BLOGG


30.sept.2011 EN SKIKKELIG "BONUSSOMMERDAG"

Det fristet ikke bare hundene og meg. Her var folk som var på tur, slik som meg og flere karer med fiskestang. Ute på fjorden var det fullt av småbåter, ikke rart når godværet virkelig slår til på siste helgen i september.
Men den båtet som virkelig vekket min interesse, var en flott oselver.
Det spesielle med oselveren er, at den blir bygget med kun tre bord på hver side.
Dette stiller store krav til materialkvalitet og båtbyggerens ferdigheter.
Som med de fleste av mangfoldet av båttyper langs norskekysten, ble båten benyttet til fjordfiske, frakt og transport. For fiskerbonden var den et uunværlig "gårdsredskap". Oselveren fikk stor utbredelse som bruksbåt i Hordaland. Fra 1800-tallet ble den også tatt i bruk som lystbåt, til seiling og kapproing.
Mer om denne båten, som ble valgt til Norges nasjonalbåt:http://no.wikipedia.org/wiki/Oselver

Vi er ikke bortskjemt med slike fine og varme høstkvelder, så vi nøt den desto mer og hadde en fin stund. Og mens Aino og Atie var høyt og lavt, fant jeg meg  et svaberg og lot roen senke seg. De to små var ikke helt fornøyd med radiusen som båndene tillot. Jeg hadde håpt å få noen stilige bilder av de to, men det ble mange hver sin vei, rumper og på vei inn eller ut av fokus. Etter å ha forkastet det meste, var disse to de eneste som ble igjen, og i motsetning til meg, ser ikke det ut til at søstrene skjenke det en tanke. 

29.sept.2010 GÅRSDAGENS TUR DEL2

Milaelven

Tomten vår i Salhus er helt flat, og det er untaket her i Salhus. Når jeg går ut hageporten med hundene, har jeg to valg, enten å begynne turen oppover den ene eller nedover den andre bakken. Turen i går gikk som tidligere nevnt nedover til båthavnen og den gamle fabrikken som nå er museum. 
I august 2007 førte store nedbørsmengder til skred og flom langs Milaelva i Salhus.

Det ble utløst ett eller flere skred i øvre deler av Miladalen, der skredmassene ble
ført videre nedover Milaelva. Dette førte til store skader langs elveløpet, der mellom
annet vann og skredmasser kom opp gjennom gulvet ved Museumsenteret nederst i elveløpet. Betydelige mengder skredmasser ble liggende igjen langs elveløpet. Det ble også vurdert at det kan være fare for flere skred langs elveløpet. 

Nå er det satt opp måleinnstrumenter i fjellsiden. Disse blir kontrollert ukentlig og daglig ved ekstremnedbør. 

I dag så vi foresten et helikopter i fjellsiden ovenfor fotballbanen..Her må det også rassikring til, etter raset som gikk tidligere i måneden.

Fra kulturløypen

Vår tur var imidlertid problemfri på alle måter. Vi kikket på de gamle bygningene, kulturløypen til museet, oppdaget til og med en verneverdig gammel buss. Vi traff hyggelige folk som også var ute i finværetværet, som viste seg å være opptakten til "bonussommeren" som vi fikk i dag. 

BLOGGEN ER "RESIRKULERTERT, MEN LITE ELLER INTET FORANDRET


13.mars 2010 Hjemstedet vårt

Foto: Bent Sigmund Olsen

Salhussongen

                 Ei to innunder fjelle langs etter blanke fjord,
                 der soli skin om kvelde og lauv i liom gror.
                 Der ligg den gamle hamnen der ferdafolk la til,
                 hit snudde båten stamnen når fjorden han gikk vill.

Fra Salhus med Salhusbroen i bakgrunnen.

Litt om Salhus.

Salhus er en bygd i Åsane bydel i Bergen Bergen kommune. Stedet er kjent for tekstilfabrikken Salhus Tricotasjefabrik. Der var det produksjon fra 1859 til 1989. Nå er fabrikklokalene gjort om til Museumssenteret i Hordaland.
Det har alltid vært et rikt organisasjonsliv i Salhus. Det er bl a flere idrettslag.,www.norna-salhus.no/ og www.bergennord.no
Sang-, musikk-, og revylivet har også stått sterkt i bygden. Både Salhuskvintetten og senere Salhusvinskvetten var med å prege de lokale revyene. Sangene "Gryta hennar mor" og "Pedern han e ferjebilletør" er kanskje to av deres mest kjente sanger.
Norges eneste fredete ferjeleie.

De gamle Fjordabåtene.

Ferjesambandet til Peder gikk fra Salhus og over fjorden til Frekhaug. Ruten ble nedlagt i 1985, men ferjeleiet "lever" i beste velgående som Norges eneste fredete ferjeleie.
Dit tok Aino og jeg turen i ettermiddag. Der som jeg tok dagens bilder av Aino, pleide de gamle fjordabåtene å legge til. Oster var en av disse båtene. Den ble bygd i 1908 og gikk i fast rute mellom Osterfjorden og Bergen. Det var en kombinert passasjer- og lastebåt. "Dar kjem dampen" ble skrevet til ære for denne båten.
Nordhordland Veteranbåtlag har restaurert denne båten. www.oster.no/
Aino på "historisk" kai.

En koselig tur, .....

.....og kjekt å dele litt om hjemstedet vårt med dere. Atie fikk ikke være med på dagens tur. Hun er fortsatt høyløpsk, så da var det upraktisk å ta henne med. I dag nøt Aino å være "enebarn" og få all oppmerksomheten fra alle vi møtte. Etter gjensynsgleden da vi kom hjem, stakk visst ikke ønsket om å være alene særlig dypt. Det var to bestevenner som la seg sammen for en liten blund.
Fortsatt God Helg! Fra matmor og meg.


28.sept.2011 EN TUR I OPPHOLDSVÆR.....

ER LANGT FRA DAGLIGDACHS

Først så det også ut som at vi skulle få solskinn på turen, men vi hadde i hvert fall blå himmel, og skyene som senere dekket mer og mer av himmelen, kom ikke med regn. Da får man være fornøyd i disse tider. 
For å få litt forandring gikk vi nedover mot den gamle og Norges eneste fredete ferjekai.http://www.oster.no/historie/andreart/salhus/salhus.html Nå går trafikken til Nordhordland og videre nordover Vestlandet på en flytebro, som på folkemunne blir kalt Salhusbroen. Det egentlige navnet er Nordhordalandsbroen og er verdens lengste flytebro.
Salhus ferjekai er også "udødeliggjort" gjennom Bjørn Jensen og Salhusvinskvetten sin sang om Peder Ferjebillettør,  http://pencil-skirt3.piczo.com/vinskvetten)?cr=6&linkvar=000044  og han gjør ikke forskjell på passasjerene.....
...enten det er vanlige folk eller kongen selv, som er på tur.

FULL FORVIRRING?

...for det er om våren rhododendronen gleder oss med sin fantastiske blomsterflor i de nydeligste farger, som de forskjellige sortene har. Etter avblomstringen setter den nye knopper, som skal springe ut våren etter. Disse bildene tok jeg i dag, og ikke vet jeg hva som fikk denne, til å tjuvstarte på våren og springe ut i full blomat.

INTERESSANT VIDEO OG ARTIKKEL OM "HAGENES DRONNING"

27.sept.2011 KAN IKKE VITE,.....

Varries Atie ble parret med Sweetax Lucky Looser 4.sept.

MEN DET ER LOV Å HÅPE....

...og tro at Atie er drektig, slik at det blir valper en uke ut i november. Dette bygger vi på "små tegn" hos Atie og egen magefølelse og erfaring.
Fordi hukommelsen av og til kan spille oss et puss, gikk jeg tilbake i tid på bloggen min, for å finne ut når hun viste tegn til drektighet. Da var hun parret 31.mai 2010, og dette er hva jeg knapt 3uker etter parringen. Atie ble parret for 23 dager siden.

18. juni 2010 EN SOMMERKVELD VED FJORDEN

Mot Fensfjorden og Holsnøy.

På tur med den vordende mor.

Vi har ingen konkrete holdepunkt for at Cerinne er drektig. Likevel er vi ganske så sikre på at hun har tatt seg. Hun er blitt så rolig og oppfører seg slik som forrige gang, hun ventet valper.
Cerinne liker godt å gå på tur, så det er ikke noe problem med å få mosjonert henne. I dag hadde jeg egentlig valgt en annen rute for oss. Jeg ville gå opp til Ranten. Jeg tenkte at jeg skulle ta noen bilder med vidvinkelobjektivet. Der er det en sånn fantastisk utsikt, men også veldig værhardt. Vinden i dag har vært så sterk, at jeg hadde lyst på en ytterligere forsterkning. Defor gikk vi heller ned mot sjøen.
Cerinne liker å stå høyt og ha full oversikt.

Cerinne hadde det travelt,.....

....og med unnabakke hele veien,gikk det fort unna. Jeg hadde med det tidligere omtalte objektivet, og etter noen korte rykk i båndet, forsto Cerinne at vi ikke gikk turen "på tid." 
Da vi begynte på veien ut til badestranden, var problemet snudd på hodet. Steinmuren langs veien måtte undersøkes for mink. Det gjorde hun grundig, ikke det store overblikket, men stein for stein. Da var jeg den utålmodige parten.
Vi var mer "på lag", da vi kom helt frem. Begge nøt den flotte kvelden, roen og utsikten. Det var nok det kalde været som gjorde, at vi hadde hele Viken for oss selv.
Mot Byfjorden og med Askøy i bakgrunnen.

Når katten er borte,.....

Det var godt å få varmen i seg igjen, da vi tok fatt på den lange motbakken hjem igjen. Cerinne var vel fornøyd, og dessuten nærmet det seg kveldmat. Hjemme var også resten av flokken i ventemodus for mat. 
Når vi bare får matingen og siste lufting unnagjort, blir det helgemodus på Ulf og meg. Det skal bli godt.

Atie og Svea ( i bakgrunnen) har okkupert kontorstolen min.

AINO MÅ VENTE PÅ TUR....

...og nøye seg med å bli tante i denne omgang.

"OG HEKKEN VOKSTE KJEMPEHØY, KJEMPEHØY, KJE......"

...og i motsetning til eventyrene, hvor alt ordner seg, måtte det hardere skyts til i hagen vår. Ulf gikk løs på hekken, og det ble det utallige mange lass med greiner av. Nå er hekken tilbake til normal høyde, og med litt mer opprensing i grusgangen, minker det heldigvis på hagearbeidet for i år.

FORTSATT GOD BEDRING TIL LILLE STELLA,...

..som ble operert i går. Nå stikker det ut tre lange skruer i albuen hennes. Heldigvis har hun gips utenpå, selv om den både er tung og hemmende for en liten pike.