BLOGG

31.des.2010 NYTTÅRSAFTEN



TIL FAMILIE, VALPEKJØPERE, VENNER, SAMARBEIDSPARTNERE OG ALLE BESØKENDE PÅ
 
SIDEN, ØNSKER VI ET........

30.des.2010 GÅRSDAGEN VAR TUNG, TRIST OG LEI

CAPTATORS CELESTE 25/04-2005-29/12-2010

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mere løpe, hoppe, gå-
alt er slutt....det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to."
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de-jeg går mot en dør.
Der ute går livet som før-
Jeg snur meg-du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville-
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn-
Hvem var det som sa, "bare en hund"

Celeste i sitt rette element, på hjortejakt http://www.kennel-captator.com i Lindås. 

28.des.2010 VELGER JEG EN LETTTVINT LØSNING,...

Her brøyter Aino seg frem.

LEGGER UT FLERE BILDER FRA GÅRSDAGENS TUR,.....

Her dro dachsene ut begge gangene vi passerte, så de har nok luktet noe.

TAR KVELDSFRI FRA SKRIVINGEN.....

Ulf og Heid.

OG ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN ROMJUL.

                                       

                                       HISTORIEN BAK ROMJULSVISA
Ein skulle vøri 4 år i romjul'n og kjint ei jinte som var nesten 5,.....

27.des.2010 TUR TIL ULSETÅSEN....

MED CERINNE, HEID, AINO OG ATIE.

Dagens turgruppe

Gjett om det var en overivrig gjeng, da de fikk komme seg ut av bilenog oppdaget, hvor vi skulle. Dessverre kunne vi ikke parkere på den vanlige plassen pga all snøen. Derfor måtte vi gå et lite stykke langs den saltete hovedveien. Det likte hundene dårlig, men "plagene" gikk fort over, og de var i hvert helt borte, da de fikk halsbåndene av og fikk løpe fritt.
I dag skulle vi ta en bortover-tur, for det er altfor mye snø til å gå på beina oppover i åsen. Riktignok dro dachsene ut flere ganger, fordi de kom på hjortespor, men de var bare på korte avstikkere. 
 
Aino, Heid og Atie.

DRØMMEVÆR, MEN KALDT

Jeg lurer virkelig på hvor mye lengre strekning hundene tilbakela enn Ulf og meg. De løp mens vi gikk, og de løp mens vi stoppet opp og fotograferte. Der måtte jeg foresten til med en ny måte å fotografere på, nemlig med saueskinnsvotter. Det er veken lurt eller enkelt, men med stivfrosne finge, helt uten følelse, måtte det bli dagens løsning. Jeg klikket i vei, i håp om at noe ble bra, for det var ingen følsom finger på avtrekkeren. 
Turen var fin den. Hundene koste seg, og vi hadde og en fin og frisk tur, men det var også godt å komme hjem til varm stue og få tinet opp, både stivfrosne fingre og tær. Og så snart opptiningen  var unnagjort, sto en ny turgruppe klar, men da uten kamera. 
Aino tar en avstikker og hilser på, men så er det rett tilbake til gjengen.

OPTIMISTISK FORSØK MED Å FOTOGRAFERE UTEN VOTTER,...

MEN DET VAR HÅPLØST I DAG.

2.JULEDAG MED FORTSATT FULL VINTER,...

ISLAGT BADEVIK,.......

OG VARRI-JENTER SÅ FULLE AV SNØ,....

AT DET ER VANSKELIG Å SE, HVEM SOM ER HVEM

Men det bryr ikke Aino og Atie seg om. De lever herrens glade dager og er like begeistret for snøen, enten de er ute i hundegården eller på tur. Jeg trodde at den dype snøen skulle "dempe" så mye på farten deres, at jeg slapp de løs. Ingen god ide, for det var heller mor sjøl som hadde problemer å løpe etter de, da Aino og Atie valgte hver sin vei. Den leken likte de, men innså raskt at den var over, da jeg fikk tak i kobbelene deres.
Ellers har det vært den store hjemreise-dagen. Vi kjørte Eivind til Flesland i formiddag, og snart er også Hans Christian, Madeleine og hundene tilbake i Bergen. De startet fra Ludvika tidlig i morges. Silje, Reidar og barna kommer ikke hjem før nyttår. 
Her hjemme har det vært en riktig slapp-av-dag, hvis vi ser bort fra løpetid og hanner som er like forelsket. Ikke vil de spise skikkelig heller, men det gjelder visst bare hundemat. Kyllingmåltidet på julaften gled superraskt ned. I går hadde vi kalkun, og bitene dachsene fikk iblandet kveldsmaten, var nok et minimum av hva de hadde forventet. De var nemlig på hugget fra duften spredte seg fra ovnen, og de syntes nok det tok altfor lang tid, før de ble servert. Her i huset er det ingenting som kan måle seg med kylling og kalkun for dachsene. Det er deres festmat til jul og bursdager, og da er det ikke bare burdagsdachsen, som får. Nei, alle er med og feirer, og med vår store flokk, blir det en del bursdager i løpet av et år.

25.des.2010 I GÅR VAR ANTE OPPTATT MED PAKKEÅPNING

Ante har nok en mistanke om hva pakken inneholder.

I DAG STO HAN FOR DRAMATIKKEN I HEIMEN