Jeg startet fra Tromsø i morges, og med hyggelig selskap av Kjersti (Kennel Lurvelegg) også på hjemturen, ble flyreisen enda triveligere. Ulf hentet meg på Flesland, og hjemme ventet smått og stort av firbeinte på mor. Uansett hvor fin turen og oppholdet har vært, var det godt å komme hjem. Det er litt vanskelig å hilse først og mest på alle sammen, men da all velkomst var unnagjort, senket roen seg i hundeavdelingen, og vi fikk en kaffepause. Da benyttet jeg sjansen til å fortelle om fine dager i Tromsø og hvor mange gamle og nye trivelige hundevenner man treffer på slike utstillingshelger.Så snart løpske tisper og været spiller på lag, drar Ulf østover, både med de hundene som skal på jakt og Varris Boe som skal bli svenske.
....ATIE 1kval 1konk HP og AINO 1kval 2konk HPDet var fin fremgang fra i går og minst like gode kritikker. Best av alt var likevel at hundene likte seg bedre i ringen. Det hjalp nok på at vi fikk en mye bedre oppladning og forberedelse. Nå er det bare å stå på, trene og hjelpe hundene til å bli trygge og selvsikre med utstråling i ringen. Det var "det lille ekstra" som dommeren ville se og som vi skal jobbe mot.Jeg har i hvert fall hatt fine dager i Tromsø. I morgen går turen med fly tilbake til Salhus.Derfor vil jeg benytte sjansen til å takke;Til Kristin og Jan Erik for koselig opphold og nydelig mat og drikke og all kjøring, både til utstillinger og flyplass. Dessuten har Kristin vært min trofaste fotograf.Til Bijou for verdens beste velkomst og alle kosestundene våre.Til Marianne for all hjelp og handling av AtieTil alle hundevenner for trivelig samvær, og gratulerer igjen til alle "vinnere"
Tusen takk for hjelpen til Marianne. Hun handlet Atie til 1.kval 1.konk og en fin kritikk. Det var godt gjort , for Atie viste seg ikke frem fra sin beste side. Aino hadde heller ikke dagen, ville ikke gå på, men sånn er det bare. De unge damene i hvert fall glad for å komme seg tilbake til Bijou. Etterpå tok Kristin og jeg oss en lang tur med hundene. Det var så friskt og godt, selv i det våte været.
Med så mange bilder som Ulf tar, drypper det også på meg. Ja, det drypper faktisk i dobbel forstand. For det første får jeg bilder til siden min, og for det andre overtok jeg fjorårets nye og fantastiske kamera allerede etter knapt 6mnd. Dessverre "får" ikke jeg det samme ut av kameraet som han, men jeg gjør så godt jeg kan og tiden strekker til.Men over til dagens portretter av Aino. De falt jeg for, men det beste av alt; hun er like skjønn i virkeligheten som på bildene.
Det har vært en fin og spennende tid sammen med valpene. Dette kullet er også det første som er født på et annet sted enn hjemme i Salhus. Både fødselen og tiden etterpå "gikk på skinner". Selv ikke turen hjemover med 10 hunder og 3 valper, var noe problem. Riktignok er bilen spesialinnredet for hundene og oss, men det er utrolig hvor knirkefritt turene våre mellom Salhus og Harstad går.Vel instalert i ny valpgård i stuen, begynte den mest spennende delen av valpetiden. Når åpnet førstemann øynene? Så var det første måltid med fast føde. Valpene skulle lære å spise selv, og de skulle ut etter måltidene for å tisse. Men lek og morro hører også med, og hele tiden har Cerinne vært en god mor, som har preget valpene på en utmerket måte.Dagens blogg er bare en smakebit av Varri-guttenes liv, men på hjemmesiden min finnes det meste om Varri-guttene, alt fra parringsturen (Sverige) til daglige oppdateringer og bilder.
Nå ser det ut til at vi har fått vår dose finvær i denne omgang. Det meldes om både mye vind og nedbør, og da slår det aldri feil. Da er det godt å ha alle de fine dagene å se tilbake på. I dag har jeg blandet bilder av to kull, men de er som overskriften sier, tjukke slekta. B-kullet var en gjenparring mellom Cerinne og Chrunch. På de to første bildene kommer søskenlikheten virkelig frem. Det er våre to sjokoladegutter/brunoster, Brage og Ante. De skiller seg ut med den brune fargen sin. I tillegg er det to sjarmerende gutter. Mens Ante er fullbefaren både på fjell-,båt-, og hytteturer, kan Brage slå i bordet at han er kjempegod å kjøre langt med bil og uten å verken bli lei eller bilsyk. Neste bildet er av Brigg. Han er en trivelig og god gutt, som er lett å bli glad i. Brigg nyter all oppmerksoheten han får og har sjarmerer med sitt vinnende vesen.Storesøstrene Aino og Atie fikk seg en bonustur til sjøen, men da var Aino først blitt "pusset på", og begge hadde hatt runder med ringtrening. I dag hadde vi Ulf til å se på oss, og det er til god hjelp. Heldigvis fikk vi bestått alle tre og kunne fortsette ned til sjøen.Sistemann ut er Boe. Han får nok sin tid i utstillingsringen, så rasetypisk og glad i å vise seg frem. Der får nok søstrene konkuranse av lillebror Boe.