Etter middagen var det "kamp" om å velge beste fang. Eivind er ikke her så ofte, så da er det om å gjøre å nytte sjansen, mens den finnes. Vente på tur eller dele på godene, eksisterer ikke i deres verden. Her gjelder "først til møllen-prinsippet", og at personen som eier fanget, har andre gjøremål, som f.eks å sjekke mobilen, overser de totalt. Er det rart at folk smelter, når to slike søte frøkner ber om litt "fang-kos"?
Noen ganger skjer ting fort og uventet. Det opplevde vi i går kveld. Innen kort tid ble følgende bestemt; Varris Alice flytter til oss, og jeg tar natt-toget i kveld for å hente henne.Det var nok med tungt hjerte eieren tok avgjørelsen å skille seg av med henne. Pga samlivsbrudd og forandret livs-situasjon var dette den beste løsningen for Alice.Heldigvis var det ledige billetter i kveld, men i morgen var alt, tidlig på dagen, utsolgt. Derfor blir det en lang dag, før jeg kommer meg hjem. Da har det gått vel et døgn. Håper og tror at gjenforeningen med våre hunder skal gå greit. Vi ønsker henne iallefall: VELKOMMEN HJEM IGJEN!Tar med PC og mobilt bredbånd og prøver å få lagt ut noe i morgen også.
I over femti år har nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt daglige forestillinger i førjulstiden. Jeg vokste opp like i nærheten, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere selv å følge brødre, egne barn og nå også barnebarn. Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det, og fortsatt er, nisser i vinduet hos Sundt.Tidens tann hadde imidlertid satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid for å fornye nissene. Pukkelryggen ble fjernet, og nissene fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene pluss en god dose brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritirkerne hadde kalt de gamle nissene skumle for barna, og nå skulle det elimineres. Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos den jevnaldrene matmor, og det på tross av at hun ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.
Lek og morro er en stor del av Ainos dag. Hun liker å være ute i hundegården. Det spiller ikke like stor rolle for henne om været ikke er det beste og heller ikke om hun blir igjen alene ute.Likevel kan ingenting måle seg med å få de andre med på morroa. Der er alltid en eller flere villige sjeler. Da er det full fart i løping, og det er ikke så lett å oppdage hvem som løper etter hvem eller "på lag" Andre ganger kryper en eller flere ned i et "hi" og er rev, mens de andre forsøker å jage ut "udyret" De er foresten selvforsynte med hi. De graver, og vi forsøker, etter beste evne, å tette igjen de fleste. .
Lengst i nord, i Harstad, bor Ami. I morgen er det 1mnd. siden han flyttet nordover, og han trives bare bedre og bedre som nordlending. For det første er han kjempefornøyd med familien sin, og dessuten gjør alle tre sitt for at Ami skal ha det godt og trives. Hver dag er han med Jan-Helge på jobb, etter at de har hatt sine faste morgenrutiner. Nå har de ikke lange veien til arbeid, for Jan-Helge driver bedriften sin fra underetasjen. Derfor er det ikke noe problem, hvis Ami har glemt å dra med seg "riktig" teppe på jobb. Da stikker han bare tilbake til hulen og henter det.Inger, som er førskolelærer og Johan, som går på videregående, er tidlig ut av døren om morgenen. Likevel får Ami tid til litt gledesdans rundt beina deres, før de drar.Ellers har han opplevd mye, bare på denne ene mnd. Helg betyr hyttetur, med eller uten innlgagt korøvelse med full oppmerksomhet og mye kos. Det får han også sammen med Johan på tur, og Inger har til og med hatt han med på sykehjemmet. Der trillet gamle onkel Henry han rundt i rullatoren sin.Ante har det også flott. Han bor jo rett bortenfor oss. Dermed blir det enkelt å hente han til ringtrening og utstilling. Kiki, Bjørnar og barna sørger for at han har det godt, og Ante har kommet til en skikkelig friluftsfamilie. I tillegg er Kiki veldig flink å sende "rapporter" og bilder fra turer 0g dagligliv. Det setter vi alltid pris på.
I kveld var jeg en tur nedom Ante. De ukene som har gått siden Stord-utstillingen, har liksom bare flydd forbi. Nå skal sant sies, at det nok er meg selv, som har flydd mest. Det har vært tur både til Harstad og Praha. Jeg hadde avtale med Kiki at jeg skulle ta en tur ned i dag, og det ble som vanlig, et hjertelig gjensyn med Ante. Han lå så fint på fanget mitt, da vi drakk kaffe, men først var jeg blitt slikket like ren som i går. Da var det søsteren, Aino ,som sto for "rundvasken"Ellers utvikler Ante seg fint. Så langt er jeg fornøyd med det jeg ser, og det gjelder også størrelsen. Dessuten er han på alle måter en trivelig hund med et vinnende vesen. Jeg ser frem til å stille han igjen, men det blirtidligst febr. 2010.Enn så lenge skal han få kose seg sammen med familien sin, hjemme ,på tur i skog og mark eller på hytten.
Iallefall var jeg kjempetrøtt etter måltidet. Derfor ville jeg slappe litt av i godstolen, før siste handlerunde sto for tur. For å si det enkelt, så ble det ingen søvn. Aino fant ut at det jeg egentlig trengte, var en grundig rundslikking. Så våt som jeg ble, tror jeg ikke hun overså et eneste sted med bar hud.Visst er det koselig, men ikke etter beregningen.Det er imidlertid årets julegavehandel. Pakkene er i hus, og jeg holdt"tidsfristen min" i år også.