BLOGG


29. juni 2010 KATHA 12/4 1998-29/6 2010

CJ Baronessen Katharina von Bayeren

Minnene lever videre.

Vi har visst det lenge og trodd at vi var forberedt, men det er like tungt og trist hver gang en av våre hunder går bort. 
I det lengste håpet vi på at Katha skulle få en siste sommer i Harstad. Det var årets høydepunkt for både henne. 
Derfor var vi både på ekstra veterinærkontroll med henne og utstyrte oss med medisiner for hele sommeren, selv om vi hele tiden hadde i bakhodet, at hver dag vi fikk med Katha, var bonustid.
Slik skulle det ikke gå. Det ble ingen ny Nord Norge-sommer sammen med Katha.
Utpå dagen, mens jeg var på besøk hos min mor, ringte Ulf og sa at Katha plutselig var blitt mye dårligere. Da visste vi at dagen var kommet.
Ulf tok den tunge turen til veterinæren, og Katha sovnet inn i armene hans.



Mina og Katha, to gode venner på sommerferie. Dette blir første sommeren i Harstad uten våre kjære venner. Savnet blir stort.

TAKK KATHA !

Jeg kunne ha skrevet så mye om Katha, men alt blir bare enda tristere mens jeg skriver. Nå har jeg skrevet, forandet og slettet gang på gang. 
Jeg har ofte skrevet om Katha på hjemmesiden, og 25.mai handlet hele bloggen om henne. Da hadde vi tilbakelagt en helg i uvisshet, men den gang gikk det godt. Det gjorde det ikke i dag. 
Du har vært en god og kjærlig hund, Katha. Vi kommer til å savne deg, men skal ta vare på alle de gode minnene.
R.I.P. kjære, kjære Katha.

Snill og kjærlig mot alle. Her får oldebarnet ,Aino, kos av henne.

28.juni 2010 NOE OVERSETT OG NOE UTSATT

Bare se, men ikke røre, Aino!

Hilsen fra Ante på hyttetur.

Hei!
Sender en liten hilsen fra hytten på Radøy. 
I går kjørte vi båten ut, og jeg fikk på min nye flytevest.
I dag fikk vi besøk av farfar og naboene. De hadde tatt tuen bort i Furuholmen til han.
Nå er de dradd hjem, og jeg er så trøtt, at jeg ikke kom lengre enn til inngangen. 
Her ligger jeg......
Hytteklem fra Ante.

Jeg overså mailen i går kveld, så hilsenen er litt på etterskudd.
...en laaaangflaaaat og sliten dachsegutt.

Flyter på sjarmen.

Aino er ikke bare god til å sjarmere. Hun er simpelthen både utlært og rutinert. Tid og sted spiller heller ingen rolle. Hos henne er den skrudd på hele dagen og går på sparebluss når hun sover. Da er hun fulladet til enhver tid. 
Her vil Aino opp på fanget.

Kveld i Salhus

Vi skulle vært på vei nordover, men i stedet er avreisen er satt på vent. Årsaken er at Ulf har blitt syk og måtte til lege. Der har han vært i hele dag. Han har fått medisin. Han må få oppføling i Harstad. Nå må vi bare vente og se når han føler seg opplagt til den lange bilturen. 

Atie har fått godbiten sin.

Deretter er det GOD NATT til alle små.

27.juni 2010 RESERVELØSNING:

Assistentene "hjelper" med dagens blogg.

Ikke all hjelp, er god hjelp.

I dag har vi vært effektive, men det har gått på bekostning av fotograferingen. Jeg har heller prioritert å ta med flere hunder om gangen.
Rydding og klesvask er unnagjort. Ulf har slått i hagen, og vi har hatt et uventet og koselig besøk.
I stedet for å ramse opp dagens innhold og få bilder av Ulf, henviser jeg heller til hans side.

www.kennel-captator.com 
Avslutningsvis vil jeg bare få takke Aino og Atie for dagens hjelp og deretter avslutte videre samarbeid når det gjelder skriving på hjemmesiden. Dere passer nok best som foto-objekter.

Aino, rolig og fin, sammen med oldemor, Katha.

26.juni 2010 PAKKING:

Her skrues vannskålene fast.

"Selvgjort er velgjort."

Vi har en stor og god bil som vi har innredet etter vårt og hundene sitt behov. Bak i bilen har vi Trønder-bur, som er laget på mål til vår bil. Det ble også plass til både skap og en skuffeseksjon. Der har hundeutstyret sine faste plasser. I tillegg er der kroker til hundebåndene. Alt dette gjør det enklere for oss, når vi skal på tur.
Mapper med hundeutstyr settes på sin faste plass.

Siste innspurt.

Det er ikke bare hundene som har spesial-laget "avdeling". Ulf og jeg har også vår. Nå kan verken den eller resten av bilen sammenlignes med en bobil. Det gjør vi heller ikke, men vi er fornøyd , og den fungerer etter hensikten. Da er vi fornøyd.
Nå er det meste pakket og på plass i bilen, selv om vi ikke drar før mandag morgen. Da er også sykkelen min på plass i sykkelstativet.
Den glemmer jeg ikke, men for sikkerhetsskyld skal jeg gå gjennom huskelistene mine, krysse av det som er klart og merke meg, hva som gjenstår av pakking. 
Ulf har sjekket skapet med kjøkkenutsyr.

25.juni 2010 TIDSKLEMME.

Fra hagen vår.

I dag velger jeg å lage en miniside. Dagen har gått både til nødvendige oppgaver, i tillegg til gjøremål av ren fornøyelse. Ulf og jeg var bl a i byen og spiste middag. 
I kveld har vi også kost oss med god mat og fotball på TV. Innimellom har jeg til og fra vaskemaskin og tørketrommel. I morgen fortsetter ferieforberedelsene. Da skal jeg også være tilbake i vanlig gjenge på hjemmeside. 
Til da; ha en fortsatt fin kveld!
Aino var totalt uinteressert i fotballkampen på "Idaren".

24. juni 2010 SOMMERVÆRET HAR TATT PAUSE,....

Cerinne, Astra og Heid.

PARABOL OG INNEKOS.

Riktignok var formiddagen uten nedbør, og da var det arbeid med parabolen og trekking av nye ledninger, som sto på programmet. Etter mye om og men og uforutsette hindringer,, kom vi endelig i mål. Da var det bare selve instaleringen som gjensto. Vi fant frem instruksjonsboken og var klar for både nye utfordringer og hindringer. Utrolig nok uteble de, og nå både ser vi i HD og har alle mulighetene med å sette på pause, ta opp etc. Da gjenstår det bare å gjenta hele prosessen når vi kommer til Gressholmen, så får vi samme mulighetene der.
Det er ingen tvil om at Cerinne er drektig. Hun har allerede "oppført" seg slik som sist, veldig rolig og med større lyst og behov for å trekke seg tilbake og bare slappe av. Nå ser vi også på kroppen hennes, at det er valper på gang. Det blir første gang vi venter valper, mens vi er i Harstad. Vi kommer ikke til å reise sørover igjen, før det både er forsvarlig og uproblematisk med de små valpene.
Vi holder foresten på med å forberede turen nordover. Det er litt av hvert som må ordnes hjemme og mye som skal pakkes for en lang sommer til oss og hundene. 
Vi kommer iallefall ikke til å "reise lett." Det sørger jeg for.
Bonusbilde av Aino på bursdagen hennes.

En motvillig Atie; slutt på leken.

23.juni 2010 ST: HANSAFTEN OG VARRI-BURSDAG

Happy Birthday, Aino, Atie, Ami og Ante!

TRADISJONELL FEIRING MED FESTMAT OG GODBITER,....

Kosestund med Aino.

LEK OG MORRO I HAGEN FOR AINO...

Aino prøver å lokke meg til mere løping.

OG ATIE:

Deretter var det en like opplagt Atie sin tur.

ANTE ER BÅTVANT ...

og klar til en kombifeiring på sjøen.

MENS AMI ER PÅ BESØK.

Ami har det helt sikkert  helt topp hos sine nøye utvalgte reserveforeldre. Da er det nok verre for de som dro på ferie i morges. To uker går fort, men klart det er rart første gangen de overlater godgutten til andre. Jeg vet at han hadde med seg ekstra godsaker i anledning 1-årsdagen sin.
Men tilbake til husets bursdagshunder. Jeg tror de satte pris på all feiringen, men det var et unntak, nemlig avsyngingen av bursdags-sangen. Da tror jeg rundslikkingen av oss mer var for å stoppe syngingen, enn å takke for "vakker" sang. 
Vi har også feiret St.Hans med god mat fra Ulf sin grill. Det var riktig så koselig i det fine været. 
Selv etter et langt og godt måltid, var vi ikke ferdig med dagens feiringer. Ulf har gått over i pensjonistenes rekker. Det måtte også markeres. 
Det tror jeg blir godt for alle parter, og med alle planene han har for sitt "nye liv", tror jeg han får nok å gjøre med både hundene, jakt og fotografering. 
Nå ligger først en lang og god sommer foran oss. Det skal bli godt og ikke minst spennende. Vi ser frem til et nytt Varri-kull og nye "småttinger" i huset.
Fra arkivet mitt. Ami er på sykehjemmet hos onkel Henry, og begge er klar til runden til forventningsfulle pasienter. Denne "jobben" elsker Ami.

22. juni 2010 med BURSDAGSFEIRING FOR SILJE

SJARMTROLLET STELLA......

STJAL SHOWET......

OG BLE DAGENS MIDTPUNKT.

Dagen før dagen.

Bortsett fra noen skuffete gutter, fordi vi ikke hadde noen hunder med oss, hadde vi en fin dag hos Silje, Reidar og barnebarna. De hadde stelt så fint i stand med grillmat, etterfulgt av kaffe og kaker. 

Dagen i Salhus begynte rolig med mating og lufting av hundene. Ulf hadde fri, og alt var som normalt, men det varte ikke lenge. Da vi så at lærerne på skolen var  og festet rebusposter på forskjellige steder rundt skolen, visste vi at "normaldagen" var over. Med rikelig med poster på hagegjerdet vårt og når vi vet, at elevene alltid tar "lure snarveier" gjennom hagen vår, måtte det bli innedag på hundene, til dette elleville løpet var over. 
Neste fase var konkuranser i ballbingen med heiagjenger som klatret høyt opp i gjerdet, for å få god oversikt. Festlig for ungene, men plagsomt for hundene. Det ene gjerdet er nemlig mellom skolegården og hundegården. 
Etter et ufrivillig inneopphold, var det en ellevill gjeng som fikk friheten tilbake. De skulle liksom ta igjen det forsømte.
I morgen er det Varri sitt A-kull som fyller år. Da må det feires, og det kommer på siden i morgen.
Sommeren 2009. Varris A-kull ble født 23/6-09.

21.juni 2010 EN FLOTT SOMMERDAG.....

MED SKYFRI HIMMEL,......

GRILLMAT I HAGEN.....

SOLSKINNSTUR MED AINO.....

BLANT BLÅKLOKKER OG HESTEHOV,....

OG MED FLOTT UTSIKT TIL BÅTLIVET PÅ FJORDEN:

Alt blir så mye enklere i fint vær. Hundene er glad for å få være ute. Der varierer de mellom å leke og bare slappe av i solen. 
Men da Ulf skulle til å grille, tok vi de inn. Vi ville spise middagen i fred og ro og unngå en bedende og lidende gjeng bak gjerdet til hundegården. 
Etter middag tok jeg med meg Aino på en tur. Vi tok en tur oppover i Salhus. Første del gikk for det meste på rolige veier, så Aino fikk fred til å få med seg det meste av de interesante luktene, hun støtte på. Vi stoppet også litt ved Idrettsbanen, og Aino nøt godt av klapp og kos fra alle som ville hilse på.
Deretter fortsatte vi mot Ranten, et brattheng, som går nesten loddrett ned i sjøen. På toppen av dette bratthenget går veien til Salhus. Den ble åpnet i 1928, og før den tid, var båt eneste fremkomstmiddel til Salhus.
Nå er det en fin utsiktsplass ytterst på pynten, og der nøt også Aino og jeg utsikten og alt båtlivet på sjøen. Der er det livlig trafikk med en lett blanding av fartøy i rutetrafikk og småbåter.

20. juni 2010 PIZZA OG LITT TIL

Kjekt å få hjelp med fjernstyringen.

To sider med samme sak.

Overskriften er litt omskrevet av et kjent begrep. For at min side ikke skal bli en kopi av Ulf sin side, linker jeg heller til www.kennel-captator.com og så "deler" vi på dagen
Det er ikke måte på hva det finnes på for å trekke kunder i disse ferietider. I dag hadde Lufthansa en stand på Festplassen. De som hadde lyst, fikk låne fjernstyrte modellseilbåter. Tilstrømningen var det i hvert fall ingenting å si på. Både barn og voksne ville prøve seg. 
Alle "seilerne" ble utstyrt med sydvester og fjernkontroller. Som premie, fikk alle beholde de gule sydvestene. Det var stor stas. La oss bare håpe at det ikke blir altfor mye bruk for dette velkjente "Bergenshodeplagget" i sommer.

Små radiostyrte seilbåter på Lille Lungegårdsvann.

GULLREGN

Som jeg har nevnt tidligere, vokste jeg like ved Byparken, og vi brukte virkelig både parken og alle museene som ligger rundt Lille Lungegårdsplass. Stort sett har jeg bare gode minner fra den tiden, men ett unntak er det. Det er i grunnen rart at det satte slik skrekk i meg, for jeg var hverken med på det eller berørt .
Det var kusinene mine, og det dreide seg om Gullregn. Jeg er overbevist om at de var like inndoktrinert hjemmefra som meg, om at vi ikke fikk røre den giftige Gullregnen.
 Hva som fikk kusinene mine til å spise av den, vet jeg ikke. De havnet rett på Legevakten og ble både pumpet for mageinnholdet og fikk all den behandling som var nødvendig.
I ettertid skrøt de litt av dette, mens jeg reagerte med å gå i "sikre" buer rundt disse trærne, som det fortsatt er fullt av i Byparken.
Mer om Gullregn:
)http://no.wikipedia.org/wiki/Gullregn_(Laburnum)
Gullregn (Laburnum)

HAGTORN

Hagtorn er også en av mine favoritter fra barndommen av. Derfor var det ekstra stas at det var Hagtorn i Salhus og. Det er det ikke lenger. Vi ble overrasket, da vi kom over flere Hagtorntrær i dag. 
For et par år siden ble sykdommen pærebrann, oppdaget på noen trær inne i Hardanger. Da ble det besluttet at trærne i Bergen skulle hugges ned og distrueres. 
Vi får håpe at trærne i Byparken er friske og fortsatt kan stå i mange, mange år til.
Hagtorn for hjertet:
www.dinside.no/348623/hagtorn-for-hjertet

Crataegus monogyna

19.juni 2010 var EN VINDFULL LØRDAG,....

Atie i kjent positur.

....men, VI STÅR HAN AV.

Det måtte vi, siden jeg valgte å gå ned til sjøen med Aino og Atie. Nå har det blåst i flere dager, og i dag nådde det sitt maksimum. Solen skinner, temperaturen er brukbar, men så ødelegger den kraftige vinden alt. Selv hundene trakk seg tilbake fra svabergene og fjæren. De foretrakk heller sporing og graving på litt lunere steder. 
Dette er også Atie.

INGEN UNNSKYLNING,...

....men i dag har jeg ikke så mye å skrive om, i hvert fall ikke noe nytt eller spennende. Hundene har fått rene bur og tepper. Jeg klarte å få vasket ferdig gulvene, før de ble innvadert igjen av små firbeinte. Da var iallefall hundegården tom og klar til rengjøring. Jeg skal heller ikke stikke under en stol, at det har blitt titting på det som har funnet sted i Stockholm i dag.
Dessuten har jeg begynt så smått å forberede "forflytningen" vår til Nord Norge. Den hadde ikke vært så omfattende, hvis jeg hadde klart å begrense hva jeg trenger å ta med, men det er en helt annen historie.

Til slutt, et bilde av Aino.

18. juni 2010 EN SOMMERKVELD VED FJORDEN

Mot Fensfjorden og Holsnøy.

På tur med den vordende mor.

Vi har ingen konkrete holdepunkt for at Cerinne er drektig. Likevel er vi ganske så sikre på at hun har tatt seg. Hun er blitt så rolig og oppfører seg slik som forrige gang, hun ventet valper.
Cerinne liker godt å gå på tur, så det er ikke noe problem med å få mosjonert henne. I dag hadde jeg egentlig valgt en annen rute for oss. Jeg ville gå opp til Ranten. Jeg tenkte at jeg skulle ta noen bilder med vidvinkelobjektivet. Der er det en sånn fantastisk utsikt, men også veldig værhardt. Vinden i dag har vært så sterk, at jeg hadde lyst på en ytterligere forsterkning. Defor gikk vi heller ned mot sjøen.
Cerinne liker å stå høyt og ha full oversikt.

Cerinne hadde det travelt,.....

....og med unnabakke hele veien,gikk det fort unna. Jeg hadde med det tidligere omtalte objektivet, og etter noen korte rykk i båndet, forsto Cerinne at vi ikke gikk turen "på tid." 
Da vi begynte på veien ut til badestranden, var problemet snudd på hodet. Steinmuren langs veien måtte undersøkes for mink. Det gjorde hun grundig, ikke det store overblikket, men stein for stein. Da var jeg den utålmodige parten.
Vi var mer "på lag", da vi kom helt frem. Begge nøt den flotte kvelden, roen og utsikten. Det var nok det kalde været som gjorde, at vi hadde hele Viken for oss selv.
Mot Byfjorden og med Askøy i bakgrunnen.

Når katten er borte,.....

Det var godt å få varmen i seg igjen, da vi tok fatt på den lange motbakken hjem igjen. Cerinne var vel fornøyd, og dessuten nærmet det seg kveldmat. Hjemme var også resten av flokken i ventemodus for mat. 
Når vi bare får matingen og siste lufting unnagjort, blir det helgemodus på Ulf og meg. Det skal bli godt.

Atie og Svea ( i bakgrunnen) har okkupert kontorstolen min.

17.juni 2010 ET PARADOKS

Aino og oldemor Katha

Hvor er alle de flotte bildene Sigrun?

Ja, siden burde jo ha vært full av kvalitetsbilder i dag. Bortsett fra en privat tennislærer i Romania på 70-tallet, er jeg ikke vant til sånn direkte og intens undervisning. 
I dag fikk Ulf og jeg et privat fotokurs. Jeg grugledet meg. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, bare at mitt nivå lå langt under Ulf sitt. Derfor var jeg redd for å "falle ut" allerede i starten.
Nå gikk alt mye bedre enn forventet. Det gikk faktisk utmerket, og jeg hadde stort utbytte, takket være en dyktig og systematisk lærer. 
Jeg skal prøve ut og øve på det jeg har lært. Fremgangen får komme etter hvert. Hvor mye det kommer til å gi utslag i bedre bilder, vet jeg  ikke.
For meg blir det en tifredsstillelse i seg selv, at nå kjenner jeg kameraet mitt og dets muligheter bedre. 
Dagens kurs var teoretisk. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bli igjen i byen. Der er noe, jeg i lang tid, har hatt planer om å fotografere i Byparken. 
Den planen ble forkastet. Ulf og jeg var innvitert som gjester i forbindelse med fagprøver for kokkelærlinger. Det virket fristende, og vi dro direkte fra fotokurset til dekket middagsbord og nydelig mat.
På veien hjem måtte vi stoppe for litt handling og bestilling av hundefor.
Dermed løp tiden litt fra meg og fotograferingen i dag.  Og på en dag hvor fotografering sto i fokus, hadde jeg ingen bilder jeg kunne bruke på hjemmesiden. Utebider fristet ikke, for det pøsregnet. Inne var hundene lite samarbeidsvillige og løp enten ut av fokus eller "inn" i linsen.Ulf forbarmet seg over meg og tok noen bilder av Aino og Katha som hadde funnet roen på fanget mitt.

Det gjør godt med en kos fra oldemor.

Atie ventet til fotoseansen var over. Da inntok også hun godstolen.

16.juni 2010 EN TID FOR ALT.

Aino liker å få all kos og oppmerksomhet alene.

Et lite pusterom.

Det er bare å glemme det med en gang. Jeg har hverken lest eller har planer om å lese bøkene til Karl Ove Knausgård. Boken hans kom jeg først på, da jeg hadde skrevet dagens overskrift. Den var overhodet ikke ment å være dyp.
Forklaringen er såre enkel. Jeg var bare ganske enkelt trøtt og det etter en helt vanlig dag. 
Hundene har tilbragt mesteparten av dagen utedørs. Flickan har knapt vært innendørs. Det virker som hun er redd for at hun ikke "får med seg alt", hvis hun tar pauser. Celeste graver og prøver å finne snarveien til Kina. Aktiviteten hennes vises på gulvene, så vaskebøtten må frem hver gang hun kommer inn. Heldigvis har hun få, men lange økter. 
Vi har også en gjeng dachser som er mer eller mindre i farten hele tiden. Hundene leker, erter hverandre litt eller løper etter hverandre. De har også et selvlaget "hi", hvor de bytter om å være rev. 
Det er alltid noen i flokken som er med på notene, og tar en av hundene en pause, er det flere enn nok til å fortsette leken.
Så har vi gjengen med soltilbedere. De nyter bare dagen og livet i sin helhet.
Der er de i særklasse gode. Trenger mor et pusterom, er dachsene langt unna.
At jeg bare har selskap av Aino på dagens bilde, er rett og slett uforklarlig. 
"Noe" må ha gått "noen" hus forbi.
Aino kan kunsten å slappe av.

15.juni 2010 IKKE LETT........

Å FÅ ØYEKONTAKT......

MED RØMLINGEN ANTE.

En tur på egenhånd.

I går kveld fikk vi uventet besøk på døren. Gjennom vinduet der jeg satt, så en ungdom som kom bærende med en dachs. I farten oppdaget jeg ikke at det var Ante han kom bærende på. Det så jeg straks jeg gikk ut, og Ante sprudlet formelig over av gjensynsglede. Derfor var det heller ikke rart at den unge gutten lurte på om jeg savnet denne hunden.
Jeg gjorde ikke det, for alle husets firbeinte hadde forlengst unnagjort både kveldsmat og lufting og, nå hadde de tatt kvelden og sov i burene sine.
Jeg takket for at han hadde kommet med hunden og lovte å følge Ante hjem. Før "redningsmannen" og jeg skiltes, fikk jeg vite at Ante bare hadde kommet rett inn i stuen deres. Han var nok alene om å mene at åpne dører, betyr fritt leide.
Åpne dører var visst også årsaken til gårsdagens frigang for Ante. Det verste var at ingen av de som var hjemme, var klar over at Ante hadde stukket av.
Heldigvis endte det godt for rømlingen, som sikkert ikke får like lett tilgang til "friheten" i fremtiden.

14. juni 2010 er der HOPP OG.....

SPRETT OG.....

TJO OG HEI.....

AINO LEKER I VIKEN.

Som så mange ganger tidligere nevnt, er Viken et eldorado for alle. Derfor benyttes også stedet året rundt, men bruken toppes selfølgelig i sommerhalvåret. Stedet er også et av byens kommunale friluftsområder og tilrettelagt deretter. 
Vi er flittige brukere, og hver dag er vi nede i flere omganger med hunder. Da jeg var nede med Aino i ettermiddag, fikk hun "dilla" med å løpe på svabergene. Litt av grunnen var kanskje, at det blåste ganske friskt. Hun løp ned mot vannkanten, men trakk seg tilbake da bølgene slo mot land. Dette gjentok hun og gjentok hun, uten tegn på å gå trøtt eller lei.
Aino var helt trygg, for jeg hadde henne i bånd. Da var det verre med mor. Jeg følte meg så visst ikke trygg på det bratte og glatte underlaget. Til slutt tok jeg av meg skoene og løp barfot rundt med henne. 
Heldigvis hadde vi hele området for oss selv, så ingen lurte på hva det var vi, og ikke minst jeg, holdt på med.
Livbøyen i Viken er en av 28000, som er plassert langs hele kysten vår.

Historien om TrygVesta-bøyen.

I 1950 var en mann som het Baard Isdahl, ombord på en ferje, på vei hjem fra en hyttetur. Han var sammen med konen og sin fire år gamle sønn. Gutten er opptatt av alle måkene som flyr omkring og roper at faren må se. Heldigvis sørger moren både for guttens sikkerhet og ser på måkene sammen med han.
Baard Isdahl hadde nemlig fått øye på noe nede på kaien, de var i ferd med å anløpe. En rund gjenstand på veggen av et lagerskur. En livbøye med påskriften Salhus husmorlag.
Isdahl var fersk reklamesjef i TrygVesta og hadde fått en idé han ikke ville fire på. TrygVesta skulle ta ansvar for god tilgang på livbøyer kysten rundt.
Og slik ble det. Den første ble utplassert i 1952, og per i dag er 28000 TrygVesta-bøyer utplassert der folk ferdes ved vann langs vår langstrakte kyst.
Bare som en kuriositet til slutt; det henger fortsatt en livbøye på lagerskuret, nede på kaien i Salhus.

13.juni 2020 SI DET MED BLOMSTER.

Detalj fra en dekorasjon jeg fikk på fødselsdagen min.

Blomsterspråket

Tidligere var reglene svært strenge for hva slags blomster man kunne gi. De ulike blomstenes betydning, det såkalte blomsterspråket, var allment kjent.
Det første kjente blomsterspråket kommer fra Midtøsten og er eldgammelt.
Det sies at det ble oppfunnet av haremskvinner, delvis av kjesomhet, men også ut fra behovet å kunne innlede eller avslutte et forhold.
Senere har forskjellige typer blomsterspråk blitt praktisert i europeiske kongehus og aristokratiske kretser.
I dag praktiseres bare  rester av blomsterspråket.
Ønsker du å lese mer om dagens utgave av blomsterspråket?
Se: http://www.aiai.no/blomster/blomsterspraaket
Cerinne foran vår "Chilenske jasmin" Mandevilla Laxa.

Blomster fra min hage

Blomsterspråk med "riktige" blomster, farger og antall er vel og bra, men ingenting er som å plukke og ta inn buketter fra egen hage. Jeg bruker både av rhododendron og syriner sammen med hagens løkblomster. Selv om dagens blomst, hageiris, ikke er av de mest holdbare, liker jeg å ha den med. Nå  venter jeg bare på at de gule sverdliljene skal springe ut. Da blir min sommerbukett "fulltallig" og sikkert minst like fin som jeg husker den  fra tidligere år. For det er nå rart med det, tradisjoner skal man ikke kimse av.

Iris x germanica, en flerårig plante i sverdliljefamilien.

12/6 2009-12/6 2010 RINGEN ER SLUTTET,....

En meget drektig Captators Cerinne i båthavnen.

ET TILBAKEBLIKK PÅ 1ÅR MED EGEN HJEMMESIDE.....

Mens Ulf er hjemme, passer alle hundene og venter på A-kullet, er jeg på behandling i Budapest.

OG FØRSTE ÅRET FOR KENNEL VARRI

23.juni, og Ami, Ante, Aino og Atie blir født.

A-KULLET FRA FØDSEL,....

B-kullet forventes i uke 31. Valpene blir både født og får sine første leveuker i Nord Norge.

GJENNOM LEK OG,...

Utpå sommeren var det blitt fart i de små, og her er jeg hare.

MORRO,...

Jeg biter meg fast.

VIDERE TIL TUR I SKOG OG MARK,...

Mye nytt skal prøves og utforskes.

TIDLIG KRØKES, UTSTILLINGSTRENING MÅ TIL, .....

Til og med lille Ami fikk med seg både trening og et flott resultat på valpeskue, før han flyttet nordover.

OG TOPPES MED BIS6 FOR ATIE I SVERIGE...

....med AnneMa som handler.

AVSLUTNINGSVIS.....

vil jeg bare si:
Tusen takk for "følget" dette året.
Tusen takk for alle koselige hilsener,bilder og tilbakemeldinger.
Tusen takk for all hjelp.
Og ikke minst tusen takk til nye og gamle hundevenner for trivelige stunder. 
EN RIKTIG GOD SOMMER TIL HVER OG EN!

11. juni 2010 MEST FJELL.....

På Nordgardsfjellet med nymotens greier, SMS.

Hilsen fra Ante og Kikki

Hei på dere!
Her er vår flotte gutt på toppen av Nordgårdsfjellet. Etterhvert har det dukket opp flere røde skilt med koder på rundt omkring på fjelltoppene...Kodene skulle sendes med SMS.
Dette måtte jeg prøve ut, og det viste seg å være en nettside som alternativ for turboken på toppen av et av de andre fjellene. 
Ganske artig og lett å bli litt hekta på.
Nå går turen snart nedover, selv om Ante sikkert kunne vært her oppe i timevis.
Klem fra Ante og Kikki.
På Tellevikfjellet må turfolket fremdeles bruke turboken som ligger i kassen. Det har Ante og Kikki gjort mange ganger.

...OG LITT MARITIMT.

I dag har jeg "deltatt" på eksamen. Ulf hadde det siste partiet i klassen sin oppe i praktisk tverrfagligeksamen og trengte gjester. Elevene skal ikke bare planlegge meny og gjøre forberedelser. Neste dag skal de produsere og servere maten fra menyen sin, og det var der jeg kom inn.
Ikke verst å kunne gå til duk og dekket bord og få servert nydelig tilberedt kveite med godt tilbehør og dessert med kaffe til. I tillegg viste eleven hva han hadde lært om kundebehandling. 
Jeg dro hjem på direkten. Ulf og den andre sensoren skulle da smake seg gjennom alle rettene. Til slutt fastsatte de den enkelte elev sin karakter.
I mangel av dagsferskt bildet , holder jeg meg til det maritime og tar med et "fjærebilde" fra i går av Aino.
Aino, linselusen vår.

10.juni 2010 LANGS STIER OG VEIER....

Hundekjeks og strå.

MED AINO......

PÅ DAGENS ETTERMIDDAGSTUR.

Aino var ikke så begeistret for alle de "unødvendige" stoppene jeg tok underveis, for å fotografere blomster. Rykkingen hennes i båndet, ga seg utslag i at flere av blomstene fremsto "i farta", men noen brukbare ble det da. 
Jeg skal ikke påstå at det har vært en kjedelig dag i Salhus. Det har bare vært en dag på det gjevne.
Nå som skolen har startet opp igjen etter streiken, unngår jeg å ha hundene ute i hundegården, når elevene har friminutt. Vi har blitt lovet og lovet et høyere nett, for å fange opp ballene fra ballbingen deres. Vi venter fremdeles, og imens "regner" det fotballer inn i hundegården. 
Så etter en lang dag med mye logistikk for at hundene skulle få lengst mulig utetid i det fine og varme været, lar jeg resten av bildene tale for seg og bevilger meg "å gjøre ingenting" resten av kvelden.

Heggen har nydelige blomster, og når den står i blomst, er råmen i jorden. Da er det trygt å plante ut alle sommerblomstene. Jordsmonnet holder da 6 grader.

Nok et bilde av syrin. Den hører til oljetrefamilien, og det finnes ca 20 arter.

9.juni SAME PRESIDURE AS....YESTERDAY

Grilling og middag i hagen.

MENS JEG VENTET PÅ MATEN,...

...tok jeg en runde med kameraet. Der blomstret:

RHODODENDROEN,

vår trofaste navnløse staude...

og SYRENEN. Vi har også den hvite varianten.

God mat, kos og avslapning.

Det er utrolig deilig å kunne tilbringe mesteparten av dagen utendørs. Det gjelder både hundene og oss. 
Ulf dro tidlig på jobb, og jeg startet også dagen tidlig med mating og lufting av hundene. I dag var det om å gjøre å tilbringe mest mulig av formiddagen utendørs, for jeg ville ha alle inn før Sivilforsvarets sireneprøve. Vi er nemlig nærmeste nabo til sirenen, og den høres. 
Like før kl12 var alle plassert trygt i burene sine, radioen spilte lystig musikk, og alle hundene var utstyrt med hvert sitt tyggebein. Da var de så opptatt at ulingen ikke ble noe problem, men uansett liker jeg å være hjemme under disse sirenetestene, siden lydnivået blir så høyt. 
Jeg benyttet anledningen til noen nødvendige ærend etterpå. Hundene var vel fornøyd etter mange timer i solen, og da passet det med en pause, mens solen var på sitt sterkeste.
Dagens bilde av Atie tok Ulf da han hadde henne og Heid med på tur. De som har lyst å vite, hva hundene luktet og Ulf så, www.kennel-captator.com.
Fra dagens tur med Atie.

8.juni 2010 VARIASJONER OVER TEMAET DACHS

Min nyeste fått-i-gave-dachs.

FØRST:DACHS FOR GRILLING...

I dag lå endelig alt til rette for grilling. Siden Ulf har undervisningsfri om tirsdagene, og sensoroppgaven hans ble avlyst pga streiken, kunne vi grille i det fine været. Vi betyr  Ulf når det gjelder grilling. Jeg nøyer meg med å være håndtlanger og gjest. 
Maten smakte nydelig. Menyen besto av grillribbe, greske fårepølser, salat og potetsalat. Til det nøt vi god rødvin.
Hos meg ble magen mett før øyet, så jeg jukset litt, for å få plass til desserten, som var melon. Jeg ble både god og mett og aldri så lite døsig. For å bøte på dette, tok jeg litt kaffe, men fant fort ut at her måtte det sterkere krutt til.

...med grillmester Ulf og....

..undertegnete som "gjest"

SÅ FULGTE TUR MED FOTOAPPARAT OG UTEN DACHS:

Derfor tok jeg med meg fotoapparatet og gikk en rask liten tur. Jeg hadde enda ikke prøvd vidvinkel-linsen til Ulf og fant dette som en passende anledning til å teste den ut. 
Øvelse gjør som kjent mester, så dagens bilde blir bare et av mine første spede forsøk. 
Det viser Salhusfjorden med Nordhordlandsbroen i bakgrunnen og Flatøy til venstre. 
Dessuten viser bildet, dagens flotte vær og knallblå himmel.

AVSLUTNING: TUR MED DACHS, MEN UTEN FOTOGRAFERING

Vanligvis når jeg går tur med hundene, så "mangler" jeg minst en hånd. Derfor har jeg stort sett gått over til, å bare gå med en hund i bånd, når jeg har kameraet med. 
I dag har alle dachseturene vært uten kamera, og jeg kan ikke huske sist gang det skjedde. 
Etter siste runde, tok jeg en liten hvil, og da var Ulf raskt fremme med kameraet. Dermed ble det et dachsferskt dachsebilde på denne siden og.
En liten hvil og kos etter kveldens siste tur. Aino var fremdeles full av energi og utenfor fotolinsens rekkevidde.

7.juni 2010 EN SOMMERDAG VED FJORDEN

Med litt fantasi, skimtes en seilbåt for fulle seil.

AINO LUKTER I VEI,.......

Lufter Ares, men ellers ingen kjente. De er seint ute i dag.

ER DET MATSERVERVERING I VIKEN?

Ja, det hadde nok flere enn Aino satt pris på, men den gang ei. Det var en familie som valgte å ta middagen sin der nede. Mor grillet, far hjalp ene datteren med fiskestangen, mens resten av ungeflokken tok seg en dukkert. 
Klart at dette vekket Aino sin interesse. Her vanket det kanskje både klapp, kos og en eller flere godbiter på kjøpet. 
Sistnevnte forhindret jeg. Med så mange gavmilde unger, hadde det blitt altfor mye og ikke minst salt for en liten mage. Vi trakk oss dikret tilbake og lot den koselige familien få nyte maten sin i fred.
Men turen hadde likevel "godbiter" å by på. Mens Aino hverken så eller luktet noen kjente hundevenner nede ved sjøen, traff hun på to av guttevennene sine, da vi gikk opp fra Viken. Disse to, en mops og en fransk bulldog, som pleier også å lufte seg nede ved sjøen. 
Det tok ikke lang tid, før vi måtte løse opp på hundebåndene. Ingen av hundene tok ikke hensyn til alle flokene de laget, mens de hilste og lekte på kryss og tvers. 
Knut, eieren deres, har restaurert det flotte naustet som er med på nederste bildet. Nå står det like flott som i bestefaren sin tid. 
Aino og jeg fortsatte på hjemvei, for hjemme var flere som ville ha lufting og sikkert syntes at vi hadde brukt opp vår tid. På toppen av det hele mistenker jed hundene for å misunne Ulf og meg, som får lov til å være med på alle turene.
Aino måtte nøye seg med lukten og synet av all den gode maten.

6. juni DACHSHUNDENS DAG

Atie og Camilla 5år.

En "travel" dag for Atie.

Allerede kl 11.00 var Ulf og jeg fremme på Myrbø Dyresenter for å gjøre klart for Dachshundens Dag, og ikke lenge etter var vi en fulltallig arbeidsgjeng. Alt går mye lettere når solen skinner, og det gjorde den i dag. Dermed fikk vi en flott ramme rundt arrangementet som samlet ca. 60 deltagere og enda flere dachser. 
Det var lagt opp til et rikholdig program,som spente fra dachsens tre bruksdeler, spor, drev og hi, til pels-stell og utstillingstrening. I tillegg ble det arrangert Barn og Hund. Der var Atie på utlån til Camilla. Ulf tok opp video av seansen, og den ligger på videosiden.
Morgendagens handlere viste stort engagement og jobbet på i det litt for høye gresset. Etterpå fikk alle sin velfortjente premie. 
AnneMa Lund ledet det hele på en fortreffelig måte. Hun hadde også ansvaret  for utstillingstreningen. Igjen fikk Atie være med og vist seg i ringen. Denne gangen var det blott til lyst. Sist gang denne ekvipasjen var i ringen, handlet AnneMa Atie til BIS6. Det var i Ørebro i pinsen.
AnneMa med Atie i ringen.

Aino søker "trygg havn"

Mens Atie var opptatt med aktiviteter, var Aino i vinden hos det annet kjønn. Hun er akkurat ferdig med første løpetid og var nok både ekstra tiltrekkende og spennende for hannene. Da var det trygt og godt å søke "nødhavn" hos Ulf, men før det hadde hun vært med da alle dachsens 9 raser ble vist frem og presentert.
Besøk av en av dagens beilere.

Et vellykket arrangement.

Ja, jeg tør påstå det, etter alle tilbakemeldingene vi fikk. Folk og hunder koste seg i det nydelige været. 
Grillmaten så ut til å falle i smak. Det samme gjorde kaffen og bollene. Hundepraten gikk livlig rundt bordene, og tar jeg ikke mye feil, blir Dachshundens Dag gjentatt på samme sted til neste år. For de som ikke har fått nok av årets arrangement, gå inn på www.kennel-captator.com 

Alle fikk være med, og denne hunden var dagens minste og stilleste.

5.juni 2010 SVÆRT MISFORNØYD

Overskriften henspeiler på dagens fotografering. Da jeg kom hjem og så resultatet og kvaliteten på bildene jeg hadde tatt, ble jeg oppgitt.
Det er visst Atie og, på dagens minst dårlige bilde av henne.

På tur i gamle Salhus

Med kurs for Salhus Ferjekai , la Atie og jeg i vei. Dette er Norges eneste fredete ferjekai, så alt er, som da den var i drift frem til 1982.
Vi tok oss også en runde bort til kaien, som var anløppssted for fjordabåtene, før vi fortsatte forbi det gamle gjestegiveriet fra sist på 1600-tallet. (Både bilde og omtale hvis du følger linken)
Trangt mellom husene nede i Gamle Salhus.

Båthavnen.....

som er full av flotte og dyre båter, ligger også i den eldste delen av Salhus. I dag benyttet nok mange det fine været til en tur på fjorden. Parkeringsplassen var iallefall full, så da var det ikke så vanskelig å gjette det.
Nærmeste nabo til båthavnen er tidligere Salhus Tricotagefabrik som nå er museum.http://museumsnett.no/salhus/norsk%20trikotasjemuseum.htm
Fra båthavnen med Salhusfjorden og verdens lengste flytebro i bakgrunnen.

DETTE ER JEG FORNØYD MED.

Tidligere i dag tok jeg for meg siden Sverige. Den fylte jeg hele tiden på med  nytt stoff oppå det gamle. Til slutt ble siden "bakvendt"; jeg startet med å komme hjem og avsluttet med å reise. Det ble bare for dumt. Nå er avsnitt for avsnitt flyttet, noen flere notater er kommet med, og alt er i kronologisk rekkefølge.
Sommerstemning fra Sverige. Dette minner meg om feriene hos Besta, for hun hadde alltid pelargonia i vinduene.

4.juni 2010 ET STORT SPRANG.

En fokusert og målrettet Aino.

AINO, FLOKKENS YNGSTE,.......

Spranget er stort på mange områder, når det gjelder Aino og Katha. Yngstemann blir ett år 23juni. Katha fylte tolv år 12. april.
Mens Aino er sunnheten selv, har alderen satt sine spor på Katha. Hun har problemer med hjertet og får både hjertemedisin og vanndrivende. På tross av plagene, er hun en sprek, glad og livsnytende gammel dame. 
I dag var vi på kontroll med henne hos veterinæren. 
Så lenge helsen hennes er som nå, skal hun så leve sine velfortjente bonusdager.
Det var det jeg visste. Atie var nok her tidligere i dag og uten at jeg fikk være med.

OG MINSTE.

Katha er leder for en stor flokk her hjemme, og de fleste er også hennes etterkommere. Hun er også Kennel Captators stamtispe.
Varris A-kull er hennes oldebarn og eneste kull med småttinger. Captators Cerinne er Kennel Varris stamtispe, og hun er datterdatter til Katha.
Atie er allerede målt ned til dverg. Aino holder fremdeles kaninstørrelse, men er ikke nedmålt enda. Vi ville vente lengst mulig og iallefall over første løpetid. Den har hun foresten akkurat nå. 

Jeg er minst Det vet jeg godt og bruker det for alt det er verdt.

KATHA, DEN ELDSTE,....

Da Katha var hos veterinæren sist gang, fikk hun gå tur på direkten da Ulf kom hjem med henne. Jeg må bare anta at hun husket det, for i dag forlangte hun at vi sporenstreks ga oss i vei. Verken fart eller iver minnet mye om at jeg var i vei med en hjertepasient.
Katha nærmer seg stygt sjøkanten, og bildet lurer litt. Mye brattere i virkeligheten.

OG FLOKKENS GRÅ EMINENSE

Katha var i sitt ess. Viken viste seg fra ønsket "side." Det var ikke så mange folk der i dag, men hva gjør det, når alle er hundevenner og vil hilse på og klappe henne. 
Da den runden var overstått, sto sporingen for tur.
Som en ekstra bonus, kjørte to hurtigbåter forbi, og da måtte Katha nederst på berget, for å få med seg bølgene som slo mot land.
Etterpå bega vi oss på hjemvei, og jeg følte at den avgjørelsen vi har tatt, er riktig. Vi er glad for at medisinen virker, slik at vår kjære Katha fortsatt er hos oss.
Så langt, men ikke lenger, uansett hvor gøy det er med bølger.

3.juni 2010 EN VÅT OG GOD BADEKLEM....

....av Marie.

MARIE OG REBECCA VAR DE ENESTE BADENDE I DAG,...

..og de innrømmet at det var kaldt, men la seg likevel på svøm.

ATIE HOLDT SEG PÅ LAND.

Det forstår jeg godt, for det var ingen badetemperatur. I det hele tatt ble jeg ganske overrasket at vi traff på badende. De påsto at det var sååå deiliiig, men måtte innrømme at det var kaldt i vannet.
Atie skygget som vanlig vannet, men motsto ikke fristelsen til en våt og god badeklem i vannkanten. 
Deretter konsentrerte hun seg om mer dachslige sysler. Alltid greitt å snuse opp nye og gamle spor, løpe i bakkene eller grave snuten ned i lyngen.
Atie lukter visst noe interessant.

PÅ TRYGG GRUNN

I dag holdt vi oss bare på bergene ovenfor badeviken. Hadde Atie fått valgt, hadde vi nok også vært nede på svabergene. Der liker ikke jeg meg så godt når jeg har med hunder.
Svabergene er ikke bare bratte. Mange steder ligger det også tang og tare nede ved sjøkanten, så det blir både glatt og sleipt.
Hadde Atie plutselig rykket i båndet i dag, kunne vi lett ha havnet i vannet. Uten å tenke meg om, hadde jeg tatt på meg sandaler. De har såler uten mønster og helt uegnet til dagens bruk. Ja, ja vi hadde det fint på tørt land og kunne returnere hjem med en "velmosjonert" dachs.
Atie må alltid ta en oversikt over livet ute på fjorden.

HESTEKASTANJE:

Nå blomster også den store hestekastanjen utenfor kirken. Den er så stor at jeg ikke fikk tatt nærbilde av blomstene. Jeg får heller ta med et zoom-objektiv ved en senere anledning.
Følg linken, hvis du vil lese mer. http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/aesc_hip.htm

2.juni 2010 TAKK FOR OSS!

Tusen takk for koselige dager. Tusen takk for lånet av lillstugan, for god mat og henting og bringing. Alltid like trivelig hos dere.

Vel fremme i Bergen.

Så var Cerinne og jeg tilbake ved utgangspunktet vårt, Bergen Jernbanestasjon. Da var det 56 timer siden vi startet togreisen til Sverige. 
Turen bort gikk greitt til Oslo, men toget jeg skulle ta til Karlstad var innstilt, så da ble det buss på oss. 
Jeg spurte sjåføren høflig om han ville ha meg og buret med Cerinne bakerst i bussen. Svaret hans var uventet. De andre passasjerene måtte bestemme om jeg i det hele tatt skulle få hunden med på bussen. 
Da var det slutt på høfligheten min. Jeg hadde kjøpt og fått bekreftet togbillett m/hund. Derfor lot jeg bare som ingenting, plasserte Cerinne bakerst , og jeg satte meg ved siden av. Da var vi i hvert fall med. Ikke sa sjåføren noe, og jeg hørte heller ingenting fra medpassasjerene.
Tiden i Karlstad gikk utrolig fort, men vi fikk nå utrettet det vi var kommet for. Cerinne ble parret begge dagene vi var der, så jeg var lettet og glad da jeg satte nesen hjemover igjen.
en liten tissepause må til etter en lang togreise.

Et godt råd?

Togreisen hjem gikk fint helt til vi passerte grensen, men da gikk det ikke i det hele tatt. Toget sto bom stille. Det var signalfeil ved Magnor. Etter nærmere en time, ble det opplyst over høytaleren at reperatører var på vei, men de trengte nok en time for å rekke frem.
Neste beskjed var at hjelpen var kommet frem, men de letet fremdeles etter feilen.
Jeg hadde for lengst forstått at jeg ville få problemer med å nå natt-toget til Bergen. Jeg kontaktet konduktøren, men de svarte bare at de "kom ikke gjennom" til Oslo.
Midt oppi dette og uten noen ny beskjed over høytaleren, begynte toget plutselig å rulle, og jeg fattet nytt håp. Det brast utallige ganger, for vi måtte ustanselig vente på møtende tog. 
Under over alle under, og med en springmarsj som gikk mer på viljen enn kondis, kastet jeg meg inn på natt-toget til Bergen. Klokken viste tre minutters margin. 
Jeg tok sjansen, dro Cerinne ut av buret for "tvangstissing" på perrongen. Utrolig, men sant,vi kom i mål.
Det skjer alltid noe med lokomotiv, linjen, innsilte tog/busser når jeg drar til Sverige for å parre hund. Derfor har jeg et godt råd. Hører du at jeg skal avgårde, blir det helt sikkert trafikk-kaos. Velg heller en annen dag.
Tidlig morgen på Bergen Jernbanestasjon

1. juni 2010 Siste "innspurt"

Jeg er fortsatt i Sverige med Cerinne. Drar fra Karlstad i ettermiddag. Nytt stoff og bilder blir lagt ut på siden Sverige. I morgen er jeg tilbake på denne siden.
Yaga, en av husets flotte Hannoveranske Viltsporhunder. Lykke til på verdensutstillingen!