Denne fryktinngytende borgen klorer seg fast til åssiden og har i århundrer holdt byen i sjakk. Historien til Praha starter med borgen, som ble grunnlagt på 800-tallet og har hele tiden hevdet sin stilling som maktens sete i Bøhmen. Innenfor borgens murer finnes et slott, tre kirker og et kloster.Etter en storbrann i 1541, ble bygningene gjenoppbygd i renessanestil. Fra 1918 har borgen vært sete for republikkens president.
Vi fikk se og oppleve utrolig mye på rundturen vår i Praha. Sjåføren var en trivelig kar og flink guide. Før og etter turen var vi turister på egenhånd, bare avbrutt av litt handling og inntak av mat og drikke. Hans Christian fotograferer ivrig i vei på sitt nye speilreflekskamera, og i dag satte han rekord. Han tok 155 bilder. Kjekt når gaver faller i smak og kommer til nytte.Det vet jeg at ølet vi kjøpte til Ulf i dag også gjør. Den spesielle sorten har jeg bare funnet et sted, og hver gang jeg er i Praha, tar jeg metroen ut dit. Riktignok er det litt tungvint at flaskene, som foresten har patentkork, må pakkes i kofferten. Det oppveies av en meget fornøyd mottager.
Det går litt i ett for tiden. Turen til Sverige er ikke mer enn så vidt utav kroppen, før jeg er reiseklar igjen. Men denne turen som går til Praha, er blott til lyst for å feire Hans Christian sin 30-årsdag. De fleste forberedelsene er for lengst unnagjort. Nå står bare pakkingen av kofferten igjen. Da er det praktisk å få med seg værvarslene fra Yr, så jeg kan pakke klær etter været. Jeg bor foresten på samme hotel som sist. Hotellet har trådløst nettverk. Jeg tar med datamaskinen og legger ut siden som vanlig.
Da vi våknet i morges, var det hvitt overalt. Snøen dekket både gårsdagens bare flekker og isete partier. Det er i grunnen det verste, for da er det ingen som aner hvor det er glatt. Jeg tar iallefall ingen sjanser og sverger til brodder.For Aino og Atie ble snøen et velkomment "innslag" etter gårsdagens innevær. Ulf tok de med i Viken. Da hadde valpene allerede boltret seg mesteparten av dagen ute i nysnøen.
Vel fremme i Oslo tok jeg en drosje rett opp til Standard (Oslo). Det er Eivind sitt galleri, men han er i New York, så jeg skulle bare hente nøkkelen til leiligheten hans.Deretter luftet jeg Celeste, bestilte take-away pizza, og da var alt klart for kos og jentekveld. Det smakte, men dakjente jeg også at jeg var sliten. Lite søvn i natt, tidlig opp i morges og en lang togreise, kjentes godt. Det blir nok en tidlig kveld, for i morgen går toget vårt kl07.25, så det blir nok en tidlig morgen.
Mens hundene var ute, benyttet jeg tiden til husarbeid. Vanligvis vises resultatet av gulv-vasken bare til første hund kommer inn. Hundene drar de med seg skit inn, og gulvene ser ut deretter. Derfor er denne snørike vinteren en velsignelse. For min del må snøen gjerne ligge til våren, i hvert fall i hundegården vår.
Akkurat nå føles det, som vi ikke har hatt en slik kald vinter i manns minne. Fullt så lenge er det nok ikke. Manns minne regnes som 30år, men i praksis "skrumper" manns minne veldig inn. Hvis vi velger hukommelsen, nærmer vi oss den siste lignende lange og kalde vinter i Bergen. Det var i 1986.Sist gang jeg opplevde en skikkelig kald vinter, var i fjor på disse tider. Da var jeg i Ludvika for å parre Astra. Heid og Captators H-kull er resultat av den turen.Så snart Celeste får løpetid, får Hammarskallets Egon nytt damebesøk.Mer om denne kombinasjonen www.kennel-captator.com ( Hunder>Valper ventes.)
Badet er et populært samlings-sted for hundene. Det er varmt og godt å ligge på varmekablene. De første hundene som går inn, beslaglegger plassen foran vaskemaskinen. Der er det tydelig varmest, og ingen viker frivillig fra den plassen. Her finner de virkelig roen etter at de har vært ute i snø og kulde.I dag benyttet jeg sjansen til en lang fotoseanse fra badet, selv om rommet er altfor lite til å "utfordre" blitzens utallige muligheter, men så har jeg ikke kommet så langt i bruksanvisningen heller.
Med så mange kokebøker som var i huset, fant de ut at nå skulle måltidet tilberedes på ekspertvis. De valgte å følge oppskriften i Eyvind Hellstrøms bok; Lutefisk, pinnekjøtt og andre bagateller.Der leser de følgende; se siste avsnitt!