BLOGG

30.juli 2013 HOS MADELEINE, HANS CHRISTIAN......

QUEEN

.......HUNDENE

CHUCKIE

Koselig at det ble tid til et kveldsbesøk hos HC og Madde, som er tilbake fra helgetur til Ludvika. det ble et hjertelig gjensyn med hundene, som ikke vek fra min side. Om det skyldes meg eller et håp om at jeg skulle dele av den deilige eplekaken, skal være usagt. 

29. juli 2013 OLSOK

 

 

Standard_olav2_antemensalet

Olav den helliges død på Stiklestad i 1030. Del avantemensale fra en ukjent kirke, ca. 1320–40. Nå i NidarosdomenTrondheim.

 

fri lisens

 

 

Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav Den Helliges dødsdag, 29. juli. Olsok var den viktigste norske kirkefesten i middelalderen. Det norrøne navnet var Olafsvaka, der vaka betydde 'nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider'. Det betydde at hovedmarkeringen av olsok fant sted kvelden før 29. juli. Siden 1930 har olsok vært offisiell flaggdag.

På primstavene er olsok nesten alltid merket med en øks. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten. I Hordaland ventet man et skifte i været etter olsok. De mente at våt olsok varslet våt høst mens fin olsok varslet godt høstvær. I Salten het det at  hvis det var kaldt på olsok kom kornet til å fryse. "Som været var olsok, ville det bli på vinternettene," het det i Sunnmøre

 

Her har Reidar og guttene vært en tur og sett på bålet hos onkel Harald, men litt regn og rikelig med mygg, gjorde at det ble en rask retur og heller innekos. 

Eira må ikke lokkes verken til inne,- eller utekos. Her er det rein og skjær nytelse på ekte dachsevis....

 .....hvor eneste problem er å finne den riktige liggestillingen på sofaen. 

Små hunder, "store problemer"

 

 

 

27.juli 2013 FEIRING AV STELLA 4 ÅR

MED MYE GOD MAT OG IKKE MINST FLOTTE KAKER

LAGET AV FLINKE STORESØSTER SOFIE

 

 

STELLA VAR IVRIG Å FÅ BLÅST UT LYSENE

 

OG ENDA IVRIGERE DA DET VAR TID FOR PINJATAEN

 

 

DET HAR STELLA GLEDET SEG TIL LENGE

OG ALLE OSS SOM HAR FÅTT FEIRE STELLA, HAR VIRKELIG HATT EN FLOTT DAG.

 

25. juli 2013 KLAR FOR FEIRING

 ....så nå har jeg snart bare tid og vei, for å komme meg avgårde til Evenes Flyplass. Stella fyller 4år, så hun og de andre barnebarna skal få bestemorbesøk. Og mens jeg feirer i sør, kan Ulf feire, eller i alle fall slappe av fra alt som heter monTErering av flatpakkete møbler. Han rakk akkurat å få ferdig det nye dachseskapet mitt. Jeg er meget godt fornøyd, både med skapet og ledlyset, han monterte. Jeg fikk inn nesten alt, men har en løsning (les: mer flatpakket) for det, men det får heller vente. 

NETSUKE

 

 Denne lille tredachsen er en av de minste, men også en av de mest spesielle figurene jeg har.

 

 

 

SIGNERT
BAKSIDEN
HULL TIL Å TRÆ SNOREN I

Netsuke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 
Netsuker fra Kunstpalast Düsseldorf. Disse er ca. nøttestore
2 Netsuker fra Kunstpalast Düsseldorf:Nærbilde av to fra det øverste bildet.

Netsuke var opprinnelig øverste del av punger eller beholdere som ble festet til obien, som var et knyttet belte for å holde sammen kimonoen for menn. Netsuken kom først ut av bruk, da en tok i bruk vestlig inspirerte klesplagg med lommer.

Opprinnelig var den bare en knott/knapp med hull til en snor, men ble etterhvert utviklet til miniatyrkunsthåndverk sammen med inro som fungerte som erstatning for bukselomme. Som håndverk ble det mest utbredt i Edo-perioden.

Mens de største var på størrelse med en valnøtt, kunne de minste være på størrelse med en hasselnøtt - alle med figurativ, men gjerne fantasifull utforming. Materialene som ble brukt var tre, horn, bein, korall, perlemor, lakk og porselen. I tillegg finnes en del uvanligheter. Elfenbensarbeider ble samlerobjekter for europeiske samlere allerede i det attende århundret, mens treknappene ikke ble så høyt verdsatt.

Utformingen kunne være relieffaktig på knappebunn, en tredimensjonal figur eller et lite sceneri inne i et hulrom - alle med snorhull på baksiden. Netsukeprodusentene er ofte ukjente.

Samlinger kan finnes i mange museer under avdeling østlig kunst og brukskunst.

 

24. juli 2013 EN GOD TING KAN IKKE SIES FOR OFTE

Hei Sigrun.
I dag har Leah vært med å kjøre bybanen. Her spent og entusiastisk på fanget til Vida. Etter en times bytur, med is og hilsing på turistene, var stemningen på banen hjem litt mer avslappet. :-) Fortsatt fin sommer :-) Fra Leah og gjengen

 

Nok en gang er det valpekjøperne mine som fortjener takk. Og for dere, som kanskje lurer på, om at de som kjøper en Varrivalp må løpe rundt med kamera, for å forsyne meg med bider, så er dette helt frivillig og derfor, desto hyggeligere. 

 

 Og at dachsene har det bedre enn best, er det ingen tvil om. De vet virkelig å nyte dagene fullt ut, og ingenting er bedre, enn å få være med på familiens gjøremål. Tror aldri de oppfatter, at de kan være i veien, bare hjelpsomme etter deres mening. Deica er intet untak.

 Hun har det så fint på ferie hos mormor og morfar, at hun vil yte litt til gjengjeld bare hun blir ferdig å leke med Mocca, Ludvik og valpene først.

 

Strategisk opp fra bakken og med god oversikt, har Deica tatt på seg oppgaven som bordpynt.

Og en søtere og triveligere bordpynt, enn Deica, skal man lete lenge etter.

Fortsatt god sommer til dere alle, både bidragsytere og alle dere som er inne på siden!

 

23.juli 2013 ALT SOM IKKE ER STJÅLET ELLER BRENT,.....

...dukker som oftest opp igjen, så nå kommer endelig bildene fra Ulf og Eira sin fine, men våte ettermiddagstur rundt i skog, mark og fjære. Jeg lar bildene av en nysgjerrig og stadig våtere Eira tale for seg selv. 

I dag har både hundene og vi hatt god anledning til å tørke opp, for nå har vi har hatt både sol og varme. Kanskje ble det litt for mye sol på blek hud, men om å gjøre å nyte så lenge det varer.

 

 

22.juli 2013

"LA OSS ÆRE DE DØDE VED Å GLEDE OSS OVER LIVET"

TIL UNGDOMMEN

 
av Nordahl Grieg
 
 
 
 
 
Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
 
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!
 
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
 
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
 
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
 
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
 
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
 
 
 
 
 
English translation 
By Rod Sinclair (2004)
 
 
Faced by your enemies
On every hand
Battle is menacing,
Now make your stand
Fearful your question,
Defenceless, open
What shall I fight with?
What is my weapon?

Here is your battle plan,
Here is your shield
Faith in this life of ours,
The common weal

For all our children’s sake,
Save it, defend it,
Pay any price you must,
They shall not end it

Neat stacks of cannon shells,
Row upon row
Death to the life you love,
All that you know

War is contempt for life,
Peace is creation
Death’s march is halted
By determination

We all deserve the world,
Harvest and seed
Hunger and poverty
Are born of greed

Don’t turn your face away
From needs of others
Reach out a helping hand
To all your brothers

Here is our solemn vow,
From land to land
We will protect our world
From tyrants’ hand

Defend the beautiful,
Gentle and innocent
Like any mother would
Care for her infant.

 

 

21.juli 2013 TR JEG SKRIVEFRI FOR Å FÅ MED MEG SISTE ETAPPE AV..

20.juli 2013 PÅ DACHSEVIS

Etter mating og lufting er det tid for morgenkos for dachsene, og de som er oppe i stuen hos oss, fyller fang og stoler. Kan ikke si det samme om hundesengene. De står stort sett bare til pynt. 

At jeg også bare sitter på pynt for tiden, forklarer at jeg enda har morgenkåpen på. Hadde det ikke vært for at Cerinne fant det både trangt og ubekvemt på fanget mitt og stakk over i en ledig stol, hadde det vært 4 generasjoner med på bildet. Oldemor Astra, mamma Atie og Eira, men umulig å skille den enkelte ut, slik som de har kveilet seg sammen.

Jeg rakk akkurat å få snudd kameraet på ipaden mot Cerinne, før hun angret og kom tilbake. Så satt vi da der trangt, varmt og så koselig, så koselig. Det er om å gjøre å være der det skjer, så ingen går glipp av noe.

Og slik er det med alle dachsene, så selv om alt er så likt og rettferdig, som det lar seg gjøre, er de alltid påpasselig. Her er det Ares og Astra, som følger Ulf med store og triste øyne. Mener han virkelig å bare ta med seg Eira på tur? Og så kameraet også? 

 

Selv om Ares  raskt godtok realiteten, satt Astra standhaftig og ventet. 

Ulf tok mange fine bilder fra turen, men de er tatt med skikkelig kamera og må både lastes ned og redigeres, og nå venter deilig pizza, bildene fra turen, får vente til i morgen.

 

19.juli 2013 ET HUNDELIV

 

Ofte overlever nesten ordtakene seg selv, som ordtak om hunden, f eks. et hundeliv, som vi sier, når vi har det trasig.

Men du så godt de fleste hundene har det. De gir eieren sin ubetingede kjærlighet, uten å se på utseende, størrelse, religion eller kjønn, til gjengjeld får de fleste proppe seg med mat, løpe lykkelig rundt, bli kjælt med og ikke minst slappet av. Tenk å hatt et hundeliv dere :)

 

Ja, se bare på Celeste Luna! Og hun er bare en av de heldige "valpene mine" som ikke bare har kommet til de aller beste familier, men også fått flere omsorgspersoner, så dachsene har fått både tanter, onkler, søskenbarn og ikke minst besteforeldre.

 

I dag fikk jeg enda en gang koselig hilsen og flere bilder av "mormor" Irene. 

Tusen, tusen takk Irene! 

 

Sender dere en vaaarm hilsen fra Dilling!

Her er det et helt fantastisk fint vær om dagen.

Det kan bli vel varmt for både hunder og menneskerJ.

Derfor tar vi oss en tur i Vansjø (en innsjø i nærheten) for å ta kveldsbadet.

En kveld ble Indra og Luna ble med oss.Vi måtte ikke be Luna om å bade, hun hoppet uti vannet helt frivillig.

 

 

EGET BADELAKEN MÅ TIL

Etterpå ble det tørk på land!

LEAH GJØR HAGEARBEID (SETT MED EGNE ØYNE)

Celeste Luna hjelper "mormor" å rydde opp i blomsterbedet!!!

Håper Leah ikke følger i navnesøsteren sin, Captators Celeste, sitt eksempel. Da hun satte i gang, var målet hennes å finne snarveien til Kina. Hun var alltid like fornøyd med egen innsats og resultat. Vi var ikke like glad for all jorden hun dro inn. Nå er dette bare minner fra en god og savnet dachs.

HVA ER DET CERINNE TITTER PÅ?

Nei, et hundeliv er så visst ikke å forakte. Jeg føler foresten at hundene og jeg stiller likt nå. Forklaringen er enkel. Da jeg innså at Bergensturen min for å feire Stellas 4 årsdag, var i fare, bestemte jeg meg å være "snill og lydig", oppsøke lege, ta medisin og ta hensyn til meg selv og ryggen. Så nå faller hus og hunder på Ulf. Det plager meg og ikke han, men må man , så må man, for Stella venter på bestemor.

ULF SYKLER MED SVEA

 

18.juli 2013 FERIERENDE SØSTRE

Leah nyter sin første sommer sammen med familien sin i Kragerø. Og hun kunne ikke ønsket seg noe bedre. Herlige dager i flott sommervær. Nå har hun også fått prøvd sjølivet i den fantastiske skjærgården der. Ny flytevest har hun også fått, så både stil og ikke minst sikkerhet er på topp.

 Og snille farmor har vrt og kjøpt ny tennisball til Leah. Sånn er det å være en liten og heldig dachsevalp.

 

 

De to ferierende søstrene er helt sikker at de også har Enya med seg, når de sier at de har det kjempefint på ferie. De tobeinte sørger for alt det praktiske og kjedelige, mens Varrisøstrene nyter sorgfrie sommerdager fra morgen til kveld. 

 

 

 

17.JULI 2013 DEN SOM SOVER, SYNDER IKKE,....

MEN HJELPSOMME EIRA OG AINO GIR EN UOPPFORDRET RUNDSLEIK

 

 

 

 

SÅ DET BLE IKKE NOEN DIREKTE AVSLAPNING PÅ ULF, FØR EIRA FLYTTET SEG OVER TIL BESTEMOR CERINNE

OG FANT ROEN DER,.....

MENS AINO VALGTE EN TA EN LITEN DUPP PÅ FANGET TIL ULF

 ALLE DAGENS BILDER ER TATT MED IPADEN, SOM VAR DET JEG HADDE FOR HÅNDEN. DERFOR ER IKKE BILDEKVALITETEN DEN BESTE.

 

16.JULI 2013 HØRTE VI BOLLER?

Egentlig burde vi vel være fornøyd, for i går fikk vi grillet og spist, før styrtregnet satte inn. I dag trakk vi i hus pga kald nordavind

 HVOR BLIR DET AV VARMEN, OG  SOLEN, NÅR KOMMER DEN?

Men rett skal være rett, for det lysnet og ble sol på formiddagen og har vært opplett siden. 

 

 

 

Cerinne er en glad dachs, som bryr seg mindre om sol og varme, når vi skal ut på tur. Det tar hun igjen når anledningen byr seg i hundgården. Da ligger hun strak ut og bare nyter solstrålene.

I dag tenkte jeg at Cerinne og jeg skulle gå til et sted, hvor det pleier å ligge en slik fin nordlandsbåt og heller ta bilder selv. Båten lå ikke på sin faste plass, så det ble bomturfor meg, men ikke for Ceinne.

 

Vi begynte med en bomturog snudde ,men da vi kom bort i veikrysset, som går ned til Gressholmen, ville Cerinne heller fortsette rett frem. Og jeg lot henne få en avstikker, for å "besøke" reven. Både hun og jeg vet hvor den holder til.

Cerinne ved porten til "reve-plassen"
Fra blogg nov.2009 Rett før vi var fremme ved hytten vår på Gressholmen, ser vi plutselig denne reven. Jeg var redd jeg ikke skulle rekke å ta frem fotoapparatet, men makan til tam og fotogen rev, har ikke jeg vært ute for. Han stilte seg opp i ulike positurer, og jeg fikk bruke all den tid, jeg ville. Bare synd at det var så mørkt, at det ikke fungerte å bruke zoom-linsen.

Bare en eneste gang har jeg klart å få bilde av en av revene, som holder til her. Det gikk ikke bedre i dag heller, men Cerinne var fornøyd med avstikkeren vår og sikkert også egen innsats med å søke etter reven.

Da er det lettere med den som pleier å holde seg så nærmt oss, at den velger å bruke naboens trapp, når den skal opp eller ned haugen bak oss.

I år har vi ikke sett snurten av den. Her må han jo passere litt av en gjeng, her representert ved tre av dem, som tyeligvis mener at de har ventet altfor lenge på sin tur. 

 

 

 

 

HELDIGVIS BLE KVELDENS RUNDE MED EIRA TØRRERE ENN I GÅR.

 

NATUR PÅ VÅR VEI

15.juli 2013 GJENSYN MED DEICA

OG STARTER MED EN BLOGG FRA HENNES VALPETID

27.november 2012 JA TAKK BEGGE DELER

Og det ble det, for i dag klarte jeg å få tatt bilder av Deica, både oppstilt og ikke minst "i farta." Selvfølgelig kunne jeg ønsket noe bedre kvalitet på noen av bildene, men sånn ble det bare og får gjøre nytten. Uansett koste Deica seg, og det er jo det viktigste, og selv om hun ikke har søsken å leke med, synes ikke dette å legge noen demper på aktivitene hennes. Hun farer rundt i hagen, og hekken synes hun er spesielt spennende. Deica er rask med å komme seg igjennom, mens vi må skynde oss rundt, for å se hvor hun tar veien videre, men da har hun gjerne allerede snudd og kommet inn igjen i hagen. 

I dag avtalte jeg helsesjekk, vaksinering og id-merking for henne hos veterinæren. Samtidig skal Aino og Atie vaksineres. 

 

KLAR FERDIG GÅ

OG DEICA ER "I FARTA"

SÅ ØRENE FLAGRER

OG MED LITT HOPP OG SPRETT

Ikke rart Deica nå er trøtt og sover søtt, men mens leken pågår vegrer hun seg til å gå inn. Og etter alt styggeværet som vi har hatt, er det fristende å tilbringe tid utendørs for både folk og fe.

God tirsdagskveld fra Salhus!

 

 

NÅ BÅDE FØLER HUN SEG OG OPPFØRER SEG SÅ FORSIKTIG OG VOKSENT, NÅR HUN FÅR LEKE MED MORMOR OG MORFAR SINE HYGENVALPER

Her leker hun sammen med Mio, som er 9 uker i dag. At hygenvalpene som er 9 uker gamle, allerede er mye større enn Deica, som ble 9 mnd i går, gjorde ingenting.

Mange flere fine og koselige bilder av Nala sine fine hygenvalper på:  http://tirich-mir.blogspot.no/

Ludvik bor også hos mormor og morfar, og gleden er stor og gjensidig hver gang de møtes. Og selv om Deica nå deler oppmerksomheten sin mellom han og valpene, er det ingen sure miner for det. 


 

DELT LYKKE ER DOBBEL LYKKE,.......

TUSEN TAKK FOR BILDENE TIL MARIA OG WIGDIS!

OG NÅR DEICA FÅR BRUKE LUDVIK TIL HODEPUTE, KAN IKKE LIVET BLI BEDRE

OG DEICA KAN DRØMME OM DERES FØRSTE FORSIKTIGE MØTE, SOM RASKT FORTSATTE SLIK

DAGENS BONUSBILDE ER TATT OG SENDT TIL MEG FRA SISSEL, EN VENNINNE FRA BARNESKOLEN

På en ferietur i Tyskland, oppdaget hun denne flotte vannskålen. Den var plassert i en park og sikkert til stor glede og nytte for tørste hunder.

Tusen takk for at du tenker på meg og deler Sissel!

 

14.juli 2013 EKSTREM STOR FJÆRE,....

Tørrlagt så langt øyet kan se.

..OG BÅTER MED BOKSTAVELIG KALT, LANDLIGGE.

 

At det er stor forskjell mellom flo og fjære på Gressholmen, er velkjent. Likevel reagerte jeg i dag på de ekstremt store områdene, som var tørrlagt i dag.
Etter at jeg kom tilbake fra morgenturen, slo jeg opp i tabellen for flo og fjære på met.no. Nærmeste havn på tabellen var Harstad. I dag var det 2,3m forskjell på høyeste og laveste vannstand. Jeg antar at vi har ligget på samme nivå. 
Selv her, er det ikke vanlig at så mange båter, ligger på tørt land.

 

Ingen fare for sjøgang i disse båtene.
Aino og Atie venter tålmodig på Cerinne.

NOK EN SPENNENDE MOLO, OG FLOKE,...

 
I morges valgte jeg å gå ut på den ytterste holmen. Dermed oppdaget hundene enda en spennende molo. Iveren var minst like stor som i går. Cerinne luktet noe stort sett hele tiden, og unghundene kastet seg enten med eller hadde egne prosjekter. 
Det tok ikke lang tid , før båndene deres var så sammenflettet, at det måtte en skikkelig utgreiing til. 

SOM BARE BLE VERRE OG VERRE

Vel tilbake og i hus, var det vår tur til frokost. Og jammen fikk vi ikke dagens første solstråler. Det visste dachsene å nyte fullt ut, både de som var i hundegårdene og de som heller valgte en morgendupp innendørs.

 

 

13.juli 2013 BARE EN KORT LØRDACHSOPPDATERING

Hei!

Her har Ante blitt gledelig gjenforent med sin kjære pipeleke på hytten. Vi mennesker synes jo det er kjekt og godt å se ting igjen som vi ikke har sett på lenge, og slik er det med Ante også. Denne pipeleken ble kjøpt inn på Knarvik senter og har vært på hytten på Radøy i alle år. Det er det første som Ante ser etter når han kommer inn, og etter noen minutter med vill lek er det "greit". Først da er vi på hytten :-)

Hilsen fra Ante og de 2-beinte!

ULF SOM IKKE MANGLER HJELP AV IVRIGE DACHSER

JEG SOM KAN SKRIVE UNDER PÅ AT BLÅBÆRPAIEN SMAKTE

OG DE FIRBEINTE, SOM UTEN UNTAK MENTE:

1. DE FIKK FOR SMÅ PAIBITER

2. DE FIKK ALTFOR FÅ BITER

OG ALLE VAR ENIG OG OVERBEVIST OM AT ALLE ANDRE FIKK MER.

EN FORTSATT GOD HELG FRA EIRA OG OSS ANDRE!

 

 

12.juli 2013 over DEN SPENNENDE MOLOEN

Ikke godt å si hva det luktet her

GÅR DET I RYKK OG NAPP

Cerinne er ikke den som gir opp så lett.

Ting tar nemlig tid når moloen skal undersøkes og helst hver stein og hvert smutthull hvis hundene har fått teften på noe.

Jeg er nå glad for at vi ikke har truffet på hverken det ene eller andre, for jeg vet fra tidligere, at da blir det rykking så det kjennes , i båndet.

Andre ganger er moloen mindre interessant. Det gjelder spesielt hvis andre hunder har gått tur før våre. Nå er ingen av de hundene vi har med, i nærhwten av Mina og Katha. De trodde visst de eide området, og hver ferie begynte med en inspeksjonsrunde. Da markerte de ofte og rikelig at "damene" var tilbake, og etterpå returnerte de hjem,vel fornøyd med egen innsats.

Mens Aino og Atie etter en stund, er klar til å fortsette turen, står Cerinne på. Da blir det dilemma om jeg skal dra henne med eller Varriene tilbake. Sånn går vi utover, helt til vi er over på holmen.

Midt oppi dette prøver (og feiler) jeg å fotografere turen vår.

 

I NORDNORSK NATUR PÅ VÅR VEI.......

Mot Sørvik. Gressholmen har postnummer 9419 Sørvik.

I LITT GRÅTT OG KJØLIG SOMMERVÆR

Mot Grytøya og Vågsfjorden.

OG EN RASK RETUR

Aino med hale både foran og bak, men det er fordi hun skjuler mesteparten av Atie.

TIL HJEMMETS LUNE REDE

....og Ulf og Ares, som nidkoser mens de følger med på Tour de France

 

 

11.juli 2013 ROP PÅ SOMMEREN, SÅ KOMMER DEN.........

ASTRA HAR OPPDAGET/SNUST NOE OG HAR DET IKKE TRAVELT MED Å KOMME SEG VIDERE.

I HVERT FALL FOR ET PAR TIMER (HVIS MAN ER HELDIG)

EIRA ER NYSGJERRIG PÅ HVA SOM ER SÅ SPENNENDE, MENS ARES VENTER TÅLMODIG.

PLANEN VAR Å TA EN RASK LUFTERUNDE MED ALLE DACHSENE ETTER BYTUREN VÅR (SISTE LASS PÅ GJENVINNING?) FOR SÅ Å GRILLE

OG DA DACHSENE HADDE FÅTT SITT, VAR DET VÅR TUR.

EIRA ER FORNØYD, NÅR ARES LAR HENNE LEDE AN OPP TRAPPETRINNENE.

ULF GRILLET, MATEN SMAKTE, OG MED EN JAKKE PÅ, GIKK DET GODT AN Å SITTE UTE.

GRILLET ENTRECOTE, CHILIPØLSER, SALAT OG POTETSALAT

JA, VI TOK LIKE GODT BÅDE DESSERTEN OG KAFFEN OGSÅ UTE,....

GRILLET ANANAS OG MELON MED KREM AV CREME FRAICHE

MEN DA SYNTES GJENGEN I STUEN AT DE HADDE VENTET LENGE NOK PÅ SELSKAP OG KOS

ULF MED FLICKAN OG SVEA

FARGO HADDE ANDRE PLANER; EN FARTFULL LEKESTUND MED EIRA

IKKE RART AT HAN FIKK BÅDE KOS OG KLEM FRA EIRA ETTERPÅ

EN HJERTELIG TAKK TIL VERDENS BESTE FARGO FRA EIRA.

 

10.juli 2013 ØNSKETENKNING

 

 "NÅR SOMMERDAGEN LIGG UTOVER LANDET"

 
 
 
 
 
 
 
 

 
 Selv om værmeldingen varslet  regnbyger med delvis sol, måtte jeg lete etter bilder i arkivet mitt, for å finne godværet.
På slike dager er det lite liv i dachsene, og ingen frivillig har vært lenge ute. Til og med tissingen har de gjort unna på de obligatoriske lufteturene. 
Men vi er fortsatt optimistisk eller kanskje det kalles naiv, når vi igjen tror på yr, som igjen melder sol i morgen.
Da blir det mye kjekkere turer for.....
 
 
 
 

AINO ....

 
 
 
 
 
 

....OG ATIE

 
 
 
 
 
 
 
 
...og sikkert mer teft av reven og en snusing uten like utover holmene.
 
Atie har "staket ut kursen"
 
 
 
 
Alle sansene deres blir da tatt i bruk, og Aino og Atie er alltid så "synkroniserte", at det er helt utrolig.
Uheldigvis fikk jeg ikke bilder av alle disse situasjonene, for rett etter at jeg tok disse bildene, bar det rett inn gjennom busk, kratt og einer, men sånn kan gå det når jeg lar dachsene bestemme ruten. 
 
Aino tar en siste sjekk, før hun følger i samme retning, som søsteren.
 
Og mens vi venter på sol og sommer, får dere kose dere med Kjærlighetsvisa.
Jeg begynte dagens blogg med et sitat og avslutter med en link til denne sangen.

 

 

9.juli 2013 TAKKET VÆRE MINE GODE HJELPERE.....

LEAH NYTER SIN FØRSTE SØRLANDSSOMMER

.........har jeg hatt sutaløse dager. Ulf har overtatt alt stell av hundene og laget og servert deilig mat til meg. I morgen får han hjelp av neven vår Johan. Da får vi endelig tømt ferdig bilen og den nye sofaen opp i stuen. Samtidig skal bilen fylles opp igjen med møblene som skal på gjenvinning.

Takk på forhånd til deg Johan!

Og akkurat mens jeg slurver på hvilke bilder jeg skal lete frem i dag, kommer det sannelig hilsen og bilder fra Solveig og Estelle Leah. At Solveig tar seg tid til å gjøre dette midt i ferien, imponerer og ikke minst overrasker og gleder meg. En stor og varm klem til deg. 

Hei, her har vi badenymfen Leah på stranden. Det ser ut som Leah har fått sin første løpetid. Hun blør litt, og pattene er ganske store og hovne. Hun er i godt humør og kosete som alltid. Hun trives ved sjøen, og ikke minst i sjøen. Hun er nok den av oss som har badet mest. :-) God bedring med ryggen, det var ikke kjekt. Solveig

Og mens Leah nyter sin første Sørlandssommer på strand og i vann, ligger stranden her folketom. Ahunde Ulf og dachsene kommer søkkvåte fra tur, har helt andre årsaker enn bading. Ares hadde likevel vært glad for en badetur. Han stuper uti uansett temperatur, vær og årstid. Hvis han bare får lov, svømmer han både langt og lenge. Men jeg tror verken Ulf eller dachsefølget hadde særlig lyst til å stå og vente i pøsregnet på en bandene Ares. 

Men når solen og varmen kommer, får det bli badetur på Ares også

8.juli 2013 SÅNN KAN DET GÅ, NÅR MAN STARTER OPP FOR TIDLIG, FOR VOLDSOMT OG SAMTIDIG PRØVER Å TA IGJEN DET FORSØMTE

SATSER BÅDE PÅ Å VÆRE RASKT PÅ BEINA IGJEN OG TA DET ROLIG OG FORNUFTIG, FOR EKSEMPEL SITTE PENT OG SKRIVE BLOGG

7.juli 2013 MIN REDDENDE ENGEL

I utgangspunktet hadde jeg funnet frem et gammelt bilde av Eira og tenkt at jeg bare skelle legge det ut og skrive søndachsfri. Men det gjaldt bare bloggen, for vi har stått på fra morgen til sene kveld, hvis vi ser bort fra at jeg fortsatt er hemmet av prolapsen. 

LEAH PÅ FERIE

For hva skjer. Jo, mens jeg tar meg en etterlengtet pause, ser jeg både mail og bilder fra Solveig. De kunne ikke kommet mer beleilig. Tusen, tusen takk!

Husk å hilse tøffe Vida, som satte seg opp igjen på hesten og fullførte rideleiren med skadet arm. Godt den ikke var brukket, slik at du kan kose deg i bad. 

HILSEN FRA SOLVEIG OG LEAH,.....

 ... men må heller ikke glemme Kristian , som sørget for at Leah ble sommerfin i pelsen.

 

Hei, håper alt står bra til :-). Her kan du se resultatet av nå mor drar på rideleir og far er hjemme og leker Jan Thomas, plutselig ble Leah tynn som en strek og nesten skallet. Men hun har det storveis når hun og pappa går i skogen og lukter rådyr hele veien. Forleden kveld fikk hun til og med se rådyret. Fortsatt god sommer. Solveig.

6.juli 2013 ET MARITIMT INNSLAG

 

TURIST I HARSTAD.

 
 
 
Kulturhuset og "Anna Rogde"
 
 
 
 
Det er mye fint å vise fram i Harstad, så i dag  blir det bilder og stoff om byens stolte seilskute.
"Anna Rogde" er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868.Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het "Anna af Bergen", i 1872.Skuta fikk navnet "anna Rogde" da han giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad.
I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart, både langs norskekysten og til utlandet. 
"Anna Rogde", også kalt "Norges Seilende Dronning" og "Rubinen i Nord-Norsk kystkultur", var det siste norske seilfartøy som ga oppaktiv tjeneste, da hun gikk i opplag i 1972.
Etter å ha blitt ført sørover og restaurert, ble hun kjøpt tilbake til Harstad i 1990.
Med utgangspunkt i Kulturhuskaia i Harstad går den gamle ærverdige skonnerten i dag ut på både korte fjordturer, fisketurer, sjørøvertokt, firmaturer og bryllupsseilaser, samt lengre Lofotturer og rene seiturer langs norskekysten. Skuta har plass til 60 dagsturpassasjerer, og 15 personer kan overnatte i lugarer. (utenom mannskapet) 
"Anna Rogde" drives av Stiftelsen Anna Rogde, og alt arbeidet ombord baserer seg på frivillig innsats fra "ramsalte" entusiaster.
www.annarogde.no/default.asp?cmd=200
 
"Anna Rogde" på vei ut Vågsfjorden.
 

 

 

5.juli 2013 SISTE INNSPURT MED GARDINER

Noen gjøremål ble av naturlig årsak, satt på vent, men nå ville jeg bli ferdig. I morgen kommer Ulf, og han har med ny sofa. Jeg vil ha opp de nye stuegardinene, før jeg får de siste møblene inn i stuen, så da var det bare å sette i gang.

I utgangspunktet var dette ferdige høyder, men jeg kuttet og delte opp høyder, for å få de slik jeg ville. 

Symaskinen, som jeg har her, er ikke akkurat flittig i bruk, så den var treg å komme i gang, støyet fælt, og sømmen var heller ikke noe å skryte av. Derfor gikk jeg raskt over til håndsøm, da jeg skulle fore gardinene til dachsehytten. 

 

Som vanlig når jeg holder på med noe, fikk jeg "god dachsehjelp" Jeg var redd de skulle stikke seg på nålene, så jeg var glad da Aino og Eira trakk seg unna. 

Men det var helt andre grunner, enn nåler, som fikk Aino på andre tanker. Hun var på fluejakt.  Den sitter foresten på det nærmeste armlenet, og jammen fanget hun den ikke.

 Eira fulgte storøyd med, og  hennes nesegruse beundring av tante Aino ble ikke mindre etter dette.

Så det ble Ares som sto for kontrollen av den nye gardinen i dachsehytten. Får vente til Ulf kommer med å få den opp. Har vært nok uhell i det siste.

TUSEN TAKK TIL BOSSE OG LI FOR HILSEN OG DETTE FLOTTE OPPMUNTRINGSKORTET!

Innrømmer at jeg har svart belte i hjemmeulykker, men den siste, var jeg i hvert fall helt uskyldig i. 

 

 

4.juli 2013 IKKE HELT ETTER ......

AINO .......

OG ATIE SITT HODE,......

....Og de lurer nok på hvofor dachsene både får færre og kortere turer. 

MEN NOEN RUNDER HAR DET NÅ BLITT, SELV OM JEG MÅ TY TIL ARKIVET FOR Å "ILLUSTRERE" TURENE.

 

MÅ TIL....

NÅR VI VIL FINNE REVEN

I dag gikk turen vår dit revene bor, og det gikk ikke lang tid, før Atie og Aino begynte å spore. Begge var så bestemt, enig og ikke minst pådrivende i søkene sine.

Jeg var nok den eneste pessimisten av oss tre, for det var nok altfor lyst til at reven var ute og enda mindre sjanse for at vi skulle få øye på den. Men tispene hadde en fin økt og jeg en lang nok tur.

Selv om jeg var pessimistisk til revemøte, har jeg både måtte være optimistik og i tillegg bite tennene sammen for å klare daglig dachsedrift. 

 

 

"KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN"

ARES LIKER SEG GODT I STOLEN......

 Og gjett om det har vært spøkt mye om "institusjonsstolen". Ja, den har blitt hetende det. Egentlig var den klar for utskifting, men ikke tale om etter å ha reddet meg de siste dagene.

 

"INSTITUSJONSSTOLEN"

...OG CERINNE PÅ KRAKKEN.....

Prolapsen har gjort det vanskelig å sette seg, og enda verre å komme seg opp igjen. Det har ikke gjort saken bedre at jeg stort sett alltid har en eller flere dachser på fanget. Og de vil jo slett ikke alltid ned, om jeg vil reise meg. Men denne stolen har fjernstyring. Dachsene liker verken lyden av motoren eller å bli "heist vekk",og dermed har jeg dobbelt opp hjelp av stolen. Får fortelle dette til min bror, takke han enda en gang for stolen og fortelle han at stolen blir her. 

Heldigvis får jeg også snart avlastning av Ulf.

MEN NÅR JEG STARTER "HEISEMOTOREN", ER BEGGE TO SNARE Å FORDUFTE

 

3.juli 2013 I MORGON I MORGON, MEN IKKJE I DAG

PGA ...........

HAR JEG BARE GJORT DET NØDVENDIGSTE

Dachsene har vært så medfølende og holdt meg med selskap, ja til og med mer enn ønsket. Visst er det koselig når fire generasjoner inntar fanget samtidig, men ikke akkurat behagelig i dagens situasjon. 

Bildet av Astra er tatt helt tilbake til juli 2010. Da stemte det med to bestemødre, som slappet av. Nå er Astra oldemor til åtte, og det antallet øker på til høsten, når Aino skal parres. Hun holdt seg foresten langt unna fanget i dag. Tenkte jeg kunne nappe henne litt, mens jeg bare satt der, men det syntes ikke Aino og overlot gladelig plassen til Astra, Cerinne, Atie og Eira. 

 

 

 

 

 

2.juli 2013 EN GRÅ OG REGNFULL DAG

Regn
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Zikk, zakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vått
deilig og rått.
En er en og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.Zikk, zakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.

                      Sigbjørn Obstfelder

 

I dag var jeg ekstra tidlig oppe, så både morgenstell og lufting, var unnagjort rekordtidlig.

Bare en siste sjekk gjesto på badet, før jeg var klar for ny vaskemaskin. Avtalen var at den skulle leveres på formiddagen, bæres på plass og tilkobles. Det holdt ikke stikk og ikke ryggen min heller. Sjåføren kom kl 15.30, og han hadde, stikk imot avtalen, satset på at det var jeg som skulle hjelpe han opp med maskinen. 

Nå står maskinen utenfor og venter på  "Skeidar-gutta" som skal levere møbler her i kveld. Sjåførene samarbeider visst visst på kryss av bransjene. Det skulle jeg likt å vite tidligere. Ikke praktisk å være alene med alle hundene og prolaps. Det får bli sparebluss til det verste er over. 

 

 

FINT VÆR TIL INNELEK FOR GAMMEL OG UNG

Ares MÅ ta imot oss med tauet eller gummihjertet sitt. Dette ritualet har bare økt og økt i itensitet de siste årene. Han var ikke slik i sin ungdom og heller ikke spesiell leken med tispene, men det har også endret seg, og dvergene er definitivt favorittene hans.

 

 

ATIE ER LYKKELIG EIER AV TAUET

Og når Atie kommer og fyrstyrrer han i velkomstseremonien, lar han henne få overta det dyrebare tauet sitt. Ares er en snill og god gutt, og all sand han evt. dro inn i stuen nå, er helt og holdent min feil. Jeg hadde med både han og Astra på tur, og da tok Ares en skikkelig graverunde, så nå er "sommerboligen" hans utvidet med minst et rom.

Selv om han har jobbet i årevis på og forskjellige steder, er jeg overrasket at ingen av "byggverkene" hans har rast sammen. 

 

EIRA ER NESTEMANN TIL Å GI TAUET EN OMGANG,....

OG ER TYDELIG FORNØYD MED SEG SELV.

 

1.juli 2013 SNAKK OM URETTFERDIGHET,....

AMI VAR BARE ARBEIDSBAS FRA TRILLEBÅREN MENS JAN-HELGE OG INGER JOBBET PÅ

HAN BLE BELØNNET MED BÅLKOS I FJÆREN,....

OG UNNE NYTE BÅDE GRILLMAT OG MIDNATTSOLEN

AINO VILLE IKKE VÆRE DÅRLIGERE ENN BROREN,....

SÅ HUN VILLE GJØRE EN INNSATS I HUNDEGÅRDEN

INGENTING Å UTSETTE PÅ INNSATSEN, MEN JOBBEN FALT VISST IKKE HELT I SMAK, FOR HVERT ENESTE HULL BLE FYLT IGJEN, OG BORTSETT FRA MIDNATTSOLEN, VANKET DET VERKEN GRILLMAT ELLER BÅLKOS.

 

 

UTAKK ER VERDENS LØNN, OG DA ER DET LOV Å BLI BÅDE ALVORLIG OG TRIST.

HILSEN AINO SOM TAR ARBEIDSFRI I MORGEN