BLOGG


31.juli 2011 SENT, MEN DU VERDEN SÅ GODT....

...å kunne seg ned med en god bok. Riktignok hadde jeg spart denne boken til ferien, men hadde aldri trodd at det skulle skulle bli siste dagen av juli, før jeg kom i gang med boken. "Vi skal arve vinden" er Gunnar Staalesen sin siste bok i rekken med Varg Veum. 
For slike som meg, oppvokst midt i Bergen, er det ekstra spennende å følge med på Varg Veum sine oppdrag. Her er kjente gatenavn, bygninger og steder. Samtidig fletter han inn fakta og hendelser fra byen vår. Men det er ingen betingelse å være innfødt bergenser for å føle spenningen og ha glede av bøkene hans.

ET IMPONERENDE "BYGGVERK" FRA VM I SANDSLOTT,....

Byggverket som vi fant på stranden, var langt unna den standarden. Jeg er sikker på at " våre byggherrer"  både hadde det kjekt og var minst like stolte av arbeidet sitt. 

Det var nesten som jeg hadde litt dårlig samvittighet, da jeg lot Aino og Atie leke der. I motsetning til sin badeglade onkel Ares, er verken vassing eller svømming fristende for disse to. Aino har klare mål med sitt "strandliv." Tur er vel og bra. Den er enda bedre, jo flere de møter og som vil hilse på og gi klapp og kos. Etterglemte godbiter og ikke minst ymse sorter bein, rundt de utplasserte grillene, er reneste bonusen, men der er jeg gledesdreper og skyr disse stedene. 

RETT OG SLETT BARE VAKKER NATUR,....

SOM VISST FALT I SMAK HOS FLERE.

30.juli 2011 I VANLIG FART

BÅDE AINO,...

ATIE,....

jeg og ikke minst nettet. Heldigvis at jeg i går ga opp bloggskrivingen og heller valgte en mini-oppdatering. Det ble nemlig mer enn langt på natt, før nedlastingen og oppgraderingen av Ulf sin IMack, var ferdig. Jeg skal utføre det samme på min data, men klok av skade, skal jeg starte nedlastningen fra morgenen av. 
Så hva er nytt her da? Ikke mye som jeg kommer på i hvert fall. Varriene går fortsatt på tur uten Cerinne. Hun nyter sine alene-turer, og samtidig har jeg full kontroll på ivrige beilere. Da er det værre med hannene, som eierne lar få gå løs. I går var første hanhunden utenfor hundegården vår allerede i 7-tiden. 
Vi har også fortsatt med nappingen. Nå står bare finpussen igjen på de fire hundene, som vi skal ta i denne omgangen. Også i dag kunne vi stå utendørs med nappingen. Da blir alt så mye enklere, når vi slipper å få alt pelsavfallet innendørs. Der har vaskemaskinen gått i hele dag. Det gjelder å benytte seg av finværet med god klestørk. 
Etterpå disket Ulf opp med 3-retters middag. Jeg var bare med som "kokkepike", men dekket også et skikkelig festbord, til ære for den gode maten. 
Nå er det ro i både hus og hytte. Hundene har fått lek og kos i stuen sammen med oss, før det var dachs for mat og kveldsturtur over nyslått mark. Jeg er like lettet hver eneste gang, at ikke en eneste von, har mistet livet pga vår tur. Den gleden deler ikke dachsene.


FORTSATT GOD HELG

...FRA OSS I NORD.

DAGENS BILDE...

...viser Boe, da vi kom hjem etter Sverige-turen vår. Da nektet jeg å selge han til Klippornas Kennel. Det "fikset" hun senere ved hjelp av en stråmann. Jeg får ikke kontakt med noen av de, uansett hva jeg gjør. Glad for tilbakemeldinger, hvis noen hører om eller treffer på Boe.

29.juli 2011 TREGT NETT

Aino og Atie på tur, før havtåken la seg over Gressholmen.

Ulf laster ned ny programvare til IMacken sin, og selv etter flere timer, nærmer den seg bare halvveis. Derfor denne korte "kriseløsningen
                                                           OLSOK
Olavsdagen, norrønt Olafsvaka (av 'nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider'), kirkelig festdag, 29. juli (eg. kvelden før), Hellig Olavs dødsdag, den viktigste norske kirkefest i middelalderen. I 1930 ble olsok feiret som 900-årsfest i Verdal og Trondheim og alle landets kirker; siden 1930 har olsok vært offisiell flaggdag.
På primstavene har olsok nesten alltid en øks som merke. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten. I Hordaland ventet man et skifte i været da. Våt olsok varslet våt høst, fin olsok varslet godt høstvær. Var det kaldt, kom kornet til å fryse, het det i Salten, og som været var olsok, ville det bli vinternettene, sa man på Sunnmøre.

Olsok. Olav 2 den helliges død på Stiklestad i 1030. Del avantemensale fra en ukjent kirke, ca. 1320–40. Nå i Nidarosdomen, Trondheim

28.juli 2011 "NÅR SOMMERDAGEN LIGG UTOVER LANDET"

...benyttet jeg anledningen til å ta med fotoapparatet på ettermiddagsturen med hundene. Det er lenge siden sist. Siden det også er lenge siden jeg har oppdatert bloggen, får jeg ta et "kort resymé". Mens vi venter på elektrikeren skal komme for å bytte ut sikringsskapet og både oppgradere eksisterende strømkurser og legge inn nye, har vi hatt rørlegger her. En lenge etterlengtet oppvakemaskin er innkjøpt og kommet på plass. Da hadde vi forhandlet oss frem til en ekstra god pris, hvis vi kjøpte komfyr i tillegg. Nå er også den gamle KPS'en byttet ut, og kjøkkenet ble riktig så fint med nye hvitevarer, som for å være nøyaktig, er i stål. 
Riktignok kom sommergjestene fra Sverige, før vi fikk sommergjester på mandag. Da var her foresten 24 hunder her med stort og smått. Nå er det bare de svenske gjestene og deres to hunder som er her. I dag har de vært på hvalsafari, og det blir spennende å høre om de fikk se hval, når de kommer hjem i kveld. Ulf og jeg har vært hjemme med alle hundene. Vi er midt i ny runde med napping, og det vises også på dagens bilder, at vi enda ikke er i mål.
 

AINO ....

....OG ATIE

...fikk nok teft av rev i dag. Det ble en snusing uten like. Det bar utover holmene.
Atie har "staket ut kursen"

Alle sansene deres ble tatt i bruk, og Aino og Atie var så "synkroniserte", at det var helt utrolig. Uheldigvis fikk jeg ikke bilder av alle disse situasjonene, for rett etter at jeg tok disse bildene, bar det rett inn gjennom busk, kratt og einer. Det kjentes godt i bare legger og sandaler, men sånn kan gå det når jeg lar dachsene bestemme ruten. 
Aino tar en siste sjekk, før hun følger i samme retning, som søsteren.

I det siste har ikke Cerinne vært med på disse turene, og forklaringen er enkel. Hun har løpetid, og når været er så fint som nå, er det fullt av badegjester ute på holmen. Da er der også alltid mange hunder, som bare untaksvis er i bånd. Derfor foretrekker jeg å gå på tur alene med henne. Ellers fungerer alt så mye bedre, når vi har fått adskilte hundegårder. Det gjenstår enda litt arbeid på "prosjektet" vårt, men det har vært mye denne sommeren, og vi kjenner at vi både er slitne og at tankene våre er andre steder. Hans Christian har en dag igjen av denne fem-dagerskuren, og etter nok en to ukers pause, venter en ny runde. Han er en fighter på alle områder og står på en måte, som er beundringsverdig. Det gjelder også Madeleine, som er trofast ved siden hans hele tiden. 
Jeg begynte dagens blogg med et sitat og avslutter med en link til denne sangen.
Den er en hilsen til disse to, og alle andre som setter pris på Halvdan Sivertsen og Kjærlighetsvisa.


ØNSKER ALLE EN FORTSATT GOD KVELD...

...MED ET BILDE AV VARRI-GUTTENE, HVOR BRIGG HAR TATT KVELDEN, MENS BOE OG BRAGE KJEMPER MOT SØVNEN. DET ER NOK DØMT TIL Å MISLYKKES, MEN IKKE AT JEG PÅ EN ELLER ANNEN MÅTE FÅR VITE HVORDAN DET GÅR MED BOE.

26.juli 2011 I MEDFØLELSE OG ÆRBØDIGHET ER BLOGGEN FORTSATT PÅ VENT


Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!

Frå Tung tids tale, 1945


24.juli TID FOR SORG OG ETTERTANKE


Til Ungdommen 
av Nordahl Grieg
Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!




English translation 
By Rod Sinclair (2004)
Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand

Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
What is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it

Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.

]


EN TID FOR ALT,.....

På grunn av de siste dagers grusomme hendelser og i respekt for alle som er rammet, har bloggen min blitt satt på vent. 

21.juli 2011 TILBAKE PÅ GRESSHOLMEN

...og til nymalt hytte. Etter grunning og et strøk grønnmaling, gjenstår nok et strøk pluss karmer, lister og dør. Dette skal males hvitt.

Den siste uken har jeg vært hjemme i Salhus og brukt mye av denne tiden sammen med Hans Christian. Han har fått være hjemme, avbrutt av timer på Haukeland sykehus med prøver og cellegift. Formen har variert mye, men på de gode dagene har vi til og med kjørt inn til sentrum, gått en tur i finværet og funnet oss et sted med god mat. Det er utrolig hvor mye styrke han mobiliserer, selv rett etter tunge og vanskelige dager.
Etter nye prøver i dag og et lite inngrep i morgen, får han nok permisjon til over helgen. Da venter nok en fem-dagers kur og minst like mange dager med innleggelse. 

FRA DAGENS TURER

SVEA OG JEG GIKK UTOVER HOLMENE.....

...HVOR TO ANDEMØDRE HADDE MED AVKOMMET PÅ DYKKETRENING

CERINNE, ATIE OG AINO...

...VAR IKKE I DET FOTOGENE HJØRNET,...

MEN HVA GJØR DET?

...NÅR VI JEG KAN BY PÅ FLOTT NATUR,....

....EN VAKKER BLOMSTERENG,....

...HVOR EN VEITISTEL TILTRAKK SEG MIN OPPMERKSOMHET,.....

..IKKE MINST DENNE, SOM HADDE FÅTT "BESØK"

17.juli 2011 EN ROLIG DAG

Hans Christian har brukt dagen til å hvile, ta seg inn og lade opp til morgendagen på Haukeland sykehus. Nå venter nye runder med behandlinger, noen som kan gjøres poliklinisk, mens andre krever innleggelse. Som alltid, er Madeleine trofast og støttende hos Hans Christian. 
I dag syntes jeg derfor, at det passet med "andre sine ord" sammen med mine sommerbilder fra Viken.

KJÆRLIGHETSVISA

                                                 http://youtu.be/nh23KWgbGxw

Når sommerdagen ligg utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne
Og vi e brun og fin og hand i hand
Når vi har prata om ei bok vi lika
Og alt e bra og ikke tel å tru
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

																																																				
																																																						
Og når høsten finns og hverdagslive venta
Og fuglan tar te vett å flyg mot sør
Og vi får slit med regninga og renta
Og meininga forsvinn i d vi gjør
Når vi må over mang en liten avgrunn
Og ofte på ei falleferdig bru
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du
																																																				

Men av og tel når tegnan blir for tydli
Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt
Når de fine ordan demmes blir motbydli
Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt
Da har æ ei som vet at folk vil vokne
Og at veien ifra høyre snart må snu
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

Og når æ kryp te køys å frys på beina
Og du har lagt dæ før mæ og e varm
Da vet du æ e litn og aleina
Og låne mæ litt dyne og ei arm
Og dagen den e vikti og den kræv oss
Men natta den e din og min og nu
Ingen e så go som du da
Ingen e så go som du

16.juli 2011 MUSIKKPAVILJONGEN I BERGEN.....

Midt i byparken står det en musikkpaviljong i støpejern. Den ble kjøpt som et byggesett på datidens form for postordre fra Tyskland og gitt til Bergen som gave av konsul F. G. Gade Oppført i 1889

OG SOMMERFIN SOM ALLTID

Dyktige gartnere sørger for at byen vår tar seg flott ut. Dette bedet, som går rundt hele Musikkpaviljongen, har alltid vært min favoritt og like spennede hver gang å få se "årets utgave"

Mens jeg ventet på å treffe Hans Christian og Madeleine, tok jeg meg en liten rusletur rundt i sentrum. Med kameraet rundt halsen, gled jeg lett inn med alle turistene, som fylte Bergen sentrum i dag. Jeg hadde med kameraet fordi jeg trengte nytt deksel til et av objektivene mine. ( Riktignok Ulf sitt, men siden jeg liker det så godt, sitter det mest på mitt kamera) Utrolig hvor vanskelig det skulle være å få tak i denne "dubbeditten." Til slutt ble jeg hjulpet med et Canon deksel, som ekspeditøren spurte forsiktig om jeg kunne bruke. Regner med at det klarer å holde støv og skitt borte fra Nikon kameraer også.
I hvert fall ble det en liten fotorunde, før jeg avsluttet med en trivelig og rolig stund ved Musikkpaviljongen som ligger i Byparken.http://no.wikipedia.org/wiki/Byparken_(Bergen)
Det var uvant å sitte der helt alene, uten en eneste hund med og heller ingen i umiddelbar nærhet. Da husket jeg på en tur Aino og jeg hadde hit i fjor.

Aino og jeg hadde tatt bussen inn til sentrum og gått både langt og lenge, før vi endte opp ved Musikkpaviljongen. Der traff vi på et par og en hjerteknuser på fire. De passet Lea noen dager for noen venner. De to små tispene fant virkelig tonen og lekte og koste seg i lag.


 Noen dager senere kom dette fine bildet av Aino og Lea på mail fra Lea sin vikarmamma. Hun tok dette koselige bildet av to småfrøkner på bytur. Tusen takk skal du ha.
Da hadde jeg allerede og med varirende hell førsøkt å forevige de to. Det var ikke lett, og det gjaldt spesielt Aino, For hun var på "rømmen." Nå snakker jeg ikke om løs hund med eieren halsende etter.
Nei, Aino og jeg kom direkte fra en overumplingskonsert på Festplassen. Den satte Aino helt ut. Det forstår jeg i grunnen godt, for det var både lydnivå og bass, det holdt. Vi snudde selvfølgelig umiddelbart, men det gikk visst ikke fort nok for Aino å komme seg unna "bråket."Hun var fremdeles på vei vekk, da jeg prøvde å fotografere de små. 
Senere ute i konserten skulle Bobbysocks opptre, men da satt Aino og jeg trygt på bussen. Hennes sin debut som konsertgjenger ble ingen success og frister heller ikke til gjentagelse.

DAGENS BILDE AV BOE ER FØRSTE, SISTE OG ENESTE LIVSTEGN FRA SVERIGE...

TIL TROSS FOR ALLE HENVENDELSER, SOM BLIR UBESVART, BÅDE PÅ MAIL OG TELEFON.

15.juli 2011 EN FIN DAG MED HANS CHRISTIAN OG MADELEINE

Hans Christian trengte litt ekstra tid "å komme i gang" etter en tung natt, men med bare litt forskyvning, fikk vi en fin dag sammen. Det var veldig godt å se han igjen. Madeleine er utrolig flink til å lage god næringsrik mat, og det er bra, så han kommer opp i vekt igjen. Han skal ha ny behandling rett over helgen og inn igjen til neste helg.
Det er helt utrolig hvor Hans Christian står på. Han sørger for å holde å få daglige doser med frisk luft og mosjon, tilpasset dagens form.
I dag hadde han lyst at vi skulle gå ut og spise. Madeleine kjørte inn til sentrum, og så spaserte vi til restauranten i det fine sommerværet.
På veien stoppet vi hos en optiker, for HC trengte en synstest. Den har tidligere blitt utsatt. Jeg likte ikke å høre at han hadde vondt, når han måtte sitte fremoverbøyd, for å lese tekst-tv.
 Før stengetid i dag ble synstesten unnagjort, brilleinnfatning valgt, mens resten måtte vente til i morgen. 
Da skal jeg også få tatt noen nye bilder. Imens får dere kose dere med bilder fra......

FRA GÅRSDAGENS INNFLYGNING TIL BERGEN

SOM GÅR OVER FJELLVIDDER, MANGE OG LANGE FJORDER....

OG UTALLIGE ØYER, HOLMER OG SKJÆR


DET SOM GJESTÅR, ER DAGENS BOE

Bildet er fra bloggen 31.okt 2010, men 28. okt. og 23.okt hjelper for å få sammenheng.

..og minne på SKK sin Uppföderetik

§3:2  "att alltid lämna sanningsenliga uppgifter om sina hundar och sin uppfödings-verksamhet"

13.juli 2011 LITT MER NORDNORSK NATUR...

Rett bortenfor naustet vårt

I DENNE OMGANG.

Badeviken på Gressholmen

I kveld kom kom Ulf hjem fra Svalbard. Fortsatt står pc-en og laster ned bilder fra turen. Bortsett fra at han hadde problemer, både med å laste ned bilder og å komme inn på internett, vet jeg ikke så mye om sånne data-greier. Jeg regner med at det kommer mange fine bilder på hjemmesiden hans i dagene fremover.
 I mellomtiden legger jeg ut noen naturbilder fra nærområdet vårt her nord, som jeg foresten forlater i morgen. Da flyr jeg hjem til Salhus, for å tillbinge tid sammen med Hans Christian. Han har akkurat nå en liten pause mellom behandlingene, og Madeleine sørger for at på alle måter, slik at han får tilbringe ventetiden hjemme, akkurat slik han ønsket så sterkt. I neste uke er det på'an igjen på sykehuset, så da får jeg vurdere tiden returen min nordover på nytt.
Nå er der Ulf som overtar hundepass. Siden han dro morgenen etter hytten sto ferdig, er han nok spent på å ta den i praktisk bruk selv også. 
Mot Grytøya

Mot Senja

12.juli 2011 NORD NORSK NATUR "PÅ VÅR VEI"....



Mot Sørvik. Gressholmen har postnummer 9419 Sørvik.

I LITT GRÅTT OG KJØLIG SOMMERVÆR,.....

Mot Grytøya og Vågsfjorden.

HVOR AINO OG ATIE TRIMMER SAMMEN MED......

MAMMA CERINNE

Captators Cerinne er stammoren i Kennel Varri. Lik sin egen mor, har hun vært en omsorgsfull og meget god mor for valpene sine. Det som er så spesielt med Cerinne, er den gleden hun har, når hun får leke med valpene sine. Men det slutter ikke der. Aino og Atie har fylt 2 år, men de stundene mor og døtre får arenaen for seg selv, er noe eget for alle parter. Da blir alle tre, som "barn igjen", leken går livlig, og slik kan de holde på i det uendelige.
Cerinne er mor til begge Varris kull, men er pensjonrt nå. Neste gang det blir Varri-valper, har neste generasjon overtatt, og Atie skal føre "arven videre.

HILSEN FRA ANTE, SOM HAR VÆRT HOS VETERINÆREN....

Hei! 

Sender en liten oppdatering om Ante. I går fant vi litt blod i avføringen, så en bekymret matmor ringte til Knarvik i dag. Der ble han gjennomlyst etter alle kunstens regler. Blodprøve, Urinprøve, røntgenbilde... Men der fant de ingenting galt. Det var litt godt å vite. Nå har vi en spesiell type mat som han skal få, og en type "biola" for hunder i en tube som vi skal prøve :-) "Dachs"formen er fortsatt bra, og legen sa at litt fersk blod i avføringen er pga at han har anstrengt seg sånn når han måtte på do at muligens en liten blodåre sprakk.   

Vi får fortsette å passe godt på han. På bildet ser du at han koser seg hos dyrlegen! Leker og hilser på alle og har det kjempegøy! 

Hilsen fra oss i Salhus!

OG HILSEN TIL BOE MED ET BILDE FRA HANS FØRSTE VETERINÆRBESØK

Han er fra Varris B-kull. Varri-guttene er helsøsken til Aino, Atie, Ante og Ami. Boe ble født 1.aug.2010 i Harstad. Han bor nå i Sverige, men ikke hos familien som "ønsket" han så veldig. Mer om dette på bloggen 5/5-2011.

11.juli 2011 EKSTREM STOR FJÆRE....



Tørrlagt så langt øyet kan se.

..OG BÅTER MED BOKSTAVELIG KALT, LANDLIGGE.

At det er stor forskjell mellom flo og fjære på Gressholmen, er velkjent. Likevel reagerte jeg i dag på de ekstremt store områdene, som var tørrlagt i dag.
Etter at jeg kom tilbake fra morgenturen, slo jeg opp i tabellen for flo og fjære på met.no. Nærmeste havn på tabellen var Harstad. I dag var det 2,3m forskjell på høyeste og laveste vannstand. Jeg antar at vi har ligget på samme nivå. 
Selv her, er det ikke vanlig at så mange båter, ligger på tørt land.

Ingen fare for sjøgang i disse båtene.

DETTE HAR OGSÅ VÆRT DAGENS ENESTE EKSTREME,....

...for nå passet det i grunnen godt med en hviledag etter siste tids hardkjør. Og at vi i dag våknet opp til en skikkelig grå dag, trengte jeg ikke å gå ut for å forstå. Jeg våknet flere ganger i natt av noen skikkelige skybrudd. Da ergret det meg at jeg likevel ikke tok inn klærne fra snoren i går kveld. I morges var de sikkert våtere enn da jeg hengte de opp. 
Men alene med alle hundene blir man aldri arbeidsledig.

I tillegg har jeg verken samvittighet eller roen som Ares er utstyrt med. Han har stort sett brukt dagen til å prøve ut diverse behagelige hvilestillinger. Jeg har fått unna både en haug med stryketøy og vask og bytting av hundenes "sengetøy" Likevel har det blitt tid til overs, og i dag kom jeg så langt at jeg har åpnet første bok av ferielektyren og forhåpentligvis starte med lesingen i kveld. 

DAGENS BOE VISER EN GLAD GUTT I SALHUS



Ikke lett å forstå at Boe sin eier, som selv er oppdretter, ikke vil svare på hvordan han utvikler seg og har det. Minner nok en gang om SKK sin Uppföderetik §3:2

10. JULI 2011 PÅ MIDDAGSBESØK HOS INGER......

Inger og Atie

OG JOHAN

Atie og Johan var først ute og gikk tur. Etterpå var det dachs for kos på altanen.

Heldiggrisen Atie fikk være med for at hun og Ami skulle få treffes og ha en trivelig stund sammen. Nå gikk ikke det helt etter planen, selv om mekanikeren sto overtid med reperasjonen av min bror sin bil. Selv om Ami helt sikkert hadde likt å treffe søsteren sin, sier han aldri neitakk til utvidet tid på hytten.
Her våknet vi opp til nok en nydelig dag. Jeg hadde bestemt meg for at hundene skulle være ute mest mulig, siden de måtte være inne senere, da jeg skulle en tur inn til Harstad på ettermiddagen. Min svigerinne skulle komme å hente meg, slik at jeg fikk besøkt og satt friske blomster på svigerforeldrene mine sin grav. Samtidig innviterte hun på middag. Det er alltid like koselig og med god mat i tillegg.
Johan kjørte meg tilbake til Gressholmen, og jeg tok hele kveldsstellet på direkten. Maten sto klar i skålene deres, så det var bare å fordele, for deretter å lufte hundene i hytten etter tur. Astra og Ares måtte pent vente på tur til hele denne seansen var ferdig. 
Nå har natteroen for lengst senket seg i hytten, mens Astra og Ares holder meg med selskap i stuen.

EN LITT MOLEFONKEN ANTE,......

...men det er ikke det grå sommerværet som gjør Ante trist og lei. Han har vondt i magen. Ante har ikke bare jaget husets katter vekk fra fiskefatet deres. Nei, han spiste like godt opp alt sammen. 
Håper at du er bedre nå Ante. Klem og kos fra alle oss går ikke bare til deg, men også til

 BOE.....

... en trøtt liten kar, som får nattaklem fra alle som tenker på han og bryr seg om han og hans uønskete sjebne.

9.juli 2011 "PÅ HJEMMEBESØK HOS DACHSENE"

"AVSLAPNINGS-AVDELINGEN"

Det viktigste for oss denne sommeren, har vært å få hytten inflyttingsklar. Dette har vi klart, og mens vi skal gå i gang med maling av hytten, pluss alt finpusset utendørs, tar vi en pause innendørs. For det første rekker vi ikke alt, og for det andre skal vi kombinere elektrikerarbeidet med arbeid i huset. 
AINO,- OG ATIEKROKEN med utstillingsbordet, som gjør nytte som kjøkkenkrok, til vi får ned en benk til å sette fra oss matskålene og oppbevare tørrfor og godbiter.

Etterpå kommer vi til å isolere og plate veggene. Så lenge vi isolerte gulvet med en gang, står vi friere med resten.
"Tvungen siesta" pga intens hete midt på dagen. "DACHSEREKKEN" med SVEA, CERINNE, FLICKAN OG FARGO.

IKKE SÅ VÆRST FOR PENSJONISTENE, ASTRA...

OG ARES,....

....som camperer sammen med oss gamle. De har tatt all flyttingen med stoisk ro og har plutselig et stort utvalg av ledige stoler å velge i. De går sine faste turer og er på korte opphold i hundegården, men etterpå vil de tilbake til huset. Der liker de seg best.
Hans Christian har også hatt et fantastisk døgn. (sitat HC) Det gjorde så godt for han med dette avbrekket, og selv om han må oppom sykehuset hver dag, legger dette ingen demper på permisjonen.


DAGENS BILDE AV BOE

er tatt like før han dro til sin "oppdiktete" eier i Sverige. Utrolig hvor langt enkelte går, for å skaffe seg en valp på uærlig vis.
Hvis du lurer på hvilken oppdretter i Sverige som kjøper valper på denne måten, når hun blir avvist som kjøper av meg, kontakt meg direkte.

8.juli 2011 FØRSTE DAG I "EGET HUS"

Jeg klipper av endene av kanin-nettingen som stikker utfor kanten.

Det var etterlengtet, men ikke minst utrolig praktisk og nyttig. Likevel er det Hans Christian som står for dagens opptur. Etter en lang og tøff cellegiftkur, bestemte overlegen at han trengte en positiv opplevelse. Utstyrt med medisiner og en kort innføring i å sette strøyter på seg selv, fikk han permisjon fra sykehuset til i morgen tidlig. Både han og vi opplever dette som en stor opptur og et oppmuntrende steg på veien til å bli frisk. Og bedre støtte og "sykepleier" enn Madeleine, kunne han aldri ha fått.

ET HELT LASTEBIL-LASS MED GRUS......

MÅTTE TIL, FØR VI KUNNE BEGYNNE MED FUNDAMENTET,....

Lasset blir tømt oppå fiberduken, som ligger helt i bunnen av hundegården.

SOM HUNDEGÅRDSELEMENTENE SKULLE MONTERERS PÅ

Ulf fester første element i hytten.

Og hvis vi ser bort fra "finpuss" og maling av hytten og den "indre porten" i slusen, er vi i hvert fall så ferdig, at "byggverket vårt" er innflyttet og tatt i bruk.
Ulf fester nok en sktue.


DAGENS BILDE AV BOE

....viser Boe som kjemper med Brigg om en pinne. Han ga ikke opp. Det gjør heller ikke jeg. Det var lovt tilbakemeldinger og bilder av Boe. Seriøse valpekjøpere, som  i tillegg er oppdrettere, holder ord. "EVIG EIES KUN ET DÅRLIG RYKTE"

4.juli 2011 TUSEN TAKK....

...til alle som har tenker på og har sendt god bedring-hilsener til Hans Christian. Alt er videreformidlet, og både han og vi setter stor pris på all omtanke vi er møtt med.  

DET VAR IKKE AKKURAT EN,.....

Merker av hvor skruene "skal inn"

TO,.....

Glad dette arbeidet er unnagjort

TRE, OG SÅ VAR TAKET PÅ PLASS:

Nei, det var tungt arbeid og en oppgave ingen av oss har vært borti tidligere. Jeg gjorde så godt jeg kunne, mens Ulf sto for all skruingen av stålplatene. Det er en stor overdrivelse å si at jeg var bekvem med arbeidsstllingene, han til tider måtte innta, for å få utført arbeidet. Men nå er iallefall taket på plass og hytten pottetett, uten at jeg ønsker regnvær for å bevise det. Nå er vi inne i en ny godværsperiode, så da blir alt både enklere og ikke minst triveligere. I dag ble også finværet benyttet til grilling på altanen. 
Her skulle det bli god plass for både Captator-dachser og små Varrier.

Vi følte at vi fortjente god mat og en pust i bakken. Nå gjenstår det å lakke gulvene. Isolering av vegger og tak, pluss elektrisk opplegg, skal vi ta senere. 
Utvendig skal vi både grunne og male. I tillegg gjenstår det å montere en del karmer og vindskier, men de skal males, før de blir montert.
I morgen starter arbeidet med plattingen foran hytten og hundegården. Heldigvis foregår det arbeidet på bakkenivå.


03. Juli-2011 Vi har tøffe dager nå

kecaHC

Vår yngste sønn, Hans Christian

HANS CHRISTIAN ER ALVORLIG SYK

Vår yngste sønn Hans Chr. har fått kreft og er innlagt på Haukeland Sykehus. Det har vært et hardt slag for oss alle, men selvfølgelig mest for Hans Chr, selv og Madeleine, forloveden hans. Men både Sigrun og jeg er både skremt, oppskaket og trist. Det er årsaken til at det ikke har vært noen oppdatering på hjemmesiden vår de siste dagene. En annen grunn er at vi har jobbet det vi har maktet med å få ferdig hytten vi bygger på for at den skal bli ferdig, slik at den kan stå vinteren over.

Hans Chr. ble plutselig syk i begynnelsen av uken, med kraftige magesmerter. Han gikk derfor til sin fastlege, som ganske fort fastslo at HC, var alvorlig syk. Han ble innlagt på Haraldsplass Sykhus, der man etter flere undersøkelser, valgte å overføre han til kreftavdelingen på Haukeland Sykhus.

Nå ligger han til behandlig med cellegift på andre døgnet. Til nå har han hatt all hjelp og støtte av Madeleine, som har vært med han så mye som mulig på sykehuset. I dag var Silje, søsteren, og besøkte han. I morgen kommer Eivind, bror og vår eldste sønn fra Oslo, for å besøke han. I tillegg har Sigrun kjøpt billett til Bergen.

Nå handler det om at Hans Chr. blir frisk, noe som vi tror på alle, og både behandligene og prognosene er gode for det.

I tillegg må vi få gjort ferdig både hytten og de andre tingene vi har startet med.

Dette gjør at hjemmesiden og andre sosiale medier, blir nedprioritert, noe som vi ber om forståelse for.

Så snart det blir avklart med Hans Chr. sin helestilstand, kommer vi tilbake med våre blogger. Til dess blir det nok mere sporadiske oppdateringer

 

Sigrun og Ulf