, om å kjøre helt frem. Det hjalp godt på at vi stort sett kunne kjøre "vårt løp." Dessuten fikk det mobile bredbåndet hvile, så da ble det ingen bloggskriving disse dagene. Beklager til dere som fikk sent svar på mail, kommentarer og hilsener og ikke minst dere, som fremdeles venter. 
Jeg tror ikke jeg utfordrer ryggen min mer foran pc-en i kveld og heller tar horisontalen på hardt underlag.


DAGENS BILDE AV BOE...

Boe som nyfødt

....er også fra Gressholmen. Boe ble født her 1.august 2010. Da  forlenget vi oppholdet nordpå, for at Boe og de to andre Varri-guttene skulle få en god og rolig start på livet. Vi setter alltid hundenes ve og vel i høysetet, og Boe er intet untak, selv om han har flyttet fra oss. 

19.mai 2011 RENESTE HELSEBOT.....



Fra Gjøvika mot Astafjorden.

.....Å TILBRINGE HELGENE PÅ HYTTA:

Disse helgene er blitt slik rutine for Ami, at han gjerne benytter sjansen til å "hjelpe til" når han synes de siste forberedelsene tar for lang tid, og bilen skal pakkes.
 Ami synes at det er litt dumt at Jan-Helge ikke forstår at han har det veldig travelt med å komme avgårde og klarer å finne veien ut til bilen helt alene. Da blir far både redd og streng og forklarer at det er ingen grunn til uro; det blir ingen avreise uten Ami.
Hytta er Ami sitt eldorado. Inne har han sine (5-6) faste plasser, og nå har han fått et tilsvarende antall på de forskjellige uteplassene rundt hytta. Nå blir det ikke alltid så mye tid til latmannstid, for Ami har det travelt. Hele tomten må undersøkes hver eneste gang, de gamle i nabohuset må det hilses på, og dessten kan ikke Jan-Helge jobbe helt alene. Dessuten går de lange turer sammen, og forleden helg måtte Ami være turfølge for noen som hadde så lyst på selskap. Da mente far at jeg fulgte de litt for langt og kom og hentet meg.
Når kvelden kommer, er vi trøtte og fonøyde begge to. Da slapper vi av i disse naturskjønne omgivelsene. Ekstra koselig er det de helgene Inger er med. Det er foresten hun som har tatt dagens bilder. Harstad Tidende likte utsikten vår så godt, at de trykket bildet i avisen. 
Ja, stedet og omgivelsene er virkelig helsebot for kropp og sjel.

En motvillig eller sliten modell?

TERNINGKAST 6,....

...men det er bare for å bli ferdig med prøvingen. Inger har nemlig medlidenhet med meg fordi jeg ikke liker vinterfrakken min. For å være godt rustet til neste vinter, skulle jeg prøve en håndstrikket utgave av hundebekledning. Eieren av dressen og Ami har ganske forskjellig kroppsbygging. Lett motvillig modell er vel det beste som kan sies om Ami sin innsats som modell. Jeg tror heller ikke at entusiasmen hadde vært noe større , selv med en "målstrikket" dress."
Heldigvis går det mot sol og sommer, og da slipper Ami både den ene den andre dressen. Det liker han.

DaGENS BILDE AV BOE...

er tatt i Salhus da vi kom hjem etter første tur.

18.mai 2011 "DE 3 T-ER"........

Aino og en hel plen med engkarse.

TING TAR TID,...

og derfor er også dagens bilder hentet fra arkivet mitt. Det eneste de har felles, er blomster eller ugress. Her kommer det an på øyet som ser. 
Først var det alt jeg måtte gjøre i forbindelse med sommerforflytningen til Gressholmen, og da tenker jeg ikke på pakking til oss og alle hundene. Vi får "sommerleieboere" i Salhus, og da vil en jo at alt skal være på stell. Dette blir en grei løsning for begge parter. De får bo i huset vårt, og vi slipper å tenke på hagen og gressklippingen.
Det er greit med arbeid hvor man kun har seg selv å stole på. Da er det værre med offentlige etater, og forsikringselskap, som ikke er stort bedre. 
Derfor gjorde det godt med en liten pause i går. Skoleplassen hvor all aktiviten på 17.mai-aktiviteten foregår, ligger rett utenfor hundegården. Med det lydnivået og all smellingen som følger med, liker jeg ikke at hundene skal ligge i burene sine. Jeg meldte med frivillig til å være inne med hundene, mens Ulf var ute og fotograferte. Mange fine bilder på bloggen hans http://www.kennel-captator.com 
 
Cerinne med løvetann i halsbåndet, (så lenge hun sto akkurat der)

DAGENS BOE

Sender hilsen til gutten, men svar er det værre med.

ØNSKER ALLE EN FLOTT 17.mai

MED BILDER FRA NORD NORGE.....

Utsikt mot Grytøya (ved Harstad)

OG ORD FRA VÅR NORSKE SANGSKATT

FAGERT ER LANDET   (Anders Hovden)

Fagert er landet du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader. Fagert det stig av blåe hav. Solli ho sprett og ho glader. Signar vårt land i nord og sud, soleis di åsyn lyser Gud, yver vårt Noreg i nåde.

Tidi ho renn som elv mot os. Fort skifter sumar til vetter. Fader ver alltid Noregs los, radt til dei seinaste ætter. Herre vår Gud, vår Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud. Lær oss å gå dine vegar.

Signa då Gud vårt folk og land. Signa vårt strev og vår møda. Signa kvar ærlig arbeidshand, signa vår aker med grøde. Gud utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar burt. Ver du oss ljoset og livet.
Mot Senja

DAGENS BILDE AV BOE...

Hvorfor han dukker opp hver dag? Se tidligere blogger. Lurer på noe? Kontakt meg direkte.

15.mai 2011 GANSKE ENKELT, EN RUSLETUR NED TIL SJØEN

I dag hadde Aino, Atie og jeg hyggelig følge ned til sjøen. Rett utenfor porten traff vi på følget vårt, en mops, en fransk bulldog og så Knut og moren hans. Det er foresten Knut som både har bygget opp igjen det flotte naustet, som ofte er med på bildene fra Viken. Vi hadde en hyggelig prat på underveis, og de små tispene nøt den ekstra oppmerksomheten, de fikk,  fra to staute hanner. 

Atie og Aino sier i grunnen aldri neitakk til litt klapp og kos, selv om Aino ser litt skeptisk ut her. Jeg tror det var på grunn av fiskestangen, for skepsisen forsvant, da den ble lagt bort. Mannen hadde akkurat sikret seg morgendagens middag, med en pale på vel 1kg. På vestlandet har nemlig sei forskjellige navn, alt etter størrelsen på fisken. 
Små-sei kalles mort eller pale-mort.
Mellomstore fisker opp mot vel 2kg, kalles pale.
Bare pale av betydelig størrelse, dvs 3-4kg, kalles sei.

MED LENGSEL I BLIKKET

Selv om tispene tilsynelatende koste seg nede i vannkanten, klarte visst ikke Atie å få de to staute hannene ut av tankene, og det ble kastet mange og lange blikk over på andre siden. Aino var opptatt med sitt, og det er like greit. Det er nemlig Atie som står først for tur for "herrebesøk" og parring. 
Foresten ble det fort både folksomt og mange hunder nede i Viken. Først kom en glatthåret dachs, som ikke likte andre hunder. Etterpå traff vi på en valp, som syntes det var tryggest å bli båret. Nå hadde familien reist til Salhus, for å gå på tur med den lille. Er redd for at nytt sted, nye lukter og langt hjemmefra, ikke akkurat hjalp på vegringen, som valpen hadde. Eierne var iallefall glad for rådet mitt om å begynne i det små hjemme, bære den et stykke bort fra huset og alltid gå hjemover når de "trente."

DET SOM GJESTÅR, ER DAGENS BOE

Bildet er fra bloggen 31.okt 2010, men 28. okt. og 23.okt hjelper for å få sammenheng.

..og minne på SKK sin Uppföderetik

§3:2  "att alltid lämna sanningsenliga uppgifter om sina hundar och sin uppfödings-verksamhet"

14.mai 2011 ROMEO OG JULIE

Strekker jeg meg litt til, ser jeg kanskje henne

Heisann! 

En liten hilsen fra Ante, som er så fryktelig forelsket for tiden. Det er ikke så lett når bestevenn og nabohund Keisha har løpetid. Luften er fylt med gode dufter og gjennom rutene i naboens terrassegelender ser de lengselsfull på hverandre. Jeg har stor respekt for dere som har kjærlighetssyke jenter og forelskede gutter i samme hus fra tid til annen. Det er jamenn ikke lett å "ville" men ikke få lov.   

Ønsker dere en herlig helg! 
Ante med familie.

ANTE PÅ EN "AVLEDNINGSMANØVER"

Rene bonusen med "møte" to dager på rad

En liten kar kan bli sliten av mindre, men heldigvis hjelper en tur "bort fra kjærleiken." Det sørget Bjørn Einar for, og tilfeldighetene ville, at vi traff på hverandre i dag også. Verken Ante eller jeg takker nei til en liten kosestund, og Ulf foreviget det hele fra bilvinduet.
Har du Keisha i tankene hele tiden, Ante?

SØTE OG FRISTENDE JORDBÆR

Stella sin tur å forsyne seg

Vi var nemlig på vei ut til Silje og barnebarna. Nå var vi så spent på det nye kjøkkenet, de har gjort en kjempejobb, og de har all grunn til å være stolt over resultatet. 
Besten hadde kjøpt med både jordbær, fløte og kake. Det falt i smak hos alle barnebarna. Vi hadde det så trivelig, og kanskje kortet det også litt på ventetiden for ungene. I morgen kommer nemlig pappaen hjem etter nok et utenlands- jobboppdrag.
 

MINIKONSERT

Ikke alle er så heldig som meg. Henrik holdt minikonsert på den nye kornetten sin.

VARRIS BOE FORTJENER....

ærlighet og åpenhet rundt seg, slik som brødrene hans det.

FREDAG DEN 13.MAI 2011,.....

Eivind med sin dachs, Captators Eik.

....men fredag 13. er ikke noen ulykkesdag her i huset, snarere tvert imot. Eivind, eldstesønnen vår, ble født på en fredag 13. Nøyaktig 3mnd senere fløy vi nordover på sommerferie. Det den neste fredag den 13. det året, og vi kom trygt frem til stolte besteforeldre med vår førstefødte.

ANTE, EN AV VARRIS FØRSTEFØDTE,...

Ante er ofte på hjemmesiden min. Kikki er så flink å sende bilder og hilsener, og det setter jeg veldig stor pris på. I dag er det jeg som er fotograf, og en dårlig sådan. (jeg måtte ty til mobilen min.) 
I ettermiddag traff jeg på Iris, Bjørn Einar og Ante, som skulle på tur. At Ante drar i båndet, er helt og holdent min feil, for jeg klarte ikke motstå fristelsen å "lokke på han." Det ble et hjertelig møte med mange gode og våte sleik.

I tillegg begynte det å regne. Det lovet ikke godt for disse tre, som hadde planlagt en lengre tur. Jeg håper dere snudde, før dere ble altfor våte.

SØSTEREN AINO.....

I dag vil det være urettferdig å skylde på Aino. Hun snek seg ikke med på fototuren med Ulf og Fargo. Nå var hun "utvalgt", og den vrien falt i god jord hos den unge damen. Aino har ingenting imot å "fylle" bloggene våre dag etter dag, og i dag finnes hun også på http://www.kennel-captator.com

OG LILLEBROREN VARRIS BOE

Første måltidet med fast føde

Han er fra Varris B-kull. Varri-guttene er helsøsken til Aino, Atie, Ante og Ami. Boe ble født 1.aug.2010 i Harstad. Han bor nå i Sverige, men ikke hos familien som "ønsket" han så veldig. Mer om dette på bloggen 5/5-2011.

12.mai 2011 VÅRSJEKK AV BIL OG "INNBO"

Egentlig sto plenen for tur, men gressklipperen vil fremdeles ikke starte, og bilen ble tatt i stedet.

Her skrues vannskålene fast.

"Selvgjort er velgjort."

Vi har en stor og god bil som vi har innredet etter vårt og hundene sitt behov. Bak i bilen har vi Trønder-bur, som er laget på mål til vår bil. Det ble også plass til både skap og en skuffeseksjon. Der har også hundeutstyret sine faste plasser. I tillegg er der kroker yttertøyet vårt og til hundebåndene. Alt dette gjør det enklere for oss, når vi skal på tur.
Mapper med hundeutstyr har sin faste plass.


Det er ikke bare hundene som har spesial-laget "avdeling". Ulf og jeg har også vår. Der har vi sovesofa og bord som slåes ned fra veggen. Vi har skap og skuffer for klær og skap for "kopp og kar" Et lite toalett er det også blitt plass til. Nå kan verken dette eller resten av bilen måle seg  med en bobil. Det gjør vi heller ikke, men vi er fornøyd. Den fungerer etter hensikten, og da er vi fornøyd.



Ulf sjekker skapet med kjøkkenutstyr.


DAGENS BILDE AV BOE...

......i mine og mange andre sine tanker hver eneste dag.

11.mai 2011 FØRST SJEKKER AINO,.....

CERINNE OVERTAR,....

MEN SÅ SPENNENDE LUKT MÅ DOBBELTSJEKKES.

Jeg er lykkelig uvitende om deres eventuelle konklusjon. Uansett ble det en vellykket tur for alle parter. Nå var det ikke akkurat disse to, som skulle vært med på dagens "fotoshoot-tur." Mor og datter leste meg som en åpen bok, da jeg fant frem fotoapparatet. Lenge var det bare grønne klær, som varslet tur. Så begynte vi å ta med fotoapparatet på minst en av de daglige turene med hundene. Dermed er hele flokken på alerten og klar til avgang, etter prinsippet, "først til mølla." 
Etter gårsdagens koselige mor,- og dattertur, ga etter for dagens to "snikere" som satte de mest bedende dachseøyne rett på meg. 

DAGENS BILDE AV VARRIS BOE....

..og det er tatt like før jeg reiste til Gøteborg for å levere han. Jeg valgte å heve handelen og tok han med hjem igjen. Det er enhver oppdretter sin rett å sine valpekjøpere.

10.mai 2011 KVELDSTUR MED AINO OG CERINNE,.......

SOM STILLER FERDIGNAPPET....

OG NYTER DEN FRISKE SJØLUFTEN.

Cerinne var både lettet og fornøyd, da vinterpelsen var borte. Hun var særdeles tålmodig, da Ulf nappet. Jeg var assistent og ansvarlig for godbitutdelingen. 
Det var nesten en "ny" hund, som ble med Aino og meg på tur. Og snakk om å være heldig; solen som har gjemt seg godt bak skyene i hele dag, dukket uventet, men desto mer kjærkomment opp. 
Captators Cerinne er stammoren i Kennel Varri. Lik sin egen mor, har hun vært en omsorgsfull og meget god mor for valpene sine. Det som er så spesielt med Cerinne, er den gleden hun har, når hun får leke med valpene sine. Men det slutter ikke der. Nå nærmer Aino og Atie seg 2 år, men de stundene mor og døtre får arenaen for seg selv, er noe eget for alle parter. Da blir alle tre, som "barn igjen", leken går livlig, og slik kan de holde på i det uendelige.
Cerinne er mor til begge Varris kull, men er pensjonrt nå. Neste gang det blir Varri-valper, har neste generasjon overtatt, og Atie skal føre "arven videre.

VARRI-GUTTENE ER FRA CERINNE SITT 2. KULL

Varris Boe, Brigg og Brage.

Jeg har ikke hørt noe fra Boe, siden hen "flyttet" fra familien som "kjøpte" han. Det er visst lettere å love, enn å holde avtaler.

9.mai 2011 EN SOMMERDAG MED AINO...

OG ATIE......

I FULL VIGØR I BLOMSTERENGEN.

Med 24,3 grader i skyggen, ble det en flott dag utendørs for både oss og hundene. Jeg tenker en hviledag i hagen smakte ekstra godt for Ulf. Det ble mange mil og timer på veien denne helgen. Nå var hele flokken samlet igjen og nøt både det flotte været og hverandres selskap. Det er rart med det, men det er liksom noe som ikke stemmer, når noen er borte i flere dager.
Ulf disket opp med spekemat,melon, flatbrød, kringle og rømme til lunsj. Viltpølsen hadde han kjøpt hos Roger Åsheim, og den kan anbefales på det sterkeste.
Som jeg har skrevet om tidligere, er blomstingen av engkarsen, "hellig" for Ulf. I dag fikk Aino og Atie, for en stakket stund, være blomsterpiker, før gressklipperen overtar. Men her vil de fremdeles finnes http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/card_pra.htm med fine bilder og opplysninger om engkarsen, som erblant de første engvekstene som blomstrer om våren. Spesielt på Vestlandet kan kan engkarse dominere i vide tepper.

DAGENS BILDE AV BOE....

...SOM HAR LØPT OG LEKT MYE PÅ SAMME PLENEN, SOM AINO OG ATIE, STORESØSTRENE SINE.

MANGE VISDOMSORD I DENNE SANGEN

Sår du blomster 
Sår du blomster vil blomstene spire 
Sår du ugress vil ugresset gro 
Du skal høste det du sår 
Du skal høste det du sår 
Så ut det gode du får

Sår du godhet vil kjærlighet spire 
Sår du ondskap vil ondskapen gro 
Du skal høste det du sår 
Du skal høste det du sår 
Så ut det gode du får

Sår du tillit vil tryggheten spire 
Sår du tvilen vil rotløshet gro 
Du skal høste det du sår 
Du skal høste det du sår 
Så ut det gode du får

Sår du sannhet vil sannheten spire 
Sår du falskhet vil løgnen få gro 
Du skal høste det du sår 
Du skal høste det du sår 
Så ut det gode du får 

8. mai 2011 HILSENER FRA ANTE...

...og først ut er Ante.

Heisann!
Helgen blir tilbragt på hytten.
Mest ko, men også noen småjobber.
Ante hjelper mer enn gjerne til, som dere ser av potemerkene på kaien.
Ha en herlig helg!
Ante m/familie



...OG VARRIER PÅ NKK I KRISTIANSAND,....

...men der må jeg komme tilbake med eksakte premieringer i morgen. Dette skyldes flatt batteri på Ulfs mobil.
Med forbehold: Varris Atie Exellent ......CK 4.BTK 
Varris Brigg Exelllent........måtte dessverre starte på hjemreisen, før BIR/BIM. Men den unge karen har fremtiden og flere sjanser foran seg.

SENDER HILSEN OG VARME TANKER FRA MEG OG MANGE,

MED ET NOSTALGISK TILBAKEBLIKK PÅ GÅRSDAGEN

Da jeg skulle ta bussen hjem i går, hørte jeg plutselig velkjent tromming Buekorpsene er et Bergensk fenomen, til glede for bypastrioter og til ergrelse for andre. Sesongen deres er noen korte vårmåneder.
I alle de årene jeg spilte i Nygård skoles musikk-korps, var vi fast "følge" for Nygårds Bataljon på alle festdager for bataljonen. En av disse dagene, er fellesutmarsjen for de tre lørdagskorpsene; Dreggens, Nordnes og Nygård.
Dette ligger så langt tilbake i tid, at det ikke burde rykke i marsjfoten min i går, men det gjorde, akkurat som 17.mai i Bergen, med fullt av både musikk-korps og buekorps.
Da jeg kom hjem, fant jeg frem bloggen fra fjorårets stoe buekorpsbegivenhet, og i dag deler jeg den med utflyttetete bergensersere og ellers andre interesserte.

FRA BLOGGEN 15.mai 2010


Hvert 4. år kåres verdens beste buekorpstrommis og verdens beste fanebærer. Det skjer på Buekorpsenes Dag.
Fra Torgalmenningen med alle korps og gamlekarer samlet.

Historien om buekorps i kortversjon.

HISTORIEN: Buekorpstradisjonen er over 150 år gammel. Forbildet for buekorpsene var den tids heimevern: Borgervæpningen.

BARE BERGEN? Buekorpsmuseet har en liste over tidligere og eksisterende
 buekorps i Bergen og andre kystbyer. Nå fins det 14 stykker, og alle hører hjemme i Bergen.

BATALJON/BUEKORPS: Det viktigste skillet går mellom korps som bærer trerifler 
og de som bruker bue. Det er blitt "utvannet" , så regel holder ikke lenger.

PELOTONG OG KOMPANI: Buekorps er delt inn kompanier og pelotonger. To pelotonger utgjør et kompani.
            
TITLER: sjef eller sjef, 1. og 2.løytnant, 1. og 2.kompanisjef, troppsjef og halvtroppsjef, fanebærer, tambumajor, oppslager og hellebardsjef.                      
                          

Staute karer som ikke har glemt gamle kunster

GAMLEKARER: De som er få små til å gå i buekorps, dilter etter og kalles rævediltere. De som er for gamle, får gå foran og kalles gamlekarer. De får lov å vise seg frem når korpset marsjerer på stiftelsesdagen og Buekorpsenes Dag.

JENTER OG GUTTER: På tross av sterk motstand, finnes det i daget rent jentekorps og et blandingskorps.

LØRDAG/SØNDAG: Skillet gikk mellom gutter som måtte jobbe for å hjelpe familien og gutter som hadde lørdagsfri.
Fellesparade for fanene. Heiki Holmås har tidligere vunnet tittelen verdens beste fanebærer og still going strong.

FANER: Buekorps marsjerer ikke, de eksiserer og da i forsvar for fanen. Hvert korps har minst en fane som voktes av en egen fanegarde. Fanen er korpset viktigste symbol. På "store" dager blir alle korpsets faner tatt i bruk og vist frem.


7.mai 2011 PINKY DACHSHUND......

Pinky Dachshund midt i engkarsen, som alltid får blomstre her, før Ulf slår plenen for første gang.

VEKKET NYSGJERRIGHETEN HOS ASTRA OG FLIICKAN,...

Ares holder seg litt i bakgrunnen.

MENS CERINNE GIKK NØYERE TIL VERKS.

Cerinne med nærkontakt.

Ja, Cerinne var mer enn alminnelig interessert i nykomlingen. Hun stod og tittet bort på henne, da jeg plasserte henne på hagebordet. Vel inne i stuen med "det rosa vesenet", ble hun saumfart av Cerinne, før jeg plasserte nyervervelsen min trygt i samlingen min. Fristelsen til å kjøpe henne ble for stor, da jeg på dagens byrunde oppdaget, at dachsen i utstillingsvinduet, var den eneste, butikken hadde igjen. 
Jeg var i byen for å kjøpe en ny GPS til bilen vår. Vi trengte ikke en ny. Jeg var bare på jakt etter å erstatte noe av tilbehøret. I dag hadde butkken et supertilbud som gjorde at jeg fikk tak i dette på den billigste, enkleste og ikke minst hurtigste måten.
Bykledd og på høye heler, var det godt å komme hjem og få på seg lettere og mer behagelige klær. Jeg regnet med at det var så fullt nede i Viken, at jeg bare slapp hundene ut i hundegården, mens jeg satte meg utenfor med en kaffekopp. Det var da vi hadde seansen med Pinky Dachshund. Fikk tlf. fra Ulf mens jeg satt der. Varris Aino hadde fått Exellent og fin kritikk på dagens utstilling. Hun utvikler og "setter seg" senere enn søsteren, men vi tar tiden til hjelp. Det går bra, så lenge det medfødte er på plass.
For å døyve litt på egen dårlig samvittighet, hentet jeg litt godbiter til gjengen i hundegården. Disse bitene, delvis spredte jeg og gjemte for dachsene. Da kunne jeg nyte mine tebrød (bergensk for wienerbrød), mens de var opptatt på "skattejakt"

DAGENS BILDE AV BOE

Varris Boe som valp, i Salhus

MER OM BO: TA DIREKTE KONTAKT MED MEG

6.mai 2011 HUNDER, MAIL, INTERNETT OG TELEFON....

er stikkord fog dagens innhold. Men før jeg kunne starte på mine gjøremål, så jeg Ulf, Captators Fargo, Svea, Aino og Atie vel avgårde til Lillesand. Deretter har et flertall av pensjonistdachser og jeg rådet grunnen. Utenom at hundene har fått sitt stell, måltider og godt med mosjon, har resten av dagen gått med til å jobbe med "Boe-saken"
Er det noen som forstår at en valpekjøper gjør alt en kan, for å ungå kontakt med valpens valpekjøper. Er det slike valpekjøpere hun er ute etter, når hun skal selge sine valper, som hun forventer blir født i nær fremtid? Jeg bare spør.
Bildet under fikk jeg tilsendt fra hennes "stråmann/bakmann" 8/12-2010. Dette bildet er bearbeidet i photoshop.
Tilsendt bilde.

Det neste bildet fant jeg på en av hennes sider på nettet. Hunden hadde ikke noe oppgitt navn, og rubrikken for hjemmeside var tom. Etter at jeg hadde lagt ut 4 kommentarerer, under "omdöme" av kennelen, og fått innleggene slettet like mange ganger, kom det et navn på linken under hjemmeside. Linken virker forøvrig ikke.http://www.hundpunkten.se/kennel/klippornas_kennel__k189.aspx   Neste link er til den andre siden hennes http://www.hundpunkten.se/kennel/klippornas_kennel__k189.aspx 

Jeg kommer til å fortsette å fortelle om Boe "et annet sted" Kontakt meg, hvis du vil "følge med"
I morgen satser jeg på "vanlig blogg". Nå tar jeg med minipc-en min og stuper i seng.

DET STORE SPØRSMÅLET...

Hvor mange forskjellige hunder er lagt ut på siden? Bedøm selv.

"NYHETSVARSEL" FOR Å FORTELLE....

..om Brigg, som feiret, at han er blitt 9 mnd., med å gå sporprøve og få 2.premie.
GRATULERER SÅ MYE TIL AINA OG BRIGG!

5.mai 2011 BAKRUNNS-STOFF FOR DET SOM KOMMER I KVELD

Dessverre må jeg straks gjøre meg klar for å dra på hundetrening. Senere i kveld skal jeg fortelle om Varris Boe. Jeg trodde jeg hadde lagt bak meg en useriøs valpekjøper, da jeg tok med meg Boe hjem igjen. Trodde ikke jeg skulle oppleve et hundemiljø med stråmenn, løgn og bedrag. Dette skal dere få i detalj senere hva vi har gjort for å finne ut hvordan Boe har det. 
 Jeg ber også hjelp til å hindre at disse får kjøpe valper i fremtiden, ved å tilby alle som ønsker det, fullt navn, adr. tlf.nr og bilde i en personlig mail, slik at disse to ikke får noen mulighet til å stoppe denne informasjonen.


JEG ER KOMMET HJEM FRA TRENING MED HUNDENE OG FORTSETTER SKRIVINGEN. 
LES VIDERE LENGRE NEDE PÅ SIDEN.
23.okt. 2010 BOE I FULL FART I SALHUS

NEI, BILDET LYGER IKKE, OG JEG ER BÅDE GLAD OG STÅR FULLT INNE FOR BESLUTNINGEN JEG TOK I GØTEBORG.

Boe og jeg er tilbake i salhus etter en lang og slitsom tur/retur Gøteborg. Ulf og jeg har alltid hatt en felles tanke og holdning når det gjelder oppdrettene våre. Blant disse prinsippene er, at vi må ha rette magefølelsen overfor kjøperne.Dessuten sender aldri en valp alene til til de nye eierne. Jeg trodde at alt dette var tilstede da jeg dro med Boe til Gøteborg. I utgangspunktet skulle hun ha kommet til Salhus, for å hente Boe. Det slapp hun, siden Ulf skulle til Sverige på jakt og kunne ta med Boe. Imidlertid måtte Ulf utsette turen. Da ville jeg holde ord og ikke skuffe henne med utsatt levering av Boe.
Derfor gjorde jeg ny avtale med henne, kjøpte billett og tok toget torsdag kveld. Toget var utsatt til Oslo. Jeg hadde antydet at jeg hadde så kort tid mellom første og andre tog, at ankomsten min i Gøteborg enten ble 10.55 eller 16.59 og med retur 17.45 uansett hvilket tog jeg kom med.
Selvfølgelig antok jeg at damen hadde satt av tilstrekkelig tid for oss, uansett hvilket tog vi kom med. Straks jeg var klar over at vi ble forsinket, sendte jeg sms. I tillegg ringte jeg på begge oppgitte tlf.nr uten å komme igjennom.
Jeg kan heller ikke se det store problemet hun tydeligvis fikk, da hun ikke visste hva hun skulle "finne på" i Gøteborg,mens hun ventet på Boe og meg. Da hadde jeg endelig kommet i kontakt med henne, og klokken var ca13.30. 
Da jeg ankom Gøteborg, var hun ikke på stasjonen, og det gikk nesten en halvtime, før jeg fikk kontakt. Da kjørte hun rundt og letet etter parkeringsplass. Jeg hopper over videre detaljer. Hun dukket opp til slutt, klar til å overta Boe, men min avgjørelse var tatt for lengst. Boe skulle hjem med meg, og ingen forslag eller argumenter fra henne, fikk meg til å skifte mening. Det gjør heller ikke sms-en jeg fikk umiddelbart etter at jeg startet på hjemreisen.
I dag har hun fått mail fra meg. Jeg fortalte også at jeg kom til å skrive om dette på hjemmesiden min, men utelate navnet hennes. Jeg skrev også at identiteten hennes oppgir jeg bare på direkte forespørsel fra andre oppdrettere, som heller ikke vil ha useriøse valpekjøpere.

En trøtt liten kar tar fatt på den lange hjemreisen

FRA BLOGGEN 2des. 2010

Det er ikke meningen min å sette de forskjellige valpene opp mot hverandre og heller ikke tilbakemeldingene fra valpekjøperne. Jeg blir så glad i alle valpene og takknemlig for hvert eneste melding og bilde som jeg får. Når jeg likevel gjør et unntak i dag, skyldes det verken noe spesielt med valpen eller valpekjøperne. Det skyldes ene og alene den trasige opplevelsen Boe og jeg hadde første gang han skulle leveres. ( Se 23.okt.2010) Sånt sitter i, og så skal man samtidig finne et nytt hjem for valpen. Vi ble automatisk ekstra vaktsomme og skeptiske. Det ordnet seg til alles beste, og nok en gang satte Boe kursen mot Sverige. 
Der har Boe fått det så godt som det går an. Han trives med familien sin og de med han. Hva mer kan man ønske seg? 
Jeg takker Conny så mye for bildene, og for "oppdateringene" fra Bravo/Brage og Brigg. 
Ellers går livet sin vante gang i kulden i Salhus. Nå nærmer det seg nytt "vaktskifte" i heimen når Ulf, Celeste og Fargo kommer hjem. Da drar jeg bort en liten uke til Budapest, hvor jeg skal kombinere behandling med julemarkedet der. 
Et av tre bilder som jeg fikk og la ut på siden 2/12-2010.

VARRIS BOE

Da jeg reiste fra Gøteborg, var min eneste tanke å få hunden med meg hjem. Det var godt på alle måter å komme hjem, og jeg var glad at det ikke dukket opp nye valpekjøpere de første dagene. Men plutselig dukket det opp to forskjellige potensielle kjøpere, også disse var fra Sverige. Begge parter fikk høre om damen som ikke fikk kjøpe Boe. Vi var meget skeptiske til de nye valpekjøperne, men han som fikk kjøpe Boe, kom med en troverdig bakgrunn, interesse og en valp som skulle få vokse opp hos en liten familie i landlige omgivelser. Han "forsto" vår bekymring, men den var, i følge han, helt ubegrunnet. Derfor kunne vi trygt selge til hans familie og samtidig gjøre sønnen glad. Onkelen hadde nemlig også hund, og nå hadde far og mor fortalt at nå var de også klar til å bli hundeeiere. Gutten hadde sett bilder av Boe og var fullstendig betatt.
Avtalen ble at Ulf skulle ta med Boe østover, da Conny kjører daglig mellom Dingle og Oslo. Så langt var alt vel (trodde vi) Det formelle ble ordnet, og vi ble lovet tilbakemeldinger og bilder. Fruen ( eller var det damen jeg møtte i Gøteborg?) hadde tatt seg fri, for å møte valpen, mens sønnen var på skolen og måtte vente i spenning til etter skoletid.
8.des. fikk jeg en mail om at Boe trivdes og hadde det fint. Jeg fikk også tre bilder. 
På nyåret sendte jeg mail til "eieren" av Boe. Inget svar, verken på denne, de neste eller på telefonen alle de gangene jeg ringte. Jeg ble mer og mer urolig for Boe. 
I går kveld fant vi ut hvorfor. Det verst tenkelige var sant. Conny hadde gått bak ryggen vår og var i realiteten en stråmann for damen fra Ødsmål. Det fant Ulf ut ved å gå inn på hunddata. Der var hun oppført som eier av Boe. Da jeg gikk inn på Facebook, oppdaget jeg også at de var venner der.
Nå vil vi gjøre alt som står i vår makt for å finne ut hvordan Boe har det. Store deler av dagen har gått med i telefonen. Jeg vil ikke gå i detalj om hvem vi har kontaktet i Norge og Sverige. Alle var dypt sjokkert og hadde heldigvis ikke vært oppi en slik sak tidligere. Men en sak, er en for mye, og uansett slipper vi ikke denne saken.

4.mai 2011 VÅREN ER KOMMET I HAGEN,...

Liten, men vakker rhododendron.

Tulipaner som har åpnet seg mot solen.

Her blir det viktoriaplommer til høsten.

Kirsebærtreet står i blomt

Det blir ingen skriving i kveld. Kommer tilbake med blogg og forklaring i morgen.

3.mai 2011 BESØK AV BRIGG

Aina hjelper til mens Ulf napper Brigg.

SOM FIKK EN SISTE FINPUSS AV ULF,.....

Matmor får se sluttresultatet.

Det var vel ikke akkurat sånn Brigg hadde tenkt seg besøket på gamle trakter, men han var flink og tok det som en "dachsemann." Nå var det ikke så mye som gjensto, men både eier og vi ble fornøyde, og ingenting er vel bedre enn det. Etterpå ble det tid til en kopp kaffe, mens Brigg skulle få løpe fritt i hundegården. Det var bare så kjedelig. Derfor hentet jeg Aino og Atie. Da ble allting bedre, bortsett fra at Atie fant en "verdifull" kjepp, som hun voktet som gull. Hun har aldri verdiget kjeppen et blikk tidligere. 
Tror ikke at Brigg brydde seg, og han forlot iallefall Salhus nyfrisert og er snart klart til å vise seg frem i ringen igjen. Lykke til!

MENS JEG FIKK GRILLMAT I HAGEN.

Fullt så raskt gikk det ikke, for Atie trengte også en runde på bordet. Nå er også hun klar til helgen.
Da var det gått såpass lang tid, at resten av hundene måtte få sin lufterunde, før de også valgte å nyte finværet ute i hundegården. Da hadde de orkesterplass til vårt første grillmåltid i år. Ulf vartet opp med Advokado med reker til forrett og både koteletter, pølser og salater til hovedrett. Heldigvis var Ulf enig i at vi utsatte desserten til ettermiddagskaffen. Nå gjenstår det bare å ønske seg mange dager med grillvær fremover, for dette ga mersmak.

DAGENS BONUSBILDE: RABARBRA

Denne gangen har jeg valgt en ny vri. I stedet for å ta bilde, som viser at vi allerede kan høste av rabarbraen, viser jeg blomsten på planten.Den fasinerte meg slik, at jeg heller linker til  http://www.matogdrikke.no/content/view/4055/10296/   hvis noen vil ha facts eller oppskrifter. 

2.mai 2011 HJERTELIG TAKK.....

...til alle dere som har sendt "god bedringhilsener", både på FB, mail og telefon. Det varmer, og jeg setter umåtelig stor pris på all omtanken. 
Jeg innså allerede i går kveld, at denne gangen var det ikke nok med opprensing av sårene og stivkrampesprøyte. Derfor dro jeg til Legevakten i morges. Legen likte dårlig det han så. Først tok han prøver av pusset, og deretter var det ny opprensing.
Etterpå ble jeg "polstret" og bandasjert etter alle kunstens regler, så nå ser det ut som om jeg går med en hvit boksehanske. Dette gjorde legen, for at jeg ikke skulle glemme meg og bruke hånden, som må holdes helt i ro pga infeksjonen. Jeg har også fått antibiotikakur og ny time hos samme legen i overmorgen. Det føles ekstra betryggende når legen gir beskjed at han selv vil følge meg opp.

Ulf var hjemme og så til hundene, mens jeg var hos legen. Slike besøk tar alltid lengre tid, enn man tror og håper på. I stredet for å ta imot tilbudet hans om å bli hentet, valgte jeg å ta turen gjennom Byparken etter at jeg hadde vært på apoteket. Jeg var så spent på hvor langt de japanske kirsebærtrærne var kommet. Da jeg oppdaget at blomstringen var kommet i gang, irriterte det meg at jeg ikke hadde kameraet med. Ikke tenkte jeg på det, og det hadde nok heller ikke tatt seg ut å troppe opp på Legevakten med et stort speilreflekskamera rundt halsen.
Så for å dele litt av det jeg så, "jukser jeg litt" og viser bilder fra i fjor. Det er tatt av et av trærne, vi har her i Salhus. De er også flotte, men trærne rundt Lille Lungegårdsvann er og blir mine favoritter. Jeg er vokst opp like i nærheten av Byparken, og den ble nesten som "vår hage."
Ta gjerne en titt på blomstringen i denne fine parken midt i Bergen sentrum   http://www.norphoto.com/r/nor10.php 

Og på en dag med juksing/ dykk i arkivet, tar jeg også med et bilde av Aino på bytur i mai 2010. Her står hun foran statuen av Edvard Grieg og med Musikkpaviliongen i bakgrunnen.

1.mai 2011 VARRIS BRIGG OG MARIA I NAUSTDAL....

...gjorde det godt i dag. Brigg stilte for siste gang, som valp og ble BIR og BIG 4. Gratulerer så mye til Maria som handlet han, til Aina som er eier og sist, men ikke minst mormor som gjorde, både tur og deltagelse mulig.
Nå står nye utfordringer for tur for Brigg. Han skal snart ut å konkurere med de store. Da er det greit å ha brukspremieringen i boks, og jeg ønsker dere lykke til.

IKKE HELT AINO SIN DAG

HHvis jeg leser kritikken til Aino og bare stopper, før siste setning, er alt såre vel. Hun har meget feminimt hode, velutviklet neseparti, fint uttrykk og utmerket hals. Det er bakbeina, som trekker ned, for hun får ikke skikkelig driv. 
Ja, noen og enhver opplever nok at livet bare går gjennom flatt terreng hele tiden. En og annen nedoverbakke kommer, oppoverbakke også. 
Vi forsøker igjen, for den som gir seg, har tapt, men den som fortsetter å kjempe, har beholdt muligheten til å vinne. 

Neste uke er det nye muligheter. Dagens G går inn i fortiden. Det er bare det som skal skje i fremtiden, vi kan gjøre noe med. Uansett håper jeg Ulf får en bedre oppladning til neste utstilling, enn denne.
Ares ble bitt av en løs hund, og da jeg skulle "ordne opp" kom jeg imellom og fikk støyten. Ulf tvilte på om han i det hele tatt kunne reise, men etter behandling, overtalte jeg han. Så her sitter jeg med, en for tiden, lite funksjonell venstrehånd, mens en mindre skadet høyrehånd, må stå for all jobbingen. 
Oppi alt dette må jeg ikke glemme Captators Fargo. Han fikk  Kval E Konk 1 CK Cert BHK1 BIM Gratulerer mest til Ulf, og så litt til meg og, siden vi er både oppdrettere og eiere sammen.
Mer om Ulf sin dag i Naustdal http://www.kennel-captator.com