BLOGG


30.sept.2011 EN SKIKKELIG "BONUSSOMMERDAG"

Det fristet ikke bare hundene og meg. Her var folk som var på tur, slik som meg og flere karer med fiskestang. Ute på fjorden var det fullt av småbåter, ikke rart når godværet virkelig slår til på siste helgen i september.
Men den båtet som virkelig vekket min interesse, var en flott oselver.
Det spesielle med oselveren er, at den blir bygget med kun tre bord på hver side.
Dette stiller store krav til materialkvalitet og båtbyggerens ferdigheter.
Som med de fleste av mangfoldet av båttyper langs norskekysten, ble båten benyttet til fjordfiske, frakt og transport. For fiskerbonden var den et uunværlig "gårdsredskap". Oselveren fikk stor utbredelse som bruksbåt i Hordaland. Fra 1800-tallet ble den også tatt i bruk som lystbåt, til seiling og kapproing.
Mer om denne båten, som ble valgt til Norges nasjonalbåt:http://no.wikipedia.org/wiki/Oselver

Vi er ikke bortskjemt med slike fine og varme høstkvelder, så vi nøt den desto mer og hadde en fin stund. Og mens Aino og Atie var høyt og lavt, fant jeg meg  et svaberg og lot roen senke seg. De to små var ikke helt fornøyd med radiusen som båndene tillot. Jeg hadde håpt å få noen stilige bilder av de to, men det ble mange hver sin vei, rumper og på vei inn eller ut av fokus. Etter å ha forkastet det meste, var disse to de eneste som ble igjen, og i motsetning til meg, ser ikke det ut til at søstrene skjenke det en tanke. 

29.sept.2010 GÅRSDAGENS TUR DEL2

Milaelven

Tomten vår i Salhus er helt flat, og det er untaket her i Salhus. Når jeg går ut hageporten med hundene, har jeg to valg, enten å begynne turen oppover den ene eller nedover den andre bakken. Turen i går gikk som tidligere nevnt nedover til båthavnen og den gamle fabrikken som nå er museum. 
I august 2007 førte store nedbørsmengder til skred og flom langs Milaelva i Salhus.

Det ble utløst ett eller flere skred i øvre deler av Miladalen, der skredmassene ble
ført videre nedover Milaelva. Dette førte til store skader langs elveløpet, der mellom
annet vann og skredmasser kom opp gjennom gulvet ved Museumsenteret nederst i elveløpet. Betydelige mengder skredmasser ble liggende igjen langs elveløpet. Det ble også vurdert at det kan være fare for flere skred langs elveløpet. 

Nå er det satt opp måleinnstrumenter i fjellsiden. Disse blir kontrollert ukentlig og daglig ved ekstremnedbør. 

I dag så vi foresten et helikopter i fjellsiden ovenfor fotballbanen..Her må det også rassikring til, etter raset som gikk tidligere i måneden.

Fra kulturløypen

Vår tur var imidlertid problemfri på alle måter. Vi kikket på de gamle bygningene, kulturløypen til museet, oppdaget til og med en verneverdig gammel buss. Vi traff hyggelige folk som også var ute i finværetværet, som viste seg å være opptakten til "bonussommeren" som vi fikk i dag. 

BLOGGEN ER "RESIRKULERTERT, MEN LITE ELLER INTET FORANDRET


13.mars 2010 Hjemstedet vårt

Foto: Bent Sigmund Olsen

Salhussongen

                 Ei to innunder fjelle langs etter blanke fjord,
                 der soli skin om kvelde og lauv i liom gror.
                 Der ligg den gamle hamnen der ferdafolk la til,
                 hit snudde båten stamnen når fjorden han gikk vill.

Fra Salhus med Salhusbroen i bakgrunnen.

Litt om Salhus.

Salhus er en bygd i Åsane bydel i Bergen Bergen kommune. Stedet er kjent for tekstilfabrikken Salhus Tricotasjefabrik. Der var det produksjon fra 1859 til 1989. Nå er fabrikklokalene gjort om til Museumssenteret i Hordaland.
Det har alltid vært et rikt organisasjonsliv i Salhus. Det er bl a flere idrettslag.,www.norna-salhus.no/ og www.bergennord.no
Sang-, musikk-, og revylivet har også stått sterkt i bygden. Både Salhuskvintetten og senere Salhusvinskvetten var med å prege de lokale revyene. Sangene "Gryta hennar mor" og "Pedern han e ferjebilletør" er kanskje to av deres mest kjente sanger.
Norges eneste fredete ferjeleie.

De gamle Fjordabåtene.

Ferjesambandet til Peder gikk fra Salhus og over fjorden til Frekhaug. Ruten ble nedlagt i 1985, men ferjeleiet "lever" i beste velgående som Norges eneste fredete ferjeleie.
Dit tok Aino og jeg turen i ettermiddag. Der som jeg tok dagens bilder av Aino, pleide de gamle fjordabåtene å legge til. Oster var en av disse båtene. Den ble bygd i 1908 og gikk i fast rute mellom Osterfjorden og Bergen. Det var en kombinert passasjer- og lastebåt. "Dar kjem dampen" ble skrevet til ære for denne båten.
Nordhordland Veteranbåtlag har restaurert denne båten. www.oster.no/
Aino på "historisk" kai.

En koselig tur, .....

.....og kjekt å dele litt om hjemstedet vårt med dere. Atie fikk ikke være med på dagens tur. Hun er fortsatt høyløpsk, så da var det upraktisk å ta henne med. I dag nøt Aino å være "enebarn" og få all oppmerksomheten fra alle vi møtte. Etter gjensynsgleden da vi kom hjem, stakk visst ikke ønsket om å være alene særlig dypt. Det var to bestevenner som la seg sammen for en liten blund.
Fortsatt God Helg! Fra matmor og meg.


28.sept.2011 EN TUR I OPPHOLDSVÆR.....

ER LANGT FRA DAGLIGDACHS

Først så det også ut som at vi skulle få solskinn på turen, men vi hadde i hvert fall blå himmel, og skyene som senere dekket mer og mer av himmelen, kom ikke med regn. Da får man være fornøyd i disse tider. 
For å få litt forandring gikk vi nedover mot den gamle og Norges eneste fredete ferjekai.http://www.oster.no/historie/andreart/salhus/salhus.html Nå går trafikken til Nordhordland og videre nordover Vestlandet på en flytebro, som på folkemunne blir kalt Salhusbroen. Det egentlige navnet er Nordhordalandsbroen og er verdens lengste flytebro.
Salhus ferjekai er også "udødeliggjort" gjennom Bjørn Jensen og Salhusvinskvetten sin sang om Peder Ferjebillettør,  http://pencil-skirt3.piczo.com/vinskvetten)?cr=6&linkvar=000044  og han gjør ikke forskjell på passasjerene.....
...enten det er vanlige folk eller kongen selv, som er på tur.

FULL FORVIRRING?

...for det er om våren rhododendronen gleder oss med sin fantastiske blomsterflor i de nydeligste farger, som de forskjellige sortene har. Etter avblomstringen setter den nye knopper, som skal springe ut våren etter. Disse bildene tok jeg i dag, og ikke vet jeg hva som fikk denne, til å tjuvstarte på våren og springe ut i full blomat.

INTERESSANT VIDEO OG ARTIKKEL OM "HAGENES DRONNING"

27.sept.2011 KAN IKKE VITE,.....

Varries Atie ble parret med Sweetax Lucky Looser 4.sept.

MEN DET ER LOV Å HÅPE....

...og tro at Atie er drektig, slik at det blir valper en uke ut i november. Dette bygger vi på "små tegn" hos Atie og egen magefølelse og erfaring.
Fordi hukommelsen av og til kan spille oss et puss, gikk jeg tilbake i tid på bloggen min, for å finne ut når hun viste tegn til drektighet. Da var hun parret 31.mai 2010, og dette er hva jeg knapt 3uker etter parringen. Atie ble parret for 23 dager siden.

18. juni 2010 EN SOMMERKVELD VED FJORDEN

Mot Fensfjorden og Holsnøy.

På tur med den vordende mor.

Vi har ingen konkrete holdepunkt for at Cerinne er drektig. Likevel er vi ganske så sikre på at hun har tatt seg. Hun er blitt så rolig og oppfører seg slik som forrige gang, hun ventet valper.
Cerinne liker godt å gå på tur, så det er ikke noe problem med å få mosjonert henne. I dag hadde jeg egentlig valgt en annen rute for oss. Jeg ville gå opp til Ranten. Jeg tenkte at jeg skulle ta noen bilder med vidvinkelobjektivet. Der er det en sånn fantastisk utsikt, men også veldig værhardt. Vinden i dag har vært så sterk, at jeg hadde lyst på en ytterligere forsterkning. Defor gikk vi heller ned mot sjøen.
Cerinne liker å stå høyt og ha full oversikt.

Cerinne hadde det travelt,.....

....og med unnabakke hele veien,gikk det fort unna. Jeg hadde med det tidligere omtalte objektivet, og etter noen korte rykk i båndet, forsto Cerinne at vi ikke gikk turen "på tid." 
Da vi begynte på veien ut til badestranden, var problemet snudd på hodet. Steinmuren langs veien måtte undersøkes for mink. Det gjorde hun grundig, ikke det store overblikket, men stein for stein. Da var jeg den utålmodige parten.
Vi var mer "på lag", da vi kom helt frem. Begge nøt den flotte kvelden, roen og utsikten. Det var nok det kalde været som gjorde, at vi hadde hele Viken for oss selv.
Mot Byfjorden og med Askøy i bakgrunnen.

Når katten er borte,.....

Det var godt å få varmen i seg igjen, da vi tok fatt på den lange motbakken hjem igjen. Cerinne var vel fornøyd, og dessuten nærmet det seg kveldmat. Hjemme var også resten av flokken i ventemodus for mat. 
Når vi bare får matingen og siste lufting unnagjort, blir det helgemodus på Ulf og meg. Det skal bli godt.

Atie og Svea ( i bakgrunnen) har okkupert kontorstolen min.

AINO MÅ VENTE PÅ TUR....

...og nøye seg med å bli tante i denne omgang.

"OG HEKKEN VOKSTE KJEMPEHØY, KJEMPEHØY, KJE......"

...og i motsetning til eventyrene, hvor alt ordner seg, måtte det hardere skyts til i hagen vår. Ulf gikk løs på hekken, og det ble det utallige mange lass med greiner av. Nå er hekken tilbake til normal høyde, og med litt mer opprensing i grusgangen, minker det heldigvis på hagearbeidet for i år.

FORTSATT GOD BEDRING TIL LILLE STELLA,...

..som ble operert i går. Nå stikker det ut tre lange skruer i albuen hennes. Heldigvis har hun gips utenpå, selv om den både er tung og hemmende for en liten pike.

25.sept.2011 UHELDIGE STELLA....

...som havnet på sykehus med brukket albue i går kveld. Ulf og jeg ble hastetilkalt som barnevakter for de eldste. De var både lei seg og bekymret for lillesøsteren. Det hjalp at Silje kom hjem i natt. I morges dro hun tilbake til Stella og Reidar på sykehuset. Jeg fortsatte å passe barnebarna i dag, mens Ulf var hjemme og tok seg av hundene.

SOFIE OG JAKOB LIKER GODT Å BAKE,.....

OG DET VAR IKKE BARE HENRIK.......

OG MEG SOM FIKK NYSTEKTE EPLEMUFFINS

Det vanket muffins på foreldrene og Stella også. De kom hjem i kveld, fordi pasienten hadde fått perm til i morgen tidlig. Etter enda en runde men nye røntgenbilder, er operasjonen utsatt enda en gang.
Etter alt Stella har vært igjennom denne helgen, er det utrolig hvor fort disse små girer om. Da hun kom hjem, var det turnringene sine, det første hun så etter. ( De hadde Slje klokelig tatt ned) Vi som hadde ventet hjemme, fikk alle sammen "kos" av henne, og deretter var leken i full gang igjen, som om ingenting var hendt.
Uansett blir det en rar dag i morgen, med både Stella og Hans Christian på Haukeland sykehus, hvor han får behandlnger for å forberede og forminske bivirkninger av høydosekurene.
Slik som situasjonen er blitt, gjør jeg nok best nytte som barnevakt og fortsetter med det
God bedring, og lykke til i morgen, lille venn!

22.sept.2011 EN TUR I VIKEN MED ATIE......

Bildet som Ulf tok og la ut på FB i dag.

OG AINO

For å være på den sikre siden, kledde jeg på meg både regntøy og støvler. Det ble første gang på lenge, at det ikke hadde vært nødvendig, men det sier mer om at jeg hadde griseflaks, enn at været var så mye bedre i dag. Men i disse dager er værkravene så små, at alle forbedringer mottas med takk.
På veien nedover hadde Atie og Aino stor glede av å leke med og løpe etter løvet på "kirkemarken" Utrolig nok var der en god del med tørt løv, uten at jeg forstår hvordan det har gått til, for her er alt gjennomtrukket med vann. Selv stiene ned til sjøen var omdannet til små bekkefar. Glatte var de og. Det merket jeg, da begge hundene plutselig rykket hardt i båndet. "Stilen min" (eller mangelen på sådan) var sikkert penger verdt, men heldigvis holdt jeg meg på beina og slapp "gjørmebad"

EN LITT NØLENDE OG SKEPTISK ATIE

Verken Aino eller Atie pleier å ha lyst til å å over denne lille broen. De liker nok ikke "underlaget" Derfor forundret det meg at søstrene var så ivrig i dag. Riktignok var begge litt skeptiske i begynnelsen, men det gikk ikke lang stund fra nølende skritt.....

...til at de overvant skepsisen og forserte broen elegant.
Vel hjemme fikk jeg bekreftet mistanken min. Ulf og Svea hadde gått den veien tidligere på dagen. Så klart at Aino og Atie luktet det og bare måtte følge etter, for tenk om de ellers gikk glipp av noe.

KOM OVER DETTE BILDET, SOM BURDE HA VÆRT MED I GÅR

Hjemmekoselig, selv om det ikke alltid er like lett å "mønøvrere" avisen.

21.sept.2011 HJEMMEKOS

Atie har beslaglagt Ulf sin godstol

Jeg lurte litt på hva jeg skulle skrive om i dag, og med stearinlysene som fortsatt brenner etter middagen, ble det noen tanker rundt.......

Hjemmekos

 

Vi har aldri hatt noe bevisst forhold til offentlige møteplasser i Norge. Langt mindre har vi dyrket den finjusterte balansen mellom deltakelse i det offentlige liv på den ene side, og det tilbaketrukne privatlivet, på den annen. Etter lange økter på værhardt hav, i skogen eller på fabrikken, er det lyset fra smårutete vinduer i den selveide og selvbygde stua oppe i lia vi har traktet etter. Som Isak Sellenraa eller Terje Vigen er det her vi har funnet fred, med familien samlet i skjæret fra den sprakende peisen. Italienere har dyrket det sosiale samværet på piazzaene, franskmenn har benket seg rundt kafebordene, mens briter har møttes over sine pints på puben. Vi har gått hjem. Hos oss er det tilsynelatende bare bohemer og tatere som har brutt den hjemmesentrerte idyllen. «There's no place like home,» som Dorothy sukker lengselsfullt i Trollmannen fra Oz.

En troskyldig Aino

I utgangspunktet skulle alt ligge tilrette for hjemmekos idag. Været var svært vekslende, med overvekt på kraftige byger. Hundene var ikke overbegeistret for å være lenge ute av gangen. De foretrakk "hjemmets lune rede" og beslagla de beste stolene, etter først til møllen prinsippet. Det varierer hvor mange som "får plass" i hver stol (eller fang) Hvis Svea er først, ser Astra at der er det plass til henne og. Men hvis det er omvendt, "skylder" Astra på liten plass.
I dag var visst alle fornøyd med plassene sine, selv om vi fremdeles må overstyre litt, pga løpetid.
Men tilbake til hjemmekosen. Ulf laget braissert hjortesteik middag, og alt smakte nydelig.
Når det regner på presten, drypper det.......

Etterpå var stemningen i taket hos de firbeinte, da de fikk hver sin smakebit av steiken. Ulf var rettferdig og delte ut etter rang og verdighet, selv om noen både forsøkte å snike i køen og å stille seg opp flere ganger.
Alt i alt burde jo dette vært den perfekte hjemmekosdagen, hvis ikke jeg hadde hatt tankene helt andre steder. Utenom daglig drift i heimen, føler jeg at jeg har gått rundt meg selv og fått gjort fint lite. HC er igang med ny runde med prøver og CT scanning, slik at planer for den videre behandlingen kan legges. Vi vet at HC er i trygge og dyktige hender på Haukeland og håper at de nå har oppnådd de resultatene, som de ønsket, av cellegiften. 


20.sept.2011 EN GRÅVÆRSDAG I SALHUS

Passer med Aino i sort hvitt i dag.

Under hele skrivingen hadde jeg disse to på fanget. Bildet av Aino og Atie er tatt med dataen, så kvaliteten er deretter.

Og så snart jeg var ferdig, overtok Svea plassen min og la seg til sammen med Atie.

19.sept.2011 IKKE BARE HUNDER


Bunader og stakker er en annen av mine store interesser. For meg har mye av gleden vært å brodere disse vakre plaggene, og selv om jeg har gitt bort flere, sitter jeg selv igjen med fire stykker. Nå setter slitasjegikt i hendene stopper for videre brodering, men nå har jeg stor glede over alle de fine bøkene som finnes om emnet. I vår var jeg så heldig å få kjøpt Norsk Bunadsleksikon til 1/2 pris av Mammutpris. Tilsammen er bindene på ca 1200 sider, så jeg har brukt mye av kveldene til å kose meg med bøkene i lang tid fremover.

TOPP Å KUNNE KOMBINERE HUNDER OG BUNAD



Varris A-kull: Aino, Atie, Ami og Ante er fotografert på en helgestakk.

DERFOR HAR HVERT VARRI-KULL BLITT FOTOGRAFERT PÅ "SIN STAKK"

Varris B-kull: Boe, Brigg og Brage er foografert på en damaskstakk.


VARRIS C-KULL

Rutastakk som er til hverdagsbruk eller som understakk.

Stakken er klar, så nå er det bare å vente i spenning om det blir valper.
Atie ble parret med Sweetax Lucky Looser, (se blogg 5.sept.) og enda er det for tidlig å vite om det er valper på gang. Vi krysser fingre og håper på fullklaff med Dokka-turen..

18.sept.2011 MANGE TØFFE KAMPER,...

...og i denne sammenhengen er det Hans Christian, som kjemper den tøffeste. Han er midt i behandlingen mot kreften og er nettopp ferdig med sin 4.runde med cellegift og har gått inn og ut av Haukeland sykehus de siste 3mnd. Selv i de såkalte friperiodene, hvor han skal ta seg inn, har det blitt mange turer til sykehuset.

Derfor var det stort for han, at han orket å stille opp og igjen å kunne være en del av kampsportmiljøet. Han stilte for første gang som dommer, og vi gledet oss med han. Ulf og jeg har tidligere hørt om det fine miljøet, og alle de gode kameratene, som han har i klubben. De har støttet og betydd utrolig mye både for Hc og Madeleine i denne tunge tiden. I dag fikk vi selv oppleve dette flotte og innkluderende miljøet med sitt sterke kameratskap. All ære til hver og en disse flotte ungdommene.

KAMP FOR KJÆRLIGHETEN,...

...og her er Flickan i fokus. Hun er fjerde tispe i rekken, og kjærlighetstrangen til Ares og Fargo har ikke blitt mindre, snarere tvert om. Det gjør heller ikke saken lettere med at Flickan spiller på lag med hannene. Dermed har vi det gående, og den eneste "kombinasjonen", som ikke vil ha noe med hverandre å gjøre, er Ares og Fargo. Det vil si, de vil nok gjerne gå i duell om tispen, men det vil selvsagt ikke vi.
Det eneste disse to hannene er enig om for tiden, er at det holder med luft og kjærlighet, så vi har to meget slanke hanner i huset. Oppfeitingen lar nok vente på seg, til denne løpetiden er over. Så spørs det bare hvor lenge, for Astra og Aino er på gang. 

SÅ LANGT OG IKKE LENGRE,....

...og det blir lenge, før det blir trening og kamper på Salhusbanen. Etter raset som som gikk i fjellsiden ovenfor banen, har hele området vært avsperret. Rett før helgen var geologer og undersøkte rasfaren på nytt. De konkluderte med, at banen i hvert fall ble stengt til jul.
Da hundene og jeg var der oppe i ettermiddag, lå det mange steiner på banen. De frykter jeg har kommet i etterkant av forrige opprydning. Nå er det meldt nok en uke med regnvær, og det forværrer nok rasfaren. 
Vi var selvfølgelig lovlydige og snudde ved politisperringene. Det blir nok heller mange turer i Viken på oss fremover.

17.sept.2011 FAMILIEBESØK

iPad-generasjonen

Vi er nettopp kommet hjem fra et hyggelig besøk hos Silje og Reidar, hvor vi har kost oss med deilig mat i hyggelig selskap. HC og Madeleine har besøk av hennes mor og nevø fra Sverige. Dessverre var ikke HC i form til å være i lag med oss. Han var så sliten da han kom hjem fra Haukeland, at han valgte å være hjemme.
Vi andre koste oss, og de to yngste, Stella og Milton, fant raskt tonen, og her gikk det mye i lego, før de "avanserte" over til iPad. Det gikk fint å dele, men enda bedre, da de fikk spille på hver sin.
Milton 3,5år og Stella 2år

ØVELSE GJØR MESTER

Både på tirsdag, da jeg satt barnevakt og i dag, øvde ungene på å lage roser med plastelina. Det er ingenting å utsette på resultatet. Fortsetter de sånn, kan snart en ny generasjon overta når marsipankakene skal pyntes.

DAGENS BONUSBILDER...

..er av BOUNTY, som ligger ved kai i Bergen.

Beklager dårlig kvalitet på bildene, men de er tatt gjennom bussvinduet og bærer preg av det. Bedre foto og mer om skuta:http://www.tallshipbounty.org/

16.sept.2011 "BONDEROMANTIKK" eller JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN"?

Hei! 

I dag spilte Bergen Nord Doffen mot Kværnbit ute på Holsnøy. Selv om det er kjempegøy å heie guttene til seier, er det like gøy å utforske nye turområder, og vi valgte å gjøre begge deler. Vi gikk fra det flotte idrettsannlegget mot Fosse, og der traff vi denne søte fyren. Nyskjerrigheten var gjensidig, selv om Ante synes det var tryggest å hilse fra "høyt oppe".   

Klem fra Ante & hans 2-beinte turvenner   

FRA HJEMMEFRONTEN

I dag fikk vi endelig en finværsdag, og da bestemte Ulf seg for å plukke resten av plommenei hagen. Deretter har han brukt store deler av dagen til å bake plommekaker og å lage flere sorter chutney.
Hundene benyttet også finværet utendørs, og for en gangs skyld kunne de være "tørrskodd" ute i hundegården. Det er lenge siden sist. 
Jeg holdt meg mest innendørs. For det første trengte huset en omgang, mattene en omgang i vaskemaskinen. Alle hundeburene ble vasket og fikk helt nye tepper, mens de gamle ble vasket og lagt vekk til reserve.
Innimellom sto jeg for logistikken av hundene, slik at løpske Flickan og hannene hele tiden var på trygg avstand fra hverandre. 
Kanskje ikke den beste måten å benytte en fin høstdag på, men du verden for en god følelse det gir etterpå.

DAGENS POST

19.mars 2011 NKK HARSTAD

Jeg er meget godt fornøyd med Atie og Fargo i ringen i dag. Pga at den avtalte sporprøven gikk i vasken pga værforholdene, kunne ingen av de to være med å konkurere om cert. På tross av dette er vi godt fornøyd med dagens resultater.
VARRIS ATIE; Kval:E, Konk 1, CK, 2BTK. og Res. CACIB. 
Vinner ble Hugo med CH Wervest's Nora.
CAPTATORS FARGO: Kval:E, Konk 1, CK, 2BHK og Res. CACIB
Vinner ble Hugo med Multi CH Treis Pinheiros Matisse.
                       **************************
Dermed gikk Cacib videre til Fargo, og i dag kom altså bekreftelsen i posten.

15.sept.2011 BYTUR

Edward Grieg på sin sokkel foran Musikkpaviljongen

Selv godt fotoutstyr trenger av og til ettersyn og service av fagfolk. Siden både Ulf og jeg trengte en tur innom Ur og Foto, fotobutikken "vår," dro vi sammen inn til byen. Jeg fikk fikset kompaktkameraet mitt på stedet, mens jeg må vente på nytt deksel til det ene objektivet mitt. Det jeg kjøpte sist, passer, men er så umulig å få på og ikke minst av. Mer enn en gang, har jeg mistet motivet, før jeg har fått dekselet av. Nå har jeg bestilt et nytt, likt det jeg hadde før, men dessverre mistet.
Det tar alltid lang tid i butikken, men det skyldes hyggelig fagprat med betjeningen. I dag ble det også kaffeservering, før vi bevilget oss en mini byrunde, siden begge hadde med kameraer.
Vi startet i Byparken. Like ved Musikkpaviljongen står statuen av Edward Grieg.








Jeg hadde ikke beregnet å skrive om han i dag, men da vi passerte denne plaketten på min gamle skole Tanks falt jeg for fristelsen.
Dette var langt unna mine 3 gymnasieår der og sikkert like langt unna Silje sine også. Hun gikk ut fra Tanks, nøyaktig 25år etter meg. Og begge to hadde en fin tid på denne gamle skolen, som snart blir erstattet av

Amalie Skram videregående skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
.

Koordinater60°23'7,1916?N 5°20'20,558?Ø (kart)Amalie Skram videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole

 som skal bygges på Nygårdstangen i Bergen sentrum, med byggestart 2. november 2009,

 og ferdigstillelse 30. mars 2012. I tilknytning til skolen bygges det samtidig idrettshall

 og et nytt nasjonalt svømmeanlegg.

Skolen vil få et areal på ca 14 000 kvadratmeter, 120 ansatte og 903 elever,

Det totale arealet inklusive svømmeanlegget blir på ca 28 000 kvadratmeter.

Svømmeanlegget skal ha 50 meters basseng, eget stupebasseng, 

terapibasseng og opplæringsbasseng.

Skolen skal erstatte Lønborg videregående skole og Tanks videregående skole.

Skoleskulker - og dovenpels?

Edvard Grieg ble født i gode kår, på samfunnets solside. Gjennom hans barneår og ungdomstid var familiens økonomi solid. Kjøpmannssønnen behøvde ikke gå ut i arbeid for å tjene ekstra skillinger til familiens økonomi, slik mange barn måtte den gangen. Edvard kunne bruke tiden til andre ting. Og han brukte den godt. Vi vet at han var nysgjerrig og vitebegjærlig.

Alminnelig folkeskole eksisterte ikke da Grieg var barn. I likhet med sine søsken fikk han såkalt forberedende undervisning privat før han gikk inn i den videregående skole. Det skjedde da Alexander meldte sin 10-årige sønn inn på Tanks som den gang lå like ovenfor Mariakirken. Skoleveien ble lang nok, fra ytre del av Strandgaten rundt Vågsbotnen og ut i Øvregaten – om man ikke fikk penger til fløtten over fra hopen på Strandsiden til Dræggen. Her gikk Edvard de første par årene før skolen i 1855 flyttet til ny bygning i Kong Oscars gate.

Fra tidlig vår til utpå høsten bodde Grieg-familien på Landås, en gård Gesine Grieg arvet etter pappa Hagerup. Da måtte Edvard traske den lange veien over Haukeland og Kalfaret for å komme til og fra skolen.

Tungt og besværlig. Og bedre ble det ikke av at han mislikte seg på skolen. Ja, Edvard var rett og slett skoleskulker. Tidlig fant han ut at hvis han møtte opp gjennomvåt, måtte læreren sende ham hjem for å bytte klær. I praksis betydde det skolefri resten av dagen.

Det førte til dristige eksperimenter under siklende vannrenner når ikke regnet strømmet som vanlig i strie strømmer. Så ble han knepet da han kom våt på skolen en dag det nesten ikke regnet. Den gangen stiftet han sitt første ettertrykkelige bekjentskap med ”slaginstrumentene”, som han selv kalte det.

Ved Katedralskolen var latinsk pugg innarbeidet gjennom århundrer. Tanks skole var mer liberal med et annerledes undervisningsopplegg. Men fremmedspråkenes gloser og skolens strenge disiplin var ikke livet for lille Edvard. Ensom gikk han med sine drømmer, mobbet av klassekameratene. Ja, også somme lærere holdt ham for narr når de oppdaget at han komponerte og brakte noter med seg på skolen. De hamret inn at det han virkelig hadde bruk for, var å pugge tyske gloser!

Geografilæreren beklaget guttens vannskjebne når han ikke kunne leksen og fikk 4, en svært dårlig karakter. ”Nei, du stakkars Edvard, hvor meget du har å drages med i regnværet, når du skal hjem til Landås: først den tunge oljekappen, så alle bøkene, så et stort firetall og tilslutt alle de tunge Landåsbakkene! Han malte så levende at jeg følte det som jeg hadde en hel verden å slepe på.”

Fra skoletiden på Tanks var det stort sett mørke minner Grieg bar på gjennom livet. Peter Jessen som var Griegs samtidige, forteller begeistret om ”uforglemmelige gymnastikktimer med eksersis, fekting med florett og bajonett”. Gledestrålende beretter han også om årlig avmarsj under skolefanen opp til Årstadvollen for ”militære øvelser”. I skolens historikk bemerkes det lakonisk at dette var fag som måtte tiltale en robust guttenatur. På en følsom elev som Edvard Grieg måtte det virke avskrekkende.

Helt kan vi ikke stole på det dystre skolebildet Grieg maler opp for oss i sine selvbiografiske skisse. Her fremstiller han seg som en notorisk dovenpels og skoleskulker. Motivasjonen har nok ofte manglet hos den som hadde helt andre interesser og drømte seg bort i timene. Men noen sinke var Edvard så langt fra. Hans egen beretning korrigeres av skolens karakterprotokoll. Den forteller om en noe ujevn innsats de første årene, og prestasjonene i 3. klasse var så svake at han måtte gå om igjen. Men så modner han og kommer sterkt tilbake.

Alt i alt holder Edvard seg pent innenfor gjennomsnittet for klassen og mot slutten har han plass som sjette beste av fjorten. I ett fag står han som en klar ener – i musikk. En gang etter en prøve sa læreren, Schediwy, at han ville ikke gi karakterer – men Grieg var best! Det falt som manna fra himmelen på en elev som ofte nok hadde vært utsatt for lærernes sarkastiske bemerkninger. Noen år senere gikk han ut fra Europas mest kjente musikkkonservatorium med toppkarakterer.

 

Reidar Storaas BT 1993
Publisert 02.07.2010, sist endret 31.08.2010 - 11:55

14.sept.2011 UFLAKS

Aino go Atie had innate "orkesterplass"

En meget etterlengtet værmelding lovte oss en midlertidig pause fra den vedvarende "syndefloden" som har sendt rikelig med vann over oss i (altfor) lang tid. Da det ikke bare var opphold, men også antydning til litt sol midt på dagen, tok optimismen overhånd hos meg. Ulf var fornuftig og tok med seg Ares på en fotorunde, mens jeg bestemte meg for å ta min fototur etter at jeg hadde handlet inn tyggestrips til hundene. Vi er vel i gang med enda en runde med løpetid, og det er godt med litt ekstra godbiter og tyggesaker som "tidtrøyte" i sånne tider. Derfor dro jeg opp på senteret og hamstret med meg hundesnacks i rikelig monn. 
Da kom regnet, og jeg så for meg nok en grå og våt fototur. Sånn er det bare, og skulle vi bare gå ut i solskinn, hadde det blitt flertall av innedager her i vest. 
Nei, det var ikke regnet som skremte meg. Det var høyrefoten som slo seg vrang. For mange år siden brakk jeg storetåen på langs og ventet altfor lenge med å gjøre noe. Dermed ble det flere operasjoner og skrue istedet for det beinet og leddet, som skulle være der. Tror ikke jeg gjorde noe spesielt i dag, men jeg klarte ikke å ha sko på den foten, og derfor gikk turen fløyten.

Svea venter på tur, mens Cerinne og Ares ikke kom med på bildet.

Og mens jeg satt og hvilte foten på en krakk, fyltes både armkrok og fang av små og overivrige dachser. Det er ikke lett å beholde masken når man blir overfalt og rundsleiket på samme tid. 
Her har Astra også kastet seg inn i sleikingen

13.sept.2011 PRIVAT KVELDSKONSERT....

I full konsentrasjon.

FOR BARNEVAKTEN,.....

Med riktig blikk og positur

SOM LOT SEG SJARMERE.....

Stemningen er på topp

I SENK AV "SANGSTJERNEN" STELLA

Stella er i sitt ess

Ulf kjørte meg ut til Silje og barnebarna i ettermiddag. Siden Reidar er bortreist på jobb skulle jeg være barnevakt, slik at Silje fikk gå på foreldremøte på skolen. Men før vi kom så langt, koste vi oss alle sammen med tebrød (bergensk for wienerbrød) og te. 
Etterpå var det "vår tid", og både lego, puslespill og plastelina kom frem, og innimellom var turnringene flittig i bruk. Da det nærmet seg leggetid, roet vi ned. Det syntes tydelig Stella ble litt kjedelig, for da hentet hun frem gitaren sin. Med et lydhørt og entusiastisk ble det ikke spart på noe fra Stella sin side, og både smil og applaus satt løst hos oss alle.
Tiden går som sagt fort i godt selskap, og snart kalte sengen på begge skoleguttene. For Stella var det Ole Lukkeøye som kom brått på. Sov godt lille venn, go takk for en fin kveld! 
Klem fra bestemor

12.sept.2011 VI STO HAN AV I REGNVÆRET,....

OG TUREN GIKK BÅDE OPPOVER....

OG NEDOVER SÅPEGLATTE SVABERG

I dag var jeg streng mot meg selv. Da Ulf og jeg kom hjem etter en handlerunde i pøsende regnvær, gikk jeg inn på direkten og hentet Aino og Atie. Jeg visste at det bare ble værre  å utsette turen, og noen utsikt om at det skulle lette, var helt utopisk. Nå så ikke det ut til å bekymre de små Varri-frøknene. 
Den ene ruten vår var utelukket, for det gikk et ras i Salhus forleden dag. Til alt hell var det ingen på fotballbanen, da store steiner havnet der. Nå er både banen, veien dit og et stort område rundt stengt. 
Derfor ble det Viken, og i dag ble det mye løping oppover og nedover glatte berg. Heldigvis hadde jeg fottøy med godt feste og full kontroll, for jeg var mer enn nok våt som det var, og ønsket ikke noe ufrivillig bad.  

Jeg skjerpet foresten kontrollen ytterligere, da vi beveget oss over på andre tomter. På grunn av alt løvet, er det vanskelig å se hvor bratt det er. Der har nemlig jeg tidligere hatt litt av en skrekkopplevelse.
I dag gikk alt pyntelig for seg, og vi kom hjem like hele, men måtte på skikkelig tørk alle tre.

11.sept. 2011 MENS VI HÅPER OG VENTER PÅ VALPER

ser vi litt på hvordan vi "gjør det" når det nærmer seg fødsel og "barseltid"
Dette er fra Varris B-kull


Velger også denne løsningen på en tung dag, mens Ulf har "oppdatert oss" på http://www.kennel-captator.com

 NÆRKONTAKT OG KOS ER VIKTIG

Litt kos, før Brage er klar til mer lek i hagen

DERFOR FOREGÅR FØDSELEN PÅ SOVEROMMET VÅRT.

Der tilbringer også mor og valper den første tiden. Dette har vi gjort med alle valpekullene våre, og vi har følt at det har vært godt for alle parter. Ja, vi må jo tro det, når tispene, neste gang de skal fø, stiller seg opp foran døren og er klar til innsats.
De andre hundene er alltid nysgjerrige når det kommer valper på soverommet, men bortsett fra små glimt inn til de små, må styre de seg i minst to uker.
Cerinne og de nyfødte valpene.

FLYTTING TIL STUEN

Det er stor stas for både oss og hundeflokken, når mor og valpene flytter inn i stuen. I år var det ekstra fint, for vi kjøpte to nye valpegårder. De koblet vi sammen, og selv uten alle elementene i bruk, ble det en fin og ikke minst praktisk valpegård for Cerinne og guttene hennes.
Fra nå av tar valpene del i husets hverdag og alle de lyder som følger med. Dette er den kjekkeste delen av valpetiden, og vi koser oss veldig, og selv om det alltid er vemodig å ta farvel, håper jeg at valpene snart kan flytte til sine permanente hjem.
Jeg både håper og tror at valpene har fått med seg en god ballast fra tiden med oss.
Stor glede på begge sider av gjerdet

10.sep.2011 NOK EN HYGGELIG HILSEN FRA ANTE

Hei! 

I dag var det endelig en liten pause i det som kjennes som ukesvis med regnvær. Vi benyttet anledningen og hadde en nydelig tur på Gaustadfjellet. Det blåste litt der oppe, og etter at vi hadde skrevet oss i den obligatoriske turboken på toppen, inntok vi nisten litt lengre nede. På slike pauser synes de 2-beinte det er det godt å hvile litt,  mens Ante finner seg alltid noe å gjøre på. Denne gangen fant han en stein som skulle slikkes på, fraktes omkring og graves ned. Ante var litt oppgitt at steinen ikke fikk være med videre, men virket fornøyd når den ble brukt på en av de mange vardene langs turstien. Det var en deilig tur! 

Hilsen, oss turgåere :-) 


PS leste om Hans Christian på nettsiden... Han er jamen tøff! Midt opp i det hele er det sikkert godt å kunne jobbe frem noe kreativt med gode venner! 

ANTE ER FJELLVANT OG GODT KJENT PÅ GAUSTADFJELLET

Han var bare akkurat flyttet til Kikki og Bjørnar, da jeg fikk første hilsen fra første turen Ante gikk til topps på dette fjellet. Senere har det blitt utallige hyggelige hilsener og bilder fra Ante sitt liv hos fam. Pettersen. Tusen takk skal dere ha! Det er like stor stas hver gang. 

Høst-stemning 17. 0kt. 2009

I dag kom nok en hyggelig hilsen, og denne var fra Kiki og Ante.
I dag har Ante og jeg klatret til toppen av Gaustadfjellet på Holsnøy. Her ser vi snødekkete fjell innlands og også helt ut mot havet.
Solen varmer.
Ante tror han er troll og vil spise gråstein.
Rett bak meg, der jeg sitter og 318m lengre ned, ligger hytten vår.
Høstklem fra Ante og meg.

9.sept.2011 VAFLER, EN SIKKER INNERTIER

Og det er lov å prøve seg, selv om denne gjengen nettopp har svelt unna to "runder" med vaffelutdeling. Det gjelder også de dachsene som sto trofast ute på kjøkkenet, helt fra Ulf laget røren. 

Hadde vi ikke visst bedre, er det lett å la seg lure, i hvert fall, falle for bedende dachseøyne. Foresten er det ikke rart at de ser så sultne ut, for uansett hvor "sivilisert" vi prøver å servere vaffelen, slukes den på et øyeblikk. Lurer virkelig på om de selv er klar over både at de har spist og ikke minst hva de slukte i seg.

Men dachsene har flere strenger å spille på. Da gjelder det å sjarmere og imponere med å stå på to. Der er Cerinne og Aino i særklasse, men noen av de andre kaster seg som regel med. 
Jeg regner med at hele gjengen syntes at Ulf og jeg kunne delt broderlig og ikke inntatt et kaffemåltid, som de, med sine dachseøyne, anså som den reneste seigpining. 
Det sies at når enden er god, er allting godt og da vi var ferdig å spise, var det en fonøyd gjeng, som fikk hver sitt vaffelhjerte.

OG NÅR DET GJELDER VAFLER, ER DET INGENTING SOM FORANDRER SEG HER I HUSET


21.nov.2010 ER ALL OPPMERKSOMHET....

SAMLET OM "BORDETS GLEDER",.....

OG ALLE STILLER MED SINE MEST BEDENDE BLIKK.

Det er geit nok med en ivrig "hjelpe,- og støttegruppe", når jeg steiker vafler. Da er det verre med utdelingen, og enda verre, når jeg er alene og skal ta bilder samtidig. Men jeg gjorde som Ingrid Espelid og juksa litt. Tok først en prøverunde, med full konsentrasjon om rettferdig fordeling mellom hundene. Det skulle liksom dempe på forventningene og iveren i neste runde. Egentlig trodde jeg vel ikke så mye på at det skulle hjelpe så mye, og blikkene deres forteller vel mer enn noe annet, at de var like lysten på vafler i neste runden også.
Der var ikke en eneste hund, som tenkte på annet, enn å berge parten sin. De ble ropt opp med navn etter rang, men da jeg begynte med Ares og Astra, var der flere enn de to som gapte. Selv Svea, som til vanlig, er så treg til å spise, var på hugget hele tiden. 

Er du sikker på at du ikke har flere vafler?

8.sept.2011 EN GRÅ,.....

Hurtigruten på vei inn til Bergen etter tur/retur Kirkenes

VÅT.....

Atie på tur i regnværet

OG TUNG DAG.

Hans Christian er i gang med enda en cellegiftkur, hvor første runden er på 37 timer og 11 timer de neste dagene til og med søndag. Vi skulle besøke han på sykehuset i dag, men han ble så dårlig og sov så mye, at han foretrakk å være alene. Det var nok best for han, men man blir litt handlingsrammet selv. Håper at morgendagen blir bedre for han. 
Det er helt utrolig hva han makter så snart han har en litt bedre dag. I går holdt han på med filminnspilling hele dagen.http://www.vg.no/film/artikkel.php?artid=10082198 Vi gleder oss med han over enhver opptur og lurer på hvor han henter energien fra.

KUNNE IKKE SAGT DET BEDRE SELV

Må ha med et bilde av Aino og

REGN

En er en, og to er to -
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper fra tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to -
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag. 

av Sigbjørn Obstfeld

 

Atie har fått nok av våt tur og vil hjem

7.sept.2011 FRA "VALPEKURVEN",....

Varris A-kull Ami, Ante, Aino og Atie

PICNIC I HAGEN,.....

Ante og Atie har spist opp, mens Ami og Aino har mer mat i skålene sine.

SØSTRE OG BESTEVENNER,...

...sammen om det meste.

ATIE I TET,.....

Her går det unna så ørene flagrer.

...mens Aino følger etter. Her er det bare lek og morro, og det har hele tiden skiftet på å lede an, enten det har vært lek og morro eller utstillinger, trening og prøver.
Men denne gangen må Aino fint vente. Går det som vi håper, venter mammarollen på Atie. 
Varris Atie og Captators Inka

Da kommer det godt med at Atie øvde seg på Inka og Ilja. Aino likte også godt å få styre på og stelle med de små, men for henne blir det ingen parring før neste år. Imens får hun fylle rollen som supertante og reservemor, hvis det kommer valper i huset i nov. 

6.sept.2011 HJERTELIG GJENSYN MED VIKEN,...

SOM MÅTTE "FINSNUSES",...

.....for etter mer enn tre mnd. fravær, var det mye å ta igjen. Derfor ble det en tur med snusen i bakken mer eller mindre hele tiden. Bakken bar foresten tydelig preg av at det har vært en regnvåt sommer i Salhus. Dagen i dag var heller ikke noe untak. Der foregnet jeg meg, og ble skikkelig gjennomvåt. Sånn er det bare når man er mer optimist enn realist, og vi tørket nå opp alle sammen.

Men det gjorde ikke været. Variasjonen har bare vært mengden med regn. Slike dager blir lufting og turer møtt med varierende entusiasme, helt fra de som stormer ut, til de dachsene som finner seg et gjemmested, for å slippe unna. Kanskje de har fått fine vaner/uvaner etter det fine sommerværet som vi har hatt nordpå. Men nå er det slutt for denne gang med  lange lyse sommerdager og egen hundebolig med solplatt utenfor. Nå håper vi på en fin høst, og mens Varriene og jeg blir i Salhus, venter dager i skogen på både Ulf og flere av Captator-hundene.

OG MENS VI KRYSSER FINGRE OG HÅPER PÅ VALPER, ET TILBAKEBLIKK PÅ FORRIGE KULL

6.sept.2010 TRIMGRUPPEN I DAG BESTO AV BRIGG.....

OG BRAGE.

BOE MED EGET "OPPLEGG"

I grunnen er jeg fristet til å regne meg selv med i trimgruppen også. Brigg og Brage klarte å holde meg i aktivitet hele tiden. De valgte ikke bare forskjellig retning i løpingen sin. I tillegg tok de stadig snarveier gjennom hekken, under rhododendronen og ellers det meste som kunne løpes igjennom. Jeg måtte selvfølgelig løpe rundt, og antagelig var dette veldig gøy. Iallefall ble mesteparten av tiden brukt til å "sanke" inn brødrene. Gjerdet rundt hagen er nemlig ikke så tett, at de ikke kan komme seg ut flere steder. Derfor vil jeg ha full kontroll hele tiden.
Boe var ikke med på dagens trim, og gudene må vite hva han hadde i tankene. Myrten har selvfølgelig stått i hagen hele tiden g har på ingen måte, verken vekket Boe eller de to andre valpene sin interesse. I dag var Boe kjempeinteressert i denne busken. Han oppholdt seg der hele tiden, bare med den lille forskjellen at, enten var han under eller så gikk han rundt. 
Brødrene sine overså han totalt. Det gjorde han foresten med meg og. Jeg både lokket og ropte på han, men på dachsevis fortsatte han bare med sitt. 
Jeg vet fortsatt ikke hva som var så spennende, men en ting vet jeg for sikkert:
Det var en oppgitt Boe som sendte meg dette blikket som svar på all "masingen" min.

5.sept.2011 ATIE+BALTUS=SANT

N S U CH Sweetax Lucky Looser
Reg.nr: DK05371/2008. Født: 21.03.2008. Mor: Sweetax Hera Of Heaven DK15590/2004. Far: Mr James Blond Vitoraz DK22989/2007.

Først vil jeg takke Roger Åsheim, som på kort varsel, lot oss få parre Atie med "Baltus" Deretter går takken til Hanne Kiil. Hun paaset "Baltus" i helgen, så vi dro dit. Der ble vi tatt hjertelig imot og servert både kaffe og nysteikt eplekake. 
Etterpå var det de to firbeinte sin tur. Atie var først litt "prinsesse vilikke", men lot seg raskt rive med, så nå blir det spennende om besøket resulterer i valper.
Jeg skal oppdatere Atie sine meritter, når jeg redigerer valpesiden. valpesiden

BONUSBILDENE ER FRA HJEMTUREN

Kjent motiv fra Gressholmen, men her tatt fra hovedveien på vei hjem

Fra Hamarøy

Fra Saltfjellet

1.sept.2011 ATIE HOS DYREKLINIKKEN I HARSTAD

Min erfaring er, at det slår aldri feil. Venter man på løpetid, går tispen ofte over tiden. Passer det dårlig at løpetiden kommer før tiden, er det akkurat det den gjør. I tillegg klarte Atie, de første dagenene, å "skjule" at hun var løpsk, slik at vi måtte ty til utstrykning hos veterinær, for å få fastsatt hvor langt hun egentlig var kommet.

Vi var først inne med Atie i går og hadde ny time til i morgen. Den timen ble avlyst, for veterinæren ringte og ba oss om å komme inn igjen allerede i ettermiddag.

Den nye prøven utelukket all tvil. Vi har pakket og drar sørover for å parre Atie. Heldigvis hadde vi et back-upopplegg for våre opprinnelige planer. Så langt sør i Sverige hadde vi ikke muligheter til å rekke innen den aktuelle tiden. Denne hannen er satt "på vent", enten til Atie ved en senere parring eller Aino, nå det blir hennes tur.
Navn og bilder av hannen blir lagt ut, når vi ser at vi rekker frem i tide og forhåpentligvis får et vellykket "besøk"

DAGENS BONUSBILDE...

...litt natur på vei inn til veterinæren