Aino har både spist og fått seg en lufterunde. Deica sørger for seg selv med god og næringsrik melk fra mamma.

Jeg ville så gjerne få byttet på sengen deres, men hadde ikke hjerte til å bryte inn i kosestunden mellom mor og datter. Aino stuller og steller om den lille.

Aino vet hvordan hun vil ha det, enten det gjelder "inngjerding", innpakking eller....

...helvask, som blir gjennomført like systematisk som alt det andre. Men som mødre flest, kan det skorte på egentid, akkurat som her med begge ørene i ulage. Skal ikke erte deg Aino. Du er så flink så.

Det gjelder å prioritere og fokusere på det nødvendige, og akkurat nå er refleks veldig nødvendig. Atie sin vest er pakket ned, for i morgen tidlig flyr hun og jeg til TROMSØ.

Glad at vi kommer oss avgårde til avtalt stevnemøte. Dette er det flere enn jeg som krysser fingre for og kommer til å vente i spenning på "resultatet" 

For det første har Aino og Deica flyttet inn i stuen, og valpegården, som ble kjøpt til B-ene er tatt i bruk igjen. Da den kom i hus, tok det ikke lang tid, før jeg kjøpte en til og sammenkoblet de to. Foreløpig trengs ikke mer enn den ene, men jeg har muligheten til å firedoble arealet. Derfor bestilte jeg også to ekstra bunnplater, for å få bunn i hele valpegården, når jeg bruker alle elementene.

Så har Deica åpnet øynene. Det er like spennende hver gang fra man ser en liten glipe og til de åpner seg helt. Deica syntes sikkert ikke at klosaksen var det mest kjekke hun så i dag, men klørne ble klippet uten en lyd. 

Det er min feil at jeg måtte kombinere kloklipping og nydelige blå øyne på samme bildet. Men de bildene jeg hadde tenkt å bruke, ble så uskarpe. I tillegg la fotomodellen seg til å sove. Men det kommer flere sjanser.

Og selv om denne C-gjengen, på disse bildene, er en uke eldre enn Deica er nå, får de bli en "erstatning" av fine blå valpeøyne.

123 hjemmeside har nå både funnet og rettet opp gårsdagens tekniske problem. 

Så i kveld blir det bilder fra dagens kombinerte tur og fotorunde. Med noen oppmuntrende ord, da Aino ville snu, kom vi oss helt ned til Viken. Og Aino koste seg, tok seg god tid til å snuse på gamle trakter. Sikkert mye rart å "lese" fra den tiden luftingene hennes først begrenset seg til nødvendige ærend, for deretter å utvide både i tid og radius. Men så langt og lenge som i dag, var første litt lengre pause fra Deica. 

Ulf kom hjem fra sykehuset i går og hørte etter Deica, som sov sin søteste søvn og neppe oppdaget at Aino tok seg en velfortjent luftetur.

Aino hadde på seg den fine strikkegenseren. Som jeg skrev på FB i går, er det Kristin, eier av Captators Bijou, som har strikket både til Aino og Atie. Litt av en overraskelse da genserne kom helt overraskende i posten. Og siden flere har spurt meg om Strikket DROPS hundegenser i ”Karisma” med norsk mønster ... har dere den her.

Etter mine beregninger var Hurtigruten forsinket inn til Bergen i dag. Jeg tittet inn på hjemmesiden i kveld, men da så jeg bare avlyste anløp i nord pga uvær. 

Jeg klarte ikke å navnet på så lang avstand, mens MS Midnattsol pleier å velge en annen seilingsleid inn til Bergen og passerer rett nedenfor huset vårt. 

Hurtigruten - Wikipedia 

Hurtigruten ASA | Hurtigruten.no

Hurtigruten: Minutt for minutt

Heldigvis gjelder overskriften bare på hjemmebane, for Ulf sin operasjon i dag var så vellykket, at han får komme hjem så snart legene er fornøyd med blodprøver og tester. Det gleder vi oss til, men han kommer hjem til en livlig gjeng. Nå er her tre løpske tisper, de to hannene overgår hverandre i elskovsyke. Det kan ta på noen og enhver, og med tankene på Ulfs operasjon og utvidet logistikk for hvem som kunne luftes med hvem, ble det visst litt for mange baller i luften på en gang.

De aldeles nydelige motivene av Deica ble det ingenting av. For første gang gikk jeg tom for batteri på kameraet. Et stort ekstra batteri i dobbeltgrepet har virket utømmelig, men ikke i dag. Det var bare å glemme fotografering og sette begge batteriene på lading.

Da batteriene var ladet ble det reprisefotografering av Aino sin soneinndeling i valpekassen.

Etterpå tok jeg Aino med på en kombinert lufterunde hvor jeg tok rikelig med bilder, siden formiddagens fotografering gikk i vasken. Øverste bildet er et av de dårligste og få, som jeg ikke "klarte" å slette. Nedlasting av bilder+Chat på PC+ Ulf på telefonen, der mistet jeg oversikten og slettet de som skulle på dagens blogg.

Da er arkivet godt å ha, og mens "kusine" Caïssa var på siden i går, blir det Celeste Luna i dag. Jeg blader jevnlig gjennom og koser meg med bilder fra valpekjøperne. Håper dere også setter pris på et gjensyn med....

Tusen takk til dere alle sammen, som både sender bilder og lar meg dele her på siden. 

Akkurat i disse tider, er det mer enn valpetiden som flyr fort. Med 2 løpske tisper og litt for mange gjøremål, må det prioriteres. Det betyr "daglig drift" med hundene, besøk til Ulf på sykehuset og litt på siden.

Nå ordner det seg med Ulf. Han får utblokking av en anginaåre i morgen. Da blir forhåpentligvis plagene hans over. Det ser vi alle frem til. 

For å forstå hva dagens overskrift dreier seg om, velger jeg å starte med et tilbakeblikk på rutiner i valpekassen hos tre av våre tisper, Astra, Cerinne og Atie

Med sin ene valp har jo ikke Aino verken behov eller grunn til denne inndeling, men det var hun tydeligvis ikke enig i, for inndeling ble det. Den kom raskt og like systematisk som hos de andre tispene. 

Da jeg byttet på sengen i dag, la jeg som vanlig to pledd oppå hverandre. Det tok ikke lang tid, før Aino hadde ordnet teppene og plassert de side om side.

Deretter blir Deica dyttet på plass, og når Aino er fornøyd med plasseringen hennes, fortsetter Aino systemstisk med å "lage en kant rundt henne. Først da er mamma Aino klar til egentid, enten det er tissepause med en ekstra runde i hagen eller bare et lite mammaavbrekk, før neste runde med pupping, vasking eller rett og slett bare kosing.

Egentlig hadde jeg tenkt å la Deica debutere på sin første stakk i dag. Men etter å ha "brukt opp" mine tre på A,B og C-kullet, må jeg låne tlbake av de stakkene jeg har laget og gitt bort. Men så langt kom jeg ikke denne uken, så dette får være en foreløpig løsning. 

I tillegg fant jeg frem en kvittrøye, strikket i tynt ubleket ullgarn og med tvebandstrikking nederst på bol og ermer. Den bruker jeg under stakken på kalde dager, akkurat slik den ble brukt på de gamle norske folkedraktene. 

Solveig Hisdal kombinerte tradisjon og nytenkning med  sin vinnerjakke til en designkonkuranse for for flere år siden. Tror det er minst 20 år siden jeg strikket vinnerjakken, som kombinerer gamle mønstre og har strikket bringeklut med påbroderte sølvperler.

Tenkte denne jakken var et godt alternativ til stakken

LINKER: Solveig Hisdal - Wikipedia

Det tar tid å strikke "tvebandstrikk", som er en gammel strikketeknikk brukt enkelte steder i Norge og Sverige. På Wikipedia fant jeg litt mer informasjon om teknikken. Klikk her:Tvebandstrikk.

Da jeg var ferdig med hundenes kveldsstell, føltes det utrolig godt å sige ned i godstolen med Ares på fanget. Men så var det å komme seg opp igjen, for da kjente jeg virkelig hvor trøtt jeg var. Det har gått i ett fra morgenens første runde, hvor hundene ble like våt, som om de hadde vært på bassengtrening. 

Her er også to tisper som har løpetid. Da spiser ikke hannene. 

I dag dro jeg senere på sykehuset, men uansett når jeg drar, går det nærmere 4 timer. Så blir det å skynde seg hjem igjen, mate, lufte og litt kos før de tar natten. Da falt jeg i fisk, og til og med bildet er tatt fra godstolen med padden. 

Jeg lar det bli med dette i kveld og legger planene for bloggen på is til i morgen.

Ha en fortsatt god lørdachskveld alle sammen!

Først et tilbakeblikk på forrige Varri-kullet og hvordan vi tenker og "går frem", når valpene skal få navn.

Med bare en valp denne gangen, fikk vi navn til overs, men gikk like nøye til verks.

Vildmannens Trapper er pappa til Captators E og F-kull, mens Hissmovallens Zesar er pappa til C-kullet, hvor vi også finner Captators Cerinne, som er kennel Varris stamtispe. Begge disse hannene har mottatt Deika-pokalen, først Trapper som har fått den minst tre ganger, og siden Zesar som fikk den for 2010. Hissmovallens Zecar strävhårig tax www.hissmovallens.com/Zecar.html -  För verksamhetsåret 2010 har Zecar tilldelats Deika Pokalen. samt Veroni Sandströms, Kennel Sports Minnespris. För verksamhetsåret 2011 har Zecar tilldelats Veroni Sandströms, Kennel Sports Minnespris.

 Å kalle valpen Deica syntes jeg det var en fin måte å hedre disse to flotte og dyktige hannene.

Jeg har riktignok byttet ut k med c, men da fikk jeg også med litt, både fra kennel Captator og stamtispe Cerinne, Deicas mormor.

Mens  jeg sitter og skriver, ligger Ares bak ryggen min, og Aino løper til og fra mellom valpekassen og fanget mitt. De andre dachsene har gått til ro for natten, så Aino har "fritt leide" inn i stuen. En bekymring mindre, når trygge og glade Aino er tilbake. Gjør sikkert godt å få litt flere pusterom, enn bare tissepauser på rekordtid.

Nå har hun også gått over fra å vokte til å passe på valpen sin.

Da blir det også lettere å få tatt noen bilder. Og det er jammen godt at jeg i disse tider kan "redde meg" med innendørsbilder, for det blir ikke mye tid til fotorundene mine. 

Det er nesten som om noen av de tror at jeg har glemt fotoapparatet. De stiller seg pent opp og venter, mens de ikke kommer seg raskt nok ut at døren, når jeg har med kameraet.

Bortsett fra utelatt fotorunde, har jeg kommet i mål i dag og. Jeg har besøkt Ulf på sykehuset, tatt meg av hundene og oppdatert familie og venner om Ulfs sykdom. han ligger med døgnkontinuerlig overvåking av hjertet, samtidig som de tar nye prøver. Mandag skal han til Haukeland til prøver, som ikke Haraldsplass utfører. Da får vi flere svar, om sykdommen, hvilket sykehus, behandling og hvor lenge han blir liggende.

Takker så mye for alle hilsener både til han og meg. Det setter vi stor pris på. 

Det har vært et hektisk døgn. Ulf ble hentet av sykebil i natt, kjørt til legevakt og innlagt på sykehus. Jeg ble igjen hjemme med hundene, slik at de fikk både frokost, lufting og utetid, før jeg dro opp på sykehuset. Da jeg hadde fått avlevert alt fra briller til toilettesaker og noe klær, satt jeg der en stund, før jeg måtte returnere hjem til hundene, Aino og valpen. Det har gått mye tid i bussing i dag. Så langt vet vi lite og ingenting, men vi venter på svar på mange prøver og røntgen. 

Aino har det også stadig bedre. I dag har hun både kommet meg i møte, når jeg går inn til henne og også funnet roen til å stte på fanget mitt og fåt klapp og kos.

Etterpå var det Deica sin tur til mammakos. Nå råder det fred og ro i valpekassen, og Aino driver ikke lengre og gjemmer vekk Deica, slik hun gjorde rett etter at lillevalpen døde.

Dagens fotorunde  oppmuntringstur med Atie. Plutselig er hun havnet "alene" ( hvis vi ikke regner med de 6 andre i flokken, som heller ikke er blitt mamma eller pappa) Men Atie og Aino er ikke bare søstre. De er verdens beste venner, lekekamerater, turselskap og hverandres skygger i ett og alt.

Det er ikke å forvente at Atie husker tilbake, da situasjonen var omvendt, da hun hadde valper, og Aino følte seg på sidelinjen. Men i dag ble Atie gjort litt ekstra stas på, både med enetur og å få være "hovedperson på bloggen i kveld. Så kan Aino og valpen få helt fotofri, og Atie være dagens fotomodell.

Vi tok oss god tid og var både høyt og lavt. Og mens Atie "troner" og er lett å se på dette bildet,......

...er hun ikke like lett å få øye på her.

På veien hjemover sendte hun lange blikk mot ungene, som ble ropt inn, akkurat da vi passerte.

Men Atie hadde lykken med seg.

Det er ikke alle gitt å få "kvadruppelkos" fra disse kjekke skolejentene. Atie var kjempefornøyd, og det var gjensidig.

Aino og valpen har det fint. Føler at hun har det bedre i dag, men fortsatt må hun overtales til tissepauser. De går unna på rekordtid, med umiddelbar retur til valpekassen. Siden jeg har gitt Aino og Deica fotofri i dag, blir det et tilbakeblikk på Aties 3.dag med sine valper.

I dag vil jeg begynne med å rette en takk til hver og en av dere:

Til alle som har sendt gratulasjoner og gode ønsker for begge valpene.

Det har gledet, støttet og hjulpet oss.

Nå skal vi glede oss over det vi har, reise oss og gå videre.

For hvert kull jeg har hatt, har jeg ment at jeg har verdens beste valpekjøpere. Og slik fortsetter det visst. De har gledet seg like mye som oss til de nye valpene. I noen av familiene er det også barn. For de er det enda vanskeligere å forstå, at ventetiden på ny valp blir "utvidet" Jeg er glad for at jeg har alle disse fine hundevennene med meg videre, når vi må ty til "plan B"

Timen i dag hos veterinæren ble avbestilt, for i morges døde den lille valpen. Trist, sant og brutalt, men vi har vært spart til nå, enda en erfaring som oppdretter. Men jeg skulle gjerne vært den foruten.

Aino har vært tydelig preget av at ene valpen er borte. Hun har letet og letet, men heldigvis virket det som hun fikk det gradvis bedre utover dagen.

Hun foretrakk å få være i ro med valpen sin, og det fikk hun. Vi begrenset alt, inklusiv fotografering, som også foregikk uten blitz. Det bærer også bildene preg av, men alt for Aino og valpens velvære.

Så får heller sengen se rotete ut, for den nybakte mor var verken fornøyd med det nye sengetøyet eller min oppreing. Aino har tatt kontrollen, akkurat som sine dyktige formødre. Det liker vi godt.

Det ble en lang natt for Aino og oss, og mellom kl 04,35 og 04,50 i natt kom det to
tispevalper til verden. Den største valpen kom først, og Aino hadde en lang og hard jobb med å få henne ut. Deretter gikk det både raskt og lett å få ut den neste. Og selv om veterinæren var usikker på om det var 2 eller tre valper, ble det til at vi trodde og satset på tre, men det ble med de to tispene.

Vi velger å ta den ene valpen med til veterinæren i morgen, for å høre om hun er levedyktig og vil få et godt liv. Trist, men sånn er det bare, og valpens ve og vel går foran alt. 

Hei,

Knipset dette flotte bildet av en alert Ante i dag. Turen gikk til Litlehellar'n og på veien ned traff vi Bira og Anne. Bira er en søt toller tispesom bor i Salhus, og hun og Ante har kjent hverandre hele livet. Det er helt tydelig at Ante var klar over at det var noen der nede, lenge for jeg var det!

Klem fra Ante og Kikki

....men nå sitter vi hele tiden med Aino og venter på fødselen. Oppdateringer kommer så snart det skjer noe.

På slike dager er det så fint nede i Viken, at vi bare må en tur nedom. Før vi gikk nedover, målte jeg temperaturen på Aino. Det er fortsatt ingenting enda, som tyder på fødsel. Men jeg hadde kjøpt ny febermåler og ville sjekke at den virket. Målingen bekreftet mistanken min, at vi enda har god tid og mer venting foran oss. 

Aino og Atie var ivrige i å komme seg avgårde, men vi startet turen men et stopp rett utenfor. SFO holder åpent i høstferien, og det sto lang kø av ivrige små hundvenner langs gjerdet. De måtte få klappe både Aino og Atie og helst ville de holde i båndet også, men der måtte jeg sette en stopper. Ellers hadde vi aldri kommet oss i vei.

Jeg fikk tatt bilde av Aino i profil.

Vanligvis er ikke Atie langt unna søsteren, men her var hun på opptatt med lukting.

Men det tok ikke lang tid, før de var "på lag" igjen, Atie foran og Aino hakk i hel.

Slike dager som dette, er ingen selvfølge, men desto mer velkommen, så det gjelder å både nytte og nyte de fullt ut. Derfor tar vi reprise i morgen, hvis den lovende værmeldingen holder stikk.

Til sist blir det en siste smakebit fra min kveldstur til Verona 

Her er den berømte balkongen fra Shakespeaeres Romeo og Julie.

Link til til Verona-bildene:https://www.facebook.com/media/set/?set=a.4707139997329.187420.1259170183&type=1

blir det en titt på noen av de siste dachsene til samlingen min, og først ut er Italia-dachsen min. Den hadde de også i naturlig størrelse, men jeg innså problemet med å få den med meg og motsto fristelsen.

Nestemann ut ligner på Italiadachsen, men har "stamtavle" Det er en glossy black/tan Royal Doulton Dachshund 1128, et ettertraktet samleobjekt, som jeg var så heldig å få tak i, uten å måtte betale blodpris.

Så var det min polske venn, en riktig så staselig signert bronsedachs. Jeg har tidligere kjøpt et smykke fra samme kunstner. Det var det flere enn meg som likte. Jeg har fått fatt i noen til, og de legger jeg snart ut til salgs på "veskesiden"

Jeg har ikke tatt meg tid til å sette inn bilder i denne tinndachsen, men det kommer. Brukte heller tiden til å lage et lite album fraGardasjøen i Italia | Reise guide til vakre Gardasjøen | Gardasjøen ...

Her er linken til albumet 

GARDASJØEN MED BUSS, BÅT OG TIL FOTS

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.4700212824154.187272.1259170183&type=3

Nå var det godt å sette seg til skrivebordet og både ha stol og fang helt for meg selv. Jeg har nemlig hatt et stort og langvarig familietreff på fanget mitt. Der var drekige Aino med mange av sine kjære samlet rundt seg. Det var søster Atie, mamma Cerinne, bestemor Astra og hennes bror Ares. Dette ble trangt og varmt, og jeg følte meg ganske innestengt eller skulle vel heller si "understengt" av en gjeng meget fornøyde dachser, som vekslet på å sove, ta imot klapp og kos og dele våte slikk til både meg og hverandre.

Dagens fotorunde ble en ettermiddagstur med Aino og Atie. Og snakk om flaks for de små. For selv om skolen har høstferie, og det er færre barn i barnehagen, var det "mange nok" som ville hilse på, og det satte Aino og Atie pris på.

Fra besøket mitt på:

 Cantina di Soave,  

Der kjøpte jeg toppvinen:

 Rocca Sveva.

VINfakta - Soave

BILDER FRA BESØKET:

http://www.facebook.com/media/set/?set=a.4694981893384.187156.1259170183&type=1

Nå nærmer Aino sin fødsel seg med stormskritt, og i dag er det 59.dag fra første parring. Alt er gjort ferdig til å ta imot de nye valpene. Aino legger nå inne på vårt soverrom, og der skal også fødselen finne sted, akkurat som de foregående kullene. 

Aino nyter de siste dagene av drektighetstiden. Hun er veldig så kosete og får også ekstra oppmerksomhet av de andre hundene, som ikke vet hva godt de skal gjøre for henne. Svea er en av de ivrigste til å kose og slikke på henne. Og så godt kjenner jeg Svea, at der har også Aino en mer enn villig reservemor til valpene. 

Nå må det ikke forståes slik, at Aino har lagt seg "på vent" Hun er sprek som bare det, like rask med å komme seg ut som de andre og inngen problemer med å holde tritt verken på tur eller i lek. 

Heisann!

Når det er høst og fargepalletten går fra gyllen til brun, ser vi godt hvorfor Ante har den fargen han har. Han går nesten i et med naturen og hadde han sluppet båndet hadde vi sikkert ikke sett ham! Det finnes så masse spennende å snuse og oppdage. Nesen går i ett og halen står rett opp som en antenne. Det er på slike fine høstdager, innimellom regnbyene vi koser oss mest. 

Høstklem fra Ante & familien

 http://www.facebook.com/media/set/?set=a.4692465910486.187081.1259170183&type=1

Mantova - Wikipedia

Man antar at Milano ble grunnlagt av kelterne i Nord-Italia omkring år 600 f. Kr., og rundt 222 f. Kr. underlagt romerne, som gav byen navnet Mediolanum. I det fjerde århundre etter Kristi fødsel ble byen kortvarig hovedstad i Vest-romerriket.

Etter den østgotiske og lombardiske perioden fikk byen pånytt betydning i det 11. århundre og ledet de nord-italienske byenes uavhengighetskamp mot det tysk-romerske rike. Milano var en av få byer som ikke ble rammet av pestepidemien i Europa. Under renessansen ble Milano styrt av de rike familiene Visconti og Sforza, som hadde kunstnere som Leonardo da Vinci ogDonato Bramante i sin tjeneste. Etter å ha forsøkt å underlegge seg resten av Nord-Italia i det 15. århundre, ble Milano erobret av Frankrike, og deretter av Spania, i det tidlige 16. århundre. På 1700-tallet kom Milano under Østerrike under Habsburgerne som følge av Den spanske arvefølgekrig.

Napoleon erobret byen i 1796, og gjorde Milano til hovedstad for Den cisalpinske republikk. Etter Napoleons nederlag tildelte Wienerkongressen i 1815 Milano og hele Lombardia igjen tilØsterrike. Den østerrikske feltmarskalken Radetzky slo ettertrykkelig nedfemdagersoppstanden i 1848.

Etter Østerrikes nederlag mot Sardinia-Piemontes og Frankrikes styrker ved Slaget ved Solferino tilfalt Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.

Etter første verdenskrig ble Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistene») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut fra Milano på sin marsj mot Roma.

Under andre verdenskrig ble Milano sterkt ødelagt av alliert bombing. Byen er derfor idag svært moderne og fremstår som lite italiensk i sin karakter.

Fra Wikipedia

Milanos to stolt­heter — Castello Sforzeco og Pinaco­teca di Brera
Nordvest i Milanos histo­riske bydel finnes det prakt­fulle festnings­an­legget Castello Sforzeco. Denne storslåtte renes­sanse­borgen erstattet Viscon­ti­enes palass fra 1400-tallet, som temmelig omgående og brutalt ble revet da denne familien ble fratatt makten i byen av den rivali­se­rende Sforza-familen. Sforzeco-borgen er i dag museum, som omfatter arkitektur, arkeo­lo­giske funn, kunst, interi­ører og mynter. Her kan man se Michel­angelos berømte uferdige skulptur fra 1546, Ronda­nina Pieta.

På plassen Piazza del Duomo ligger den fantastiske domkirken i Milano. Den er gammel (byggingen startet i 1386) og den er stor. Il Duomo er langt over 100 meter høy og har et bakkeareal på 158 x 92 kvadratmeter. Kirken skal ha plass til mer enn 40 000 mennesker. I tillegg er den rikt dekorert med tusenvis av statuer, spir og graveringer. Den ultimate Milano-opplevelsen er å komme seg opp til taket av kirken, men det tok jeg meg ikke tid til. Heisen sto, og køen utenfor trappeoppgangen var kjempelang.

Bildene nederst er tatt av bygninger i umiddelbar nærhet av domkirken.

Bare et lite livstegn fra meg. Mye å se og oppleve, og jeg skal skrive og legge ut bilder når jeg kommer hjem. Dette er bare en smakebit fra dagens tur til Gardasjøen. Bildene er tatt med IPad og lagt ut via et tregt nett. Ikke klarer jeg å gå bildene riktig vei heller.

nå kommer det positive. Her er nydelig på alle måter. Solen skinner, og temperaturen er opp mot 25 grader. 

Verona er en by i provinsen Veneto, Italia. Den har 243 474 innbyggere. Verona er mest kjent som stedet der Shakespeares Romeo og Julie utspiller seg. Dessuten er byen kjent for sitt store romerske amfiteater kalt Arena di Verona, som er over 50 år eldre enn Colosseumi Roma. Arena kunne holde 20 000 mennesker samtidig. Amfiteaterets ytterdel ble i middelalderen revet ned og brukt som materiale til andre bygninger rundt om Verona.

Den gamle veronesiske, rosafargete marmoren er brukt mye i hele Veneto. Titter man nøye etter når man går i sentrum, kan man finne fossiler av store sneglehus der.

Sentrum er lokalisert på to Piazza'er; Piazza Erbe, ved Juliets balkong, og Piazza Bra, som Arena ligger i midten av.

Gamlebyen og sentrum av den moderne byen befinner seg innenfor en buktning i Adige-elva noe sør for Gardasjøen.

Verona skal ha blitt grunnlagt av etruskerne, men det første belegg for byens eksistens er fra 300-tallet e.Kr. Den ble raskt et viktig politisk og økonomisk senter i romertiden.

I 1239 ble byen flomrammet, og deretter ble den gjenoppbygd. Den nådde høydepunktet av sin politiske innflytelse på 1300-tallet, da den var maktsentret for della Scala-familien (også kjent som Scaligeriene).

Og mens jeg er borte holder Ulf fortet hjemme. Jeg er usikker på hvor mye jeg får oppdatert siden disse dagene. Riktignok er det trådløst nett på hotellet, men rykter sier at det ikke er så lett å koble seg opp. Det taler ikke til min fordel. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Uansett blir det bare turiststoff, mens Ulf nok legger ut litt nytt om Varriene også.