BLOGG


31.aug.2011 SAMARBEID....

MÅ TIL.......

NÅR VI VIL FINNE REVEN

I kveld gikk turen vår der revene bor, og det tok ikke lang tid, før Atie og Aino begynte å spore. I dag må det kalles tett sporing. De var så bestemt, enig og ikke minst pådrivende i søkene sine. Jeg var nok den eneste pesimisten av oss tre. Selv om det mørkner om kveldene, var det nok altfor lyst til at reven var ute og enda mindre sjanse til at vi skulle få øye på den.
Men Aino og Atie hadde en fin økt. Vi fortsatte kveldsturen vår etter landeveien. I dag var det et bedre alternativ, enn å gå utover holmene. Jeg oppdaget at en bil nede på parkeringsplassen, slapp ut en flokk store hunder. Så mange løse hunder hadde blitt en utfordring. Atie har nemlig "hengt seg på" Svea og fikk løpetid like etter. 

DAGENS "BONUS" VARRI-GUTTENE


31.aug.2010 "TIL LAGS ÅT ALLE KAN INGEN GJERA"

Boe har vært en tur på egehånd under rhododendronen.

PLENEN ER NYSLÅTT, MEN GRESSET ER VÅTT.

Det liker ikke Brigg og Brage, og de vil heller inn igjen.

VARRI-GUTTENE ANGRER VISST,....

og Boe og Brigg tar saken i egne "hender."

CERINNE SETTER EN STOPPER FOR ET HVERT "FLUKTFORSØK."

Hun er påpasselig og dytter guttene sine tilbake og inn i valpegården igjen.

DA TOK VALPENE LIKE GODT KVELDEN....

og gikk og la seg i Cerinne sin seng. I grunnen passer det meg godt med en rolig og tidlig kveld. Jeg var så glad for at den nye medisinen min virker så godt, men den fryktelige hodepinen kunne jeg gjerne vært foruten. Jeg satser på at det er en forbigående bivirkning.
Ellers har dagen vært på det jevne. Når jeg er alene med hundene, og dessuten uten bil, blir det turer i nærområdet og opphold i hundegården for hundene.  Celeste har alltid noe graving på gang. Aino og Atie prøver å få flest mulig av de andre med på løping, og det er som regel ikke noe problem. Da sitter gjerne Astra i trappen for å ha full oversikt.
Blir været i morgen så fint som meterologene melder, blir det en lengre ute-økt på Varri-guttene i morgen. Det ser iallefall jeg frem til.
Tiden får vise om Cerinne velger å legge seg i valpenes ledige seng.

30.aug.2011 RÅR VI NESTEN GRUNNEN ALENE PÅ....

Om sommeren er det et yrende liv her. Det er folk i hyttene og campingvognene, som står fast et stykke bortenfor oss. Parkeringsplassen helt nede ved moloen har det også denne sommeren vært flittig benyttet av utenlandske bobilturister.

Badestranden er et velkjent og mye benyttet utfartssted. Folk tar ikke bare turen, når det er badevær. Området er også et populært turområde, både til fots og på sykkel. 
Nå er det stort sett bare de fastboende og vi, som er tilbake. DErmed har vi hele det store turområdet for oss selv.

Det setter både hundene og vi pris på. I kveld gikk jeg utover holmene med Atie og Aino. De var høyt og lavt og var riktig så ivrige og spornøye. Jeg så verken rev eller oter, men vi var i hvert fall i riktig område, og det merket jeg også på dachsene.
Aino går grundig til verks.

Dette resulterte i mange bilder med snuten i bakken. Det er synd at det ikke har blitt tid til å trene blodspor i sommer. Planen og blodet var klar, men der stoppet det dessverre opp. Vi gir oss ikke og skal ta det igjen.
Ikke godt å vite hva Atie pønsker på.

29.aug.2011 FINT INNEVÆR

Regnet har pøst og plasket mer eller mindre sammenhengende siden i går kveld, så vi visste hva vi gikk til, da dachsene skulle morgenluftes. Den eneste forskjellen var graden av motvilje til å gå ut, men det ble nå en runde på hver og en. 
Ulf og jeg hadde planlagt å ta en bytur, men den ble utsatt. Vi fikk nemlig et uventet problem med taket på huset og måtte tilkalle hjelp. Tømreren har vært og sett på taket, så nå blir det ikke hjemtur, før lekkasjen er utbedret. Dette var det siste vi ønsket oss, etter en sommer med mer enn nok arbeid og ikke minst utgifter.
For ikke å bare henge seg opp i alt det negative, fant jeg frem noen mimrebilder. De viser at vi har mange fine dager og fått gjort mye, til nytte og glede for både oss og hundene.

EN SOMMER ER OVER

Når jeg kikker opp mot himlen ser jeg skyer, 
og fugler som trekker mot syd.
Rundt i alle gater ser jeg paraplyer
Jeg vet hva dette betyr:
 
En sommer er over, men minnene____ om den består
En sommer er over, men vi skal sees igjen____ til neste år


Takk for all den glede som du alltid gir meg.
Lykken er å ha deg nær.
Det er mange ting jeg gjerne ville si deg
Når ikke lenger du er her.

En sommer er over, men minnene____ om den består
En sommer er over, men vi skal sees igjen____ til neste år


Alle gode minnes som vi kan ta med oss
gjemmes i vår fantasi.
Drømmer om den tiden, da vi kunne kle oss.
 Lett for et sommersvermeri.


En sommer er over, men minnene____ om den består
En sommer er over, men vi skal sees igjen____ til neste år

http://youtu.be/jPaZnWAdywg

27.aug.2011 AMI OG VENNER,...

og først ut var Thia Maria.

BEST Å TA DET LITT FORSIKTIG,...

MEN SKEPSISEN FORSVANT RASKT

MANGE SOM VIL GÅ TUR MED AMI,..

SOM GIKK RUNDE.....

ETTER RUNDE MED KJEKKE JENTER

SELV FRA DE SOM JOBBET PÅ EBBESTUA SITT GÅRDSMARKED,...

NESTEN RART, MEN OGSÅ GODT Å KOMME TILBAKE TIL HYTTEN,...

..både for å finne roen og fordøye alle inntrykkene.

26.aug.2011 GRÅGÅSA SAMLER SEG

Mens Ulf og jeg sto opptatt i hundegården med den siste utstillingsfinpussen, fløy et stort grågåstrekk rett over hodet vårt. Det var den høylytte kaklingen deres, som gjorde oss oppmerksom på trekket, som besto av minst 39 fugler. Da er det ergerlig å ikke ha kameraet for hånden.

Dette trekket tok jeg bilde av 8.august, og frem til i dag har vi bare sett småtrekk av grågås og tjeld som er på vei vekk fra den kommende kulden, her i nord.
Grågåsa er en trekkfugl, skjønt skotske hekkere, og visse andre populasjoner i nordvest-Europa er standfugler. Den hekker i det geografiske området som kalles Palearktis, fraIsland til Nederland i vest via Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelviskortnebbgås på vei mot hekkeplassene på Svalbard.

I Norge hekker grågåsa stort sett langs kysten, på gress- og lyngkledde holmer og øyer, fra Oslofjorden til Porsangerfjorden. Det er også registrert hekkende fugl på det indreØstlandet. I 2007 hekket det et grågåspar på en av de små øyene utenfor Vesterntangen iHønefoss, der Begnaelva møter Randselva. Hekkingen på Østlandet har trolig sammenheng med utsetting av fugl i indre Oslofjord fra 1960-tallet og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra Rogaland og nordover. Den norske bestanden tilhører den nordvesteuropeiske grågåsbestanden. (fra Wikipedia)


"Grågåsa e av de fuglan som fer
kjæm og fer. 
Grågåsa flyg sånn at alle ser
om ho kjæm eller fer. 

Grågåseplogen har innebygd bør
nord eller sør. 
Pløye sæ nord når året flør
når året flør. 

Grågås på sør e mot sommarn slem 
mot sommarn slem. 
Æ e mest glad i 
når grågåsa kjæm. 
Når grågåsa kjæm."

Tekst: Bremnes

DAGENS BONUSBILDE

Etter noen kraftige ettermiddagsbyger, lettet det i kveld og på en litt spesiell måte. (synes i hvert fall jeg)

25.aug.2011 GODVÆRSDAGEN ER NYTTET FULLT UT

Selv om det egentlig bare var en spøk, hadde nok ikke dachsene hatt noe imot at jeg "insto "innviet" stikk-kontaktene på hundehytten med å stå utendørs og steke vafler. Nå valgte jeg en mer nyttig variant. 
Først ble hele bilen støvsuget. Deretter sto hele hundeavdelingen for tur. Burene ble støvsuget og vasket, madrassene luftet og alle pleddene vasket. Til og med de ubrukte pleddene fikk seg en lufterunde, så det luktet både friskt og reint.
Imens holdt Ulf på med vindskiene. Han måtte nemlig montere en ekstra vindskie, for å få satt på gavlbeslagene. 
Og mens jeg fortsatte med den "store vaskedagen", gikk Ulf (som vanlig) i gang med å grille. Det smakte godt, og ikke minst trivelig med enda en utendørsmiddag. Vi kan i hvert fall ikke klage på sommerværet.
Her lukter det Fargo og Flickan.

Ulf tok dagens "fototur" med Fargo og Flickan på direkten, mens jeg ryddet unna og fikk satt på til kaffe og kake. Jeg var egentlig så mett etter middagen, men her skulle hver eneste solstråle nyttes fullt ut.

Da det ble Varriene og min tur til en fotorunde, hadde det skyet litt til. Vi valgte også å gå utover holmen, og det var tydelig å se på Aino og Atie, hvilken vei Ulf, Fargo og Flickan hadde tatt. Men det ble det en brå slutt på.

Plutselig mørknet det, og de første regndråpene fulgte umiddelbart. Jeg tenkte på alle klærne som hang til tørk, så det ble en rask retur for å redde dette. Varriene satte pris på den nye varianten av hjemturen og ble riktig så yr og leken, mens jeg løp så fort jeg kunne. Jeg "reddet" i hvert fall klesvasken og kan legge meg i like rent og friskt sengetøy, som dachsene.

DAGES BOE MED ET LITE TILBAKEBLIKK PÅ....

24.aug.2010 "OPPSTILLING" TIL FOTOGRAFERING AV B-KULLET....

Varris B-kull født 1.aug.2010.

SKAL IKKE VÆRE LETT,...

men til slutt ble  det da noen brukbare bilder med alle tre i "samme retning" De er blitt så mobile nå, at det var rene risikosporten med oppstillingen på spisebordet. Men så er det dette med tradisjonene da, og ingenting blir så fort tradisjon som i Bergen. Derfor skulle jeg følge opp fotograferingen av A-kullet. Da tok Ulf bilder av kullet mens valpene var nyfødte og jeg var i Budapest. Han plasserte de oppå den ene Hallingstakken min.
Dette er blitt utsatt med disse valpene, fordi alle stakkene mine henger i Salhus. I dag skulle jeg til pers. Det hjalp lite å tenke på at dettee skulle jeg gjort tidligere, da valpene krøp  i alle retninger og "rotet" i rekvisittene. Her var det bare å senke på kravene til bildekvaliteten og heller satse på å få med alle tre. 
Da vi var ferdig, hadde valpene mosjonert så mye, at de tok en velfortjent lur. Jeg tok et stort glass iskaldt vann.
Fra venstre: Boe, Brage og Brigg.

IKKE SLUTT PÅ DAGENS UTFORDRINGER,....

.....og det sørget Atie for.

MYSTERIET I HUNDEGÅRDEN:

Vi har en stor og rømnings-sikker hundegård. Hundene går ut og inn gjennom en luke i veggen. Da det hadde gått veldig lang tid fra de andre hundene kom inn, lurte jeg på hvorfor Atie ble igjen ute i regnværet. Jeg gikk og ropte på henne, men ingen reaksjon. Deretter prøvde jeg med de "forløsende ord"; mamma har noe til alle sammen. Da heller ikke det hjalp, tok jeg på meg støvler og gikk ut og saumfarte hele hundegården, men ingen Atie. Jeg likte slett ikke situasjonen, men hadde et siste trumpf-kort, klirrende godbiter i matskålen.
Da dukker damen opp. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg innbilt meg, at Atie skulle innta Ares sitt selvgravde "hi med to rom og kjøkken" Det skremte tydeligvis ikke vår nye hihund, og det røpet hun tydelig da hun kom ut. Hun hadde ikke ligget på latsiden, mens hun var der inne. Nå er hiet utvidet, og en liten Atie har stått for jobben. Ikke rart at hun verken hadde tid eller ville høre at jeg ropte på henne.

FOR DE SPESIELT INTERESSERTE

Link til side om STAKKER FRA HALLINGDAL
www.norskflid.no/bunad/bunader/buskerud/stakker-fra-hallingdal

B-kullet er fotografert på en damaskstakk.
A-kullet .............................helgestakk.
Varris A-kull

24.aug.2011 Å LYSE OPP TILVÆRELSEN.....

Beste måten å lyse opp tilværelsen for Ares å by han kveldskos med ost og kjeks. Det slår aldri feil.

.....brukes vel oftest i overført betydning, men i dag dreier det seg om konkrete "greier." Etter at vi fikk nye, flere og oppgraderte kurser og nye instalasjoner på det elektriske anlegget vårt, er vi nå blitt virkelig "opplyst."
Så snart Ulf var hjemme etter Eu-kontrollen med Poloen, dro vi på innkjøpsrunde. 
Vi kjøpte spotlights til stuen, slik at vi nå kan sitte i godstolene våre og lese uten problemer. Måtte virkelig understreke dette med dagens første bilde. 
Dessuten kjøpte vi en skotørkehylle, og den kommer nok til nytte så snart vi får noen våte dager.

Imens nyter vi fine sensommerdager. Solen varmet godt allerede i morges, da jeg tok morgenrunden med alle hundene, mens Ulf var på bilverkstedet. Midt på dagen var været strålende, og kveldsturen ble like fin. Da jeg var ferdig med mating og rundene, hadde Ulf montert ferdig utelysene på hytten.

Nå har vi lys både på kortveggen og ene langveggen. Vi angrer bare på at vi ikke også fikk lagt opp en utekontakt mot hundegården. Det får vi ta neste år, samtidig som vi isolerer og får strøm inne i hytten.
Nå skal jeg bevilge meg en liten lesestund i "nytt lys", så da gjenstår det bare å ønske en fortsatt god kveld og god natt til hver enkelt av dere.

23.aug.2011 TILBAKE PÅ GRESSHOLMEN

Det var godt å snakke med Hans Christian i dag og høre at han følte seg litt bedre nå, som forrige ukes "hestekur" er over. Nå hr han en etterlengtet og nødvendig pause, før han blir innlagt på søndag igjen. 
Jeg er tilbake på Gressholmen og tilbake til de daglige rutinene som vi har her. På returen av morgenens første tur traff vi på UlF, Fargo og Flickan. Jeg hadde ikke med kamera på noen av dagens turer, så Ulf "står" ikke bare for dagens bilde av oss tre,...
Atie i full fart over stokk og stein

...men også for små Varrier på "løsgang." Uten tvil var dette dagens høydepunkt for de små frøknene. Ulf har tatt de med flere ganger ut på de ytterste holmene og latt de få løpe fritt. Det er det aller kjekkeste. Så er det innkalling. Den går også fint med Aino først og en litt mer slukøret Atie, når hun forstår at morroen er over for denne gang.
Aino er på allerten

EN HYGGELIG ANTE_HILSEN SOM JEG FIKK FORLEDEN DAG

I dag traff vi på en herlig liten dvergdachsgutt på 5 måneder ved navnet Charlie! Guttene traff tonen med en gang og etter litt forsiktig hilsing var leken i full gang! Da er det en utfordring for fotografen å forevige dette :-)   

Klem fra Ante og familien! 

17.aug.2011 HAUKELAND SYKEHUS

Det ble lange, kjedelige og slitsomme timer, før Hans Christian, sent i ettermiddag, endelig fikk tildelt en seng. Da ble eneste og forhåpentligvis en kortvarig løsning, at han skulle ligge på pårørende-rommet. Rommet var det ingenting å utsette på, men en skapseng blir i korteste laget for en på 193cm.

Hans Christan har nok hatt god hjelp i at han var så godt trent, da han ble syk. Men det er også en stor overgang fra å trene mye, til å tilbringe så mye tid på sykehuset og tilkoblet cellegift og andre medikamenter opptil 24t i døgnet, slik som han er i disse ukene. 
Likevel klager han ikke og er uten tvil, den sterkeste og tøffeste av oss alle. Du imponerer HC!

HILSEN FRA ANTE

Heisann! 

Håper dere fortsatt har det fint. Sommerferien er vel overstått for vår del. Helt spontant endte vi opp med en uke i syden Og Ante var på overnattingsbesøk hos naboene. Der hadde han det som plommen i egget sammen med nabohunden. Det ble mye leking, men også mye kosing. Ante likte å ligge inntil oppå og ved siden av Keisha og begge to lider litt nå de er "alene i hvert sitt hus" igjen.   
Bildet er fra en tur til Telleviksfjellet i nydelig solnedgang, Ante er i sitt ess der oppe.   

Klem! 
Ante & familien

15.aug.2011 FERDIGPAKKET, KLAPPET OG KLART....

..for å reise til Bergen i morgen tidlig. Hans Christian skal begynne på en ny og så omfattende cellegiftkur, at han blir inneliggende under hele kuren. Derfor reiser jeg ned, for å være sammen med han. 
Flyet går så tidlig fra Evenes, at jeg nesten rekker fram til sykehuset like tidlig som han skal møte opp.
Hans Christian er ved godt mot og klar til også denne tøffe runden. Han vet også at han er i de beste hender på Haukeland. I tillegg har det både oppmuntret og hjulpet med alle gode ønsker og hilsener fra kjente og ukjente.

EN SLIK STRÅLENDE DAG ....

.....at vi følte, at parasollene, som vi vanligvis bruker, ikke strakk til, og desstuen tok solen veldig i dag.
 Den eldste hundegården er et byggesett, som ble levert med "tak" Det har vi sjelden brukt det til, men det virker utmerket som solavskjerming og spesielt på dager som i dag. Vi hadde nemlig en frisk vind, som "flyttet" på løse gjenstander. 

KVELDSTUR MED MOR OG DØTRE,....

HVOR ATIE BARE MÅLUKTE OG UNDERSØKE EN "MYSTISK GJENSTAND"

14.aug.2011 KAN IKKE KLAGE

Vi nøyde oss med "fotebad"...

ETTER EN FLOTT HELG

...og så storøyd på de, som la seg på svøm.

Vi var ikke de eneste som benyttet badestranden i dag. I motsetning til de fleste andre, gjorde vi unna turen, før storinnrykket satte inn. Det har gått en jevn strøm utover i hele dag. Akkurat nå står det bare en tysk bobil nede på parkeringsplassen. Solen skinner fremdeles og kan nok ennå friste til en kveldstur, hvis de ikke heller vil ha seg en måneskinnstur.

I går var det i hvert fall et nydelig måneskinn her. Bildet er det Ulf, som har tatt. Jeg har ikke like sterktbjektiv, som han, men jeg skal ikke skylde på utstyret og heller bare takke for "lånet" av bildet hans.

ARES PASSER PÅ,...

...og alle firbeinte som til tider dukker opp i TV-en, må jages bort. Ares må ha en innebygget antenne, for det er bestandig han som oppdager "inntrengerne" først, og da snakker vi ikke om dyreprogram. De har vi for lengst gitt opp, så lenge Ares er i samme rommet. Det blir for voldsomt for alle parter, for Ares går grundig til verks. 
Først får inntrengeren et morskt blikk. Deretter snur han seg uheldigvis mot et glass-skap, hvor han speiler seg selv. Dermed bærer det tilbake til TV-en, for å gjøre et nytt forsøk på å skremme vekk inntrengeren.
Nei, da var det enklere med gamle Mina. Første gangen hun skulle jage vekk en flokk med reinsdyr, hadde hun kjempehell. De forsvant ut til venstre på skjermen. Mina trodde visst at de løp ut i spisestuen vår og var kjempeglad både den gangen, og hver gang etterpå, at stuen var kjemisk tom for enhver utgave av firbeinte, da hun sjekket. 
 

DaGENS BILDE AV BOE, ET LITE TILBAKEBLIKK


!4.aug.2010 LA MEG FÅ PRESENTERE......

Fra venstre: Varris Brage, Brigg og Boe.

NAVNENE TIL B-KULLET ER KLARE.

Først hadde jeg tenkt å vente med navnene til alle valpene hadde åpnet øynene, men ombestemte meg. Det ble liksom ikke riktig å vise dagens bilder av Brage og ikke ta med navnet hans, og da syntes jeg at de to andre også måtte få sine navn på trykk.

12.aug.2011 FRA ARKIVET MITT,...


...MEN SANGEN PASSER LIKE GODT I AUGUST, SOM OM VÅREN

                                               AFTENSANG OM VÅREN


Tekst: Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck

Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill,
de ligger nå og sover.
Og himlen som var blid og
blå med mange tusen smil i,
begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig



Og ingen knopper gresser mer
på luftens solblå enge,
de ble så trette stakkers små,
nå skal de sove lenge.
Og alle hvite, søte lam,
de ligger på en låve
og slikker på en liten bror.
Og hyss, nå skal de sove.



Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill,
de ligger nå og sover.
Og alle stjerner blir så glad,
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!

11.aug.2011PÅ DET INTERNASJONALE MARKEDET SOM GJESTET TORGET I HARSTAD..... I HARSTAD....

HANDLET VI INN BÅDE GODE OSTER,...

SPEKEMAT OG SKINKE....

TIL KVELDENS HERREMÅLTID

                                      Jeg syntes det kunne smake med noe ekstra på fredagskvelden. Nå var det antagelig bare jeg som var kommet lengre enn til torsdag. Men det ble uansett et herremåltid. 
På markedet var 6 nasjoner representert. Her var oster fra Italia, Sveits, Frankrike og Holland, i tillegg til cheddar fra England. Ellars var våre naboer i vest mest representert med "søte matvarer" De holdt vi oss unna, mens vi fråtset i gode oster. Største problemet var å velge hva vi skulle kjøpe, for alt var fristende, og det meste falt enten i smak eller  enda bedre i smak.
Vi kjøpte også diverse spekepølser. Her var utvalget like stort. I den ene boden talte jeg over 20 forskjellige sorter. Der var fra de vanlige sortene og til det helt ukjente, både når det gjaldt kjøtt. Jeg har i hvert fall verken vært borti pølser med svin, tilsatt fasan og slett ikke esel, men det var uansett ikke aktuelt å forsøke.
Vi kjøpte også villsvinskinke med pepper og oliven av forskjellig slag.
Alt dette sammen med godt tilbehør utgjorde kveldens måltid, og.......
Ares, en ekte osteelsker, med "seniorrettigheter"

.....når det serveres ost og kjeks, er Ares aldri langt unna. På sine eldre dager er dette blitt en høytidsstund for Ares. Han er i sitt ess. For ikke lenge siden, var han lagt, da vi satt i stuen og koste oss med akkurat dette. Etter en stund gikk Ulf inn med en smakebit til Ares og Astra. Hun slukte godbitene, mens Ares verken så på Ulf eller kjeksen med ost. Han luktet ikke på den en gang, men da Ares fikk stå opp, komme inn i stuen og være med på "festen", gikk alt ned på høykant.
Kveldens måltid var intet untak.

10.aug.2011 INGER BLE FEIRET MED FULL MUSIKK

Eneste damen i gruppen og Inger

AV GRUPPEN "FOLK"......

Matfar Jan-Helge på bass

OGSÅ KJENT UNDER NAVNET "FOLK OG EN HUND"

En sliten festdeltager

...men i går meldte gruppens minste og yngste medlem pass. Dette var nemlig en helt annerledes øvelse enn Ami var vant med. Her fyltes huset av kjente og kjære fjes, og alle ville hilse, klappe og kose med han. Det ble så rent for mye, for i tillegg overgikk de hverandre med ros. Ami måtte legge seg ende ned for å hvile mellom slagene. Han hadde jo tross alt vært dårlig i magen tidligere på dagen og en usikker "festdeltager" 
Utdeling av våte kyss

Nå trenger ikke Ami så lang "ladetid", før han er klar til dyst igjen. Han var stadig oppom fanget mitt, og det manglet heller ikke på utdeling av våte kyss, en av hans "spesialiteter" ifølge datteren i huset. Og siden både Anja og jeg ikke bor fast i Harstad, får vi så rikelig med kyss, at det rekker til neste besøk.
Den skal tidlig krøkes,....

Heller ikke Ulf slapp unna, og i tillegg til all kosen, stilte Ami opp som "støttespiller", da Ulf skulle dele en historie med oss alle. 
Og hadde det ikke vært for at Jan-Helge bar Ami til soveplassen sin, hadde han nok "festet videre", til siste gjesten gikk hjem.

9.aug.2011 SELV OM SOMMEREN ER PÅ HELL,.....

KAN VI FORTSATT GLEDE OSS OVER AT,....

GERANIUM,..

http://translate.google.com/translate?hl=no&sl=en&u=http://en.wikipedia.org/wiki/Geranium&ei=kWxBTvT_N83Oswby7aDYBw&sa=X&oi=translate&ct=result&resnum=1&ved=0CC4Q7gEwAA&prev=/search%3Fq%3Dgeranium%26hl%3Dno%26client%3Dsafari%26rls%3Den%26prmd%3Divns
STEMORSBLOMSTER,....

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/viol_tri.htm
MARGRITTER,...

http://www.google.com/search?client=safari&rls=en&q=margeritter&ie=UTF-8&oe=UTF-8
HORTENSIA....

ttp://www.bogront.no/temasider/busker-og-traer/130-hortensia-en-vakker-hostplante
..og SPANSKE MARGRITTER....

http://www.schrader.no/default.pl?showArticle=86&pageId=190

..står i full blomst ute på altanen. Når vi i tillegg har hatt enda noen fine dager og til og med tatt oss tid til å nyte finværet, kan vi ikke klage. 
Men noe "nyttig" har vi alltid på programmet. I dag har det blitt både ringtrening, maling og vedhugging utenom daglige gjøremål i huset og med hundene.
Jeg har også hatt et veldig styr med mailen min. Det viser seg at post til:

sigrun@kennel-varri. com     ikke kommer frem til meg, mens:

sigrun@kennel-captator.com   virker, så den kan benyttes.

I dag ble det bare en liten "epistel", for nå bærer det rett i bursdagsfeiring for Ulf og meg. Ha en trivelig kveld dere også.

8.aug.2011 STEMNINGEN PÅ TOPP....

...da jeg tok med hele troikaen med på tur. Cerinne er ikke over med løpetiden enda, men siden jeg var trygg på at vi hadde holmene for oss selv, helt uten løse hunder, tok jeg sjansen. Aino, Atie og Cerinne kom seg ikke fort nok avgårde. Det var tydelig at de satte pris på at gjengen var samlet på tur igjen.
Fargo ser lengseltfullt etter tispene og da spesielt Cerinne.

Den gleden delte ikke Fargo. Han ble stående igjen og ynket seg over at Cerinne forsvant. Riktignok har hun vært uoppnåelig for ham, men han så henne i det minste gjennom nettingen. I tillegg har begge to prøvd på alle måter å få nærkontakt, så det har blitt med "love is in the air"
Jeg har vært kjempefornøyd med situasjonen. For første gang har vi hatt to permante og trygge hundegårder her. Det har, sammen med hytten, gitt oss en ny tilværelse. 

Hundene har også funnet seg vel tilrette, og nye rutiner er blitt godt innarbeidet. De har også laget sine egne vaner og uvaner. Det er svært populært å ligge på platten utefor hytten. Der kan de ligge og kose seg i timevis i solsteiken, for så å flytte seg inn i et av burene hvis det blir for hett. 
Atie har en annen vri. Hun drar ut teppet fra et av burene, for hun vil ligge på grusen, men også ha det behagelig. Trekker hun seg senere tilbake til et skyggefullt bur, klarer hun alltid å ungå buret uten teppe. 

Og for ikke å sette Aino helt i skyggen av søsteren sin, må hun få vise at hun kan stå på to, akkurat så lenge og fint som mammaen sin.

Dessuten gikk hun så fint i bånd og visste veien hjem, da Atie prøvde å lure Sigrun, slik at det skulle bli en lang omvei og altfor sent i seng for oss.

DAGENS BILDE AV BOE, ET LITE TILBAKEBLIKK

8.aug. 2010 VARRIENE ER 1 UKE......

Uten mat og drikke.....

...OG SLUTTEN AV EN VELLYKKET HELG.

Tiden går fort, og i dag er valpene en uke. Det har vært en fin tid for alle. Etter en grei og ukomplisert fødsel, fikk Cerinne ansvaret for tre fine gutter, og den oppgaven består hun med glans. Hun er flink og omsorgsfull. Guttene vokser og trives. 
Dagene går som forventet, til spising og soving. Cerinne har rikelig med melk, og valpene vet å ta for seg. Hvis valpene hadde fått bestemt, hadde de nok vært påkoblet hver sin pupp hele tiden, mer der har Cerinne gått i god skole hos Astra, sin egen mor. Hun er nemlig ekspert på å dele inn sengen i adskilte "avdelinger".
Det er nok både nødvendig og godt for Cerinne med en liten ammepause, og valpene har vel heller ikke vondt av et lite avbrekk i sugingen.
Det gjelder å ordne seg, en avdeling for mor og en annen for barna.

7.aug.2011 TIDEN GÅR ALTFOR FORT I GODT SELSKAP

Livet kan til tider synes urettferdig for en liten herremann, og det kan godt være at Ami nå synes synd på seg selv. Da Anja og Daniel kom på sommerferie var det stor stas. De bor og jobber i Oslo, så Ami ser de bare et par ganger i året. Desto mer stas er det når de treffes. Ifølge Anja er Ami alltid der det skjer noe og alltid klar til å klatre opp på knær eller skuldre med et vått kyss. 

Og ikke bare er han der det skjer. Som den naturligste ting inntar han posisjonen som det midtpunkt og nyter situasjonen til fulle. 
Det er bare et aber med det hele. Tiden går så altfor fort. Plutselig er ferien over, så forsvinner de bare og det akkurat mens vi hadde det så koselig. 

Som om dette ikke var nok, reiste Johan i militæret like etterpå. Hele ungdomsrekken forsvant i lpet av noen få dager, og nå er det bare en liten dachs som er med på å dra ned gjennomsnittsalderen i huset.

I slike hårde tider er det beste å kaste seg ut i arbeid. Matmor Inger ble riktignok veldig skuffet, da jeg ikke kom og tok imot henne da hun kom tilbake til hytten. Hun forsto ikke, men oppdaget etterhvert at jeg var opptatt med systematisk graving og "opprensking" av røtter. Det tok hun bilde av og viste til Sigrun, enda bare rumpen min kom til syne.
Jan-Helge har også holdt på med grunnarbeid under hytten. Ami var også med, men valgte den letteste oppgaven og stilte som "inspektør"
Ja, er ikke du allsidig Ami, så vet ikke jeg.

6.aug.2011 EN KORT "KVELDSRAPPORT" ETTER NOK EN FIN DAG...

HVR JEG HAR VÆRT HØYT....

Den andre vindskien blir malt, før den blir satt fast.

...OG LAVT MED MALERKOSTEN

Materialene i hytten har tørket slik p de veggene der solen står på, at det oppsto "helligdager" mellom bordene. Derfor tok vi en pause i malingen, slik at hytten fikk tørket fra seg. Nå var det imidlertid på tide å få malt, alt som skal være hvitt på hytten, og etter å ha maskert helt til jeg gikk tom for tape, kunne malingen starte. 

Hundene var trygt plassert i hundegårdene, og bortsett fra misnøye fra Fargo som både ville inn til løpske Cerinne og også helst så at Ulf ga seg meg motorsagen, gikk alt bokstavelig talt strykende. 
Atie følger med på malingen.

Før jeg kunne gå i gang med siste siden av hytten, måtte alle hundene i den nye hundegården innendørs. Dermed kunne jeg også male både vinduskarmen og døren, men bare så langt ned, som ikke dachsene kunne nå. Resten skulle jeg når hundene var lagt, men det gikk i vasken. Vi fikk uventet besøk, så resten av malingen er satt på vent. Jeg prøver igjen i morgen.

5.august 2011 EN FLOTT DAG,....

Mot Rolløya

MEN GRÅGÅSA MINNER OSS PÅ AT SOMMEREN ER PÅ HELL

Grågåsa har begynt å flokke seg.

DET BEKYMRER IKKE ATIE.....

Sammen med de andre hundene nyter de dagene. De har for lengst funnet seg til rette i hytten sin. Plattingen utenfor er et yndig sted for å ligge og dra seg i solen. Vi har noen "dørløse" bur stående i hundegården, og de pleier å dra ut teppene for å ligge på, og selv om der er like mange både bur og tepper, sliter og drar de i det samme teppet, helt til vinneren stolt og ikke så lite triumferende først legger seg alene. Men som regel går det ikke lang tid , før "rivalen" lokkes til å dele sengeplassen. Forstå det, den som kan.
På vei ut til de ytterste holmene.

DAGLIGDACHS

Vi begynner å se enden på sommerens store prosjekter. Riktignok skal vi bytte ut sikringsskapet, byttet ut kursene og lagt til nye, slik at vi bl a får strøm til hundehytten. Men det har elektrikeren full kontroll på, både når det gjelder søknader til elektrisitetsverket og selve arbeidet. 
Dermed kan vi konsentrere oss om de dagligdachse oppgavene. Vi har til og med unnet oss å nye disse fine sensommerdagene utendørs. Kanskje vi likevel kommer gjennom opptil flere bøker av sommerlektyren. Det hadde jeg aldri trodd, da vi jobbet på som verst.

MANGE HENVENDELSER OM BOE,...

..og fordi mange ikke har fått med seg hva som egentlig er "saken", kopierer jeg noen tidligere blogger med både bakgrunnsstoff og facts.


5.mai 2011 BAKRUNNS-STOFF FOR DET SOM KOMMER I KVELD

Dessverre må jeg straks gjøre meg klar for å dra på hundetrening. Senere i kveld skal jeg fortelle om Varris Boe. Jeg trodde jeg hadde lagt bak meg en useriøs valpekjøper, da jeg tok med meg Boe hjem igjen. Trodde ikke jeg skulle oppleve et hundemiljø med stråmenn, løgn og bedrag. Dette skal dere få i detalj senere hva vi har gjort for å finne ut hvordan Boe har det. 
 Jeg ber også hjelp til å hindre at disse får kjøpe valper i fremtiden, ved å tilby alle som ønsker det, fullt navn, adr. tlf.nr og bilde i en personlig mail, slik at disse to ikke får noen mulighet til å stoppe denne informasjonen.


JEG ER KOMMET HJEM FRA TRENING MED HUNDENE OG FORTSETTER SKRIVINGEN. 
LES VIDERE LENGRE NEDE PÅ SIDEN.
23.okt. 2010 BOE I FULL FART I SALHUS

NEI, BILDET LYGER IKKE, OG JEG ER BÅDE GLAD OG STÅR FULLT INNE FOR BESLUTNINGEN JEG TOK I GØTEBORG.

Boe og jeg er tilbake i salhus etter en lang og slitsom tur/retur Gøteborg. Ulf og jeg har alltid hatt en felles tanke og holdning når det gjelder oppdrettene våre. Blant disse prinsippene er, at vi må ha rette magefølelsen overfor kjøperne.Dessuten sender aldri en valp alene til til de nye eierne. Jeg trodde at alt dette var tilstede da jeg dro med Boe til Gøteborg. I utgangspunktet skulle hun ha kommet til Salhus, for å hente Boe. Det slapp hun, siden Ulf skulle til Sverige på jakt og kunne ta med Boe. Imidlertid måtte Ulf utsette turen. Da ville jeg holde ord og ikke skuffe henne med utsatt levering av Boe.
Derfor gjorde jeg ny avtale med henne, kjøpte billett og tok toget torsdag kveld. Toget var utsatt til Oslo. Jeg hadde antydet at jeg hadde så kort tid mellom første og andre tog, at ankomsten min i Gøteborg enten ble 10.55 eller 16.59 og med retur 17.45 uansett hvilket tog jeg kom med.
Selvfølgelig antok jeg at damen hadde satt av tilstrekkelig tid for oss, uansett hvilket tog vi kom med. Straks jeg var klar over at vi ble forsinket, sendte jeg sms. I tillegg ringte jeg på begge oppgitte tlf.nr uten å komme igjennom.
Jeg kan heller ikke se det store problemet hun tydeligvis fikk, da hun ikke visste hva hun skulle "finne på" i Gøteborg,mens hun ventet på Boe og meg. Da hadde jeg endelig kommet i kontakt med henne, og klokken var ca13.30. 
Da jeg ankom Gøteborg, var hun ikke på stasjonen, og det gikk nesten en halvtime, før jeg fikk kontakt. Da kjørte hun rundt og letet etter parkeringsplass. Jeg hopper over videre detaljer. Hun dukket opp til slutt, klar til å overta Boe, men min avgjørelse var tatt for lengst. Boe skulle hjem med meg, og ingen forslag eller argumenter fra henne, fikk meg til å skifte mening. Det gjør heller ikke sms-en jeg fikk umiddelbart etter at jeg startet på hjemreisen.
I dag har hun fått mail fra meg. Jeg fortalte også at jeg kom til å skrive om dette på hjemmesiden min, men utelate navnet hennes. Jeg skrev også at identiteten hennes oppgir jeg bare på direkte forespørsel fra andre oppdrettere, som heller ikke vil ha useriøse valpekjøpere.
En trøtt liten kar tar fatt på den lange hjemreisen

FRA BLOGGEN 2des. 2010

Det er ikke meningen min å sette de forskjellige valpene opp mot hverandre og heller ikke tilbakemeldingene fra valpekjøperne. Jeg blir så glad i alle valpene og takknemlig for hvert eneste melding og bilde som jeg får. Når jeg likevel gjør et unntak i dag, skyldes det verken noe spesielt med valpen eller valpekjøperne. Det skyldes ene og alene den trasige opplevelsen Boe og jeg hadde første gang han skulle leveres. ( Se 23.okt.2010) Sånt sitter i, og så skal man samtidig finne et nytt hjem for valpen. Vi ble automatisk ekstra vaktsomme og skeptiske. Det ordnet seg til alles beste, og nok en gang satte Boe kursen mot Sverige. 
Der har Boe fått det så godt som det går an. Han trives med familien sin og de med han. Hva mer kan man ønske seg? 
Jeg takker Conny så mye for bildene, og for "oppdateringene" fra Bravo/Brage og Brigg. 
Ellers går livet sin vante gang i kulden i Salhus. Nå nærmer det seg nytt "vaktskifte" i heimen når Ulf, Celeste og Fargo kommer hjem. Da drar jeg bort en liten uke til Budapest, hvor jeg skal kombinere behandling med julemarkedet der. 
Et av tre bilder som jeg fikk og la ut på siden 2/12-2010.

VARRIS BOE

Da jeg reiste fra Gøteborg, var min eneste tanke å få hunden med meg hjem. Det var godt på alle måter å komme hjem, og jeg var glad at det ikke dukket opp nye valpekjøpere de første dagene. Men plutselig dukket det opp to forskjellige potensielle kjøpere, også disse var fra Sverige. Begge parter fikk høre om damen som ikke fikk kjøpe Boe. Vi var meget skeptiske til de nye valpekjøperne, men han som fikk kjøpe Boe, kom med en troverdig bakgrunn, interesse og en valp som skulle få vokse opp hos en liten familie i landlige omgivelser. Han "forsto" vår bekymring, men den var, i følge han, helt ubegrunnet. Derfor kunne vi trygt selge til hans familie og ikke gjøre sønnen glad. Onkelen hadde nemlig også hund, og nå hadde far og mor fortalt at nå var de også klar til å bli hundeeiere. Gutten hadde sett bilder av Boe og var fullstendig betatt.
Avtalen ble at Ulf skulle ta med Boe østover, da Conny kjører daglig mellom Dingle og Oslo. Så langt var alt vel (trodde vi) Det formelle ble ordnet, og vi ble lovet tilbakemeldinger og bilder. Fruen ( eller var det damen jeg møtte i Gøteborg?) hadde tatt seg fri, for å møte valpen, mens sønnen var på skolen og måtte vente i spenning til etter skoletid.
8.des. fikk jeg en mail om at Boe trivdes og hadde det fint. Jeg fikk også tre bilder. 
På nyåret sendte jeg mail til "eieren" av Boe. Inget svar, verken på denne, de neste eller på telefonen alle de gangene jeg ringte. Jeg ble mer og mer urolig for Boe. 
I går kveld fant vi ut hvorfor. Det verst tenkelige var sant. Conny hadde gått bak ryggen vår og var i realiteten en stråmann for damen fra Ødsmål. Det fant Ulf ut ved å gå inn på hunddata. Der var hun oppført som eier av Boe. Da jeg gikk inn på Facebook, oppdaget jeg også at de var venner der.
Nå vil vi gjøre alt som står i vår makt for å finne ut hvordan Boe har det. Store deler av dagen har gått med i telefonen. Jeg vil ikke gå i detalj om hvem vi har kontaktet i Norge og Sverige. Alle var dypt sjokkert og hadde heldigvis ikke vært oppi en slik sak tidligere. Men en sak, er en for mye, og uansett slipper vi ikke denne saken.

4.aug.2011 PÅ TUR TIL SVOLVÆR.....

...OG KABELVÅG

I går hadde Inger og jeg vår tradisjonelle fridag og jentetur. Hun plukket meg opp på Gressholmen om morgenen, og deretter gikk turen mot dagens første mål, som var Svolvær. Vi hadde ikke kjørt så lenge, før både regnet ga seg, og skydekket lettet. Og da vi kom frem til Svolvær, var det både sol og varme.
Før vi bega oss rundt i Svolvær, koste vi oss med deilig mat på et sted, som het Delikatessen. Både mat og beliggenhet kan trygt anbefales.
Så var det dachs å begi seg rundt i Svolvær og mingle sammen med alle de andre turistene, som virkelig satte sitt preg på byen. Vi valgte å gå rundt på egenhånd, men det manglet ikke på aktiviter, både til lands og til vanns, så det skulle være noe for enhver smak.
SVOLVÆRGEITA

Noe som trygt kan kalles en av de mer spesielle "aktivitetene", er å hoppe fra det ene hornet til Svolværgeita og over til det andre. Mannen som var lei på mine vegne, for at jeg hadde gått glipp av de to som hoppet dagen før, skulle bare ha visst hvor glad jeg var, for at jeg ikke rakk det.
Men det er mye annet fint å oppleve i Svolvær, og det meste finnes påhttp://www.svolvaer.net/
DETALJ FRA ET HUS I KABELVÅG

Turens andre og siste stopp, var Kabelvåg.Kabelvåg er det eldste fiskeværet i Lofoten og tidligere også det største. Det var her den kommersielle delen av lofotfisket startet for over 1000 år siden. Til vågene rundt dagens Kabelvåg, det gamle Vågan, søkte fiskere fra hele det nordlige Norge for å høste sin del av det årligeskreiinnsiget. Og Vågan vokste frem til å bli senter i middelalderens Hålogaland. På Lofotmuseets eiendom i Storvågan ligger restene av dette gamle senteret som da het Vågar. Grunnlaget for Vågans vekst var tørrfiskeksporten til Middelhavslandene. Rundt år 1000 ble tørrfisken en handelsvare. Til å begynne med foregikk nok eksporten direkte fra Nord-Norge, Vågan, og til utlandet. Men etter hvert ble tørrfisken kjøpt opp av kjøpmenn som kom sørfra for å kjøpe fisken og for å selge korn og andre nødvendige varer. Tørrfisken ble ført til Trondheim og Bergen, etter hvert bare til Bergen, for eksport. Tørrfisk var Norges første store eksportartikkel og utgjorde 80% av norsk eksport på 1300-tallet. MedSvartedauen gikk det imidlertid tilbake med Vågan.
VÅGAKALLEN

Til slutt må jeg bare få takke Inger for en flott tur og trivelig selskap. Setter virkelig pris på denne tradisjonen vår.
NB!

2.aug. 2011 AMI, EN TROFAST OG ALLSIDIG LITEN KAR

Ami har "travle dager." Han bor hos Jan-Helge og Inger, min bror og svigerinne. I sommer flyttet yngstemann Johan ut, for å begynne som lærling i Forsvaret. Disse tre utgjør "den indre kjerne" i Ami sitt liv. I tillegg har han fullt av hundevenner, som ikke vet hva godt de kan gjøre for Ami og som tilbringer mye tid sammen med Ami. 
Og mens Bjørg til stadighet er innom og låner Ami, blir det han som må oppsøke onkel Henry. Nå hadde det ikke latt seg gjøre, selv om Ami vet veien selv, hvis Inger ikke hadde vært så flittig å besøke onkelen sin på sykehjemmet. Og for å vise hvor trofast disse to har vært på besøk og gledet både Henry og de andre beboerne, "henger jeg med" deres første møte, som finnes på bloggen fra 6/1-2010.

DELT GLEDE ER DOBBEL GLEDE

Å, så kjekt at du tok turen innom i dag og, Ami.

Første møtet.

I utgangspunktet startet det hele med nysgjerrighet. Den ene niesen til onkel Henry har hund, og den var ofte på besøk, før Henry måtte flytte til sykehjemmet. Han likte både hunden og å få besøk av den. Dette var gjensidig hos den lille bichon frise.
Da det kom hund i huset hos niese Inger, anså han det som en selvfølge at han, skulle få ta hunden i nærmere øyesyn. 
Siden onkel Henry ikke kunne dra til Ami, måtte hunden komme til sykehjemmet.
De fant tonen umiddelbart, og Inger måtte love å komme snart igjen.
Her gjør onkel Henry og Ami seg klar til "runden"

Hjertelig velkommen.

Dette var ikke vanskelig å love, for de var både ønsket hjertelig velkommen og på snarlig gjensyn av personalet.
Ryktet om hundebesøket spredde seg raskt. De ville også se det lille vidunderet. Det var ikke bare enkelt. Mange var dårlige til bens, andre sengeliggende, men "vår mann" hadde løsningen klar. 
Etter en privat stund på rommet, ble Ami plassert i rullatoren, og alt lå dermed til rette for en runde rundt på avdelingen. 
Dette ble en gledes-stund for alle parter. Ja, det ble en slik success, at nå tar Inger med Ami så ofte som hun kan.
Ami er blitt en stor liten pasientvenn. Han gleder først onkel Henry, og etterpå "deler" han vennen sin med alle de andre som også venter på besøk av Ami.
Klar for gledes-runden.

HYTTEN, ET ELDORADO FOR AMI

Hytten i Gjøvika er et eldorado og favorittsted for alle, hvis vi ser bort fra nabo Bjørg, som uten tvil er Ami sin største fan,( hvis det er sånn at hunder kan ha sånt.)
Hun låner og går tur med Ami så ofte hun kan, men synes han til tider både er for ofte og lenge på hytten. Og hvis folk har lyst å høre om det lille "vidunderet hennes" kommer superlativene i en endeløs rekke.
I går var en av disse dagene hvor Bjørg både måtte unvære vennen sin og heller ikke fikk avsetning på hundeforet sitt. ( Hun sender han aldri sulten hjem.)
Ami var nemlig ikke bare på hytten. Han var på fisketur og hadde både en fin dag på fjorden. 
I morgen er det Inger og jeg som skal på tur. Det har blitt tradisjon at vi to tar en dag fri sammen, Denne gangen drar vi til Svolvær. 

DAGENS BONUSBILDER......

....er fra hus, hytte......

....og naturen rundt oss.

1.august 2011 VARRI-GUTTENE SIN 1-ÅRSDAG

Hei. Her kommer en liten sommerhilsen fra meg i anledning ettårsdagen. Jeg er for tiden på ferie hos Ludvig, Mocca, Pan og Nala. Ludvig og jeg storkoser oss, vi leker og herjer i hundegården hele dagen, og sovner så fort vi blir lagt i buret om kvelden. Jeg er så snill og grei at Øystein sier at jeg kan bli boende her alltid, men det tror jeg ikke familien går med på.
 
Hilsen Brigg.

Jeg må få benytte anledningen til å takke mormor Wigdis for både bilde og hilsen. Stor takk også tll Aina, som eier Brigg. Jeg setter sånn pris på den gode kontakten med deg og hele familien din. Brigg har det godt hos dere. Jeg er imponert over det pågangsmotet du har vist når det gjelder sportrening av Brigg. Med kun instrukser over telefon gikk du i gang å trene. Deretter var du selv fører på sporprøven, og dere gikk til fin premiering. 

UTROLIG HVOR FORT TIDEN HAR GÅTT....


 

 MYE VI HAR LÆRT....

FØRST SPISE SELV, OG SÅ TISSE UTE...

NÅ ER VI BRILLIANTE "PÅ ALT", .....

OG NOEN RIKTIGE SJARMØRER OG SKØYERE.

Det har vært en fin og spennende tid sammen med valpene. Dette kullet er også det første som er født på et annet sted enn hjemme i Salhus. 
Både fødselen og tiden etterpå "gikk på skinner". Selv ikke turen hjemover med 10 hunder og 3 valper, var noe problem. Riktignok er bilen spesialinnredet for hundene og oss, men det er utrolig hvor knirkefritt turene våre mellom Salhus og Harstad går.
Vel instalert i ny valpgård i stuen, begynte den mest spennende delen av valpetiden. Når åpnet førstemann øynene? Så var det første måltid med fast føde. Valpene skulle lære å spise selv, og de skulle ut etter måltidene for å tisse. Men lek og morro hører også med, og hele tiden har Cerinne vært en god mor, som har preget valpene på en utmerket måte.
Dagens blogg er bare en smakebit av Varri-guttenes liv, men på hjemmesiden min finnes det meste om Varri-guttene, alt fra parringsturen (Sverige) til daglige oppdateringer og bilder.