.....som egentlig ble satt på vent fra i går, først og fremst for å få med de flotte resultatene fra blodspor, men også fordi Ulf gikk tom for strøm på det mobile nettverket.

Eira og Frid har funnet seg vel til rette i Salhus. De har jo hverandre, men færre å leke med. Det gjelder spesielt Frid, som ser bedende og venter tålmodig på Daisy, når hun tar pauser i en eller annen stol. Dit kommer ikke Frid seg opp og heller ingen andre å leke med.

Heldigvis for Frid, hadde Ulf andre planer for Daisy, så alle tre dro sammen på blodsportrening. Ulf hadde lagt et spor på Ulsetåsen, et kjent tur,-og treningsområde for dachsene våre.

Etter avbrekk i treningen her nord, fikk Daisy prøve seg igjen i et bart og telefritt område. 

Bildet, tatt ved sporslutt, taler vel sitt klare språk, en fornøyd ekvipasje.

Litt utstillingstrening ble det også tid til, og også denne gang måtte Ulf ty til selvutløser. 

Dagens utvilsomme høydepunkt var turen til barnebarna og deres første møte med Daisy og Frid.

Ikke godt å si hvem som koste seg mest.

En ting er i hvert fall sikkert, at det like hjertelig som første møte, ble avskjeden både tung og  særdeles tårevåt. 

Visst skal våren komme, visst skal jorden bli ny,

visst skal solen flomme fra en himmel uten sky,

visst skal noen danse, visst skal noen le,

visst skal barna klatre høyt i livets tre!

Tekst Eivind Skeie musikk Sigvald Tveit.

Og i Stockholms skjærgården har våren allerede fått et godt tak. Ikke rart at Nova koser seg. Hjemme har hun sin egen private hage, hvor hun kan løpe fritt, snuse omkring eller rett og slett bare finne plassen sin oppå,trappen på fleeceteppet sitt, slappe av og bare nyte den gode og varme vårsolen. . 

På hytten har hun endeløse marker å løpe på, men der er hun ikke alene. Elgene  kvier seg ikke for å bevege seg helt inntil husveggene. Derforvhar Nova fått på seg en langline. Er nok best og tryggest med skogens konge som nærmeste nabo. 

Det er ikke mange dagene siden vi så elg igjen her også. Oksen stod og spiste av noen tørre kvister. De har nok store problemer med å finne nok mat, nå som vi har fått snø igjen. Heldigvis tiner solen mye i løpet av dagen, men med jevnlig påfyll, må vi nok enda se lenge etter bare marker overalt.

Snøen hindrer ikke dachsenes lek, heller tvert om. Men som en fortsettelse fra gårsdagen om Cerinne, tar jeg med litt vårlig aktivitet fra ett år tilbake i Salhus.

 Egentlig hadde jeg tenkt å ta en rolig søndag og til og med hoppe over blogging. Men det er jo altfor galt å ikke bruke bildene. Som Ulf tok av  Eira og Frid, så da ble det i hvert fall noen nye bilder på siden i dag og.

Vanligvis har dachsene hele området rundt oss helt for seg selv. Ja, hvis vi ser bort fra elg , men da slipper vi ikke dachsene løs. Ulf så de på morgenrunden i går, men jeg fikk bekreftet hvor Ulf sa at de hadde gjemt seg unna, da selv de små Varriene var mer enn ivrige å dra i den retningen.

I helgene er det fullt av både to,- og firbeinte på tur utover holmene. Klok av skade foretrekker jeg da å ha mine hunder i bånd. Det viser seg gang på gang, at hundeeiere ikke har så god kontroll på hundene sine, som de tror. Derfor satser jeg heller på å ha mine i bånd og bare to i slengen, slik at jeg kan gripe en under hver arm. Trist at det skal være slik, men har sluttet å tro på under og tar heller mine egne forholdsregler.

I så måte er Ulf tøffere enn meg, så Eira og Frid fikk slippe løs og leke så snart de kom seg vekk fra allfarvei. 

Og som bildene viser, var de først i fjæren. Det er alltid like spennende. Det er like mye som må sjekkes ut og snuses på hver eneste gang. Heldigvis er vi trygg på at disse to ikke følger Ares sitt eksempel og tar seg et vinterbad.

Dagens høydepunkt ble likevel fartsfylte runder i snøen. Det er helt utrolig hvor godt Frid følger med, selv når Eira setter opp farten for fullt. Litt knall knall og fall på grunn av Eiras finter, setter bare en ekstra spiss på leken.

Jeg har alltid syntes at enkelte svenske ord, som for eksempel  

sjuksjöterska, 

er så fint og har en slik spesiell fin klang. Et annet av mine svenske favorittord er matte.

Definisjoner av matte som substantiv

1.  Matmor; kvinnlig ägare av ett husdjur.

Tror ikke vi har noe synonymt norsk ord og i hvert fall ikke til lillematte. Der er Feliz Nova heldig, for nå har hun både matte Karin og lillematteAnna.

Nå hadde det seg slik at lillematte måtte ut på reise, og hun syntes hun ikke var det minste gøy, å reise fra Nova. Nå er det langt mindre dramatisk, enn det høres ut til, for Nova bor jo hos Annas foreldre. Det var mere at hun ikke fikk besøkt den lille på en hel uke.

Men lillematte visste råd. Det ble Face Time over Atlanteren. Vellykket for alle parter, og ikke minst meg, som også fikk hilsen og bilde fra denne seansen.

Og mens Anna var i det store utland, koste Nova seg hos matte og husse. Der har det også vært skiftende vær, men også noen fine vårdager. Da elsker Nova å ligge på fleeceteppet sitt og nyte  den fine bakhagen sin fra dørtrammen. Ja, Nova liker å løpe rundt også, og hun går også turer i nærområdet.

Men når Nova skal hvile, så har hun sine favoritter, og da er mattes fang øverst på listen. 

Og skal hun ligge i en stol, foretrekker hun stlen med saueskinnet oppi. Prinsessen på erten finnes tydeligvis også flere steder, enn i eventyret.

Å snakke på Face time er vel og bra, men å få Anna hjem igjen, var helt topp. Forstår foresten ikke helt dette med kofferter. Greit når kofferten kommer hjem igjen, men ikke når den tar med seg folk og bare forsvinner.

Det problemet får vente. Akkurat nå vil Nova bare nyte at lillematte er tilbake. Og hvis noen av dere tror at Nova bare har matte og lillematte, så tar dere helt feil. Hun har verdens beste husse og lillehusse (tar sjansen på at det heter så) Dessuten er lillehusse gift, og sammen med "bestematter" og "bestehusser" utgjør de Novas flotte familie.

Hilser så mye til dere alle og takker samtidig for alle koseligehilsener og  bilder. Tusen, tusen takk!

Ares, snart 13 år, men sprek, våken og grei. Han er fortsatt en glad gutt, som setter pris på tur, og et forfriskende bad i iskaldt vann!