BLOGG


30.nov.2010 KOM NISSEN NED FRA LOFTET,...

Nærkontakten med nissen skyldes kun at det er strødd tørrfor på gulvet.

MEN HAN VAR LIKE SKUMMEL SOM I FJOR.

En meget skeptisk og motvillig Aino i fjor.

I ettermiddag var jeg oppe på loftet og hentet ned vår "syngende og dansende" noisse. Jeg husker ikke når dette eksemplaret kom i hus. Ett er iallefall sikkert; hundene har vekselvis vært nysgjerrig og skeptisk til nissen. 
Når noen lager en lyd eller hundene setter i et bjeff, begynner nissen å spille og danse. Da er kaoset totalt hos de firbeinte, og jo mer lyd de lager, dess ivrigere blir nissen. 
Heldigvis har nissen en av-, og påknapp. Hundene forstår ingenting, når det ikke kommer lyd av nissen, men de blir ikke modigere av den grunn. Bortsett fra noen skarpe bjeff fra Ares og gjentatt dytting fra Cerinne, ville ingen bort til nissen. Da var jeg litt sleip og strødde litt tørrfor på gulvet, der nissen sto. Bildet røper noen av de som lot seg friste. Det gjorde hverken Aino eller Atie. De trakk seg tilbake fra "udyret" og var kjempeglad for at nissens retur tilbake til loftet, ble like rask som i fjor.
Aino og Atie var lettet da nissen "flyttet" opp igjen på loftet.

29.nov.2010 MENS HUNDENES "KAMP"....

ER VENNSKAPELIG OG BLOTT TIL LYST,....

ER MIN "BLODIG ALVOR",.....

.....for nå er begeret fullt. 
Helt siden Salhus skole bygget ballbinge rett utenfor hagegjerdet vårt, har vi levd med alle ulempene den medfører. Soverommet ligger rett bak ene målet. Det sier vel det meste, når det spilles fotball fra tidlig morgen til sene kvelden året rundt. Om sommeren spilles det også nattens tid, for skiltet med åpningstider, har aldri kommet opp, til tross forutallige lovnader. Jeg har kommet ut av tellingen med hvor mange vindusruter, som er knust, ei heller hvor mange baller som "bare" har havnet i hundegården. Til tross av "avtale" at jeg kaster ballene tilbake til skolegården, når jeg likevel er i hundegården, tropper det hele tiden opp elever som ringer på døren, for at jeg skal hente ballene umiddelbart. Avtalen har de "aldri hørt om."
Så langt var ulempene med ballbingen plagsomme, men de gikk ikke utover hundenes ve og vel.
Dette forandret seg drastisk i forrige uke. Jeg vet at elever også tidligere har vært inne i hundegården og hentet fotballene selv, men de har da i det minste lukket porten. Det gjorde de ikke da, men heldigvis oppdaget jeg det i tide. Utfra tidligere erfaring med rektors mangel på evne og vilje til å gjøre noe, gikk jeg til anskaffelse av kodelås med påmontert stålwire. I dag brøt en elev opp låsen, ikke så mye at han kom inn, men nok til at hundene kom seg ut. 
Uheldigvis oppdaget ikke jeg dette, da jeg kom hjem, så jeg slapp hundene ut gjennom luken. ( og til "frihet", for de som ønsket det) Det ble en lang og strabasiøs økt, for å få rømlingene hjem igjen.
I dag var rektor på kurs, men i morgen skal jeg bort på skolen. Da skal skolens mange løfter settes ut i praksis. Nok er for lengst nok, når det gjelder den ballbingen. Hundegården er privat, så får skolen i det minste holde elevene unna den i skoletiden.


Både Aino og jeg "står på krava."

28.nov.2010 JULEGATEÅPNING I SALHUS,...

MEN FØRST TUR MED AINO...

OG ATIE, SOM VAR GODT "KLEDD" I KULDEN.

KALDT VAR DET OGSÅ FOR MUSIKANTENE,...

som spilte under julegateåpningen i Salhus. Mens gårsdagens Lysfest i Bergen sentrum kan skryte av 23000 til stede og i tillegg huser verdens største Pepperkakeby, er alt smått i Salhus. For det første hadde vi et innbyggerantall på 757 i jan. 09. Vi har hverken gater eller butikker, men likevel vi en bygd full av ildsjeler. Derfor fikk vi vår egen julegate med høytidelig åpning og besøk av Miladalsnissen. Han og hjelperne starter turen ned fra Salhusfjellet, og barn og voksne følger spent med, ettersom lyset fra faklene deres, beveger seg nedover fjellsiden.
Imens korter skolemusikken ventetiden med julemusikk.

Miladalsnissen og hjelperne på vei nedover fjellsiden,

ikke aller beste kvalitet på bildet, men gir et visst inntrykk. Svært populært innslag iallefall.

JULEGAVEFORSLAG:

Til din fiende,tilgivelse.
Til din motstander,toleranse.
Til en venn,hjertet ditt.
Til en kunde, service.
Til alle, nestekjærlighet.
Til barn,et godt eksempel.
Til deg selv,respekt.

av Arnold Oren

Ha en fin adventstid.

27.nov.2010 DEN STORE LYSFESTEN

Det store midt i Lille Lungegårdsvann er tent.

Det samme er alle trærne, som omkranser dette vannet midt i Bergen sentrum.

Det hele avsluttes med et fantastisk fyrverkeri.

EN FØRJULSLØRDAG I SENTRUM

I ettermiddag dro jeg inn til sentrum, for å få med meg den store lysfesten. Det ble en fin, men kald fornøyelse. For de som er interessert å lese om og se flere bilder/video av denne bergenske måten å innlede førjulstiden, legger jeg ut en link.http://www.bt.no/bergenpuls/lys-og-kulde-1202799.html
Uansett vær har folk i 20 år støttet mannsterkt opp om dette arrangementet. I år var det så mange som ville ha med seg lysfesten, at det ble totalt trafikk-kaos, da så mange skulle hjem på samme tid.
Jeg passerte teltet med Pepperkakebyen, på vei bort til Lysfesten. Som bildet viser, var det mange som ville inn for å ta en titt. Jeg hadde ikke tid til å stå i kø, så jeg legger foreløpig ut en link. http://www.facebook.com/Pepperkakebyen
Køen var enda lengre, enn jeg fikk med på bildet.

ANTE TAR HELG OG NYTER HYTTELIVET

Ante-pante-frysepinne vet å innrette seg i ovnskroken med "medbragt" saueskinn.

26.nov.2010 JATAKK, BEGGE DELER......

NÅR BARNEHAGEUNGENE STÅR I KØ.....

FOR Å HILSE PÅ........

OG KOSE MED AINO OG ATIE.

Derfor tok turen vår ned i Viken ekstra lang tid i dag. Aino og Atie lot seg ikke be to ganger, da ungene i barnehagen sto klar til klapp og kos. Det er alltid like populært både hos ungene og hundene. I dag traff vi foresten på et uventet "problem." Da ungene stilte seg opp, hadde de bestemt seg for en rekkefølge som de skulle kose med hundene. Det hjalp lite at ungene var så velorganisert, når jeg var uvitende, og Aino og Atie hveken visste eller forsto at det var et opplegg på gang. Dermed var "urettferdigheten" snart i full gang. Jeg prøvde etter fattig evne å "styre" hundene til nestemann i køen, men det var ikke enkelt. Det gjorde heller ikke saken enklere ved at de "velorganiserte" ungene glemte sitt eget opplegg. Der var tilrop og klapp fra alle kanter, og Aino og Atie hadde det helt topp. Likevel måtte vi bryte opp, hvis det skulle bli noe mer enn en ståtur. 
Det var fint nede ved sjøen i dag, men du verden så kaldt. Aino og Atie holdt nok varmen, for de hadde dekken på, og dessuten raste de av seg litt overskuddsenergi. Jeg måtte til slutt gi meg på å ta bilder, for fingrene var stivfrosne. Det ble også beina etter hvert, så jeg måtte til tining og oppvarming, da vi kom hjem. Denne prosedyren måtte foresten gjentas flere ganger, før jeg hadde fått luftet hele gjengen. 

25.nov.2010 FØRSTE DAG FOR SUNDTNISSENE I ÅR

I over femti år har dette nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt sine daglige forestillinger i førjulstiden. 
Jeg vokste opp i nærheten av Sundt, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere å følge brødrene mine, egne barn og nå også egne barnebarn.
Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. 
Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det sånn. Imidlertid hadde tidens tann satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid, for å fornye nissene. 
Pukkelryggen til nissefar ble fjernet, og paret fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene og en rikelig dose med brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritikerne mente at de gamle nissene var for skumle, og nå skulle dette elimineres.
Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos matmor, og det på tross av at jeg ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

24.nov.2010 AVLEDINGSMANØVER

Da jeg sto opp i morges og gikk for å hente matskålene til hundene, var det et "opplyst" kjøkken som møtte meg. Jeg tittet ut vinduet. Der så jeg fullt av lyskastere i naboens hage. I tillegg var der både en lastebil og en kranebil full av ferdigproduserte betongplater og pluss noe som boret og delte plater og som bråkte noe fryktelig. Hundegården lå formelig badet i lys, og betongplater svevde faretruende nærmt hundegårdsgjerdet. 
Selvfølgelig anså hundene som sin soleklare plikt å få vekk både det som svevde, det som bråkte og ikke minst alle de fremmede mennene som fylte naboens hage. 
Klok av skade og for å få opp aktivitetsnivået, gikk jeg neste gang selv ut i hundegården. Der spredte jeg tørrfor over hele området. Først da det var gjort, fikk hundene komme ut. Det ble en effektiv avledingsmanøver. Hele området ble saumfart for kuler, og arbeidet hos naboen var plutselig helt uinteressant. Det er utrolig hva mat "gjør" med dachsene.  

Nei Aino, det kommer ikke mere påfyll.

23.nov.2010 KOSTE HEID SEG MED ET GUMMIHJERTE...

Heid aner fred og ingen fare.

HELT TIL AINO VILLE TA DET FRA HENNE.

Aino prøver seg.

AINO BLE LAGT I "BAKKEN",...

Heid har overtaket her.

MEN DA KASTET ATIE SEG INN I "KAMPEN"....

Atie står klar til å hjelpe Aino.

SOM ENDTE I FULL FORDRAGELIGHET,.....

Tre troskyldige "exkamphaner"

..og gummihjertet var visst helt glemt. I grunnen var hele seansen bortkastet, for hundene har flere gummihjerter. Det er akkurat med lekene,som alt annet. I dag sto flere av hundene og skulle ha Cerinne opp av hundesengen sin. At det sto en akkurat maken tom ved siden av, overså de totalt. Nei, litt av vitsen er visst å kjempe for godene.
Jeg hadde foresten forventet en rolig ettermiddagsstund, da "kampen" om gummihjertet startet. Alle hundene hadde vært så lenge ute og løpt, at jeg trodde de var slitne. Selv var jeg iskald og så frem til en kaffepause. Den hadde jeg nemlig hoppet over i formiddag. Nå skulle det nemlig bli slutt på overraskelser med åpen port i hundegården. Derfor dro jeg avgårde til Åsane Senter. Nå er porten stengt med et smart hengelås. Det har "innebygget" wire og åpnes med kode. Nestemann som sparker fotballen inn i hundegården og skal lure seg inn dit for å hente den, får seg en overraskelse. Jeg derimot får det både tryggere og enklere, og det var også meningen.

22.nov.2010 OSS BESTEMØDRE IMELLOM,...

Et blikk som kan smelte gråstein

MEN MEST ASTRA, MORS SKYGGE....

...og hun passer godt til denne beskrivelsen. Astra er en av pensjonistene våre ogbestemor til Varriene. Selv har Astra hatt fire kull og har vært særdeles dyktig, og hverken valpene eller vi kunne ønsket oss en bedre mor. Derfor virker det litt underlig, at hun er husets store mammadalt og "skygge." Og ikke nok med det. I tillegg har hun et blikk som forteller omverdenen, at Sigrun med en "påklistret dachs", er helt normalt.
Når sant skal sies, så har hun gått i god skole, med dette og mere til, hos sin egen mor, Katha.
Overnevnte er nemlig ikke det eneste tispelinjen vår har ført videre til den yngre garde. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg ha mistenkt,at enten kenguru eller evt. andre spretne dyrearter, var innblandet. Maken til spenst skal man lete lenge etter, så det er ikke uten grunn, at vi har de høyeste hundegårdselementene som finnes i handelen.
Bare en liten bisetning til slutt. Mens jeg skriver dette, ligger Astra bak meg på stolen, mens Aino lgger på fanget. En ny skygge er på gang.
Ikke lett å holde kameraet samtidig.

ASTRA OG AINO...

...."den eldre og yngre skygge"

21.nov.2010 ER ALL OPPMERKSOMHET....

SAMLET OM "BORDETS GLEDER",.....

OG ALLE STILLER MED SINE MEST BEDENDE BLIKK.

Det er greit nok med en ivrig "hjelpe,- og støttegruppe", når jeg steiker vafler. Da er det verre med utdelingen, og enda verre, når jeg er alene og skal ta bilder samtidig. Men jeg gjorde som Ingrid Espelid og juksa litt. Tok først en prøverunde, med full konsentrasjon om rettferdig fordeling mellom hundene. Det skulle liksom dempe på forventningene og iveren i neste runde. Egentlig trodde jeg vel ikke så mye på at det skulle hjelpe så mye, og blikkene deres forteller vel mer enn noe annet, at de var like lysten på vafler i neste runden også.
Der var ikke en eneste hund, som tenkte på annet, enn å berge parten sin. De ble ropt opp med navn etter rang, men da jeg begynte med Ares og Astra, var der flere enn de to som gapte. Selv Svea, som til vanlig, er så treg til å spise, var på hugget hele tiden. 

Er du sikker på at du ikke har flere vafler?

20.nov.2010 ULF GJØR SEG KLAR TIL Å DRA TIL GRESSHOLMEN.

"Resirkulert" bilde. Dette ble tatt nov.09, da jeg leverte Ami.

AMI GLEDER SEG NOK TIL Å BESØK,....

Ami, en liten herremann,som bor i Harstad.

STELLA ØNSKER BESTEN GOD TUR,.....

Det er godt med vafler.

MENS ANTE SIER NATTA, OG SOV GODT!

DA ER VEL DET MESTE MED.....

av dagens gjøremål. Ulf sitt fly går så tidlig i morgen tidlig, at alt må være klart og i bilen i kveld. Han tar med Celeste og Fargo denne gangen. Tenker disse to blir glad når de oppdager det. Alle hundene har vært mer enn klar til avreise i hele dag. De har passet på kofferten og gått i veien. Jeg får bestikke "hjemmesitterne" med tyggebein, når Ulf, Fargo og Celeste forsvinner ut døren i morgen tidlig. Heldigvis pleier skuffelsen å gå fort over. 




19.nov.2010 KLAR, ......

Her er tungen rett i munnen og klar til innsats.

FERDIG......

Det begynner nokså forsiktig.....

GÅ!!!!!

...og fortsetter i "stereo."

LIV OG LEVEN BÅDE INNE OG UTE, EN FLOTT HØSTDAG I SALHUS.

Her vestpå er vi ikke bortskjemt med tørt og stabilt høstvær. Derfor bruker og nyter vi disse dagenefullt ut, og det gjelder både to,- og firbeinte. 
For det første nyter hundene å f være ute, og i tillegg kommer de inn igjen tilnærmeselsvis reine. Bare det er jo himmelsk. 
Jeg dro til legen i morges, så det var Ulf som var hundevakt. Heldigvis gikk kontrollen og prøvene forholdsvis raskt i dag, så Ulf kunne bli avløst og komme seg på fjellet med Heid. Jeg vet at han tok mange bilder på turen, så sjekk www.kennel-captator.com
Jeg holdt meg i nærmiljøet med resten av flokken. Ut fra dagens bilder, er det ikke mye som tyder på at de har løpt fritt og lekt mye, både med hverandre og alle de andre hundene som var med på leken. 
Bildene ble tatt, da vi ventet på dagens middag. Ulf ville at vi skulle ha (nok) en ribbemiddag sammen, før han drar nordover på søndag. Middagen var kjempegod, men man blir bare så utrolig mett og "segen" etter et slikt måltid. Her må det rikelig med kaffe til, hvis det ikke skal bli en meget tidlig kveld. Nå er ikke middagen grunnen til at jeg er så tidlig ute med dagens blogg. Jeg har lovt å besørge noe for datteren vår på Åsane Storsenter, som har nattåpent. 
Mot Salhusfjorden med verdens lengste flytebro, Nordhordalandsbroen, i bakgrunnen.

HILSEN FRA BRIGG OG "VENNINNEN" ELVIRA

Kanskje det er å ta litt sterk i å kalle Brigg Elvira sin gode venn, for jeg har sett et bilde, hvor han bet henne i øret. Søte er de iallefall.

18.nov.2010 NOK EN FIN ETTERMIDDAG I VIKEN...

Det er alltid stor trafikk av små og store båter på fjorden.

MED ATIE I BUSK OG KRATT....

Atie har fått seg "en plass i solen."

OG AINO PÅ BLÅSKJELLJAKT,...

Aino på ulovlig jakt etter blåskjell.

MEN DET VIL VI IKKE HA NOE AV...

selv om det er kaldt i været, og blåskjellene ikke blir så raskt bedervet nå. Derfor var jeg raskt inne i munnen hennes og det fikk ut "styggedommen." Etterpå beveget vi oss opp i terrenget, for å komme vekk fra alt, som kunne lage problemer for en liten dachsemage. 
Disse dagene med kaldt og fint vær er foresten gull verdt, for det er ikke alltid like enkelt å bevege seg overalt der nede, når underlaget både er vått og sleipt. 
På hjemoverturen fikk Varriene kose seg med å løpe og grave i alt det visne løvet. I går var de jo altfor opptatt med å hilse og bli hilset på. Da jeg gikk forbi skolen i dag, så jeg at gårsdagens julemarked innbragte kr34.000 til fadderbarna deres i SOS-barnelandsbyer. Det var jo et strålende resultat.
 

OG "PENSER" AINO OG ATIE OVER PÅ HAUGENE MED VISSENT LAUV,...

og da fikk jeg bare tatt rumpebilder av "gullgraverne."

17.NOV.2010 INGENTING Å SI PÅ IVEREN...

Her ventes det utålmodig på at jeg skal bli klar, men først må jeg hente glemte hansker.

NÅR AINO OG ATIE SKAL UT PÅ TUR

Aino og Atie "snuser seg" avsted.

Det er alltid om å gjøre for hundene å komme med i første lufterunde, og Aino og Atie er intet untak. Stemning og iver var i hvert fall på topp, da vi skulle ut på dagens ettermiddagstur. Vi kom nå oss vel avgårde, og på veien ut ble hver eneste bit av veien nøye undersøkt for menneskespor og kattepoter. Ingenting er som å "lukte seg" ut gjennom porten og videre nedover mot sjøen. I dag ble det ikke så mye tid til sånt, for Aino og Atie fikk viktigere fore. Salhus skole arrangerte nemlig julemarked i dag, og det var så fullt med folk at de hadde parkert hele veien fra skolen og helt ned til parkeringen i badeviken. Dette passet de to unge frøknene godt. Her formelig vasset de i villige "klappere," og Aino og Atie nøt både all oppmerksomheten og kosen.
Det burde være to fornøyde jenter som kom hjem, men likevel prøvde de å lure seg med neste pulje med Cerinne og Fargo. Da burde jeg hatt med fotoapparatet, for nå ble det "vassing" og "bading" i oppsamlet løv fra de store hestekastanjene nede med kirken. Men i dag hadde jeg fridd til Ulf om å være fotograf. Kaldt vær og mine fingre er nemlig en svært dårlig kombinasjon, så hvis noen har et godt råd mot "likfingre", tar jeg imot med takk. 
2 på vei inn, mens 8 inne venter på tur.

16.nov.2010 HAR VÆRT EN LANG OG EFFEKTIV....

VASKE,- OG IKEADAG.

Da Ulf reiste til Voss i morges for å hente bilen fra verkstedet, gikk jeg i gang med storrengjøring av hundburene. Først vasket jeg alle pleddene, og deretter ble burene vasket grundig, før alle hundene fikk reint "sengetøy." Jeg var ikke for vel ferdig, da Ulf kom tilbake. 
Helt siden vi kjøpte det nye arbeidsbordet vårt, har vi hatt planer om en ny tur på Ikea. For det første fikk vi ikke med alt, sist vi var der, og dessuten trengte vi også lamper til arbeidsplassen. Dermed dro vi avgårde, først for å kjøpe og betale varene på varehuset og deretter for å hente de på selvbetjeningslageret. 
Neste post på programmet vårt, var Lampehuset. Dermed fikk vi også skinnen med spotlights i hus. 
Da var det "bare" monteringen som sto for tur. Alt var selfølgelig flatpakket, men etter en iherdig innsats av Ulf og med meg som håndtlanger, kom vi i mål. Vi ble fornøyd med resultatet. Arbeidsbordet var utvidet med en påbyggingsplate. Ny hylle var også montert, og det var også en ny skuffeseksjon på hjul. Det eneste som står på vent, er det nye lyset, men det får bli morgendagens jobb. 

15.nov.2010 UTROLIG HVOR FORT TIDEN HAR GÅTT...

Ingenting er som en felles middagslur

MELLOM DISSE BILDENE.

Godt å sove oppå bestemor Astra

På disse tider i fjor var Aino "enebarn." Ikke sånn å forstå at hun var eneste hunden vår, men hun var alene dverg og Varri-hund, for Ami hadde akkurat flyttet til Harstad. Heldigvis traff hun Ante både titt og ofte, og i tillegg hadde hun huset fullt av mer enn villige lekekamerater og venner. Det gikk seg raskt til, og vi var innstilt på at Aino skulle være "eneherskende", iallefall til neste valpekull.
Slik skulle det ikke gå, og bare en måned senere dro jeg til Oslo, for å hente hjem Atie. Det ble så store forandringer i familielivet til de tidligere eierne, at det beste for Atie ble, å få flytte tilbake til oss. Og gjett om det var en, som ble glad. Det ble et hjertelig gjensyn mellom de to søstrene. 
De er verdens beste venner. Ser vi den ene, vet vi at den andre ikke er langt unna. 
Flyttingen til Ami og hans første dager i Harstad finnes på bloggen fra 9/11-09, mens Atie sin "retur" er på 20/12-09.

Sigrun kjøpte fint dekken til meg i Harstad, men Oslo-gaven var bedre, for da "fikk" jeg Atie tilbake.

14.nov.2010 FARSDAGSBESØK....

Stella bar trofast rundt på bildet av Lillepus.

MED FOKUS PÅ DE YNGSTE OG MINSTE

Vi har feiret farsdag farsdag med besøk av Silje og Reidar og barnebarna våre. Ulf fikk sitt når det gjelder gaver og kake, mens resten av dagen var meget barnevennlig. 
Vilvite-senteretwww.vilvite.no/ i Bergen er ikke bare blitt et begrep i byen. Med sitt rikholdige tilbud og variasjon i utstillinger og temaer for de forskjellige aldersgruppene, har det også blitt utrolig populært, både hos byens befolkning og tilreisende. 
I dag tilbragte barnebarna våre flere timer der sammen med foreldrene sine. Som vanlig når de kommer derfra, er de full av lovord om alt de har vært med på og opplevd. Kan det bli bedre, lærerikt og gøy på samme tid?
Stella er nok litt for ung enda til å få det store utbyttet, men det som hun mangler "i alder og visdom", tar hun igjen på sjarmen. Et av de første ordene Stella lærte, var pus, og det vel kanskje ikke rart så opptatt, som hun er, av katte deres. Den ligner foresten på katten som Silje har vokst opp med, og da Silje tok frem et bilde av Lillepus, fikk det bokstavelig bein å gå på. Stella gikk trofast rundt med bildet og hadde det riktig så fint "sammen med pusen."
Jeg vet ikke helt om Aino kunne måle seg med den ene eller andre katten, men Stella tok med seg tid til litt hundekos også. 
Besøkets to yngste og minste hilser på hverandre.

ANTE ER SJØVANT OG TØFF SOM FÅ

Vanligvis kommer hilsenen om Ante fra Kikki, men i dag har hun "bare" videresendt bildet fra "kapteinen", som valgte å ta sjøveien i ruskeværet fra hytten på Radøy og hjem til Salhus. Mannskapet synes ikke det legger noen demper på gleden av å kjøre båt, og det suses avgårde med flagrende hår og ører.
Nå er både kapteinen, "mannskapet" og Ante båtvante, så jeg regner med at alle kom seg vel hjem . 
Tusen takk til Kikki, som nok en gang, deler "øyeblikkene" med oss.

Iris, Bjørn Einar og Ante med kurs for Salhus.

13.nov.2010 NOEN DAGER ER BARE SÅNN

Aino og Atie liker "fangkosen."

Noen ganger går alt på skinner, mens andre ganger er alt tungt og trått. I dag er en av de dagene. Både energien og en hver antydning til overskudd, er som forsvunnet, og jeg har ikke funnet noen av delene, uansett hvor mye jeg prøvd. 
Har ikke merket mye til dette "problemet" hos hundene. Her er det full rulle hele dagen. Innimellom tar de sine velfortjente pauser.
I deres verden er det heller ikke noe som heter daglige gjøremål. Nei, de får maten servert til faste tider. Bur og tepper, og for ikke snakke om all gulvvasken, blir tatt av andre. Jeg glemmer ikke hun, som i sitt neste liv ville være katt i et fint hus. Tror ikke hun hadde blitt skuffet om hun hadde valgt å være hund heller.
Jeg skal i hvert fall sette meg i godstolen med et passende antall hunder på fanget. Det er vel den beste måten å tilbringe tiden på, mens jeg venter på at overskuddet mitt skal komme tilbake.
God lørdagskveld alle sammen. 
Aviser og nyheter snur vi ryggen til.

12.nov.2010 VENTER EKSTRA LENGE PÅ FAR,......

Situasjonen er reell, mens tid og sted er "resirkulert."

PGA PROBLEMER MED BILEN.

Har klart å "redigere" bildet til å bli uskarpt, men det er barnemat mot det virkelige problemet.

Ulf startet hjemturen fra Dal i morges. Vi holdt kontakt underveis. Da han skulle begynte oppstigningen til Filefjell, var alt vel, og avtalen var at han skulle ringe igjen, så snart han var over fjellet.
Den samtalen ble ikke akkurat, som jeg hadde forventet. Plutselig mistet bilen alt oljetrykket, og da jeg snakket med han, var redningbilen allerede på vei opp fra Vang i Valdres. 
Denne turen tok vel en time, og før redningsbilen kom fram, visste ikke Ulf hvor og til hvilket verksted de skulle med bilen.
Nå er de imidlertid på vei til Voss. Der kommer nok bilen til å stå til over helgen, siden verkstedet er stengt for helgen, når de kommer frem.
Når og hvordan Ulf og hundene kommer seg hjem, er det ingen som vet enda, men jeg oppdaterer siden, så snart jeg vet noe.
SISTE NYTT: Bilen står igjen på Voss. Ulf har leid bil og er på vei hjem.
Dagens bonusbilde er en hilsen fra "Bravo"/Brage.

11.nov.2010 SOL OM DAGEN OG MÅNESKINN PÅ KVELDEN

Ikke lett å få øye på, men månen "kom med."

Månen oppdaget jeg da jeg gikk ut for å undersøke hva som opptok Aino sin interesse. Hun ble aldri ferdig med å titte ut vinduet, der hun lå og slappet av øverst på sofaryggen. Nå var det vel bare en kombinasjon av vanlig nysgjerrighet og avslapning. Regner med at det gjorde godt med litt hvile for henne og, "lille frøken ertekrok." Det er ikke noe vondt i ertingen hennes, snarere en invitasjon til lek og morro. Slik som hundene har lekt ute i dag, er det rart at ikke flere tok en velfortjent hvil. Men se var smartere enn Aino og tok små pauser innimellom, mens Aino stilte opp i alle heatene.

Aino hviler og lader opp batteriene til morgendagen.

SAME PROCEDURE AS ....

...som alltid med meg. Kan liksom ikke bare ta et bilde av månen og stoppe der.
Derfor kommer det litt "rundtom-stoff" om månen.
I norrøn mytologi var Bil og søsteren Hjukevknyttet til den personifiserte guddommen Måne, og søskenparet fulgte Månes ferd over himmelen. Forskerteorier har tolket Bil som en tidlig utgave av "mannen i månen."
Ettersom Bil og Hjuke ikke er nevnt utenfor Snorres, Den yngre Edda, har det vært lett å trekke slutningen, at disse to har hatt liten mystisk betydning, eller at de faktisk har blitt diktet opp av Snorre.
Teoriene om søskenparet har vært mange. Jacob Grimm, den kjente eventyrsamleren, mente at søskenparet heller representerte månens kratere, slik som de blir sett fra jorden. Hvis ikke månen hadde endret seg, ville disse kraterne ha antydet et bilde av to barn med en bøtte slengt over skulderen.
Det er mange likhetstrekk mellom fortellingen om Bil og Hjuke og den kjente barnereglen om Jack og Jill. Disse likhetene har ført til teorier som forbinder disse fortellingene.

JA, HVEM HAR EGENTLIG FACITEN.....

når det gjelder mytologi, syn, segner og eventyr. Da er det lettere med mitt lille "eventyr," Etter lang betenkningstid og nøye overveielse, startet jeg opp med Kennel Varri. Det var litt sårt å måtte gå ut av kennel Captator, pga NKK sine regler. Heldigvis er det bare en formaltet, og driften av de to oppdrettene er og blir et samarbidpprosjekt mellom Ulf og meg.
Nå er to kapitler i Varri-eventyret ferdig. Har akkurat hatt en ringerunde til eierne av Boe, Brigg og Brage/ "Bravo". Det er så kjekt å høre at det går fint og at de trives både med hverandre og som "ferske" hundeeiere. 
Benytter også sjansen til å sende en hilsen til Ante og Ami. 
Varri-guttene

Ami, Ante, Aino og Atie

10.nov.2010 HELDIGVIS ER I HVERT FALL NOE SOM FØR,...

Her lukter det......

FOR DISSE DAGENE GJØR JEG "TING JEG IKKE KAN"

Godt kamuflert mellom gress og strå

OG RESULTATET BLIR DERETTER.

Jeg kunne ha drevet mange hjemmesider på den innsatsen og tiden jeg nå bruker, på å behandle bildene og "forflytte" de fra kameraet og over på hjemmesiden. Noe er feil, men det ligger milevist utenfor min kompetanse å ordne opp i problemet. Og det gjør heller ikke saken at jeg er ny på mac og enda ferskere på Bridge og Photoshop (for viderekommende) 
Nå må jeg bare fortsette å jobbe med bildene så godt jeg kan og satse på at Ulf løser alle problemene når han kommer hjem. 
Ellers har dagen gått sin vante gang. Vi nyter det fine høstværet, og hundene er minst like fornøyd som meg, for at regnet holder seg unna. På slike fine dager blir alltid hundene så lekne, og de har rikelig å "mosjonere" på. Etterpå må bakken skjekkes for "nye lukter." Det kan jo hende ,at noe har gått de hus forbi.

Med høstsol i pelsen

9.nov. NÅR ENDEN ER GOD, ER ALLTING GODT,....

Solnedgang i Salhus.

SELV OM JEG MÅTTE "LÅNE" BILDER FRA ULF,...

Fra turen østover

FOR Å FÅ BILDER AV BOE PÅ SIDEN.

En liten kar på "frigang"

All min spenning og uro i kroppen, før Boe skulle møte sine nye eiere, har vært helt unødvendig. Tidlig i morges fant møtet sted, og det var kjærlighet fra første øyeblikk fra begge parter. Du verden, så glad jeg ble. Avtalen var at husse skulle komme, men her hadde også matmor tatt den lange veien fra Sverige, for å ta imot Boe. Det er godt å vite at Boe endelig har kommet til en så trivelig famlie. Han kommer til å få det godt i sitt nye hjem.
Ja, så dro han avgårde, og jeg vet at hjemme ventet en spent gutt bare på at skoledagen tok slutt, og at han fikk treffe sin nye venn.
Jeg ønsker dere alle lykke til. Han er en god liten gutt, som vi har hatt stor glede av, den tiden han har bodd hos oss. 


8.nov.2010 KOSELIG HILSEN FRA VARRIS BRAGE,....

SOM NÅ LYDER NAVNET "BRAVO".......

OG HAR DET SOM PLOMMEN I EGGET HOS JOHANNE, SARA, MAMMA OG PAPPA

TUSEN TAKK TIL DENNE FAMILIEN OG ALLE ANDRE BIDRAGSYTERE TIL SIDEN MIN.

Det er alltid like stor stas, når det mail, bilder eller en telefon fra valpekjøperne våre. Bildene blir tatt frem gang på gang. Dessuten blir noen også lagt ut på hjemmesiden og blir til glede for enda flere.
I morges dro Ulf østover med Celeste, Svea og Boe. For han blir dette første etappe på reisen til de nye eierne. I morgen tidlig skal han møte husse for første gang, og jeg er mer enn spent. Jeg kommer nok til å vente på telefon fra Ulf altfor tidlig i forhold til leveringen. På slike dager er ikke alltid hjerne og hjerte helt koordinert.
Så langt har turen østover gått fint, og tar jeg ikke mye feil, legger nok Ulf ut bilder fra reisen på siden sin.  http://www.kennel-captator.com
Det ble tomt i huset da siste Varri-gutten dro. Det ha jeg "bøtet på" med å gå i gang med større vaske,- og ryddeprosjekter. Samtidig har resten av flokken blitt luftet til gangs. Nå kjenner jeg både det ene og det andre prosjektet i kroppen, så nå har jeg snart tenkt å gi meg selv "time out." Ha en fin keld dere også.

7.nov.2010 NYTT BILDEBEHANDLINGSPROGRAM

Boe ser på meg.

Det er både fordeler og ulemper med å være gift med en "fotogal" mann. Fotokunnskapen og interessen min, når ikke han til knærne. I tllegg er datakunnskapene mine svært begrenset, og når dette skal kombineres, hender det mer enn en gang, at jeg sliter. Dessuten arver jeg stadig utstyr og få innstallert nye programmer. Det er det som har skjedd i dag. To nye fotoprogram er innstallert. Dermed ble alt som jeg har gjort tidligere, feil. Uansett hvor bra det nye "systemet" er, er det jammen ikke lett å skifte. Dessuten reiser Ulf bort allerede i morgen tidlig, og jeg er "overlatt" til å klare dette selv. Fordi jeg regnet med at det i beste fall bare ville bli problematisk, fikk jeg han til å skrive en punktvis fremgangsmåte. Dermed sitter jeg med en hel håndskreven A4 side foran meg, mens jeg jobber med siden. Nå blir det iallefall spennende, om det blir bilder på siden min fremover, og ikke minst hva kvalitet det blir på "verket" mitt.
Men hvem ser Boe på her?

Boe ser på Aino, som har vært en liten ertekrok og hoppet opp i lenestolen. Opp dit klarer ikke Boe å komme.

6.nov.2010 DACHS FOR Å SE TILBAKE

Boe har hatt en lang tid sammen med oss, men nå er vi på tampen av vår tid sammen.

PÅ VARRIS BOE, BRIGG OG BRAGE

Det var tider det. På bildet er Varri-guttene vel 1 1/2mnd.

I morgen er siste dagen sammen med siste valpen fra B-kullet. Utvklingen deres har vært enorm, fra de så dagens lys på Gressholmen frem til i dag. Imellom disse ytterpunketene har dagene deres deres vært fylt av små og store hendelser. Jeg har blogget daglig hele denne tiden, og for de spesielt interesserte, er det bare å gå tilbake, se på bildene og lese. 
Nå er Boe vikelig en av flokken, og ikke minst en av gutta. I dag får dere imidlertid holde meg unskyldt. Ulf har besøk, og begge to har vært på jakt de siste to dagene og fortsetter med mere jakt i morgen og. 
Jeg får komme sterkere tilbake og heller være litt sosial nå og nyte ost og kjeks sammen med de andre.
Koser meg med et tyggebein, mens andre foretrekker ost, kjeks og rødvin.

5.NOV.2010 BEGYNTE MED EN ROLIG HYGGESTUND....

FØR EN UKJENT DACHS DUKKET OPP.

BOE TOK SAKEN/ØRET I EGNE HENDER/TENNER.......

OG UNDERSØKTE DEN,BÅDE FORAN......

OG BAK,...........

AT DETTE VAR DET SISTE TILSKUDDET I SIGRUN SIN DACHSESAMLING

Ja, sånn kan det gå når det plutselig ukjente individer dukker opp og forstyrrer ettermiddagskosen. Boe var både litt skeptisk og nysgjerrig. Her var det ukjent lukt og verken vilje eller evne hos den nyankomne "dachsen" til noen form for kommunikasjon. Ikke var det noe liv i han heller. Selv ikke da Boe beit han i øret, kom der så mye som et lite pip. Dette måtte undersøkes nøyere, og da Boe fikk han ned på gulvet, ble "nyhunden" undersøkt fra snute til hale. Spesielt bakparten fikk en nøye gjennomgang. Etter denne grundige undersøkelsen ga Boe opp et hvert førsøk på "liv og røre" hos inntrengeren. Skulle det bli noe liv her, måtte han nok ordne det selv. Da grep jeg inn for å "redde" min nye dachs. Hadde Boe fått begynt og senere fått hjelp av de andre dachsene våre, antar jeg at de hadde delt nykomlingen broderlig mellom seg. Og da mener jeg "delt" i ordet rette forstand. 

4.nov.2010 NÅR AINO OG BOE LEKER, BLIR DET HOPP....

Boe ser beundrende på Aino.

OG SPRETT OG TJO OG HEI!!!

Leken er i full gang.

TAR BOE EN LITEN PAUSE,......

Vil du ikke eller tør du ikke, Boe?

ER AINO DER OG "INNBYR" TIL NOK EN RUNDE,..

Aino vil ha med Boe på mere morro.

MEN TIL SLUTT INNSER OGSÅ AINO,....

at nok er nok for en liten kar. Det passet i grunnen godt for meg også, for gulvvasken ble litt problematisk med disse to yre jyplingene rundt beina. I dag demonterte jeg også valpegården i stuen. Jeg har i lengre tid ønsket å "få spisebordet" tilbake. Det har ikke vært på avveie, men okkupert som arbeidsbord, med de ulemper det fører med seg når det skal fungere som det, som bordet var ment for. 
Siden det bare er dager til Boe flytter, røk valpegården ut og det nye arbeidsbordet inn. Nå har Ulf og jeg fått hver vår permanente arbeidsplass, og nå mangler det bare noen gode lamper, så blir dette helt topp.
Boe setter foresten pris på at "barrikadene" hans er fjernet. Nå føler han seg virkelig som en av flokken, noen leker han med, andre prøver han å innynde seg hos, mens atter andre er så koselig å ligge inntil. Det blir nok litt stusselig både for de og oss, når Boe flytter, men det venter en trivelig familie på han. Boe kommer nok til å finne seg godt til rette i sine nye omgivelser og med rikelig tumleplass til både å "hoppe og sprette" der og.
Jeg tror du har fått nok og trenger en pause, for nå ser du virkelig rar ut Boe.

3.nov.2010 ER DET INGEN SOM VIL LEKE MED MEG?

ELEVENE PÅ SKOLEN OG BOE.....

er som en magnet på hverandre. Ja, alle valpene pleier å løpe ned til hagegjerdet. Der står gjerne en hel gjeng med elever, som vil kose med valpene. I årenes løp har det blitt mye klapp og kos blitt utvekslet. Ofte ga dette så stor mersmak hos barna, at de troppet opp på døren etter skoletid også. Var været fint, fikk de leke med valpene ute i hagen. Andre ganger fikk de komme inn for å kose med valpene. Til tider har pågangen vært så stor, at jeg har måtte begrense "samværet", for å få tid til daglige og nødvendige egne gjøremål. Det har ikke alltid vært like lett, for de spør så pent, og så er det jo til gjensidig glede, og ikke minst kjempegod sosialisering for valpene.
I dag var elevene inne og hadde time, da Boe var ute og letet etter de.

DA VAR DET IKKE ANNET Å GJØRE, ENN Å FÅ SELEN PÅ

OG KOMME SEG UT PÅ TUR MED DEN "BESVIKNE"

2.nov.2010 LURER BOE PÅ HVOR TENNISBALLEN ER BLITT AV

Nå gir jeg snart opp å lete etter den derre tennisballen.

ER OG BLIR BORTE VEKK, MEN BOE VET RÅD

Hagen er full av spennende ting å leke med. Der er pinner og løv. I dag var foresten Boe heldig, for etter en dag med sol og vindstille, kom vinden tilbake igjen. Dermed kunne Boe løpe etter løvet og prøve å fange det. At regnet også kom tilbake, falt ikke helt i smak hos oss, men Boe bryr seg verken om vær eller vind, når han får være ute og leke. Da er det værre med tisserundene. Da er det fort ut, tisse og komme seg inn igjen.
Dette har vært nok en øs, pøs, plaskeværdag. Derfor ble det et ekstra koselig avbrekk, at vi var invitert ut på middag. Årstad videregående skole, der Ulf jobbet, avholdt fagprøver i kokkfag, og vi skulle være gjester. Det er alltid flere lærlinger som er oppe til fagprøve samtidig, men alle lager forskjellige tre-retters middager. Først blir prøvenemden servert. Deretter settes alle rettene ut til en buffe for gjestene. Da blir det først valgets kval og deretter dette med "øyet som ser" og magemålet. En ting kan i hvert fall slåes fast. Vi forlot stedet gode og mette etter en koselig stund sammen med Ulf sine gamle kolleger.
Boe har funnet en erstatning for tennisballen. Den var "gått ut på dato."

1.nov.2010 VAR DET STORESØSTER AINO SIN TUR Å VÆRE LÆREMESTER OG "STØTTEKONTAKT" FOR BOE

Dette går jo riktig så bra

VI VILLE BENYTTE FINVÆRET MELLOM TO STORMER OG SAATE KURS MOT VIKEN

Blankstille i Viken i dag

Der er utrolig hvor stille det kan bli på fjorden på en dag, som er en inneklemt dag mellom kuling og storm. Det benyttet vi oss av og la i vei med junior Aino og Boe. Kombinasjonen av trening og en innspirerende søster, gjorde at Boe gikk hele veien ned til Viken. Aino var også i sitt ess, og Boe fulgte på, enten det gjaldt "fremdrift" eller steder hvor det måtte luktes litt ekstra eller høstløv, som de både snuste på og gravde i, så "bladføyken" sto. 
Vel nede i Viken fortsatte de å grave i sanden. Jeg prøvde forgjeves å få noen brukbare bilder av dette, men da jeg satte meg ned for å fotografere, kom Boe bort og stakk en sandete liten snute borti meg. Den ble riktig så stor på bildet og heller mindre vellykket å legge ut nærbilde av snute og nesebor på siden.
Nei da er det bedre med høstgule blader. Og var de spennende på nedoverturen, var de like gøye på hjemturen.
Her lukter Aino og Boe nøye,....

og Boe tar for sikkerhets en ekstra sjekk.

ALT HAR SIN ENDE

Det gjelder både ettermiddagsturen vår og dagen for en liten kar. Vi fikk med oss de siste solstrålene, før kveldsmat og sengen ble siste post på Boe sin dag. 

Kveldsstemning i Viken