BLOGG

31.des.2010 NYTTÅRSAFTEN



TIL FAMILIE, VALPEKJØPERE, VENNER, SAMARBEIDSPARTNERE OG ALLE BESØKENDE PÅ
 
SIDEN, ØNSKER VI ET........

30.des.2010 GÅRSDAGEN VAR TUNG, TRIST OG LEI

CAPTATORS CELESTE 25/04-2005-29/12-2010

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mere løpe, hoppe, gå-
alt er slutt....det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to."
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de-jeg går mot en dør.
Der ute går livet som før-
Jeg snur meg-du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville-
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn-
Hvem var det som sa, "bare en hund"

Celeste i sitt rette element, på hjortejakt http://www.kennel-captator.com i Lindås. 

28.des.2010 VELGER JEG EN LETTTVINT LØSNING,...

Her brøyter Aino seg frem.

LEGGER UT FLERE BILDER FRA GÅRSDAGENS TUR,.....

Her dro dachsene ut begge gangene vi passerte, så de har nok luktet noe.

TAR KVELDSFRI FRA SKRIVINGEN.....

Ulf og Heid.

OG ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN ROMJUL.

                                       

                                       HISTORIEN BAK ROMJULSVISA
Ein skulle vøri 4 år i romjul'n og kjint ei jinte som var nesten 5,.....

27.des.2010 TUR TIL ULSETÅSEN....

MED CERINNE, HEID, AINO OG ATIE.

Dagens turgruppe

Gjett om det var en overivrig gjeng, da de fikk komme seg ut av bilenog oppdaget, hvor vi skulle. Dessverre kunne vi ikke parkere på den vanlige plassen pga all snøen. Derfor måtte vi gå et lite stykke langs den saltete hovedveien. Det likte hundene dårlig, men "plagene" gikk fort over, og de var i hvert helt borte, da de fikk halsbåndene av og fikk løpe fritt.
I dag skulle vi ta en bortover-tur, for det er altfor mye snø til å gå på beina oppover i åsen. Riktignok dro dachsene ut flere ganger, fordi de kom på hjortespor, men de var bare på korte avstikkere. 
 
Aino, Heid og Atie.

DRØMMEVÆR, MEN KALDT

Jeg lurer virkelig på hvor mye lengre strekning hundene tilbakela enn Ulf og meg. De løp mens vi gikk, og de løp mens vi stoppet opp og fotograferte. Der måtte jeg foresten til med en ny måte å fotografere på, nemlig med saueskinnsvotter. Det er veken lurt eller enkelt, men med stivfrosne finge, helt uten følelse, måtte det bli dagens løsning. Jeg klikket i vei, i håp om at noe ble bra, for det var ingen følsom finger på avtrekkeren. 
Turen var fin den. Hundene koste seg, og vi hadde og en fin og frisk tur, men det var også godt å komme hjem til varm stue og få tinet opp, både stivfrosne fingre og tær. Og så snart opptiningen  var unnagjort, sto en ny turgruppe klar, men da uten kamera. 
Aino tar en avstikker og hilser på, men så er det rett tilbake til gjengen.

OPTIMISTISK FORSØK MED Å FOTOGRAFERE UTEN VOTTER,...

MEN DET VAR HÅPLØST I DAG.

2.JULEDAG MED FORTSATT FULL VINTER,...

ISLAGT BADEVIK,.......

OG VARRI-JENTER SÅ FULLE AV SNØ,....

AT DET ER VANSKELIG Å SE, HVEM SOM ER HVEM

Men det bryr ikke Aino og Atie seg om. De lever herrens glade dager og er like begeistret for snøen, enten de er ute i hundegården eller på tur. Jeg trodde at den dype snøen skulle "dempe" så mye på farten deres, at jeg slapp de løs. Ingen god ide, for det var heller mor sjøl som hadde problemer å løpe etter de, da Aino og Atie valgte hver sin vei. Den leken likte de, men innså raskt at den var over, da jeg fikk tak i kobbelene deres.
Ellers har det vært den store hjemreise-dagen. Vi kjørte Eivind til Flesland i formiddag, og snart er også Hans Christian, Madeleine og hundene tilbake i Bergen. De startet fra Ludvika tidlig i morges. Silje, Reidar og barna kommer ikke hjem før nyttår. 
Her hjemme har det vært en riktig slapp-av-dag, hvis vi ser bort fra løpetid og hanner som er like forelsket. Ikke vil de spise skikkelig heller, men det gjelder visst bare hundemat. Kyllingmåltidet på julaften gled superraskt ned. I går hadde vi kalkun, og bitene dachsene fikk iblandet kveldsmaten, var nok et minimum av hva de hadde forventet. De var nemlig på hugget fra duften spredte seg fra ovnen, og de syntes nok det tok altfor lang tid, før de ble servert. Her i huset er det ingenting som kan måle seg med kylling og kalkun for dachsene. Det er deres festmat til jul og bursdager, og da er det ikke bare burdagsdachsen, som får. Nei, alle er med og feirer, og med vår store flokk, blir det en del bursdager i løpet av et år.

25.des.2010 I GÅR VAR ANTE OPPTATT MED PAKKEÅPNING

Ante har nok en mistanke om hva pakken inneholder.

I DAG STO HAN FOR DRAMATIKKEN I HEIMEN

Jeg fant, jeg fant!
Her er lille rømlingen tilbake hos mor. Det jeg trodde skulle bli en liten tur opp til Litlehellaren, ble jammen en lengre tur med innbakt sporlek. 
Ante fikk gå fri og bestemte seg for å gå  opp til Lillejørgen fra Rundemannen, i stedet for å vente på meg.
Med 2-3 løpske tisper i Salhus, tok jeg selvfølgelig først turen ned til Salhus, før jeg brukte alle mine evner som stifinner med å følge sporene til Ante opp på Salhusfjellet. Sporene fortsatte oppover forbi Lillejørgen, men også tilbake igjen, ned til demningen til Store jørgen. 
Lyset begynte såvidt å forsvinne, og jeg ropte....Og fikk svar. Ante hadde satt seg fast i en dump, og de små beina hans klarte ikke å komme seg opp igjen. 
Jammen var gjensynet godt, men stakkers Ante var så kald, at han bare krøp rett på fanget mitt og inn i jakken.
Dette var vel siste gangen denne eventyrlystne herremannen får løpe fritt på en stund.
Juleklem fra Kikki og Ante.
Ante er trygt tilbake hos mor.

JEG VAR HELT UVITENDE.....

om dramaet som utspant seg på Salhusfjellet. Jeg var nemlig opptatt med andre ting og hørte ikke meldingene som tikket inn på mobilen min. Det gjorde jeg først da rømlingen og mor var gjenforent.
Jeg hadde nemlig "innetjeneste" med forberedelse til middagsbesøk og pass av 8 hunder. Av disse er Cerinne høyløpsk, Svea falsk drektig og Ares kjempeforelsket, så det måtte bli "systematisk" lufting. Ulf og Eivind var på tur med Heid og Fargo, og etterpå skulle de hente min mor til middagsbesøk. 
Da de kom til Salhus, overtok jeg som "kokkepike" for Ulf. Dermed overtok ekspertisen, og det bar måltidet preg av. 
Eivind og jeg var glad for å ta en tur med hundene etter middagen med påfølgende kaffe og kaker. Det ble ingen bilder fra denne turen, for da var det allerede mørkt.
Men det finnes fine bilder fra Eivind og Ulf sin tur. http://www.kennel-captator.com

AINO OG ATIE NYTER Å VÆRE MIDTPUNKT

Aino og Atie vil heller kose med hverandre, enn å være fotogene.

OG "RUNDSLEIKER" VILLIG VEKK

Mor og Atie

JULAFTEN 2010

23.des.2010 FRA ET VINTERLIG SALHUS

Utsikten fra trappen vår.

DERFOR VAR VI GODT KLEDD,....

Klar til avgang, når alle er kommet i "marsjretning."

BÅDE TIL TUR NED TIL SJØEN........

Snøen ligger helt ned i fjæresteinene.

OG LEK I DEN DYPE SNØEN.

To snøprinsesser på tur.

Jeg skal ærlig inrømme at jeg kjente trakkingen i høy snø, da vi kom hjem. Det tenkte jeg ikke på da jeg la veien hjem om kirkegården. Den bakken er langdryg og ekstra tung i dag, siden den verken var pløyet eller opptrakket. Skulle tro at Aino og Atie var like tunge i beina som meg, men den gang ei. Så snart de fikk av seg bånd og dekken, bar det rett ut i hundegården til mer lek i snøen. Kanskje er det ikke så rart likevel, for de har noe å slekte på. 
Katha, som er oldemoren til disse to, elsket snø. Da "ploget" hun ikke bare hodet, men hele seg selv bortover. Da var det ikke vanskelig å se hvor Katha hadde vært. Dette skjedde ikke bare om vinteren. Siden vi visste hvor godt Katha likte seg i snøen, ble det mange stopp på diverse fjelloverganger, når vi kom over snøflekker på bilturene våre. Og Katha var like lykkelig hver gang. Vi mistet vår kjære Katha i sommer. Tankene mine gikk til henne da jeg trakket i fin løssnø til knærne. Nå har nye "snøprinsesser" tatt over den elleville "snøgleden" , men de gode minnene om Katha vil alltid være med oss.

Aino får en god kos av oldemor Katha.

22.des.2010 ER DET BRIGG, SOM ØNSKER....

Titt tei, en julehilsen fra meg.

Tusen takk til Maria for denne koselige julehilsenen. Maria er ikke bare interessert og flink med hunder. Hun er dyktig og flittig med kameraet sitt. Dessuten har hun tatt fine videoer av både Brigg og besteforeldrenes hunder. Disse redigerer hun og legger også til musikk. Resultatet har hun all grunn til å være stolt av.

JULEFORBEREDELSENE TAR PÅ.

AINO OG ATIE INNTAR PLASSEN SIN,.....

OG DET ER TID FOR MIDDAGSLUR

MED DE RASKESTE/HELDIGSTE HUNDENE.

Tenk hvor bekymringsløst det er å være hund. Noen ganger har jeg de mistenkt for å tro at det er deres hus, og med oss som praktiske støttespillere. Alt blir jo lagt til rette for hundene. Maten kommer "automatisk" i matskålen til faste tider, og vask av bur og tepper behøver de heller ikke bekymre seg for. Dessuten får de lufting og turer i rikelig mon, og strengt tatt har de vel et behagelig liv på alle måter. 
Kanskje det derfor bare er i rein solidaritet med oss som jobber og kaver med siste innspurten, at de deltar i den utvalgte delen, nemlig middagsluren. Aino og Atie var raskt på plass, da Ulf la seg på sofaen. Går nemlig Ulf inn på soverommet, "faller" disse to utenfor. Dit vil Ulf bare ha med seg "de rutinerte" dvs. storsoverne. Der er Celeste i særklasse. Hun sover tungt, lenge og vegrer seg lenge med å stå opp. Tenker hun var oppgitt i dag over de to, som snek i køen og tronet høyt på strå og med et vaktsomt blikk på "undersåttene" sine. 

21.des.2010 FARGESPILLET I VIKEN....

SATTE EN EKSTRA SPISS PÅ TUREN VÅR,....

Etter en hektisk formiddag i byen med både begravelse og ærend, var det godt å komme hjem til ferdiglaget middag. Eneste ulempen var, at da kjente jeg virkelig hvor trøtt jeg var. Hadde jeg satt meg ned i godstolen da, hadde jeg aldri kommet meg opp og ut på tur, mens de enda var lyst nok til å fotografere. Derfor tok jeg ettermiddagsturen på direkten.
Aino og Atie kom seg ikke fort nk ned til sjøen, mens jeg holdt igjen. Nå er det så mange steder med is under snøen, at det er om å gjøre å trø forsiktig. Vel nede i Viken fikk vi selskap. Odin er en veldig stor golden retriever, og han var sånn passelig interessert i å hilse på og enda mindre i å leke. Matmor fortalte at han var kastrert og derfor uinteressert i tisper. Dette gjorde han til skamme ved å fotfølge dachsene. De lekte i snøen, Odin så på, for deretter å "finlukte" på stedet.
Aino og Atie ble festet til en påle, så de ser litt oppgitte ut her.

BÅDE NEDE VED SJØEN OG OPPE I SKOGEN.

Aino kikker etter Atie og Odin.

VI VAR IKKE DE ENESTE......

som nøt det fine været og de flotte fargene på himmelen. Jeg har som regel alltid med kamera på tur, mens "fotografen" vi traff på i dag, hadde gått tidlig fra jobb. Om han visste hvor fint det var i Viken i dag, vites ikke, men det var i hvert fall målet for hans tur.
Hundene og jeg var en god stund nede ved sjøen. De hadde det fint, og jeg kjente hvor godt det var med frisk luft i nydelige omgivelser. Vel hjemme var jeg klar til ny innsats. Julens fruktkaker skulle lages. Jeg skar opp frukt og hakket nøtter og mandler i går. I natt har dette stått og godgjort seg i appelsinjuice. Nå er det snart klart til steiking av andre puljen med kaker. Rundt midnatt skal det stå åtte kaker på kjøkkenbenken, og jeg vet at jeg ikke kommer til å få problemer med avsetningen.
Et siste overblikk, før vi satte kursen hjem.

20.des.2010 STRAKK IKKE DAGEN HELT TIL....

Vi var som vanlig tidlig oppe og tok hundestellet. Mens Ulf dro til byen, var jeg hjemme. Utrolig hvor mye nytt det går an å finne på å gjøre nå like før jul. Da ser jeg vekk fra montering av siste skapet. Det hadde vi ventet på, og det var så godt å få en fast plass til alt fotoutstyret vårt. Deretter fulgte siste tømming og ommøblering av gamle møbler. Det er utrolig hvor mye rot sånt fører med seg, før alt kommer på plass igjen. Fotografering var i hvert fall det siste jeg tenkte på da. Derfor er jeg helt "tom" i kveld, men det løser jeg enkelt med å linke over til Ulf. http://www.kennel-captator.com Når han legger den ut, er der både ferskere stoff og nye bilder. 

19.des.2010 4.SØNDAG I ANDVENT

MED AINO OG ATIE I ET STRÅLENDE VÆR.....

I BADEVIKEN VÅR.

Med all snøen som vi har nå, er det ikke like lett å forestille seg det yrende badelivet som er her, om sommeren. I badeviken vår begynner ikke sesongen etter vær og temperatur. Nei her er det kalenderen som gjelder. Sånn har det vært i årtider, og den oppvoksende slekt vil ikke være dårligere enn forgjengerne sine.
   Å stupe fra bjørken er et annet "must" som går igjen. Det er vel unødvendig å understreke at jeg ikke har "deltatt" på noe av dette. Jeg har bare vært medhutrende  av kulde mens barna våre badet i det kalde vannet og like skrekkslagen hver gang de brukte bjørken til stupebrett.
   I dag var det stille i badeviken, men desto livligere på kirkemarken. Der sto ungene på ski og akte, og fordi kirken er flombelyst, kan bakkene brukes til langt utover kvelden.

18.des.2010 NOK EN FIN FØRJULSDAG I BERRGEN,.

Bryggesiden med Fløyen og Ulriken i bakgrunnen.

OG HVA ER VEL BEDRE ETTER EN DAG UTE I SNØEN,.....

Snøen ligger helt ned i fjæren.

ENN ET VARMT BADEROMSGULV.

Nesten alle på plass i "varmen."

MENS HUNDENE SLAPPET AV,.....

prøvde Ulf og jeg å få gjort litt nyttig innimellom all sporten. Ulf fikk unna alle julebrevene, så nå er de klar til å sendes på mandag. Da får vi også det siste skapet, og fotoutstyret får en ny og bedre plassering. 
Ellers er det vanskelig å se det store som er utrettet denne lørdagen, men samtidig er jo det, som er så fint. Vi har tid, både til dagens gjøremål og til å slappe av og nyte helgen.
Cerinne er foresten mer eller mindre høyløpsk, men siden hun gjerne tr litt ekstra tid i buret, forenkler det "problemet." I kveld har hun tatt igjen det forsømte og virkelig kost seg som enehund og fått godbiter av vårt kveldsmåltid. Tyggebeinet som jeg ga henne, var helt uten interesse. Heldigvis husket jeg å plukke det opp fra gjemmestedet under bordet, så det ikke ble kamp om beinet i morgen tidlig. 
Cerinne har foresten gått inn i pensjonistenes rekker. Hun har hatt sine to kull, og flere kull har det aldri vært meningen å sette på henne. Nå er det døtrene Aino og Atie som skal videreføre slekten. Selv om jeg allerede har sett meg ut en mulig hanne, blir under ingen omstendighet parring, før siste halvdel av 2011. 

17.des.2010 HELST HADDE NOK AINO OG ATIE VÆRT UTE OG LEKT HELE DAGEN,.....

Aino og Atie, våre to snøprinsesser.

MEN PLIKTENE KALLER.

Klar sikt må til, hvis vi skal komme oss trygt frem.

DETTE VAR SISTE DAGEN, FØR JULEFERIEN I SPANIA,....

Bestemor med Sofie, Henrik og Jakob.

SÅ DET VAR DACHS FOR BESØK AV BESTEN OG BESTEMOR

Stella ordner seg selv, når hun ikke får "være med" på I-Paden.

Så vi dro avgårde og fikk både en hyggelig stund sammen, levert gavene og ønsket alle god tur og en riktig god jul og nyttår. 
Da har vi ønsket de to yngste barna våre med familie vel avgårde til sine respektive steder for julefeiring. Eldstemann kommer til Salhus og feirer med oss. Det gleder vi oss til.
Ellers har store deler av dagen gått med til legebesøk. Jeg var så spent. Etter nærmere to år er vi visst endelig kommet i mål med både riktig medisin og dosering. Bedre kunne det ikke bli, og jeg ser virkelig frem til lengre "legefri", en.n jeg kan huske på evigheter.
I kveld har Ulf og jeg kost oss med ost og kjeks. Da er Ares i sitt ess. Som senior har han visse ekstra rettigheter. Han har fått smake noen "brukne" kjeks, men det har aldri vært meningen at han skulle spise seg mett på kjeks. Det hadde han tydeligvis tenkt i kveld, for matskålen sto mer eller mindre urørt. Da falt jeg for fristelsen å holde matskålen i ene hånden og et kjeks i den andre. Det er vel ikke så vanskelig å gjette hva han valgte? Ja, ja, skylden har vi selv, og litt ekstra er vel like godt for hunder, som oss på en fredagskveld. God helg til alle livsnytere fra Ares og oss!

15.des.2010 VÅKNET VI OPP TIL "NY VINTER",....

Cerinne og Atie leker og koser seg i snøen.

TIL GLEDE FOR NOEN, MEN MED FULLT KAOS PÅ VEIENE.

Dette forandret på dagens planer. Vi skulle egentlig fått det siste skapet både i hus og montert. Det hadde vært det glade vanvidd å legge i vei på dagens føre til alt annet enn nødvendige gjøremål. Derfor utsatte vi det siste møbelkjøpet og holdt oss i Salhus. Hundene storkoste seg ute, og den ene etter den andre kom inn som vandrende snømenn. 
Hva har man så gjort i dag? Ikke så mye veken spennende eller til å skryte av, men vanlig husarbeid og juleforberedelser. Dessuten har vi hatt Hans Christian og Madeleine på middag. De reiser til familien hennes i Ludvika på juleferie. I dag hadde vi en forsmak på norsk julemiddag med svineribbe. Ulf sto som vanlig for middagen, mens jeg assisterte etter beste evne. Middagen var i hvert fall vellykket, men du verden så trøtt man blir etter et slikt måltid. 

SKAPET MITT

Da er dachsene kommet på plass i skapet sitt. Nå kommer de mer til sin rett, enn under tidligere trange kår. Så lenge det er ledig plass, deler dachsene på plassen villig med Valentinebamsene mine og  en rekke spesielle krus. 
Mens jeg sitter og skriver, laver snøen ned, riktig så stemningsfullt. Værmeldingen melder kaldt vær fremover. Da ser det ut for at vi får en hvit jul, og det liker jeg. 
Kveldens "utsikt" fra trappen vår.

15.des.2010 INGEN UNSKYLDNING, BARE EN FORKLARING

Nå har den håndskårne Prahadachsen kommet på plass sammen med resten av gjengen.

I går var det ikke oppdatering verken på min eller Ulf sin hjemmeside, og vi har allerede flere som ringte oss. Ingen var syke, og det gjaldt både oss og hundene. Det var bare tiden som løp fra oss.
I utgangspunktet skulle vi kjøpe et nytt vitrinskap til dachse-figurene mine. Da vi kom til Ikea, likte ingen av oss skapet, vi hadde sett oss ut på nettet. etter litt om og men, kom vi til en "vri på dachseskapet." Det gamle skapet skulle huse de firbeinte, og så skulle vi finne et nytt skap til kaffeservice og glass. I utgangspunktet var jo dette en grei løsning, men det var her vi "mistet kontrollen." For det første hadde vi valgt et skap som det virkelig tok tid til å montere. Men det var ikke alt. Da skapet kom på plass, ble vi revet med, og det ene møblet etter det andre ble skiftet ut. Nå er vi nesten i mål med det som begynte som så enkelt og endte opp med utskifting av store deler av møblene i stuen. Nå er vi nesten i mål. 
Innimellom har vi stelt og luftet hunder og julepyntet både her og der. I optitistisk lys har vi bare litt igjen, før vi setter punktum for utskifting og ommøblering i stuen.
Sakte med sikkert nærmer huset seg julepyntet

13.des.2010 EN REIN DACHSEDAG

Førstemann ut er Ante. Kikki er en trofast bidragsyter til siden min, og i går sendte hun bilde fra fjellturen deres. Jeg oppdaget ikke mailen, før siden var lagt ut og bestemte meg for å spare bildet til i dag. Det priste jeg meg lykkelig for i dag, da Ulf var så sein hjem fra fjellturen med Heid, at det allerede var begynt å mørkne. Jeg hadde nemlig tenkt å vente med å ta en tur med Aino og Atie til han kom hjem. 
Selvfølgelig kunne jeg ha tatt utebilder tidligere på dagen, men da var jeg både hundepasser og "skikkelig" husmor. Det var ikke måte på hvor mye jeg fikk unna, og enda hadde jeg ønsket å få unna mer julepynting. Nå skulle jeg helst ta igjen en ukes pause og helst på en og samme dag. Derfor syntes jeg at jeg var flink, da jeg frivillig "satte strek." I morgen er også en dag, og den skal avsluttes på Ikea. Yngstesønnen vår, Hans Christian jobber der. Etter en telefon til han i ettermiddag, kunne han fortelle at glass-skapet jeg hadde valgt ut, ikke bare var utsolgt på Ikea i Åsane. Det var tatt ut av sortimentet. Ergerlig siden andre varehus fører det. Nå skal Hans Christian foreslå alternativer, og derfor drar vi dit i morgen. 
Hva jeg skal med glass-skapet? Dachsesamlingen min har vokst seg ut av sin gamle plass, og dessuten rådet de ikke grunnen alene. Det skal det nå bli en forandring på.

SISTE PULJE MED BUDAPEST-DACHSER

Til venstre; kortholder-dachs med matskål full av binders, som er formet som hundebein. Den andre dachsen er en sparebøsse.

Blomsterpotte-dachs, og foran ligger skaphåndtaks-dachser. Ikke mulig å se skruene, men de finnes under "beina."

Sist, men ikke minst en magnet-dachs

12.des.2010 GODT Å VÆRE HJEMME HOS ULF,.....

Ulf får en skikkelig god kos av Aino.

ATIE,........

Atie vet å innrette seg, der hun ligger på Ulf sin fang og bruker mamma Cerinne som pute.

AINO OG RESTEN AV FLOKKEN.

Aino koser seg i armkroken til Ulf.

Selv om hjemreisen denne gangen både gikk uten forviklinger og forsinkelser, blir det mange timer på reise. Jeg forlot Budapest i tett snødrev kl14.00 og landet på Flesland kl22.20. Der ventet verdens lengste kø i taxfree-butikken. Det var bra at det var så sent på kvelden at det ikke var passasjerer som skulle handle på utreise, for hele butikken var full av folk i kassekø.
Heldigvis fikk jeg kofferten min uten noe særlig venting, så vi kom oss tross alt hurtigere i bilen, enn jeg hadde fryktet. Der ventet et hjertelig gjensyn med alle hundene. Aller helst ønsket de nok å komme ut av burene sine, så vi fikk hilse skikkelig på hverandre. Men vi lot natt være natt og utsatte "nærkontakten." Det er alltid verst for Astra, men vi har tatt det igjen i dag. 

DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT,......

Min ungarske dachseflokk

...venter ikke forgjeves. Tidlig under opholdet mitt i BP kom jeg i kontakt med en keramiker som lager dachser.http://www.erdosanna.blogspot.com Jeg kjøpte "gode-venner" dachsene, men sa samtidig at jeg kunne ønsket at hun også hadde hatt lange dachser. Hun svarte at det ikke var noe problem. Da bestilte jeg en på røde rappen og ble forespeilet levering nå fredag. Var litt spent da jeg dro til sentrum på fredag, men det var ingen grunn til uro. Damen holdt ord, og min nye dachs ble pakket omhyggelig ned sammen med alle de andre figurene, jeg hadde kjøpt i løpet av uken. 
For at alle skulle komme hjem "trygt" og like hele, ble alt fra saueskinnsvotter til det mykeste alpakkaskjerf, brukt som embalasje. Alt kom vel til Salhus. Til og med den store Dachseskål kom frem, uten så mye som et lite skår. Jeg skal ta bilder av nykomlingene i samlingen min, og så får de komme på siden sånn litt etter hvert.

10.des.2010 FARVEL TIL BUDAPEST.....

...MED DONAU,....

...MARKEDSHALLEN,.....

PARLAMENTET.....

OG MYE MER.

Er blitt fortalt at det tidligere var fullt av butikker i denne passasjen.

DACHS FOR PAKKING OG ATTER PAKKING:

Da er alt pakket, klart og ikke minst veiet. Riktignok går ikke flyet før på ettermiddagen, så jeg setter bare bagasjen på oppbevaring og finner heller på noe, også siste siste dagen her nede. Uansett blir det godt å komme hjem til Ulf og hundene. Det er lenge siden vi var samtidig hjemme. 
Jeg blir kort i kveld. Det er sent, og jeg skal også gå i gang med å lage et album. Etterpå legger jeg en link her til dette albumet.
Da gjenstår det bare å ønske god natt, god helg, og takk for "følget" i Budapest.

FLERE BILDER:

9.des.2010 MYE SHOPPING, MEN OGSÅ ET NYDELIG MÅLTID.

Hotellet "mitt" i BP

FAVORITTRESTAURANTEN MIN I BUDAPEST

Onyx Restaurant er et must, når jeg besøker Budapest. Dette stedet er en del av Gerbaud, som utenom å være et begrep for de innfødte, er verdenskjent. Den barokke tesalongen åpnet allerede i 1870 i lukseriøse omgivelser. Restauranten er kommet til senere.
I dag var jeg heldig og fikk bord, selv om jeg ikke hadde bestilt på forhånd. Jeg valgte en treretters meny, mineralvann, et glass vin og kaffe. Til lunsj er prisene mye lavere enn om kvelden, så regningen kom totalt på 200kr. Men det er ikke bare den gode maten og prisene som frister. Restauranten i seg selv er bare nydelg. Følg linken http://www.onyxrestaurant.hu/etiqette-interior og bedøm selv. (Velg english protocol og deretter interior, hvis ikke bildene kommer automatisk)

MITT DACHSESMYKKE, LUFTET FOR FØRSTE GANG

Mens jeg venter på at den siste dachsen min skal bli levert fra keramikeren i morgen, får disse to stå for dagens dachseinnslag. I tillegg til den nevnte dachsen, har jeg også fått fatt i flere andre figurer. Disse kommer på siden etter hvert, fordi de allerede er "prøvepakket" i cabin-kofferten.

Dagens bonusbilde av noen artige marsipankaker

Sikkert et populært innslag i barnebesøk

8.des.2010 DA JEG KOM INN PÅ TORGET,

HØRTE JEG PLUTSELIG HORNMUSIKK.

DEN KOM FRA GERBEAUD,

HVOR DAGENS ADVENTSLUKE SKULLE ÅPNES.

Da holdt det ikke bare med hornmusikk. Nei, her var det både lysshow og et gedigent klokkespill. Dette var vel også litt av grunnen til at det var ekstra folksomt. 
I ettermiddag/kveld hadde jeg bestemt meg for å ta en tur rundt med kameraet, og siden det ikke er så mange månedene siden sist jeg var turist i Budapest, tok jeg ikke med de store turist-stedene. Bilder fra disse stedene finnes på bloggen min fra 10.-16.sept. for de som vil ta en titt. Jeg tok heller en rusletur og så på folkelivet på torg og gatelangs i Budapest. Da tok jeg mange bilder, som jeg samler i et album. Har foresten laget en link til gårsdagens bilder. Riktignok har jeg gjort det på en tungvint måte, men med min kunnskap blir det enten slik, eller "no way." Når jeg bare blir ferdig med dagens album, føyer jeg også det til nederst på denne siden. 
Kos dere så lenge med disse bildene! 

Julemarkedet i Budapest

http://www.facebook.com/album.php?aid=96870&id=1259170183&fbid=1733796785607 


NB! Problemer med å få opp albumene er endelig ordnet!

Kveldstur på torg og gatelangs i BP

7.des.2010 VELKJENTE DACHSER I ENDA FLERE UTGAVER

Den mest spesielle her, er "blomsterpottedachsen."

Jeg er alltid på jakt etter å utvide samlingen min med dachsefigurer. De siste gangene har jeg "ribbet" en spesiell brukskunstforetning for pordelensdachser. Derfor var både gleden og overraskelsen stor, da jeg oppdaget at de som lager disse dachsene, var på en "sidegrein" av julemarkedet. Og ikke nok med det. De hadde enda flere utgaver, men det burde jeg kanskje ikke fortelle, siden noe av det knuselige også er stort og kanskje kommer hjem som dachs, "stykkevis og delt."

ET HELT NYTT BEKJENTSKAP

En velkommen liten tass til samlingen min.

Lykken var ikke over i første boden, for jeg traff på enda en kjekk dachs. Uheldigvis motsto jeg fristelsen å kjøpe hans grønne "slektning", for da jeg gikk tilbake var den nok solgt til en annet "dachsemenneske." 

MER ENN NOK Å FRISTES AV FOR SØTMONSER

Søtt og godt!

Problemet er vel heller å velge i det store utvalget. Hittil har jeg ikke latt meg friste i så henseende, men det spørs hvor lenge jeg klarer å holde meg stanhaftig og satse på at dette er godsaker som skal kjøpes med hjem.
Mens jeg sto foran denne boden, hørte jeg plutselig hornmusikk, og ikke mye kan måle seg med det i en gammel skolemusikant sine ører. Litt senere dukket denne prosesjonen opp. Hva det var, vet jeg ikke, selv om det kunne minne meg om gammelt laugsvesen. Da de fortsatte inn mot selve hoveddelen av julemarkedet, gjorde jeg det samme.
Et hyggelig innslag, men hva det egentlig er, vet jeg ikke.

EN ARTIG TRADISJON

Jeg var også i Budapest i sept. Da var det vinfestival her. Sammen med inngangsbilleten fikk vi utdelt et vinsmakingsglass. Det var dekorert med festivalens logo og årstall. På julemarkedet er det noe lignende. Når man kjøper varm drikke, serveres den i spesielle BP-julemarkedskrus. Så kan det kjøpes påfyll, og etterpå er det fritt valg om man vil ta med kruset hjem eller pante det. 
I bakgrunnen, mange krus klar til å fylles

6.des.2010 ANKOM JEG BUDAPEST, SOM VAR JULEPYNTET

Fra gågaten.

Siden Ulf kom så forsinket i går kveld, ble det en kort natt, før turen gikk tilbake til Flesland Flyplass. Flyet gikk allerede kl06.25, og selv om Amsterdam viste seg fra en "tåkete" side, var forsinkelsen til å leve med. Jeg rakk bare å sette fra meg bagasjen, før jeg gikk direkte til første behandling. Da fikk jeg vite, at hele morgendagen ville gå med. Da bestemte jeg meg for å dra inn til sentrum, for å få med meg et besøk på julemarkedet. 
Fra julemarkedet

JULEMARKEDET VAR STORT OG IMPONERENDE....

og midt mellom alle bodene sto en kjempediger adventskrans. Det kommer ikke så godt frem at to av lysene var tent, men det gjorde de altså. Jeg prøvde meg (og ga opp) på varm drikke og mat. Selv  om jeg er glad i godt krydret mat, ble dette vel i overkant. Det var nok en eller annen spesialitet, jeg hadde gitt meg i kast med, og denne var krydret både for jul og langt inn i det nye året.
To lys er tent i advents-staken.

DA VAR DET TRYGGERE MED ALLE SØTSAKENE

Her var alt hva hjertet kunne begjære. Det var ikke mangel på fantasi heller, og jeg tror at det er første gang jeg har sett spiselige julekrybber. 
Jeg koste meg, men fant ut etter en stund, at det var lurest å komme meg tilbake til hotellet, for ingenting var pakket ut. Dessuten kjente jeg at det "var nok." Da visste jeg heldigvis ikke at jeg hadde tatt med meg feil "ledning" til fotoapparatet. For at det skulle bli noen bilder på siden, måtte jeg kaste meg på trolley-bussen og få kjøpt en ny. Nå er i hvert fall utstyret i orden, og resten faller bare på kjerringen. Jeg får håpe det går greit i morgen, for nå klarer jeg ikke å "presse" mer ut.
God kveld til alle fra Budapest.
Mye julegodt dekorert med ungarske farger.

5.des.2010 KOM SNØEN TIL SALHUS,.....

Klar til mer fart og morro

OG HUNDENE LOT SEG IKKE BE TO GANGER .

Det ble lek, morro og ikke minst full fart, så snøføyken sto. Denne snøen var med på å gi hagen julekortstemning. Da vi fikk den første snøen i fjor, ønsket jeg og håpte at den skulle ligge til jul. Dette ønsket fikk jeg oppfylt, og vel så det. Bergen satte snørekord med 91 dager med sammenhengende snø. Derfor vil jeg ikke ta så hardt 
i, når jeg håper på julesnø dette året.
Aino i farta

MENS VI VENTER.

Selv om det det var supert å være ute, trakk hundene inn etter hvert. Da var det godt for "snøete" hunder å legge seg på det varme baderomsgulvet eller på et varmt og godt teppe ved siden av en ovn. Denne rolige stunden benyttet jeg til å pakke til morgendagens tur. Jeg ønsket nemlig å få alle forberedelsene unna, mens vi ventet på Ulf, Fargo og Celeste. Den ventetiden ble mye lengre enn beregnet, og middagen ble skjøvet tilsvarende ut i tid. Det verste er likevel at hundene får et mye lengre opphold i bur, enn beregnet. Nå er begge to rutinerte, men man har jo hundenes ve og vel i tankene. Når de kommer hjem, står kveldsmaten deres og venter. 
Etterpå blir det pizza på Ulf og meg. Flyet mitt går kl.06.25, så det blir ingen sen kveld. 
Jeg satser på at dataproblemene som hotellet hadde sist gang, er et tilbakelagt stadie, slik at jeg kan legge ut daglige "drypp" fra Budapest.
Svea er klar og lysten på å gå inn til varmere omgivelser.

4.des.2010 HADDE JEG HÅPET PÅ EN LITEN HØNEBLUND,....

Det starter etter planen,..

MEN DET BLE HELLER "HELGEVASK."

men Aino går så raskt og grundig til verks.

I ettermiddag var jeg så trøtt og tom i hodet, at jeg følte for en liten høneblund. Som bildene viser, gikk det ikke akkurat som forventet. Kanskje er det likevel et gode. Nå forventer jeg at det er rikelig med plass inni hodet mitt til både nye inntrykk og opplevelser under oppholdet mitt i Budapest. Spesielt ser jeg frem til det store julemarkedet, for det skal visst være flott. Lover å ta bilder der og legge de ut på siden.

DET MÅTTE BLI EN RESERVELØSNING

Vil ikke "overlate" hunder og et skittent hus til Ulf. Derfor har dagen gått med til rengjøring. Nå skulle alt være på stell, inklusiv hundenes bur. I denne kuldeperioden fikk alle hundene ekstra pledd inni burene sine. Jeg vet ikke om det var nødvendig, for de har det godt og varmt på rommet sitt. Selv er jeg en riktig frysepinn og tar utgangspunkt i dette når jeg "kler på" andre. 
Heldigvis bruker jeg ikke mitt utgangspunkt når det gjelder mat. Da hoppes det hverken over måltid eller "pines" på porsjonene. Det gjelder både hundene og alle småfuglene i hagen vår. De har fått frøblanding, hirsekolber og frukt. Men tror du at jeg fikk tatt bilder av de i dag. Nei, det ble så mislykket, at jeg tyr til "heimelaga" dompaper, som er med på å skape stemning i stuen i disse førjulsdager.

3.des.2010 I DISSE JULEBORDTIDER MÅ DET BLI ET GJENSYN MED AMI,

Min svigerinne Inger har alltid vært glad i lutefisk. Det er mere enn vi kan si om broren min, Jan-Helge. Når sant skal sies, var det ingen av oss søsken som smakte lutefisk før vi var voksne. Det var både en fraværende og ukjent matrett i hele vår oppvekst. Derfor var det nok med at det enten var i ren solidaritet eller kombinert med det gode tilbehøret, at Jan-Helge har inntatt denne retten.
I utgangspunktet skulle også dette måltidet "foregå" på denne måten, men noen ganger skjer det uventete.
Med så mange kokebøker som de har i huset, finner de ut at måltidet skal tilberedes på ekspertvis. De velger å følge oppskriften i Eyvind Hellstrøms bok: " Lutefisk, pinnekjøtt og andre bagateller." Der leser de følgende: (Se siste avsnitt! )

EN HUND ETTER LUTEFISK

Jan-Helge var raskt ute med å si, at her måtte det gjemmes lutefisk til Ami. Nå var det ikke overhengende fare, for at det ikke skulle bli rester. Far i huset har jo stort sett holdt seg til tilbehøret. 
Etter at måltidet var over, skulle det store eksperimentet gjennomføres.
Ami fikk en matskål med tørrfor i den ene delen og lutefisk i den andre. Hundematen tapte med glans, dvs, den gikk ned , etter at lutefisken var oppspist.
Men den egentlige vinneren ble Inger. Hun fikk seg en lutefisk-alliert hos Ami, og Jan-Helge er visst nok også kommet over prøvesmake-stadiet.
Her var det ikke mye valgets kval.

2.des.2010 RIKTIGNOK ER DET ADVENT,....

MEN I DAG ER BOE VIKTIGST,.....

Hei Boe, og takk for sist!

OG VI KAN KOSE OSS MED BÅDE "GAMLE",...

Kjekt å "treffe" deg igjen....

OG NYE BILDER FRA SVERIGE.

Det er ikke meningen min å sette de forskjellige valpene opp mot hverandre og heller ikke tilbakemeldingene fra valpekjøperne. Jeg blir så glad i alle valpene og takknemlig for hvert eneste melding og bilde som jeg får. Når jeg likevel gjør et unntak i dag, skyldes det verken noe spesielt med valpen eller valpekjøperne. Det skyldes ene og alene den trasige opplevelsen Boe og jeg hadde første gang han skulle leveres. ( Se 23.okt.2010) Sånt sitter i, og så skal man samtidig finne et nytt hjem for valpen. Vi ble automatisk ekstra vaktsomme og skeptiske. Det ordnet seg til alles beste, og nok en gang satte Boe kursen mot Sverige. 
Der har Boe fått det så godt som det går an. Han trives med familien sin og de med han. Hva mer kan man ønske seg? 
Jeg takker Conny så mye for bildene, og for "oppdateringene" fra Bravo/Brage og Brigg. 
Ellers går livet sin vante gang i kulden i Salhus. Nå nærmer det seg nytt "vaktskifte" i heimen når Ulf, Celeste og Fargo kommer hjem. Da drar jeg bort en liten uke til Budapest, hvor jeg skal kombinere behandling med julemarkedet der. 

1.des.2010 MED BILDER FRA AMI I HARSTAD

HAN HAR EN PAUSE I BURSDAGSFEIRINGEN, FØRST HOS MATMOR INGER....

OG DERETTER HOS JOHAN.

DEN ENESTE SOM MANGLER ER JAN-HELGE,

men da jukser vi bare litt og henter opp et bilde fra arkivet. 

                                     GRATULERER MED DAGEN!

HER VAR DET VAR DET SVÆRT KALDT I VIKEN

AINO SØKTE LY MELLOM NOEN STORE STEINER

OG MENINGEN VAR DELT OM DE BARE SKULLE GÅ HJEM IGJEN ELLER BLI

Jeg må innrømme at jeg "stemte" for rask retur. På slike kalde dager er det ikke trivelig verken for folk eller fe å oppholde seg ute lenge om gangen. Selv om jeg var godt kledd og hadde votter med saueskinnsfor, gikk det ikke lange stunden, før jeg hadde "mistet kontakten" med beina mine, og fingrene var helt livløse. Derfor løste jeg dilemmaet for Aino og Atie og bestemte at vi skulle hjem.
Jeg så frem til pause med avis og varm drikke, men det måtte jeg se langt etter i dag. Kaffekruset kom jeg innimellom  frem til, men å lese avisen var helt nytteløst. Tror jeg satte personlig rekord i dag, men dessverre ingen bilder til å bekrefte dette. Jeg hadde nemlig kaffepause med seks dachser på fanget, og eneste grunnen til at de to siste ikke var der og, var nok regelrett plassmangel. Jeg kan ikke si det var direkte behagelig, men hvem orker å kaste ned dachser med blikket: "Har vi det ikke koselig"?