BLOGG

To kvartfinaler i ettermiddag og kveld Lexie, så nå gjelder det å være taktisk. Blant det som Sigrun handlet inn i dag, var det flere saker, som passer til kos under kampene. Derfor later vi som vi vil sitte sammen med henne for å få med oss kampene, mens vi bare er der for godbitene sin del.

Da holder jeg av plass til deg Jerv.

Og tror du ikke at Sigrun smelter, når jeg legger hodet på skagge og setter opp det blikket?

Hører ikke hva du svarer Jerv? Og hvorfor har du gjemt deg inni buret?

Er du helt blind Lexie? Først plukker Sigrun på ørene mine bare jeg nærmer meg. Men synes visst det går for seint og har gjort seg klar med fullt utstyr, for å få unna siste resten av nappingen.

Og bare så du vet det Sigrun, jeg verken hører eller ser deg, så du kan bare finne på en annen aktivitet. Er du lur, starter du bare med å ta ferie både fra pelsstell og blogg.

Det er på tide, når du må til å bruke repriser for å fylle opp bloggen. Og så kommer du heller tilbake oppladet og klar for nye skriverier.

Dagens bonusstoff  mer fotball om enn i reprise

Prøver å få få ferdig bloggen samtidig som det spilles en viktig Brann kamp 

Mens Ulf virkelig lever seg inn i spillet og kommenterer (les: gir spillerne gode råd og samtidig "hjelper" dommeren) er her andre som ikke bryr seg så mye om selve kampen. Det gjorde heller ikke jeg første gang jeg var på Stadion. Mens resten av familien var reist på hytten, skulle min far være igjen hjemme for å passe meg, som i følge min mor, fortsatt skulle holdes innendørs pga vannkopper. Det glemte tydeligvis min far da kampen nærmet seg. Jeg så ikke stort av kampen. For det første så rakk jeg ikke opp til å se banen og for det andre var jeg altfor opptatt med å sette til livs is og pølser, som far og resten av den fotballgale slekten min forsynte meg med bare jeg gjorde det minste tegn til å bli utålmodig av hele kampen. 

Neste gang jeg så Brann spille var i England mot Sunderland.

Skolemusikken var på tur og hadde fått det ærefulle oppdraget å spille i pausen. 

I marsjen "College Boy" hadde den et trefoldig "hei" i triodelen. Dette ble byttet ut med Brann. Hva jeg husker best fra denne kampen? At Brann ledet 3-2 til pause. Spillerne hadde ikke mer å gi i 2. omgang, og ingen i korpset hadde stemme igjen etter både heiing og spilling.

Flere av spillerne returnerte noen dager senere med samme båt som oss til Bergen. Jeg smilte og neiet så fint jeg kunne, før jeg spurte om en autograf. Selv i vår tid kommer vi ikke utenom Kniksen" og "Pesen" når det er snakk om kjente og kjære spillere fra Sportsklubben Brann.

 

Selv i en blogg om Brann, hører dachsene naturlig inn. Vi bodde privat på denne turen. Den familien jeg bodde hos og min egen både holdt kontakten og besøkte hverandre. Slik kom jeg også i kontakt med flere slektninger , blant annet Enid og Douglas . De ble mine gode kontakter og hjelpere da jeg i gymnastiden, søkte sommerjobb i England. Blir så mye i dag, så dere som vil vite hvor dachsene kommer inn i alt dette, får gå til hjemmesiden min og bloggen fra:

 

 

 

 

 

Og for å ungå en hver misforståelse, så gjelder det Jerv og Lexie. For undertegnede er alt ved det samme gamle.

Hvis det var noen som trengte en avslapningsdag, så er det AnneMa og Jan. Men slike hensyn tar ikke dachsene. 

De fant både roen og hvilestillinger, Jerv uten blygsel og på grensen til det uanstendige.

Dermed er det ingen som kan se hvor fint både han og Lexie er nappet av AnneMa. Og det slutter ikke der. Jan sto for logistikken og gikk til hende med kald drikke i varmen. Tusen takk begge to for henting/ bringing, napping og deilig middag! 

Ble heller ingen bli-ny-posering på dagens morgentur. Så mange spennende lukter som måtte undersøkes.

Men en annen ting fungerte bedre enn vanlig. Så mye snurr på båndene, at det ble vanskelig å snurre seg rundt trestammmer og busker.

Litt og lett yr i luften, men som alltid, en fin måte å innlede dagen på. 

Har rikelig med før-bilder fra bli-ny-seansen, og jobber med etter-bilder. Både de og nye skriverier fra oss kommer når det passer seg slik. Takk igjen til AnneMa og Jan! En fin dag og på gjensyn til dere alle.

Heter "æres den som æres må", men slikt bryr ikke dachsene seg om. Det har seg slikt at husene her ble overlevert bare grunnet, og i stedet for å leie inn et malerfirma, skulle vi male hver vår del. Silje og Reidar og barnebarna møtte mannsterke opp . I løpet av 2 dager fikk mine vegger 2 strøk med dekkbeis og det uten at jeg tok et eneste strøk. Det sørget yngstemann Stella for. Hennes oppgave var å passe på at bestemor holdt seg unna og ikke gikk i veien. En stor lettelse og ikke minst takknemlig da jobben var unnagjort. Feiringen sørget de to firbeinte for med. Hver sitt tyggebein.

Og i dag kunne de også ta i bruk terrassen uten fare for å kline seg til med maling.

Neste steg på oppgradering av terrassen blir en 5,5m bred markise. Er vi heldig, blir den levert og montert i kommende uke.

Enn så lenge trekker vi bare innendørs, når vi trenger litt skygge. 

Jerv snur fortsatt "bakdelen" til fotball VM. Sikkert bare tilfeldig, men sover seg gjennom rekken av repriser på TV, men prøver å imponere ved å følge interessert med på dachsrevyen og andre nyhetsprogram. Tvilsomt? Lar tvilen komme Jerv tilgode.

Solen og varmen er tilbake her i vest, og vi nyter late sommerdager vekselvist på tur og ute på terrassen. Fortsatt ingen ferieplaner utenom å nyte og fortsatt nytte den til mest mulig utetid.

Denne helgen står husmaling i sameiet på programmet. Hver av oss maler hos seg selv, en effektiv og mye billigere løsning enn å leie inn firma. Ikke særlig interessant for bloggen. Og for ikke å bare gjenta meg selv med morgenturer, andre turer og kos på terrassen, blir det uregelmessig oppdatering av bloggen.

Bacon og Girko har full kontroll på familiens ferieplaner. Venter bare på at Gracie og Eivind skal bli ferdig, så de kan komme seg avgårde. 

Norsk fjellheim er ikke å forakte verken for "folk eller fe"

 

Vet ikke hvordan interessen for å følge med på VM i fotball er hos Bacon og Jerv. 

Her i huset er de firbeinte demonstrativt uinteressert.

Her vises ikke bare ryggen , men hele "bakdelen" til kampen. Og for å være sikker på at Sigrun oppfatter hvor kjedelig han synes det er, har han valgt ny stol for første gang og en liggestilling jeg ikke har sett fra før.

Må bare "tilbake på banen" litt tidligere enn planlagt når jeg får så mange hilsener fra utflyttede Varrier. Har virkelig kost meg meg med alle de fine bildene, men nå er det dachs å dele.

Her kommer en hilsen fra Harstad guttene. Går bare fint her oppe, merkes godt at Max også er blitt voksen. Han er blitt mere selvstendig og Jerki er ikke like overbeskyttende😊 Ellers er de to helt forskjellige personligheter. Jerki er høyt og lavt, leker jakt lek med ballen og søker opp pinner etc. Max interesserer seg lite for sånt, han kan godt sitte i godstolen og se på tv en time, er det jakt/ dyreprogram sitter han fort to timer,,😀 Cool type. Ellers har det blitt noe blodspor trening i vår. Jerki går som en proff så det blir prøve i sommer. Max er litt mere opp og ned, han kan hvis han gidder men det er ikke hver dag. Han har oppdaget hvordan sporene merkes og står ofte og speider etter plast remsene, dum er han ikke,,😂 Nei gi gutten et ferskt harespor, da blir det fart og los.

Glad midsommar önskar vi från Ingarö! Efter regn och blåst lyser nu solen igen. Axel er den fødte dachseeier. Selv på inngjerdet område overholder han båndtvangen. Og at han ellers sørger for både mat og høytlesning, har vi fått bevis på i tidligere hilsener.

Så var det jentene i Østfold. Måtte også dele det koselige bilde av EIra og Bella i anledning mamma Atie sin bursdag.

Så var det onkel Ante sin tur.En liten hilsen fra meg over fjorden. Matmor har snakket i dagevis om at det snart er min bursdag og jeg gleder meg masse! Jeg husker jo den gode «kaken» fra i fjor.

Ellers har matmor og matfar jobbet masse med hagen oppe, og det har blitt veldig koselig. De har også laget noen flotte hageporter slik at jeg fritt kan gå i hele hagen nå. Jeg «hjelper» litt med å grave opp (og ned-og opp-og ned...) stein, men blomstene får stå i fred.

Hei Sigrun  Nå koser jeg meg på skinnfellen på hytta. Liten hilsen fra Lara  til 🐶👵🏻🐶😘

Og heldige meg får ikke bare hilsener fra "mine dachser" Det har gått Mail frem og tilbake til Li og Bosse nesten i alle disse 9 årene med kennel Varri. De er reserve matte og husse for flere av vennenes hunder. Snakk om heldige hunder og eiere.

.I morgon kommer Bella,så det är ett verkligt Hundliv vi lever,härligt, synd bara att det inte är några Dachser med i sammanhanget. Bifogaren nytagen bild på fläckigt nyckelblomster,som växer här i närheten.

Li og Bosse er reserve matte og husse for venners hunder. Snakk om heldige hunder og eiere.

Takker hjertelig til alle sammen, og med et optimistisk håp om at sommeren kommer både til alle de som fortsatt venter på sol og varme og til oss andre som ønsker sommerværet velkommen tilbake