BLOGG


28.febr. 2010 "Jeg hilser deg du stolte by blant fjelle"

Fløyen til venstre med Ulriken i bakgrunnen.

Byen mellom de 7 fjell,.....

....og både byen og fjellene er blitt besunget i rikelig monn. Bergenserne er stolt over byen og byfjellene , som de benytter flittig til alle årstider. Det er ekstra enkelt å komme seg til topps på Fløyen og Ulriken. Til Fløyen går en av Bergens mest kjente atraksjoner, Fløybanen Det er en kabelbane, og til Ulrikens topp går det en gondolbane. www.ulriken643.no/
Søndag og vinterferie i tillegg betyr ekstra stor utfart til byfjellene, så i dag valgte vi en tur i "lavere strøk" med Aino og Atie.
Fra Muséhagen

Bomtur

Meningen var å ta en tur til Bananhuset som er en del av Muséhagen. Egentlig heter det Veksthuset, men det sier seg vel selv, hvorfor det blir kalt Bananhuset. Jeg er oppvokst like i nærheten, så her har jeg tilbragt mer enn en søndag. Her i parken kommer også våren tidlig, og det har blitt tradisjon å få med seg rhododendron-blomstringen, for det er her den starter først.
 I dag skulle vi macrofotografere litt av alle de flotte og sjeldne blomstene som finnes i Veksthuset. 
Da vi ikke hadde sjekket åpningstidene på forhånd, kom vi til låste dører.
Ulf på vei ned fra Bananhuset

Neste stopp Nordnesparken.

Nordnesparken som ligger i gangavstand fra Bergen sentrum, ble anlagt i 1888/89. Parken er et vktig rekreasjonsområde og har også sitt eget bad med et 25-meters oppvarmet saltvannsbasseng.
I parken står også en 10m høy og 2tonn tung totempæl. Denne fikk Bergen i gave til sitt 900-årsjubileum i 1970 fra vennskapsbyen Seattle.
Litt utenfor opptråkkete stier.

Totempælen med Akvariet i bakgrunnen....

...og Ulf og valpene i forgrunnen.

Hilsen fra Kiki og Ante " i høyden"

Hva skuer mitt øye?

Hei!

Nå er det så lenge siden det har kommet noen bilder fra meg.
Derfor tok jeg med telefonen på fjellet og brukte den som kamera...
Det var en aldeles nydelig tur..
Man kjenner at solen begynner å varme, og stien er såpass trakket opp at man kommer seg opp uten fare for liv og helse.
Ante er hele tiden foran meg, ved siden av meg og bak meg., og går slik distansen 4-5 ganger på en tur.
I dag ble han borte i skogen i noen minutter, og plutselig hørte jeg et eneste rungende "vovv"!
Hadde han funnet noe spennende mon tro?
På veien er det også en spennende hule som alltidmå utforskes. 
Håper dere koser dere med bildene!
Hilsen fra Ante og Kiki 

Tusen takk til dere begge. Alltid like koselig med hilsen og bilder. Snakkes på ringtrening tirsdag/onsdag.

27.febr. 2010. Ny istid?

Flott å se på, men farlig, farlig.

"Værfast"

Nå har jeg har gitt opp å få med meg hvilke værrekorder vi har slått, eller er i nærheten å slå. Jeg vet bare at dette er og har vært mye mer vinter ,enn jeg kan huske, og for tiden virker det også, som pm vinteren er endeløs. 
I motsetning til småfuglene våre og skogens dyr, lir vi ingen nød. Det er vel mest alt det  "upraktiske" denne vinteren medfører, som får oss til å syte og klage. 
Jeg håper bare at solen ikke går lei av å skinne, og at den vil fortsette å besøke oss flittig, når i går mot vår og sommer.  Her på Vestlandet er vi nemlig ikke bortskjemt med lange og stablie godværsprioder.
Så langt, men ikke lengre.

Kos og varme.

Hundene har det sutaløst. Bortsett fra like mange og lange turer i skogen og på fjellet, går livet sin vante gang. Hundegården er så stor, at de får rast av seg overskuddsenergi. Det benytter hundene seg også av, og de blir visst aldri lei heller.
Innimellom tar de seg en tur innom. Noen velger varmekablene på badet, andre finner seg en plass på hunderom eller kjøkken. Det er nå helst de hundene som ikke har sikret seg Ulf eller mitt fang. Der satser de på at "der det er hjerterom, er det husrom". Dermed blir vi sittende med hunder, som har plassert seg, fra skuldre og helt ned til skosålene. Det blir fort både varmt og upraktisk, men det er nok det siste hundene tenker på. For dem er dette koselig ogtoppen av lykke.
Et yndet sted å ta en liten høneblund.

26.febr. 2010 I disse OL-tider......

....har det blitt mye løping mellom PC og TV, men som regel har hjemmesiden "vunnet" Jeg er langt fra noen kløpper på data, så jeg er redd for å "miste" noe underveis. Dessuten tar ting (på data) tid for meg, for det er ikke mange av fingrene mine som er i bruk, når jeg skriver tekst på pc-en.
Aino klar til "kvalitets-tid med mam,aen sin.

Kveldensens egoistiske valg.

Selv om jeg alltid har klar en avis, til å skjerme foran øynene når det blir for spennende, har jeg lyst til å se skiskytter-stafetten.
Derfor lar jeg dagens bilder tale for seg, benker meg foran TV og krysser fingrene for skiskytter-guttene.
Aino og Cerinne har hele hundegården for seg selv. Det liker begge to godt.

Slutt på leken?

Mor, Cerinne, er fornøyd og avblåser mere lek.

Inn til kos og varme

Cerinne vil inn, mens Aino som vanlig, bare skal være ute litt til og etterpå enda litt til.

25.febr. 2010 med vinterstemning i Viken

En fin flokk, men hvor mange klarer seg gjennom en slik hard vinter, som vi har i år?

Veisaltet......

.....har vært og er fremdeles et stort problem for hundene. Derfor har jeg vanligvis gått over kirkegården på vei ned til Viken. Den veien har ikke vært saltet, men nå har den ikke vært brøytet på lenge. Både valpene og jeg hadde vært sjanseløse med det veivalget, valgte derfor hovedveien og prøvde heller mest mulig, å ungå de verst saltete partiene.
Full vinter, helt ned til sjøkanten.

Påskestemning ved sjøen, og....

....snøen ligger helt ned i fjæresteinene. Aino og Atie er like glade og lekne hver gang de kommer ned til sjøen, men det selvfølgelig ble det ikke samme tempo på leken i dag. Til det var det altfor mye dyp snø. 
Humøret  til Aino og Atie var som vanlig på topp, og alle steder måtte det snuses og undersøkes. Valpene var til og med en tur nedover glatte berg, før jeg fikk hanket de inn. Helt unødvendig å sjekke badetemperaturen på en slik dag. Hos oss er det bare Ares som kan finne på å ta et bad midtvinters.
Ikke rart at det butter imot.

Brøytekanter

Salhus er ikke førsteprioritert når det gjelder brøyting. Vanligvis pleier ikke det å være et stort problem, heller bare upraktisk. Denne vinteren er untaket, og Atie blir liten, der hun står foran brøytekanten.
Uvanlig snømengde i Salhus.

24.febr. 2010, Reserveløsning

Vakker og eksotisk.

Og så ble det kaos.

Med all den snøen vi allerede hadde, førte nattens snøfall til fullstendig snøkaos. Mesteparten av offentlig kommunikasjon som skulle gå, sto, og det som gikk, var sterkt forsinket. Har aldri opplevd slike snømengder her i Salhus. Men jeg måtte ut, og med bare 20min. forsinkelse, kom jeg meg avgårde, men brukte vanvittig lang tid. Returen lå i hodet under hele behandlingen.  Utrolig nok kom jeg meg hjem igjen etter "bare" 5 timer. Da hadde jeg stått hele veien hjem, men kom nå med bussen. Jeg sto på 3. holdeplass etter buss-stasjonen. Deler av køen ble stående igjen, og på de neste holdeplassene kjørte bussen bare forbi. 
Lurer på hvor ofte "de som bestemmer", reiser kollektivt. I morgen har jeg ingen avtaler og står med glede over både snøkaos og overfylte busser. 
En stilfull grein.

Hundebilder til hjemmesiden?

Ikke det første jeg tenkte på. Nei, "man må tage hva man haver".I dag ble det blomsterbilder, tatt med den nye macro-linsen min. Selv om dette er stueplanter, får de i hvert fall meg til å tenke på og drømme om vår. 

Mens vi venter på vår og "riktige" sommerfugler.

23.febr. 2010. Gode nyheter fra nord.

Ami ble friskmeldt etter dagens veterinærbesøk. Heretter er det nok lurest, å bare spise det du får servert.

Ting tar tid.

Mens Ami bare trengte en snartur til veterinæren for å friskmeldes, brukte jeg mesteparten av dagen til legebesøk. Ting tar tid når det først skal med to busser hver vei, ventetid hos legen, ny venting for prøver og laboratoriet, pause, ny runde med prøver og til slutt en siste runde hos legen. Heldigvis rakk jeg apoteket, før jeg tok bussen(e) hjem.
Da var det min tur å lufte hundene, for Ulf var til helsesjekk med Captators Celeste. Vi tror hun er drektig, og dersom det holder stikk, forventer vi valper i slutten av neste måned.
I dyp snø og mye mer, enn vi er vanligvis pleier å ha.

Resirkulert

I dag får det bli enda flere bilder fra i går, både fordi kameraet ikke har vært i bruk i dag, men også fordi Cerinne ikke var med på noen av de bildene.
Hun storkoste seg og var ingen sinke i leken. Som jeg fortalte i går, holdt de på en evighet, og Cerinne holdt koken til "the bitter end".
Blir dere med å løpe om kapp?

Fra et av dagens mange "løp".

Heia den som vinner! Distanse og vinner ukjent.

22.febr. 2010 Enda mere snø.

En liten snøprinsesse

Med liv og lyst.

Hvor mange cm det har snødd i dag, tør jeg ikke gjette på, men det har kommet ned anselige mengder. Det ble til glede for noen og medførte et alvorlig problem for andre. Småfuglene som Ulf har vært så påpasselig med å mate, "kom" seg ikke ned til maten. 
vanligis har jeg sørget for nødvendig påfyll i løpet av dagen, men det holdt ikke i dag, for snøen lavet ned hele tiden, og det gikk bare en kort stund , før all maten var begravd i snø. Det var bare å etterfylle og etterfylle og prøve å holde tritt med med snømassene.
Hver gang jeg hadde vært ute med mat, var fuglene der. Frøautomaten ble nok benyttet litt mer enn vanlig, men der var ingen trengsel av sultne småfugler. De foretrakk visst maten på sin faste plass.
Et vennskapelig basketak.

Noen som virkelig koste seg..........

.....var valpene. Først på dagen var de ute sammen med alle de andre hundene. Senere hadde de seg en lang økt bare de to og Cerinne, mammaen deres, og da tok jeg dagens bilder. 
Det var full rulle hele tiden, og det varte og rakk, før de ville innendørs. Til slutt var de så fulle av snø, at det nesten var umulig å se, hvem som var hvem der de føk rundt, så snøføyken sto.
Her går det unna.

Hilsen fra Ami i Harstad

Nytt fra Ami i Harstad.

Da jeg fikk tilsendt dette bildet fra "storesøster" Anja, var alt fryd og gammen i Harstad. Så fikk vi bekymringstelefon fra matmor; Ami var dårlig og kastet opp.
I morges tok Inger han med til veterinæren. Etter kort tid ble det konstatert at noe blokkerte nede i tarmen hans. 
Etter behandling og opphold, hele dagen, på dyreklinikken, er han hjemme igjen. Nå ser alt mye bedre ut, og etter en natts hvile og nytt besøk hos veterinærene i morgen tidlig, satser vi på alle plagene er over.
God bedring lille mann!

21.febr. 2010 Litt av hvert på en hustrig søndag.

Aino skuer over "sitt rike".

Mens Varri er ute, sitter jeg med Captator......

.....på do, men ikke for det man vanligvis gjør. Det er nemlig der jeg sitter når jeg napper hunder, og gudene skal vite, at da siiter jeg virkelig stødig og. Bilder fra seansen? Aldri i livet, hverken nå eller senere. 
I dag feilberegnet jeg foresten litt da jeg holdt på med Svea. Vanligvis sitter jeg i natt-tøyet, kaster det direkte i vask etter seansen og hopper selv i dusjen. 
Nå skulle jeg plutselig være så supereffektiv. Pysjen for rett i maskinen, og jeg satt igjen i undertøyet og med bare legger (les hele beina) og en motvillig Svea. 
Onsdag er det ny trening i bassenget på Haukeland Sykehus. Skal jeg forklare eller bortforklare mine rødrevne og oppklorte undersåtter? Bare en liten bisetning til slutt; Svea ble fin.
Alt dette skjedde mens Ulf, Aino og Atie var på tur. Dagens bilder av hundene ble tatt da i surt vær, mange kuldegrader og frisk vind.
Atie har visst fått øye på noe.

Et koselig besøk hos Silje, Reidar og barnebarna.

Jeg vet ikke hvem som koser seg mest, Stella eller meg.

Etter alle gjøremål, både vellykkete og en gedigen skivebom. (påvirket av kveldens felles-start i skiskyting), gorde vi oss klar til middagsbesøk. Ulf hadde ikke sett nyhuset før. Jeg var der forrige helg og var barnevakt. Den nydelige utsikten fra huset (se bloggen fra 13/2) forsvant i dag i et veldig snøvær, men innendørs var alt såre vel, nydelig middag, nysteikte fastelavensboller og koselig samvær. At bollene ble spist på "etterskudd", satte bare en uventet og ekstra spiss på måltidet. Tusen takk til Silje som fikk en sånn akutt lyst på boller, at hun satte i gang å bake. 

20.febr. 2010 Kurven full med......

"Stjernen" i samlingen min.

......Varris A-kull

Varris Ami, Ante, Aino og Atie.

......nydelige bursdagsblomster

Nydelig dekorasjon fra venner østpå.

.......fotoutstyr, slik at.....

.....jeg nå har linser, som dekker alle mine behov. Nå kan jeg zoome inn motiv på lang avstand, ta bilder i vidvinkel og macrofotografere. Begge blomsterbildene er tatt med denne nye linsen. Det blir enda mer spennende å utforske de mulighetene denne linsen gir, når naturen snart våkner til en ny vår og sommer.
Dette er foresten første dagen min utendørs denne uken. Nødvendige ærend er blitt utsatt, og i dag ble det nødvendige kombinert med "tilførsel" av frisk luft. Det gjorde godt.
Bildet av Varris A-kull ble tatt da valpene var vel 3 uker. På tirsdag er de 8mnd. Tiden flyr, og neste gang Cerinne får løpetid, parrer vi enda en gang med Chrunch. (Se valpesiden for mer informasjon.) Vi ble nemlig svært fornøyd med utfallet av denne kombinasjonen og håper på minst like godt avkom etter gjenparringen. Løper Cerinne som hun pleier, kan vi forvente løpetid ca. i midten av april.
Nå venter en spennende Ol-kveld foran TV-en, men før jeg avslutter; Vel blåst til alle som var i Bø. Og til alle dere som skal kjøre hjem i styggeværet; Vel hjem,kjør forsiktig, og utsett hjemreisen om nødvendig.
En av stuens trofaste orkideer, som blomstrer igjen og igjen.

19.febr. 2010. I dag gjør jeg som Ami.

Bare en liten høneblund før kvelds-stellet.

En liten pause

Etter å ha vært syk hele uken, føler jeg meg sliten og tom. Satser på at det vil gjøre godt med en liten pause i dag, for å ta meg inn igjen. 
Derfor ønsker jeg bare alle en riktig god helg.

18.febr. 2010. Mer fra nord og sør, del 2.

Ami sin godstol. En ekstra hilsen til "far" i Tromsø. Han savner nok både meg og godstolen sin.

Innekos på hytten og litt om musikk.

Det er klart at med all den aktiviteten Ami har på hytten, er det godt å komme inn. Da koser han seg sammen med familien sin. Med varme på peisen blir det en riktig så lunt og godt. Er Ami ekstra heldig, stemmer Jan-helge opp gitaren. Det liker Ami godt. Foresten er han ganske dreven på det omfådet, for når matfar har øving hjemme med gruppen sin Folk, er Ami en trofast tilhører. At det vanker ekstra mye klapp og kos på slike øvingskvelder, bare forsterker lysten hans til å være øvingens naturlige midtpunkt.

Aino og Atie "tester" snørekorden.

I dag ble det satt snørekord i Bergen. Snøen la seg 19/12-09 la snøen seg i Bergen. Dermed ble dagen i dag den 63. dagen på rad med snø på bakken i Bergen sentrum. 
Den forrige rekorden skriver seg fra den kalde vinteren 1986/87. Da var det snødekket mark 62 dager på rad. 
Hundene har nydt denne snøvinteren i fulle drag. Snøen er like gøy hver dag med eller uten rekorder.
Ser du rekorden,Atie?

Dagens bonusbilde.

En forkjølet Jakob benyttet innedagen til å bygge denne flotte skuten helt alene. Stella fikk være med på bildet, men på trygg avstand fra legoen.

17.febr. Tur i snø i nord og sør.

Ami er fremme og klar til en ny og trivelig helg på hytten.

Ami stjeler fra reven

Helt fra Ami flyttet til Harstad 9.november, har han tilbragt så og si hver eneste helg på hytten. Buret sitt har han med. Ellers har han alt han trenger utenom, stående fast på hytten. Der er også matskåler og fortønne. Dermed skulle det være helt unødvendig å gå på leiting etter mat. Ami er helt uenig. Ikke byr ikke det på særlige problemer å finne mat heller. Det dreier seg heller om hvem som er lurest og raskest til beins, Ami eller Jan-Helge.
Nabokonen har nemlig den (u)vanen at hun legger ut mat til reven. Selvfølgelig tok det ikke lang tid, før Ami oppdaget at det var døgnåpen uteservering utenfor nabohuset. 
Da spørs det bare hvem som kommer først til "godsakene", en alltid sulten liten dachs eller beslagleggeren Jan-Helge.
Får finne noe annet å snuse etter, når Jan-Helge har konfiskert all revematen.

Full fart i Viken.

I Viken er det hverken rev eller revemat, men teften etter mink har Aino og Atie hatt flere ganger. Alt som lukter av dyr eller fugl, er så spennende. De stikker de små snutene sine ned i uren og er veldig så interessert.
Viken er et eldorado for valpene, og det er alltid full rulle når valpene blir sluppet løs der nede.
Aino har visst oppdaget noe.

Litt for dumdristig og litt våt.

Hu, hei hvor det går, kan enkelte ganger bli litt i overkant. Det ble det i hvert fall i dag. Aino feilbergnet nok spranget litt, så hun havnet i vann i stedet for land. Atie satset på at hun kunne gå tørrskodd på tangen.
 Begge stuntene ble en våt, men aldri farlig fiasko. Ikke ble de redde heller.
Vel hjemme tok de to isbaderne seg en høne-blund i hver sin hundeseng, før  fangene våre ble foretrukket. Der sov godt og lenge.
Atie snuser i vei.

16.febr. 2010 Dagens ringtrening........

AnneMa og Atie

.....blir i dag gjenfortalt av meg i tredje person. Grunnen? Et mageonde, som "kom" i natt, ødela først nattesøvnen for siden å styre hele dagen. 
Derfor dro Ulf alene til treningen. De gode og trofaste hjelperne var på plass. 
I dag hadde Thurid også med sin egen langhårsdachs, Madde. Det var populært og gjensidig glede da hun og valpene fikk leke sammen, før treningen startet.
Hvis jeg har forstått det riktig, trente AnneMa mest med Atie, Thurid med Ante og Ulf, Aino. 
I dag trente de "fullt program" med alle samtidig i ringen, en og en, frem og tilbake og trekant. Dessuten var alle på utstillingsbordet. På alle områder var det fremgang fra sist. Det gleder, for det er jo det vi trener for. 
Så er det bare å håpe på at mest mulig av dette sitter i ryggmargen når de kommer i utstillingsringen.
Atie øver på å stå pent og riktig på bordet.

"Øvelse gjør mester"

Det gir også en god følelse å møte forberedt og vite at man har gjort sitt beste.
Imidlertid er vi også realistiske og tar skritt for skritt eller legger stein for stein. Dette var filosofien til en av byens kjente fotball-trenere.
Best å ta med dette, før dere ser på siste Av Thurid med to hunder.
Nei, vi har ikke blitt stormannsgal og på vei inn i en ny disiplin.
Thurid dobbelhandler Aino og Ante mens Ulf tar bilder.

15.febr. 2010. Tusen takk!

En av "morsdagsrosene" fra Silje.

Med blomsterbilder......

...tatt med min nye macro-linse (bursdagsgave fra Ulf), ønsker jeg å takke for alle koselige hilsener og gode ønsker på 60-årsdagen min. Det har vært så koselig å høre fra hver og en av dere. Tusen takk! 
I morgen er vi sterkt tilbake med bilder og stoff fra valpenes ringtrening.
Ha en fortsatt god kveld alle sammen.

Fra vindusposten min.

14. febr. Alle gode ting er tre, og ........

Litt av dagens "fangst."

......vi feiret Valentinedag, morsdag og fastelaven.

Jeg kom hjem i kveld, og da gikk vi straks i gang med en konsentrert feiring. Først det søte og deretter spekemat. I mellomtiden var det hundenes kveldsmat og lufting. Det er stort sett det jeg har gjort i kveld, utenom å kose med hundene. Ikke like enkelt når alle stormer på og vil være både først og få mest og lengst kos.
Nå har jeg tenkt å finne godstolen og få med meg litt fra OL. Har visst ikke gått glipp av så mye hittil, men det hører liksom med.

Her er resten av "dubbedittene" og morsdagskaken.

13.febr. 2010 Barnevakt i nytt hus.

"Kvelden lister seg på tå.......", og

.....her har roen senket seg.

Først måtte guttene prøve bestemor sin mini-pc. De ville tegne og fargelegge på dataen, men jeg visste ikke engang om jeg hadde noe slikt program. Det ble raskt undersøkt og bekreftet av guttene, som deretter tilbragte en lang tid i full konsentrasjon. Jeg trakk meg med glede tilbake, lettet over at jeg kunne aktivisere Stella med "gammeldagse aktiviteter."
Jakob og Henrik i full konsentrasjon.

Ned på alle fire.

Stella lurer nok litt på hva hun ser, ....

når jeg legger meg ned på alle fire. Stella  har en fin lekematte og all verdens pedagogiske leker. Mitt bidrag, utenom å leke med henne, er sanger, rim og regler. Kjekt å "gi" videre litt av det også og benytter sjansen fullt ut, før barnebarna kommer med den velkjente replikk: "Så sier vi takk til kandidat A".
Men det er ikke jeg som har skremt Tigerlilje opp i høyden.

Stella satser på sjarmen.

I prinsippet skulle hun nemlig vært trøtt og tatt en liten lur, men hva er vitsen med det? Da er det mye bedre å være midtpunkt med de fordeler det fører med seg. Men selv små sjarmtroll må gi etter for søvnen tilslutt.
Jeg blir her til i morgen. Da skal Silje og Reidar ha visning på huset de skal selge. 
Gå inn på www.kennel-captator.com  for bilder og stoff om hundene i Salhus.
En liten lur? Den var så god at jeg bare må le.

12.febr. 2010. Nesten jevngamle, Stella knapt 7mnd og valpene snart 8mnd.

Stella, stor jente i sportsvogn for første gang.

Trilletur med Stella.

I dag følte jeg meg hensatt minst 10 år tilbake i tid. Jeg skulle passe barnebarnet vårt, Stella, for Silje skulle i begravelse. Derfor hentet hun meg i morges, slik at jeg kunne ta en trilletur med Stella, mens hun var i kirken. På forhånd hadde vi avtalt at det var enklest å ta sportsvognen, for den unge damen liker å følge med det som skjer rundt henne. 
Helt fra søsteren hennes, Sofie, var født, passet jeg henne, først på lærerhøyskolen da Silje gikk der, og senere hjemme i Salhus. Det var en koselig tid, og vi fikk et nært og spesielt forhold. Antrekket Stella hadde på i dag, strikket jeg til Sofie, da hun var på Stellas alder.  Jeg "levde" meg tilbake i tid, mens jeg ruslet rundt med Stella. Nå er de en flott søskenflokk med to jenter og to gutter. Barnebarn er virkelig livets bonus.
Aino i "boligen" sin.

Sengetid for småtroll.

Dagene starter tidlig her i huset, og det er mer eller mindre full rulle hele dagen. Det er både fordeler og ulemper at jeg er hjemme og tilgjengelig for hundene hele dagene. Stort sett er det nok de som blir prioritert, mens jeg står på vent. Derfor føler jeg behov og sørger for "egentid" om kvelden. 
Etter mating, lufting og en godbit, er det sengetid for (nesten) alle firbeinte. (Vi har noen med senior-rettigheter) Da har hver hund sitt Vari-bur. Siden det er fredag i dag, har alle også nyvaskete sengeplasser og pledd. 
Gode og mette senker roen seg på hunderommet. Vi  går i helgemodus, og når jeg bare får avsluttet siden, vanker det noe godt å spise og drikke på oss også. Det gleder jeg meg til.
God helg til alle fra Salhus.
Atie er like fornøyd med sitt arvete bur.

11. febr. 2010. Ærlighet varer lengst.

Tospannet, Aino og Atie.

Jeg måtte ha hjelp.

Sant å si måtte Ulf overta hele jobben, både med å laste ned You Tube og legge inn videosnutten, "Kjærlighet gjør blind" med Ante og venninnen. Takk og til Kiki , som tok opp "snutten".Nå ligger den på siden klar til avspilling.
Jeg både har videokamera og tar opp videoer, men å få de over på hjemmesiden, er over min evne. Trøster meg med at det er ikke nødvendig at alle kan alt og tar gladelig imot hjelp. Kjepphesten min, når jeg må be om hjelp, er at jeg skal klare det selv, når "hjelperen min" kan skifte glidelås i buksene sine. Der stiller jeg på hjemmebane.
Har foresten bokstavelig talt holdt meg på hjemmebane sammen med hundene i hele dag. De har hatt det så kjekt i hundegården, at jeg hadde dårlig samvittighet hver gang jeg tok de inn pga friminutt på skolen. Så snart elevene gikk til time, slapp jeg hundene ut igjen. Slik holdt jeg på hele dagen, reneste vekselbruket.
Aino "låner" Atie sin utkikkspost.

Ikke fotograf heller.

Da Ulf kom hjem etter turen i Viken og fortalte at han hadde tatt 186 bilder av valpene, la jeg mitt kamera tilbake på plass. Han hadde mer enn nok bilder til begge sidene våre. 
I dag føler jeg nesten at min innsats på siden, har vært på sparebluss. Jeg trøster meg med at det tar jeg igjen på andre områder. 
Så lenge vi har det kaldt, lukker vi hundene ute i hundegården og slipper de inn igjen. Når det blir varmere i været, går de fritt ut og inn gjennom luken. Friminuttene på skolen blir eneste problemet , så da tar vi alltid hundene inn. Ingen liker å bli ertet eller plaget. Det gjelder selvfølgelig også hunder. Løsningen vår er grei, men tidkrevende.
Vi løper så fort vi kan og håper at Ulf ikke fanger oss.

10.febr. 2010. Det bare ble sånn.

En litt "dradd" Ante.

Tungvint oppstart.

De siste bildene vi har fått av Kiki, er tatt med den nye mobilen hennes. Problemet med den er, at bildene blir mer som moderne kunst enn portretter. Sikkert artig i begynnelsen, men upraktisk i lengden.
Slik var det i hvert fall for oss, da vi startet opp med hjemmesiden til Kennel Captator. Pågangsmotet var nok bedre enn fotoutstyret vi brukte.
Da hadde vi vanlige kameraer og papirbilder. Først tok vi bilder, så dro jeg til senteret for å få de fremkalt "på tmen". Da det var upraktisk å kjøre hjem for å snu, ventet jeg på bildene. Deretter overtok Ulf. Han  scannet bildene og fikk lagt de ut på hjemmesiden. 
Det sier seg selv at dette tungvinte opplegget, ikke kunne gå i lengden, og det første digitale kameraet ble innkjøpt. Vi følte oss ovenpå, men det varte ikke lenge, før neste problem dukket opp. 
Stadig vekk tok vi bilder av busk og kratt. Hundene var ute av fokus, før "bildet gikk av" Kompaktkameraet ble rett og slett for tregt, og det første digitale speilreflekskameraet kjøpt. Alt ble enklere, og kvaliteten på bildene vesentlig bedre. Normalt skulle vi gitt oss der, men da var Ulf alt av basillen. Jeg er bare rævedilter, som vi sier i Bergen. Ikke har jeg den altoppslukende interessen, og heller ikke har jeg kunnskapen og programmene til bildebehandling på datamaskinen. Jeg ligger godt an på utstyrssiden, for det har Ulf sørget for, noe har jeg overtatt fra han, og noe har jeg fått i gave.
Dette er dagens situasjon. Bildet fra Kiki minnet meg om "den gang da"
Å eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarta er fest, med dei finaste, finaste band.

Små hundevenner feirer solfest i Harstad.

Det er ikke alle dachser som er like heldig som Ami. Han har en hel barnehage som er venn med han. De har til og med vært og gått tur med han. Hvis jeg ikke husker feil, besto siste gruppen av 7 unger. Med ekstra langt bånd på Ami, fikk alle hver sin lille bit av båndet å holde i. 
Kjempehilsen  til alle dere flinke hundevennene i Inger sin barnehage.
En lang dag nærmer seg slutten. Dagens gjøremål, behandlingen på Haukeland og hundenes kvelds-stell er innagjort. Nå venter jeg bare på at Ulf, som har vært østpå i begravelse, skal komme hjem. Det varer nok enda en stund, før han er her, men jeg setter strek nå og flytter meg over i godstolen. Ares har allerede varmet den opp for meg.
Hele flokken samlet på Kulturhuskaien i Harstad.

9.febr. 2010. Ikke helt som normalt.

Matmor Inger og Ami.

Hyttehelg i begynnelsen av februar.

I dag må jeg både ha med og også understreke når dagens bilder er tatt. Mens vi har hatt en lang og snørik vinter, har Ami som bor i Harstad, knapt opplevd noe annet enn barfrost. Der har snøen virkelig latt vente på seg, og først for noen dager siden, fikk snø, men da lavet det virkelig ned. 
Snakk om bakvendtland. Tenker på når vi har vært nordpå i julen. Ungene våre gledet seg til virkelig vinter, til skigåing, aking og lek i snøen. Et av de sterkeste minnene barna har fra den tiden, var en gang det var så mye snø  i hagen, at  de regelrett satte seg fast i snøen under lek, og farfar måtte frem med snøskuffen for å "måke" de løs.
Pause for to gode kompiser.

Barmark så langt øyet rekker.

Nå tror jeg ikke snømåkingen er noe stort savn noen steder, men denne vinteren føler kanskje både de og vi her vestpå, at vi har vært litt i bakvendtland.
Jeg trives med vinteren slik den er nå, så får jeg heller ta mere innetjeneste enn jeg vanligvis gjør. Hele Salhus er saltet, og det er bygatene og. Da er det bedre at Ulf tar med seg "dagens utvalgte" i bilen og kjører til steder med rein snø og hvor iallefall valpene, kan løpe fritt.
Det gjorde han også tidlig i dag. Ulf har undervisningsfri hver tirsdag og kan derfor prioritere hundene fast hele tirsdagene. I dag var det Cerinne, Aino og Atie som nøt godt av dette. De hadde en flott tur i nydelig vær. Resten av flokken og meg selv nøt solen i Salhus, de med lek og morro, mens jeg jobbet i hundegården.
De som vil ha en dose snøbilder, må gå inn på www.kennel-captator.com , for i dag holdt jeg meg til annet redskap enn fotoapparat.
Det er ikke mye som står igjen av dette gamle naustet på Fornes.

8.febr 2010 er først i dag.

Aino og meg i ringen.

Litt sløv eller bare tidlig ute?

Ikke vet jeg, men jeg kom nok litt raskere til 8. februar, enn resten av befolkningen. Bare å beklage, men det ble bare slik. Iallefall er datoene rettet opp i dag. 
Denne dagen har foresten ikke marginene vært på min side. Først hadde jeg en altfor optimistisk "timeplan" Deretter la jeg på litt ekstra, blant annet en tur til apoteket og posten. I tillegg  skulle flere langbukser endelig bli passelige og syes inn. Symaskinen står i 2.etg. Jeg løp opp og ned trappen, mellom hunder som vekselvis ville inn og ut i hundegården og telefonen som kimte i stuen. Heldigvis var flere av telefonsamtalene, både svært velkomne og av det koselige slaget. Da får man heller innfinne seg med at tidsplanen sprekker, at Ulfs mob. var tom for strøm da jeg ringte etter skyss hjem og måtte vente en hel time på neste buss.
Litt tid til kos må vi unne oss under treningen.

Begge "de gode hjelperne våre"

Jeg kom meg omsider hjem. Heldigvis var Ulf allerede hjemme og hadde sluppet ut hele gjengen i hundegården. Det var til stor hjelp. Jeg kunne roe ned med en kopp kaffe, før jeg stakk opp og fikk sydd siste buksen uten en eneste avbrytelse.
Deretter var det tid for å hente Ante og gjøre seg klar til ringtrening. Vi er i den heldige situasjon at vi også i år nyter godt av "våre gode hjelpere", AnneMa og Thurid. Trofast stiller de opp uke etter uke og gjør en uvurdelig jobb for oss og hundene våre. Hjertelig takk til begge to.
Hvordan treningen gikk? Aino og Ante er etterhvert begynt å bli riktig så drevne. Atie som debuterte på forrige trening, både overrasket og imponerte oss i dag. Hun viste stor fremgang.Imidlertid må hun nok dele rosen med handleren sin. God hjelp og øvelse gjør mester, og vi fortsetter treningen neste uke.

Thurid med Ante og AnneMa med Atie.

Til sist et bonusbilde

Ante, eneste hane i kurven på treningen, får sitt eget portrett i dag.

7.febr.2010. Noe er nødvendig, annet bare gøy.

Ulf i full sving med Atie, som var uventet samarbeidsvillig.

Må man, så må man.

Det gjelder både hund og eier. Derfor satte Ulf og jeg i gang med napping av Aino og Ante. At det bare er bilde av Ulf, har sin naturlige forklaring. Jeg fant nemlig ut at det var lurt å utføre jobben i pysj. Etterpå kunne den gå rett i vask og jeg rett i dusjen. Det synet av meg , egnet seg verken på trykk eller som dokumentasjon på utført napping.
Nå gjenstår bare finpussen, og godt er det, for andre står for tur. Det er jo så uvant med den lange og kalde vinteren. Hundene som ikke skal stilles, behøver ikke være nedskrelt når vi har snø og kulde. 
Ami har også vært til pers. Hos han var det kloklipp som sto for tur. Selv om det aldri har vært noe problem å få klippet klørne hans, er det kjekt for Inger og Jan-Helge at de har Sølvi. Hun har hatt hund i mange år og hjelper så gjerne kusinen sin.
Nå har hun en 7 år gammel bison frise, som Ami vekselvis leker og herjer med. Det ser ikke ut til å plage veteranen, som setter pris på ungdommelig besøk og vitalitet. Dessuten har de en felles venn i gamle onkel Henry, som de bytter om å besøke. Bilder fra et av Ami sine besøk på sykehjemmet, finner dere på bloggen fra 6. jan. 2010.
Ami er hos Sølvi på kloklipp.

Mini og Ami, to gode venner.

Belønningen etter kloklippingen, er å få leke med Mini.

Blott til lyst.

Ante har bare kost seg hele helgen og benyttet gårsdagens mildvær til en fjelltur på optråkkete stier. Hver gang er det like kjekt å få lukte og snuse, finne pinner og løpe fritt. Blir det for tungt, troner fra ryggsekken til Kiki. 
Når han så kommer hjem, venter peisen, og hvis noen lurer på hvordan han nyter varmen der, slå opp bloggen på 9.jan. 2010.
I morgen henter vi Ante. Da er det ringtrening hos AnneMa, og der stiller han sammen med Aino og Atie.
Ante har bare skummet fløte denne helgen og vært på Salhusfjellet med Kiki.

6.febr. 2010, og hurra for Viken!

Atie snuser, og Aino "kaster" seg med.

Hva skulle vi gjort uten Viken?

Det er nesten det eneste stedet vi kan gå for å lufte hundene, uten å utsette de for ubehaget og påkjenningen med å trakke i salt. Derfor gikk også dagens tur mot sjøen, dvs mot badeviken vår. 
Jeg valgte innetjeneste, for jeg hadde gått i gang med å vaske alle dusttex-mattene. Nå skal jeg ikke klage. Vanligvis sørger regn og våt hundegård for, at de må vaskes flere ganger i uken.  Gudene skal vite at jeg setter iallefall pris på en snødekket hundegård, og det på tross av min kjære mann, nordlendingen Ulf. Han kunne ikke tenke seg å flytte nordover igjen da vi giftet oss. Der var det altfor mye snø, og han ville trenge snøfreser og mere til. Nei, så lenge det regnet, så ble det ingen snø som kunne legge seg, var hans påstand og store trøst.
 Kom igjen nå. Hvem er det som har snøen, og hvem er det som vasker matter og  "potefar" etter hundene?  Jeg bare spør. 
Tror jeg tar et trefoldig hurra for denne vinteren og utsetter tanken på alt regnet som sikkert ikke svikter oss, når det først setter i gang.
Atie ser ned på sjøen, og heldigvis frister det ikke med et bad.

Varrivalpene leker sisten, og her har vi.....

.....Atie først med Aino etter. I Viken kan de løpe fritt uten at de "drukner" i dyp snø.

5.febr. 2010 og nesten reprise av....

Herlige Atie med full oversikt fra fars stol.

...gårsdagen, Ulf på jobb og jeg hjemme med hundene. Dermed kan de nyte dagen utendørs, så mye de lyster. Hundegården er stor, men den brukes kun til luftegård. vi forlater aldri eiendommen,når de er der. 
I dag var det mange av hundene som var ute store deler av dagen, og den som overrasket meg mest, var Cerinne. Hun pleier aldriå være sist inn og slett ikke igjen ute alene, men det var hun i dag. Det var så uvant, at jeg ikke vet hvor mange ganger jeg var ute og så etter henne. Lurte på om det var noe galt med henne, men alt var såre vel. Da lot jeg henne tusle der alene, og uansett hører jeg hundene når de går gjennom lukenog kan slippe de inn. Med den temperaturen vi har for tiden, blir det altfor kaldt å la dørene stå åpne for de firbeinte. Nå blir det spennende om hun var lei av å bli kalt stuegris eller dette bare var begynnelsen på Cerinne sine "nye" dachsedager i friluft. 

4.febr. 2010. Bare hundene og meg.

Ikke vær så treg. Nå tar vi noen runder til.

En helt vanlig dag.

Etter flere reiser de siste ukene, var det godt med en vanlig torsdag, helt uten avtaler. Før turene er det mye som skal ordnes hjemme, slik at det skal bli enklere for "vikaren". Når jeg kommer hjem igjen, venter det også arbeid på meg. Alt det er unnagjort etter Prahaturen, så i dag har det bare vært daglig drift. Nå er jeg ikke akkurat arbeidsløs med 11 inneboende hunder, men det er jeg vant med og har faste og gode rutiner. 
Ulf dro tidlig på jobb, og han rakk som snarest hjem igjen, før lærerne på hans avdeling skulle ut for å spise. Denne kvelden er kompensasjon for personalmiddagen før jul. Da var det de som sto for mat og servering.

Alle lukter må undersøkes.

Mye lek og morro.

Også i dag var ideelt været til mye uteliv. Så snart fokosten var spist, var det ut med hele gjengen. Ennå er det så mørkt om morgenen, at de fleste av hundene gjør denne første luftingen kort. Det gjelder ikke Aino, for hun er enten sist inn eller foretrkker å være igjen ute. Vi liker ikke at hun er der alene, for vi har hatt rovfugler i hagen flere ganger. Faren er vel ikke overhengende, men det er best å være føre var.
Det er alltid noen som vil leke, og hvem som løper foran eller etter, skifter hele tiden.

Dagens bilder......

....er alle tatt ute i hundegården i dag. Problemet er bare at når jeg bøyer meg ned, for å komme ned på deres nivå, så kommer hundene løpende mot meg. Dermed går hele motivet fløyten, enten de hundene jeg skulle fotografere eller noen hunder skygger for kameralinsen.
Det ble mange slike bilder i dag.
Nå har roen senket seg. dachsene er fornøyde og trøtte etter en lang utedag, og for å være ærlig, kjenner jeg at nå skal bli godt med litt egentid og en tidlig kveld med en god bok. Matskålene med frokosten til hundene står oppmarsjert etter eierens alder og rang, nyvaskete pledd ligger klare til helgens "sengeskift", og meterologene har meldt nok en fin vinterdag. Hva mer kan små dachser drømme om?
Jeg løper og løper, er reneste evighetsmaskin.

3.febr.2010 "Så va det på'an igjen"

Her trener jeg med Aino.

En travel dag.

Dagen startet som vanlig med hundemating og lufting. Ulf dro for å ha langdag, pluss møter på jobb. Selv fortsatte jeg med husarbeid og klesvask, litt fra turen og noe som ventet på meg her hjemme.
Det gjaldt å være effektiv, for onsdagen er min behandlingsdag på Haukeland. Timen med fysioterapitrening i bassenget er himmelsk. Bare så synd at det er så tungvint og tar slik tid, å komme frem og tilbake. Reisen blir ikke akkurat enklere av, at det ikke var sitteplass på noen av bussene på hjemturen. Slik var det også forrige uke, så det øker ikke lysten til å reise kollektivt.

AnneMa med debutanten Atie.

"Garasjen vår"

Heldigvis var Ulf hjemme før meg og hadde fått sluppet ut alle hundene. Middagen ble både av den enkle og hurtige sorten, men vi tok oss tid til en kopp kaffe etterpå.
I dag fikk vi  "Ante på døren". Hele familien hans skulle på et arrangement på skolen og leverte han på veien dit.
Snakk om at det var stor stas, da han fikk rase med tjukke slekta i hundegården. Han og Aino var de mest utholdende. Bare synd at vi måtte avbryte morroen, men utstillingstreningen, den første for året, sto for tur. 
Aino og Ante ble plassert i bilen sammen med Atie, og vi dro til AnneMa. Som tidligere, trener vi i fellesgarasjen hennes. Det er en velsignelse å få benytte den. Vi er helt uavhengig av dagslys, vær og føre.
Både AnneMa og Thurid var på plass da vi kom. Det var kjekt å merke at Aino og Ante, både kjente igjen stedet og husket hva "det hele gikk ut på".
Heller ikke debutanten Atie, skjemte seg ut. Vi ville ta det rolig i starten og begynne litt forsiktig. Både Ulf og AnneMa gikk med henne, og i de siste rundene med AnneMa, viste hun allerede stor fremgang. I tillegg ble hun trent på bordet. Det blir spennende å se hvor mye som sitter igjen neste uke. 
Hva så med Aino og Atie? Vi var fornøyd med begge to, og de var tydelig fornøyd med egen innsats også, for de stilte seg opp og ventet på Thurid sine spesialgodbiter. 
Flere bilder av dagens trening: www.kennel-captator.com
AnnaMa tok utfordringen med Atie i ringen.

2.febr. 2010 Vel hjemme igjen.

2/3 av velkomstkomiteen.

Borte bra, men hjemme best.

Det er alltid kjekt å reise og oppleve nye steder. Slik var også denne turen, vellykket på alle måter. Likevel gleder man seg alltid til å komme hjem igjen.
I dag hadde vi en rolig start på dagen, en lang og god frokost, før vi ble hentet og kjørt til flyplassen.
På Flesland sto Ulf, Aino og Atie og ventet på oss. At hundene var med, var ekstra koselig. Vi fikk en hjertelig velkomst av de små, og det var bare begynnelsen, for hjemme ventet en minst like entusiastisk gjeng. 
God middag og gule tulipaner fulgte så. Ulf har i nesten 40 år gitt meg gule tulipaner som hans vårtegn til meg. Denne buketten gleder meg like mye hvert år. At vinteren er på langtidsbesøk i år, er ikke hans feil.

Ingen tur uten......

BRIDGET, min mest jålete dachs.

....at jeg leter etter nye tilskudd til samlingen min. Denne gangen falt valget på noen eksemplarer fra DAPPER DOGS. De er designet by Toni Goffe og produseres av Border Fine Arts. Selv om disse hundene ikke har noen stamtavle, er de utstyrt med både navn og nummer.
I morgen starter årets ringtrening-sesong. I første omgang starter vi med Aino, Atie og Ante. Det blir spennende å se hva som sitter hos Aino og Ante og hvor lang tid det tar, før Atie tar etter.
Uansett, vi tar bilder av seansen og kommer med tilbakemelding i morgen.
"Navnet skjemmer ingen" og gir seg vel selv, HOT DOG. (ikke mitt valg)

1.febr. 2010 Takk for oss.

Nasjonalteatret, med et tak dekorert med rent gull, har dominert høyre elvebredd sin silhuett helt siden 1860-årene.

Gatelangs i Praha.

Alt har sin ende, også vår tur. Etter tre innholdrike dager, reiser vi hjem i morgen formiddag. Hans Christian harbåde fått feiret dagen sin og opplevd Praha for første gang. Jeg har etterhvert besøkt byen mange ganger, og det har vært spesielt kjekt de gangene jeg har hatt barn og barnebarn med.
På dagens side lar jeg bildene spille hovedrollen sammen med noen korte kommentarer fra meg. Det blir bare en liten smakebit, for denne byen har så mye å by på. Et besøk er absolutt å anbefale. 
Fra i morgen av er det igjen hunder og dagliglivet vårt som blir prioritert.
Den astronomiske klokken er en av Prahas mest besøkte turistatraksjoner.

Solur og måneklokke

En annen slags klokke, måneklokke på denne husveggen og solklokke på husveggen på andre siden av gaten.

Mot høyre elvebredd

Utsikt mot Nybyen, Starè Mêsto. Her finnes også Nasjonalteatret og "Det dansende huset"

Utsikt fra Nasjonalmuseet.

Vàclav-plassen hvor studenten Jan Palach brente seg til døde i 1969. Her fant også demonstrasjonene mot politibrutalitet sted. De førte til fløyelsrevolusjonen og til kommunismens fall. Dette skjedde i november 1989.

Typisk gatebilde fra Praha. Vinter og kulde intet hinder.