BLOGG

NYTTÅRSAFTEN 2009




TIL FAMILIE, VALPEKJØPERE, VENNER, SAMARBEIDPARTNERE OG ALLE BESØKENDE PÅ SIDEN, ØNSKER VI ET RIKTIG........

30. des. 2009 og guttene sin tur.

Varris Ami og matmor Inger.

Først ut er gutten i nord.

I Harstad finner vi Ami og hans familie. Vi er så glad for at Inger fikk nytt kamera til jul, for hun er nok den ivrigste fotografen i den familien og dessuten flink til å dele bildene sine. 
Alle tilbakemeldinger går ut på det samme, det går kjempefint med Ami. Han stortrives med sine folk og de med han. Utenom familien sin og hele nabolaget, har han en stor omgangskrets, alt fra onkel Henry og medpasientene på sykehjemmet til  medlemmene i sangkoret. De har øving hver torsdag. Det passer fint, for den dagen drar Ami og far til hytten, og det er like ved den , at det er korøvelse. Ami liker nå spesielt godt pausene.
Resten av helgen koser han og Jan-Helge seg med forefallende arbeid og stadig nye byggeprosjekt. De fleste helgene kommer også Inger ut, mens Johan veksler på hjemmehelger og hytteliv.
"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves", og jeg venter på far. Er det så rart? Vi bor sammen, er med han på jobb, på tur og på hytten. Jeg vet at han ikke er langt unna.

Nestemann ut er gutten i Salhus.

I dag hadde jeg flaks. Ulf var førstemann ut med hunder. På hjemveien traff han Kiki, barna og Ante. De var på vei for å gå den delen av Den Trondhjemske postvei, som ligger i Åsane. 
Arbeidet med denne veien startet i 1780 og varte til 1804. Den delen som går gjennom Åsane, ( vår bydel), er den best bevarte strekningen av de gamle postveiene ved Bergen.
Det var et lite sidesprang. Flaksen besto i at da tok Ulf bilder av Ante for meg, og i dag passet det spesielt godt.
 Da han kom hjem, sto jeg klar med neste pulje, men uten kamera. Fotografering ville blitt umulig med de tykke saueskinnshanskene jeg hadde utstyrt meg med.
Varris Ante og matmor Kiki.

At det ikke finnes......

.....dårlig vær, bare dårlige klær, er familien til Ante et godt eksempel på, og det nyter Ante godt av. Han er også dreven i båt og på hytten. Hva mer kan en liten dachs ønske seg?
Bjørn Einar og Iris klar for tur sammen med Kiki og Ante.

29. des. 2009, og vi løste et "problem"

Årets julegave fra Ulf,var en flott, avansert og stor blitz til kameraet mitt. Den innebygde blitzen på kameraet gir ikke alltid nok lys. Nå blir det problemet løst, men tror du ikke at jeg fikk et nytt et. Da jeg skulle plassere blitzen i foto-bagen, ( dvs, jeg bruker sekk), var det ikke plass til blitzen. Den var simpelthen for stor. 
Etter frokost dro vi på kombinert ny-fotobag-tur og sosialisering av valpene.
Første post på programmet ble fort og greit unnagjort.
Utvalget av sekker var meget stort, og jeg fikk en sekk som ikke bare har plass til alt foto/video-utstyret. Den hadde også plass til en note-book, kjempefiks løsning.
Innehaveren av Ur og Foto pratet hund med meg, mens Ulf og en av de ansatte var opptatt med mer fotofaglige emner.

Nok et problem, og......

....det er grunnen til at jeg bærer Aino. 
Med så mye snø som det nå er i sentrum, følger salting av fortau og gangveier.
Vi prøvde så godt vi kunne å unngå disse stedene og klarte tross alt å få en bra lang rute, før vi dro hjem.
 Atie som hverken er vant til byliv med mange ukjente lyder, mye folk eller å gå i bånd, var imponerende flink. Likevel kommer jeg til å gjenta slike turer med henne.
Aino og meg på Festplassen.

Hans Christian nyter juleferie og svensk gjestfrihet.

Vår yngste sønn med familiens største hund, Chuck.

Ut på tur, aldri sur.

Vår spreke svigerdatter, Madeleine, i følge med Queen, den andre hunden deres.

En innholdsrik juleferie.

Hans Christian har skrytt og vært full av godord over hvor godthan har bliit tatt imot, gjestfriheten og hvor kjekt han og Madeleine har det hos hennes familie.
I tillegg har det vært full fart i løypene på ski, snowboard, snø-scooter og fir-hjuling. 
Hu-hei hvor det går.

Går det an å ha det bedre?

28. des. 2009 med Romjulshilsen fra Ante

Liten og med korte bein, men Ante kommer seg frem.

Et sunt og fornuftig valg.

I dag prioriterte Kiki" kropp og sjel" og tok med seg Ante på fjelltur. Hun lot husarbeid være husarbeid, og den store byttedagen ble satt på vent.
Dermed fikk hun og Ante fine timer på fjellet med påfyll av frisk luft og rikelig mosjon på begge to.
Skulle også gjerne vært på tur, men fordi Eivind hadde reist fra en jakke, måtte jeg ta turen innom min mor, hente jakken og sende den i posten. Håper den kommer frem fort, for Eivind hadde planlagt flere skiturer i Marka sammen med Eik. 
Med de temperaturene som er meldt i Oslo, trengs det både godt og varmt turtøy.
Vi har fremdeles mye snø og fint vintervær. Det er slett ikke vanlig å ha  en så lang og stabil kuldeperiode på disse kanter. Defor nyter vi vinterværet så lenge det varer, og jeg savner i hvert fall ikke mildvær og regn, med de utallige sølete "poteavtrykk"som det fører med seg inn i huset.
Titt-tei, her er jeg. Snø er nesten det gøyeste som finns.

27.des. 2009. De gode hjelperne.......

.....fortjener takk nå som vi nærmer oss årets slutt. At AnneMa og Thurid først tilbød oss ringtrenings-hjelp, for så å stille på trening etter trening og deretter sette av en hel dag for utstillingen på Stord, har vi satt umåte stor pris på. Det har vært til uvurderlig hjelp og støtte.
Når vi så får antydninger om at det blir "på'an igjen" foran neste sesong, er det bare å ta hatten av og takke for at slike folk finnes, og at vi er så heldige å nyte godt av deres omtanke, hjelp og kunnskap.
TUSEN TAKK, begge to!
Våre gode hjelpere, Thurid og AnneMa.

2. juledag 2009. Besøk

Juletid og besøk er nesten synonymt. Ekstra koselig var det da Iris og Ante dukket opp. Selv om han bor i samme gaten, og vi sees titt og ofte, er det alltid like kjekt å treffes. 
Denne gangen var han "julenissehjelper". Tusen takk til dere alle for nydelig konfekt.
 Fortsatt god jul, og godt nytt år. Takk for samarbeidet så langt, og vi ser frem mot 2010, først nytt valpeskue for Ante og på vårparten utstillinger i juniorklassen. Da stiller vi også Aino og Atie. For Ami blir det verre. A-kullet er tre dager for ung til NKK i Harstad, og i Nord Norge er det få utstillinger og lange avstander.
Uventet og koselig besøk av Iris og Varris Ante.

Fjelltur/ Middagsbesøk

Dagens middagsbesøk ble innledet med en frisk fjelltur for Ulf og Eivind, mens jeg tok meg av hundene og holdt min mor med selskap.
Eik hadde damefølge av Flickan, og det falt visst i smak hos begge parter. Hjemme-hundene vekslet mellom uteliv og innekos, ettersom snøbygene kom, og det var opphold.
Ikke alltid like enkelt å få sjekket mobilen med fanget fullt av hunder. Her deles det av Eik og Aino.

Etter-god-middag-avslapping for 2-, og firbeinte.

Etter middagen var det "kamp" om å velge beste fang. Eivind er ikke her så ofte, så da er det om å gjøre å nytte sjansen, mens den finnes. Vente på tur eller dele på godene, eksisterer ikke i deres verden. Her gjelder "først til møllen-prinsippet", og at personen som eier fanget, har andre gjøremål, som f.eks å sjekke mobilen, overser de totalt. 
Er det rart at folk smelter, når to slike søte frøkner ber om litt "fang-kos"?

Husets yngste og minste beboere, Atie og Aino.

25.des. 2009.Julefreden har senket seg.

Stella og Besten.

I går hadde vi en svært vellykket julefeiring hos Silje, Reidar og barna. Utenom Ulf og meg selv, var også eldste sønnen vår og min mor der.
Vi kjørte dit i nydelig vintervær og kom frem til et like nydelig julepyntet hus, både utendørs og inne. God mat og gaver var der også i rikelig monn og til alles tilfredshet og glede.
Likevel kan ingenting utkonkurere 4 barnebarn tilførte "det ekstra", som gjorde denne julekvelden helt spesiell. 
Like etterpå sovnet Stella og tok seg en liten blund. Senere hadde hun sin egen pakkeåpning i blizregn, med filming av seansen og ikke minst beundring fra oss voksne. Stella nøt det hele.

Bestevenner

Dagens tur for Varri-valpene: www.kennel-captator.com
Sønnen vår, Eivind og Captators Eik, en beleven liten herremann i selskapslivet. I dag er han og Eivind på fjelltur.

Ekstrautgave Julaften 2009

Gratulerer med forlovelsen, Madeleine og Hans Christian!

Det nyforlovete paret.

23. des. 2009. "Nå har vi vaska golvet....."

Atie er på gamle tomter og skuer utover fjorden.

Imens var Ulf ute med søstrene

Om ikke gulv-vasken blir mer spennende når Ulf tar med seg noen hunder ut på tur,så blir den ihvert fall enklere, jo færre hunder jeg har rundt beina. Samtidig  steikte jeg årets ladning av fruktkaker. Det ble utsatt pga Oslo-turen. Nå står benken full, så det blir nok bådetil oss og til de som pleier få.
Men over til Atie ogAino som hadde sin første "fellesutflukt" etter gjenforeningen. Iført nye og like halsbånd bar det i vei.Det var kanskje en liten overdrivelse, for her tok ting tid."Det var så mye spennende påveien nedover til Viken. Skulle det ikke luktes på, måtte det graves litt i snøen. Dessuten var det mange som ville hilse på,og det er heller ikke å forakte.
De kom nå til sjøen etter hvert, og Atie kjente seg igjen. Begge fikk løpe løs. De oppførte seg nesten som om tiden hadde stått stille, at de nettopp hadde vært der sammen. 
Det var to fornøde søstre som returnerte hjem, og intrykket fra gårsdagen ble yterligere forsterket. Denne gjenforeningen har så langt gått smertefritt.
Ulf har tatt flere fine bilder av Atie og Aino i Viken. De har jeg "stjålet" og lagt inn i foto-albumet.
Lurer på hva Aino og Atie ser eller tenker på.

22. des. 2009. Gjensynsglede.

Et bilde på trappen, før jeg drar i et "nødvendig" ærend for å kjøpe nytt hals-bånd og kobbel til Atie. Nå har søstrene likt bånd og blir fine til jul.

Et uventet møte midt på natten.

Toget var vel 1 time forsinket. Derfor var vi ikke hjemme før kl 00.30. Selvfølgelig merket hundene at vi kom, men de la seg til igjen. Ulf kunne ikke motstå fristelsen å ta Aino ut av buret. Hun lurte nok på om hun var våken eller drømte, for hun hadde nok ikke ventet at søsteren plutselig skulle stå foran henne. Nå var det ikke passende tid for de store og lange gjensyns-scenene, men det var vellykketsålenge det varte.
Like greit gikk det også i morges. Da var det resten av flokken som fikk hilse på den hjemvendte Varri-jenten. Atie lot først de andre hundene ta kommandoen, men etter kort tid, var hun igjen en av flokken. De løp og herjet, så snøføyken sto om de flagrende ørene deres. 
Jeg var kjempeglad for at alt gikk så knirkefritt. Nå har  Atie ( Alice) tatt kvelden, mens jeg prøver å få unna oppgaver som ble satt på vent, pga Oslo-turen.

21.des.2009. Sigrun og Atie på vei hjem

Sigrun sitter på toget fra Oslo til Bergen nå. Det er foresten forsinket, men jeg skal hente henne og Varris Alice, eller Atie som hun skal hete nå. Sigrun kommer mer stoff i morgen, så forløpig får dere kose dere med dette bildet.
Ulf

20.des.2009 og reiseklar til Oslo.

Noen ganger skjer ting fort og uventet. Det opplevde vi i går kveld.
 Innen kort tid ble følgende bestemt; Varris Alice flytter til oss, og jeg tar natt-toget i kveld for å hente henne.
Det var nok med tungt hjerte eieren tok avgjørelsen å skille seg av med henne. Pga samlivsbrudd og forandret livs-situasjon var dette den beste løsningen for Alice.
Heldigvis var det ledige billetter i kveld, men i morgen var alt, tidlig på dagen, utsolgt. Derfor blir det en lang dag, før jeg kommer meg hjem. Da har det gått vel et døgn. Håper og tror at gjenforeningen med våre hunder skal gå greit. 
Vi ønsker henne iallefall: VELKOMMEN HJEM IGJEN!


Tar med PC og mobilt bredbånd og prøver å få lagt ut noe i morgen også.

Aino har vært like ivrig i snøen i dag og. Hun hadde heller ikke noe imot at det kom enda mere snø i dag. Ingen tvil om at snøen må "benyttes" fullt ut, og hun har bare tatt påtvungne pauser inne. Snø er bare toppen, synes Aino.

19. des. 2009. "Det snør, det snør, tiddelibom"

Aino i full fart. Hun koser seg i snøen.

Ja, i dag har det virkelig snødd. Det liker vi, men den kraftige vinden skulle vi gjerne vært foruten. Den plaget imidllertid ikke hundene. Flere fra den unge garde har tilbragt mer tid ute, enn inne. De løper og står på. Rett som det er, kjører de snuten nedi og "ploger" seg fram. Dette har vært så gøy, at jeg tror Aino har vært sistemann inn hver gang. Ikke bare var det nytt med snø. Det var kjeeeeempegøy, og hun var visst livende redd for at den skulle forsvinne hvis hun ikke var ute og passet på. De andre hundene har tatt noen lengre pauser,men ikke Aino. Hun vil raskt ut igjen. Snøen er nok noe av det gøyeste hun har opplevd. 
Det var langt på dag, før brøytebilen kom til vår gate, men det gjorde ikke noe for oss. Vi har hatt en rolig dag, sett litt sport på TV og hatt en deilig lutefiskmiddag. 
Siste finpussen til jul tar jeg over helgen. Da handler også Ulf inn resten av matvarene. Ellers er alt av gaver i hus, og i dag pakket jeg de siste. Det var gaver, jeg har besørget for noen  etternølere.
Kvelden,etter hundenes kvelds-stell, blir nok like rolig som resten av dagen, bare med mange stearinlys, for å få den ekstra julestemningen. Ute har snøen sørget for det, og blir snøen liggende, får også vi, endelig hvit jul.
Her har Aino fått Fargo med seg i leken.

Mer snø og lek www.kennel-captator.com
Hvis mine bilder ligner, har det sin naturlige forklaring. Jeg benyttet samme fotograf.

18. des. 2009 og flatt batteri.

Ingen dårlig erstatning for bildene jeg "tok" i dag.

Byturen i dag ble dessverre helt uten bildedokumentasjon. Jeg var så lur at jeg bare skulle ta med meg det lille kompaktkameraet mitt. 
Aino og jeg var en tur innom min mor, og mens de to koste seg med nysteikte boller, fotograferte jeg i vei, trodde jeg. Riktignok observerte jeg beskjeden om å bytte batteripakken, men var sikker på at jeg skulle klare å tyne ut noen bilder. Der tok jeg skammelig feil, og det oppdaget jeg straks jeg skulle laste de ned. 
Vi hadde en koselig tur, men ingen bilder fra kaffebesøket, runden i Byparken eller alle de hyggelige hundevennene, vi møtte. 
Sånn går det når jeg plutselig skifter over til et kamera som er sjeldent i bruk.
Heldigvis brukte Ulf kameraet sitt flittig i ettermiddag, Aino var som vanlig, linselus, og jeg ble reddet med et ferskt bilde av "byfrøkna".
"Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren." Ulf fikk denne flotte buketten i går, som takk for personalmiddagen. Jeg "overtok" og er vel fornøyd.

17.des. 2009. Nesten jevngamle.

Plastisk kirurgi ble for fristende for ekteparet som har danset julen inn i over femti år.

Sundt-nissene

I over femti år har nisseparet sett noenlunde lik ut. Siden de debuterte i 1955 eller 1956, har de vært plassert i ett av utstillingsvinduene til Varehuset Sundt. Der har de hatt daglige forestillinger i førjulstiden. 
Jeg vokste opp like i nærheten, og som så mange andre barn, har jeg blitt fulgt dit, for senere selv å følge brødre, egne barn og nå også barnebarn.
 Riktignok var nissene borte noen år, men tradisjoner brytes ikke så lett  i Bergen, og i 1996 var det på'an igjen. Så gikk det noen år, før nye diskusjoner og innlegg for og imot nissene, dukket opp i avisene. Men folk ville ha nissene sine, og da ble det, og fortsatt er, nisser i vinduet hos Sundt.
Tidens tann hadde imidlertid satt sine spor, og en dukkemaker ble innleid for å fornye nissene. Pukkelryggen ble fjernet, og nissene fikk også et mer menneskelig uttrykk. Nissemor fikk erstattet alle rynker og porer i ansiktet med frisk farge i kinnene pluss en god dose brunkrem. Begge to fikk ordnet håret og fikk nye klær. Kritirkerne hadde kalt de gamle nissene skumle for barna, og nå skulle det elimineres. 
Håper de har lyktes bedre med det, enn jeg opplevde med Aino. Disse skapningene likte hun ikke. Da var alt mye bedre hos den jevnaldrene matmor, og det på tross av at hun ikke har gjennomgått et eneste kosmetisk inngrep, for å dekke over tidens tann.

Fra tidligere tider med de "skumle" nissene.

16.des.2009 med lek og morro.

Trøtt, eller skal vi ta en runde til, Aino?

Lek og morro er en stor del av Ainos dag. Hun liker å være ute i hundegården. Det spiller ikke like stor rolle for henne om været ikke er det beste og heller ikke om hun blir igjen alene ute.
Likevel kan ingenting måle seg med å få de andre med på morroa. Der er alltid en eller flere villige sjeler. Da er det full fart i løping, og det er ikke så lett å oppdage hvem som løper etter hvem eller "på lag" 
Andre ganger kryper en eller flere ned i et "hi" og er rev, mens de andre forsøker å jage ut "udyret" De er foresten selvforsynte med hi. De graver, og vi forsøker, etter beste evne, å tette igjen de fleste. 
.

Her ble det jammen mange pote-avtrykk. Vi finner et reinere sted å slappe av.

Det sier seg selv, at vi ikke kan ha det like vilt innendørs, men det tar ikke alltid Heid og Aino ad notam. De er så jevngamle og like lekne begge to. Da er det full full fart til batteriet er tomt, men de lades fort, og så er det på'an igjen.
Livet er lek og morro, og livet er herlig.
Når vi bare får plassert dette teppet, legger vi oss ned. Her har noen nettopp vasket, og så er vi heller ikke i veien når Sigrun vasker sofaen.

15. des. 2009. Hos veterinæren

Årets julegave til vår kjære veterinær.

"Fotomodellen", Aino måtte være med, for.....

...hun skulle overrekke julegaven til Lars-Fredrik Sætre. Han er vår faste veterinær. Det er godt med folk som alltid stiller opp for oss og hundene, og det gjør han. Derfor har vi alltid brukt å ha med en liten oppmerksomhet før jul. 
På den tiden skal fire av hundene våre revaksineres.
I tillegg til Aino, hadde vi med "pasientene" Captators Celeste, Fargo og Flickan pluss Svea. Alle sammen fikk en grundig helesjekk, før de ble vaksinert. Alle var friske og raske, og vaksineringen gikk fort og greit.
Deretter sto papirarbeidet for tur, før Aino overtok sjarmøretappen. 
Lars Fredrik fikk sin julehilsen, og Ulf foreviget seansen.
Hvis ikke noe uventet skjer, var dette vårt siste veterinærbesøk i 2009.
Vi benytter sjansen til å takke alle på Knarvik Dyreklinikk for all hjelp og god service i året som snart er omme. Vi føler oss trygge og ivaretatt hos dere. 
Tusen takk.
Svea blir undersøkt før vaksineringen.

14. des. 2009. Pepperkakebaking

Henrik er midt i pyntingen......

...., og bestemor er barnevakt.

I dag var det om å gjøre å få unna husarbeid og hundestell tidlig. Nå går det stort sett på skinner, men det er ikke alltid at hundenes og mine beregninger om "uteliv" stemmer helt overens. I dag var det vegring pga regnværet, og da er noen av de eldste svært lite lysten på å være ute mer enn høyst nødvndig. 
Nå løste det seg enkelt i dag. Ulf kom hjem tidligere enn beregnet, så da hadde jeg både hundepasser og sjåfør.
Henrik sin klasse skulle bake pepperkaker på skolekjøkkenet, og derfor skulle jeg være barnevakt. Reidar er bortreist på jobb, og det hadde blitt svært tungvint for Silje å ta med alle fire.
Jeg benyttet sjansen til å reise ut så tidlig, at jeg spiste middag der. Dessuten fikk jeg være leksehjelp, og det synes jeg alltid er kjekt.
Det var en stolt gutt som kom tilbake med dagens bakst. Den inneholdt også to ekstra fint pyntete pepperkaker med røde silkebånd, en til besten og den andre til meg.
Ulf hentet meg og hadde også med kameraet mitt, som jeg hadde glemt. Men da sov " de søte små".
Årets pepperkakehus, "bygget" av Reidar og ungene. Selv om de er kjempestolt, gleder de seg allerede nå, til knusingen.

13.Des. 2009. Luciadagen med.....

.... barnebarnet vårt, Jakob som stjernegutt.

Først litt om gårsdagens "uteblivelse." Jeg hadde et problem med innloggingen, trodde jeg og forsøkte å logge på, men til ingen nytte. Da Ulf, sent i går kveld, skulle hjelpe meg, kom det for en dag, at jeg langt fra, er noen dataekspert. Det har jeg visst hele tiden og har heller ikke ambisjoner om å bli det. Men at jeg bare hadde kommet borti Caps Lock og ikke hadde merket det, var likevel litt flaut. Det var årsaken til, at fikk jeg ikke logget inn. Nå skal jeg ikke gå i den fellen igjen, og så får jeg bare håpe, at det blir lenge til jeg "utløser" nye problemer.
Aino fra dagens tur,....

.......det var ikke med meg. I dag var det selv-valgt innetjeneste. Mange ganger lurer jeg på om det er celle-deling i skittentøykurven, for jeg trodde iallefall at alt var tatt til helgen. Nå sier det seg selv at med 10 hunder, som bor inne, trenger jeg ikke å lete , for å finne noe å vaske.
Innimellom ble det lufting av hunder, pakking av gaver og forberedelse til middag. Ulf hadde kjøpt inn kalkunfilét, men siden han er eksperten, holdt jeg meg til skrelling av poteter og grønnsaker. 
Det var en fornøyd gjeng som kom tilbake fra tur. Aino vil helst snike seg med hver gang. De gangene hun får være med sammen med Heid, er det ekstra stas. De to har det så kjekt sammen, og tross alt er de nesten jevngamle. Med så forskjellig størrelse, er det lett å glemme. Inni er begge to "bare barnet."
                                    ********************************
Så sto Ulf for resten av middagen, mens jeg dekket bord. For å gjøre ære på kokken, ble det både besteservice, sølvbestikk og krystall. Maten smakte utmerket.
I dag var alle Salhus sine sang-, og musikk-krefter samlet til årets julekonsert. Det er godt noen ganger å bare sitte ned og ta imot. Flott konsert, og da vi gikk derifra, ble vi møtt av "et hav"med levende lys. Det gjør inntrykk når folk også benytter konserten til å tenne lys på gravene til sine kjære.
Ingenting å si på fremkommeligheten til Aino.

11. des. 2009. Du skal ikke stjele, men.....

....for det første hadde jeg ikke nytt og egnet bilde. For det andre er ikke dagens motiv så lett å fotografere selv. Dessuten var det "bare " Ulf sitt bilde, og da er det nok OK.
Bildet viser godt en meget vanlig situasjon i heimen. Det er kos. Det er varmt. Det er noen ganger upraktisk, for det er ikke alltid nødvendig å vise omverdenen at man har huset fullt av hunder. (Det vises tross alt på klærne.)
I dag skulle mor være pen og ren i tøyet på tur til Åsane. 
Sønnen vår, Hans Christian og samboeren Madeleine skal reise til Ludvika og feire jul hos hennes familie. I den forbindelse fant Ulf og jeg ut at de skulle få en GPS til bilen, og det var den jeg skulle kjøpe i dag. 
Så da dro jeg avsted. Som tidligere nevnt, skulle jeg se ut som en "vanlig, pent kledd dame", og derfor fant jeg også frem elegante støvletter. Det var der feilberegningen virkelig slo til. Tynt islag på asfalten var helt utenom beregningen. Jeg var som "Bambi på isen."
Det ble en rask retur til Salhus. Hundene ble glad for at jeg var så snar tilbake. Jeg var lettet over å være på trygg grunn.
 Hundene og jeg inntok vår faste plass i godstolen. Penbuksen så ganske fort "naturlig" ut, og alt var som det bruker å være. 

10.des. 2009.Sist, men ikke minst.....

Cerinne i full fart i skogen.

....handler det om Captators Cerinne. Hun er Kennel Varris stamtispe og mor  mor til A-kullet. Cerinne er en meget sosial og trivelig liten tispe. 
Hun var frisk og rask under hele drektighetstiden og fødte naturlig og lett fire valper, to tisper og to hanner.
Vi var spent på hvordan hun skulle bli som mor, men det var kun fordi Captators Astra, moren hennes, har vært så spesielt dyktig med alle valpene sine. Cerinne skuffet oss ikke. Hun var både flink og omsorgsfull. Dessuten preget hun valpene på en slik god måte, at alle fire har blitt harmoniske valper med et svært godt gemytt.
Derfor føler vi oss trygge når vi gjenparrer henne med Chrunch (Se gårsdagens blogg for flere opplysninger om denne hannen.) 
Cerinne i båthavnen, en uke før nedkomst.

Cerinne og A-kullet. De ble født 23/6-09. Bildet er tatt 15/7-09

9. des. 2009. Da var turen kommet til.....

.....ESTCH,C.I.B.,NUCH,SUCH KBHV-05 Sundsdal's Chrunch Bandicoot. Han er faren til Varris A-kull. Kombinasjonen av Chrunch og Captators Cerinne ble svært vellykket. 
Allerede da jeg var og parret Cerinne, luftet jeg for Carina, at jeg ville gjerne parre tispen min nok en gang, hvis det ble bra valper.
Vi er så fornøyd, at det blir ny Sverige-tur og parring på neste løpetid for Cerinne. Den forventer jeg ca 6mnd fram i tid fra midten av oktober. 
Jeg gleder meg virkelig til et nytt kull med Cerinne og Chrunch, og jeg vet at det er flere enn meg, som er spent på utfallet av neste tur til Karlstad. 

Se valpesiden for flere opplysninger om B-kullet.

8. des. 2009. På hver sin kant av landet....

....finner vi brødrene Ami....

....og Ante.

To kjekke gutter

Lengst i nord, i Harstad, bor Ami. I morgen er det 1mnd. siden han flyttet nordover, og han trives bare bedre og bedre som nordlending. For det første er han kjempefornøyd med familien sin, og dessuten gjør alle tre sitt for at Ami skal ha det godt og trives. 
Hver dag er han med Jan-Helge på jobb, etter at de har hatt sine faste morgenrutiner. Nå har de ikke lange veien til arbeid, for Jan-Helge driver bedriften sin fra underetasjen. Derfor er det ikke noe problem, hvis Ami har glemt å dra med seg "riktig" teppe på jobb. Da stikker han bare tilbake til hulen og henter det.
Inger, som er førskolelærer og Johan, som går på videregående, er tidlig ut av døren om morgenen. Likevel får Ami tid til litt gledesdans rundt beina deres, før de drar.
Ellers har han opplevd mye, bare på denne ene mnd. Helg betyr hyttetur, med eller uten innlgagt korøvelse med full oppmerksomhet og mye kos. Det får han også sammen med Johan på tur, og Inger har til og med hatt han med på sykehjemmet. Der trillet gamle onkel Henry han rundt i rullatoren sin.
Ante har det også flott. Han bor jo rett bortenfor oss. Dermed blir det enkelt å hente han til ringtrening og utstilling. 
Kiki, Bjørnar og barna sørger for at han har det godt, og Ante har kommet til en skikkelig friluftsfamilie. I tillegg er Kiki veldig flink å sende "rapporter" og bilder fra turer 0g dagligliv. Det setter vi alltid pris på.

Aino i "Bananhuset"

Mens mor var ute etter.....

.....ny badedrakt, var Ulf og Aino i Botanisk hage. ( Se: www.kennel-captator.com ) Ett er iallefall sikkert. Det var ikke sesong for badetøy, og de få som fantes, var skittdyre. Derfor ble det ingen handel, men jeg rakk å få klippet meg.
Tenkte at jeg ikke måtte glemme søstrene til Ami og Ante, oppi alt dette "guttesnakket." Aino som bor hos oss, er jo stadig i rampelyset. Søsteren, Alice, har fine dager sammen med Trude, guttene hennes og de andre dyrene. Dere finner henne på www.stalljansdatter.com
Vi hilser til henne nå, mens pakken kommer i posten når vi får de ferdige julekortene.

Flere bilder av Ami i fotoalbumet.
En liten runde i parken. Lurer på om Aino oppdaget fiskene nedi karpedammen.

7. des. 2009, og ingen jul uten.......

Nå var det egentlig Ante jeg skulle skrive om i dag. Kiki har sendt koselig mail fra søndagsturen, og den inneholdt også fine bilder. Nå er ikke mine datakunskaper videre imponerende, men da Ulf og, måtte gi opp å lagre bildene, blir det innlegget lagt på is. Jeg har bedt Kiki om å sende de på nytt og som vedlegg. Da kommer jeg tilbake med nytt og bilder av godgutten.
Derfor blir det mer "veggpryd" i dag, men ikke hvilken som helst pynt. I 1976 skiftet jeg skole, for å få arbeidsplassen nærmere der vi bodde. Jeg startet med en 1.klasse på Mjølkeråen skole. Siste skoledag før jul, dette året, kom Kjersti i klassen med en gave til meg. Da jeg kom hjem og pakket opp, var det to fantastiske trolldeignisser. Jeg hengte de opp umiddelbart. 
Da julen var over, turde jeg ikke å legge de vekk på loftet sammen med resten av julepynten. Jeg var redd for fukt og la de innimellom duker i veggseksjonen, og det har blitt fast plass siden.
I fjor var jeg ferdigpyntet i huset, men følte at noe manglet, uten at jeg kom på hva det var. Husker ikke hvor lang tid det gikk, men jeg husker godt at det var en lettet mamma som ringte Silje. Nisseparet fra skuffen var kommet på sin faste plass.
Med en spesiell hilsen til alle 40års-jubilantene "mine" fra Mjølkeråen skole.

Skrivevegring 6.des. 2009

Ja, for hva skal det skrives om når det har vært en helt vanlig søndag? Her i huset betyr det at Ulf kan gå en langtur på fjellet med dagens utvalgte hund. Selvfølgelig går ikke dette hus forbi hos "taperne." Derfor må de først roes ned, før de blir luftet i puljer. Deretter får de som har lyst, være ute i hundegården. I dag var det opplett og overskyet, så flere av hundene foretrakk utelivet.
Jeg tenker hardt, men sliter likevel.

Tjuvstart på julematen......

 ...var dagens høydepunkt. Riktignok har vi allerede hatt svineribbe flere ganger, men det er Ulf sin julemat. For meg er det pinnekjøtt som er julemiddag. Det er nok også vanligste julematen her på Vestlandet. Tidligere ville jeg vente både med pinnekjøttlukten og smaken til julaftenen, men nå har det blitt "jatakk, begge deler. 
Vi dekket til og med et pent julebord og kom riktig i julestemning. Ingen av oss kom på å ta bilde, så broderiet på veggen, får syte for juleinnslaget.
Neste måltid med pinnekjøtt blir julaften. Da får også hundene sin julemat, renskåret kylling og ris.

5.des. 2009 ble det tur.

Etter en rask og effektiv handlerunde, var det Aino sin tur. 
Jeg pleier alltid å tro på værvarslet, hvis jeg skal noe, og meldingen passer meg. Det medfører at jeg ofte går fem på, men i dag ble det full klaff. Da Aino og jeg startet, tittet til og med solen frem. 
Noen ganger er det godt å bare gå med en hund.
På vei oppover Salhus-svingene, stoppet vi og nøt utsikten mot Norhordalandsbroen.

På folkemunne....

...blir broen kalt Salhusbroen. Den er en veibro som går over Salhusfjorden. Broen binder Hordvik i Bergen kommune og Flatøy i Meland kommune sammen. Nordhordalandsbroen som ble åpnet i 1994, består av en 346m lang skråstagsbro som går over i en 1246m lang flytebro. Det ble store kostnadsmessige oveskridelder, før den sto ferdig. Likevel ble den, til stor glede for brukerne, nedbetalt tidligere enn beregnet.
Neste stopp, "Idaren"

Da hadde vi allerede....

...hilst på mange andre, som også var ute på tur. Ekstra spennende var det for Aino, at hun fikk hilse på så mange "nye" hunder. 
Det var fotballkamp på banen, og den blir foresten  kalt Idaren på folkemunne. 
I dag ble det mye "kalt", mens jeg egentlig  var opptatt av "kaldt" , og det gjaldt hendene mine,nemlig skikkelig "neglebit" Da er det ikke lett å fotografere.
Hjemme ventet risengrynsgrøt på meg og mellom-måltid på Aino. Det  smakte godt og varmet en frossen kropp.
Nå har roen senket seg hos hundene. De er gode og mette, og alle har fått sin kveldslufting.
Da tar Ulf og jeg og kveld, først med ost, kjeks og rødvin, og etterpå blir det en rolig kveld foran Tv-en. 
Utenom oppgåtte stier

Dagen som "forsvant" 4.des. 2009

Fullt så ille har det ikke vært, for det var planene for dagen, som ble borte. Etter hvert synes jeg at det har blitt for mange dager på rad med innetjeneste, så i dag skulle hus være hus, og mor skulle ut på tur. At det ikke ble slik, er ene og alene min feil. 
Jeg fant ut at jeg skulle pynte huset til jul, ikke helt ferdig, men slik  at det ble julete og koselig. Det var iallefall meningen da jeg startet. Været ute var så dårlig at hundene, mesteparten av tiden, foretrakk å "hjelpe" meg, i stedet for å være ute i regnet. Det er vel unødvendig å si at denne arbeidsinnsatsen til hundene, ikke effektiviserer pyntingen. Jeg vekslet mellom pynting, jakt på hunder med diverse julepynt og hunder ut og inn av hundegård.
Da Ulf kom hjem fra skolen, var jeg langt fra målet om ferdig julehus. Selvfølgelig hadde jeg glemt at jeg bare skulle ta litt. Det burde jeg ha visst, for det samme skjer hvert år.
Ut på tur, aldri sur

Derfor passet det godt at Ulf hadde tenkt å ta med Heid og Aino i skogen.
De hadde en fin tur, jeg fikk pyntet ferdig, og meteorologene lover bedre vær for morgendagen. Da står jeg over innetjenesten.
Hvor er du Heid?

3.des. 2009 handler om min nye dachs.

Like lenge som vi har hatt dachs, har jeg samlet på dachsefigurer og ellers alt jeg har kommet over, med dachs på. I den siste kategorien har det blitt flest krus. Det er like kjekt hver gang samlingen får en ny tilvekst. Jeg har også hatt god hjelp av venner og kjente, som har gitt meg fine figurer. Dessuten har jeg "lånt" noen som Ulf har fått i gave.
 Når jeg er på reise, er jeg alltid på utkikk etter nye dachser til samlingen min. Slik var det også sist uke i Praha. Nå er ikke "dachsejakt" i Praha det mest spennende for en !0-åring. Derfor var jeg mer enn fornøyd med utbyttet, nye matskåler til alle hundene (m/dachsemotiv) og et knippe tredachser som jeg skal gi i gave til andre samlere. Disse hundene finnes allerede i min samling.
Siste dagen i Praha var jeg så heldig å ramle over en ny dachs. Den sto i vinduet og formelig lokket på meg. I utgangspunktet hadde jeg overhodet ikke tenkt å gå inn. Svogeren min har en håndskåret fjellklatrer, og prisen oppga han bare som dyr. Det var dette jeg hadde i bakhodet, men da jeg letet etter unskyldning, så jeg jo, at denne var adskillig mindre og sikkert ikke like dyr.
Dermed gikk jeg inn og kom ut med hunden. Håndtverk koster, men så  er også tredachsen stjernen i samlingen min. 
Utskeielsen min i Praha.

På besøk hos Ante 2. des. 2009

I kveld var jeg en tur nedom Ante. De ukene som har gått siden Stord-utstillingen, har liksom bare flydd forbi. Nå skal sant sies, at det nok er meg selv, som har flydd mest. Det har vært tur både til Harstad og Praha. 
Jeg hadde avtale med Kiki at jeg skulle ta en tur ned i dag, og det ble som vanlig, et hjertelig gjensyn med Ante. Han lå så fint på fanget mitt, da vi drakk kaffe, men først var jeg blitt slikket like ren som i går. Da var det søsteren, Aino ,som sto for "rundvasken"
Ellers utvikler Ante seg fint. Så langt er jeg fornøyd med det jeg ser, og det gjelder også størrelsen. Dessuten er han på alle måter en trivelig hund med et vinnende vesen. Jeg ser frem til å stille han igjen, men det blirtidligst febr. 2010.
Enn så lenge skal han få kose seg sammen med familien sin, hjemme ,på tur i skog og mark eller på hytten.

Ante og forvert Kiki

"Det blir ikke hull i en tann som er ren."

Her er Ante et lite hestehode (eller kanskje hundehode?) foran under en matpause på Salhusfjellet. Han har kommet til tannpussen og har funnet en passelig stor tannpirker.

Sigrun og Varris valper

Julegavehandling I.des. 2009

I dag 1.des. har Jan-Helge, broren min, bursdag. I alle år,ja, helt fra barndommen, har jeg hatt som mål å avslutte julegavehandlingen senest på denne datoen. Slik ble det også i år. Det ble faktisk to økter, en på formiddagen og den siste nå i kveld. 
Mellom disse øktene spiste vi middag, og den er årsaken til dagens trøtte bilder. Vi hadde svineribbe-rester fra søndagen. Selv om jeg burde vite bedre, mistenker jeg alltid at det er blandet inn sovemiddel i den retten.
Forsøk på en liten høneblund

Lite søvn og mye slikking

Iallefall var jeg kjempetrøtt etter måltidet. Derfor ville jeg slappe litt av i godstolen, før siste handlerunde sto for tur. For å si det enkelt, så ble det ingen søvn. Aino fant ut at det jeg egentlig trengte, var en grundig rundslikking. Så våt som jeg ble, tror jeg ikke hun overså et eneste sted med bar hud.
Visst er det koselig, men ikke etter beregningen.
Det er imidlertid årets julegavehandel. Pakkene er i hus, og jeg holdt
"tidsfristen min" i år også.

Like trøtt, men mye renere.