Etter alle gjøremål, både vellykkete og en gedigen skivebom. (påvirket av kveldens felles-start i skiskyting), gorde vi oss klar til middagsbesøk. Ulf hadde ikke sett nyhuset før. Jeg var der forrige helg og var barnevakt. Den nydelige utsikten fra huset (se bloggen fra 13/2) forsvant i dag i et veldig snøvær, men innendørs var alt såre vel, nydelig middag, nysteikte fastelavensboller og koselig samvær. At bollene ble spist på "etterskudd", satte bare en uventet og ekstra spiss på måltidet. Tusen takk til Silje som fikk en sånn akutt lyst på boller, at hun satte i gang å bake.
Det er klart at med all den aktiviteten Ami har på hytten, er det godt å komme inn. Da koser han seg sammen med familien sin. Med varme på peisen blir det en riktig så lunt og godt. Er Ami ekstra heldig, stemmer Jan-helge opp gitaren. Det liker Ami godt. Foresten er han ganske dreven på det omfådet, for når matfar har øving hjemme med gruppen sin Folk, er Ami en trofast tilhører. At det vanker ekstra mye klapp og kos på slike øvingskvelder, bare forsterker lysten hans til å være øvingens naturlige midtpunkt.
Jeg kom hjem i kveld, og da gikk vi straks i gang med en konsentrert feiring. Først det søte og deretter spekemat. I mellomtiden var det hundenes kveldsmat og lufting. Det er stort sett det jeg har gjort i kveld, utenom å kose med hundene. Ikke like enkelt når alle stormer på og vil være både først og få mest og lengst kos.Nå har jeg tenkt å finne godstolen og få med meg litt fra OL. Har visst ikke gått glipp av så mye hittil, men det hører liksom med.
Jeg kom meg omsider hjem. Heldigvis var Ulf allerede hjemme og hadde sluppet ut hele gjengen i hundegården. Det var til stor hjelp. Jeg kunne roe ned med en kopp kaffe, før jeg stakk opp og fikk sydd siste buksen uten en eneste avbrytelse.Deretter var det tid for å hente Ante og gjøre seg klar til ringtrening. Vi er i den heldige situasjon at vi også i år nyter godt av "våre gode hjelpere", AnneMa og Thurid. Trofast stiller de opp uke etter uke og gjør en uvurdelig jobb for oss og hundene våre. Hjertelig takk til begge to.Hvordan treningen gikk? Aino og Ante er etterhvert begynt å bli riktig så drevne. Atie som debuterte på forrige trening, både overrasket og imponerte oss i dag. Hun viste stor fremgang.Imidlertid må hun nok dele rosen med handleren sin. God hjelp og øvelse gjør mester, og vi fortsetter treningen neste uke.
Etter flere reiser de siste ukene, var det godt med en vanlig torsdag, helt uten avtaler. Før turene er det mye som skal ordnes hjemme, slik at det skal bli enklere for "vikaren". Når jeg kommer hjem igjen, venter det også arbeid på meg. Alt det er unnagjort etter Prahaturen, så i dag har det bare vært daglig drift. Nå er jeg ikke akkurat arbeidsløs med 11 inneboende hunder, men det er jeg vant med og har faste og gode rutiner. Ulf dro tidlig på jobb, og han rakk som snarest hjem igjen, før lærerne på hans avdeling skulle ut for å spise. Denne kvelden er kompensasjon for personalmiddagen før jul. Da var det de som sto for mat og servering.
Dagen startet som vanlig med hundemating og lufting. Ulf dro for å ha langdag, pluss møter på jobb. Selv fortsatte jeg med husarbeid og klesvask, litt fra turen og noe som ventet på meg her hjemme.Det gjaldt å være effektiv, for onsdagen er min behandlingsdag på Haukeland. Timen med fysioterapitrening i bassenget er himmelsk. Bare så synd at det er så tungvint og tar slik tid, å komme frem og tilbake. Reisen blir ikke akkurat enklere av, at det ikke var sitteplass på noen av bussene på hjemturen. Slik var det også forrige uke, så det øker ikke lysten til å reise kollektivt.