Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden hele tiden er oppmerksom på hva eieren gjør.

Kontakttrening kan foregå ved at man kan oppmuntre hunden til å se på seg og belønne med ros, lek eller godbit. Hvis hunden er løs ute og plutselig ser i retning av eieren, kan eieren rose og sette igang en lek. For å få en hund som synes det er stas å komme til eieren sin, er det lurt å alltid belønne hunden når den kommer uoppfordret tilbake. Belønning kan være lek, ros eller godbit, det viktigste er at det oppleves som positivt å ta kontakt.

 Dette ble tatt opp i plenum, før  det skulle øves på og settes ut i praksis. 

Så da var det bare å stille seg opp, selv om Daisy fremstår delvis nednappet. Slik blir det bare, når   pelsen er moden noen steder og ikke på andre.

Bortsett fra en søt liten tibetansk spanielvalp, som var på besøk, er Daisy fortsatt i særklasse minst.

Daisy stod på og var flink. Det syntes instruktøren og.

Men for Daisy er nok rosen og anerkjennelsen fra Ulf den som smaker best. Og der vanker det ogsåalltid kos og klem på kjøpet.

Da var dagens  kontroll unnagjort. Optimistisk, men også realistisk stilte jeg først til røntgen og deretter til legitime. Hadde ingen grunn til å tro, at skruene ikke hadde festet seg. Men har opplevd det en gang tidligere, så jeg hadde det uansett i bakhodet. 

Derfor var gleden og lettelsens desto større, da jeg fikk den gledelige nyheten. nå kan den virkelige opptreningen virkelig begynne, og den neste kontrollen om 6 uker, ser jeg mest på som vanlig prosedyre. 

Litt av en dag!

 Valpene har fått 7-ukers ormekuren i dag. Som vanlig gikk den ned på høykant, godt gjemt inni leverpostei, ikke i store mengder, men nok til at valpene tok seg en time-off på lading.

Så langt gikk alt de to små sin vei, så stilte seg opp klar til løp, lek og morro. Nå ville de ha flere med i leken. 

Men der ble Frid og Nova skuffet. De andre dachsene skulle først spise og deretter ta kveldsrundene sine. Etter pause forrige tirsdag, er det ny ringtrening for Daisy i kveld. Det må nok bli valpegård for småttingene og Aino i kveld, for jeg har også tenkt å bli med. 

 Anita og datteren vår Silje er bestevenninner, som har kjent hverandre og holdt sammen siden førskolen. For barnebarna er hun verdens beste tante Anita!

overrasket meg ikke at Anita deler premien med Silje, og jeg gleder meg med dere, som får en drømmeholmenkollhelg i Oslo. Kos dere, og nyt den!

Aino og valpene tar alltid første runden på Ulf sitt fang allerede under morgensendingene med curling. Nova viser tydelig hvor lite det interesserer henne, så i dag la hun seg like godt til å sove. 

Frid var mest opptatt av Aino. Hun håpet nok å snike seg til en liten påtår av moren. 

Aino har mer eller mindre sluttet å amme valpene nå, men en liten sup i ny og ne tillater hun. Hvis hun synes de er for pågående, hopper hun bare opp på buret inne i valpegården, akkurat slik hun gjorde som valp. Men da var det for å erte søsknene sine, som ikke var like spretne.

Valpene  har virkelig fått smaken på friluftslivet. Nå er de ute hver eneste dag så langt vær og temperatur tillater det. De kommer seg ikke fort nok inn i den rød bagen, når Ulf kommer med den. Og den kan i hvert fall ikke stå slik at valpene ser den, for da er de stadig klar for tur og gir høylytt beskjed, hvis det ikke skjer noe.

Vi koste oss med rådyrssteik, og Dachsene fikk også en smakebit. Men i motsetning til oss, som nøt både kjøtt og tilbehør, er jeg redd for at dachsene knapt nok kjente smaken, så fort som de slukte  maten. Slik er det hver gang. Etterpå er de hver gang like optimistisk og går i gang med å sjekke de andre sine matskålene for rester. Det er like fånyttes hver gang, men må bare prøves likevel.

Feliz Nova og Frid var lykkelig uvitende om dagens festmat og feiring, så der gled valpeforet ned på høykant. 

 Deres bidrag til feiringen, ble flere æresrunder , etterfulgt av lek og morro i stuen. og der er stemningen på topp, selv om Aino gjør sitt ytterste for å få døtrene inn i valpegården og til sengs.

....men det betyr også at jeg må bruke IPaden for å foreviget Feliz Nova og meg. Ikke beste kvaliteten......

...så jeg skiftet over til Nikonen, da jeg skulle få med meg valpenes lek. Vi har sluttet å legge ut pledd. For nå beveger de seg rundt i hele stuen. Nysgjerrigheten er på topp, og nå har de hele stuen og kjøkkenet som sin arena.

Og se hva de fant, Aino sin matskål. Den er både spennende og fristende, og siden Aino også får valpefor i dieperioden, gjør det ingenting at Valpene forsyner seg.

Aino sin  mat smakte visst ekstra godt, så Frid ble fristet til enda noen kuler.

Men så var det både det med øyemål og magemål. Og all gåingen har nok også tatt på,  så da ville  Frid tilbake i buret sitt. 

Verken utetemperatur, vind og føre har så langt væ;rt på valpenes side før i dag. Da fikk Feliz Nova og Frid prøve "friluftslivet" for første gang. Vi begynte forsiktig, bare ut på altanen. Det var ingen success, kaldt og vått tregulv og ingenting spennende verken noe å lukte på eller leke med.

Ulf var enig, så han tok med seg begge to litt ovenfor huset. Der var det verken isete eller overvann, og dette var andre greier for de små.

da ble det raskt både liv og røre på begge to. Selv om de stort sett holdt seg samlet , ble det små avstikkere. Frid tok også en liten tur bort på en av snøflekkene, men returnerte raskt. Det der hvite og kalde likte hun slett ikke. Tviler på at det kommer til å vare ved, så glad som de andre tispene våre er å leke i snøen.

Nei, takke meg til en snill, god og varm søster. Frid koste seg ute i selskap med søsteren sin. 

Og at turen ut var både vellykket og ga mersmak, hersker det ingen tvil om, så er det bare å håpe på at værgudene spiller på lag. 

Valpene var vel fornøyd , men også trøtte da de kom inn igjen. Begge forsvant inn i buret, og det ble en ekstra god og lang ettermiddagslur på de små .

Her er de snart klare til dyst , men først må de få våknet skikkelig etter en liten høneblund inne i buret sitt.

Søstrene er flinke til å leke med hverandre, men etter hvert har de også begynt å vise litt interesse for lekene sine. Det går mer i å undersøke hver enkel av de, enn direkte lek. 

Så langt har de ingen favoritt, så vi får finne frem skranglefuglen. Helt utrolig at den har overlevd  alle Captator,- og Varrikullene. Ikke nok med det, favoritt hos alle da og like  stor stas  for alle de, som har truffet den igjen, og da har det gjerne gått mange år.

 Feliz Nova lot leker være leker , der hun spaserte så fornøyd rundt i stuen. Og enn så liten hun er, likte hun tydeligvis både all oppmerksomheten og skrytet hun fikk.