BLOGG


31. mars 2011 OG SISTE SJANSE........

Ante har det travelt, mens Bjørn Einar skøyer med moren som fotograferer det hele.

...til å få med gårsdagens hilsen på riktig måned. Som så ofte før, er det Kikki som deler turopplevelser, og denne gang har hun kalt mailen:
 "Jeg gikk en tur på stien."

Hei!
Gårsdagens nydelige vær ba om en tur på Salhusfjellet. 
Turen ble tre ganger så morsom, siden det var tre som gikk på tur: Bjørn Einar, Ante og jeg.
Bjørn Einar skravlet om alt mellom himmel og jord, mens Ante var mest interessert å stikke nesen i luften og snuse inn alle de spennende luktene i skogen.
Vi var hjemme i 8-tiden, og der ventet nybakte horn med smør og ost.
Klem fra turgjengen.

NÅ ER RESTEN "FERSKVARE" FRA I ETTERMIDDAG,...

....og da fikk vi hyggelig følge på turen vår. Det var Lukas, mammaen og Ilo, en tibetansk spaniel. Nå må jeg ta forbehold om at jeg ikke har "døpt om" hunden. Hvis jeg husker feil, ber jeg om unskyldning og lover å rette det opp igjen. 
Sammen tok vi turen ned i Viken. Det ble mye hundeprat og en trivelig stund for alle parter. 
I tillegg fikk Atie og Aino både hundeselskap og ikke minst ekstra klapp og kos, og når de ser den muligheten,er.....

VARRI-JENTENE I SITT ESS,....

...I DOBBEL FORSTAND....

når både mammaen og Lukas deler kosen rettferdig på de to unge damene.

...så da gjenstår det bare å takke dagens "bidragsytere" til siden min.
I morgen er det ny måned og 1.april, men det er ingen aprilspøk at i morgen skal jeg på handlerkurs, og det varer hele helgen. Tar med kamera og skal blogge og legge ut bilder etter beste evne. 

30.mars 2011 FØRST ROS OG KOS TIL SVEA.....

....etter blodsportrening.

BHDK sin RINGTRENING PÅ KOENGEN...

AnneMa og Atie fremst, mens Ulf i bakgrunnen er på vei til å bytte hund. Han vekslet mellom å trene Svea og Aino.

VARRIER PÅ RAD OG REKKE...

...og stadig AnneMa med Atie og Ulf med Aino.

OG DAGENS KOMMENTAR FRA SIDELINJEN

Enkelte dager er det mye som må presses inn og gjennomføres på en og samme dag. Dette var tilfelle i dag. I tillegg måtte vi også ta oss tid til å feire bursdagen til Ulf, mens besøket med barn, svigerbarn og barnebarn er utsatt til senere. 
For andre dag på rad hadde jeg legetime om morgenen. I går fikk jeg handlet gaven til Ulf da jeg var ferdig hos legen, og i dag kjøpte jeg med meg en deilig fromasjkake. Sammen med en deilig viltgryte, laget av jubilanten selv, feiret vi dagens hans.
Vi er så heldig å ha en stor hage. Den er god å ha når hundene trenger et treningsblodspor. I dag var det ikke tid til å dra avgårde, først for å legge spor og deretter for å gå sporet. Derfor ble det sportrening i det som virkelig må kalles nærmiljøet. Vi er så glad for fremgangen hennes, og hun skuffet oss ikke i dag heller.
Når jeg sier at neste post på programmet, var utstillingstrening med dachshundklubben, så er det en sannhet med visse modifikasjoner. I og med at stell og lufting hører med til våre daglige rutiner, hopper jeg bare gllant over det mens jeg skriver, mens det i virkligheten tar mye tid.
Det er alltid gledelig med godt fremmøte på disse treningene. I kveld var også været på vår side. Noen nye ansikter og hunder var der også. Det er alltid kjekt. Jeg fikk pratet litt med noen som stod på sidelinjen, slik som meg. I tillegg prøvde jeg å hjelpe Ulf så godt jeg kunne, med å "bytte" hunder etter hvem han ville ha i ringen og ta bilder til hjemmesidene våre. Jeg må vente enda litt med å belaste den opererte albuen fullt ut. 
Vel hjemme ble det litt kveldskos med reker, etter at hundene hadde fått sitt. Dermed ble det altfor sent, før jeg kom i gang med hjemmesiden og enda senere, før jeg kom i mål.

God natt fra Salhus.

29.mars 2011 BLE DET LIV I VIKEN.......

...da bølgene fra to hurtigbåter på vei til Sogn,...

UROET IDYLLEN PÅ SKJÆRET....

Bildet er tatt før bølgene slo mest over hele skjæret.

DA TJELDENE KOM TILBAKE IGJEN,...

STOD BÅDE ATIE.....

OG AINO FULGTE NYSGJERRIG MED.

 Allerede på vei ned til Viken, hadde vi vårt første møte med en artig fugl. Først ble jeg litt lei meg, for etter lyden å dømme, trodde jeg at noen stod og kastet noe etter kråken. Da vi kom nærmere, oppdaget vi at kråken balte med en plastboks. Vanskelig å si om den mistet eller slapp den ned med vilje, men da lokket til slutt falt av og dermed også deler av innholdet, ble nok boksen mer håndterlig, og kråken fløy vekk med "nisten" sin.
Vi fortsatte helt ned til sjøen, og i det fine været, ble det nesten som om alle tjeldene forsterket vårfølelsen. 
Vi koste og nøt stillheten, helt til hurtigbåtene sørget for liv i tjeldflokken. Da ble Aino og Atie også revet med, for bølgene fra båtene, slo også inn der vi stod. Det er ikke lett å fange bølger, og litt skummelt er det jo og, men ikke mer enn at de prøvde igjen. Etterpå ble det visst veldig interessant å følge med hva som skjedde på skjæret, for begge strakte hals og hadde blikket rettet mot tjeldene. Men jeg hadde ikke tid å stå slik, for jeg skulle på møte i utstillingskomiteen. Derfor kom jeg sent på nett i kveld og bør vel strengt talt sette strek etter en lang dag.

28.mars 2011 VARRIENE SKAL FÅ NYE SPORSELER

Aino klar for første prøving.

AINO ER PRØVEKANIN

Nesten i "mål."

FLERE Å VELGE I

Bare låsen gjenstår.

VALGET FALT PÅ....

En mye behageligere sele, enn Aino sitt uttrykk skulle tyde på.

..på den vi prøvde først, og det var også den jeg syntes utmerket seg i butikken. Den hadde god passform, var enkel å ta på, og dessuten var den både myk og godt polstret. 
De siste gangene vi har trent blodspor, har Aino og Atie brukt et vanlig halsbånd. Det ble nemlig så mye styr og ikke minst "lange ender" da vi skulle regulere de sporselene vi hadde, ned til dvergstørrelse. Nå ser jeg virkelig frem til å få prøvd selen i praksis, for det var det verken tid eller føre for i dag. Tror dere ikke at vi våknet opp til hvit bakke i morges, og når det er hvitt her, er det enda mer snø på Ulsetåsen. Det var dit Ulf hadde tenkt seg i morges, for å legge spor. Vi skulle utnytte den ekstra lyse timen på ettermiddagen til å gå sporet. 
Da dette gikk i vasken, bestemte jeg meg for et lenge utsatt og i høyeste grad nødvendig gjøremål. Jeg gikk til Tell frisørsalong og klippet meg. Den anbefales på det sterkeste. Jeg var i hvert fall kjempefornøyd, både med salongen, service og ikke minst sluttresultatet. 
Deretter sto innkjøp av, de før nevnte sporseler, før jeg tok bussen hjem. Den turen endte foresten med et voldsomt smell, for vi kolliderte underveis, og med skade på bussen og en pulverisert frontrute, måtte det en ny buss til, for å få oss videre. Heldigvis kom ingen passasjerer til skade.
Når jeg så avslutter med at jeg kom hjem til deilig viltgryte, skulle vel det meste være sagt. Uansett setter jeg strek og satser på at været står meg bi, så sporselene kan prøves på et mer egnet sted, enn i stuen.

27.mars 2011 TROSSET VI DRITTVÆRET,....

Vi venter på at Aino skal bli hentet.

...OG DA BLE DET SPORTRENING, FØRST PÅ AINO.....

Aino jobber på.

...OG DERETTER PÅ ATIE...

Atie er klar til dyst.

..OG DET LYSER "VINNER" AV BÅDE HENNE OG ULF.

Vel blåst, etter dagens to spor.

Når jeg starter på dagens skriving, vet jeg ikke om jeg får lagt det ut eller om bildene må "tale for seg selv." På tross av langvarig korrespondanse og lovnader om utbedringer, er muligheten til å redigere og legge inn nytt stoff på hjemmesiden min, like ustabilt og ikke minst frustrerende.
Nok om det. I dag skulle søstrene gå blodspor i to forskjellige terreng, og Aino startet det hele. Det var ikke lette forhold, men like greit å venne seg til all slags vær helt fra begynnelsen. 
Mens Ulf gikk med Aino, tok jeg noen smårunder med Atie, slik at vi var verken innen syns-,lukt-, eller hørevidde for "kandidaten." Aino klarte seg greit frem til sporslutt og var kjempestolt da vi møtte henne og Ulf. 
Deretter byttet vi hunder og bega oss videre til det neste sporet. Vi var allerede søkkvåte alle sammen, og det vises på dagens bilder, for det var helt umulig å holde linsen tørr. 
Atie begynte bra, men kort etter "løsnet noe", og deretter ble hun enda mer målbevisst og sikker. Det var ekstra gledelig at hun var så fokusert under de rådende værforholdene. I kveld har solen dukket frem, men hadde de gått nå, hadde de ikke fått med seg dagens erfaring, med søkk vått føre, bøttevis med regn og vind og ikke minst våt og kald selv lenge før de fikk startet.
Vel blåst til alle deltagerne fra meg, som står for forefallende oppgaver.

26.mars 2011 ET VÅRLIG SNEV,.....

..og glede over alt som spirer og gror,....

...og rabarbraen er "i rute", slik at vi kan høste i slutten av neste måned.

MULIGHET OG DACHS FOR TRENING PÅ BLODSPOR

ULF GÅR TRENINGSSPOR I HAGEN,...

OG FØRST UT VAR ATIE.

IMeningen var at alle tre skulle få en liten gjennomkjøring i hagen, før de skal gå morgendagens spor. Alle sammen jobbet på, var flinke og kom stolte og krye til sporslutt. For ikke å distahere hundene, tok vi bare bilder av første ekvipasjen.
Etterpå ble det både turer og lek og morro i det fine været. Nå var det ikke spesielt varmt i luften, men solen varmet godt. Uansett er det godt med sånne dager og gjør det letter å takle alle tilbakeslagene med vintervær, som vi vet kan komme. Uansett er våren den vakreste årstiden her vestpå, og når været først slår til, eksploderer naturen i vekst og fantastiske og intense grønnfarger. Ja, det er like fantastisk hver gang, og jeg gleder meg virkelig Som avslutning i kveld, slenger jeg med en lten sang i ventetiden. .http://www.youtube.com/watch?v=aCX3VZa7s_I

25.mars 2011 JEG HADDE ET MÅL

Det var å være alene med syv hunder, inklusiv to løpske tisper mens Ulf var nordpå i to uker. Bøygen med dette var operasjonen i venstre albue. Heldigvis visste jeg ikke hvor langt operasjonssåret ble. Jeg hadde kun fokus på at dette skulle gå og fokuserte bare på daglig drift. Det gikk fint ut helt til siste dagen. Da var jeg helt utladet og dermed ble det heller ingen blogg.
I dag er jeg ok. Siste bandasjer og sting er fjernet. Det har foresten vært en skikkelig legedag. Ulf hadde også time, og nå gjenstår det å se om sprøyten han fikk i skulderen blir til hjelp.
Etterpå "skeiet" vi ut med bytur http://www.kennel-captator.com og pizza, før vi dro hjem og startet på ettermiddagslufting.

SAMMEN IGJEN

Det var stor stas, og ikke minst etterlengtet for søstrene, å få gå på tur sammen igjen. Aino ville nå leke litt på veien ned til Viken, mens Atie gikk pent og målbevisst. Hun hadde mye "å ta igjen", for selv om hun har hatt det som plommen i egget på Gressholmen, er det nå godt å komme hjem igjen til gamle "jaktmarker"....

OG TIL OG MED TA SEG EN LITEN AVSTIKKER...

FOR ATIE....

OG AINO,.....

MEN BARE SÅ LANGT SOM BÅNDET REKKER, OG KANSKJE DET ER DERFOR AINO SER LITT MOLEFUNKEN UT.

23.mars 2011 ET HJERTESUKK FRA AINO

DU SER IKKE VERST UT, DER DU LIGGER ATIE,....

men jeg tror du både har tatt deg friheter og blitt skikkelig bortskjemt på ferien din. Jeg visste ikke at vi kunne ligge i de rød stolene, men kan du, så vil jeg også. Jeg vet der er to, så det blir en til hver, det vil si, vi kan vel heller ligge godt inntil hverandre i samme stolen. Det er både kos og ikke minst gøy, når vi også kan leke litt og bytte på å skubbe hverandre ned på gulvet. Jeg har lekt mest med Heid, Flickan og Svea mens du har vært borte, men nå savner jeg deg Atie og gleder meg til du kommer hjem i morgen. Sigrun har hamstret tyggebein, så hun gleder seg sikkert veldig, siden hun har kjøpt velkomstgodbiter. 
Det er ikke snø i Salhus så derfor blir det enda lettere for Heid å grave "snarvei" til Kina." Sigrun ble pottesur, og den hvite blusen hennes møkkete, da hun bar Heid inn. Heid måtte ligge en stund til opptørking i buret sitt, men det brydde hun seg ikke noe om. Hun tok seg bare en liten blund og nøt utbørstingen av pelsen etterpå. Resten av lufteturene tok Sigrun henne i bånd, mens vi fikk løpe fritt i hundegården.
Jeg har vært snill og grei hele tiden, men vi kan jo finne på noe gøy når du kommer hjem Atie.

KLEM FRA DIN SØSTER AINO.

22.mars 2011 MER ENN TUSEN ORD

Det sies at et bilde kan si mer enn tuen ord, og i dag føler i hvert fall jeg, at jeg kommer til kort. Til dagens "bildepakke" fra nord, hadde jeg nok trengt adskillige tusener av ord, for å beskrive hvor fine dager Atie har det på Gressholmen. 
Heldigvis er hjemmegjengen lykkelig uvitende om hva de går glipp av i denne omgang, men innen få måneder drar vi nordover alle sammen. 

DA KAN ALLE DACHSENE GÅ PÅ SPENNENDE "OTERJAKT",...

SPORE PÅ REV, ELG OG REINSDYR....

OG DELE OPPLEVELSENE MED FLERE ENN FARGO, SOM HAR VÆRT ATIES REISEFØLGE DENNE GANGEN.

Alle oss som er hjemme, savner både disse to og Ulf og ser frem til at de kommer tilbake på torsdag.

21.mars 2011 OPPHOLDET PÅ GRESSHOLMEN NÆRMER SEG SLUTTEN FOR DENNE GANG,...

MEN TIDEN NYTES FULLT UT,.....

OG I DAG VAR ATIE PÅ BESØK HOS AMI.

Atie koser seg på Jan-Helge sitt fang.

Det er flere grunner til at jeg ikke har bilder av de to søsknene sammen. De hadde bare så vidt hilst på hverandre og lekt litt sammen, da Ami "forsvant." Ingen fare på ferde, det var bare nabo Bjørg som var og hentet Ami for turgåing. Hun synes at Ami både er for ofte og ikke minst for lenge på hytten. Bjørg er mer enn normalt glad i og opptatt av Ami, og turene deres er hellige for begge parter, så da blir besøk av Ami sin søster underordnet. 
Kanskje like greit, for Atie ville under ingen omstendighet dele Ulf sitt fang med broren, og da Ami var vel avgårde fikk hun jo Jan-Helge sitt fang og.
Her har vi virkelig hatt uvær i hele dag. Regnet har pisket ned, ja sidelengs også. Det har den kraftige vinden sørget for. Derfor ble det raske og ikke minst korte turer i dag. Da de hadde gjort sitt fornødne, var det helomvending og hjem og inn i varmen. 

20. mars 2011 FRA LITEN SJARMØR.....

TIL STOR OG FLINK GUTT

Brigg har allerede debutert i utstllingsringen, og på Nordhordaland Hundeklubb sitt valpeshow i slutten av februar ble han BIS 3. Da var det Maria som handlet han så flott.
Etterpå har verken han, Maria eller Aina ligget på latsiden, og i dag gikk Brigg sitt første blodspor. Skanken ved sporslutt, var først veldig skummel, men etter litt jobbing for å gjøre skanken spennende, ordnet dette seg. 
Da var det en meget kry gutt som ruslet hjemover med skanken i munnen og halen rett til værs.
Maria og Brigg

HAN FORTJENTE VIRKELIG EN KLEM,...

To hjertevenner

...for i dag har Brigg "sprengt" enda en grense, men jeg er minst like imponert over Aina. Hun mottok nemlig innstruksene om hvordan hun skulle legge spor pr. tlf og fikk både lagt sporet og gjennomført treningen med et meget godt utfall. Sånt står det respekt av. 
Og mens Brigg og Aina sprenger grenser, kjenner jeg at nå skal ikke jeg strekke min strikk mer i dag. Derfor stopper jeg her og tilbringer resten av kvelden som rekovalisent i godstolen.

19.mars 2011 NKK HARSTAD

Jeg er meget godt fornøyd med Atie og Fargo i ringen i dag. Pga at den avtalte sporprøven gikk i vasken pga værforholdene, kunne ingen av de to være med å konkurere om cert. På tross av dette er vi godt fornøyd med dagens resultater.
VARRIS ATIE; Kval:E, Konk 1, CK, 2BTK. og Res. CACIB. 
Vinner ble Hugo med CH Wervest's Nora.
CAPTATORS FARGO: Kval:E, Konk 1, CK, 2BHK og Res. CACIB
Vinner ble Hugo med Multi CH Treis Pinheiros Matisse.

Se gjerne http://www.kennel-captator.com for mer, flere bilder og dager på Gressholmen, nå også med besøk av gode hundevenner.

IKKE BARE HUNDER

Bunader og stakker er en annen av mine store interesser. For meg har mye av gleden vært å brodere disse vakre plaggene, og selv om jeg har gitt bort flere, sitter jeg selv igjen med fire stykker. Nå setter slitasjegikt i hendene stopper for videre brodering, men nå har jeg stor glede over alle de fine bøkene som finnes om emnet. Forleden dag var jeg så heldig å få kjøpt Norsk Bunadsleksikon til 1/2 pris av Mammutpris. Tilsammen er bindene på ca 1200 sider, så selv om jeg har brukt mye av kveldene til å kose meg med bøkene i lang tid fremover.

TOPP Å KUNNE KOMBINERE HUNDER OG BUNAD

Varris A-kull: Aino, Atie, Ami og Ante er fotografert på en helgestakk.

DERFOR HAR HVERT VARRI-KULL BLITT FOTOGRAFERT PÅ "SIN STAKK"

Varris B-kull: Boe, Brigg og Brage er foografert på en damaskstakk.

VARRIS C-KULL.....

ser nok ikke dagens lys før høsten 2011, alt ettersom. Men en ting er i hvert fall klart. Disse valpene skal også få sin egen stakk/bunad. 

18.mars 2011 ET MARITIMT TILSNITT

Det er stor båttrafikk på "fjorden vår" hele året. Om sommeren setter også alle fritidsbåtene sitt preg der.

Da jeg slo på fjernsynet i morges, sto et innslag fra den store messen "Sjøen for alle" på programmet. Senere på dagen leste jeg Harstad Tidende på nett, og der var en artikkel om "Millioner til fartøyvern." I tillegg hadde jeg hunder med meg ned til sjøen, og det gjorde godt, både for kropp og sjel. 
Selv om vi våknet i morges til nok en dag med påfyll av snø, klarte solen og noen varmegrader for at det meste forsvant.

SKONNERTEN ANNA ROGDE

Bildet er tatt sommeren 2009

Nå har riksantikvaren fordelt 42 millioner til fartøyvern. Av de 3,5 millionene som havner i Troms, får Anna Rogde 190000kr.
De historiske fartøyene er viktige for kystnasjonen Norge. Noen av skipene er i dårlig stand, og tilskuddene skal gå til å vedlikeholde fartøyene, slik at de kan være i aktiv bruk. Når Anna Rogde ikke er i bruk, ligger hun fortøyd på sin faste plass på kaien foran Harstad Kulturhus.

SEILSKIPET STADSRÅD LEMKUHL

Stadsraad Lehmkuhl på sin fate plass.

Et minst like kjært, som Harstads Anna Rogdes faste plass i bybildet, finner vi i Bergen. Der ligger Seilskipet Statsraad Lehmkuhl som kanskje er verdens best bevarte skværriggede seilskip. 
Jeg greide ikke å finne ut om, og i tilfelle hvor stort tilskudd Statsraaden får. Egen inntjening, støttebidrag fra det offentlige, samt betydelige innsats fra Statsraads Lehmkuhls Venner og private bidragsytere, sørger for at seilskipet både er fullstendig restaurert til fordums prakt.

ØNSKER ALLE EN RIKTIG FIN HELG FRA....

...AINO OG MEG.

17.mars 2011 CAPTATORS EIK

Eik på vinterbesøk i Salhus

Eik er hunden til eldstesønnen vår Eivind og Marta. Alle tre bor i Oslo, og der har Eik mange både to,- og firbeinte venner. Eik er mer eller mindre fast inventar på Galleriet til Eivind. Utenlandsturer hører også med, enten det er ren ferie eller han følger med når Marta holder forelesninger i Venezia.
Daglig treffer han de faste hundevennene sine i parken og i tillegg har han en stor "bekjenskapskrets" av andre hunder. I dag fikk jeg oversendt en blogg, der Eik var foreviget i leik og kjærleik, fra Eivind. Der var noen artige bilder, som jeg vil dele med dere
Her er linken til Erling sin fine hjemmeside for hunden sin,http://firbente.blogspot.com/ og jeg takker så mye for at jeg får bruke bildene.
Jeg velger å legge ut bildene av Thira og Eik, men det finnes mange flere flotte hundebilder på siden.

Thira: EIKte kjærlEIK frå EIK i Dachsrevyen

16.mars 2011 DYKK I ARKIVET

Etter en lang tid med vinterbilder både herfra og vinterlig hilsener fra de som er nordpå, har jeg valgt en mer vårlig vinkling på dagens side. I dag var det virkelig vårlig i luften og temperaturen kom opp i hele 10 grader, så da syntes jeg det passet å vise frem hjemstedet vårt slik vi hadde det på disse tider i fjor.

SALHUSSONGEN

Ei to innunder fjelle langs etter blanke fjord,
der soli skin om kvelde og lauv i liom gror.
Der ligg den gamle hamnen der ferdafolk la til,
hit snudde båten stamnen når fjorden han gikk vill.

HJEMSTEDET VÅRT

Salhus er en bygd i Åsane bydel i Bergen Kommune. Stedet er kjent for tekstilfabrikken Salhus Tricotasjefabrik. Der var det produksjon fra 1859 til 1989. Nå er fabrikklokalene gjort om til Museumssenteret i Hordaland.
Salhus har alltid hatt et rikt organisasjonsliv med bl a flere idrettslag http://www.norna-salhus.no/ og http://www.bergennord.no
Sang-,musikk- og revylivet har også stått sterkt i bygden. Både Salhuskvintetten og senere Salhusvinskvetten var med på å prege de lokale revyene. Sangene "Gryta hennar mor" "Peder han er ferjebillettør" er kanskje to av deres mest kjente sanger.

DE GAMLE FJORDABÅTENE

Ferjesambandet til Peder gikk fra Salhus og over fjorden til Frekhaug. Ruten ble nedlagt i 1985, men ferjeleiet lever i beste velgående, som Norges eneste fredete ferjeleie.
Her la også de gamle fjordabåtene til kai, og Oster var en av disse båtene. Den ble bygd i 1908 og gikk i fast rute mellom Osterfjorden og Bergen. Oster var en kombinert passasjer-, og  lastebåt. Sangen "Dar kjem dampen" ble skrevet til ære for denne båten.
Norhordaland Veteranbåtlag står bak både restaureringen og dagens drift av Oster. http://www.oster.no

15.mars 2011 HILSEN FRA NORD

Atie og Fargo har fine dager på Gressholmen. Ikke verst å få være midtpunkt og utvalgt til hver eneste tur. Her er det ikke snakk om å måtte vente på neste pulje, og hjemme kan vi heller ikke by på det rike dyrelivet og dertil både spor og lukter. Nå har de ikke en tur, uten at de kjenner at både oter, rev, reinsdyr og elg, har vært der før de. 
Bra at hjemmehundene ikke vet hva de går glipp av, men de lider ingen nød. Selv om det blir mer hundegård og både færre og kortere turer på disse hundene, står det bare på for en kort tid. Dessuten har de så god plass der, at det ikke er noe problem med både lek og mosjon så det holder. Heid og Aino holdt i hvert fall på så lenge, at jeg ble trøtt bare å se på de. Flickan var i det filosofiske hjørnet og blokkerte dermed for at Ares fikk komme ut på en lang stund. Nå er jeg ikke så naiv at jeg ikke forsto at det heller var løpske Flickan enn den friske luften, som fristet Ares. 

PÅ HVER SIN SIDE AV FJORDEN.....

ATIE MED ROLLA TIL VENSTRE OG ASTADFJORDEN I BAKGRUNNEN. PÅ NESET SOM STIKKKER FREM TIL HØYRE NYTER MIN BROR OG IKKE MINST AMI HYTTELIVET

JAN-HELGE OG AMI PÅ "SIN SIDE" OG MED FJORD OG ØY IBAKGRUNNEN

ROLLA OG ANDØRJA

Fra tettstedet Ibestad med toppene Sula og Drangen.

Ibestad kommune består av to øyer, Rolla og Andørja. Rolla er Norges vannrikeste øy, med sine utalligeferskvann. Andørja er Nord Europas fjellrikeste øy med 14 topper over 1000m, og langtind er med sine 1277m den høyeste toppen på en øy i Skandinavia.

AVSLUTTER MED EN LITEN VRI,....

...for selv om jeg har problemer for tiden med å fotografere, har det likevel blitt bilder på siden.

14.mars 2011 PÅ SPAREBLUSS

I dag har jeg ikke bare måtte prioritere gjøremålene, men også velge bort alt unødvendig.
Kl.04.30 var jeg klar til mating og lufting av hundene. Deretter var det min tur til morgenstell og frokost, før jeg tok bussen til Haukeland sykehus. Jeg var fullt klar over at det ville bli upraktisk å operere armen, mens Ulf var nordpå og jeg var alene med syv hunder, men jeg var overbevist om at det skulle gå bra. Derfor overtalte jeg han til å reise, selv om han ikke var verken bekvem eller enig.
Armen er bandasjert fra skulder til håndledd, slik at jeg bare kan bøye den litt og ellers er hemmet, men det er hele vitsen, for da må jeg holde den i ro.
Dette kommer nok til å gå bra, og i kveld hadde jeg tenkt å velge en enkel løsning på bloggen og foreta et dykk i arkivet. Da jeg leste Ulf sin side og så de fine bildene han har tatt i dag, ombestemte jeg meg og linker heller over til han. http://www.kennel-captator.com Så tar jeg heller kvelden i godt selskap med Ares. Han har harde dager med flere løpske tisper i huset, stresser mye og spiser lite. Vi får finne noe godt, som kan friste både han og meg.

13.mars 2011 GÅR HILSENER TIL HARSTAD,.....

Fra sommeren 2010

TIL AMI OG JOHAN SOM FYLLER 18 ÅR I DAG,...,.....

GRATULERE MED DAGEN JOHAN !

TIL GODJENTEN ATIE....

OG FARGO MED EKSTRA SNØBART.

NESTE GANG BLIR VI MED,.....

Aino og Atie på morgentur med Cerinne.

...men da viser Gressholmen seg fra en helt annen side. Dette bildet er fra "snuplassen vår" på morgenrunden.
I dag har jeg tenkt at bildene får tale mest for seg selv. Her har vært et skikkelig grisevær og trasig føre. Jeg fyrte godt i ovnen, og så koste vi oss ekstra godt inne. Da ble de enda mer uvillig til å gå ut, og særlig Astra og Svea prøvde å gjemme seg, da jeg kledte på meg, og de forsto hva som var i gjære. Ikke nok med det. Umiddelbart etter at de kom ut, gjorde de sitt fornødne på rekordtid. Dermed anså de luftingen som ferdig, og de måtte irettesettelser til, før de godtok, at litt mosjon også hørte med i mine planer.

12.mars 2011 NÅR KATTEN ER BORTE, DANSER MUSENE PÅ BORDET,....

Hundehårene taler sitt tydelige språk og viser at bloggskrivingen er et gruppearbeid. Her er Aino "på jobb"

.....så etter at hundene hadde fått frokost, blitt luftet opptil flere ganger og nødvendige huslige sysler var unnagjort, prioriterte jeg meg selv og tok bussene til byen. Nei, det er ingen skrivefeil. Vanligvis holder det med to busser på de knappe 2 milene til sentrum, men i dag "utåndet" den andre bussen, og neste buss hadde en utenlansk og sikkert flink sjåfør. Problemet var bare at han ikke kunne ruten, så vi fikk en omvei/sightseeing, alt etter som man velger å se det. 
Vel fremme i byen, ble det tid både til en tur uten mål og mening i det fine solskinnet og innkjøp av litt ferske matvarer.
Jeg fortsatte med "utskeielsene", for da jeg kom hjem, gikk hundene og jeg på tur og uten kamera. Planen min var at jeg heller skulle fotografere innendørs, så jeg hadde ikke engang med meg mobilen, men det siste skyldest imidlertid bare en forglemmelse.

PLANLAGTE INNEBILDER AV ASTRA.....

...... som har inntatt kontorstolen min og ligger og venter på selskap av meg....

.....OG HØYLØPSKE FLICKAN....

......som aller nådigst tittet litt opp på fotografen.

BAK LÅS OG SLÅ.......

...og her er det bare se, men ikke røre!

...finner vi Ares. Han skulle så veldig gjerne vært en snarvisitt inne hos "tispene sine" Derfor ser han molefonken ut, men dette er beskjedent mot gårsdagens såre og oppgitte uttrykk. Ares hadde tydeligvis sett frem til å kose seg med ost og kjeks, og ikke bare avspises med et tørt kjeks. Da tok jeg en tlf. til han som har stått for minst halvparten av bortskjemmingen, mens Ares fornøyd la innpå med kjeks som nå hadde fått ost på.

K-K-K-A-A-A-A-A-A......DLT! ! ! ? ? ? ! ! ? ?

I dagens hilsen fra Kikki, kunne Ante sitt navn vært byttet ut med Ares, og innholdet hadde blitt like riktig. Det eneste som setter stopper for den gutten og bading, er mangel på vann, men over til Ante;

Hei!
Selv om solen gir oss en smaksprøve av vår, hadde nok ikke jeg vært så modig, som Ante er på dagens bilde.
Han elsker å bade i Viken og elsker å hente pinner, som jeg kaster uti.
Når han har fått de trygt "i havn", er det gøyeste å prøve å grave de ned.
Ja, for et hundeliv! Det er deilig å være dachs i dag :-)
Solrik hilsen fra Ante og Kikki

11.mars 2011 DET SIES AT FORANDRING FRYDER,...

....og det kan jeg skrive under på når det gjelder dagens få og meget korte glimt av sol. De andre av dagens forandringene kan jeg dy meg for, og det gjelder ikke minst været. I dag har vi hatt alt; vind, snø, sludd og hagl, enten hver for seg eller i kombinasjon. Skulle i hvert fall tro at de verste haglbygene virkelig "siktet" på meg, og bortsett fra under turen med Aino, traff de verste bygene hundene og meg hver gang vi beveget oss utendørs. 

2+1 SOM HAR HATT DET TRAVELT

I dag gjorde denne turen vår godt for kropp og sjel. Dagen startet kl05.00 fordi Ulf, Atie og Fargo skulle rekke flyet nordover til Gressholmen. 
Her hjemme er Flickan høyløpsk. Aino er på retur og Svea mest sansynlig på gang. Ares er "bare" forstyrret og forelsket. Saken blir ikke bedre av Flickans høylydte invitasjoner og hvor Aino uanstrengt henger seg med. Den fysiske adskillensen mellom disse to og Ares, oppfattes heller som en utfordring, enn et hinder. 
Aino og jeg tok en tur og ble til og med tilgodesett med dagens beste vær.

DET HJELPER IKKE Å SE ETTER ATIE

Det er alltid gøy å få leke i snøen, og det unte jeg Aino i dag og, selv om jeg ikke akkurat setter pris på de siste dagers påfyll. Og mens jeg for en gangs skyld kunne nyte en tur med bare en hund, var det tydelig at Atie var savnet av søsteren sin. Ser ut at ordtaket: "Delt glede er dobbel glede" også gjelder i hundeverdenen.

Ha en fortsatt fin fredagskveld, enten du sitter alene eller har noen å dele den med.

10.mars 2011 PÅ' AN IGJEN

Snø, sol og springflo.

I går var jeg helt tom i hodet, og dessuten glimret enhver form for inspirasjon med sitt fravær. Nå skal jeg ikke påstå at hodet er så mye fullere i dag eller jeg sitter her og strutter av inspirasjon, men her er iallefall påfyll av snø. Ja, det er akkurat så mye at det dekker bakken. Dessuten har det vært passe kaldt, slik at ikke solen har klart å tine så mye.

AINO, ATIE OG JEG.....

Tydelig noe som må undersøkes, i hvert fall luktes på.

...la i vei mot nedover mot sjøen. Vi passerte som vanlig barnehagen, men i dag hadde jeg tydeligvis valgt et dårlig tidspunkt for turen. Skuffelsen sto formelig å lese i ungenes ansikter, da de ble ropt inn til frukt, mens dachsene sto og så lengselsfullt ettersom ungene forsvant en etter en inn gjennom døren.

ET ESS I ERMET

Så langt, men ikke lengre!

Da vi gikk nedover veien, hørtes støy og uvante lyder fra Viken. Vel nede så oppdaget vi hvor støyen kom fra. To arbeidere fra Bergen og Omland Friluftsråd var i gang med å kverne opp nedhugne kvister og greiner. Det var med skrekkblandet fryd Aino og Atie nærmet seg, men nysgjerrigheten tok overhånd. Med passende avstand og med med meg i bakhånd, betraktet de det hele med stor interesse.
Friluftsrådet er den etaten som har ansvar for kommunens friluftsarealer, og de gjør en god vedlikeholds,- og tilsynsjobb hele året. I dag hadde de også sørget for å fjerne skjenken, som jeg skrev om for litt siden. Nå gjenstår det bare å få fjernet campingvognen, før sesongen begynner. 

DA VAR DET DACHS FOR VIKEN....

...med Aino, som vil klatre.....

...og Atie som vil grave, og alle som var med, var enige om "at det hadde vært en fin dag." Lurer på hvor mange sånne stiler jeg har lest og rettet gjennom årene.

8.mars 2011 VI HAR IKKE BLÅST VEKK,...

...men det har i sannhet vært en dag med mye vind og regn. Hundene har motvillig vært ute i nødvendige ærend, men ikke lengre enn den tden det tok. Dermed ble det full logistikk hele dagen, for nå har vi tre løpske tisper, som må holdes unna hannene. Vi bytter litt om på inndelingene, og selv om det går fint, ser vi frem til vi er tilbake til normale tilstander. I denne omgang skal ingen av de løpske tispene parres.
Selv har jeg brukt innedagen til nødvendige gjøremål i huset og på pelsstell av hunder. Godt med alt som er unnagjort, og med så mange inneboende hunder, mangler det aldri på oppgaver. I morgen skal jeg vaske alle burene og teppene deres. Det blir mange maskiner når alle hundene har to tepper i burene sine, et til å ligge på og det andre til å krype inn i. I tillegg har vi fatmonterte Trønderbur i bilen, og når hundene har vært ute på tur, er det ofte en skitten gjeng som blir plassert inn i burene.
Det som "hjelper" oss mest på alle de våte dagene, er alle Dust-Texmattene. De tar av for den verste skiten på potene, og det beste av alt, er at de kan vaskes i maskin og tørkes i tørketrommel. (i nøden) 
Da er det lett å forstå, at jeg ble  nervøs, da vaskemaskinen plutselig stoppet hver gang den hadde tatt inn vann og kom til vasking i programmet. Jeg kontrollerte både lofilteret og pumpehuset, men fant ingenting. Heldigvis våknet maskinen til liv igjen etter litt mer prøving og feiling. Jeg hadde vært helt hjelpeløs uten, for jeg føler at jeg vasker nesten like mye nå, som da vi var en familie med småbarn.
Mer regn og vind er meldt, men siden det er fint lite vi kan gjøre med det, "står vi han av" og heller koser oss etter en livlig vær,- og løpetiddag, med levende lys og deilig middag om kvelden. Ulf laget to hovedretter, en med pasta og kylling og den andre var jegerbiff. Det smakte godt sammen med ris og god drikke. 
Mitt fotoapparat har fått fri i dag, men Ulf har tatt mange fine uværsbilder

7.mars 2011 I REIN PROTEST MOT DAGENS GRISEVÆR...

SATSET VI HELLER PÅ INNENDØRSAKTIVITETER....

SAMTIDIG MINNES JEG EN VÅR SOM VAR, OG VENTER MED LENGSEL MOT LYSERE OG VARMERE TIDER.

BLOMSTER HVITE, GULE, BLÅ TITTER OPP AV UREN....

NIKKER NÅ SÅ BLIDT DE SMÅ, ETTER VINTERLUREN.

SKOG OG MARK I GRØNNE SKRUD, KLER SEG NÅ PÅ HERRENS BUD......

KNOPPER SMÅ DE SPRINGER UT. HER ER SOL OG GLEDE.

KORT, MEN IKKE SÅ KORT........

...for jeg visste ikke at serveren for hjemmesiden min slo seg helt vrang og kom bare opp med feilmeldinger. Derfor gir jeg meg mens den ennå virker og heller ikke sletter det publiserte.
Savnes det omtalte uværet, er det bare å gå inn på 
http://www.kennel-captator.com Der både blåser det og regner i bøtter og spann.

6.mars 2011 HELT UFORSTÅELIG

Selv ikke effektivt "detektiv-arbeid" avslører dagens største mljøsvin.

Det første som møtte oss på ettermiddagsturen vår, var denne gamle skjenken. Den er tung, for den er laget av massiv eik. Noen må ha kjørt den til Viken med bil og lempet den der. Helt utolig og vanvittig hva enkelte får seg til. Nå håper jeg at de som har tilsyn og tømmer bosset, gir beskjed til rette instans, så "svineriet" snart forsvinner. I samme slengen kan de jo ta med seg campingvognen som har stått ubebodd og til forfalls, på badeplassen sin parkeringsplass, siden i sommer.

ETTER AT JEG HADDE FORSIKRET MEG OM...

Alltid noe spennde å lukte på i fjæren, men finner de blåskjell, er jeg raskt ute. Selv om det er kaldt i været, er blåskjell forbudt "føde"

AT VI VAR ALENE I VIKEN,....

Atie er opptatt av tang og tare.

FORTSATTE VI HELT NED TIL VANNKANTEN.

Atie er fortsatt sterkt fokusert, men kråken som aldri kom med på noe bilde, var Atie veldig lysten på.

Det er nemlig ikke kjekt å møte på andre hanhunder, når jeg er ute og går med to høyløpske tisper. Nå er det ikke noe problem med de to tispene. De løfter jeg bare opp og bærer en under hver arm.
Nei, problemet er det hanhundeieren som får, og vanligvis går det også greitt. Men så er det alle de hundeierne som bare slipper hunden sin, og jeg har enda tilgode å oppleve at de "lydige" hundene lystrer når eieren roper på de. 
Enda verre er det med alle ungene som går og lufter hunder, som altfor store og sterke til at barna har kontoll. Til alt overmål bruker disse oftest flexi-line, og det gjør jo ikke situasjonen bedre.
Vi prøver i hvert fall å legge lufteturene våre til tider, vi vanligvis har området for oss selv, og så langt har vi ikke truffet på noen hunder på våre hunder. Det "sosiale" tar vi igjen når løpetiden er over.

5.mars 2011 FRA EN "VÅRLIG" FORMIDDAG I VIKEN

Cerinne nyter turen og det vårlige draget, som var på en liten snarvisitt.

TIL LETT SNØVÆR UNDER RINGTRENINGEN

Ingen teknisk feil med bildet av Atie og meg. De hvite prikkene er snø.

EN TRAVEL VM-LØRDAG,...

men innimellom all TV-tittingen ble det tid til både turer med hundene og ringtrening på skoleplassen for Fargo og Atie. Vi begynte med Fargo og tok løpske Atie til sist. Dermed var Fargo fokusert på oppgaven sin og gjorde sakene sine bra.
Etter noen oppvarmingsrunder med Atie, må vi si oss fornøyd med henne og. Så lenge her er snøfritt, er det enkelt å benytte skoleplassen til trening i helgene og etter skoletid. Men ringtreningsdebuten sin fikk Varriene i fellesgarasjen til AnneMa. Der var vi helt uavhengig av vær og føre, så dette var til uvurderlig help. I tillegg stilte både AnneMa og Thurid opp for oss og hundene. Mer om disse ringtreningene og tilhørende bilder, finnes på tidligere blogger og begynner med 3.okt. 2009. Her kommer det tydelig frem at både størrelsen og ferdighetene har vokst med tiden. 
Nå blir det jevnlige ringtreninger fremover mot vårens utstillinger.

Treningen med AnneMa bar frukter.

NYBADETE OG VELKLEDTE BESTEVENNER

Stilige "Green Day"- fans

I dag ble Bjørn Einar sendt på badet for en dusj og et klesbytte. Bjørn Einar synes det er kjekt å ha med Ante, og Ante synes det er deilig å ligge på det varme gulvet. 
Men jeg ble litt overrasket da begge to kom ut, ikledd T-skjorter med et av Bjørn Einar siitt favorittband, "Green Day"
Det var verdt et bilde.
Helgehilsen fra Bjørn Einar, Ante og Kikki

4.mars 2011 AINO NYTER NOK ALL OPPMERKSOMHETEN HUN FÅR FRA HANNENE,...

MEN "SONEINNDELINGEN" SETTER EN STOPPER FOR ENHVER FORM FOR NÆRKONTAKT.

Stort sett går det greit, men enkelte dager er verre enn andre. I dag var en av disse. Utpå dagen kom nemlig det varslete regnværet, og i kombinasjon med vinden, regnet det vannrett. Lysten til å gå ut var minimal, mens ønsket om å komme seg inn igjen raskest mulig, var enorm. Ja, noen av hundene snudde før de hadde satt labbene på bakken, men de ble ekspedert raskt ut igjen for å få gjort sitt fornødne. Da presterte Ares å finne seg en tisseplass med tak over hodet. Imidlertid var visst styggeværet glemt, da han og Ulf la ut på tur. Da var det jeg som var pysen og sto over Viken-tur, for jeg så hvor "druknet" Ulf var da han kom tilbake. 

DAGENS BONUSBILDE.....

er av Jakob. Han gikk straks i gang med å lese i fugleboken, som vi hadde med i går ut til barnebarna. Nå blir det enda lettere å følge med på hvilke arter som besøker fuglebrettet deres. Jakob ville også ha forklart kartene som viste utbredelse, hekkeplasser og overvintringssteder. Han har i hvert fall mye godt lesestoff foran seg. Boken omfatter vel 250 av de vanligste fugleartene i Norge. I tillegg følger det også med to CD-er med lydene fra 138 arter. Heldigvis har vi den samme boken, så vi kan holde følge med de fugleinteresserte barnebarna våre.

3.mars 2011 ER SMÅ SJARMTROLL PÅ 2....

Stella har tatt en liten pause i kakespisingen.

...OG 4 I FOKUS

Aino i farten.

BEGGE TO ER SELVSTENDIGE OG KLARER SJØL,...

"Det er ikke fullt, før det renner over."

MEN BESTEN ER GOD Å HA, ENTEN DET ER EN BUSE SOM SKAL PÅ...

Besten er den utvalgte og heldige, som får hjelpe Stella med buksen.

ELLER DET TRENGS EN GOD ARMKROK.

Aino har en kosestund.

KAFFEBESØK HOS SILJE OG BARNEBARNA

Det drypper alltid litt på barnebarna når jeg har vært ute på tur, og vi hadde avtalt å komme ut dit i dag. Silje og barna har vært alene hele vinterferien, for Reidar er i USA på jobb. 
Alle hundene ble grundig luftet, før vi dro. Det var sikkert godt for de å ta seg en pause midt på dagen, for nå er her utrolig mange hormoner i sving. Ares spiser lite eller ingenting, mens Fargo bare holder seg til ingenting. Det har noen "alltid-sultne-tisper" oppdaget og prøver å stjele så godt de kan, men der er jeg føre var og de desto mer skuffet. Jeg har nemlig ingen intensjoner om å måtte slanke en gjeng tisper som har spist for to , mens jeg samtidig må feite opp to hanner.
Vel fremme på Fløksand fikk vi deilige brownies, som Sofie hadde bakt, og som alltid ble det en koselig stund. Vi fikk også med oss stafetten på TV, før vi satte kursen hjem igjen til hunder og enda mer fra VM. 

2.mars 2011 GJELDER DET Å GJØRE DET BESTE UTAV SITUASJONEN .....

Coelogyne cristata eller Snødronningen vokser enten som snylteplante eller på klipper i Himalayas fjellskrenter.

STIV KULING UTENDØRS OG HØYLØPSKE TISPER INNENDØRS

Jeg har nok med å holde styr på de løpske og den sterke vinden, om jeg ikke skal ta bilder oppi det hele. De som ønsker hund og uvær, får heller gå inn på http://www.kennel-captator.com , så konsentrerer jeg meg heller om en av mine andre interesser ( i liten målestokk), nemlig orkidéer. 
Bildene er tatt, etter beste evne, med et macroobjektiv.

Orkideene er godt dokumentert allerede fra år 600 f. Kr. Konfusius (551-470 f.Kr.) skrev om "kongen blant duftende planter."
Navnet orkidé kommer trolig fra det greske ordet "orchis2 som betyr testikkel. Mange Middelhavsorkidéer har to rotknoller, og det sies å være årsaken til navnevalget.
Snødronningen i all sin prakt.

COELOGYNE ( Dronningorkidé)....

...er fra en Asiatisk slekt  som inneholder mer enn 100 ulike arter. Spennet er fra fjellarter ,som tåler kulde, til de artene som trives, der det er varmt og fuktig. Felles for alleer, at de enten vokser på andre planter sine greiner/stammer eller på berg.

DENDROBIUM

Dendrobium sp.

Dette er en stor og variert slekt med mellom 900-1400 arter, og som finnes i deler av India, Japan, Stillehavsøyene og sør til Australia og New Zealand. Størrelsen på plantene varierer fra 5cm til 2,5m. 
Blomstene kan holde seg åpne fra 1 dag til 8-10 mnd., og det er rekord i planteriket. Vekstkravene er også ulike, fra rimelig kaldt til tropisk klima.

I Norge er interessen for orkidéer ganske ny, og Norsk Orkidéforening ble ikke etablert før 1988.
For mer stoff, gå inn på http://www.orkideer.no

1.mars 2011 I ROMA VAR VÅRMOTENE PÅ PLASS HOS MOTEHUSENE

DET BLE VINDUSSHOPPING PÅ MEG,.....

for selv om utvalget både i anerkjente motehus og dertil fristende vårvarer var stort, var også prisene langt deretter. Nei, det får holde med drakten som Ulf var og kjøpte til meg, da han var i Roma. Han gikk frimodig inn i motehuset og fikk hjelp fra høyeste hold med drakten han hadde sett seg ut i vinduet. 
Første problemet for Ulf var de italienske størrelsene. Det løste seg enkelt da han først tok seg ut en ansatt med min høyde og deretter fikk holde rundt henne, for å sjekke "vidden". Dermed ble riktige størrelsen funnet. Men Ulf likte ikke de blanke knappene i draktjakken. Da fikk han komme opp på skredderloftet og velge knapper fra et kjempestort dobbeltskap.Da gjensto det bare å få gjort forandringene, Og Ulf ble bedt om å komme tilbake etter en time.
Da var det en meget løssluppen stemning, som møtte han. Det hadde nemlig gått hus forbi, hvorfor Ulf ville holde rundt den kvinnelige ansatte og syntes det var utrolig morsomt, da sjefen fortalte det. Iallefall ble både drakt og størrelse innertier, da jeg fikk den for snart 20 år siden. Drakten har vært jevnlig i bruk, og selv om jeg deler prisen over alle disse årene, har jeg fortsatt dårlig samvittighet, når jeg tenker på hva han betalte for drakten. Heldigvis verken vet, eller vil jeg vite det. 
Like fornøyd med drakten i dag, som da jeg fikk den. (Bildet tatt på sparket i kveld)

EN AV MINE FAVORITTER,....

HER STILLER JEG MED "FAKE", MENS JEG HAR UTSTYRT AINO MED EKTE VARER:

CERINNE SETTER IKKE PRIS PÅ PÅKLEDNING....

....og er derfor billigere i drift. Nå skal jeg ikke være stygg og skylde på hundene. Nei, den får jeg nok bære alene, enten det gjelder hundevesker, matskåler, hundehalsbånd eller annet "nødvendig" hundeutstyr.
Cerinne fra dagens tur.