Standard side

Selv om vi kunne nyte noen herlige uker i mai, jo satse på at både solen og varmen kommer tilbake. Og ikke minst at sommerværet blir fordelt litt rettferdig utover landet vårt. Vet at den tankegangen ikke holder mål, men er jo alltid lov å håpe. Har opplevd alt fra grå, kalde og våte somre til dobbelt opp med sommervær. Begynt i april i Budapest, fortsatt i Norge og avsluttet med en flott sensommer i september/oktober med et nytt besøk i Ungarn.

Hadde en slik fin forsommer, da jeg hentet Piri. Velger et gjensyn med oss to på Margitøyen og drømmer meg tilbake.

Piri sier hei og vet ikke enda, at hun flytter til Norge i morgen. Ikke noe impulskjøp fra helgens utstillinger. Hun er et lenge planlagt tilskudd til Varriene våre. Takker så mye til Attila Schlosser for den nye jenten vår. Mange har vært vurder, og til slutt falt valget på Pavlina vom Schwarenberg,"Piri" til daglig .

Får nok tatt noen bedre bilder av henne både hjemme hos Attila i ettermiddag og også når jeg kommer hjem, men så langt får det holde uten oppstilte bilder.

Piri og jeg hadde i hvert fall en fin tur, og hun sjarmerte og fikk mange godordav både gammel og ung. Ja, jeg regner med etter tonefallet at det også var godord, når de snakket ungarsk. Det behersker ikke jeg og de ikke engelsk, men mange smil ble vekslet.

Den lille frøkna var nysgjerrig og prøvde å få med seg det meste, men en bitteliten høneblund gjorde godt.

Litt turiststoff

Margitøyen har vært ubebodd siden den tyrkiske okkupasjonen. Erkehertug Josef av Habsburg gjorde den til en engelsk park i ca.1796. Ruinene av det doninikanske Domokos klosteret, hvor kong Béla i sin tid, sendte datteren Margit, ble bevart. Det var som takk til Gud, for å ha jaget vekk mongolene. Øyen ble senere oppkalt etter henne. Øyen er rikt beplantet, og det finnes flere berømte hager, bl a rosehagen, en japansk hage. På øyen er det også mange bad, fredelige plener og en fuglepark. Har prøvd å "fange" litt av turen med Piri, men ikke så lett med en 4mnd. gammel valp, vekselvis i bånd og på arm og kompaktkameraet som " trenger " så mye lengre tid for å få tatt bilder.

Utsikt mot Pest-siden

Joggebanen , som jeg ser fra vinduet mitt.....

på hotellbåten som ligger vis a vis Margitøyen. Kan ikke skryte på meg at jeg er noen bruker av joggeløypen, bare en flittig turgjenger på øyen, når jeg er i Budapest.

Videre langs Donau kan man også se Parlamentet

Og slottet. Får enda bedre utsikt fra Margitøyen, men i dag ble det Denne vrien fra min side.

 

Prøver å få få ferdig bloggen samtidig som det spilles en viktig Brann kamp 

Mens Ulf virkelig lever seg inn i spillet og kommenterer (les: gir spillerne gode råd og samtidig "hjelper" dommeren) er her andre som ikke bryr seg så mye om selve kampen. Det gjorde heller ikke jeg første gang jeg var på Stadion. Mens resten av familien var reist på hytten, skulle min far være igjen hjemme for å passe meg, som i følge min mor, fortsatt skulle holdes innendørs pga vannkopper. Det glemte tydeligvis min far da kampen nærmet seg. Jeg så ikke stort av kampen. For det første så rakk jeg ikke opp til å se banen og for det andre var jeg altfor opptatt med å sette til livs is og pølser, som far og resten av den fotballgale slekten min forsynte meg med bare jeg gjorde det minste tegn til å bli utålmodig av hele kampen. 

Neste gang jeg så Brann spille var i England mot Sunderland.

Skolemusikken var på tur og hadde fått det ærefulle oppdraget å spille i pausen. 

I marsjen "College Boy" hadde den et trefoldig "hei" i triodelen. Dette ble byttet ut med Brann. Hva jeg husker best fra denne kampen? At Brann ledet 3-2 til pause. Spillerne hadde ikke mer å gi i 2. omgang, og ingen i korpset hadde stemme igjen etter både heiing og spilling.

Flere av spillerne returnerte noen dager senere med samme båt som oss til Bergen. Jeg smilte og neiet så fint jeg kunne, før jeg spurte om en autograf. Selv i vår tid kommer vi ikke utenom Kniksen" og "Pesen" når det er snakk om kjente og kjære spillere fra Sportsklubben Brann.

 

Selv i en blogg om Brann, hører dachsene naturlig inn. Vi bodde privat på denne turen. Den familien jeg bodde hos og min egen både holdt kontakten og besøkte hverandre. Slik kom jeg også i kontakt med flere slektninger , blant annet Enid og Douglas . De ble mine gode kontakter og hjelpere da jeg i gymnastiden, søkte sommerjobb i England. Blir så mye i dag, så dere som vil vite hvor dachsene kommer inn i alt dette, får gå til hjemmesiden min og bloggen fra:

 

«Udsigter fra Ulriken» 

 er Bergens bysang. Den er også kjent under navnene « Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» og på folkemunne bare «Nystemten».