Denne helgen skal vi levere Captator-valpene. Inka flytter i morgen og Ilja på søndag. Nå ligger de og sover, og begge er klargjort med nyklippete klør, og en siste ormekur i kveld. Det blir nok litt stusselig når begge drar, men slik er det bare. De kommer til gode hjem. Både Inka og Ilja skal brukes på jakt, så bedre kan det ikke bli.
I dag var det så bra vær, at vi kombinerte det nyttige med det behagelige. Det innebar at vi tok formiddagskaffen ute, mens vi så etter valper og hunder. Det var så stille og rolig på skoleplassen, for Salhus skole er tatt ut i streik. I gaten utenfor hagen vår var det imidlertid stor aktivitet. Etter graving av kabelgrøft og trekking av strømkabler, var det Telenor sin tur i dag. Det var visst både det ene og det andre som skulle nedi og frem til nye naboer. Jeg håper de var heldigere enn oss. Da vi skulle koble oss på internett, hadde vi hverken det eller summetone. Etter flere mislykkete forsøk, ble feilmeldingen innformert om problemene våre. Telenor kommer for å rette opp feilen, men ikke før på mandag. Løsningen frem til mandag, blir mobilt bredbånd og mobiltelefon.Til slutt litt om dagens bilder. De er av en fornøyd Ante som fikk mange og lange bonusturer pga streiken. Iris og venninnen var i hvert fall strålende fornøyd med litt ekstra fri fra skolen.
Hvis valpene fikk velge, hva den innsatsen skulle gå ut på, hadde det blitt ny tur ut i hagen. De har nettop spist kvelds, vært ute på tissepause og "lett mosjonering" Etter en stund ville de små visst vise oss, at de kom seg opp trappen på egenhånd. Vi misforstod og trodde de ville inn. Men vi handlet tydeligvis feil, da vi tok de inn til valpegården i stuen. Da ble det ramaskrik, og det var i stereo. Dette var en strek i regningen for Inka og Ilja. Vi lot protester være protester, Celeste bød dessuten på en liten påtår, og da senket roen seg over to mette (og helt sikkert også) trøtte søstre.Ellers blir logistikken i huset stadig mer omfattende pga løpetid. I tillegg føler jeg at hele uken har "gått på tid" Det merkes når jeg må til legen i byen tre dager på rad. Da blir mating,lufting og turer både forskjøvet og komprimert, men i dag var jeg i mål. Nå er det bare å krysse fingrene og håpe på at de nye medisinene gir ønsket effekt. Som vanlig, når jeg er ute og reiser, kommer jeg til å legge ut siden. Denne gangen kommer jeg til å satse på mobilt bredbånd i Sverige. Jeg må selvfølgelig ta forbehold om dekning. Denne turen kommer på en side som heter Sverige. Den blir opprettet før jeg jeg reiser, men ikke tatt i bruk, før jeg kommer dit.
Selv om det er de japanske kirsebærtrærne i Byparken som er "mine" trær, har vi også noen flotte eksemplar nede ved kirken i Salhus. I år har jeg også vært så heldig at jeg også har fått med meg blomstringen i Central park og flere andre steder i NY. For de som er like begeistet for disse trærne som meg, har jeg lagt ut en link. Den viser Kirsebærtrærne ( og flere andre trær og blomster) i Byparken i all sin prakt.www.norphoto.com/r/nor10.php
....og de gjorde det strålende, men først måtte Atie innmåles igjen. I Sverige gjøres det på hver utstilling frem til 15mnd. og deretter ved ønske/behov fra dommerens side. Atie holdt dvergklasse med god margin og var dermed klar for ringen.Selv om det var første utendørsutstilling for henne, gikk hun fint. AnneMa har godt tak, både på henne og handlingen, og det ga flott uttelling.Hun fikk 1.kval., 1.konk., CK, BIR. BIS6.Atie stilte i juniorklassen. Vi er både stolt og fornøyd med dagens resultat og takknemlige, for at Atie fikk denne sjansen.
Jeg brukte nemlig ekstra lang tid hjem fra byen. Deler av sentrum var stengt pga vannledningsbrudd, og med omkjøringer, fulgte trafikk-kaos og påfølgende forsinkelser.Da var det godt å komme hjem, bytte av seg byklærne og ta en tur ned til sjøen med Aino. Den lille frøkna har foresten fått sin første løpetid. Vi tok oss god tid, og i dag hadde vi ikke Viken for oss selv. De tøffeste tok seg et bad, men de var i mindretall.
HISTORIEN: Buekorpstradisjonen er over 150 år gammel. Forbildet for buekorpsene var den tids heimevern: Borgervæpningen.BARE BERGEN? Buekorpsmuseet har en liste over tidligere og eksisterende buekorps i Bergen og andre kystbyer. Nå fins det 14 stykker, og alle hører hjemme i Bergen.BATALJON/BUEKORPS: Det viktigste skillet går mellom korps som bærer trerifler og de som bruker bue. Det er blitt "utvannet" , så regel holder ikke lenger.PELOTONG OG KOMPANI: Buekorps er delt inn kompanier og pelotonger. To pelotonger utgjør et kompani. TITLER: sjef eller sjef, 1. og 2.løytnant, 1. og 2.kompanisjef, troppsjef og halvtroppsjef, fanebærer, tambumajor, oppslager og hellebardsjef.
Med hundevesken (på hjul) i den ene hånden og kameraet i den andre, ruslet jeg nedover mot Viken. Jeg var litt spent, men ingen av valpene nølte med å gå ut av "kjøretøyet" sitt. I dag var vi så heldige å ha hele området for oss selv. Inka og Ilja satte tydelig pris på å utforske nye marker. Valpene løp, lekte og gravde i sanden. De snuste og bet i tangen. Her var det nye og ukjente lukter og smaker. Selv gresset var "krydret" med salt fra havet. Begge ble mer og mer dristige, men trakk seg raskt tilbake da de tråkket ut i sjøen.Det kan jeg godt forstå, for selv om det var en nydelig kveld, var det mye som manglet på vårtemperatur og enda mer på badevær.
...men huttetu så kaldt det var. Riktignok har vi sett solen deler av dagen, men innimellom har det vært snøbyger, og hele tden har nordavinden sørget for iskald luft og bare noen få varmegrader.Jeg kledde med vinterjakke da Cerinne og jeg tok en kveldstur. Det hjalp på, men det er jo ikke slik vi forventer at lyse maikvelder skal være. Tror ikke Cerinne brydde seg om vær og vind. Hun koste seg og satte pris på å være "enehund" og slippe å dele både min oppmerksomhet med andre.
Disse helgene er blitt slik rutine for Ami, at han gjerne benytter sjansen til å "hjelpe til" når han synes de siste forberedelsene tar for lang tid, og bilen skal pakkes. Ami synes at det er litt dumt at Jan-Helge ikke forstår at han har det veldig travelt med å komme avgårde og klarer å finne veien ut til bilen helt alene. Da blir far både redd og streng og forklarer at det er ingen grunn til uro; det blir ingen avreise uten Ami.Hytta er Ami sitt eldorado. Inne har han sine (5-6) faste plasser, og nå har han fått et tilsvarende antall på de forskjellige uteplassene rundt hytta. Nå blir det ikke alltid så mye tid til latmannstid, for Ami har det travelt. Hele tomten må undersøkes hver eneste gang, de gamle i nabohuset må det hilses på, og dessten kan ikke Jan-Helge jobbe helt alene. Dessuten går de lange turer sammen, og forleden helg måtte Ami være turfølge for noen som hadde så lyst på selskap. Da mente far at jeg fulgte de litt for langt og kom og hentet meg.Når kvelden kommer, er vi trøtte og fonøyde begge to. Da slapper vi av i disse naturskjønne omgivelsene. Ekstra koselig er det de helgene Inger er med. Det er foresten hun som har tatt dagens bilder. Harstad Tidende likte utsikten vår så godt, at de trykket bildet i avisen. Ja, stedet og omgivelsene er virkelig helsebot for kropp og sjel.
Da jeg har vært alene med hundene i hele dag, har det gått i ett. Jeg hadde nemlig planlagt å ta en tur med Aino, og da må det også planlegges i forhold til lufting av de andre hundene og valpene. Det skal passes inn med bussen som bare går en gang i timen, men vi kom oss avgårde. Jeg er sikker på at Aino trodde at jeg hadde glemt Atie, siden jeg pleier å ta med begge. Siden jeg visste at det kom til å være mange folk i sentrum, både pga været og mange arrangementer, valgte jeg å bare ta med en hund.På det første bildet står Aino foran Musikkpaviljongen. Det er helt utrolig at den ble kjøpt som byggesett i støpejern. Jeg visste ikke at det var i handelen så tidlig. Den er oppført i 1889 og gitt som gave til byen.
I kveld føler jeg meg helt tom, untatt i hodet. Der føler jeg at det dunker fremdeles, etter at jeg befunnet meg i sentrum for minst fem bråkende anleggsmaskiner i hele dag. Den første begynte 06.45, og de siste ga seg kl16.00. Trøsten får være at nå er alle maskinene vekke, så da er forhåpentligvis arbeidet ferdig.I dag hadde jeg valpene ute flere ganger. Jeg tar de ut etter måltidene, når de har sovet eller lekt mye. Nå setter de seg fint ned hver gang de kommer ut, og dermed blir det stadig færre uhell i valpekassen.Siden sjansen var stor for at Atie vil ta seg en tur på egenhånd, hvis hun ble sluppet ut i hagen med valpene, fikk hun være leketante inne. Hun vekslet fra å være en leken "medspiller" til å være en streng reservemor. Det var så artig å se på, og jeg vet ikke hvem som koste seg mest, de eller vi.Nå er det ikke noen mellomting for valpene mellom full fart og kjempetrøtt. Plutselig "gikk luften" ut av begge to.Da stilte de små seg beklagende opp foran valpegården. Vi løftet de opp i sengen, og jeg tror de sovnet umiddelbart.Nå har visst jeg også "punktert, men jeg har ikke tenkt, hverken å pipe eller ule. Jeg bevilger meg bare fri resten av kvelden og sette meg i godstolen og gjøre ingenting.
Fembøringen er en åpen klinkbygd trebåt av Nordlands eller Åfjordtype. Den har stort sett samme proporsjoner og utseende som mindre båtstørrelser av samme type. Byggematerialet er tradisjonelt gran eller furu.En fembøring har seil, typisk råseil med toppseeil og gjerne seks eller syv rorom.Standardlengden er opptil 50 norske fot. Fembøringen ble brukt til varetansport og fiske, også lofotfiske. I Johan Bojer sin bok, Den siste viking, er dette beskrevet.Mer stoff om fembøringen, også bygging og mange bilder:www.evenes-kystlag.no/Ungsmaloy/ungsmaloy.htm
Selv om vi fortsatt har en kald vind, har solen skint fra nesten skyfri himmel. Det betyr at hundene trives ute, og de stort sett tilbragt dagen utendørs. Finværet innbød både til avslapning i solskinnet og aktivitet og lek.Valpene fikk sin sin vanlige "pottetrening", utforsking, med stadig større radius, av hagen og sosialisering med de voksne hundene. Dette aktiviserte meg bra, og i tillegg var det husarbeid. Føler at jeg vasker gulv i ett.Da det endelig ble tid til fotografering, fikk jeg andre oppgaver å tenke på. En suser av en ball fra ballbingen, knuste kjøkkenvinduet vårt. Hundegården måte stenges umiddelbart, og jeg gikk i gang med å plukke glassbiter. Vi har ikke hørt noe fra skolen, men vær trygg at de får høre fra oss. Nå er vi møkklei av baller i hundegården, knuste vindusruter og takstein.Jeg tror jeg stopper her om ballbingen og kommer heller tilbake til saken når vi har fått en endelig løsning. Jeg beklaget meg til Ulf om manglende bilder, da vi satt og drakk kaffe. I det han ser ut av vinduet, oppdager han en fembøring ute på fjorden. Han går ut for å ta bilder. Samtidig møter han Iris som er ute med Ante. Dermed fikk jeg bilder til siden, og dagen var reddet.