BLOGG

JOBBER SELV MED Å "HENTE OPP" SIDEN, DA WEBLEVERANDØREN IKKE KAN/ VIL HJELPE

BARE EN KRISELØSNING, MEN DET JEG FÅR TIL. I tillegg har jeg samlet de fleste av bildene fra den tapte siden her:



Enda så mange år som har gått siden dette bildet ble tatt, kribler det alltid litt ekstra i beina nå i mai. Da var det alltid full øving til 17.mai, slik at både najonalsangene, marsjene og marsjeringen satt, som den skulle. I tillegg spilte fast for Nygårds Bataljon, som var buekorpset i vårt nærområde. De hadde også mange merkedager i mai, som de feiret, og da var vi alltid med, ikke minst for å spille deres egen marsj under korpsets defilering. Nygårds Bataljon anno 2012 http:///nygaards.no/
De fleste dirigentene vi hadde i korpset, var musikere i Musikkselskapet Harmonien, nå Bergens Filamoniske orkester. Mai er også fespilltid i Bergen, og alle byens skolekorps stilte for å ta imot og spille for kongen med et stort felleskorps, før han fortsatte til den offisielle åpningen.
Dirigentene våre var stort sett opptatt hver dag i festspilltiden. Derfor var det ikke rent sjelden at de stilte på vår øvelse i kjole og hvitt, for så å skynde seg videre til en eller annen konsert. Dette var helt normalt for oss, men for utenforstående, som kom inn til oss i gymsalen, var det nok litt av et syn.
Årets festspill starter 23.mai http://www.fib.no/

DAGENS REALITET

...og klarinetten til dachsen er bare ment som en "flytende overgang"

Etter tiden min i Nygård skoles musikk-korps, spilte jeg i Harøy Musikk Lag, Stord Orkesterforing og Salhus Musikklag. Men alt dette er langt tilbake i tid, og klarinetten min er forlengst lagt på hyllen. 
Nå er det dachsene våre som fyller både tiden og fritiden vår, og maiøvingene på klarinetten er byttet ut med ring,- og blodsportrening. Atie og Fargo trenger hver sin premiering, for å utløse utstillingscha

1. mai 2012 EN STRÅLENDE DAG

Det blir både enklere og går fortere unna med snekringen til Reidar, når Silje kan være håndtlanger, men da må noen passe Stella. Jeg var dagens barnevakt.
Da vi kom ut, var hun ute og syklet på trehjulsykkelen sin, og storesøster Sofie passet henne. Sykkelen ble raskst vraket, da vi kom, og Stella oppdaget at besten hadde med Cerinne, Atie og Aino i bilen. Men den fine hjelmen med katter på, ville hun absolutt ikke ta av.

Henrik fikk gå med Atie, og det var begge to strålende fornøyd med. Stella og jeg skulle gå med Aino. Derfor fikk hun to kobbel festet til halsbåndet sitt, et langt til Stella, mens jeg hadde det korteste kobbelet. Slik har jeg alltid brukt det, når barnebarna og jeg har gått på tur med hundene. Og selv om de noen ganger ville holde alenei båndet, har de godtatt at da ble jeg så lei meg. Det har virket hver gang, helt frem til i dag. Stella var både mistenksom og uenig i opplegget med to kobbel på Aino og forsøkte på alle måter å få byttet over til Atie. Ja så stor var misnøyen til Stella med opplegget mitt, at turen ble avkortet. Fint å ville klare selv, men Stella alene med Atie, ligger nok år frem i tid.

Ulf tok med seg dachsene og kjørte hjem til Salhus, mens vi fant veien til sandkassen, Stella fremdeles med hjelmen trygt plassert på hodet. Henrik holdt oss en stund med selskap, Sofie leste til prøver og skrev på 17.mai-talen for skolen sin, mens Jakob var på liggebesøk.

Stella og jeg hadde dagen for oss, og den "brukte" i hvert fall hun flittig. Vekselvis var vi opptatt med trehjulsykling, sparkesykkel, rusjebane, hoppetau, baller av ymse slag og størrelser og plukking av markblomster. Da smaker is ekstra godt og pausen også for opplading av en liten jente, som hadde vært uavbrutt i full vigør hele dagen. Det var nok en sliten Stella, som tok kvelden etter en lang dag med "betti" som barnevakt.