BLOGG


NETTPROBLEM

Sigrun har problemer med nett i Sverige. Hun vil prøve å bevege seg rundt til hun kommer på nett og får lagt ut stoff. Cerinne er parret i dag.

30. mai 2010 SNART KLAR FOR AVREISE TIL SVERIGE,og.....

den siden oppdaterer jeg sent i kveld.

CAPTATORS ILJA HAR FLYTTET TIL SITT NYE HJEM:

Det gjør godt med en liten blund......

..på Tord Toft sitt fang.

ET HJERTELIG MØTE:

Hele familien Toft hadde tatt turen til Salhus, for å hente Ilja hjem til Tofterøy. Denne dagen hadde de ventet lenge på, så ingen ville gå glipp av møtet med "det nyeste skuddet" til familien. 
På familiens gård får Ilja det flott og får alle muligheter til å trenes opp til å bli en god jakthund. Det er ikke sikkert at hjorten der ute setter like stor pris på.
Vi hilser takk for sist til hele familien og ønsker lykke til med den nye valpen. Sender en ekstra hilsen til eldste sønn i huset, som var hjemme og gjorde skolearbeid i dag. Håper du ble glad, da du og fikk møte Ilja.
Matmor Renate med minstejenta og Ilja.

29.mai 2010 PÅ TUR MED SMÅTTINGENE....

Ingenting spennende i sikte?

SOM BARE VILLE GRAVE OG GRAVE.....

Forleden dag fikk jeg en koselig hilsen på gjestesiden min fra Wigdis Sjursen. Der omtalte hun Aino og Atie som småttingene. Jeg syntes det var et så godt og passende ord på de to, derav dagens overskrift. 
På dagens ettermiddagstur hadde vi strålende vær. I tillegg var temperaturen så bra, at yttertøy var overflødig. Det gjorde godt med solen som endelig varmet litt.
Men hva gjorde Aino og Atie etter at de hadde gått runden, snust "siste nytt" og tatt et overblikk over sjølivet? Jo, de hadde den store gravedagen, og de grov, og de grov. Det manglet så visst ikke på gravesteder. Viken er ikke bare en naturlig badestrand. Det er en av Bergen og omegn Friluftsråd sine opparbeidete badeplasser, og før badesesongen, fller de på med ekstra sand. Derfor var der rikelig med sand å grave i, og det visste de to frøkna å nytte seg av, både vel og lenge.
Dette var gøy!!!

OG GRAVE ENDA MER.

Først snuse litt, så grave nytt hull. Det ble en fin "golfbane" til slutt.

ALT GODT ØNSKES BJARNE KNUDSEN OG INKA....

SOM ALLEREDE HAR FUNNET ROEN I EN GOD ARMKROK.

28.mai 2010, EN TRAVEL FREDAG

Bonusturer er topp, men Ante er visst ikke helt bekvem med løvetannpynten.

CAPTATORVALPENE ER REISEKLAR

Denne helgen skal vi levere Captator-valpene. Inka flytter i morgen og Ilja på søndag. Nå ligger de og sover, og begge er klargjort med nyklippete klør, og en siste ormekur i kveld. Det blir nok litt stusselig når begge drar, men slik er det bare. De kommer til gode hjem. Både Inka og Ilja skal brukes på jakt, så bedre kan det ikke bli. 

RESERVELØSNING

I dag var det så bra vær, at vi kombinerte det nyttige med det behagelige. Det innebar at vi tok formiddagskaffen ute, mens vi så etter valper og hunder. Det var så stille og rolig på skoleplassen, for Salhus skole er tatt ut i streik. 
I gaten utenfor hagen vår var det imidlertid stor aktivitet. Etter graving av kabelgrøft og trekking av strømkabler, var det Telenor sin tur i dag. Det var visst både det ene og det andre som skulle nedi og frem til nye naboer. Jeg håper de var heldigere enn oss. Da vi skulle koble oss på internett, hadde vi hverken det eller summetone. 
Etter flere mislykkete forsøk, ble feilmeldingen innformert om problemene våre. Telenor kommer for å rette opp feilen, men ikke før på mandag. 
Løsningen frem til mandag, blir mobilt bredbånd og mobiltelefon.
Til slutt litt om dagens bilder. De er av en fornøyd Ante som fikk mange og lange bonusturer pga streiken. Iris og venninnen var i hvert fall strålende fornøyd med litt ekstra fri fra skolen.

27.mai 2010 HJELP FRA MANGE KANTER

AINO ER ASSISTENT VED PC-EN

ULF HAR FOTOGRAFERT OG "BEHANDLET BILDENE,.......

DA FÅR VEL JEG OG GJØRE EN INNSATS.

Hvis valpene fikk velge, hva den innsatsen skulle gå ut på, hadde det blitt ny tur ut i hagen. De har nettop spist kvelds, vært ute på tissepause og "lett mosjonering" Etter en stund ville de små visst vise oss, at de kom seg opp trappen på egenhånd. 
Vi misforstod og trodde de ville inn. Men vi handlet tydeligvis  feil, da vi tok de inn til valpegården i stuen. Da ble det ramaskrik, og det var i stereo. Dette var en strek i regningen for Inka og Ilja. 
Vi lot protester være protester, Celeste bød dessuten på en liten påtår, og da senket roen seg over to mette (og helt sikkert også) trøtte søstre.
Ellers blir logistikken i huset stadig mer omfattende pga løpetid. I tillegg føler jeg at hele uken har "gått på tid" Det merkes når jeg må til legen i byen tre dager på rad. Da blir mating,lufting og turer både forskjøvet og komprimert, men i dag var jeg i mål. Nå er det bare å krysse fingrene og håpe på at de nye medisinene gir ønsket effekt. 
Som vanlig, når jeg er ute og reiser, kommer jeg til å legge ut siden. Denne gangen kommer jeg til å satse på mobilt bredbånd i Sverige. Jeg må selvfølgelig ta forbehold om dekning. 
Denne turen kommer på en side som heter Sverige. Den blir opprettet før jeg jeg reiser, men ikke tatt i bruk, før jeg kommer dit.

26.mai 2010 VI BRUKER NÆRMILJØET

Aino og Atie er sammenkoblet og festet i en fortøyningskrok.

VIKEN ER VANLIGVIS ET ELDORADO PÅ DENNE ÅRSTID

Atie har tatt en pause.

DET KALDE VÆRET.......

medfører at vi stort sett får ha hele området for oss selv. Da kan hundene bevege seg over større områder. Begrensningene ligger i båndtvangen, så enten leier jeg Aino og Atie, eller så fester kobbelet på egnete steder. Da blir det også lettere å ta bilder av hundene. 
Tidligere i dag regnet det så kraftig at lysten på uteliv var heller laber, men hundene våknet til liv igjen sammen med solen. Da måtte det finregnes på logistikken igjen. Cerinne holdes unna hannene, mens Aino er mindre interessant og får være sammen med Fargo under oppsikt.
Dette er et upraktisk og tidkrevende opplegg, men det er bare å gjøre det beste av situasjonen, se frem mot løpetidslutt og glede seg over at dette er siste pulje i denne omgangen.
Det er alltid spennende å lukte her, for innimellom steinene finnes villmink.

Japanske kirsebærtrær

Selv om det er de japanske kirsebærtrærne i Byparken som er "mine" trær, har vi også noen flotte eksemplar nede ved kirken i Salhus. I år har jeg også vært så heldig at jeg også har fått med meg blomstringen i Central park og flere andre steder i NY. 
For de som er like begeistet for disse trærne som meg, har jeg lagt ut en link. Den viser Kirsebærtrærne ( og flere andre trær og blomster) i Byparken i all sin prakt.www.norphoto.com/r/nor10.php

I full (og litt på hell) blomstring ved Salhus kirke.

25.mai EN LETTELSES DAG,.....

Gode gamle Katha.

FOR KATHA HAR DET MYE BEDRE......

Katha ville høyere opp i terrenget enn jeg hadde tenkt meg.

ETTER EN HELG I UVISSHET.

CJ Baronessen Katharina von Bayeren ( Katha til daglig) er kennel Captators stamtispe. Hun er født 12/4-1998, så hun er en godt voksen dame. 
Katha har vært et kjært familiemedlem i alle disse årene, og hun har aldri sluttet å imponere oss.
Jeg vil trekke frem noen eksempler. Juli 1999 var vi på hi-leir på Elverum for første gang. Dette med kunsthi var helt nytt og ukjent, både for oss og Katha. Det hindret ikke Katha å gå til premiering etter bare to treninger. "Med stor bevegelighet og full musikk både inni og utenfor hiet gir hunden gode angrep på alle ganger. Hunden har meget godt mål som ustanselig lar seg høre"
Jeg har mer enn en gang trukket på smilebåndet av Oddvar Østensvik kritikk. 
Men det var på praktisk hijakt Katha sitt naturtalent virkelig kom til sin rett, og det har blitt mange jaktturer, både på hi og drev sammen med Ulf. 
Kunsthitreningen la vi på hyllen etter to sesonger. Da var det Ares, sønnen hennes og Celeste, barnebarnet hennes som førte aktiviteten videre. Begge er NSJHCH. Lysten til å stille tre generasjoner, medførte at vi begynte å trene Katha igjen, 7 år etter hennes siste befatning med kunsthi. Den sommeren stilte mor, sønn og barnebarn sammen på to prøver, og det var stor stas da det gikk veien for alle tre på begge prøvene.
Katha er mormor til Captators Cerinne, som er stamtispen til Kennel Varri.

DAGENS VETERINÆRBESØK.....

bekreftet det vi allerede visste. Katha har problemer med hjertet, men heldigvis mente veterinæren at vi skal prøve med hjerte-, og vanndrivende-medisin i første omgang. Vi krysser fingrene for at det hjelper og at Katha fotsatt kan ha gode dager hos oss. 
Katha var litt tunghørt da vi skulle hjem. Hun ville utvide turen , både i distanse og tid.

24.mai 2010 HUNDEFLOKKEN ER FULLTALLIG.

Atie har tatt det med ro og hvilt "på sine laurbær."

Aino er glad for at Atie er hjemme igjen, .....

...og lokker til lek og spillopper.

Ante bruker 2.pinsedag til en fjelltur.

Dagens hilsen fra Ante og Kiki som gikk til toppen av Håøya sammen med Iris og venninnen hennes.

Mens jeg har hatt innetjeneste.....

....og prøvd å komme ajour før neste uke. Den blir hektisk. Tirsdag, onsdag og torsdag står det legebesøk på planen, og bare det å komme seg frem og tilbake til byen tar otrolig tid. Selv om det er både miljøvennlig og in å kjøre buss, kan jeg styre min begeistring for "12 bussturer" på tre dager.
I slutten av uken skal vi levere Captators Inka og Ilja. Deretter går turen til Karlstad, for å parre Cerinne. 
Det er foresten så som så med matlysten til Ares og Fargo, men det er vi vant til, for slik er det hver gang vi har løpske tisper. Nå er det heller ikke mange dagene, før de må holdes avskilt fra Cerinne og Aino.
Aino satte stor pris på å få søsteren hjem, og det er det ikke noe å si på. De blir jo mest som tvillinger, og vi må ta oss i å "dele de opp" og la de være fra hverandre og bare ha seg selv å stole på. Så langt har det bare vært positivt å få være "enebarn."
Smakebit fra fotoalbumet. Har lagt ut flere bilder der fra helgens utstilling.

23.mai 2010 GODT Å VÆRE HJEMME IGJEN......

Flotte resultater på alle hundene.

.....ETTER 173 MIL I BIL.

Det sier seg selv at det måtte bli sein kveld, før Ørebro-farerne kom hjem. Ulf og jeg kjørte opp øg møtte de utenfor garasjen hvor vi har ringtrening. 
De var nok trøtte etter den lange reisen, så vi seansen kort. Atie var iallefall sliten, sov i bilen og gikk rett til køys. 
Det bør jeg også gjøre og heller skrive mer i morgen. Slik blir det nå engang når man vil ha med siste nytt, og det først skjer på meget sein kveldstid.
Godt for Atie med "fast grunn" under labbene.

Takk for meg og all hjelp,.....

....prøver visst Atie å si, mens hun rundslikker AnneMa.

22.mai 2010 MYE Å GLEDE SEG OVER.

Atie blir sjekket nøye.

Først og fremst.....

Tusen takk til AnneMa som tok Atie med til Sverige og utstillingen i Ørebro. Det er ikke første gang hun stiller Atie i ringen, og hun gjør alltid en flott jobb, enten det er med sine egne eller våre hunder.
Det var en stor utstilling i dag, og det var spesielt imponerende at det var 48 påmeldte strihårsdachser. I dette selvskapet oppnådde AnneMa sin Ty, svensk utstillingschampionat. Gratulerer så mye!
Thurid stilte langhårsdachsen Madde, og fikk cert. Gratulerer hjerteligst til deg og!
AnneMa mottar BIR-rosetten.

Atie og "tanten" sin tur,....

....og de gjorde det strålende, men først  måtte Atie innmåles igjen. I Sverige gjøres det på hver utstilling frem til 15mnd. og deretter ved ønske/behov fra dommerens side. Atie holdt dvergklasse med god margin og var dermed klar for ringen.
Selv om det var første utendørsutstilling for henne, gikk hun fint. AnneMa har godt tak, både på henne og handlingen, og det ga flott uttelling.
Hun fikk 1.kval., 1.konk., CK, BIR. BIS6.
Atie stilte i juniorklassen.  
Vi er både stolt og fornøyd med dagens resultat og takknemlige, for at Atie fikk denne sjansen. 

Atie, Annema ogdommeren, Carina Olsson.

21.mai 2010 LITT AV HVERT:

Klar til en ettermiddagstur.

På hjemmeplan.

Selv om vi våknet til morgentåke, tok det ikke lang tid, før solen fikk overtaket, og vi kunne nyte en flott formiddag. Hundene vekslet på å kose seg i solen og aktivitet. Enkelte av de eldste prioriterer latmannsliv i solen, mens unghundene er med på den minste innvitasjon til lek og morro. Favorittleken for tiden, er å bruke Aino som hare og få resten av gjengen til å jakte på henne. Det er litt av en fart på henne, og i tillegg har hun noen finter som i hvert fall overrasker forfølgerne og imponerer oss.
Aino,sol og sjø.

Nødvendig ærend.

For å nytte finværet fullt ut, ventet jeg med å dra til byen til Ulf kom hjem, og vi kunne foreta vaktskifte. Værmeldingen fremover er ikke så oppløftende, så vi får nyte solen mens vi har den. 
Det pleier å være så mye rot når jeg skal kjøpe togbilletter til Sverige,. I dag var intet unntak. Trøsten at det var litt mindre tull og at det tok litt, men bare litt kortere tid. Unnskyldningen er som vanlig: "Det er så sjelden noen bestiller togbillett og skal ha med hund til Sverige, at vi glemmer det for hver gang." Etter diverse makulerte billetter, satt jeg til slutt igjen med riktig antall, til riktige reisemål og på korrekte datoer. Da var den vanskeligste delen av parringsturen i boks, og takk for det.
Har Aino også fått øye på de badende?

Forsinket ettermiddagstur

Jeg brukte nemlig ekstra lang tid hjem fra byen. Deler av sentrum var stengt pga vannledningsbrudd, og med omkjøringer, fulgte trafikk-kaos og påfølgende forsinkelser.
Da var det godt å komme hjem, bytte av seg byklærne og ta en tur ned til sjøen med Aino. Den lille frøkna har foresten fått sin første løpetid. 
Vi tok oss god tid, og i dag hadde vi ikke Viken for oss selv. De tøffeste tok seg et bad, men de var i mindretall.

Nå blomstrer plommetreet vårt og.

20.mai 2010 VÅRDAG VED SJØEN

JEG SNUSER ETTER ATIE,....

MEN KJENNER INGENTING.

IKKE SER JEG ATIE HELLER.

DET ER I GRUNNEN IKKE SÅ RART,....

at Aino leter etter Atie. De har tross alt tilbragt mesteparten av livet sammen. Riktignok har de vært på turer hver for seg, men aldri lenge og slett ikke på overnattingstur. 
Forklaringen på Aties "forsvinning" er enkel. Atie er på vei til Sverige sammen med Annema, Jan og Thurid. De skal på utstilling, og heldige Atie får være med. I går kveld var vi og leverte ekstrapassasjeren, og i morges var det en fullpakket bil med folk, hunder og bagasje som dro avgårde.
Siden det blir for langt og slitsomt å rekke Ørebro i dag, skal de overnatte i Arvika og ta siste etappen i morgen.
Jeg ønsker de god tur videre, og lykke til på utstillingen!
Imens koser Aino og jeg oss så godt vi kan uten Atie. Nei, spøk tilside. Atie har det supert, Aino er stort sett flokkens midtpunkt, har lekekamerater så det holder og alltid noen som vil være med å leke.
Det samme gjelder Ante. Her har han og Bjørn Einar en kosestund.

19.mai 2010 LØPETID, OG.....

CAPTATORS CERINNE SKAL PARRES MED.....

ESTCH,C.I.B.,MUCH,Such, KBHV-09 SUNDSDAL`S CHRUNCH BANDICOOT.

DET BLIR VARRIS B-KULL.....

Varris A-kull

OG VALPENE BLIR HELSØSKEN TIL A-KULLET.

I dag startet løpetiden for Cerinne. Hun skal parres med Sundsdal's Chrunch Bandicoot. Dette blir en gjenparring av A-kullet, og vi forventer at dette kullet blir av samme gode kvalitet som A-kullet. 
Siden jeg allerede har avtalt denne parringen, har jeg i dag underrettet om når jeg kommer med Cerinne. I tillegg har jeg bestilt billetter til Sverige. Jeg reiser med natt-toget søndag 30.mai og ankommer Karlstad mandag formiddag. Så satser jeg på parring både denne dagen og dagen derpå, før jeg setter nesen hjemover igjen. Da blir det å vente i spenning og håpe på at det kommer valper på sensommeren.
Hjemmesiden til kennel Sogsråa's www.skogsraas.com Det er dit jeg skal for å parre Cerinne.
Varris Aino

18.mai 2010 ENGKARSE

Ikke lett å få øye på to små valper.

Mens vi venter på Ulf og Heid.

Ulf har en meget sterk formening om at plenen ikke skal klippes, før engkarsen har blomstret. Det gjør den til de grader, så valpene har en hel "skog" å leke og gjemme seg i. Store deler av dagen har gått med til det, så mesteparten av husarbeidet har måtte stå på vent til i kveld. Selv i "tørre tider" er det utrolig hva hundene drar inn av skit, og selv om vaskebøtten har vært flittig i bruk i hele dag, trenger jeg på ingen måte å leite for å finne gulv som trenger nok en omgang med vaskefillen.
Deretter får jeg lage litt mat til de som har vært på reise. Det skal bli godt å få begge hjem. Dessuten blir det enklere, for det er tungvint å være alene med hundene i Salhus. Her er ingen butikk, og bussen går en gang i timen. En bytur betyr to busser hver vei. 
For de som ønsker å lese mer om engkarsen, både som markblomst og urteplante:www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/card_pra.htm
Et vennskapelig basketak.

17.mai 2010 KVELDSUTGAVEN........

Flaggborgen går først i toget (og som lovt, kommer du Helene, først på siden.)

EN FLOTT DAG MED......

Flinke og glade skolebarn med selvlaget fane.

VELLYKKET FEIRING I SALHUS.......

"Vi små en alen lange" passer godt for Ante der han traver i vei i toget.

SMÅ,STORE OG FIRBEINTE DELTOK.....

Lykkelig møte mellom Aino og Ante.

I DAG LAR JEG BILDENE TALE FOR SEG SELV.

Potetløp med flotte premier til alle.

17. mai 2010 GRATULERER MED DAGEN!

Fagert er landet......

15.mai 2010 BUEKORPSENES DAG

Hvert 4. år kåres verdens beste buekorpstrommis og verdens beste fanebærer. Det skjer på Buekorpsenes Dag.
Fra Torgalmenningen med alle korps og gamlekarer samlet.

Historien om buekorps i kortversjon.

HISTORIEN: Buekorpstradisjonen er over 150 år gammel. Forbildet for buekorpsene var den tids heimevern: Borgervæpningen.

BARE BERGEN? Buekorpsmuseet har en liste over tidligere og eksisterende
 buekorps i Bergen og andre kystbyer. Nå fins det 14 stykker, og alle hører hjemme i Bergen.

BATALJON/BUEKORPS: Det viktigste skillet går mellom korps som bærer trerifler 
og de som bruker bue. Det er blitt "utvannet" , så regel holder ikke lenger.

PELOTONG OG KOMPANI: Buekorps er delt inn kompanier og pelotonger. To pelotonger utgjør et kompani.
            
TITLER: sjef eller sjef, 1. og 2.løytnant, 1. og 2.kompanisjef, troppsjef og halvtroppsjef, fanebærer, tambumajor, oppslager og hellebardsjef.                      
                          

Staute karer som ikke har glemt gamle kunster

GAMLEKARER: De som er få små til å gå i buekorps, dilter etter og kalles rævediltere. De som er for gamle, får gå foran og kalles gamlekarer. De får lov å vise seg frem når korpset marsjerer på stiftelsesdagen og Buekorpsenes Dag.

JENTER OG GUTTER: På tross av sterk motstand, finnes det i daget rent jentekorps og et blandingskorps.

LØRDAG/SØNDAG: Skillet gikk mellom gutter som måtte jobbe for å hjelpe familien og gutter som hadde lørdagsfri.
Fellesparade for fanene. Heiki Holmås har tidligere vunnet tittelen verdens beste fanebærer og still going strong.

FANER: Buekorps marsjerer ikke, de eksiserer og da i forsvar for fanen. Hvert korps har minst en fane som voktes av en egen fanegarde. Fanen er korpset viktigste symbol. På "store" dager blir alle korpsets faner tatt i bruk og vist frem.



I dag stilte 682 soldater på linje sammen med vel 1200 gamlekarer. Imponerende både syn og ikke minst lyd fra de utallige trommene.

14.mai 2010 GODT Å VÆRE TO......

....når vi er ute og sporer......

...trenger en lekekamerat....

...eller moralsk støtte opp trappen.

Litt seint ute.

Men det har ingenting med å gjøre at jeg er alene med hundene denne uken. Nei, jeg var nok litt for optmistisk da jeg begynte med husvasken etter kveldstellet til hundene. Selv om alle tepper og matter var vasket, tok det lengre tid enn beregnet. 
Jeg hadde også en pause, slik at Celeste fikk seg en bonustur. Hun fortjener litt ekstra oppmerksomhet i barseltiden. Hun er så flink og tålmodig med de små.
Inka og Ilja elsker å være ute, og det var hovedgrunnen til at det ble husvask på kveldstid. Valpene kan jo ikke være ute uten tilsyn, så det blir mye "hageliv" på meg. 
Ulf og Heid har det fint i Harstad. Han plages fortsatt med det mobile bredbåndet. Det kommer nytt på Captator-siden så snart han får ordnet det.

13.mai 2010 NOK EN TUR I VIKEN.

I dag prøver vi heller denne fjæren. Kanskje det ikke er like vått og kaldt her.

Om att og om att.

Været var like bra, trillebagen klar for passasjerer, og kameraet var ladet. Utrolig nok fikk vi hele Viken for oss selv i dag også. Da er det enlere å slippe de små, og vi kan jøre helt vårt eget løp. 
Iallefall var det tydelig at de kjente seg igjen og var rask å komme seg ut i friheten, da jeg åpnet bagen. Det ble full fart fra første øyeblikk. Nå spredte de seg også mer enn i går. Det ene øyeblikket løp de i hver sin retning, for deretter å lokke på hverandre for å løpe og leke sammen.
Inka kose seg med å løpe i den varme sanden.

Ingen badenymfer

Det overraskende kalde og våte møtet med badeviken fra i går, satt visst sterkt på minnet. Dit ville de bare ikke. Så snart de nærmet seg vannkanten, snudde de. Selv ikke den lille fjæren på andre siden fristet, men det var nok ikke det kalde vannet sin skyld. Så langt kom de ikke. Der var så mange gøye steiner de kunne klatre på, og de fikk brent rikelig med overskuddsenergi. 
De var trøtte og gode da de gikk inn og la seg i trillebagen, men hva gjør det?
De slipper den lange bakken opp fra sjøen.Noen form for medlidenhet med meg som både drar og bærer tungt, har jeg aldri sett snurten av.
Ingen fred å få. Jeg "sitter på do" altså.

12.mai 2010 EN SLIK FIN VÅRKVELD MÅ BENYTTES,...

SÅ JEG PLASSERTE VALPENE I "KJØRETØET,......

OG LOT DE FÅ OPPLEVE SJØ,....

Her kan vi leke gjemsel.

TANG OG....

Ilja både snuser og biter i tangen. Lurer nok på hva det er for noe.

SJØLUFT FOR FØRSTE GANG.

Med hundevesken (på hjul) i den ene hånden og kameraet i den andre, ruslet jeg nedover mot Viken. 
Jeg var litt spent, men ingen av valpene nølte med å gå ut av "kjøretøyet" sitt. I dag var vi så heldige å ha hele området for oss selv.
 Inka og Ilja satte tydelig pris på å utforske nye marker. Valpene løp, lekte og gravde i sanden. De snuste og bet i tangen. Her var det nye og ukjente lukter og smaker. Selv gresset var "krydret" med salt fra havet. Begge ble mer og mer dristige, men trakk seg raskt tilbake da de tråkket ut i sjøen.
Det kan jeg godt forstå, for selv om det var en nydelig kveld, var det mye som manglet på vårtemperatur og enda mer på badevær.

Har du merket at det smaker salt av gresset og? Det var nytt!

11.mai 2010 SÅNN ER DET BARE, ......

....iallefall føles det slik. Tispene våre løper regelmessig. For å være på den sikre siden, noterer vi både startdag og datoen når løpehiden er over. Da skulle man jo tro at man visste omtrentlig tiden for parring, men det er der systemet vårt "svikter."
Jeg lurer virkelig på hvorfor løpetiden ikke kommer til forventet tid, de gangene, det er bestemt parring av tispen. Det gjør den jo ellers. 
Derfor burde jeg jo ha lært og ikke ventet løpetid til "normal" tid, men så dum er jeg altså. Så her går jeg nok en gang og venter og venter. 
Det eneste jeg nå håper på, er at Cerinne ikke fortsetter å "knipe igjen" til vi har kommet til Harstad .
 I tilfelle er det ikke første gang jeg har snudd sørover igjen med en løpsk tispe. Det ønsker jeg at jeg slipper i år, så jeg krysser alt jeg har, for at det blir parringstur til Karlstad før sommerferien.
Ikke godt å si hva Cerinne har fått øye på.

Kveldssol i Viken,...

...men huttetu så kaldt det var. Riktignok har vi sett solen deler av dagen, men innimellom har det vært snøbyger, og hele tden har nordavinden sørget for iskald luft og bare noen få varmegrader.
Jeg kledde med vinterjakke da Cerinne og jeg tok en kveldstur. Det hjalp på, men det er jo ikke slik vi forventer at lyse maikvelder skal være. Tror ikke Cerinne brydde seg om vær og vind. Hun koste seg og satte pris på å være "enehund" og slippe å dele både min oppmerksomhet med andre.

En ettertenksom Cerinne

HELDIGVIS....

.....er noe som normalt. De japanske kirsebærtrærne nede ved kirken står i full blomst. Det gleder jeg meg til hvert år, selv om det er blomstringen i Byparken, som jeg må ha med meg. Jeg er oppvokst like i nærheten, og vi brukte parken nesten som vår egen hage. 
Byparken i all sin prakt, kan beskues på www.norphoto.com/r/nor10.php
Blomsting på Kirkemarken.

10.mai 2010 "BYTREFF"

Aino og Leah, to virklige sjarmtroll.

En hyggelig hilsen.....

....fra vikarmammaen til Leah kom på mail i dag. Hun tok dette koselige bildet av to småfrøkner på bytur. Tusen takk skal du ha.
Da hadde jeg allerede og med varirende hell førsøkt å forevige de to. Det var ikke lett, og det gjaldt spesielt Aino, For hun var på "rømmen." Nå snakker jeg ikke om løs hund med eieren halsende etter.
Nei, Aino og jeg kom direkte fra en overumplingskonsert på Festplassen. Den satte Aino helt ut. Det forstår jeg i grunnen godt, for det var både lydnivå og bass, det holdt. Vi snudde selvfølgelig umiddelbart, men det gikk visst ikke fort nok for Aino å komme seg unna "bråket."Hun var fremdeles på vei vekk, da jeg prøvde å fotografere de små. 
Senere ute i konserten skulle Bobbysocks opptre, men da satt Aino og jeg trygt på bussen. Hennes sin debut som konsertgjenger ble ingen success og frister heller ikke til gjentagelse.
Kjekt å hilse på, men Aino vil videre og vekk fra alt "bråket"

9.mai 2010 RENESTE HELSEBOT.......

Fra Gjøvika mot Astafjorden.

.....Å TILBRINGE HELGENE PÅ HYTTA:

Disse helgene er blitt slik rutine for Ami, at han gjerne benytter sjansen til å "hjelpe til" når han synes de siste forberedelsene tar for lang tid, og bilen skal pakkes.
 Ami synes at det er litt dumt at Jan-Helge ikke forstår at han har det veldig travelt med å komme avgårde og klarer å finne veien ut til bilen helt alene. Da blir far både redd og streng og forklarer at det er ingen grunn til uro; det blir ingen avreise uten Ami.
Hytta er Ami sitt eldorado. Inne har han sine (5-6) faste plasser, og nå har han fått et tilsvarende antall på de forskjellige uteplassene rundt hytta. Nå blir det ikke alltid så mye tid til latmannstid, for Ami har det travelt. Hele tomten må undersøkes hver eneste gang, de gamle i nabohuset må det hilses på, og dessten kan ikke Jan-Helge jobbe helt alene. Dessuten går de lange turer sammen, og forleden helg måtte Ami være turfølge for noen som hadde så lyst på selskap. Da mente far at jeg fulgte de litt for langt og kom og hentet meg.
Når kvelden kommer, er vi trøtte og fonøyde begge to. Da slapper vi av i disse naturskjønne omgivelsene. Ekstra koselig er det de helgene Inger er med. Det er foresten hun som har tatt dagens bilder. Harstad Tidende likte utsikten vår så godt, at de trykket bildet i avisen. 
Ja, stedet og omgivelsene er virkelig helsebot for kropp og sjel.

En motvillig eller sliten modell?

TERNINGKAST 6,....

...men det er bare for å bli ferdig med prøvingen. Inger har nemlig medlidenhet med meg fordi jeg ikke liker vinterfrakken min. For å være godt rustet til neste vinter, skulle jeg prøve en håndstrikket utgave av hundebekledning. Eieren av dressen og Ami har ganske forskjellig kroppsbygging. Lett motvillig modell er vel det beste som kan sies om Ami sin innsats som modell. Jeg tror heller ikke at entusiasmen hadde vært noe større , selv med en "målstrikket" dress."
Heldigvis går det mot sol og sommer, og da slipper Ami både den ene den andre dressen. Det liker han.

8.mai 2010 SÅ GODT JEG KUNNE.

Aino foran statuen av Edward Grieg og Musikkpaviljongen

Tur til byen med Aino.

Da jeg har vært alene med hundene i hele dag, har det gått i ett. Jeg hadde nemlig planlagt å ta en tur med Aino, og da må det også planlegges i forhold til lufting av de andre hundene og valpene. Det skal passes inn med bussen som bare går en gang i timen, men vi kom oss avgårde. Jeg er sikker på at Aino trodde at jeg hadde glemt Atie, siden jeg pleier å ta med begge. Siden jeg visste at det kom til å være mange folk i sentrum, både pga været og mange arrangementer, valgte jeg å bare ta med en hund.
På det første bildet står Aino foran Musikkpaviljongen. Det er helt utrolig at den ble kjøpt som byggesett i støpejern. Jeg visste ikke at det var i handelen så tidlig. Den er oppført i 1889 og gitt som gave til byen.

Den blå steinen

Et samlingssted

Det neste bildet er også en gave som ble gitt til Bergen i forbindelse med Kavlis 100-årsjubileum.
"Den blå stein" er en ni meter lang steinskulptur. Den er plassert så og si midt på OlavVs plass. Forut for både skulpturen og plasseringen, gikk debatten/krangelen om steinen kunne regnes som utsmykking eller ikke. Imidlertid tok det ikke lang tid før steinen var blitt en viktig møteplass, særlig for ungdom. Aino og jeg hadde ingen avtaler, men også her traff vi på mange som vlle hilse på.Sosialiseringen var jo mye av hensikten med turen.
Hun fikk også øvd seg på å gå pent i bånd, både der det var god plass og på fortau, der det var trengsel av både folk, barnevogner, sykler og hunder.
Vi var nok litt slitne, Aino og jeg da vi tok bussen hjem. Hun la seg til å sove på fanget mitt. 
Vel hjemme var det resten av hundene sin tur, og så ble det alt "omat og omat" igjen.
Valper ble matet og tatt ut for å tisse, bæsje og lufting. Celeste fikk sin runde. Resten fikk utløsning for oppspart energi med lek og morro. De eldste "behersket" seg litt og nøt heller solen. Den eneste som ikke deltok i utelivets gleder, var Aino. Hun forlenget høneblunden sin og drømte nok litt om alt hun hadde opplevd på byturen sin.
Bondens marked på Bryggen.

7.mai 2010 GODT MED HELG....

Litt kos med Atie som har vært leketante og reservemor for Inka og Ilja.

...OG BARE SLAPPE AV.

I kveld føler jeg meg helt tom, untatt i hodet. Der føler jeg at det dunker fremdeles, etter at jeg befunnet meg i sentrum for minst fem bråkende anleggsmaskiner i hele dag. Den første begynte 06.45, og de siste ga seg kl16.00. Trøsten får være at nå er alle maskinene vekke, så da er forhåpentligvis arbeidet ferdig.
I dag hadde jeg valpene ute flere ganger. Jeg tar de ut etter måltidene, når de har sovet eller lekt mye. Nå setter de seg fint ned hver gang de kommer ut, og dermed blir det stadig færre uhell i valpekassen.
Siden sjansen var stor for at Atie vil ta seg en tur på egenhånd, hvis hun ble sluppet ut i hagen med valpene, fikk hun være leketante inne. Hun vekslet fra å være en leken "medspiller" til å være en streng reservemor. Det var så artig å se på, og jeg vet ikke hvem som koste seg mest, de eller vi.
Nå er det ikke noen mellomting for valpene mellom full fart og kjempetrøtt. Plutselig "gikk luften" ut av begge to.
Da stilte de små seg beklagende opp foran valpegården. Vi løftet de opp i sengen, og jeg tror de sovnet umiddelbart.
Nå har visst jeg også "punktert, men jeg har ikke tenkt, hverken å pipe eller ule. Jeg bevilger meg bare fri resten av kvelden og sette meg i godstolen og gjøre ingenting.

Her passer du godt på Inka.

Inka koser med Atie.

6.mai 2010 EN ROLIG ETTERMIDDAGSTUR.

Aino og Atie snuste seg opp Salhussvingene.

Et "lurt" råd.

Så snart Ulf var tilbake fra sin tur med Flickan, tok jeg med meg de to små på en tur. Det var godt å ta en stille tur, for her har det vært en bråkete dag. Jeg vet ikke hvor mange boremaskiner, kangohammere og gravemaskiner som har "stått på" i hele dag. Selv hundene trakk i hus, da bråket var på sitt verste. Det er svært lite håp om bedring for morgendagen. Maskinene står nemlig pent parkert i en passende støyradius fra huset vårt.
Men over til turen. Først gjaldt det å komme seg raskt opp til Salhussvingene pga all trafikken på veien gjennom Salhus. Alle som bor i Salhus, er fortvilet over den økte trafikken. Det sørget en "lur" journalist for, da han anbefalte bilistene fra Nordhordaland å velge "snarveien" om Salhus. 
Veien ble bygd under krigen for å komme til Tellevik fort og har en langt dårligere standard enn dagens trafikk tilsier og er heller ikke i nærheten av å tåle den økte biltettheten "snarveirådet", førte med seg.
Det hører også med til historien at det svært ofte danner seg lange køer, for veien er så smal, at bilene ikke kan passere hverandre flere steder på strekningen. 
Vi kom oss imidlertid trygt over veien. Derfra tok ting tid. Det var nok en stund siden vi gikk denne ruten, så alt måtte undersøkes og luktes på. Hundene tok bare små pauser hver gang de fikk oppmerksomhet, klapp og kos. Den sjansen lar de aldri gå fra seg,.....
....enten det er mennesker eller andre hunder. Her hilser de på Shaia.

Rundt "Idaren"

Det var et yrende liv på Fotballbanen eller "Idaren" som den kalles på folkemunne. Jeg mener at det ble spilt minst tre kamper samtidig på banen. Dette var 7-erfotball for de minste. Om det var få spillere på hvert lag, hadde lagene med seg både et stort støtteapparat og en fyldig gjeng med entusiastiske og heiende foreldre. 
Sahusbanen er en av idrettarenaene som byens velgjører, Trond Mohn har bekostet full oppgradering og utbygging av. Jeg leste i avisen at han hittil har gitt vel 398 millioner kroner til idrettsanlegg i byen vår. 
Utrolig og frekt nok, kom det et utspill fra idrettsbyråden om at idrettslagene skulle betale leie til kommunen for å bruke anlegg som Trond Mohn hadde gitt gratis til idrettslagene. 
Saken blir omtalt og debattert daglig i avisene. Siste ord nok er ikke sagt, før kostnadslepet for drift og vedlikehold blir løst på en annen måte.
Mer interessert i fotografen enn fotballkampen.

5.mai 2010 DAGEN "REDDET" AV EN BÅT

En fembøring for fulle seil.

FEMBØRINGEN

Fembøringen er en åpen klinkbygd trebåt av Nordlands eller Åfjordtype. Den har stort sett samme proporsjoner og utseende som mindre båtstørrelser av samme type. Byggematerialet er tradisjonelt gran eller furu.
En fembøring har seil, typisk råseil med toppseeil og gjerne seks eller syv rorom.
Standardlengden er opptil 50 norske fot. 
Fembøringen ble brukt til varetansport og fiske, også lofotfiske.  I Johan Bojer sin bok, Den siste viking, er dette beskrevet.
Mer stoff om fembøringen, også bygging og mange bilder:
www.evenes-kystlag.no/Ungsmaloy/ungsmaloy.htm

TO GODE VENNER

Iris trener Ante "på bord"

Hva er sammenhengen?

Selv om vi fortsatt har en kald vind, har solen skint fra nesten skyfri himmel. Det betyr at hundene trives ute, og de stort sett tilbragt dagen utendørs. 
Finværet innbød både til avslapning i solskinnet og aktivitet og lek.
Valpene fikk sin sin vanlige "pottetrening", utforsking, med stadig større radius, av hagen og sosialisering med de voksne hundene. 
Dette aktiviserte meg bra, og i tillegg var det husarbeid. Føler at jeg vasker gulv i ett.
Da det endelig ble tid til fotografering, fikk jeg andre oppgaver å tenke på. En suser av en ball fra ballbingen, knuste kjøkkenvinduet vårt. Hundegården måte stenges umiddelbart, og jeg gikk i gang med å plukke glassbiter. Vi har ikke hørt noe fra skolen, men vær trygg at de får høre fra oss. Nå er vi møkklei av baller i hundegården, knuste vindusruter og takstein.
Jeg tror jeg stopper her om ballbingen og kommer heller tilbake til saken når vi har fått en endelig løsning. 
Jeg beklaget meg til Ulf om manglende bilder, da vi satt og drakk kaffe. I det han ser ut av vinduet, oppdager han en fembøring ute på fjorden. Han går ut for å ta bilder. Samtidig møter han Iris som er ute med Ante. Dermed fikk jeg bilder til siden, og dagen var reddet.

Tid for kos og posering.

Iris med et godt tak i Ante etter en vellykket trening.

4.mai 2010 "MORSVKARIAT"

Aino pusser og koser med de små.

Lille Aino passer på store valper.

I dag var Aino den utvalgte. Hun fikk være løs i hagen sammen med Ilja og Inka. Det er flere grunner til at det ble henne. Celeste hadde vi måtte ha i bånd. Hun har vært så lenge i ro med valper, at der hadde nok innstinktet og lysten til "en liten fjelltur" tatt overhånd.
Fullt så gale hadde det ikke blitt med Atie, men hun er veldig interessert i alt og alle utenfor hagegjerdet, og da ble jo hele vitsen med "valpepass" borte.
Lille Aino sviktet ikke. Hun viste seg fra sin voksne side, var veldig opptatt av valpene. Hun passet også på hvor de gikk og prøvde så godt hun kunne, å hjelpe de ut av vanskelige situasjoner. 
At alle tre koste seg, var lett å se. Valpene blir stadig flinkere å gjøre fra seg ute. Hva er bedre enn å kombinere denne treningen med sosialisering sammen med de andre hundene, pluss lek og morro i friluft?
Bare Aino vet hva hun sjekker her.

3.mai 2010 "BLI NY-DAG" FOR EIK

Eivind tok bilde av Eik på mob. i morges. Nå har det gått 2 uker siden han ble nappet.

Pelsstell av strihåret dachs.

På vei til NY fikk jeg et askefast-opphold hos Eivind og Eik. Selv om dette selvfølgelig var helt utenom beregning, ble det noen trivelige bonusdager sammen med Eik. Gjensynet med han kan ikke beskrives. Det må oppleves. 
Marta og Eivind har valgt å sende Eik til Hundesalongen når han skal nappes, og vanligvis er ikke Eik så langpelset som på etter-bildet.
I vår ble alle hundene satt på vent pga sykdom og sykehusopphold blant personalet.
20.april var det endelig Eik sin tur, og Marta sendte flere bilder av en "ny" Eik over til oss som var på tur. 
Mange velger å la andre ta pelsstellet på hundene sine og  betaler heller for jobben, 
For de som vil prøve selv, fant jeg flere sider om pelsstell av strihåret dachshund på nettet. Jeg valgte: www.revestreken.com/artikkelpels.htm og takker Rita Aspevik så mye for at jeg fikk bruke siden hennes. 
Den gir en flott innføring, så LYKKE TIL!
Før-bildet av Eik.

2.mai 2010 FØRST KOS MED VALPER OG HUNDER,.....

SÅ TID FOR LITT SMÅREPARASJONER,....

MEN ETTERPÅ SKYET DET OVER, .....

...så kom det noen regndråper, og vi trakk innendørs. Da hadde vi allerede vært ute en god stund og gjort alt utenom det vi egentlig var gått ut for., nemlig å slappe av med kaffe og aviser.
Jeg hadde tatt frem utemøblene, og Ulf hadde kokt kaffe. Ilja og Inka hadde vært ute på tisse-, og bæsjetrening. De voksne hundene var også ute i finværet, mens Aino også fikk med seg en sjarmeringsrunde av noen som var på tur i nabolaget.
Deretter oppdaget jeg noe som jeg bare måtte reparere først, og som tidligere sagt, rakk jeg akkurat å gjøre det ferdig og smake på kaffen, før vi ga opp og gikk inn.
Resten av dagen har gått med til huslige gjøremål og besøk av Hans Christian, Madeleine og hundene deres. Chuck var litt plaget med ene bakfoten, så de ville ha råd fra oss. Det beste er nok å få veterinæren til å se på foten, så det ordner Ulf med over helgen.
Fremdeles ligger en stoooor dunge med stryketøy og venter på meg. For ikke å unskylde meg selv at jeg er trøtt og at det er blitt altfor sent, skriver jeg så tidlig på siden. Så spørs det bare om jeg er like fornøyd med avgjørelsen når kveldsstellet til hundene er unnagjort, og jeg er "klar" til stryking.
Ha en fortsatt fin kveld, uansett hva dere skal bruke resten av helgen til.
Først litt, så mange skyer, før de "overtok" hele himmelen.

1.mai 2010 ALLTID LIKE HYGGELIG,.....

Ante har nådd toppen av Tellevikfjellet.

HILSEN FRA KIKKI OG ANTE

Hei!
Skal si det blåser her oppe!
Men vi må jo ha vår dachs-tur og synes det er litt deilig
å kjenne hvordan vinden blåser, og solen varmer.
Vi er heldige som bor i dette vakre landet, 
med flott natur og masse plass.
Klem fra Kikki og Ante.
Å skrive navnet sitt i boken som ligger i kassen, er målet for mange av turgåerne.

Vår tur...

gikk til Muséhagen. Både Ulf og jeg hadde med fotoutstyr. I tillegg var Aino og Atie med på turen, og med de to i bånd, ble det vanskelig å ta nærbilder av blomstene i parken, slik jeg hadde planlagt.
Derfor ruslet vi tre rundt på gangveiene, og der traff vi på mange hundevenner, både med og uten firbeint følge. 
Selv om det var en kald nordavind, skinte solen, og hundene koste seg. Da jeg syntes at de hadde fått nok av lufting og sosialisering, gikk vi tilbake til bilen. De ble plassert i burene sine, mens jeg gikk tilbake for å ta bilder av våren i Bergen
Linken er til fotoalbumet mitt på Face-book. Der ligger mange av bildene som jeg tok i dag.