BLOGG

30.september 2012 EN KOSELIG OG HELT PRIVAT DAG

De som vises, er Atie, Aino og Ares, mens Cerinne bare kan anes i bakgrunnen

Vi har fått besøk av Eivind.

Alle har besøkt min mor.

Alle barn, svigerbarn og barnebarn har vært samlet.

Vi lar denne dagen være privat.

Nå står en sen middag for tur.

Jeg velger heller å fokusere på morgendagen, så dette er et arkivdykk fra Aties veterinærbesøk. I morgen er det Aino sin tur, og da skal jeg oppdatere siden.

 

 

28.okt.2011 HOS VETERINÆREN

 
 
 
Vet. Erik Ulvik undersøker og revaksinerer Atie
 
 
 
 
Vi har lenge sett frem til denne fredagen. Atie er førstegangsfødende. Derfor valgte vi å bestille røntgentime til henne, for å få vite litt mer om antallet valper og størrelse på de små. I utgangspunktet hadde vi ønsket å gjøre dette allerede for en uke siden, men etter råd fra veterinæren ble undersøkelsen utsatt til i dag. Da skal nemlig mineraliseringen av skjelettet til valpene være kommet så langt, at det blir enklere å se antallet valper.
 
"Røntgenassistent" Ulf med Atie
 
 
 
 
Ulf ble utstyrt med blyforkle og fulgte Atie inn. Jeg skal ikke underslå at jeg ventet spent utenfor. Heldigvis tok verken røntgen eller fremkallingen av bildene særlig lang tid.
 
Aties "hemmelighet" er avslørt
 
 
 
 
De viste fire valper, og best av alt; det var fire jevnstore valper. Da slipper vi i hvert fall å bekymre oss for at størrelsen på en eller flere valper, skal skape problemer under fødselen. Selvfølgelig tar vi ikke dagens undersøkelse som annet enn en pekepinn på, at forholdene så langt, ligger til rette for en normal fødsel for Atie. 
 
Kjærlighet ved første blikk
 
 
 
 
Som en ekstra spiss på dagens veterinærbesøk, fant Atie seg en ny venn. Linn, som går på ungdomsskolen, hadde arbeidsdag på Knarvik Dyreklinikk. http:/www.frekhaugdyreklinikk.no/Det må jo passe fint for henne, som både har en tibetansk spaniel og to katter hjemme. I tillegg er det målet hennes å bli veterinær og like flink som Erik Ulvik. Det er alltid like trygt og godt å komme til klinikken hans.
 
Aino sin tur til å revaksineres
 
 
 
 
Revaksinering av Aino var siste post på veterinærbesøk. Den gikk raskt og greitt, og deretter bar det nesten rett hjem. Vi var så glad og lettet over "avsløringen" av Aties kull, at det ble stopp på et lokalt bakeri, så i dag ble det servert napoleonskake til formiddagskaffen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

29.september DACHS FOR REFLEKS

Må jeg? (beklager dårlig kvalitet på bildet)

OG DA HJELPER DET VERKEN ET BEDENDE BLIKK ELLER MOTARBEIDING

Aino slipper ikke unna

NÅR NYE REFLEKSDEKKEN SKAL TILPASSES

Atie er tålmodig

Men vi kom da i mål, både med Aino, som trengte litt ekstra plass til den voksende magen sin og Atie som var så samarbeidsvillig og tålmodig. Jeg har testet ut forskjellige reflekser til hundene. Disse dekkene skulle kneppes rundt halsbåndet og hadde også et hull for kobbelet. Derfor tror jeg at de holder seg bedre på plass. Kjøpte minste størrelse på medlemstilbud (kr 15,-) på Plantasjen. Vel verdt å minske inn og gjøre et forsøk for den prisen. 

Nesten ferdig

HØSTEN ER OGSÅ FINE FARGER

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 Motivene er fra hagen, og på nettet fant jeg en interessant artikkel om høstfargenes hemmelighet  http://www.siste.no/boligmagasinet/article5770348.ece
 
 
 
 

AINO 7 UKER DREKTIG

7.uke:

Tispa begynner å bli ”stor”, og melkeproduksjonen er i gang. Dievortene er oppsvulmet, og hun slikker dem ofte, det kan dryppe melkedråper (hun herder dem).

I løpet av denne uken vokser håret/pelsen ut, forbeiningen i knoklene har kommet så langt at man fra 49. dag kan se forstrene på røntgenbilder.

Poter og tredeputer er ferdige, forstrene ser ut som ferdige valper. Fra nå av skal de bare bli større, de kan ennå ikke leve utenfor livmoren. (Fra ca dag 60 kan fosteret overleve utenfor livmoren).

 

28.september 2012 KVELDSSTEMNING

....slik vi kan ha det i Salhus.
....slik Aino tar kvelden.

OG DETTE GLEDER VI OSS TIL IGJEN

 

 SKJØNNHETSSØVN,....

 
 
 
 
 
 

ET TEMA MED VARIASJONER,......

 
 
 
 
 
 

HVOR HJERTEROM, BÅDE GIR "HUSROM"....

 
 
 
 
 
 

OG NÆRHET

 
 
 
 
 
 
 
 

Wenche Foss uttalte en gang at:
Taster skaper avstand mellom mennesker. Småprat, varme og
nærhet er noen av de verdiene, som taster og plastkort ikke kan
formidle. Jeg kom på disse ordene, da jeg satt og betraktet valpene.
Det ble en "studie" av nærhet og kroppskontakt i de underligste
posisjoner. 
De som kjenner meg, vet at jeg alltid har vært så fasinert av hunder,
som ligger i en eneste stor haug, det være seg valper eller voksne
hunder. Deres ro og velvære smitter liksom over på meg. Ja, det vil si 
hvis ikke fanget mitt utgjør bunnen av haugen.Etter en stund nedlastet
med hunder og i samme stilling, føles behovet sterkt for å få beveget
på seg, men det blir som regel motarbeidet av de firbeinte, som "svarer"
med å gjøre seg tunge. Akkurat nå går det greit, for nå ligger bare Ares 
og Atie der.
Alle de andre har tatt kvelden, og det skal jeg også snart. Men først skal 
jeg få med meg et opptak fra helgens isdanskonkuranse. Det synes er 
er flott, og jeg glemmer aldri Torvill og Dean sin gulldans fra OL84.
De danset til Ravels Bolero. Dette stykket er et godt eksempel på et tema
med variasjoner.
Som bonus til dagens tema, legger jeg ut en link både til denne dansen
og stoff om Ravels musikkstykke Bolero

 TORVILL OG DEAN I OL 84
 
Ravels Bolero
 
 
 
 
 
 
 
 

 

Fårikålens dag torsdag 27. september 2012

Ventetiden er over og det bugner av lammekjøtt i butikkene! 
Hvert år feires Fårikålens Festdag siste torsdag i september, i 2012 blir det den 27. september 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Fårikål er Norges nasjonalrett.

Likevel finnes det flere variasjoner rundt omkring i den langstrakte landet vårt. Det hender det dukker opp en variant som kanskje bare noen få kjenner til og brukes bare i et distrikt. Noen liker best å lage fårikål på sauekjøtt, mens andre foretrekker lammekjøtt. Noen vil ha fårikålen med bare kraft, mens andre foretrekker den jevnet med mel, eller vender kjøttet i mel. På Sørlandet og i Nord-Norge lager de fleste fårikålen med jevning, mens på Øst- og Vestlandet er det store variasjoner. 

Også her i huset "feiret" vi fårikålens dag. Ulf laget en så stor panne, at vi har til nok en middag med oppigjenvarmet fårikål, akkurat slik det "skal være". 

Det eneste dumme med fårikål er, at man spiser seg litt for mett og blir så trøtt så trøtt etterpå. Aino var ikke med på middagen, men får likevel stå for dagens gjesp.

Da Ulf skulle ta seg en velfortjent pause med fotballkamp på TV, var både Aino, søsteren og mammaen også raskt ute, for å sikre seg de beste plassene.

Det gikk ikke lang tid før Aino og Atie "arbeidet" seg oppover, og Ulf fikk både øre,- og brillevask. Da var det ikke lett å se fotballkampen, og det var kanskje like greit, siden Brann tapte. Trøsten får være at alle slektningene våre i Ulsteinvik hadde en fin ettermiddag og er kjempefornøyd med å ha kommet til cup-finalen.

26.september 2012 GÅR DET I

 

SØSTERKJÆRLIGHET,...

 
 
 
 
 
 

DOBBELTPORTRETT,.....

 
 
 
 
 
 

... ET BONUSBILDE AV "TANTE" ATIE

 
 
 
 
 
 
 
 
Men det er Aino, som går en spennende uke i møte. På mandag har hun time til røntgen. Da får vi i hvert fall en pekepinn om antall valper, I tillegg håper vi på at det er et jevnt kull, slik at omstendighetene ligger til rette for en normal fødsel. Kommer med bilder og tilbakemelding om utfallet av veterinærbesøket. 
 
 
 
 

OG IKKE MINST AV AINO, SNART MAMMA

25.september 2012 PÅ EN GRÅVÆRSDAG I SALHUS STILLER AINO ......

....I SORT/HVITT
 
Det er fullt opp av elever på skoleplassen. Det er utetid for SFO på Salhus skole. Etter noen fantastiske høstdager, er vi tilbake til det mer vante høstværet. Det regner.. Sittende ved vinduet kan jeg holde et øye med to elever på skoleplassen. Dagens mål er en stor sølepytt. De hopper og ler. Begge blir våte i ansiktet, men tørker det smilende bort. Vannspruten står rundt de glade barna. Etter en stund finner de pinner som de seiler rundt i pytten. Så graver en liten kanal, og det danner seg fort en ny liten dam. Barna ler i fryd over hva de fikk til. Jeg ser smilende på barna. Den ene setter seg ned midt i dammen, og pinnene seiler som små båter rundt henne. Øynene stråler av lykke. Som voksen har vi mistet noen av evnene til å finne glede i de små tingene. Til å ta dagene som de kommer. Vi hopper ikke lenger av fryd i sølepytter, men gjør det som blir forventet av oss. Litt trist egentlig. Hvorfor hopper vi ikke i sølepytter? Fordi vi må vaske klærne selv? Kanskje andre ville lure på om vi feiler noe? Jeg mener ikke at voksne skal gå rundt å hoppe i alle sølepytter vi ser. Men en gang, bare en gang, burde vi kanskje prøve det. Ikke fordi jeg tror vi vil finne den samme gleden som da vi var barn. Men jeg er ganske sikker på at vi ville oppleve en annen fryd, en fryd vi ikke har kjent på lenge. Voksne hopper bare ikke i sølepytter, og nettopp derfor tror jeg det ville gitt en rar og god følelse. Men, jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd. Kanskje må det planlegges? (vi voksne er bare slik) Kanskje jeg bare gjør det bare en dag. Jeg er ganske impulsiv når jeg bare får tenkt meg om. Men,….. ikke i mine beste sko og penbukse….. (konsekvensberegning) Men en dag …….
De lyse sider av en gråværsdag

Men for dachsene har slike dager også sine lyse sider. Det er fint å komme ut og godt å komme seg i hus igjen. Og hvis det i tillegg til fangekos, vanker nysteikte boller til kaffen, er alt toppers. Det er ikke bildet over, tatt med Ipaden, det eneste jeg hadde for hånden uten å måtte sende ned "mine 4" fra fanget.

24.september 2012 TILBAKE TIL SALHUS

TILBAKE I VIKEN

GAMLE, GODE OG KJENTE TRAKTER FOR AINO......

....OG ATIE

Ja, så kom vi oss endlig avgårde sørover på torsdag. Bekymringen for kaldt vær og vanskelig føre, viste seg å være helt ubegrunnet. Riktignok er det langt å kjøre og enda lengre når Filefjell er stengt, men vi hadde en flott tur i nydelig høstvær. 

Etter så mange turer mellom sør og nord har vi mer eller mindre faste plasser for lufting av hunder og overnatting. I tillegg oppdager vi som regel noen "nye perler", og de blir plottet inn på kartet til senere bruk.

Vel hjemme bar det rett i køys for både to,- og firbeinte, som var både matet og kveldsluftet.

Neste dag måtte vi prioritere. Min mor har vært hjerteoperert mens vi har vært borte. Hundene må ha sitt uansett, men hjemmesiden har blitt satt på vent. Jeg har verken hatt/tatt meg tid til å ta bilder og skrive blogg før i dag.

Aino, Atie og jeg hadde en fin og trivelig tur ned til sjøen. Flere enn oss var blitt fristet av det fine høstværet. Noen tok til og med ettermiddagskaffen på svabergene, mens andre prøvde fiskelykken fra småbåter som lå ankret opp. 

 

Aino og Atie hadde mer enn nok med å gjennomgå alle luktene, selv om det er umulig å få med seg nesten 4mnd. med "nyheter" 

Eneste nyheten jeg kan berette, er at Aino skal til veterinær på mandag. Da får vi vite hvor mange valper han ser på røntgen. Det blir spennende og vil også gi oss en pekepinn om vi kan forvente normal fødsel eller keisersnitt for Aino.

19.september 2012 TREKKFUGLENE OG OSS

Utsikt mot Gressholmen
Sommerminne

18.september 2012 ETTERMIDDAGSTUR FOR AINO

Aino har stilt seg pent opp og er veldig så samarbeidsvillig med Ulf. Da "får" han litt igjen for alle turene uten bånd.

Hun får seg en daglig runde, hvor hun får løpe fritt, så hun er i best mulig form frem mot fødsel og valpetid. Hun setter i hvert fall stor pris på disse turene og vet å nytte både særfordelene og friheten fullt ut.

På dette bildet vises det godt, at Aino har lagt seg ut. Det viser vekten også, og alt i alt er vel i rute, og til helgen har Aino lagt 2/3 av drektighetstiden bak seg.

ETTERMIDDAGSKAFFE FOR ALLE

Ettermiddagskaffe med "noko attåt" er ikke fast innslag og slett ikke for de firbeinte. Men det finnes untak, pannekaker og vafler. Da er dachsene på vakt nesten før vi selv har tenkt tanken på å gå i gang med røren, som de forøvrig synes tar altfor lang tid å lage. Men steikingen er topp, og så deilig som det lukter. Hadde jeg ikke visst bedre, er jeg sikker på at de teller hver plate som blir steikt. 

Gleden over et stort fat med vafler varer ikke lenge, når Ulf og jeg begynner å forsyne oss. Det er godtatt at vi skal spise først, bare vi ikke blir for "grådige" og bruker for lang tid med bordet.  

Ventetid er ikke lett. Det er heller ikke kombinasjonen av vaffelservering til de firbeinte og fotografering. Dessuten sto batteriet på lading, så da blir det litt fusking. 

 

 VAFLER, EN SIKKER INNERTIER

 
 
 
 
 
 
 
 
Og det er lov å prøve seg, selv om denne gjengen nettopp har svelt unna to "runder" med vaffelutdeling. Det gjelder også de dachsene som sto trofast ute på kjøkkenet, helt fra Ulf laget røren. 
 
 
 
 
 
 
 
Hadde vi ikke visst bedre, er det lett å la seg lure, i hvert fall, falle for bedende dachseøyne. Foresten er det ikke rart at de ser så sultne ut, for uansett hvor "sivilisert" vi prøver å servere vaffelen, slukes den på et øyeblikk. Lurer virkelig på om de selv er klar over både at de har spist og ikke minst hva de slukte i seg.
 
 
 
 
 
 
Men dachsene har flere strenger å spille på. Da gjelder det å sjarmere og imponere med å stå på to. Der er Cerinne og Aino i særklasse, men noen av de andre kaster seg som regel med. 
Jeg regner med at hele gjengen syntes at Ulf og jeg kunne delt broderlig og ikke inntatt et kaffemåltid, som de, med sine dachseøyne, anså som den reneste seigpining. 
Det sies at når enden er god, er allting godt og da vi var ferdig å spise, var det en fonøyd gjeng, som fikk hver sitt vaffelhjerte.
 
 
 
 
 

OG NÅR DET GJELDER VAFLER, ER DET INGENTING SOM FORANDRER SEG, FOR HER I HUSET. DA ER ALL OPPMERKSOMHET......

 
 
 
 
 
 
 
 
 

SAMLET OM "BORDETS GLEDER",.....

 
 
 
 
 
 

OG ALLE STILLER MED SINE MEST BEDENDE BLIKK.

 
 
 
 
 
 
 
 
Det er greit nok med en ivrig "hjelpe,- og støttegruppe", når jeg steiker vafler. Da er det verre med utdelingen, og enda verre, når jeg er alene og skal ta bilder samtidig. Men jeg gjorde som Ingrid Espelid og juksa litt. Tok først en prøverunde, med full konsentrasjon om rettferdig fordeling mellom hundene. Det skulle liksom dempe på forventningene og iveren i neste runde. Egentlig trodde jeg vel ikke så mye på at det skulle hjelpe så mye, og blikkene deres forteller vel mer enn noe annet, at de var like lysten på vafler i neste runden også.
Der var ikke en eneste hund, som tenkte på annet, enn å berge parten sin. De ble ropt opp med navn etter rang, men da jeg begynte med Ares og Astra, var der flere enn de to som gapte. Selv Svea, som til vanlig, er så treg til å spise, var på hugget hele tiden. 
 
 
Er du sikker på at du ikke har flere vafler?
 
 
 
 
 
 
 

17.september 2012 HAR VI 2 BURSDAGSDACHSER I HUSET

GRATULERER SÅ MYE TIL VÅR KJÆRE ARES, SOM ER BLITT 10 ÅR OG FORTSATT LEKEN TIL 1000!

OG TIL VÅR GODE OG SPREKE ASTRA, SOM GLEDER SEG TIL AT DET KOMMER NYE "OLDEBARN" I HEIMEN.

Nå som "jubilantene" har inntatt ( les: slukt) bursdagsmåltidet, som alltid er kylling og funnet roen på hver sitt fang, får vi vel si oss ferdig med dagens feiring. 

Det er fotballkamp på Zebra, mens andre kanskje har valgt kanalen med......

 "BONDEROMANTIKK" eller JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN"?

(Jeg er litt svak for denne versjonen)

 
 
 
 
 
 
 
 
Hei! 

I går spilte Bergen Nord Doffen mot Kværnbit ute på Holsnøy. Selv om det er kjempegøy å heie guttene til seier, er det like gøy å utforske nye turområder, og vi valgte å gjøre begge deler. Vi gikk fra det flotte idrettsannlegget mot Fosse, og der traff vi denne søte fyren. Nyskjerrigheten var gjensidig, selv om Ante synes det var tryggest å hilse fra "høyt oppe".   

Klem fra Ante & hans 2-beinte turvenner   
 
 
 
 
 

16.september 2012 FAGER ER HØSTEN

FAGER ER HØSTEN

Tekst: Gulle Brun Melodi:Kjell Helge Johansen

Fager er høsten å skue

I solsikke - gyllenlakk -

skrud Epler og pærer og plommer

Deler han gavmildt ut

 

 

Stopp litt du vinter,si`r høsten

Jeg kommer og blir en stund

Først vil jeg glede vår skaper

Med asters og løvemunn

 

 

Pakk deg du vinter, si`r høsten

Min tid er fager, men kort

Først vil jeg gylle allverden

Førenn du jager meg bort

 

 

Så øser han gull over skogen,

Et glitrende, glinsende vell

Rubiner, granater, topaser

Strør han i li og på fjell 

OG SLIK VAR GÅRSDAGEN

Svea, Aino og Fargo

Hundene visste å nyte hver eneste solstråle, og det var jammen bra. For var det rikelig med sol i går, så har regn og vind preget denne dagen.  

Uansett var det godt så lenge det varte

Og så er jo alltid fanget mitt også en brukbar liggeplass. Værre for meg å få ta et bra bilde av henne mens hun ligger der.

Sofakroken var visst ikke så verst i dag heller.

15. september 2012 MER ENN 1000 ORD

Ordtaket sier at et bildet sier mer enn tusen ord, og det passer meg fint i dag. For hva skal jeg finne på å skrive om. Her er jo ikke store forskjellen fra i går og heller ikke med Aino. Hun har det fint og nyter sine særfordeler, slik som turene med Ulf, når hun får løpe fritt. 

Med disse bildene ønsker vi alle en fortsatt fin lørdagskveld.

KLAR,...
FERDIG,....
GÅ.....TIL:
FJÆREN,....
SKOGEN,....
....OG TIL ALLE DE SPENNENDE LUKTENE I MOSEN.

14.september 2012 OG AINO ER 5 UKER "PÅ VEI"

Da har Aino lagt bak seg flere uker, enn hun har igjen av drektigheten. Hittil går alt på skinner. Aino er i fin form og sprek som bare det. Den eneste forskjellen er, at frokosten ikke faller like godt i smak. Jeg lar henne spise det hun orker og får ned på "utvidet tid" Så får hun heller et ekstra måltid på formiddagen, og da pleier det å smake bedre. 

Ingenting er bedere enn et godt fang.

Ellers er alt med det samme og gamle. Aino veksler mellom Dachsehytten, hundegården og stuen vår, det vil si inkl. kjøkkenet siden vi har åpen løsning. Og det som lages der, er visst fristentende uansett tid på døgnet. Da setter hun opp de mest bedende øyne og skrur også sjarmen på fullt, mens de andre står i bakgrunnen og håper på at det skal dryppe litt på de og.

 

Aino er sprek og i god form og viser til og med kunster i håp om belønning.

DETTE HAR AINO "LAGT BAK SEG"

 

1.+2.+3.uke:

Eggene hos hund må gjennomgå celledeling før de kan befruktes. Etter befruktningen fortsetter celledelingen i egglederen. Delingen tar ca 8-12 dager, forsteremnet består da av 16 celler, og på den størrelsen føres det inn i livmoren. Inne i livmoren fortsetter celledelingen. På denne tiden flyter forsteremnet omkring, det er ikke festet til livmorveggen ennå.

Etter ca 3 uker (17-22 dager) er forsteremnene omtrent 1 cm lange, og kan minne litt om en liten fisk i utseende. De er nå fordelt likt i to livmorhorn, og begynner å feste seg i livmorveggen.

Der forsteremnene fester seg til livmoren dannes morkaken. Fostrene forbindes med morkaken via navlestrengen, gjennom denne blir fostrene tilført næringsstoffer fra moren, slik at de kan vokse og utvikle seg. Dette er en kritisk tid i drektigheten. Det er derfor viktig ikke å utsette tispa for unødvendig stress og anstrengelser i denne perioden.

 

4.uke:

Drektigheten kan fra dette stadiet påvises ved ultralydscanning.

De som har trening i det, kan nå kjenne valpene som 2,5 cm store ”bobler” i bukhulen.

Nå er fram- og bakben tydelig utviklet.

 

5.uke:

Nå vil tispa vanligvis vise tydelige tegn på drektighet ved endret atferd, men det er enda ikke synlig på buken og man kan ikke lengre kjenne valpene som i uke 4. Den mest risikofylte tiden, hvor kjemikaler og andre stoffer har kunnet skade fosteret, er over.

Tarmsystemet begynner å dannes, men det befinner seg enda i navlestrengen. Øyne anlegges, øyelokkene formes og øreflippene vokser seg så store at de nesten dekker øregangen.

Værhårene over øynene og på overleppa anlegges. De ytre kjønnsorganer begynner å utvikles, 5 par dievorter, samt melkekjertler dannes. Potene begynner å utvikle seg, til det som senere blir tær og tredeputer.

Ganen lukker seg på ca 33.dagen, og faren for ganespalte er nå over.

 

13. september 2012 HILSEN FRA ANTE

INGEN ADGANG OVER 50 CM

Hei!

Vi forsøker å variere litt hvor vi går på tur, ikke bare fordi vi selv synes er kjekt men også fordi vi tenker på at det er kjekt for Ante å få treffe noen "venner".
I dag falt valget på Liavatnet, der det ofte går eiere med sine hunder på kveldstur. 
Men hva så vi til vår store overraskelse: der har det kommet en luftegård! Og i luftegården var det mange venner Ante kunne hilse på - alle av litt lik størrelse. En av eierene kom med kommentaren som jeg brukte i tittelen: Idag er det "ingen adgang over 50cm" og det var bare kjekt det!

Hilsen fra Ante og de to-beinte

I dag har det blitt kombinasjonen av nok å gjøre og skrivesperre. I tillegg mister jeg helt motet når det blir tull på denne siden også, overskrifter og tekst har forsvunnet, og avsnitt har byttet plass.( Har sittet til over midnatt i håp om å ordne opp i det verste, men ikke godt å huske alt, og dessuten tar det tid.Har i hvert fall tatt kopi av det jeg har fikset) Derfor blir det arkivdykk av noe som snart venter Varriene; et HJERTELIG GJENSYN MED VIKEN,...

 
 
 
 
 
 

SOM MÅTTE "FINSNUSES",...

 
 
 
 
 
 
 
 
.....for etter mer enn tre mnd. fravær, var det mye å ta igjen. Derfor ble det en tur med snusen i bakken mer eller mindre hele tiden. Bakken bar foresten tydelig preg av at det har vært en regnvåt sommer i Salhus. Dagen i dag var heller ikke noe untak. Der foregnet jeg meg, og ble skikkelig gjennomvåt. Sånn er det bare når man er mer optimist enn realist, og vi tørket nå opp alle sammen.
 
 
 
 
 
 
Men det gjorde ikke været. Variasjonen har bare vært mengden med regn. Slike dager blir lufting og turer møtt med varierende entusiasme, helt fra de som stormer ut, til de dachsene som finner seg et gjemmested, for å slippe unna. Kanskje de har fått fine vaner/uvaner etter det fine sommerværet som vi har hatt nordpå. Men nå er det slutt for denne gang med  lange lyse sommerdager og egen hundebolig med solplatt utenfor. Nå håper vi på en fin høst, og mens Varriene og jeg blir i Salhus, venter dager i skogen på både Ulf og flere av Captator-hundene.
 
 
 

12.september 2012 RÅR VI NESTEN GRUNNEN ALENE PÅ....

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
Om sommeren er det et yrende liv her. Det er folk i hyttene og campingvognene, som står fast et stykke bortenfor oss. Parkeringsplassen helt nede ved moloen har det også denne sommeren vært flittig benyttet av utenlandske bobilturister.
 
 
 
 
 
 
Badestranden er et velkjent og mye benyttet utfartssted. Folk tar ikke bare turen, når det er badevær. Området er også et populært turområde, både til fots og på sykkel. 
Nå er det stort sett bare de fastboende og vi, som er tilbake. Dermed har vi hele det store turområdet for oss selv.
 
 
 
 
 
 
Det setter både hundene og vi pris på. I ettermiddag gikk jeg utover holmene med Atie og Aino. De var høyt og lavt og var riktig så ivrige og spornøye. Jeg så verken rev eller oter, men vi var i hvert fall i riktig område, og det merket jeg også på dachsene.
 
Aino går grundig til verks.
 
 
 
 
Dette resulterte i mange bilder med snuten i bakken. 
 
Ikke godt å vite hva Atie pønsker på.
 
 Ellers oppdaget jeg ved en rein tilfeldighet, at web.leverandøren har vært inne og fikset august-siden, slik at den er blitt leselig. Positivt, men hadde ventet på tilbakemelding etter hvert som de retter opp i feilene. Fremdeles gjenstår det flere ting, men dette var i hvert fall og en oppmuntring etter 3 mnd. med bortforklaringer og venting.
 
 
 
 
 
 

11.september 2012 CAïSSA DEL 2

Caïssa begynner å bli stor pike og er nå hjemme alene på dagene, Kristine går på skolen ca halv åtte og kommer hjem litt over klokka to og i den tiden ligger Caïssa på kontoret og sover. På fredagene får hun være med meg på jobben, men da er hun helt utslitt når vi kommer hjem og tilbringer resten av kvelden i sofaen.

 

 

 

Hun er blitt en sprek jente og er med på lange turer i Østmarka nesten hver dag. Etter sommerferien har det vært mye fint vær og vi går ofte turer til et lite vann som heter Rundvann. Caïssa er ikke veldig glad i å bade og når Atle hoppet i vannet sto det en fortvilet Caïssa igjen på land og speidet etter han.

 

 

Caissa har fått seg nytt halsbånd med Dachser på. 

 

 

 

Etter turene koser hun seg i solstrålene i sengen sin

10. september 2012 LIKE STOR STAS HVER GANG.....

....det dukker opp en hilsen fra valpene "mine" Det er vel stengt talt ikke riktig, for valper vokser og blir store, og skrivingen er det andre som står for. Jeg har både en og flere kosestunder hver gang de dukker opp på mail. Bildene blir lagret, og hele dagen går jeg og gleder meg til å få dele dette på siden. 

Først ut denne gang er Kikki, og tusen takk til deg!

 

Hei,

I dag har Ante vært på langtur til Florø. Han sier aldri nei til en biltur, og når man i tillegg tar tissepauser på rasteplasser med mange nye og spennende lukter, blir dagen enda mer  vellykket for lille dachsen. Men som ordtaket sier "borte bra men hjemme best" og det er godt å kapre stolen ved siden av "kattebroren" og drømme om alt det nye og spennende som han har vært med på!

Drømme-klem fra Ante og de to-beinte

En positiv vri på "som hund og katt"

Jeg fikk et luksusproblem, med hilsenen fra Ann Kristin og Caïssa. Med så mange fine bilder, må jeg spare noen til "magre" dager. I tillegg velger jeg å snu på flisen og begynne med helgens tur.

 

I helgen har Caïssa debutert i den norske fjellheimen med å være på toppen av Besseggen. Vi fikk mange råd om at det var en tøff tur for en liten hund, men noen fordeler er det å være liten og rolig. Caïssa gikk ca. 2,5 timer så fikk hun på seg ullgenseren og ble plassert i sekken. Der satt hun rolig mens matmor bar henne videre og opp eggen. Etter ca 2,5 time i sekken var all stigningen unnagjort og Caïssa fikk komme ut av sekken igjen og gikk resten av turen selv. For oss med to bein tok turen 7 timer så Caïssa gikk ca. 4,5 timer og hun var like sprek når vi kom ned. Sov godt resten av dagen, men stilte gladelig opp på tur i nærområdet neste dag.

Som du ser av bildene har jeg strikket genser til henne og hun sjarmerte mange på veien over fjellet, hun ble tatt bilde av flere ganger og flere uttrykte at de ønsket seg en slik hund J  

 

 

Lykke til med nytt valpekull 

 

Jeg fikk et luksusproblem, med hilsenen fra Ann Kristin og Caïssa. Med så mange fine bilder, må jeg spare noen til "magre" dager. I tillegg velger jeg å snu på flisen og begynne med helgens tur.

 

I helgen har Caïssa debutert i den norske fjellheimen med å være på toppen av Besseggen. Vi fikk mange råd om at det var en tøff tur for en liten hund, men noen fordeler er det å være liten og rolig. Caïssa gikk ca. 2,5 timer så fikk hun på seg ullgenseren og ble plassert i sekken. Der satt hun rolig mens matmor bar henne videre og opp eggen. Etter ca 2,5 time i sekken var all stigningen unnagjort og Caïssa fikk komme ut av sekken igjen og gikk resten av turen selv. For oss med to bein tok turen 7 timer så Caïssa gikk ca. 4,5 timer og hun var like sprek når vi kom ned. Sov godt resten av dagen, men stilte gladelig opp på tur i nærområdet neste dag.

Som du ser av bildene har jeg strikket genser til henne og hun sjarmerte mange på veien over fjellet, hun ble tatt bilde av flere ganger og flere uttrykte at de ønsket seg en slik hund J  

 

 

Lykke til med nytt valpekull 

 

Og gratulerer til dere alle, som besteg toppen, enten helt på egenhånd eller med delvis privatskyss.

9. september 2012 TAKK SOM BYR!

(RIKTIGNOK ET BILDE FRA JUNI, MEN SNØ ER SNØ)

FOR NÅR FØRSTE SNØEN HAR LAGT SEG PÅ FJELLTOPPENE,....

GJELDER DET Å NYTTE HVER SOLSTRÅLE,......

(ATIE HAR FUNNET SEG EN PLASS I SOLEN)

BÅDE NÅR DEN SKINNER NEDE PÅ GULVET OG OPPE PÅ KRAKKEN

( SVEA FRA UTSIKTSPLASSEN SIN)

FARGO SATSER TIL OG MED PÅ AT SOLSTRÅLENE SKAL TRENGE GJENNOM DACHSENES "NOSE ART"

( HER TRENGS NOK EN VINDUSVASK)

MENS ANDRE NYTER SOLSKINNDAGEN I DET FRI,.....

AINO BLANT HØSTGULE BLADER)
(ATIE MIDT I TYTTEBÆRTUEN)
OG CERINNE PRØVER Å KOMME SEG NED TIL MOLOEN FOR EN LITEN OTERJAKT

FØLTE LITEN TRØST I KVELD.....

for mens jeg skriver dagens blogg, forsvinner de tre siste delvis, og så må jeg både prøve å huske innholdet og deretter skrive omigjen så mye jeg husker. 

Så langt har 123 hjemmeside  kommet etter vel 3 mnd.

Dear Sigun

Thank you for your mail.
 


We are currently looking into the problems with HTML showing on http://www.kennel-varri.com/104507104.

I will contact you as soon as I get an answer from our Technical Department.

Best regards,

Support Supervisor

Henrik from SimpleSite.com

 

 

Dette er et gavekort fra 123hjemmeside.no

Gavekortet gir deg tilgang til 

Full adgang til 123hjemmeside.no i 6 måneder

Gavekortet kan både brukes til å få et nytt abonnement og
til å forlenge et eksisterende abonnement.

Hvis du vil få et nytt abonnement, kan du trykke her:

 

  
Hvis du vil forlenge et eksisterende abonnement, kan du trykke her:

 

    
Du kan også bare gå til Innløs gavekort på http://www.123hjemmeside.no/
og skrive inn gavekortkoden når du blir spurt om den:

Gavekortkoden er:

 

  


  Trykk på knappen i denne e-posten
  Velg adresse eller logg inn
Nå er den private hjemmesiden klar til å bli vist.
 
 
 

8.september 2012 HØSTLIG PÅ DAGENS FOTORUNDE

OG DET GIKK VIRKELIG UNNA MED TROIKAEN,....

TIL CERINNE FÅR TEFT AV NOE....

OG AINO OG BLIR NYSGJERRIG

SØSTRENE SAMARBEIDER, MENS DET ER VANSKELIG Å FÅ ØYE PÅ CERINNE

MEN HER ER HUN, OG TUREN KAN FORTSETTE...

TIL DAGENS MÅL OG TA FATT PÅ HJEMTUREN

Vägen hem var mycket lång, er vel en overdrivelse ---Likevel lar jeg Höstvisan av Tove Janson stå for "dagens tekst"

Sangen kan høres på Youtube: http://youtu.be/R6_EcaDOG18


Höstvisa
Text: Tove Jansson
Musik: Erna Tauro

Vägen hem var mycket lång och ingen har jag mött,
nu blir kvällarna kyliga och sena.
Kom trösta mej en smula, för nu är jag ganska trött,
och med ens så förfärligt allena.
Jag märkte aldrig förut, att mörkret är så stort,
går och tänker på allt det där man borde.
Det är så mycket saker jag skulle sagt och gjort,
och det är så väldigt lite jag gjorde. 

Skynda dej älskade, skynda att älska,
dagarna mörknar minut för minut.
Tänd våra ljus, det är nära till natten,
snart är den blommande sommaren slut. 

Jag letar efter nånting som vi kanske glömde bort
och som du kunde hjälpa mej att finna.
En sommar går förbi, den är alltid lika kort,
den är drömmen om det man kunnat vinna.
Du kommer kanske nångång, förr’n skymningen blir blå
innan ängarna är torra och tomma.
Kanske hittar vi varann, kanske hittar vi då på
något sätt att få allting att blomma. 

Skynda dej älskade, skynda att älska… 


...OG SELV OM DEN VAR LANGT FRA DRYG, VAR DET GODT Å KOMME HJEM IGJEN

7.september 2012 DAGEN ER IKKE DEN SAMME UTEN....

Cerinne, Astra og Aino

.....reklameres det om for en av våre dagsaviser. Her betyr ikke det så mye om å lese riktige avisen, som at avisene alltid leses i godt selskap, sånn også i dag. 

Ulf og jeg var akkurat kommet tilbake etter en bytur, som begynte på gjenvinningsstasjonen. En lettelse for hvert lass, som blir avlevert. Neste stopp var å kjøpe meg en ny lommebok. Gårsdagens innkjøp av flytende vaskemidler, som skulle sørge for at vi forlater alt på kjøkken og bad skinnende rent, "startet jobben" på helt feil plass. Vesken min var fylt med nesten to liter vaskemiddel, og midt nedi svømte lommebok og hansker. Heldigvis holdt mobilen seg over "vannstanden. Det var bare å tømme vesken og få reddet unna det som reddes kunne og få det på tørk. Både badetanken og varmekablene ble tatt i bruk. Samtidig sørget jeg både for å fotografere  og melde fra til butikken om hele elendigheten. Veldig godt fornøyd med at de erstatter alt som er ødelagt, så i dag har jeg levert inn alt sammen, som er gjennomtrukket av flekkfjerningskjemikalier og lukter deretter.

Men tilbake til bildet. Med tre generasjoner på fanget og en ny fjerde på gang, var ikke tanken om at.....

6.september 2012

 

 "SLEKT SKAL FØLGE.......

 
 
 
Cerinne med Varris A-kull, Aino, Atie, Ami og Ante, født 23/6-2009
 
 

......SLEKTERS GANG"......

 
 
 
Cerinne og Varris B-kull, Boe, Brigg og Brage, født 1/8-2010
 
 
 ....LANGT UNNA
 
 
Atie og Varris C-kull, Corrado, Canto, Caïssa og Celeste Luna født 2/11-2011
 
 

Nå skal alt valpeutstyret snart pakkes ned og taes med sørover. Vi hadde jo både håpt og trodd på valpefødsel i nord, men der "lurte" Aino oss litt. I stedet blir det fødsel og valpetid i Salhus.

I morgen er det 4 uker siden første parring, og heldig for nysgjerrigheten vår, viste Aino tidlig tegn på at hun var drektig. Nå har hun både en liten kulemage og voksende patter. Vi gleder oss.

TIL NYE SMÅTTINGER

 

 MED MAMMA AINO SIN "VALPEKURV",....

 
 
 
Varris A-kull Ami, Ante, Aino og Atie
 
 

PICNIC I HAGEN,.....

 
 
 
Ante og Atie har spist opp, mens Ami og Aino har mer mat i skålene sine.
 
 

SØSTRE OG BESTEVENNER,...

 
 
 
...sammen om det meste.
 
 

ATIE I TET,.....

 
 
 
Her går det unna så ørene flagrer.
 
 
 
 
...mens Aino følger etter. Her er det bare lek og morro, og det har hele tiden skiftet på å lede an, enten det har vært lek og morro eller utstillinger, trening og prøver.
Sist gang måtte Aino fint vente, går det som vi håper, venter mammarollen på Aino . 
 

 

 
ser vi litt på hvordan vi "gjør det" når det nærmer seg fødsel og "barseltid"
Dette er fra Varris B-kull
 

 NÆRKONTAKT OG KOS ER VIKTIG

 
 
 
Litt kos, før Brage er klar til mer lek i hagen
 
 

DERFOR FOREGÅR FØDSELEN PÅ SOVEROMMET VÅRT.

 
Der tilbringer også mor og valper den første tiden. Dette har vi gjort med alle valpekullene våre, og vi har følt at det har vært godt for alle parter. Ja, vi må jo tro det, når tispene, neste gang de skal fø, stiller seg opp foran døren og er klar til innsats.
De andre hundene er alltid nysgjerrige når det kommer valper på soverommet, men bortsett fra små glimt inn til de små, må styre de seg i minst to uker.
 
Cerinne og de nyfødte valpene.
 
 

FLYTTING TIL STUEN

 
Det er stor stas for både oss og hundeflokken, når mor og valpene flytter inn i stuen. I år var det ekstra fint, for vi kjøpte to nye valpegårder. De koblet vi sammen, og selv uten alle elementene i bruk, ble det en fin og ikke minst praktisk valpegård for Cerinne og guttene hennes.
Fra nå av tar valpene del i husets hverdag og alle de lyder som følger med. Dette er den kjekkeste delen av valpetiden, og vi koser oss veldig, og selv om det alltid er vemodig å ta farvel, håper jeg at valpene snart kan flytte til sine permanente hjem.
Jeg både håper og tror at valpene har fått med seg en god ballast fra tiden med oss.
 
Stor glede på begge sider av gjerdet. Atie titter på Varri-guttene.
 
 
 
 
 
 
 

Atie er mamma til Corrado, Canto, Caïssa og Celeste Luna, som var på gårsdagens blogg. Varris E-kull er "reservert" til henne, hanne er valgt, og avtale om parring er gjort.

 

Enn så lenge, er dette eneste nye dachs, egenimpotert fra Polen. Til alt hell kom den til Gressholmen, før vi skulle sette kursen sørover. Men nå må vi bli her i hvert fall noen dager lengre enn planlagt. Ulf har vekslet mellom besøk til legen og tannlegen, som til slutt "fant" ondet i tredje forsøk og gikk i gang med rotfylling.

MER HILSEN FRA CELESTE LUNA

Her kommer resten av hilsenen fra Celeste Luna. Så lenge august-siden ble reneste kaos, var det lite vits i å legge ut mer, som web-leverandøren må rette opp. 

 

 

Ellers har hun funnet seg en ny favorittplass i huset, en dag var vi sikker på at hun hadde kommet seg ut og stukket av, for vi fant henne ikke. Men til slutt kom vi på å kikke inni et stort garderobeskap vi har i et mørkt hjørne i gangen og som vi nesten aldri bruker, det er fullt av store vinterjakker og soveposer og sko og skrot. Inni der hadde hun funnet en kurv med regntøy i, og oppi den synes hun visst det er helt supert å ligge! Mormor har brettet regntøyet ordentlig og lagt et teppe oppi kurven, så hun har det som en prinsesse der inni den lille "hulen" sin.

Men her en morgen som Indra hadde sovet borte fant jeg den lille rakkerhunden oppi sengen til Indra, hun lå der og koste seg i den myke dynen. Men det skyldbetyngede blikket hun sendte meg da hun merket at hun var oppdaget viser tydelig at hun forsto at det egentlig ikke var lov å ligge i sengen!

 Tusen takk nok en gang Elin! 

I ettermiddag fikk jeg det for meg, at jeg skulle finne frem bilder, da Aino og Atie var på samme alder som Celeste Luna og de andre C-ene er nå. 

Mens jeg letet, satt med både Aino og Astra på fanget. Da dukket denne gamle bloggen opp, og  

utenom bilder av Aino da hun var 8 mnd. fikk jeg med Astra, som blir oldemor til D-kullet og litt  mer om likheter hos tispene våre.

Og hvis ikke bildene, som Ulf tok av Aino og meg nå i kveld, ser altfor fæle ut, avslutter jeg her med oss to. Astra ligger bak ryggen min og under fleecejakken, så da kan ikke hun "regnes med" på dette bildet.

 

10.april 2010 ASTRA OG AINO ER.....

 
 
 
Aino venter på mor.
 
 

MORS SKYGGER ......

 
...passer godt til den beskrivelsen. Astra er en av våre pensjonister og bestemor til Aino. Astra har hatt fire valpekull og var en særdeles dyktig mor, og hun preget valpene sine på den mest ønskelige måte. Hverken valpene eller vi kunne ønsket oss en bedre mor. 
Derfor virker det underlig at hun er husets store mammadalt og skygge. Ikke nok med det. Hun har et blikk som forteller omverdenen, at Sigrun med en "påklistret" dachs er helt normalt. 
Ofte mens jeg er opptatt med andre gjøremål, går hun enten " i beina mine" eller så legger hun seg i stolen min og venter.
Når sant skal sies, har hun gått i god skole hos Katha. 
Dette er foresten ikke det eneste tispelinjen vår, har ført videre til den yngre garde. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg mistenkt at kenguru eller evt andre spretne dyrearter var innavlet. Maken til spenst skal man lete lenge etter. Det er ikke uten grunn til at vi har de høyeste hundegårdselementene, som finns i handelen.
Av de to søstrene, Aino og Atie, er det førstnevnte som er sine "førtisper" opp av dage. 
Visst kan det være både koselig og kjekt med selskap, men du verden så vanskelig det er å lese en avis eller drikke litt kaffe samtidig.
Bare en liten bisetning til slutt; Mens jeg skriver nå, ligger Astra bak meg og Aino på fanget. Forundret? Ikke jeg.
 
Aino og Astra i ventestilling.
 
 

OG "MAMMADALTER."

 
 
 
Astra tar en liten høneblund, mens hun venter.
 
 
 
 
 
 

4.september 2012

Det vi har håpet på lenge og trodd nesten like lenge, er blitt så tydelig, at vi kan begynne å glede oss til et nytt Varri-kull i midten av oktober. 

Dette blir Ainos første kull og Xerxes første kull i Norge, så det kan trygt kalles nytt blod og en spennende kombinasjon. Mer om det kommende valpekullet  VALPER VENTES

Glad og lettet over at Sverige-turen "bar frukter", tar jeg meg et dykk i arkivet og frisker opp gamle minner, fra sist jeg gikk rundt i spenning og kikket etter drektighetstegn.

 

27.sept.2011 KAN IKKE VITE,.....

 
 
 
Varries Atie ble parret med Sweetax Lucky Looser 4.sept.
 
 

MEN DET ER LOV Å HÅPE....

 
...og tro at Atie er drektig, slik at det blir valper en uke ut i november. Dette bygger vi på "små tegn" hos Atie og egen magefølelse og erfaring.
Fordi hukommelsen av og til kan spille oss et puss, gikk jeg tilbake i tid på bloggen min, for å finne ut når hun viste tegn til drektighet. Da var hun parret 31.mai 2010, og dette er hva jeg knapt 3uker etter parringen. Atie ble parret for 23 dager siden.

18. juni 2010 EN SOMMERKVELD VED FJORDEN

 
 
 
Mot Fensfjorden og Holsnøy.
 
 

På tur med den vordende mor.

 
Vi har ingen konkrete holdepunkt for at Cerinne er drektig. Likevel er vi ganske så sikre på at hun har tatt seg. Hun er blitt så rolig og oppfører seg slik som forrige gang, hun ventet valper.
Cerinne liker godt å gå på tur, så det er ikke noe problem med å få mosjonert henne. I dag hadde jeg egentlig valgt en annen rute for oss. Jeg ville gå opp til Ranten. Jeg tenkte at jeg skulle ta noen bilder med vidvinkelobjektivet. Der er det en sånn fantastisk utsikt, men også veldig værhardt. Vinden i dag har vært så sterk, at jeg hadde lyst på en ytterligere forsterkning. Defor gikk vi heller ned mot sjøen.
 
Cerinne liker å stå høyt og ha full oversikt.
 
 

Cerinne hadde det travelt,.....

 
....og med unnabakke hele veien,gikk det fort unna. Jeg hadde med det tidligere omtalte objektivet, og etter noen korte rykk i båndet, forsto Cerinne at vi ikke gikk turen "på tid." 
Da vi begynte på veien ut til badestranden, var problemet snudd på hodet. Steinmuren langs veien måtte undersøkes for mink. Det gjorde hun grundig, ikke det store overblikket, men stein for stein. Da var jeg den utålmodige parten.
Vi var mer "på lag", da vi kom helt frem. Begge nøt den flotte kvelden, roen og utsikten. Det var nok det kalde været som gjorde, at vi hadde hele Viken for oss selv.
 
Mot Byfjorden og med Askøy i bakgrunnen.
 
 

Når katten er borte,.....

 

Det var godt å få varmen i seg igjen, da vi tok fatt på den lange motbakken hjem igjen. Cerinne var vel fornøyd, og dessuten nærmet det seg kveldmat. Hjemme var også resten av flokken i ventemodus for mat. 
Når vi bare får matingen og siste lufting unnagjort, blir det helgemodus på Ulf og meg. Det skal bli godt.

 
Atie og Svea ( i bakgrunnen) har okkupert kontorstolen min.
 
 
 
 

AINO MÅ VENTE PÅ TUR....

 
 
 
...og nøye seg med å bli tante i denne omgang.
 

3.september 2012 AMI PÅ HELGETUR

Hei i vinden! Vi er på Ibestad hos min søster.

Ami va helt vill,da han traff Selma... utstoppa sel!! Han syns nok d va rart at ikke va "liv"i ho.

 Senere trøsta han sæ med 2 dukker og 1 bamse i ei lita vugge. Vi har hatt det fint med god mat og drikke, også litt ute i sola og tur i marka.  

Tusen takk til deg Inger for koselig hilsen og fine bilder.

 

Aino har verken kjørt bil eller reist med ferge, slik som Ami har gjort denne helgen. Turene hennes har gått i nærmiljøet, enten utover holmene med meg eller skogstur sammen med Ulf. Og Aino er kjempefornøyd uansett.

Og Aino og søskene fikk tidlig "prøve seg" utendørs. For sikkerhets skyld kontaktet vi veterinæren vår først, og da han ga grønt lys, fikk hele kullet seg en liten stund i den varme sommersolen. 

Et år senere er det full fart Aino i hagen, som er en yndet "lekeplass" når vi har valper. Der har de god plass å løpe og fullt av busker å gjemme seg i. Til å begynne med er de alltid så forsiktig, så forsiktig, men på slutten går det både i hundre og i alle retninger. Da må vi enten være flere eller dele de opp i grupper for å være sikker på å ha full kontroll i en ikke dachsesikker hage.

Nå har Aino blitt vel 3 år og kommende mamma. Vi går spennde tider imøte og gleder oss stort.

2. september 2012 SOL UTE, ....

SOL INNE....

... (men om det bilr) sol i hjertet , sol i sinnet, sol, bare sol" her i huset, er svært avhengig av kveldens fotballkamp mellom Brann og Molde. Derfor har jeg trukket meg litt tilbake for å pusle med hjemmesiden, mens en sterkt engasjert "tar seg av" fotballkampen.

Det er foresten han som har tatt de første bildene på siden. Da hadde han med seg Aino, og hun fikk løpe fritt, helt topp, og det ble mange fine bilder av en fornøyd Aino.

På formiddagsturen hadde hun ikke samme friheten. For det første hadde jeg med begge søstrene. Da er sjansene for at de velger hver sin retning stor. Og for det andre hadde vi en skikkelig fin sensommersøndag og med tihørende stor utfart ti Gressholmen. Riktignok blåste det friskt, men det la visst ingen demper på utfarten.

På slike dager tar turene våre alltid ekstra tid, men jeg synes bare det er koselig å treffe folk som er hundeinteressert og vil slå av en prat.

Varriene ønsker mer og får det som regel også.

Og lille Trym hadde både lyst og all verdens tid. Alt har sin ende, men en skikkelig avskjedskos måtte Atie få. 

1.september 2012 LIKHETER

TILBAKE IGJEN....

Aino og Atie

med et innlegg, i håp om at det både blir publisert og blir liggende lesbart på siden. Responsen og hjelpen fra webleverandøren min er mildt sagt elendig. 

Hei Sigrun Furnesvik,

Takk for din mail.
 


Har du kopiert inn tekst fra word eller bruker du en annen browser enn internet explorer?

Dette kan evt være årsaken. 

Riktig god fornøyelse på nettet.

Med vennlig hilsen

Sanna fra 123hjemmeside.no 

Alt rotet startet da leverandøren min skiftet mal for sidene sine 1.juni 2012.  Da var det plutselig mye som ikke virket  på min side. Mailer har gått frem og tilbake i denne perioden, men ingen opplyste om at de da fikk problemer å levere tjenester til oss som bruker mac. 

Forventer både skikkelig svar på fredagens mail og utsikt til løsning av problemet til uken, og imens førsøker jeg meg med bloggen jeg startet på sist søndag.

 

 

Atie
Og datteren Celeste Luna har jammen santen samme yndlingsplass på sin hytte.
Ingen hindring å være høydrektig
Atie kan like godt som mamma Cerinne,...
Celeste Luna

Mens dachsene sørger for sine likheter, "lager" jeg mine egne. Nå er det gått 3 uker siden Aino var parret, ogselv om optimismen stor, er det altfor tidlig å snakke om valpefødsel.

Likevel tar jeg med dette:

 

9.nov.2011 IFØLGE TRADISJONEN,....

 
 
 
 
 
 
 
 
...blir alle Varri-kull fotografert på en av mine stakker. 
Det hele begynte, da jeg fikk en overraskende oppringing av Ulf. Jeg var nemlig i Budapest, da A-kullet ble født, så Ulf sto både for fødselen og den første uken alene. Nå var det ikke selve oppringingen, som overrasket meg, men det påfølgende spørsmålet: "Hvor finner jeg stakkene dine og smykkeskrinet med alt tilbehøret"?
Husker ikke om han fortalte hva han skulle med det, men ideen hans, som nå har blitt tradisjon, var god den.
 
Her er bloggen hans fra den gang:
 

25. juni 2009 Valpene i vakre omgivelser

 
I dag debuterer valpene på egenhånd på foto.                                                                
Kennel Captator har med jakthorn og gevær på det første bildet av valpene alene. 
Sigrun hadde derfor også et ønske om at det skulle være noe som var knyttet til henne. 
Jeg tenkte på hennes store interesse for håndarbeid og bunader og folkedrakter. 
Det tenkte jeg kunne være en passende bagrunn for valpene. 
Jeg var og letet i hennes store samling, og valgte en folkedrakt fra Hallingdal som jeg synes, hun er ekstra fin i.
Jeg satte opp bakgrunnen med alt utstyret som hører med. 
Jeg synes at resultatet ble brukbart med hensyn til at det er fire valper med på bildet. 
De ville ikke det samme som jeg ,det er helt sikkert. Det kommer nok flere bilder, 
og det kommer nok noen som blir bedre også. 

 
Bildet fra bloggen "forsvant" da vi la bloggen inn månedsvis, men her er den.
 
 
 
 
Vi har ikke lagt oss på noen bestemt alder for fotograferingen, og dessuten hadde Varri-guttene blitt nesten 3 uker og både fått øyne og navn, da vi kom tilbake fra Gressholmen, hvor de ble født. Og der har jeg ingen stakker.
Så slik var det, da Varri-guttene skulle til pers:
 

24.aug.2010 "OPPSTILLING" TIL FOTOGRAFERING AV B-KULLET....

 
 
 
Varris B-kull født 1.aug.2010.
 
 

SKAL IKKE VÆRE LETT,...

 
men til slutt ble  det da noen brukbare bilder med alle tre i "samme retning" De er blitt så mobile nå, at det var rene risikosporten med oppstillingen på spisebordet. Men så er det dette med tradisjonene da, og ingenting blir så fort tradisjon som i Bergen. Derfor skulle jeg følge opp fotograferingen av A-kullet. Da tok Ulf bilder av kullet mens valpene var nyfødte og jeg var i Budapest. Han plasserte de oppå den ene Hallingstakken min.
Dette er blitt utsatt med disse valpene, fordi alle stakkene mine henger i Salhus. I dag skulle jeg til pers. Det hjalp lite å tenke på at dettee skulle jeg gjort tidligere, da valpene krøp  i alle retninger og "rotet" i rekvisittene. Her var det bare å senke på kravene til bildekvaliteten og heller satse på å få med alle tre. 
Da vi var ferdig, hadde valpene mosjonert så mye, at de tok en velfortjent lur. Jeg tok et stort glass iskaldt vann.
 
Fra venstre: Boe, Brage og Brigg.
 
 
 
 
 
 
I dag er C-kullet en uke, og det er bare godt å si, både om dem og Atie, som steller og stuller om valpene sine. Hun er både dyktig, kjærlig og tålmodigmed de små, som gode og mette, ligger på rekke og rad. 
 
Livet er godt for de små, og i dag meldte enda en onkel seg med lykkeønskninger.