BLOGG

28.febr. 2011 VIL OGSÅ AINO OG ATIE.....

GRATULERE LILLEBROREN SIN BRIGG !

Lørdag ble Brigg BIR og BIG 1, og søndag BIS 3.

TENK OM.....

vi hadde fått være med i heiagjengen til Brigg, men det visste vi var nyttesløst. Alt rundt oss er nemlig både vanskelig og med full logistikk for tiden. Vi har ikke bare løpetid. Nei, vi bor også sammen med to hanner, og de er kjempeforelsket i oss. Derfor er huset "inndelt i soner", og før Ulf eller Sigrun beveger seg rundt i huset, forsikrer de seg om at hannene og vi ikke treffes.
Det hele er litt kjedelig, for det er jo så gøyt å løpe fritt ute i hundegården sammen med Ares eller Fargo. De løper så fort og blir nesten aldri lei. Nå er det mest de som får være der, mens vi må gå tur i bånd og må til å med ta tissepauser i hagen. Da får vi også bånd på. Heldigvis var det så fin sol i dag, at Sigrun tok seg ekstra god tid ute, men det var vel mest for at Ulf tok så mange bilder av oss. Vi fikk solen midt i fjeset alle sammen, så Sigrun så skikkelig rar ut på mange av bildene. 
Alle gleder seg til denne løpetiden er over, slik at vi kan komme over til normale tilstander i heimen. 

VI SLAPPER AV I SOLEN.

27.febr. 2011 NY FLOTT INNSATS I RINGEN....

Maria og Brigg med BIS-dommeren i bakgrunnen.

RESULTERTE I BIS 3 FOR BRIGG OG MARIA

GRATULERER!!!!!

Jeg var så heldig å få være med og se på Brigg og Maria i BIS-ringen. Aina, som er mammaen til Maria og Brigg sin eier, plukket meg opp i Salhus. Sammen med mormor Wigdis og lillebror Martin, utgjorde vi dagens "støttegruppe." Vi var tidlig ute, så vi fikk med oss flere gruppefinaler, Oppdrettergrupper og BIS- veteran, før det var Bis-finale for oss. 
Med så mange sterke konkurenter var vi mer enn spente hvordan det ville gå med lille Brigg, men både han og Maria gjorde en kjempeinnsats og kom på en flott 3.plass. 
Gratulerer så mye til alle involverte rundt Brigg! Vi har alle hatt en kjempehelg og Brigg og Maria en flott debut i utstillingsringen. 

FRA FORMIDDAGENS TUR, HVOR VARRIENE VAR HØYT...

Aino har ingen problemer med å ta seg frem i skogen.

...OG LAVT, MEN INGENTING KAN MÅLE SEG,.....

Atie er ferdig med sine "klatreetapper" og venter tålmodig på søsteren.

MED Å MØTE ANNA OG HANNE.

Anna får kos av Atie, mens Aino er litt mer reservert med Hanne. Det skyltes bare at jeg satte meg ned på huk for å ta bildet, og da ville "mammete" Aino opp på fanget mitt.

26.febr.2011 GRATULERER VI AINA OG MARIA,....

Da Aina og Maria var og hentet Brigg.

FOR I DAG BLE BRIGG BIR OG BIG1 PÅ NORDHORDALAND HUNDEKLUBB SITT VALPESHOW

ETTERPÅ TOK ALLE TRE EN LITEN AVSTIKKER INNOM SALHUS,...

Maria som handlet Brigg.

...slik at jeg fikk lese den fine dommerkritikken hans. Jeg må virkelig si at den lesningen gledet. I tillegg gjorde Maria  en flott jobb med han i ringen, hvor hun som hadde den yngste hunden, gikk av med gruppeseiren. 
I morgen skal Brigg gå i BIS-ringen. Da skal jeg få være med Aina, Maria og Brigg, og det gleder jeg meg veldig til. 

HER I HUSET ER DET LØPETID OG MANGE HORMONER I SVING

AINO og Atie har det travelt med å komme seg ut på tur.

Både Aino og Atie nærmer seg høyløpsk, og det setter i høyeste grad preg på hundeflokken, og ikke minst hannene. Både Ares og Fargo er svært begeistret for de små tispene og konkurerer om deres gunst, men til ingen nytte. Ingen av tispene skal parres før neste løpetid, og da blir det med andre hanner, enn husets. De kommende "fedre" er bestemt, og jeg legger ut opplysninger om dette senere. 

25.febr. 2011 TRE AV MINE LIDENSKAPER,...

REISER,....

En av Romas utallige trange gater.

DACHSER,....

En av de få dacksene, jeg så.

VESKER.......

Taler vel for seg selv.

OG HVA ER DA BEDRE ENN DACHSEVESKER?

Dachsene CHOPIN 1 og CHOPIN 2.

VEL HJEMME ETTER FINE DAGER PÅ TUR,...

...og jeg kan i hvert fall ikke klage på velkomsten. Som vanlig var Ulf og hentet meg på flyplassen, og like vanlig ble jeg overfalt av dachsene. Da er det ingen som tar hensyn hverken til meg, briller eller hverandre. Jeg klapper og koser etter beste evne og prøver å fordele det hele noenlunde rettferdig, i hvert fall så lenge jeg ser gjennom brilleglassene. Det må flere runder med brillepuss og mere kos, før de nærmer seg fornøyd. Det gjelder selvfølgelig ikke Astra. Den første morgenen jeg var borte, nektet hun å gå ut av buret sitt. Hun ventet på morgenklemmen og at jeg skulle bære henne ut. Jeg vet det høres vanvittig ut, men det har bare blitt sånn. Med det "salige" blikket hun setter opp, har jeg ikke samvittighet til å nekte henne dette morgenritualet, som tydeligvis betyr så mye for henne. 
Heldigvis for henne har vi hatt en stormfull og våt fredag, så "skyggen min" (Astra) har benyttet innedagen til nærhet og kos.
Bilder dagens ruskeværstur med broren Ares,  finner dere på Ulf sin side.

23.febr.2011 GATELANGS FRA PANTHEON,....

Pantheon er det nærmeste man kommer en perfekt romersk bygning. Det er et av Europas best bevarte byggverk fra antikken og har stått så og si uendret siden bygget ble oppført for 200 år siden. Ingen andre monumenter gir oss et så levende bilde på hvordan Roma må ha sett ut i sine velmaktsdager.

VIA SENATET.....

OG TIL PIAZZA NAVONE

Dette er den mest storslagne av alle Romas plasser. Den praktfulle piazzaen, som er en av byens barokke smykker, domineres av tre fontener. Piazzaen omkranses av okerfargete bygninger. På selve plassen er det nesten en konstant trengsel av turister, kunstnere og bodslgere.

22.febr.2011 DELER AV DET GAMLE ROMA PÅ EN DAG

COLUSSEUM

FORUM ROMANUM

FRA PIAZZA VENEZIA

BARE EN SMAKEBIT

For selv om jeg har brukt hele dagen og gått mye, sier det seg selv,at man må velge og velge bort severdigheter. Etter planen skulle jeg avslutte rundturen med et besøk i den vakre San Clemente kirken, men den var dessverre stengt. 
Jeg "deler" fortsatt nett med hotellet, og siden jeg må fatte meg i korthet, legger jeg ut en link til dagens opplevelser. God fornøyelse!

21.febr.2011 MER FRA ROMA

Jeg startet tidlig fra hotellet og btukte hele dagen i Vatikanet og Peterskirken. Det høres sikkert lenge ut, men med så mye å se og oppleve, fikk jeg bare men meg brøkdeler. Heldigvis valgte jeg en guidet tur. Det var interessant, men det viktigste var å slippe utenom de enorme køene. Jeg har lagt ut et album http://www.facebook.com/album.php?id=1259170183&aid=107822 
Jeg har nemlig fortsatt ikke internett på rommet og må låne/dele med resepsjonen og sitter på et lite lagerrom. 
Skal skrive kommentarer til bildene når jeg kommer hjem, men foreløpig lar jeg bildene tale for seg selv fra en flott og interessant by.

20.febr.2011 FØRSTE DAG I ROMA....

MED BESØK TIL SPANSKETRAPPEN....

OG FONTANA DI TREVI

DETTE ER OGSÅ ROMA,.....

OG DENNE GA MEG MINNER FRA FERIENE VÅRE I PIETRA LIGURE

OM IKKE SENT, MEN GODT,...

..så iallefall et livstegn. Det skyldes hotellets  dataproblemer, som ingen ende ville ta. 
Jeg er imidlertid vel fremme. Har både gått langt og lenge og sett og opplevd mye. Det satser jeg på i dag også. Derfor satser jeg heller på å legge ut nye bilder og skrive mer når kvelden kommer og beina trenger hvile.

19.febr.2011 FJÆRSKYER OVER SALHUS

Nydelig ettermiddagssol og fjærskyer på himmelen

Fjærskyer (Cirrus) er en av ti hovedtyper. De opptrer i troposfærens høyeste nivåer, over 4-6km på våre bredder. De danner enkeltstående striper, trevler, flak eller bånd. Fargen er hvit eller lett grålig og har oftest en silkeaktig glans. De består av iskrystaller eller små snøstjerner. På grunn av sakte fall gjennom luftlag med forskjellig vind, avtegnes horrisontale striper på himmelen.

TØRRSKODD I HELE VIKEN

Vi har bodd i Salhus i 25 år, men aldri opplevd så stor fjære som i dag. Det måtte prøves ut, og Aino, Atie og jeg tok en ny vri . Vi gikk tørrskodd helt ut til naustet, og for første gang bom vi en helt annen vei til badeviken. Riktignok utfordret vi sjebnen litt på delvis isete og delvis sleip tang, men det ble for fristende og endte heldigvis uten knall og fall

NY HILSEN FRA KIKKI OG ANTE

Ante, en staselig og koselig kar

Hei!
Her er vi på tur på fjellet igjen, i det deiligste været man kan forestille seg.
Som du ser av bildet, har vi lært av den lille episoden 1.juledag og har innført båndtvang hele året.
På fjellet brukes det "strekkbånd" som kompromiss.
En annen dachse-eier, som vi hilste på i byen i dag, siterte følgende dikt, som jeg synes passer bra. (håper jeg husker det rett):

                                    Du må gjerne rope på meg,
                                    men jeg kommer ikke straks.
                                    For født til slave,
                                    det er ingen dachs.

Ønsker dere en god helg og en herlig tur til Roma!
Hilsen Ante og Kikki

ROMA NESTE,....

...men litt kos med Atie er det alltid tid til, før de siste forberedelsene til turen.

18.febr.2011 VALGETS KVAL?

Overhodet ikke, for hvem sier neitakk til å velge på øverste hylle, når sjansen byr seg. Varriene er intet unntak, og nok en gang bar det avsted til skogen og "friheten."
I dag var de i følge med bestemor Astra og så Ulf selvfølgelig. Jeg har lenge hatt Varriene mistenkt for bevisst å smite i kurven, for deretter å spille på sjarmen for å få bli med. De lyktes i hvert fall i dag og og hadde noen fine timer i skogen. I tillegg slutter de visst ikke å overraske Ulf, men det lar jeg han få fortelle om. http://www.kennel-captator.com

AINO, EN SELVSTENDIG LITEN TØFFING

ATIE PÅ EGENHÅND......

SNUSER, LUKTER.....

OG DERETTER ER HUN PÅ HUGGET

DET ER GODT.....



at vi er ulike, og at Ulf tar med Varriene og lar de løpe fritt, oftere enn jeg både kan og våger å la Aino og Atie slippe bånd og løpe fritt. All ære til han for det. Til han og alle som setter pris på skogens gleder, muligheter og utfordringer, avslutter jeg i dag med et fint dikt som jeg kom over.

DE STORE TRÆRNE I SKOGEN

De store trærne i skogen
er de som alltid vet mest.
De store trærne i skogen
er de som kjenner vinden best.
De store trærne i skogen
har stått der i all slags vær.
De store trærne i skogen
vil alltid være der.


De store trærne i skogen
har røtter sterke som fjell.
Uansett hvilken vei det stormer fra
står de allikevel.
De store trærne i skogen
levde sin barndom der
Så fint å ha en skog et sted
med slike store trær.

Trond Rudsli

17.febr.2011 GANSKE LIK GÅRSDAGEN, FOR DET BLE

SAMME TUR MED DE SAMME HUNDENE I DET SAMME VÆRET

BARE LITT MER SNØ I BARTENE TIL ATIE.....

OG AINO, DEN ANDRE SNØPRINSESSEN

EN FORSKJELL BLE DET LIKEVEL

Vi hadde pannekaker til middag. Det går ikke upåaktet hen her i huset. Like raskt som ingrediensene kommer på kjøkkenbordet, er en flokk dachser samlet på kjøkkenet. At det blir matlaging under svært trange og upraktiske forhold, bryr hundene seg lite om. De er allerede så oppgearet på det kommende festmåltidet, at det avtegner seg med våte slevemerker på kjøkkengulvet. 
Selv om vi har fortsatt å bruke to steikepanner, synes de tydelig at steikingen tar fryktelig lang tid. Når vi er klar til å dekke bordet og spise selv, tar dachsene en liten pause. 
Etter middagen vår, er de helt tappet for tålmodighet. Dessuten er alle regler om rang og kø blåst vekk. Alle vil ha først, mest og helst hver eneste bit. Da må det kadaverdisiplin til, men i dag tok jeg det et hakk lengre. Alle måtte gå i burene sine, og deretter fylte jeg pannekaker i skåler, som hver og en fikk servert "på sengen." Før jeg hadde kommet runden rundt, var alle skålene tomme. Da jeg slapp de ut av burene, kryss-sjekket de hverandres skåler, men alle var slikket reine og vel så det.

16.febr.2011 SNØEN KOM TILBAKE,...

OG DET SAMME ER JEG ETTER EN LITEN PAUSE

I dag var det om å gjøre å benytte seg av det fine vinterværet. Det var hvitt og innbydende ute, men dessverre ikke så tykt lag med snø, at den dekket over alle glatte partier. Jeg prøvde å fote meg forsiktig frem, men det er ikke bare lett med to ivrige dachser. Turen gikk uten knall og fall, selv om det var nære på et par ganger. Da var det værre med fotograferingen. Nå har jeg prøvd alt; fotografere med saurskinnshansker eller ha på saueskinnsvotter, som jeg tar av mens jeg tar bilder. Det gjorde jeg i dag, og fikk jeg slik naglebit, at jeg slapp båndet med Atie. For sikkerhets skyld hang Aino sitt bånd samtidig fast i en busk. Først fikk jeg løs Aino, og uansett hvor lyst jeg hadde til å løpe etter "rømlingen", kjente jeg min begeistring på glatten. Heldigvis ble Atie fort lei av å løpe alene, så da var hun lett å kalle inn.
Etter denne seansen fikk jeg rikelig med varme i meg i hele kroppen, untatt hendene som var like stivfrosne. Og mens jeg valgte en varm stue, da vi kom hjem, foretrakk Aino og Atie hundegården og mer lek og morro i snøen.
 

14.febr.2011 EN VELLYKKET VALENTINEDAG

Litt av årets "fangst."

Nå har vi akkurat spist kake og både drukket kaffe og delt en flaske champagne. Det er mange som mener at Valentine-feiring, er noen nymotens greier og reneste tull. Her i huset var det Ulf som startet, og vi må ha holdt på en stund. I dag foretok jeg nemlig en opptelling av tidligere års Valentine-bamser, og med den siste bamsen som sitter i buketten, hadde jeg 11 med smått og stort. Da sier det seg selv, at vi har mange års feiringer bak oss. 

PÅ GLATT "FØRE"

Da jeg gikk på tur med Aino og Atie i ettermiddag, startet jeg direkte etter turen Ulf og jeg hadde opp i Åsane. Dermed var jeg upraktisk kledd med kåpe og høye støvletter. Dette var dårlig egnet til dagens tur. Den delvis islagte Viken var som en magnet på de to små. Jeg hadde ikke samvittighet til å insistere på et mindre glatt underlag og var med på leken, om enn litt "vaklevoren" og sikkert litt av et syn for omgivelsene. Nå så ikke vi så mange, så da regner jeg ikke med at mange oppdaget "ekvipasjen vår" heller.

ATIE VAR SKEPTISK,...

Atie ville ikke nærme seg "isflaket.T

OG AINO VILLE SNU

Aino gjorde "vending om."

Etter at vi hadde brukt god tid nede i den islagte fjæren, tok vi turen utover mot badeviken. Da snudde interessen for isen over til en meget sterk skepsis. Midt på stranden lå et kjempestort isflak. I motsetning til isen i fjæren, var ikke dette knudrete. Det var glatt som et speil, og kanskje speilte de seg også i det. Imidlertid ble det bare raskt bortom, ikke oppå og etterpå, ikke tale om å nærme seg.
Det gjorde i grunnen så mye. Jeg var kald, og hjemme ventet flere som ville luftes. 
Aino og Atie var vel fornøyd og trasket velvillig hjem. Jeg fikk luftet de som ventet hjemme, mens Ulf laget middag. Den smakte som vanlig godt. 
Vi ventet med kaffen til kveldsstellet til hundene var unnagjort. Valentine-feiringen har jeg jo allerede skrevet om, så da er ringen sluttet.
Ha en fortsatt fin Valentine-dag eller bare en fortsatt god kveld, for de som foretrekker det.

13.febr. ANTE PÅ NYE EVENTYR

Ante på Rundemanen

Dette er fra Kikki og Ante sin tur i går. De har vært på velkjente bergenske turstier. For "utenbys lesere" med spesiell interesse, legger jeg ut linker til disse kjente stedene.

Mailen fra Kikki:
I dag var det nydelig vær, og to turlystne venner satte ut på langtur. 
Vi begynte nede i Eidsvåg ( i Åsane bydel) og fulgte stien forbi Langevatnet, Munkebotnsvannet og så til venstre oppover mot Kvitebjørnen og Rundemanen.http://www.utdanningibergen.no/Natur+og+friluft/Byfjellene
Fra Munkebotnsvannet og til Rundemanen, så vi ikke et eneste menneske.
Der var det helt stille, og snøen som lå der, var helt hardfrosset.
Men på Rundemanen traff vi plutselig på mange to,- og firbeinte!
Vi fortsatte nedover mot Brushytten,http://www.visitbergen.no/turer-bergen hvor mange småbarnsfamilier koste seg....
Brushytten anno 1933

.....og videre nedover mot Fløien, der dette bildet er tatt. Ante fikk sitte på fanget mitt på Fløibanen. http://www.floibanen.no
Ante har Bergen for sine føtter fra Fløibanen

Deretter tok vi en tur innom en venninne, som har åpnet en herlig ny interiørbutikk, som heter "Drømmehuset",http://www.facebook.com/pages/Drommehuset/123710961029438?v=info og den ligger i Marken. Butikken åpnet for to dager siden og er vel verdt et besøk.!
Så syntes vi at vi hadde gått nok tur, og vi tok Bybanen til Krohnstad, der matfar jobber.
Dette ble mange nye opplevelser for oss begge to.
Klem fra Ante og Kikki

OVER TIL DAGEN I DAG

Da fikk Atie være med Ulf og Fargo på tur til Ulsetåsen. Aino ville nok osså ha vært med, men hun ble igjen hjemme sammen med de andre hundene og meg. Det gikk ikke lang tid, før leken var i full gang ute, og både de som var reist på tur og skuffelsen til Aino, var fort glemt. 
Ulf legger ut flere bilder fra turen på http://www.kennel-captator.com
Atie overrasker stadig med selvstendig jobbing.

12.febr.2011 HENRIK OG JAKOB FEIRER BURSDAG

OG FÅR DATASPILL AV BESTEMOR OG BESTEN

Nye solbriller er allerede tatt i bruk, og flere gaver venter.

Spillene gjorde stor lykke, og det var ikke rart, for vi fikk innkjøpshjelp av foreldrene. Henrik har allerede fått og tatt i bruk arbeidsstol fra oss, mens Jakob fikk skrivepult. 
Henrik fylte 10år 7.febr. og har hatt sitt guttebesøk. Jakob fyller 7år i morgen, og da kommer vennene hans. I dag var det stort familiebesøk med skikkelig bursdagsmeny; først pølser og brus og deretter kaker av mange slag. 

UNDERHOLDNING HØRER OGSÅ MED,...

Greit med gitar med innebygget lyd, så gitaristen kan kosentrere seg om fotarbid og publikumskontakt.

....med Stella som aktør, mangler det verken på sjarm eller innsats, og det er ikke bare oss stolte besteforeldre, som lar oss sjarmere av henne. Nå varte ikke konserten så lenge, for hun er en travel liten jente. 

PUSEN TIGERLILJE

Stella leker med pusen. Den har hoppet over "barnesikringen" til peisovnen.

Det første ordet Stella lærte seg, var pus. Hun er en virkelig stor beundrer av katten deres, og hun liker å få være med å mate henne. Om morgenen vet både katten og Stella, at det skal serveres boksemat. At Stella også har teken på å leke med katten, vises tydelig på bildet.
 

INGEN DAG UTEN DACHSER

Sofie var med og valgte ut dachs til meg.

Heldige meg fikk beskjed om å pakke opp en gave på forskudd. Den inneholdt en fin dachs til samlingen min. Dachsen har allerede kommet på plass i "dachseskapet." Nå venter jeg bare på et navn. Barnebarna mente den burde få et spansk navn, siden det var der, de kjøpte den. Jeg overlot navnevalget til giverne, og så får vi foreta "dåpen" neste gang, de kommer til Salhus.

11.febr.2011 PÅ SKINNER IGJEN

Atie leder an, med Aino på slep og Cerinne, som danner baktropp

Gårsdagen ble preget av problemer med bilen og derpå utsatte gjøremål, men i grunnen var dette bare bagateller. De som har vært i Salhus, vet hvor bratt veien ned hit er og hvor fryktelig galt det kunne ha gått. 
I dag var vi tilbake på skinner igjen. Bilen var klar til avtalt tid, og vi fikk unna de utsatte ærendene. Det var nesten så vi fikk dårlig samvittighet, for solen skinte, og da bør jo  tur i skogen med hundene, prioriteres. Dette løste vi greit på følgende måte. Siden jeg ikke kjører Jumperen, tilbø jeg meg å ta hundelufting i nærmiljøet, mens Ulf tok med Cerinne og Varriene i bilen. De skulle ta en tur på Ulsetåsen.

BYTTEHANDEL

Vi andre skulle nyte solen i Salhus. Hundene ble luftet i puljer og uten at et eneste bilde ble tatt. Jeg hadde nemlig avtalt en byttehandel med Ulf. Han skulle ta bilder til begge hjemmesidene, mens jeg tok meg av resten av flokken.
Jeg merker foresten stor forskjell nå som Ulf er blitt pensjonist. Nå kan vi innrette dagene etter det som passer best for hundene og oss.
En av Ainos mange positurer

Men hun kan gå normalt også

SØSTRE OG BESTEVENNER

Vi forsøker med jevne mellomrom å "dele" de to søstrene. Det er aldri noe problem. De går mer enn gjerne med hvem som helst av de andre dachsene, og de koser seg også. Likevel er det noe eget med alt de får gjøre og oppleve i lag. Det er ikke mulig  å ikke bli berørt og varm om hjertet. De sjarmerer alle de møter, så får vi heller overse at de også bruker denne sjarmen til å "snike i turkøen." 



10.febr.2011 HJEM FRA TUR......

....FOR AINO OG HEID

Det gikk ikke akkurat som forventet, da Ulf kom hjem fra butikken. Sammen med poser med matvarer hadde han følgende melding: "Jeg har mistet bremsene på bilen." Dermed ble det telefon til verkstedet og en rask frokost, før han måtte avgårde. Resten av bilhistorien overlater jeg til Ulf.
Siden byturen vår gikk i vasken, valgte jeg å være effektiv i heimen. Alle burene ble rundvasket, og selv nesten nyvaskete tepper fikk en runde i maskinen, så nå er det i hvert fall tidlig helgeklart på hunderommet. Kanskje holder det også litt lengre denne gangen. Jeg gleder meg allerede til det fine været, som er meldt fra morgendagen av. At varslingene tar oftere feil når det gjelder finvær, enn regn, nekter jeg å godta til det motsatte er bevist. 
Da Ulf skulle ut på tur, antydet han at Aino lurte seg med, mens jeg syntes å høre at han ropte på henne. Uansett måte, så ble det en fin tur på Aino sammen med Heid og i tillegg fine bilder til hjemmesiden min. 

AINO NYTER Å FÅ LØPE ,...

OG LEGGER INN NOEN EKSTRA SPRETT.

FOR FLERE DACHSEBILDER....

OG FIN NATUR....

Ønsker dere alle, en fortsatt fin kveld!

9.febr.2011 LIVET ER EN LEK

Klar, ferdig, gå!!!!!

For mange år siden kjente jeg en dame, som alltid sa at: " I sitt neste liv, ville hun være katt i et fint hus." Det hører med til historien, at hun hadde katt selv, og den stelte hun godt med.
Jeg tror hun hadde fått det like godt, om hun hadde valgt å bli hund. Ikke tror jeg det hadde vært nødvendig med at huset skulle være så fint heller. 
Når jeg f eks ser tilbake på en vanlig "hundedag" her i huset, er det lite som minner om forpliktelser av noe slag. 
Av praktiske årsaker får våre hunder servert frokosten "på sengen" (les. i buret). Deretter følger kollektiv og tvungen lufting, uansett vær og vind. Deretter er det opp til den enkelte hvor og hvordan de vil tilbringe den nærmeste timen, mens vi får i oss frokost og en titt i dagens aviser.
Disse rutinene kjenner de til, men likevel holder de som ligger helt "avsvimt" av, et lite øye med oss. Vi kan knapt røre et kamera eller finne frem yttertøy, før hver og en i flokken er klar til tur. Selv om Captatorene også har treningsturer, gleder nok Aino og Atie seg mest til lek og morro. De utnytter enhver sjanse til å nyte øyeblikket. Det er ingenting å si på energi og utholdenhet, men hva spiller nå det for noen rolle. Når de kommer hjem, kan de legge seg og slappe av. Oppgaver og forpliktelser er ukjent, mens goder og "rettigheter" var lettlært og blir hegnet vel om.
Før de la seg i kveld, hadde jeg både byttet på reint "sengetøy" og sydd igjen de fine luftehullene, som Aino hadde laget i madrassen sin. Dermed var alt klart for natten. Da gjensto bare godbiten og god natt. 
Et par kvelder har vi byttet ut de faste levergodbitene med kalkunrester. Vi kan bare skylde på oss selv, at den vanlige godbiten i kveld, ikke levde opp til dachsenes forventninger. Tenk om de hadde vært like lettlært på alle områder, etter bare noen få "forsøk."


Så full fart som det kan bli med bånd på.

NOK ET BILDE AV AINO MED FLAGRENDE ØRER...

...tatt på bursdagen hennes 23/6-2010

8.febr.2011 TUSEN TAKK FOR HJELPEN ULF

I dag kvidde jeg meg virkelig til å slenge kameraet over skulderen og ta hundene med ut på tur. Derfor takket jeg gladelig jatakk til tilbudet fra Ulf. For å avlaste min elendige venstreskulder og arm tok han med seg begge Varri søstrene og Cerinne på tur opp til Ulset-åsen. Bortsett fra å overta "innetjenesten", var mitt eneste bidrag til denne turen, å følge til og fra bilen. Cerinne var nemlig så oppskjørtet og livredd for ikke å bli med, at hun var helt Duracell. Hun roet seg så snart hun også kom på plass i bilen, og så bar det i vei.
Ulf var flittig med kameraet. Alle bildene som jeg bruker i dag, har han tatt, og enda flere finnes på hans side sammen med "stoff" fra turen. http://www.kennel-captator.com 
At hundene hadde en fin tur, er i hvert fall hevet over enhver tvil. Det måtte en ekstra korreks til Atie, da de skulle hjem igjen, for hun hverken hørte eller forsto at hun skulle kobles. 



ATIE LIKER Å FÅ LØPE FRITT I SNØEN

DET GJØR AINO OGSÅ

LITT VANSKELIG Å SE AT DETTE ER ATIE

MENS AINO POSSERER FOR ULF

PÅ HJEMVEI,.....

"OG ALLE VAR ENIG OM AT DET HADDE VÆRT EN FIN TUR."

7.febr.2011 KUNNE IBLANT VÆRT FRISTENDE,......

Atie, en av dagens syvsovere

..men ingen fare. Det hele er bare en spøk fra min side.
Etter gårsdagens rause kalkunkveldsmat, gikk det ikke lang tid, før dachsene ville ta kvelden. Hvis det er en viss sannhet i at noen sovner, før hodet er på puten, gjaldt dette hundene i går. Nå er de noen riktige vanedyr, som liker å legge seg til fast tid, men de liker også å stå opp til fast tid. Det er omtrent på samme minuttet, uansett om det er hverdag eller helg. 
I dag "skar" det seg for dachsene. Hele gjengen forsov seg. Riktignok sa Ulf i går kveld, at med et så godt kjøttmåltid, kom hundene til å sove godt. Han fikk mer enn rett. De sov både godt og lenge. Kalkunen virket som rene sovemedisinen.
Jeg vet ikke hvem som var mest overrasket av oss eller hundene, da de våknet langt over tiden. 

OPPLAGRET ENERGI MÅ UT,......

Her går det så ørene flakser.

MEN NOEN REPRISE PÅ GÅRSDAGEN....

....MÅ DE SE LANGT ETTER.

6.febr.2011 ENDELIG DACHS FOR DEN STORE KALKUNMIDDAGEN

Atie inspiserer dagens kalkun

Vanligvis har den store kalkunmiddagen i julen. Da var noen i Sverige og andre i Spania, så da hadde Ulf, Eivind og jeg bare en miniutgave. Da brukte Ulf kalkunfileter. Det smakte nydelig, men blir regnet som juks og bedrag hos barn, svigerbarn og barnebarn. For dem gjelder følgende "regler":
Kalkunen skal kjøpes i god tid.
Det skal opplyses om fuglens vekt, og den bør være litt tyngre for hvert år.
Små steikovner er ikke begrensning, bare en utfordring. I dag måtte f eks risten vike plassen til fordel for kalkunen. Eivinds forslag om at faren kunne mure opp en ovn i hagen, var det verken tid eller stemning for.
Når kalkunen er ferdigsteikt skal Ulf bære den med andakt inn på trancherings-bordet og tranchere fuglen. Imens har alle forsynt seg med poteter, grønnsaker, saus og Walddorfsalat, og jeg har sørget for at alle har fått noe i glassene sine. Slik var det også i dag, og ingen slendrian med tradisjonene tollereres.
Dette måltidet ser vi alle frem til, og endelig passet det for alle, som bor i nærheten av oss.


Stella og Silje er klar til å gå til bords.

INGEN REGEL UTEN UNTAK,....

Stella er i den alderen at hun "klarer sjøl," og desserten falt visst i smak.

...og slett ikke når det gjelder barnebarna. Vi kjører på barnevennlig dessert, og denne kan variere. I år var det iskake og kransekake med kaffe i tillegg for de voksne. 

RESTEFEST FOR FLERE ENN STELLA

Denne søndagen har vært en tålmodighetsprøve for dachsene, men endelig ble det også deres tur. Huset har vært fylt av velkjente og gode lukter, og de har nok virkelig sett frem til at det ble deres tur. Ulf var raus, da han "toppet" matskålene deres med kalkunkjøtt, kveldens måltid ble en fest. Skålene ble tømt på et blunk, og selv Svea, som aldri blir ferdig samtidig med de andre, slukte alt på rekordtid. De hadde nok mer enn gjerne takket ja til påfyll, og det kan det vel bli en råd med utover i uken, for vi sitter igjen med en halv kalkun. Det blir konsekvensen når man ikke kjøper kalkun etter behov, men for å sette vektrekord.
Det er alltid plass til litt ekstra kransekake i en liten mage.

5.febr.2011 OG LIVET GÅR SIN VANTE GANG

For Aino og Atie går det oppover, og de gir seg ikke så lett.

Selv om Ulf hadde den store handledagen i går, manglet vi likevel noen få ting. Dermed ble det handling tidlig på dagen, middag da jeg kom hjem og "fototur" på ettermiddagen. Ulf gikk første runde i dag og, men i dag var det jeg som hadde flaksen på min side. Han fikk det verste været, mens jeg hadde det opplett. Nå manler jeg bare en "kur" mot naglebit. Selv ikke saueskinnshansker eller votter i samme materiale makter å holde liv i fingrene mine. Da hjelper det lite med godt utstyr og fine motiv. Jeg begynner så optimistisk, og så blir det færre og færre bilder på slutten av turen.  

KLOKE ORD

Tror nysgjerrigheten til Atie var større enn muligheten for et spennende funn.

Nysgjerrigheten er et av de varigste og sikreste tegn på en levende intelligens.
                                                                           Samuel Johson

Da ligger i hvert fall dachsene trygt an, for maken til nysgjerrighet skal man lete langt og lenge etter. Uansett hvor ofte vi går på de samme plassene er det alltid noe nytt, og det må for enhver pris undersøkes. Da er ingen berg for bratte eller kobbel for korte. Mor blir bare dradd med som den reneste trålposen. Det er utrolig med krefter i de to små kroppene, men i dag var jeg heldigvis godt skodd, så det gikk uten knall og fall på mor.


Aino vil ikke være dårligere enn søsteren og "undersøker" stranden.

ORDTAK OM NYSGJERRIGHET

Den som står og lytter, hører sjelden rett.

Nysgjerrige folk får alltid vite løgnene.

Det man ikke blander seg inn i, trenger man ikke vikle seg ut av.
Museo Delle Nysgjerrighet i San Marino inneholder verdens største samling av kuriositeter.

4.febr.2011 OG EN HILSEN SOM VARMET

To gode venner, Bjørn Einar og Ante

2 gode venner!
Jeg smilte da jeg leste siste dagens innlgg på hjemmesiden. Det skal være sikkert og visst at Ante slekter etter både Captator,- og Varrifamilien. Han er like leken som Ares, kaster rundtomkring baller og tau, fanger de igjen og jager lekene sine rundt i huset. 
Han "sitter bamse" som mammaen sin og kapper om oppmerksomhet med puse-bror Mika. Han har, som alle barn i en familie, sin helt unike personlighet, men likevel går slektens gang..... 
Ikke minst ser vi i han, det vi ser i alle de flotte Captatorene og Varriene, et fantastisk gemytt, vennlig og blid ovenfor alle han treffer, både 2 og 4 beinte.
Vi er kjempeglad for å ha fått en slik skjønn sjarmør i familien vår!
Klem fra en stolt matmor.

Er det rart at jeg ble både glad og rørt?
Tusen takk for koselig  bilde og gode ord! 

NOEN ANDRE GODE VENNER

Et svalende bad på reise sørover gjennom Sverige

Da jeg forleden dag skrev om vaner, uvaner og rutiner hadde jeg også planlagt å skrive litt om Mina og Katha . De var våre første dachser, spesielle damer og ikke minst veldig spesielle for oss. 
Når det gjaldt de to, kan vi vel utvide begrepet vane og rutiner til rituell. Til å belyse dette er det mye å velge i, men jeg skal begrense meg til to eksempler. 

Dette stedet passerte vi alltid,før vi startet på diket

I mange år reiste vi fast til sommerleiren til Hedmark Dachshundklubb, og Mina og Katha vokste opp med denne leiren. Veldig ofte kom vi nordenfra og hadde en lang reise bak oss, da vi ankom leiren. Likevel var det ingen bønn. Mina og Katha hadde sitt faste rituale. For de begynte ikke leiren, før de hadde gått en tur frem og tilbake på diket. Neste post på programmet var å vente på to,- og firbeinte leirdeltagere. Deretter kunne leiren både begynne og nytes.
En høst reiste vi over, for at Ares skulle delta på NM i hi. Eva Moen var så hyggelig å tilby oss campingvognen sin, siden vi hadde valper med oss.
Vi var innforstått med at Helgen måtte starte med en tur på diket, men å fremskaffe leirdeltakere var verre. Skuffelsen og forvirringen sto å lese i øynene til Mina og Katha, og den økte bare ettersom helgen gikk, og vi fortsatt var de eneste på campingplassen. 
Selv om vi ikke har deltatt på sommerleiren de siste årene, fikk disse to med seg flere fine opphold hvor alt gikk etter "oppskriften."

NYE GENERASJONER HAR TATT OVER

Cerinne, Aino og Atie sommeren 2010

De koser seg når vi kommer frem til Gressholmen, og da er det stor stas med første turen over på holmene. Det er et eldorado som de vet å nytte fullt ut. Likevel er det annerledes enn da vi gikk med Mina og Katha. Disse to trodde visst de eide området og var ventet, slik at andre firbeinte kunne slappe av. Overoppsynet med hele Gressholmen var nå overtatt av Mna og Katha, og gudene skal vite at de var fornøyd både med "jobben" og ikke minst egen innsats. 
Til sommeren skal vi igjen gå turer på Gressholmen med barn, barnebarn og oldebarn av Katha.....
.....Da kan vi mimre fra "gamle dager" med Mina og Katha.

3.febr.2011 I KRONOLOGISK REKKEFØLGE SOM STARTET MED SKREIMØLJE,...

Mat som smaker

Når Ulf og jeg er så heldig å bli invitert på skreimølje, så blir det uvesentlig at middagen fant sted i formiddag. Vi skulle være gjester på Årstad videregående skole, der Ulf underviste frem til sist sommer. 
Vi ble tatt vel imot og vist til et pent dekket bord. Der ble vi servert nydelig skreimølje med alt som følger med av tilbehør. Det smakte så godt. Etterpå fulgte eplepai med krem og kaffe. 
Mølje er gammel norsk tradisjonskost og omfatter både kjøtt,- og skreimølje. For de spesielt interesserte følger en link til skreifisket i Lofoten.http://www.lofoten-startside.no/lofotfisket.htm
Ikke visste jeg at det også arrangeres VM i skreifiske med utgangspunkt i Svolvær. Dette mesterskapet fant sted første gang i 1991 og har siden blitt arrangert årlig. I 2011 er det VM-helg 25. og 26. mars.http://www.vmiskreifiske.info/

FORTSATTE MED INNKJØP FOR Å GLEDE ARES

Ares har samlet i lader. Jo flere, dess bedre.

Ares og Astra er våre to eldste hunder. Av disse to er Ares, i særklasse, leken. Nå er det ikke så mange leker som overlever når Ares har "lekt" med de. Han går nemlig systematisk til verks, og da mangler lekene både lyd og mere til. Unntaket er noen gummihjerter. De begynner å bli riktig så gamle, men fortsatt like populære. I tillegg henter seg alltid et hjerte eller et tau, når han skal ta imot oss. Når han er i "leke-lune", er det nok at en av oss har vært ute av rommet en liten stund. Hvis vi skryter av at han har fint hjerte, lager han lyder, vrikker på det, som vrikkes kan og holder helt på å "gå ut av sitt gode skinn."
Nå hadde vi bare et utslitt tau igjen, så i dag kjøpte jeg nye, både til bruk og til å ha i reserve.  
Ares liker å samle lekene og ha litt å velge i, mens de andre dachsene synes det er mye gøyere å "kjempe"  om et tau eller stjele fra en av de andre hundene.

OG AVSLUTTET MED EN TUR I BÅTHAVNEN

Fra båthavnen i Salhus

Det var det mest maritime, jeg kunne finne på. Nå er det ikke årstid for den store aktiviteten i båthavnen, og med det været som vi har for tiden, utelukkes mange utendørsaktiviteter. På dagens tur hadde vi alt fra solglimt, til sludd, hagl og regn, og hele tiden blåste det friskt. Jeg angret på at jeg tilbød Ulf å ta første runden med hunder, da vi kom hjem. Han fikk det beste været. Heldigvis slapp jeg resten av ut, slik at det ikke bare ble tur i regn og rokk for de i dag. 

Det hjelper ikke å snu Aino. Det er like vått der vi kom fra.

2.febr.2011 VANER, UVANER? OG RUTINER, OG FØRST UT ER ANTE

HHei!
Tenkte å sende et lite bilde av Ante, som tar seg en liten hvil på fanget før kveldsturen.
Det er rart det med det å være et "vanedyr", for når vi hopper over et ledd, er det lett å bli forvirret.
Derfor liker vi oss best, når alt går sin vante gang, med først en blund etter middagen, og så en tur, uansett vær!
Klem fra Ante og "lenestolen" Kikki

GAMMEL VANE VOND Å VENDE,....

....og ikke minst gjelder dette hundene våre. Noen av vanene deres har oppstått av praktiske årsaker. Med en stor hundeflokk, gjør både vaner og ikke minst faste rutiner livet enklere, både for oss og de firbeinte. Vi har f eks faste mat-tider, som dermed fører med seg at de minner oss på tiden, hvis vi er sent ute med serveringen.
Etter morgenstell og lufting, inntar alle sin faste plass. Dette har de selv "bestemt", og selv om Cerinne blir liggende i veien for de som inntar plassene sine sist, godtar alle, at sånn er det bare. 
Om kvelden får alle med seg en godbit av tørket lever inn i buret. Dette er stor stas, samtidig som det betyr natt, og roen på hunderommet senker seg, så snart alle har fått sine biter.
Grensen mellom vane og uvane er kanskje ikke alltid like tydelig. Det som passer hos noen, passer nødvendigvis ikke hos andre. Dessuten kommer det også an på øynene som ser. 

KLART FOR UTDELING AV VAFLER

EN VANE/UVANE SOM GLEDER BÅDE GIVER OG MOTTAGER

"ARVETE"/LÆRTE FERDIGHETER

Dette gjør du like bra som din mor, Cerinne.

Her er det heller ikke lett å skille begrepene. Vi avler for å få frem de beste trekk og egenskaper for valpene våre. I tillegg blir de preget av mor under valpetiden, og som oppdrettere gjør vi det ytterste for at de små skal få en så god start på livet som mulig. 
Innimellom alle de ønskete egenskapene, dukker også de "morsomme" opp. Cerinne er ekspert til å sitte på bakbeina. Det skal ikke underslås at hun ofte bruker det "i vinnings hensikt", men uansett er det både imponerende hvor lenge hun kan sitte slik. 
Valper innabords, ingen hindring.

1.febr.2011 ER VARRIGUTTENE 6MND,

Motivet ga seg selv, da Varriguttene stilte seg pent opp på plenen.

OG VI FEIRER DAGEN MED ET LITE TILBAKEBLIKK FRA FØDSELEN PÅ GRESSHOLMEN

Cerinne og de nyfødte valpene

14 DAGER GAMLE, PÅ FLYTTEFOT TIL SALHUS

Valpene fikk også luftepauser i det fine været.

DER DE SNART FIKK SITT FØRSTE MÅLTID MED FAST FØDE

og det smaker alltid med opphkket indrefllèt.

DE MÅTTE TIL FAMILIEFOTOGRAFERING,....

Brig, Brage og Boe

OG VETERINÆRBESØK HØRTE OGSÅ MED,....

Et bedre førstemøte med veterinæren, skal vel vanskelig gjøres.

MEN MEST AV ALT,LEK OG MORRO.....

Brage i fullt firsprang etter Boe.

PÅ EKTE DACHSEVIS

GRATULERER MED DE FØRSTE 6mnd., og lykke til i tiden fremover til både Varriguttene og eierne.

Brigg i farta.