Nyheter

Sigrun og Varris valper

31. okt. 2009 og stjernetur.

Kiki er så flink til å ta med familien og Ante på tur. Dessuten velger hun ofte å gjøre noe spesielt ut av turen. Denne gangen ble det stjernetur på postveien.
Kiki Forteller.
Her er guttene mine, Bjørn Einar og Ante, som var med meg på stjernetur på Den Trondheimske Postvei.
Det var spennende med måneskinn, hodelykt, niste og varm kakao i sekken.
Ante var "på jakt" og fant mange spennende og gode luktspor på bakken.
Vi koste oss!
Klem fra Kiki, Bjørn Einar og Ante.

Jeg syntes at bildet viste så godt, den koselige pausen, at dere får heller bruke litt fantasi i tillegg, for kvaliteten ble ikke så bra på trykk.

I dag har Ulf vært på jakt. Da faller all innetjeneste på meg. Hundene er både matet og luftet etter alle kunstens regler. Det må bli sånn med  både løpetid og flere hanner i huset.
Deretter sto husvask for tur, før jeg dro for å møte Eivind, eldste sønnen vår. Han blir her til over helgen. Først blir det familiebesøk, men han skal også forelese på Kunsthøyskolen, før han drar tilbake til Oslo.

30. okt. 2009 og nesten i mål.....

...med ringtreningene før turen til Stord, søndag om en uke. Det blir spennende å se hvor mye som sitter når det blir alvor. Uansett er vi  i hvert fall godt forberedt, og det er alltid en god følelse.
Vi er så heldige at både AnneMa og Thurid blir med og skal gå med hver sin hund. Vi gjør det så enkelt at alle handler den hunden som de har gått med på treningene.

Varris Aino.....

....er stilt fint opp av AnneMa. Utrolig hvor langt hun har fått henne. Til å begynne med "sto" hun både urolig og var til de grader ufokusert på bordet.
Heldigvis viste hun evne og vilje i ringen, men også der har hun vist stor fremgang.

Hviler på våre laurbær....

.....tar seg bedre ut enn en liten pust i bakken.
Vi pleier foresten å ta pause alle sammen. Da er det kaffe og noe å bite i for oss og fri lek for valpene. Garasjen har væt gull verdt for oss, for vi har kunne trent uansett vær og heller ikke vært avhengig av dagslys.

Ulset 29. okt. 2009

Da jeg regner med at det ikke er særlig spennende å lese om husarbeid, hundepass og rengjøring av hundegård, foreslår jeg www.kennel-captator.com
Han hadde med valpene,tok bildene og skriver om det på siden.

Lek og moro på dagens tur.

Bestemor Astra 27.okt. 2009

Varri-valpenes bestemor er Captators Astra. I likhet med datteren, Cerinne, vært i Sverige for parring. Der bor også to av avkommet hennes, SJdCH, NJdCH; SUdCH Captators Eld og SUdvCH, SVCH,NVCH Captators Estelle Hissmovallen. Utenom Cerinne har vi også beholdt NSJhCH Captators Celeste, Captators Fargo og Captators Flickan etter henne. Alle sammen er gode jakthunder og kjære familiemedlemmer. 
 Som famliehund er foresten Astra litt spesiell og har tilnavnet; "mors skygge"

Vi broderer.

Så sant mulig, fotfølger Astra meg. Er fanget mitt ledig, anser hun den plassen som hennes. Hvis andre har okkupert fanget før henne, "lager" hun seg bare plass. Holder jeg på med arbeid eller håndarbeid er det bare enda bedre, for da vet hun at kosestunden kanskje varer litt lengre.
Blikket hennes formelig lyser av velvære og tilfredshet når vi er "sammenkoblet"
I dag begynte jeg på adventskalender til Stella. Hun er riktignok for liten til å forstå eller ha glede av den, men søskene er nøye på at alt skal være rettferdig de imellom. Det liker besremor og broderer i vei.

Hensynsfull

Nå er det ikke så lett å telle ut motivet når Astra ligger i veien for mønstret.  Det løste seg da hun la seg ned på beina mine og tok seg en blund.
Astra fylte 7 år i september. Hun har hatt 4 kull, er tatt ut av avl og nyter nå tilværelsen som pensjonist.
Benytter sjansen til å sende en hilsen til alle som har avkom etter Astra.

27.okt. 2009, og tiden har "flydd"

Bildet av Cerinne sammen med Ami og Ante er tatt nede i Viken 11. august.
Ante har allerede bodd lenge hos sin familie, og selv om guttene  treffes jevnlig, både på ringtrening og på turer i nabolaget, skilles snart hannenes veier. Utstillingen på Stord blir siste dag med gjengen for Ami. Dagen etter tar han og jeg fly til Harstad, der han skal bli det nye familiemedlemmet hos Inger, Jan-Helge og Johan. Anja og Daniel supplerer familien bare i feriene, så de to må vente helt til jul for å treffe han.
Når jeg først tar turen til Harstad, blir jeg der noen dager. Det blir kjekt å treffe familen, og dessuten skal jeg ut til Gressholmen, men bare på dagstur. Ser ingen vits å åpne for vann og varme opp huset for så kort tid. Dessuten blir det koselig å bo hos min bror og familien hans.
Ulf har ikke undervisning om tirsdagen, så dagen har han benyttet til hjortejakt med Captators Flickan. De hadde en fin dag i skogen, men da han kom hjem, overtok han hunder med og uten løpetid. Da var jeg allerede reist til byen.
For å få unna lange ventelister, har Haukeland Sykehus begynt å kalle inn til enkelte undersøkelser på kveldstid. I dag hadde jeg time, og jeg beregnet å rekke hjem til kveldstellet. Ting Tar Tid, men hva gjør det, når alle er matet, luftet og lagt. Den overraskelsen likte jeg.

26.okt. 2009 og mang slags trening.

Tiden flyr, og i morgen blir Stella 3mnd. Nå har hun for lengst utvidet horisonten sin utover mat og søvn. Hun setter pris på selskap og å få være midtpunkt.
Stella interesserer seg for denne leken og da spesielt for den spillende apen som er en del av denne pedagogiske leken.
Vi får også utøvd pedagogikk på valpenes ringtrening. Sist gang var vi så fornøyd med alle, og ikke minst Aino sin fremgang. Derfor blir det ekstra spennende i dag, om fremgangen fortsetter.
 Jeg skal snart slå sammen utstillingsbordet, finne frem utstyret og hente Ante. Så er vi klar til nok en trening. Tar vi noen gode bilder, blir de satt inn i albumet senere i kveld.
Ellers er hundeflokken fortsatt på sommertid. De vil både stå opp og legge seg etter den tiden. Ikke minst tar Mina oppgaven: "Jeg minner Ulf og Sigrun om at det er tid for mat", alvorlig. Hun begynner alltid i god tid, men nå blir det irriterende tidlig. Lurer på når hun går over på vintertid. 
                                                 ********
DAGENS TRENING: www.kennel-captator.com OG VARRIS FOTOALBUM:

Antes søndachstur 25. okt. 2009.

Heisann!
I dag gikk søndagsturen til Lyngheisenteret på Lygra.
Ante måtte gå i bånd, for her beiter det villsau hele året.
Han synes det er kjekt å smake på mye rart, og i dag gikk det i saueperler.
Vi, derimot, spiste herlig villsausuppe.
Hilsen fra Ante, Iris og Kiki.

Det er mye fint stoff om senteret på hjemmesiden:
www.lyngheisenteret.no/om%20LHS.htm

Høstgule blader.

Ulf og Fargo dro på jakt i morges. Siden jeg var hjemme med resten av flokken, benyttet jeg nærområdet og hundegården til dagens uteliv.
Det behøver slett ikke bli kjedelig. Løvet som ligger på bakken er det morsomt å løpe gjennom. Det lager en sånn fin raslende lyd og enda gøyere er det å løpe etter de som vinden blåser avsted. Etter at jeg hadde tatt bildet, fant vi et enda bedre sted, og der var det et tykt lag med løv. Det grov snutene nedi og løp slik bortover, før de fortsatte med en ny "grøft"

Slutt på dagens morro.

I kveld ble det brått slutt på søndagen med lek og morro. Det sto klo-klipp på programmet.
De sier alltid at Ami tar det som en mann, men det må da være lovlig å fortelle , at klo-klipp er noe av det verste jeg gjør. Da kan de ikke forvente at jeg til og med skal samarbeide.
Hilsen Aino med fullført pedikyr.

24.okt. 2009, og hvem lufter hvem?

Vanligvis sier jeg at jeg skal ut for å lufte hunder. Om det var tilfelle i dag, er jeg neimen ikke sikker på. Jeg var så trøtt i ettermiddag, at jeg følte jeg kunne sovne stående. Her kommer hundene inn.
Etter at Ami og Aino hadde fått på seg bånd, bega vi oss i vei, Valpene fulle av liv. Det kunne det ikke sies om meg.
Vi tok den lange turen, opp Salhus-svingene, forbi fotball-banen og tok en ekstra sving bort til Ranten. Der tok jeg også bildet. Planen var at valpene skulle stå pent i ettermiddags-solen med fjorden som bakgrunn. Det er vel overdrivelse å si at de sto særlig pent, men de likte ikke å stå bundet prøvde hele tiden å komme bort til meg.

Kjentfolk

Da vi hadde startet på hjemturen, og valpene hadde fått klapp og kos av de to barna på sykkel, ble vi innhentet av Iris og Ante. Hun var også på vei hjem, så vi slo følge.

Søskenkjærlighet

Selv om disse tre møtes flere ganger i uken, er det rørende å se hvor glad de er for å treffes. Etter at de hadde kost, snust og laget en skikkelig floke av koblene, "sorterte" vi hunder og bånd. Jeg valgte å bære mine to. Der mangler det fotau, og tre urutinerte valper i veikanten, er vel ikke det lureste.
Vi kom oss nå vel hjem. Valpene var vel fornøyd, og selv var blitt et "våkent og oppegående" menneske. Dessuten får vi jo en ekstra time i natt, men jeg regner nå med at hundene fortsetter på sommertid.

Effektiv handling 23. okt. 2009

Den siste tiden har vi brukt fredagen til ringtrening, og det har vi gjort i dag og. Denne gangen hadde vi med alle fire hundene som skal til Stord.
I dag må Aino få litt ekstra skryt, for i dag var fremgangen som et stort byks i rktig retning. AnneMa og Aino var virkelig treningens "stjerner", og det var liksom Aino solte seg i glansen. Hun er en sjarmerende bitteliten tispe.
Nå blir dette nesten litt urettferdig mot de to brødrene hennes. Siden de har gjort sakene sine fint og seriøst  hele tiden, er det lett å ta alt med de to, som en selvfølge.
Foresten er Varri-valpene 4mnd. i dag og dermed gamle nok for valpeskue, og deres debut blir 8.nov.
Sistemann i ringen var Heid. Hun fikk runder både med Ulf og AnneMa, og gikk vekselvis godt og meget godt. Likevel vet ingen hvordan det går for valpene når det blir alvor. Den dagen blir det først opp grytidlig, lang reise med bil og ferje og en stor og fremmed hall full av fremmede folk og hunder. Uansett gir det en god følelse å møte godt forberedt, og ingen "lærdom" er bortkastet.
Ulf og jeg har nettopp kost oss med rakfisk, krabbe og alt som hører til. Det ble en en fin opptakt til helgen.
Ha en fortsatt fin fredagskveld alle sammen.

Bildet lyger

Ikke eier jeg sykkelen, og heller ikke har jeg lappen.
For å si det som ungene, Ulf lokket meg for å få ta et bilde. Det var ikke første gang på en motersykkel, men utvilsomt siste.

Bare en liten opplysning helt til slutt. Da de gamle bloggene ble flyttet, forsvant bildene. Nå må alle bildene legges ut igjen manuelt , bilde for bilde. Det vil nok ta litt tid, men det kommer. Vær snill å ha litt tålmodighet. Bildene i albumet "virker" heldigvis.

I skapet og på trappen 22.okt. 2009

En underlig overskrift som trenger en nærmere forklaring. I yttergangen vår hadde vi en gang et kle-skap, men det begynner å bli lenge siden. Nå er der en hunde-luke og "trapp" ut i hundegården. Dermed kan hundene gå fritt ut og inn når vi åpner skapdøren og må holde seg der vi vil, når skapet er lukket.
De dagene valpene har vært ute i hundegården, har vi løftet de inn og ut porten. 
I dag følte jeg at tiden var inne for å øve på "skap-veien" Det begynte med mor på alle fire og med hodet ut av luken. Dertter plasserte jeg valpen så langt nede på "trappen" som jeg nådde. De nølte nok litt til å begynne med, for det er bratt ned. Det tok ikke mange forsøk, før de klarte det helt på egenhånd. Ja, de var riktig så spreke mens jeg selv ble ganske så stiv og støl der jeg krøp inni skapet.
Likevel var ikke det grunnen til at jeg ikke ble med på dagens ettermiddagstur i Viken. Ulf tok alle bildene på den turen. Dessuten har han skiftet ut videoen.

Rikelig med luft og litt frostig.

Jeg har nemlig tilbragt mesteparten av dagen utendørs. (Les: Utenfor hundegården.)
Tidligere har Ami og Aino bare hatt et par voksne hunder sammen med seg i hundegården. I dag, derimot, var alle hundene,som ville, ute. Det vil si, de kom og gikk som de ville.I finværet var det mange som ville være ute, og dessuten va det spennende å leke med valpene. De prøvde å overgå hverandre, for å få valpenes oppmerksom.
 Dette syntest jeg både kunne bli litt voldsomt og dessuten mye nytt på en gang. Derfor sto jeg "hundevakt" Helt unødvendig, for alt forløp uten et eneste problem. Da jeg innså det selv, var jeg så kald og frostig, at det tok lang tid og mange kopper varm drikke, før jeg fikk varmen i meg igjen.

Like sprek

Aino er fotografert i et rolig øyeblikk, men de var det visst ikke så mange av i dag heller. Det var full fart og ingen trøtthetstegn etter en lang økt ute tidligere på dagen. Et måltid og en liten lur hadde nok "ladet" de opp til enda mer aktivitet.

Bestevenner.

Ami og Aino er både bestevenner og sterkt knyttet til hverandre. Selv om vi vet at det kommer til å gå fint, blir det litt vemodig, både for Aino og oss, når Ami flytter.
Han har hele tiden vært en spesiell valp for oss, og vi har gruet oss til å kutte båndene. Det er løst på en utmerket måte.
Ami flytter til Harstad 9.nov.,og der blir han nok midtpunkt hos min bror, Jan-Helge og hans familie. Jeg vet ikke hvem som gleder seg mest, men jeg mistenker Johan for å ha nedtelling til tante kommer med han.
Etterpå blir det nok Ulf og jeg som kommer til å glede oss til sommerferien i Harstad og gjensyn med Ami. 

Et untak 21.okt. 2009

Det var middagen, men ellers har det vært en dag på det jevne.
La meg forklare litt nærmere. Vi har hatt liggende biffer med alt godt tilbehør inkl. en god flaske rødvin. Hver kveld har det kommet noe i veien for dette biff-måltidet. Det har vært alt fra fotokurs, jakt, henting av hjorter til partering.
I dag ble biffene middagsmat, og de smakte minst like godt på en alminnelig onsdag.
Etterpå satte vi oss i hver vår godstol, og da tok jeg dagens bilde. Valpene drev og lekte med Celeste og Svea, men var med jevne mellomrom oppe på fangene våre for litt klapp og kos.
Tidligere i dag har de vært mye ute i hundegården med de voksne hundene, og de har virkelig kost seg i det fine været vi har for tiden.
Kos er også det jeg har tenkt å bruke resten av kvelden på. Alle trenger noen pusterom innimellom, og nå venter en god stol, levende lys på bordet og en god bok på meg.

20.okt. 2009. Du tror det ikke,.....

.....før du får se det.

Det jeg sikter til, er våre to firbeinte hjelpere, "Balder" og "Madde"
Balder er rutinert og med på sin andre ringtrening med valpene, og ingen kan beskylde han for ikke å ta oppgaven alvorlig.
Når AnneMa handler, går han trofast ved siden av , og i samme tempo, runde etter runde. Han stiller seg også opp sammen med valpen, og eneste lønnen for alt strevet, en godbit i ny og ne.
I dag hadde Thurid med en assistent, "Madde", og selv om hun var nybegynner som valpeassistent, løste også hun oppgaven med glans.

Som hund,....

...så eier. Egentlig er det nok omvendt. Jeg prøvde bare å lage en vri på et kjent ordtak, for å komme over til, hvor stor pris vi setter på vennene våre, som uke etter uke stiller opp på fritiden sin, for å trene hundene våre i ringen.
Høstens treninger er slett ikke noe engangtilfelle.
 Første gang AnneMa stilte opp for oss på trening og utstilling, var utstillingen i Ølen 15/2-2003. Ja, hun og Jan reiste også med oss og handlet hund, selv om de ikke skulle stille selv. Det sier vel det meste.

Gammelt vennskap.

Vi har kjent Thurid, siden vi ble med i Dachshundklubben. Noen medlemmer får man alltid bedre kontakt med enn andre. Slik har det vært med Thurid, og vi har det alltid trivelig sammen, enten det er i klubbsammenheng, våre "private" ringtreninger, på utstillingsturer eller rett og slett bare sosialt.
( Det siste er strengt tatt ikke helt sant, for det ender alltid opp med hundeprat)

De to siste bildene fra dagens trening, plasserer jeg i albumet og setter strek for dagens skriving.

19/10-2009 Der det er hjerterom.....

...er det husrom, må bli dagens overskrift. Mens Ami og Aino i går overlot både seng og valpegård til Svea, valgte de de deling og dermed også selskap i formiddag.
Begge valpene hadde vært ute og lekt. Da de kom inn igjen, la de seg i sengen sin. Det var jeg glad for, slik at jeg kunne få unna litt husarbeid uten å holde øye med de samtidig.
Plutselig hopper Svea over gjerdet og inn til Aino og Ami og legger seg sammen med valpene.  

Med en valp på hver side.

Der legger de seg til alle tre, og Svea har en valp på hver side.

Hvem er hvem?

Roen senket seg, og snart er det ikke lett å se, hvem som er hvem. De lå så godt krøllet sammen og som en eneste "knute."
Hele gjengen tok en lang og god lur. For valpene var det nok ekstra lurt med denne pausen, for da Ulf kom hjem kom hjem fra jobb, ville han ha de med på fjellet.
Ulf har tatt mange bilder, men nå er han avsted for å hente noen hjort. Jeg vil ikke vente på nedlasting og beskjæring, så gå heller til www.kennel-captator.com Han legger ut alt om dagens tur, mens jeg setter inn litt flere bilder fra dagens "kollektiv" i albumet.

18/10-09, og vi får ikke sove.

Etter en tur ute i hagen med svært høy aktivitet, trodde jeg at batteriene var utladet og at de trengte en liten lur. Derfor plasserte jeg de oppi valpegården, som vi fremdeles har fremme. Den er foresten god å ha når jeg vil være helt trygg for Ami og Ante eller jeg selv trenger en pause.

Helt sant; vi er ikke trøtte.

Vi trenger verken sengen eller valpegården.

Hør Ami! Mitt forslag:

Vi kan låne bort sengen vår til en som trenger den mye bedre enn oss. Svea har vært på hjortejakt og er sikkert sliten.
Hun kan ha godt av den derre middagsluren, som Sigrun maser sånn om.

Bare legg deg til, Svea.

Sengen er din, og vi trekker oss tilbake. Må bare ha litt hjelp å komme oss ut, men da skrur vi bare på sjarmen.

Sveas velgjerning.

Jeg er så voksen og fornuftig, at jeg ikke alltid er enig med valpene eller fornøyd med oppførselen deres. Men dette var like mye innertier som hjorten, vi felte på dagens jakt.

Høst-stemning 17. 0kt. 2009

I dag kom nok en hyggelig hilsen, og denne var fra Kiki og Ante.
I dag har Ante og jeg klatret til toppen av Gaustadfjellet på Holsnøy. Her ser vi snødekkete fjell innlands og også helt ut mot havet.
Solen varmer.
Ante tror han er troll og vil spise gråstein.
Rett bak meg, der jeg sitter og 318m lengre ned, ligger hytten vår.
Høstklem fra Ante og meg.

Rettelse og tillegg

En som leste både Varri-siden og Captator-siden i går, oppdaget "feil" på mitt bilde. Ulf hadde på seg forskjellig jakke.Ja, jeg brukte et gammelt bilde.
Forklaringen er enkel. Vanligvis har begge med seg kamera. Hvis vi bare har hatt et kamera, har begge lastet ned fra samme kameraet.
Nå har jeg imidlertid er problem/fordel alt ettersom. Som tidligere fortalt, kan ikke jeg laste ned full-format til min pc.
Ulf hadde klar bilder til meg i går og, men da hadde jeg allerede jukset. Deretter tok jeg kvelden.
I kveld blir det rettet opp. Ulf går i løpet av kvelden inn og legger til riktig bilde her fra ringtreningen og de resterende fra gårsdagen i fotoalbumet.

Koselig hilsen16. okt. 2009

Tusen takk til Trude som har sendt både hilsen og bilde av Alice i sin nye genser.
 Gradestokken viste minus 10 forleden dag, og hundene ble utstyrt varmedekken og gensere. Det syntest visst de unge hundene var kjempegøy, for de slet både i tråder og prøvde å få genseren av hverandre. Hvordan dette scenarioret endte? Se www.stallbjoervik.com

Ringtrening hos AnneMa

Her har dagen gått sin vante gang. Jeg måtte til byen for å tilpasse nye skinner til hendene. Disse bruker jeg pga arthrose. Deretter fikk jeg unna besøk hos min mor og henting av bunadsklokken, som måtte få nytt glass.
Vi rakk en rask middag, før det var tid for henting av Ante og ringtrening hos AnneMa.
Nå har vi med utstillingsbordet hver gang. Det blir brukt flittig også utenom treningen, og det er særlig Aino som trenger litt ekstra trening.
Men treningen gikk greit den, ny er bestemt, og fremgang ser vi hele tiden.

Spesialutgave 15. okt. 2009......

..med Ami opp, ned og i mente. Derfor er han på alle dagens bilder, som foresten er tatt ute i hagen. Jeg valgte å ta det litt roligere med valpene i dag, både pga regnvær og gårsdagens utflukt.
Ami bar ikke preg av å være sliten og hadde det veldig travelt med å snuse ute i hagen. Der er nok rikelig med ukjente lukter, for det er byggearbeider rundt oss på alle kanter. Maskiner lager rare lyder, og arbeidere snakker til valpene på både foståelig norsk og helt ukjent polsk, men kos og klapp kjennes like godt uansett morsmål.

Tålmodig liten kar, og ......

...i kveld har også min tålmodighet blitt satt på prøve. Ulf har redigert deler av nyhetsfilen min og kopiert over til "måneds-sider" Etterpå har jeg sittet og slettet manuelt avsnitt for avsnitt. Det tok tid.
Heldigvis hadde Ulf både tatt dagens bilder (med sin nye portrett-linse) og lagt de ut, så jeg kunne gå rett på skrivingen. Noen fordeler er det  med derre fullformatet som jeg ikke kan laste ned. Jeg kommer jo til "dekket bord."

Hei Johan!

Her kommer jeg, Ami. Nå ble du overrasket og helt sikkert glad, for nå har du sikkert forstått hele greia. Vi snakkes.
Hilsen tante og onkel i Salhus.

Klar til bytur 14.okt. 2009.

Det er alltid spennende å førsøke noe nytt. I dag besto det i å ta bussen til byen (med buss-skifte underveis) og gå tur alene med begge valpene i bånd.
Tidligere har de kjørt mange ganger med bil, så bussturen ble like uproblematisk, som jeg hadde forventet.
På grunn av at de satt rumpe mot rumpe i vesken, var det bare Ami som hadde utsikt ut. Aino satt med hodet mot midtgangen og nøt all den oppmerksomheten hun fikk og tiltrakk seg av medpassasjerene.

Her troner Ami.

Aino liker å ha overblikk.

En liten pause i Byparken.

Etter å ha å ha gått både gatelangs og på byens stostue, Torgallmenningen, var det godt med en liten pause i Byparken. http://www.utdanningibergen.no/index.asp?ID=508

"Vi hviler på våre laurbær"

Jeg synes vi kom fra utflukten vår med æren i behold, både hunder og fører.
En fin tur og dag var det i hvert fall, og den ble for Ulf og min sin del, avsluttet med  besøk hos nære naboer. Hun feiret stor dag, og mannen var kommet hjem etter langt sykehusopphold. Det var en svært koselig kveld.

"So ro lillemann,nå er dagen(13/10-09)over

Ja, nå har kvelden kommet og roen senket seg på alle hunderommene. Hundene ligger i nyvaskete bur og "sengklær" etter nok en utrolig flott dag med alt uteliv, de måtte ønske. Selv gamle Mina la seg og hvilte en god stund i høst-solen.
Nå har også valpene debutert i hundegården. Vi slipper de ut med noen av de voksne. De tar oppgaven svært seriøs, bytter om å være reservemor og på å passe de små. Celeste som alltid har et graveprosjekt på gang, glemte visst helt gravingen. Hun konsentrerte seg bare om Ami og Aino. Det var ikke snakk om aldri så lite unnasluntring.
Imidlertid sluttet ikke morroa for valpene i hundegården. Ulf tok de med på tur ned i Viken. Der var det full fart og bare gøy. Mer på www.kennel-captator.com
 Det kommer også flere bilder fra dagens tur i fotoalbumet mitt. De må Ulf legge ut, for jeg kan ikke laste de ned til min pc. Han bruker nemlig et annet format
                                              ********
Bare helt til slutt; nå ligger Ami og Aino like koselig, som på bidet, men nå sover de søtt. I morgen tidlig er de klar til en dag med nye gleder og utfordringer.

Venter på tur 12. okt. 2009

I dag gikk vi et skritt videre på ringtreningen. Alle skulle på bordet. Nå er ikke det helt riktig. Heid er veteran blant valpene og har både øvd på bord og vært på utstilling, men for Varri-valpene var et nytt skritt på "utstillingsveien." Nå var det alvor med utstillingslenke på og possering på et ordentlig utstillingsbord.
Noen av kandidatene var mer preget av stundens alvor enn den lekne lille frøkna, men som kjent: "øvelse gjør mester." jeg skal ikke påstå at vi er i mål, men vi så fremgang. De er uten tvil på riktig vei, og fra nå av blir det trening på bordet hver eneste dag. Både valpene og jeg håper at Annema ser ytterligere fremgang på neste trening.

Førstemann ut......

....var Ante. Han tar ting på alvor, er flink og tar lett instruksjon. Han er enkel å jobbe med. Litt godbiter er selvfølgelig ikke å forakte, men de fortjente han sannelig og.

Aino kan.....

...stå fint på bordet når hun innser at hun må. Annema jobbet godt med henne, og det ga godt resultat og dessuten en mer samarbeidsvillig liten tispe.

Ami er....

....er den minste av valpene, men ivrig på trening. Han gikk trøstig i vei, runde etter runde og ventet tålmodig til det ble hans tur på bordet.

Vi har da manerer.

Til slutt takket vi for oss, for all hjelp så langt og ønsket Annema en fin dag.
Stooooooor Dachseklem fra Heid, Ami, Ante og Aino.

Ny vri og nye venner 11. okt. 2009

Første vri: Jeg skriver og legger ut siden på ettermiddagstid og får en skrivefri kveld.
Andre vri: Valpene utforsker nye steder i Salhus.
Rett etter middag startet vi med friskt mot. Første biten er velkjent rute, men første utfordring kom like etter. Vi måtte krysse hovedveien. Der valgte jeg enkleste løsning og bar de. Deretter sto Salhus-svingene for tur. Det ble mye snusing og løping etter høstløv som vinden blåste oppover veien, men vi kom da oss til toppen og fotball-banen. Da hadde de også fått rikelig med klapp og kos av folk vi møtte.
 Likevel var det nok mest stas da vi møtte to nye firbeinte venner. Selv om begge bor i Salhus, har de ikke hilst på hverandre tidligere. Gleden var tydeligvis gjensidig, og det ble snust, sleikt og snurret bånd over en lav sko. Da vi fikk løst opp floken, slo vi følge, og de små fulgte trøstig i vei med de voksne hundene.
Senere traff vi også en stor groendal. Den tok jeg ikke bilder av, for da var vi kommet til hovedveien igjen. Jeg bar Ami og Aino og "manglet" hender til å betjene fotoapparatet.
Siste stykket gikk på egne labber. Jeg var fornøyd, men jeg vet ikke om valpene forstod at de hadde vært på sitt livs lengste tur "for egen maskin."

Høstklem fra Salhusfjellet.

Nå er matmor og jeg på høsttur på Salhusfjellet. Her er jeg i mitt rette element og jakter og snuser.
Jeg hilser like blidt til store og små.
Men magen romlersnart, og snart må turen gå hjemover.
Klem fra Ante.
Tusen takk til Kiki for skrivehjelp.
                                                *******
Ellers hilser alle tre Varrier i Salhus til Alice. Du er heldig som har fått oppleve snø. Det har ikke vi, men er snart eksperter på regnvær.

Jakthelg 10. okt. 2009, og........

.....jeg fortsetter med innetjeneste. Jeg skal ikke klage, for vi har ikke hatt nedbør i dag heller. Da er hundene bare normalt skitne, hvis vi ser bort fra Celeste. Hun har bestandig et eller annet hull som hun bare må, grave litt dypere. Stort sett ser vi bare halen, som røper hvor hun driver på. Vi har nok også oss selv litt å takke, for da vi trente henne på hi, pakket vi alltid rikelig med sand på sandvollen og var kjempeglad da hun grov seg gjennom. Ja, vi er nok ikke alltid like lett å lese for hundene våre.
Dagens bilde viser et hjertelig møte mellom kjente. Vi var på vei ned i Viken, og de var på vei hjem, men litt kos og lek for hundene og hundeprat oss imellom, er det alltid tid til.

9. okt. 2009 og innetjeneste.

Utrolig , men sant. I dag har det ikke regnet, og det gjorde godt, både på kropp og sjel. Riktignok var det like vått i hundegården,men det kom ikke mer påfyll. Vi er ikke så storforlangende og tar til takke for alt som kan bringe oss mot en tørrere og reinere tilværelse.
Ulf og Arild, som kom fra Dal i morges, fikk en flott start på jakt-helgen. Ulf tok dagens bilde. Naturen og fargene er flotte nå på høsten, men dette var første dag hvor den fremstod i all sin prakt.
Jeg fikk nøye meg med høstbilder, for jeg hadde innetjeneste og var kennelflicka for nesten hele hundeflokken.
I tillegg skulle middagen være en av Ulfs spesialiteter. De har han i hodet, men jeg forlangte å få det nedskrevet detaljert.
Det ble nå både middag og kaffemat.
Hundene var mye ute. Celeste gravde flittig. Noen lekte, mens andre ikke kunne bestemme seg helt og løp ut og inn. Det bar gulvene fort preg av. Frem igjen med vaskebøtten, og kort fortalt; en dag på det jevne.

På Ulsetåsen 8. okt. 2009

Da vi gjorde oss klar, virket været ganske lovende, (les: ikke syndeflod) men den gang ei. Vi ble så dyvåte, at valpene ble plassert inntil fleece-jakkene våre på hjemturen.
Men la meg begynne med starten av turen. Ami og Aino la trøstig i vei. Vi hjalp de ikke, så de måtte selv finne løsninger, når stien foran, var forandret til elv eller en stor dam. Det var tydelig at gårsdagens erfaringer, ble nyttet fullt ut.
Selv om været ikke var på vår side, hadde vi en fin tur. Valpene var i godt humør, og det var ingen syting eller sutring. Det var vi som valgte å bære de til bilen. Bare hodet stakk frem, der de "tronte høyt på strå." Valpene var så våte, og vi ville få de hurtig tilbake til gode og varme tepper.

Utenfor turstien.

Bildet taler vel for seg selv. Slik ser det ut overalt. Stier er blitt elvefar, og marken er mer som en myr. Ja, det er på de stedene som ikke ser ut som endeløs gjørme.
Her er vi på vei tilbake til bilen og rett før de fikk egnet "skyss"

Vi koser oss 7. okt. 2009

I kveld ligger jeg etter tids-skjemaet mitt, og det på tross av at jeg synes at jeg har vært effektiv fra morgenen av.
Da Ulf dro på tur med valpene, tok jeg siste innsats av storopprydding i 2.etg. I morgen går det mye til Fretex.
Etterpå dro jeg til byen. Av alle ting har jeg klart å knuse glasset på den antikke bunadsklokken min, så jeg måtte lete opp et urmakerveksted som kunne hjelpe meg. De trodde det ville bli vanskelig, men mente likevel at de skulle klare det. Det gjør jeg og, for den er en kjær gave.
Vel hjemme og med ny tlf-ledning (som ikke passet), var det tid for middag og mer lufting av hunder.
Som de fleste sikkert har fått med seg, har Ulf kjøpt nytt kamera. Derfor har det blitt "rullering" av kameraer og linser innen familien.
Silje og Reidar skulle få min gamle tele-linse, og på vei ut de, rakk vi både å kjøpe ny tlf.ledning og stikke innom Hans Christian på Ikea.
Selvfølgelig ble det koselig kaffebesøk på Tua, og ekstra koselig å få være sammen med barnebarna.

Litt dårlig samvittighet.....

....hadde vi for hundene, som helt sikkert hadde sovet mens vi var borte. Alle fikk mat og både ekstra utetid og senere leggetid. Det var ikke like populært hos alle. Noen ville legge seg til "riktig tid."
De som valgte å være lenge ute, var imidlertid effektive. De grov nok både vel og lenge, og det bar gulvene preg av.
Neste post på programmet ble gulv-vask og streng beskjed til Ulf at jeg ikke hadde roen til ost og kjeks, før jeg hadde vasket alle gulv og skrevet på hjemmesiden.
Det er dagen i et nøtteskall, grunnen til at jeg er sent ute med siden og at kvelds-kosen nærmer seg nattmat.
Foresten er alle bildene tatt av Ulf, for jeg har ikke hatt tid til å sette meg inn i mitt "nye" kamera.

06. oktober-2009 På fast grunn

I dag er det mest stoff om Ami og Aino på Captator-sidene.www.kennel-captator.com.
Ulf har fått sitt nye fotoapparat, og valpene har vært fotomodeller og forsøkskaniner. Nei, ikke forsøkskaniner i vanlig forstand, men som motiv mens Ulf prøvde ut innstillinger og finesser på det nye kameraet. Selv er jeg mer enn fornøyd med automatkken på mitt kamera, så får heller de store blinkskuddene utebli.
Selv har jeg holdt meg mest innendørs, tatt daglig drift og sørget for lufting av resten av flokken. Som vi fryktet, var solstrålene i går, høyst forbigående, og vi er tilbake til surt og vått vær.
Misunner nesten de som har fått snø, for da drar hundene mindre skit inn i huset. Det er fordeler og ulemper uansett vær, og uansett er det ingenting vi kan gjøre med det.
Ha en god kveld uansett vær og føre!

Mot toppen 5. okt. 2009

Når valpene er nede i Viken, får de "tre ting på en gang." På bildet ser vi de i et bratt parti. Det er ikke snakk om å ta omveier, for nå er de så trygge og lommekjente, at de velger korteste vei. Som regel velger de å være i nærheten av hverandre, men det tror jeg kommer mest av, at de er redd å gå glipp av noe. De veksler på å lede an, og området innbyr til variert lek og morro.

Hva sier du?

Har jeg sand på snuten? Ja, det har du, Ami, men du verden for en sjarmerende liten herremann du er.

Topp, sand og deretter vann.

Da begynner Sigrun å bli engstelig, og det forverrer seg jo lengre vi går nedover på svabergene. Vi har det bare gøy, men hun tror visst at vi bare gjør det for å erte. Det ville vi ALDRI finne på.

Med personlig trener.

Når sant skal sies, har vi hatt en travel høstferie-dag, for vi har vært på biltur også. Ulf og Sigrun hadde noen ærend. Noen de kjenner, fortjente en blomst, og vi fotjente godbiter. Derfor bestilte de en ny sekk.
Det er bra, for vi trener og trener på å gå i utstillingsring og trenger litt godbiter som belønning.
Her går Annema med Aino, men de bytter på å gå med oss. Er de også redd å gå glipp av noe?

Upopulær 4. okt. 2009

I dag er det jeg som har vært upopulær, men det var om å gjøre å få noe fornuftig ut av en meget regnfull søndag. 
Da jeg gikk inn på badet, med Cerinne under armen, vek de andre hundene unna. De tenkte nok sitt. Stakkers henne som skal nappes, eller mest sansynlig; vi slapp denne gangen.
Men sant skal sies; hun var samarbeidsvillig. Det tok ikke lang tid, før det var mye pels på gulvet og mindre på Cerinne. Fordi jeg ikke gjorde meg helt ferdig, venter jeg med etter-bildet og "låner" heller noen som Ulf tok av valpene tidligere i dag.

Planleggingsmøte?

I dag tror jeg ikke at det var bare lek og morro under buskene i hagen. Jeg tror Ami innviet søsteren i sin nye oppdagelse og ville ha henne med på notene.
Plutselig og i veldig fart........

Fremgang 3.okt. 2009

Så ble det ringtrening i formiddag, og heldigvis kan vi trene innendørs. De nedbørsmengdene vi har for tiden, kan skremme både folk og fe.
I dag virket som om valpene visste hva som skulle skje, og som vanlig, startet vi med de tre yngste. Annema gikk med Ami, Ulf med Ante, og selv hadde jeg Aino. 
I dag følte vi, at vi både kom lettere i gang og at alle tre gikk bedre enn første treningen. Likevel må vel Ami utropes til den med størst fremgang i dag. Annema og han jobbet godt sammen, bare se på bildene. 

.....mot baksiden......

....av huset, er hullet i gjerdet. Hvis vi løper på Aino, smetter glennom hullet og sprer oss etterpå, skal du få se at Ulf får problemer med å fange oss.

Epilog: Vi ble innhentet før vi nådde hullet, men vi gir ikke opp. Nye dager, nye sjanser.

Øvelse gjør mester.

Et steg videre.

Fremdeles foregår  all trening på gulvet, og vi venter enda en stund, før vi tar med utstillingsbordet. Som et steg på veien, lot Ulf Ante stlle seg opp på gulvet.
Det gjorde han fint flere ganger, og selvfølgelig måtte jeg ta bilde, så gutten fikk vise seg frem.

Så var det vår tur.

Selv vekslet jeg på å gå med Aino og å fotografere. Hun viste også fin fremgang og var mye enklere å gå med i dag. Det er gull verdt å få hjelp av Annema og å låne fellesgarasjen til treningene. De kommer vi til å ha gjevnlig fremover.
Captators Heid skal også stilles, og etter at Varri-valpene hadde fått sin dose trening, var det hennes tur å trene med Annema. Den treningen finnes på Captator-siden. www.kennel-captator.com

Utsettelse 2. okt. 2009

Det er ikke alltid ting går som planlagt, og i dag ble det en sånn dag. Hadde også tenkt at jeg skulle ta dagens bilder på treningen.
Heldigvis har jeg likevel nye bilder av Varris Alice. Det har Trude sørget for. Tusen takk til deg og alle andre trofaste bidragsytere.
Nå fikk vi pluselig en frikveld, og den har jeg tenkt å bruke helt ufornuftig, når kvelds-stellet til hundene er unnagjort, og skitne gulv er vasket. Har tenkt å krype opp i godstolen, og bare la meg underholde av TV-en.
En behagelig kveld ønskes dere alle.

Nesten tørr tur i Viken 1. okt. 2009

Nå er det for lengst slutt med skyss ned til Viken. De går så fint begge to, og som premie, får de løpe fritt i fjæren. Da er de høyt og lavt i en voldsom fart. Jeg er heller litt engstelig, for der er både bratte og glatte berg, og de går rett ned i sjøen. Så langt har vi ungått farlige situasjoner. Det spørs om de kanskje har innebyggete antenner for slikt.
I dag hadde vi foresten hele området for oss selv. Dessuten hadde vi  litt sol og bare en regnbyge. Vi er ikke så kravstore etter ukesvis med sammenhengende regn.

Varris Ami

Det måtte bli en formell overskrift når jeg endelig fikk et portrett av Ami. Når de er sluppet fri, er det ikke ofte de står i ro og slett ikke lange stunden av gangen.

Varris Aino

 Tror dette var en pust i bakken etter vilter lek med broren.
Etterpå gikk de hele den lange bakken hjem igjen. Den er drøy for små labber, men etter en liten hvil i valpegården, er de fit for fight igjen.
I morgen venter det det litt alvor, for da står ny ringtrening hos Annema for tur. Det blir spennende å se hva som sitter fra sist gang.

JHK Reklame

JHK Reklame er et design og reklamebyrå i Harstad. Logoene, bildekoren og alle trykksaker kommer derfra. Det er ingen tilfeldighet at både Captator og Varri benytter seg av dette firmaet. Jan-Helge Kjærland som eier JHK Relame, er broren min. Vi har hatt stor hjelp av han.
I dag dumpet de nye visittkortene til Kennel Varri bare ned i postkassen. Kan det bli enklere?