BLOGG


30.mars 2010. UT PÅ TUR.....

Vi fikk en "ettersending" med snø i dag, men har avbestilt videre leveranse.

KIKI OG ANTE PÅ SALHUSFJELLET.

Hei!
Egentlig skulle vi på jobb i dag.
Men det er godt å ta en dag fri også,
både for to-, og firbeinte.
Her oppe små-snør det,
noe som bidrartil påskestemningen.
Ante leker "gartner"og samler pinner hit og dit.
Klem fra oss begge to!
En god kos til mor som takk for ekstraturen.

AINO I VIKEN SAMMEN MED....

I dag har vi holdt oss mest innendørs. Celeste "forhaster" seg tydeligvis ikke, så vi venter og venter på valpene. Hun er i storform, og ingenting tyder på noe galt. Det er nok bare nok en fødsel som kommer når den kommer, og vi kan ikke annet enn å smøre oss med tålmodighet.
Innimellom all ventingen har det blitt tur på noen hunder, andre hadde fullt liv i hundegården, mens atter andre bare var ute høyst nødvendig. De var nok like lite begeistret for det sure været med snøbyger som vi var.

Er jeg nødt til å komme inn?

ATIE OG ULF.

Vi har også markert Ulf sin bursdag i dag. Det ville være overdrevet å kalle det feiring, men kake har nå det blitt. 
Dessuten har Ulf fått seg en tur med Aino og Atie, og da er dagen reddet og han såre fornøyd.
Dette var en av de siste turene med "løshunder", for nå nærmer båndtvangen seg styggelig fort.

Nok en motvillig dachs på innkalling.

29.mars 2010 DACHSENE ER ALLTID I NÆRHETEN....

Helt dagligdachs her i huset. Jo, flere, dess bedre, (mener hundene). Her er plass til alle

...ENTEN JEG ER UTE...

På vei inn fra hagen. Vi fikk uventet og koselig besøk av en liten jente og mammaen hennes. I sommer hilste de på valpene, og nå lurte de på om de kunne få treffe de igjen.

...ELLER JOBBER INNE.

Aino følger interessert med når jeg skriver på hjemmesiden.

Vanligdag, Ventedag og Merkedag.

Da tar jeg det siste først.I dag har Ulf og jeg vært gift i 38 år  Først spiste vi godt, og etterpå har vi kost oss med kaffe og kake. Men vi har ikke hatt noe godt i glassene. Vi venter fremdeles på Celeste sine valper, og for sikkerhets skyld må vi kunne kjøre bil.
Dermed har jeg allerede dekket to av overskriftens punkter.
Over til siste del. Bildene viser glimt fra en vanlig dag hos oss. 
Ulf har dessuten med bilder fra noen av dagens turer på sin hjemmeside. www.kennel-captator.com

28.mars 2010 OPTIMISTISK OM AT......

...ENGASJEMENT HJELPER.

Fra gårsdagens Earth Hour

... VÅREN ER KOMMET FOR Å BLI.

Det plantes i krukker og kar.

... CELESTE SIN FØDSEL SNART ER I GANG.

Ventestilling

MEN AT STØVLENE MINE VAR TØRRE, SELV OM JEG GLEMTE Å TØMME DE FØRST......

...var i beste fall naivt.

Det har blitt kveld,.....

...sein kveld. Å få skrevet dagens blogg har blitt en langdryg affære, og her sitter Ulf og jeg igjen med hver vår side som "skal ut"
Det ser foresten ut at vi får en rolig natt. Celeste viser fremdeles ingen tegn på at fødselen er nærmt forestående. Likevel tar vi henne inn på soverommet vårt i natt og. Der står alt klart til å ta imot valpene. 

27.mars 2010 HILSEN FRA AMI......

...SOM HAR HATT EN TRAVEL TID SOM KOFFERTVAKT.

Heldigvis er alt tilbake til normalt.

Ami har en frustrerende og travel tid bak seg. Alt begynte så fint, da han flyttet til Harstad. Det var et skikkelig system i huset. Johan gikk på skolen, Inger til jobben i barnehagen og Jan-Helge til sitt arbeid. Han jobber hjemmefra, og Ami var alltid med. 
På ettermiddagen kom alle hjem, og Ami fikk kos, klapp og turer sammen med alle tre. I helgene dro Jan-Helge og Ami sammen på hytten. Riktignok varierte det litt når Inger kom etter, og flere helger valgte Johan å bli igjen i byen, men det brydde ikke Ami seg om. Han koste seg på hytten.
En hyttehelg i slutten av februar ble alt snudd på hodet for Ami. En "inntrenger" dukket opp. Jan-Helge hadde med seg en koffert. 
Ami hadde ikke noen erfaring med kofferter, så det gjorde ingenting for Ami at kofferten forsvant. Problemet var bare, at det gjorde Jan-Helge også, og han dukket ikke opp igjen før helgen etter. 
I mellomtiden var Ami hjemme i byen sammen med Inger og Johan. Alle hadde det fint, Ami også.
Likevel skal det ikke underslåes at gjensynsgleden var stor, da alle møttes igjen på hytten. Det var bare et skår i gleden. Jan-Helge hadde med kofferten igjen.
Ami visste bare en ting å gjøre. Han måtte vokte den. Ami gikk helt opp i oppgaven. På tross av det, ble det flere nedturer for Ami, før han "vant" den store koffertkampen. Da var han fornøyd. At Jan-Helge sitt Tromsø-opphold var over og at Inger bare skulle en helg til Narvik for å synge ABBA, var uten betydning. 
Passet han bare godt nok på kofferten, holdt alle seg i ro, og det ble "the same prosedure as every year"

Ami hviler ut i apeteppet sitt.

Alle kofferter er borte. Det blir påskeferie på hytten, og da lover han å komme enda sterkere tilbake.

26.mars 2010, og i rute igjen.

Fra dagens tur og Aino i et rolig øyeblikk

Handletur med Silje og Stella.

Uten mat og drikke,.....

Hundefri

Mens de andre barnebarna var på skole og i barnehage, tok Silje og jeg en kombinert handle-, og hyggetur. Det er alltid koselig, og etter at handlingen var unnagjort, tok vi en tur på Ikea. Der hilste vi på Madeleine, mens Hans Christian hadde seinvakt. 
Vi spiste deilig lunsj på kafeen, før vi dro hjem og hver til vårt. 
Det gjorde godt med en pause fra hjemmets intense "kjærlighetslyst". Jeg tror at hundene også hadde godt av noen timer fri fra kaving og kurtisering. Man kan bli sliten av mindre. Heldigvis nærmer Flickan, Heid og Svea seg "trygg tid." Så spørs det bare når de neste tispene begynner.

Fredachstur....

Så langt, men ikke lenger.

...på velkjente trakter.

Der har Aino og Atie etter hvert blitt så (over)modige, at jeg velger å holde de i bånd. Jeg har hverken lyst til at de skal falle i sjøen eller at jeg må hoppe etter. For meg holder det å se "klatre på bratte berg-bildene" som Ulf har tatt, så jeg kjører safe. Riktignok går det utover kvaliteten på bildene. Plutselig rykker de i båndet, og da blir det ofte både uskarpe bilder eller at motivet er helt eller delvis borte. Det får så være, for sånn er det bare.
En kommende hihund?

25.mars, DET VAR I GÅR DET,OG......

Vi venter på Celeste sine valper.

...EN STOR DAG FOR ROGER OG JANNICKE.

Stolt farfar og farmor.

ANNEMA SPRETTER CHAMPAGNEN FOR LEAH

Første bildet av den lille vises frem.

VI VAR PÅ MØTE I UTSTILLINGSKOMITEEN...

i AnneMa A sitt nye hus. Tusen takk for ar vi fikk komme og for en hyggelig kveld.

24.mars 2010. DET BLE RINGTRENING PÅ OSS LIKEVEL.....

På vei til ringtrening

...ANNEMA STILTE OPP IGJEN.

Vi var nok altfor optimistiske da vi trodde vi skulle få bilen tilbake fra verkstedet i dag. Riktignok fikk vi bilen "med hjem", men med streng beskjed om ikke å kjøre med den, før de hadde skiftet dynamoen. Den hadde verkstedet bestilt, og ventet å få den på fredag. Da skal bilen tilbake og forhåpentligvis gjøres ferdig i løpet av den dagen. Det håper jeg inderlig. Celeste ventet valper. Selv om vi regner med en like grei fødsel som sist, gir det trygghet å komme seg raskt til veterinæren, hvis det trengs.
Uten bil avlyste vi dagens ringtrening for Ante og beregnet og være hjemme med Aino og Atie, men AnneMa ville det annerledes. Hun hentet oss i Salhus. Så trente hun med Aino samtidig som hun ledet ringtreningen. Jeg tok meg av Atie.
På tross av dårlig vær, var det godt fremmøte. Flere nye hadde også funnet veien til Koengen, og det er alltid ekstra kjekt. 
I dag hadde vi foresten en egen valpering som Thurid tok seg av. Folk og hunder sto på i begge ringene, og innimellom ble det også tid til litt hundeprat. 
Vi kom oss vel hjem igjen, kjørt til døren av AnneMa. To fonøyde søstre fikk   kveldsmaten sin og en liten tissetur, før de ble lagt for kvelden. Jeg tror de både var trøtte og fulle av inntrykk, for de kom seg ikke fort nok inn i buret, la seg ned og sovnet momentant.

En liten tissepause før start.

23.mars 2010, og Varris A-kull er blitt juniorer.

Aino ser langt etter Atie.

Dagen derpå (en effektiv gårsdag)....

....har jeg gjort fint lite, både i huset og med hundene. Det var også noe av grunnen til at jeg jobbet slik på i går. Om det var så lurt, er en helt annen sak. 
Nå er det ikke så ille som det høres ut. Ulf har undervisningsfri om tirsdagene og tok seg derfor av hundene, mens jeg dro til byen. Jeg hadde time hos legen, og det tok lengre tid, enn jeg hadde håpet på. I tillegg til undersøkelsen måtte jeg  ta diverse prøver, før jeg måtte inn til legen på nytt. 
Da dette og all ventingen på de forskjellige stedene var unnagjort, gikk turen til apoteket. Da var bussen til Salhus gått. 
Vi bor bare 17km fra sentrum, men bussen går bare en gang i timen. I tillegg må vi skifte buss underveis. Det øker ikke akkurat lysten på å reise kollektivt.
Vanligvis er det bare jeg som reiser kollektivt, men de siste dagene har Ulf også tatt bussen til jobb. Det kom nemlig en svilukt da vi brukte bilen i helgen. Vi vet ikke hva det er, men bilen skal på verksted i morgen tidlig. Om kvelden er det ringtrening igjen. Vi håper at vi  får bilen tilbake fra verkstedet i tide.

Ulf tok ettermiddagens tur med Aino og Atie. De fyller forøvrig 9mnd i dag. Dermed begynner "alvoret" i utstillingsringen, men først skal de kommisjonsmåles og omregistreres til riktig størrelse.
Dagens bilder viser bare Aino. Bildene av Atie er på www.kennel-captator.com

Kvelden har falt på. Det er ro i huset, og de timene som er igjen av denne dagen, skal jeg bare nyte.
Det er like godt å løpe bort til Atie, for det ser ikke ut som hun kommer hit.

22.mars 2010 kom vår reddende engel.

Aino får kos av Charlotte.

Finpuss før utstillingene.

Først om kollapsen på siden. Fikk mail i morges med beklagelse for ulempene det hadde medført. 
Så over til dagen i dag. Det går så mye tid vekk i organisering av løpske og ikke løpske tisper og ikke minst rivaliserende hanner. Jeg organiserer og organiserer og synes at jeg ikke ser noe igjen av innsatsen, når kvelden kommer. Derfor hadde jeg bestemt meg for, at i dag, skulle jeg være supereffektiv.
Jeg gikk på med krum hals, tømte og vasket hundebur og hundetepper, renset i hundegården og vasket alle dusttex-mattene. Innimellom luftet jeg hundene i "trygge" grupper.
Så langt hadde jeg ikke oppdaget, at dette opplegget holdt lenge. 
Dermed gikk jeg i gang med å nappe Cerinne, slik at pelsstellet er tatt i god tid før forventet løpetid og parringstur til Sverige. Cerinne liker godt å være ute. I dag oppfattet hun tydeligvis at luftingen bare var en pause i nappingen, og det varte og rakk, før jeg omsider fikk lokket henne inn.
Det Cerinne ikke visste, var at nappingen først skal fortsette i morgen. Vi ventet nemlig på Charlotte. Hun skulle hjelpe meg med finpussen på Aino og Atie. Synes det er vanskelig å ha riktig utstillingspels når det kommer flere utstillinger måned etter måned. Der kom Charlotte inn,som vår reddende engel. Tusen takk til Charlotte. 
Det var hos henne vi kjøpte CJ Baronessen von Bayeren eller Katha som vi kaller henne til daglig. Hun er stamtispen til kennel Captator og også oldemor til Varri-valpene. 
Katha er nå vår eldste tispe, en sprek og glad gammel dame på 12år. 
Katha viste tidlig gode takter på hi. Sin første premie tok hun samme uken, som hun så et hi for første gang. Da var vi imponert, men det var ikke siste gang hun overrasket oss.
7 år etter hun tok sin siste premie, begynte vi å trene henne igjen. Målet var at hun skulle stille på prøve sammen med to av avkommet sitt, NSJHCH Captators Ares og NSJHCH Captators Celeste.
9 år gammel imponerte Katha igjen, og denne gangen sammen med sønnen og barnebarnet. Jeg vet ikke hvem som var mest glad, da vi kunne avfotografere 3 generasjoner med hver sin medalje rundt halsen. 
For å understreke prestasjonen, gjentar hun bragden en gang til senere samme sommer, og også denne gangen stilte hun sammen med Aeres og Celeste. Da ga vi oss, men hvem vet, hvis hun hadde fått sjansen igjen?
Charlotte gjør jobben, og jeg er håndlanger.

21.mars 2010 I DAG ER DET BINGO.......

Først møtte vi noen av naboene våre og deres hunder.

....HJEMMESIDEN LIGGER NEDE.......

Vi nøt utsikten fra Ranten.

...LEGGER BARE UT DAGENS BILDER....

Bare liten og søt. Her venter Aino på at jeg skal løsne henne fra gjerdet, slik at vi kan fortsette turen vår.

...NÅR DEN BLIR PUBLISERT, ....

Heldige hunder som får klapp og kos av Anders og Nora. Mamma hjelper, mens mormor og oldemor ser på.

...LEGGER JEG TIL TEKST....

Fra Salhussvingene med Salhusbroen fremst og Hagelsundbroen i bakgrunnen.

...DA GJENSTÅR BARE ,TVI TVI, I HÅP AT DET HJELPER.

Mot Knarvik, tettsted og administrasjonssenteret i Lindås kommune og regionssenter for Nordhordland.

20.mars 2010. Brann hos Ante. Heldigvis endte det godt.

Victoria er nabo til Ante, og her får han kos og trøst.

Varme tanker.

I kveld går tankene våre først og fremst til Kiki, Bjørnar, Iris og Bjørn Einar. Lite visste vi, at det var der det var brann, da brannbilene passerte huset vårt. 
Heldigvis kom alle seg trygt ut. Brannen kom raskt under kontroll, men etterslukningen fortsetter utover kvelden. 
Det er godt at de har flere av sine nærmeste i nabolaget, både for trøst, støtte og husrom. Vi vet ikke hvor stor materiell skade det ble, men brannen har vært en grusom opplevelse. Trøsten får være at ingen, hverken mennesker eller dyr, kom fysisk til skade.

På med regndekken,......

...så blir ikke lille Aino så våt.

Posering for fotografen foran kunsten på Vågsalmenningen,....

.....og Aino er en mer erfaren og villig "model" enn meg.

Gatelangs på en regntung dag,.....

...på vei til en av Ulfs sjeldne butikkrunder i sentrum.

Fra Torvalmenningen,....

....og da hadde vi fått unna alle innkjøpene til Ulf. Det ble fotostativ, enda en fuglebok og sist, men ikke minst; en ny lue til erstatning for den "berømte/beryktete" skinnluen. 
Aino og jeg trasket med, delvis som sosialt følge, men også som foto-objekter. Må bare innrømme, at der er hun både enklere og mer fotogen enn meg. Jeg trives nå best med å ta bilder. 
Hjemme ventet løpske tisper og organisert lufting. Nå er foresten Svea også løpsk, men like godt når vi først er i gang.
Håper bare at Cerinne, som skal parres, kommer til forventet tid. Da reiser jeg til Sverige med henne. Turen til NY er lagt opp, slik at den ikke skal kollidere med hennes løpetid. Derfor krysser jeg fingre og alt annet som kan krysses, for at begge deler går i boks.
Aino er glad vi er ferdig, for handleturer; det er noen kjedelige greier.

19.mars 2010 STILLE FØR STORMEN,....

Hvor er Ærfuglene nå da?

.....TRENGSEL I SKAPET

I dag har vi fått det etterlengtete regnet, og det kom i rikelige mengder. Det trengs, for så utrolig det enn høres ut, har Bergen nå vannmangel. Krisetiltak er iverksatt med bl a nedsatt vanntrykk og forbud mot bilvask. Vannverket har også koblet til reservevannkilder, men der har de ikke mulighet for fullverdig vannrensing, slik at folk må koke drikkevannet.
Hundene delte hverken bekymring for vannmangel eller gleden over dagens "påfyll" De så bare at det bøttet ned. Turen ut i hundegården ble gjort i rekordfart, og så bar det rett tilbake til skapet. (Se blogg 16/3 for forklaring av skapet) Der økte både antall hunder og trengselen. Utrolig hvor samarbeidsvllige de var. Det var nesten som de var enige om, at det var altfor stygt vær. Her skulle alle inn i varmen.

Nå er vi klar til fart og morro!

Korttidsminne

Da Ulf kom hjem, hadde været lettet. Ja, det var til og med antydning til sol. Derfor ville han benytte anledningen til å ta en tur med noen hunder. Aino var rask i oppfattelsen og føk mellom beina på Ulf. DeT var nok Atie og glad for, hun fikk nemlig slå følge.
Jeg hadde og tenkt meg en tur, men ville vente til de kom hjem, for å slippe all logistikken pga løpetid.
Den turen slo jeg fort fra meg, for da Ulf kom tilbake, hadde det allerede begynt å blåse opp. Uværet lot ikke vente på seg, og da fristet det fint lite med en tur.
Planen ble endret til å se VM i skiflygning, men vinden tok slik tak i parabolen, at vi bare glimtvis har hatt bilde  på TV-en.
Nå har vi hatt fint vintervær så lenge, at vi fort glemmer de hyppige og lange perioder med regn og vind, som vi ofte pleier å ha på denne årstid.
Atie i tet og Aino etter.

Kort om dagens tur.

2 fornøyde hunder som klarte å snike seg med, før de andre hundene oppfattet det.
2 glade og lekne søstre i Viken.
2 erfarne "fotomodeller" for Ulf.
Kort sagt en tur akkurat slik Aino og Atie liker det, og det tror jeg Ulf også gjør.
Hvor forsvant Atie?

18.mars 2010 En travel dag på jobben.

Ante nyter utsikten fra kontoret sitt.

Et helt dachsverk

Hei!
I dag er jeg "assistent" på jobben til matmor.
Hun har et kontor med god utsikt over hele verftet, og jeg synes det er spennende å se ut vinduet.
Her er det mye å se!
Kraner, trucker og arbeidsfolk. 
De fyller vann i dokken, for en liten ferge skal inn.
Jeg er også veldig god venn med alle som "bor" her i gangen og med Morten, som vasker her.
Han kaster leker, som jeg henter, og jeg jager også moppen hans. 
Jeg liker å være med på jobb. 
Hilsen Ante.

Et lite etterord fra Kiki:
Ante er utrolig glad og sosial. 
Han er ikke enig i at døren på kontoret er lukket, for han har lyst å springe rundt og hilse på alle.
Et fritidsbilde av matmor og meg må også med, for vi to kan både yte og nyte.

17.mars 2010 i en sein kveldstime

Aino og meg i ringen.

En laaaaa...ng dag.

Nå kjenner jeg at det har vært en lang dag. Den startet grytidlig. Da nappet vi ferdig Fargo. Ulf tok han også med en tur, før han dro på jobb.
Da overtok jeg "innetjenesten". Det går greit, selv i "løpske tider", bare det er et strengt system med lufting og nulltoleranse av hormonelle hunder, som prøver å yppe seg. 
Siden Ulf har langdag og møter på skolen om onsdagene, rakk vi bare å spise middag og litt kikking i avisen, før det var tid å gjøre seg klar til ringtrening. Atie sto over dagens trening. Hun hadde bare frustrert hannene. Derfor ble både hun og resten av hjemmegjengen luftet og lagt i burene sine. 
Deretter ble Aino, Fargo og Heid lagt i bilen. Ante ble hentet, og vi var klar til å dra.
Tidligere i dag har ikke været vært så verst, men da vi dro inn til byen, bøttet det ned. På tross av været hadde mange møtt opp til treningen. Ja, vi var så mange, at gruppen ble delt i to. Ulf og jeg delte treningstiden mellom de fire hundene vi hadde med. Treningen gikk fint, og selv om været var trasig, sto de på, og vi var svært fornøyd, både med innsatsen deres og hvordan de presenterte seg i ringen.
Etter ringtreningen hadde vi klubbmøte for å gå gjennom sakene til RS-møtet. Der var fremmøtet svært dårlig. Trist at så få bryr seg, men vi som var der, følte i hvert fall at det var et nyttig møte.
Det ble sent, før vi var hjemme. Nå har hundene fått mat, stell og lufting. Ulf og jeg sitter og skriver hver vår hjemmeside. Jeg venter på å få bilder av Ulf, for i dag tok vi bare med et fotoapparat.
Når siden er unnagjort, tror jeg ikke det blir så mye mer mer konstruktivt på meg . 
Satser heller på å lade "batteriene mine". Så da står det bare igjen å ønske; god natt fra Salhus.

En våt liten Aino.

På'an igjen i ringen.

Hjertelig gjensyn for Aino med AnneMa.

16.mars 2010. Interesserte dachser.

Fra snøvær til uvær

I dag tok det ikke lang tid, før været snudde om. Dagen begynte med tett snøvær og fortsatte med regn og sterk vind. Da ble det raskt slutt på lyst og vilje til å være ute. Hundene var rundt beina våre og gikk mest i veien. Det er spesielt upraktisk når tenkte å benytte styggeværet til husarbeid. Satte jeg meg ned, ville minst en, og helst flere, på fanget for å kose. Dessuten er de så nysgjerrige og skal være med på alt jeg gjør. Derfor tar enkelte gjøremål lengre tid, enn uten "dachsehjelp".
Hundegården innbød heller ikke til uteliv i dag. Pga telen, klarte ikke jorden å ta unna de store nedbørsmengdene. Det ble rikelig med overvann flere steder. Hundene likte ikke det og bevilget seg bare nødvendige turer ut, for å gjøre fra seg. 
I tillegg er det all "logistikken" pga løpetid hos Atie og Flickan. Den foreløpige siste i rekken, er Heid. Flere kommer til å følge på, men den vi venter mest på, er Cerinne. Hun er den eneste som skal parres i denne omgang. (Se valpesiden for informasjon.)
Jeg skal ærlig inrømme, at med mange løpske tisper og ditto ivrige hanner, gjør det godt når kvelden kommer, og det er fred og ro i huset.

15.mars 2010 blir det bare en kort epistel.

Celeste lurer på om hun skal gå inn gjennom luken eller nyte solen litt til.

Trivialiteter hører også med.

Dagen har vært av den kjedelige sorten, ikke at vi har kjedet oss, men det blir liksom "lite å skrive hjem om" Det er vel kanskje riktigere å skrive, at det har vært en rutinemessig dag. 
Første post på programmet etter morgenstellet, var pels-stell med lite villige hunder. Har ingen bilder av dette, for ingen hund var innstilt på fotografering, og jeg hadde heller ingen ledig hånd til å ta bilder. 
Innimellom nappingen roet jeg ned "villige" hanner, som så gjerne kunne tenkt seg litt damebesøk. Hverken Ares eller Fargo spiser foresten for tiden. Slik er de hver gang det er høyløpske tisper i huset, og jeg bruker tid på å lure i de mat. Jeg vet at de ikke sulter i hjel, men spesielt Fargo er så vanskelig å feite opp igjen. 
Da har jeg det enklere med tispene for tiden. Der må jeg bare passe på å få de løpske inn på trygg grunn, før guttene fyker ut i hundegården. Det er ikke rart at vi har måtte "plastre" hundeluken. Den er foresten super og er plassert inni garderobeskapet i gangen. Klærne har vi selvfølgelig funnet en annen plass til, så nå fungerer skapet som "ventesone" / uværs-skur. (når det pøser, og de ikke vil ut) Det gjelder å finne praktiske løsninger for både folk og fe.

Takk, men nå har vi fått nok snø.

Litt senere på dagen kunne Cerinne boltre seg i enda mer nysnø.

14.mars 2010. BLOTT TIL LYST.....

....OG GLEDE.

ULF DELER.

Det øverste bildet er et kort som Ulf har fått av danske hundevenner. Jeg synes at det er en genial og morsom måte å tegne dachser på. Har lenge tenkt å ta det med på siden, og nå var det "dachs"
Tulipanen er fra helgens bukett fra Ulf. Som tidligere nevnt, har jeg i alle år fått gule tulpaner av ham når det går mot vår. Det er veldig koselig, men etter at gårsdagens blomster var kommet i hus, sa våren takk for seg i denne omgang og overlot "arenaen" til enda en vinter.
Jeg er lei vinteren nå. Alt til sin tid, men ikke alltid. Riktignok er Pinnekjøtt julemat, men det brydde jeg meg ikke om i dag. Det var kjempegodt, og jeg spiste altfor mye. Likevel er det rester igjen til morgendagen, hvis jeg klarer å gå forbi kjøttet, uten å bare smake litt, og så litt til......I slik sammenheng har jeg meget redusert viljestyrke.

JEG TAKKER OG BUKKER.......

Først er det Aino.

.....FOR DAGENS TURBILDER.

De tok Ulf på en av dagens turer før et nytt snøvær satte inn. For å slippe enda mer logistikk pga løpetid på flere tisper, holder en av oss seg hjemme, mens den andre går tur. Det går selvfølgelig ikke upåaktet hen hos de andre hundene. Alle vil være med først og helst på hver tur. Problemene i forbindelse med løpetid, ofrer de heller ikke en tanke. 
I dag er det mor og datter, som er blitt avfotografert. Vi har aldri før opplevd en tispe som har vært så leken overfor døtrene sine som Cerinne. Hun holder ut svært lenge, og gir Atie seg, fortsetter hun bare med Aino. Får Cerinne også unge Heid med på leken, blir det enda mere fart og morro.
Nå nærmer det seg kveldsmat og lufting av hunder. Etterpå tror jeg at Ulf og jeg velger oss hvert vårt rom, han for å følge helgens toppkamp i tippeligaen, mens jeg må få med meg Himmelblå.
Ha en fortsatt fin kveld, med det dere velger, å bruke resten av helgen på

Så er det Aino igjen.

13.mars 2010 Hjemstedet vårt

Foto: Bent Sigmund Olsen

Salhussongen

                 Ei to innunder fjelle langs etter blanke fjord,
                 der soli skin om kvelde og lauv i liom gror.
                 Der ligg den gamle hamnen der ferdafolk la til,
                 hit snudde båten stamnen når fjorden han gikk vill.

Fra Salhus med Salhusbroen i bakgrunnen.

Litt om Salhus.

Salhus er en bygd i Åsane bydel i Bergen Bergen kommune. Stedet er kjent for tekstilfabrikken Salhus Tricotasjefabrik. Der var det produksjon fra 1859 til 1989. Nå er fabrikklokalene gjort om til Museumssenteret i Hordaland.
Det har alltid vært et rikt organisasjonsliv i Salhus. Det er bl a flere idrettslag.,www.norna-salhus.no/ og www.bergennord.no
Sang-, musikk-, og revylivet har også stått sterkt i bygden. Både Salhuskvintetten og senere Salhusvinskvetten var med å prege de lokale revyene. Sangene "Gryta hennar mor" og "Pedern han e ferjebilletør" er kanskje to av deres mest kjente sanger.
Norges eneste fredete ferjeleie.

De gamle Fjordabåtene.

Ferjesambandet til Peder gikk fra Salhus og over fjorden til Frekhaug. Ruten ble nedlagt i 1985, men ferjeleiet "lever" i beste velgående som Norges eneste fredete ferjeleie.
Dit tok Aino og jeg turen i ettermiddag. Der som jeg tok dagens bilder av Aino, pleide de gamle fjordabåtene å legge til. Oster var en av disse båtene. Den ble bygd i 1908 og gikk i fast rute mellom Osterfjorden og Bergen. Det var en kombinert passasjer- og lastebåt. "Dar kjem dampen" ble skrevet til ære for denne båten.
Nordhordland Veteranbåtlag har restaurert denne båten. www.oster.no/
Aino på "historisk" kai.

En koselig tur, .....

.....og kjekt å dele litt om hjemstedet vårt med dere. Atie fikk ikke være med på dagens tur. Hun er fortsatt høyløpsk, så da var det upraktisk å ta henne med. I dag nøt Aino å være "enebarn" og få all oppmerksomheten fra alle vi møtte. Etter gjensynsgleden da vi kom hjem, stakk visst ikke ønsket om å være alene særlig dypt. Det var to bestevenner som la seg sammen for en liten blund.
Fortsatt God Helg! Fra matmor og meg.

12.mars 2010. Det må bare bli sånn.

Dagens grense for Ares.

Soneinndeling i heimen.

Atie er høyløpsk. Flickan er bare løpsk, og Ares og Fargo "har veldig lyst." Da må det organisering til, for alle våre hunder bor inne sammen med oss. Selv om disse periodene er litt slitsomme, går det greit og enda bedre når det er over. Det tror jeg hundene også synes, og jeg forstår godt at det tar på å gå rundt forelsket hele tiden.
Like godt å roe ned.

Ikke så lenge igjen.....

.....til Celeste venter valper. Her har vi motsetningen til de som stresser pga løpetid. Hun er så rolig, tar det bedagelig og lader opp til fødsel og valpetid. Nå har jeg henne mistenkt for at været også spiller inn, men også der er hun selektiv. Hadde hun luktet jakt i der fjerne, hadde hverken drektighet eller været stoppet henne.
Mer om dette kullet, som vi venter i slutten av måneden, finner dere www.kennel-captator.com
Celeste er fotvarmer for Ulf.

Som erstatning.....

I ettermiddag gikk jeg en tur med Aino. Meningen var at jeg samtidig skulle ta noen bilder av vårtegn. Vi ble overrasket av en kraftig regnbyge. Derfor har jeg valgt et bilde fra turen til Botanisk Museum. Selv om det ikke kommer så godt frem på dette bildet, var amplene fulle av  orkideer so kalles Snødronning. Etter min mening, var det  en av  vakreste orkideer som jeg så der.(Se blogg 2.mars)   
Det passer jo godt nå når vi forhåpentligvis snart kan si farvel til snø og vinter og se frem mot vår og varmere dager.

Veksthuset/Bananhuset til Botanisk Museum

11.mars 2010 PERLEVENN.

AINO OG......

ATIE ER ENIGE.....

AnneMa er vår perlevenn.

Vi var ikke mange måneder, da vi begynte å trene på å gå fint i utstillingsringen. Det gjorde vi i garasjen der AnneMa bor. Da spilte det ingen rolle om det regnet ute, for vi hadde det både tørt og lyst.
Da vi var blitt flinkere, reiste hun, Ulf, Thurid og Sigrun med oss på valpeshow. Vi gikk så pent vi hadde lært, og alle var fornøyd med oss. Bloggene for 8/11-09 og sist helg viser litt fra disse turene.

PERLER FRA EN VENN.....

...fortsatt samme AnneMa.

Noen har tid og overskudd til alt. Det må trygt kunne sies om AnneMa. Ikke nok med at jeg fikk dette nydelige smykkesettet av henne. Hun har også designet og laget det selv, og jeg ble både kjempeglad og imponert da jeg fikk det. Jeg har allerede brukt det mange ganger, senest på utstillingen i helgen. Smykkene blir helt sikkert en gjenganger på utstillingene fremover, for jeg tror at den lille Marihønen, som henger på armbåndet, vil forsette å bringe lykke.

Ferkvannsperler, Bergkrystaller og Opaler.

Perlene og steinene som AnneMa har brukt, kommer nok best frem på det nederste bildet. Hvis de av dere ønsker å lese om disse, legger jeg ut en link til den siden, jeg likte best.http://www.stengalleriet.dk/dansk/smykkesten.php?index=menu2&smykkesten=perler

10.mars 2010 KUNSTEN Å SLAPPE AV.....

...VED UTSTILLINGSRINGEN....

..NÅR DET PØSER NED UTE...

....ELLER TOGFORSINKELSE.

FELLESNEVNER:

Det er  så fint lite å gjøre noe med, utenom å godta situasjonen og gjøre det beste ut av situasjonen. Ingen kommer i ringen, før tur. Regnet stopper ikke på kommando, og ventetid på toget, ja, det er bare sånn. 
Det jeg prøver å komme over på, er "problemonsdagene mine" med seks busser for å komme meg på behandling. Selvfølgelig er det også den dagen i uken, at Ulf er senest ferdig på skolen.
Dermed blir det først lufting og senere tvangslufting av hundene, siden jeg blir borte i flere timer. Etterpå får hver og en med seg en godbit i buret, og radioen bli satt på.  Da blir det litt "liv i huset", roen senker seg, og snart sover hele gjengen.
I dag hadde jeg siste trening for denne gang, så neste onsdag behøver vi ikke å stresse. Egentlig ingen grunn til å stresse uansett. Ting tar tid. Det gjelder bare å inrette seg og godta situasjonen, for det tjener alle på.

9.mars 2010 "Tre ting på en (gang)" dag.

Aino har visst sett noe interessant.

Først en overraskelse.

Dagen begynte med en virkelig overraskelse. I all hemmelighet hadde Ulf planlagt en ekstra bursdagsgave til meg. Det er en tur til New York sammen med Eivind, eldste sønnen vår. Vi reiser i neste måned og blir der i ni dager. Da tar Ulf sin siste ferieuke, for å passe hunder og valper. 
Dermed var det bare en ting å gjøre. Jeg måtte til passkontoret i byen. Nå er det ordnet, og en fyldig reisehåndbok er innkjøpt. I tillegg er Eivind godt kjent i NY etter utallige besøk. Han blir en god guide. Gjett om jeg gleder meg!

Imens jeg var i byen, passet Ulf både hunder og telefonen. Det siste kunne han bare latt være, for det var tyst fra bilverkstedet. Ikke hjalp det å ringe de heller, for da var det bare tull og automatiske svar. Først da verkstedet var stengt, kom det sms om at bilen var ferdig og kunne hentes. Slå den.
Da gikk det bedre med hundepass og turer. Alle fikk sitt, og de små fikk også springe løs i Viken da Ulf var og så etter Canada-gjessene, som har vært der i lengre tid, men ikke i dag.
Her poserer Atie på svaberget.

Ikke mange som kan, og......

Årets utgave og stjernen blant brikkene, en uventet og kjær bonusgave.

....jeg har vært kjempeheldig.

Se på disse brikkene! De er håndlaget av Wenche Leirvåg, som sikkert flere av dere kjenner fra hundemiljøet. Teknikken heter NUPERELLER. Mest kjent her i Norge, er nok bunads-skjorter, som har nupereller på hals-kant og mansjetter, men de er nok som oftest laget med maskin. 
Utenom at det er en håndarbeidsteknikk, som få kjenner og enda færre behersker, er dette litt av en tålmodighetsprøve. Da er det lett å forstå at mine brikker har fått hedersplasser og over dachsenes snusehøyde. Hvis noen er interessert å lese mer om nupereller, finner dere stoff http://www.nupereller.no/nuperellehistorie/

Disse to kom i fjor, og jeg var overlykkelig.

8.mars 2010 Først opptur, så nedtur for Ami.

Godt å ha far hjemme igjen.

Flott helg for Ami på hytten.

Også denne frihelgen dro Jan-Helge direkte fra Tromsø til hytten. Da var Inger og Ami allerede der, og Ami ble ellevill da far også kom. Han fikk en hjertelig velkomst, og Ami hadde ikke øyne for noe annet. Til og med nabokonens "utendørsbuffé" ble totalt oversett. (Det er hun som mater reven, og Ami som prøver å stjele av mat.) Gleden over å møtes igjen var gjensidig, og snart var alt "normalt" på hytten. Inger, Jan-Helge og Ami var samlet, og da er alt som det skal være. Det mener iallefall Ami. 
Denne helgen dukket enda flere kjente opp. Det var bestemor Erna, tante Åse og onkel Oddgeir. Ami nøt i fulle drag all oppmersomheten og kosen han fikk. Hele tiden var det et ledig fang og kjærlige klapp. Dette var andre boller enn forrige helg, for da "forsvant" bare Jan-Helge. At det skulle skje denne søndagen også, var nok ikke i Ami sine tanker i det hele tatt.
Vi går på mange lange turer, men tar oss også tid til litt lek.

Ikke helt som Ami hadde beregnet.

Pga. uvær startet Jan-Helge returen til Tromsø tidlig på søndagen. Alle de andre var tilbake på hytten, og de fikk oppleve en forvirret og trist liten herremann. Han leitet etter far og gikk til vinduet, for å se hvor han ble av. Var han bare en liten tur, eller ble det samme tullet som forrige helg. Da var far borte en hel uke. Selv ikke godbiter fikk Ami glad og på andre tanker.
Hvor ble far av?

Du har hatt det så godt Ami, .....

...... sammen med matmor Inger og "bror" Johan mens far har vært i Tromsø. Tenk på alt dere har gjort i disse ukene. Du har til og med vært på skiturer, og da har Inger stått pent og ventet, mens du har vært opptatt med snusehullene dine. Men musen som spratt opp av et av hullene, var for rask til at du oppdaget den.
Nå er det bare noen dager, og så kommer far hjem for godt. I tillegg kommer Anja noen dager senere fra Oslo. Ami får nesten alle sine samlet rundt seg. Da mangler bare Daniel, men han har Ami planer om å bli skikkelig kjent med til sommeren.
Ami undersøker et av snusehullene sine.

7.mars 2010 VEL BLÅST...

....TIL AINO OG ANNEMA.

VI ER VEL FORNØYD MED HELGENS RESULTATER...

...OG KENNEL VARRIS DEBUT I BIS-RINGEN.

Nå ser vi fremover.

Aino ble uplassert i dag, men bare det å få være med i BIS-ringen, tok vi som en bonus for Kennel Varri og en nyttig erfaring for lille Aino, og snart venter første utstilling for Aino, Atie og Ante. 23. mars fyller de nemlig 9mnd. og går over i juniorstadiet. Det er dessverre tre dager for sent, til at Ami kan stille på NKK i Harstad, så hans debut på en tellende utstilling, må nok enda vente en stund. Nord Norge har få utstillinger for dachser, og med store avstander i denne landsdelen, begrenser mulighetene seg selv. 
Vi begynner snart å forberede oss til dobbel-utstilling i Bergen. Klubben arrangerer ringtrening for alle medlemmene, og da stiller vi med både Captator,- og Varri-hunder.
Samtidig som disse utstillingene går, kan Cerinne komme med løpetid/være parringsklar. Vi har for lengst gjort avtale om gjenparring med ESTCH,C.I.B.,NUCH,SUCH,KBHV-05 Sundsdals Chrunch Bandicoot. Han er faren til Aino, Atie, Ami og Ante, og vi ser frem til et nytt kull med den samme kombinasjonen. Mer om dette kullet på valpesiden, og det er link til Chrunch og Kennel Skogsråas på lnkesiden.

Til slutt vil jeg benytte sjansen til å takke for alle hyggelige hilsener og gratulasjoner i forbindelse med helgens valpeskue.
Takk til støttespillere og "heiagjeng."
Takk og på gjensyn til alle gamle og nye hundevenner som vi traff denne helgen. Lykke til videre alle sammen!
Det har vært en lang og slitsom helg, men du har gjort ditt aller beste. God natt Aino, og sov godt!

6.mars 2010 EN LANG OG VELLYKKET DAG, OG.....

AnneMa og Aino BIG1.

VI STARTER MED SLUTTEN.

I dag var alle valpene påmeldt som strihåret dachs, og den som gikk til topps var, Aino, den aller minste av de alle. AnneMa handlet henne da. Hun gjorde en utmerket jobb, og Aino viste seg fram, fra sin aller beste side. 
I morgen drar vi tilbake for å stille i BIS-ringen. Uansett utfall er vi meget fornøyd med Ainos innsats, ktitikk og resultat så langt, men ser frem til morgendagen.
Aino BIR og Ante BIM.

FORTSETTER MED BIR og BIM.

Da BIR og BIM skulle fordeles, sto det mellom Thurid med Ante og AnneMa med Aino. I og med at jeg allerede har avslørt hvem som ble BIG1, er "duellen" også avgjort. Thurid har alltid handlet Ante til flotte resultater, BIG2 på Stord og BIM i dag. Det er også nytt bilde av disse to i fotoalbumet.
AnneMa og Atie venter mens dommeren dikterer kritikken.

OG AVSLUTTER MED 1. RUNDE I RINGEN

Første runden med tispene i ringen tok AnneMa og jeg. Hun handlet Atie, og jeg gikk med Atie. Begge hundene gjorde en fin innsats, men denne gangen foretrakk dommeren Aino. Slik er det bare, og hvem vet, hvem som trekker det lengste strået ved neste korsvei?
Dommeren sjekker Aino på bordet.

EN VELFORTJENT BLOMST OG TAKK TIL "VÅRE GODE HJELPERE"

AnneMa og Thurid, som stiller opp på ringtrening uke etter uke, og som stiller som handlere med våre hunder på sine fridager. Hatten av, og....
TUSEN HJERTELIG TAKK!

5.mars 2010 En kort gjennomgang,.....

Atie og jeg trener på oppstilling

......før morgendagens valpeskue......

Aino får ros og kos av AnneMa

....med tre Varri-søsken.

"Dagens tekst" blir også kort, slik at det også blir litt avslapning på fredagskvelden, før jeg pakker til morgendagen.
Selv om vi var unødvendig tidlig oppe i morges, har dagen liksom bare fløyet avsted. Riktignok var vi et par ærend, men det tok ikke all verdens tid. Det kan man ikke si om all snømåkingen som Ulf har måtte ta flere ganger for dagen i den siste tiden. Sist natt kom det nytt påfyll, og det i rikelige mengder.
Snør det like mye i natt og, får vi problemer, når vi skal avgårde til utstillingen i morgen tidlig.
Vi får heller positivt og satse på pause eller aller helst stopp med mere snøvær,
for nå har vi både fått nok og har dessuten slettet alle gamle rekorder. 

Thurid har draget på Ante.

4.mars 2010. Omatt og omatt.....

Søstrene med Salhusfjorden i bakgrunnen.

En sikker "vinner"

Så snart Aino og Atie forstår at de skal tur i Viken, blir de elleville. Snøen har skapt problemer for turer på flellet og i skogen. Da har Viken vært god å ha. Og det har vært helt ubegrunnet å tro at det har vært kjedelig for hundene. Det ser ut som det er like gøy hver eneste gang. 
Dessuten er det et av de få stedene, utenom hundegården, at vi kan slippe de løs. Det benytter de seg av, og det er full fart og høyt og lavt hele tiden.
En ettertenksom Atie.

Må stole på Ulfs ord i dag,....

....for jeg var ikke med. Jeg har holdt meg innendørs med huslige sysler, ikke spesielt spennende hverken å utføre eller skrive om. Likevel gir det en spesiell god følelse når kvelden kommer, at alle hundene får legge seg i reine bur og nyvasket "sengetøy". 
Bildene har jeg fått av Ulf, og det er mer om dagens tur på www.kennel-captator.com
Alt blir stort sammen med lille Aino.

Litt mer fra Botanisk Museum

Nydelig "kunstverk" Neste gang skal jeg notere ned navnet på denne planten.

3.mars 2010. JEG SNØRER MIN SEKK, JEG SPENNER MINE SKI,....

Ami og Inger tar en pust i bakken.

......NÅ LYSER DET SÅ FAGERT I HEIEN....

Fra Ibestad med fjelltoppene Sula og Drangen.Kommunen består av to øyer. Rolla er Norges vannrikeste øy, med sine utallige ferskvann. Andørja er Nord Europas fjellrikeste øy,14 topper på over 1000m. Langetind12777 er høyeste fjelltoppen på øy i Skandinavia.

...FRA OVNROKEN VEKK! SÅ GLAD OG SÅ FRI,....

Skal, skal ikke? Det verste er nå ikke å gå ut, men det derre dekkenet de tar på meg i kulden.

...MOT STORE, HVITE SKOGEN TAR JEG VEIEN.

Klar og kledd for vær og føre.

Tilbake til min barndoms vinter.

Da jeg fikk disse bildene  fra Inger i går kveld, begynte en sang  av Margrethe Munthe å surre i hodet mitt. Det er sangen: Jeg snører min sekk. Den sang vi ofte på skolen og like gjerne fordi vi ønsket snø og skiføre, som at vi hadde det. 
I ettertid har nok antallet vintre med snøføre i Bergen blitt sterkt overdrevet. Det slipper vi i år, for hverken vi eller meteorologene, med sine statistikker, har opplevd makan. 
I Harstad varte og rakk det, før de kunne ta skiene fatt. På bloggen fra 9.febr. , viser bildet, at det er forsatt snøfritt. Til stor glede for skientusiastene fikk også Nord Norge skiføre. Da var det også tid for Ami sin første "skitur"
Dagens tur for Ami og Inger gikk til Folkeparken. Den ligger like i nabolaget og er et av Ami sine faste turområder. 
Forsto jeg Inger riktig. gikk Ami både pent i båndet sitt og stort sett også utenfor løypen, slik at de kom seg fremover, om enn med litt stopp for snusing og lukting. Det hører liksom med. 
Jeg begynte i dag med en sang fra min skoletid. For også å avslutte på samme måten og på gammel skolestilvis sier jeg: " Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur".

2.mars 2010 Aldri så galt,......

Coelogyne cristata eller Snødronning vokser som snylteplante eller på klipper i Himalayas fjellskrenter.

.....at det ikke er godt for noe.

Pga stort snøfall, nullføre og ingen brøyting, måtte dagens ringtrening utsettes. Dermed blir dagens side preget av en annen utsettelse. 
Etter søndagens bomtur til "Bananhuset", gjentok vi turen i dag. Jeg fikk prøvd ut den nye linsen min. I tillegg fikk jeg med meg en rikelig dose med flotte kjente og ukjente planter. 
I dag vil jeg konsentrere meg om orkidéene. De er godt dokumentert allerede fra 600år f. Kr. Konfutius (551-470 f. Kr.) skrev om "kongen blant duftende planter".
Navnet "orkidé kommer trolig fra det greske ordet "orchis", som betyr testikkel. Mange Middelhavsorkidéer har to rotknoller, og det sies å være årsaken til navnevalget.
Snødronningen i all sin prakt.

Coelogyne (Dronningorkidé).....

...er en av slektene i Veksthuset. Denne slekten, som inneholder mer enn 100 ulike arter, kommer fra Asia. Spennet er fra fjellarter som tåler kulde, til de artene som trives, det det er varmt og fuktig. Felles for alle er, at de enten vokser på andre planter sine greiner/stammer eller på berg.
Dendrobium sp.

Dendrobium

Dette er en stor og variert slekt med mellom 900-1400 arter, som finnes i deler av India, Japan, Stillehavsøyene og sør til Australia og New Zealand. Størrelsen på plantene varierer fra 5cm til 2,5m. 
Blomstene kan holde seg åpne fra 1 dag til 8-10 mnd, og det er rekord i planteriket. Vekstkravene er også ulike, fra rimelig kaldt til tropisk klima.


www.orkideer.no
I Norge er interessen for orkidéer ganske ny, og Norsk Orkidéforening ble ikke etablert før1988.

1.mars 2010. Ny måned og nye muligheter.

Aono og Atie, søstre og bestevenner.

Så var det på'an!

Første mulighet kommer allerede til helgen. Da har Nordhordland Hundeklubb utstilling og valpeskue, og Varri er påmeldt med tre valper, Ante, Aino og Atie.
Dette blir siste gangen de stilles som valper. Neste utstilling for oss blir i Bergen, og da er alle tre juniorer.
Til denne helgen gjenstår morgendagens ringtrening og en siste finpuss av pelsen. Deretter skulle alt være klart til en dag på Manger.
Til helgen skal jeg velge en annen positur for dommeren.

Viken+Varri=Sant.

Når valgmulighetene skrumper inn, får man benytte seg av de turområdene, som fungerer. For  Varri-valpene blir det svært ofte en tur i Viken. Det ser ikke ut til å plage de små, snarere tvert imot. Der trives de, og der har de etter hvert blitt så lommekjent, at vi må passe på at de ikke blir overmodig eller dumdristig. 
Ulf har vinterferie, og det merkes at jeg har avlastning med hundene på dagtid. Utover småturer og valpeskuet til helgen, har vi ingen store planer for denne friuken. Det gjør godt med noen late dager og velger heller å ta ting på sparket.
Uansett hva vi finner på, oppdaterer vi det på sidene våre. Først ut blir ringtreningen i morgen kveld.
Atie på vei oppover. I motsetning til Aino, har hun funnet seg et lite snøfritt område.