BLOGG

31.oktober 2012 EN LITEN HILSEN FRA ATIE

SOM HAR FINE DAGER I TROMSØ

I NYDELIG VINTERVÆR

OG MED FULL KLAFF PÅ KJÆRLIGHETSFRONTEN

NUCH DkUCH NV-09 NORDJV-09 Dachsmeister's Jens

29.oktober 2012 FRA VALPEKASSEN

Aino har både spist og fått seg en lufterunde. Deica sørger for seg selv med god og næringsrik melk fra mamma.

Jeg ville så gjerne få byttet på sengen deres, men hadde ikke hjerte til å bryte inn i kosestunden mellom mor og datter. Aino stuller og steller om den lille.

Aino vet hvordan hun vil ha det, enten det gjelder "inngjerding", innpakking eller....

...helvask, som blir gjennomført like systematisk som alt det andre. Men som mødre flest, kan det skorte på egentid, akkurat som her med begge ørene i ulage. Skal ikke erte deg Aino. Du er så flink så.

Det gjelder å prioritere og fokusere på det nødvendige, og akkurat nå er refleks veldig nødvendig. Atie sin vest er pakket ned, for i morgen tidlig flyr hun og jeg til TROMSØ.

Glad at vi kommer oss avgårde til avtalt stevnemøte. Dette er det flere enn jeg som krysser fingre for og kommer til å vente i spenning på "resultatet" 

 

 
 

28.oktober 2012 DEICA TO UKER GAMMEL OG MYE NYTT FOR HENNE

Også en sovestilling

For det første har Aino og Deica flyttet inn i stuen, og valpegården, som ble kjøpt til B-ene er tatt i bruk igjen. Da den kom i hus, tok det ikke lang tid, før jeg kjøpte en til og sammenkoblet de to. Foreløpig trengs ikke mer enn den ene, men jeg har muligheten til å firedoble arealet. Derfor bestilte jeg også to ekstra bunnplater, for å få bunn i hele valpegården, når jeg bruker alle elementene.

Kloklipp må til.

Så har Deica åpnet øynene. Det er like spennende hver gang fra man ser en liten glipe og til de åpner seg helt. Deica syntes sikkert ikke at klosaksen var det mest kjekke hun så i dag, men klørne ble klippet uten en lyd. 

Deica i dyp søvn

Det er min feil at jeg måtte kombinere kloklipping og nydelige blå øyne på samme bildet. Men de bildene jeg hadde tenkt å bruke, ble så uskarpe. I tillegg la fotomodellen seg til å sove. Men det kommer flere sjanser.

Og selv om denne C-gjengen, på disse bildene, er en uke eldre enn Deica er nå, får de bli en "erstatning" av fine blå valpeøyne.

 

21.nov.2011 ALLE GODE TING ER IKKE: EN,.....

 
 
 
 
 
 

TO,....

 
 
 
 
 
 

TRE,....

 
 
 
 
 
 

MEN FIRE.....

 
 
 
 
 
 

SMÅTTINGER,.....

 
 
 
 
 
 
 
 
...som vokser, trives og stadig opplever nye sider ved livet i deres lille verden. Foreløpig begrenser det deg til Atie og valpegården, men nå kommer flere seg rundt. Det er artig å se på, og selv om de gjerne blir litt baktunge, går det likevel ikke lang stund, før de de kommer seg tilbake i sengen sin. Så får heller den litt mer grasiøse stilen komme etter hvert. 

27.oktober 2012 RETT SKAL VÆRE RETT

123 hjemmeside har nå både funnet og rettet opp gårsdagens tekniske problem. 

Fra dagens "mamma-pause-tur"

Så i kveld blir det bilder fra dagens kombinerte tur og fotorunde. Med noen oppmuntrende ord, da Aino ville snu, kom vi oss helt ned til Viken. Og Aino koste seg, tok seg god tid til å snuse på gamle trakter. Sikkert mye rart å "lese" fra den tiden luftingene hennes først begrenset seg til nødvendige ærend, for deretter å utvide både i tid og radius. Men så langt og lenge som i dag, var første litt lengre pause fra Deica. 

Ulf kom hjem fra sykehuset i går og hørte etter Deica, som sov sin søteste søvn og neppe oppdaget at Aino tok seg en velfortjent luftetur.

Først litt tvilende,.........

Aino hadde på seg den fine strikkegenseren. Som jeg skrev på FB i går, er det Kristin, eier av Captators Bijou, som har strikket både til Aino og Atie. Litt av en overraskelse da genserne kom helt overraskende i posten. Og siden flere har spurt meg om Strikket DROPS hundegenser i ”Karisma” med norsk mønster ... har dere den her.

.....Men riktig så spennede med "gamle lukter", da vi bare kom oss videre.

Etter mine beregninger var Hurtigruten forsinket inn til Bergen i dag. Jeg tittet inn på hjemmesiden i kveld, men da så jeg bare avlyste anløp i nord pga uvær. 

Jeg klarte ikke å navnet på så lang avstand, mens MS Midnattsol pleier å velge en annen seilingsleid inn til Bergen og passerer rett nedenfor huset vårt. 

 

25.oktober 2012 HELT PÅ SKEIVE

Heldigvis gjelder overskriften bare på hjemmebane, for Ulf sin operasjon i dag var så vellykket, at han får komme hjem så snart legene er fornøyd med blodprøver og tester. Det gleder vi oss til, men han kommer hjem til en livlig gjeng. Nå er her tre løpske tisper, de to hannene overgår hverandre i elskovsyke. Det kan ta på noen og enhver, og med tankene på Ulfs operasjon og utvidet logistikk for hvem som kunne luftes med hvem, ble det visst litt for mange baller i luften på en gang.

 

 

Mamma Aino har ordnet til "pleddgjerdet" rundt Deica.

De aldeles nydelige motivene av Deica ble det ingenting av. For første gang gikk jeg tom for batteri på kameraet. Et stort ekstra batteri i dobbeltgrepet har virket utømmelig, men ikke i dag. Det var bare å glemme fotografering og sette begge batteriene på lading.

Aino åpner opp for mating, stell og kos.

Da batteriene var ladet ble det reprisefotografering av Aino sin soneinndeling i valpekassen.

Etterpå tok jeg Aino med på en kombinert lufterunde hvor jeg tok rikelig med bilder, siden formiddagens fotografering gikk i vasken. Øverste bildet er et av de dårligste og få, som jeg ikke "klarte" å slette. Nedlasting av bilder+Chat på PC+ Ulf på telefonen, der mistet jeg oversikten og slettet de som skulle på dagens blogg.

Da er arkivet godt å ha, og mens "kusine" Caïssa var på siden i går, blir det Celeste Luna i dag. Jeg blader jevnlig gjennom og koser meg med bilder fra valpekjøperne. Håper dere også setter pris på et gjensyn med....

CELESTE LUNA PÅ EN NYDELIG SOMMERDAG

Celeste Luna i det "filosofiske hjørnet"

PÅ SEILTUR MED VERDENS BESTE "BESTEFORELDRE",....

Redningvest til liten og stor må til.

ELLER SAMMEN PÅ HYTTETUR

Godt med peisvarme.

Tusen takk til dere alle sammen, som både sender bilder og lar meg dele her på siden. 

 
 

24.oktober 2012 TIDEN FLYR,....

Hvil etter pupping

OG SNART ER DET DEICA, SOM SPISER AV MATSKÅLEN, AKKURAT SOM CAÏSSA

OG MER SOM CAÏSSA: FÅ DET GODT HOS SIN NYE FAMILIE,....

HVOR MATEN BLIR SERVERT,...

OG LIVET ER BARE GODT Å LEVE.

Akkurat i disse tider, er det mer enn valpetiden som flyr fort. Med 2 løpske tisper og litt for mange gjøremål, må det prioriteres. Det betyr "daglig drift" med hundene, besøk til Ulf på sykehuset og litt på siden.

Nå ordner det seg med Ulf. Han får utblokking av en anginaåre i morgen. Da blir forhåpentligvis plagene hans over. Det ser vi alle frem til. 

 

23. oktober 2012 MURER, STENGSLER OG GRENSER

Deica er ligger og sover på "riktig plass.

For å forstå hva dagens overskrift dreier seg om, velger jeg å starte med et tilbakeblikk på rutiner i valpekassen hos tre av våre tisper, Astra, Cerinne og Atie

 

 

 

FØRST PUPPING......

 
 
 
....OG VALPENE ER SAMLET.
 
 

NÅR MÅLTIDET ER OVER,....

 
 
 
....ATIE ER BEGYNT MED "SORTERINGEN"
 
 

INNDELING ER GJENNOMFØRT....

 
 
 
...OG VALPENE SOVER GODT
 
 

DACHS FOR EKSTRASERVICE,......

 
 
 
...OG DENNE GANGEN BLIR DET ENDA MER MAMMAKOS PÅ EN AV VALPENE
 
 

ASTRA, CERINNE OG NÅ ATIE

 
Vi forundret oss veldig, da Astra begynte med den veldig bevisste inndelingen i valpekassen. Da fleipet vi både med nye Berlinmurer og andre grensesetettende stengsler. Det virket som om de tyske genene slo ut med det velkjente; Ordnung muss sein" Og det tok ikke lang tid, før vi oppdaget systemet hennes. 
I begynnelsen fikk alle valpene pupp samtidig. Senere ble de delt opp i "bordsetninger"
Deretter var det om å gjøre å få valpene til å sove.
Men Astra selv var ikke helt ferdig Nå var det tid for den valpen, som enten trengte en påtår eller som hun ønsket ekstra hudkontakt med.
Disse rutinene har gått i arv, og Cerinne fulgte utmerket i Astra sine fotspor (burde vel heller skrevet potespor) med sine to kull.
 
                           CERINNE OG VARRI_GUTTENE
Tiden går fort, og i dag er valpene en uke. Det har vært en fin tid for alle. Etter en grei og ukomplisert fødsel, fikk Cerinne ansvaret for tre fine gutter, og den oppgaven består hun med glans. Hun er flink og omsorgsfull. Guttene vokser og trives. 
Dagene går som forventet, til spising og soving. Cerinne har rikelig med melk, og valpene vet å ta for seg. Hvis valpene hadde fått bestemt, hadde de nok vært påkoblet hver sin pupp hele tiden, mer der har Cerinne gått i god skole hos Astra, sin egen mor. Hun er nemlig ekspert på å dele inn sengen i adskilte "avdelinger".
Det er nok både nødvendig og godt for Cerinne med en liten ammepause, og valpene har vel heller ikke vondt av et lite avbrekk i sugingen.
 
                      
Det gjelder å ordne seg, en avdeling for mor og en annen for barna.
 
ATIE gjør ingen skam på verken mamma Cerinne eller bestemor Astra. Hun gjør en utmerket jobb med de små, og bortsett fra småturer, er hun stand by.
Da er det godt med litt selskap og mammafri om kvelden. Når de andre er lagt, åpner vi opp, slik at hun kan gå fritt mellom valperommet og stuen. Men hun er hele tiden på allerten og inne hos valpene ved den minste lyd, eller når hun synes de har ligget for lenge alene.
Aino er i gang med å re opp sengen på sin egen måte.

Med sin ene valp har jo ikke Aino verken behov eller grunn til denne inndeling, men det var hun tydeligvis ikke enig i, for inndeling ble det. Den kom raskt og like systematisk som hos de andre tispene. 

Deica får hjelp til å komme på plass......

Da jeg byttet på sengen i dag, la jeg som vanlig to pledd oppå hverandre. Det tok ikke lang tid, før Aino hadde ordnet teppene og plassert de side om side.

...og en ekstra puf når det trengs.

Deretter blir Deica dyttet på plass, og når Aino er fornøyd med plasseringen hennes, fortsetter Aino systemstisk med å "lage en kant rundt henne. Først da er mamma Aino klar til egentid, enten det er tissepause med en ekstra runde i hagen eller bare et lite mammaavbrekk, før neste runde med pupping, vasking eller rett og slett bare kosing.

Nå kan Ole Lukkøye bare komme.

OG DET SER SLETT IKKE UT SOM DEICA TRENGER EN LITEN VUGGESANG

 
Noen sover inne

Noen sover inne,
og noen sover ute,
høna på en pinne,
og gutten på en pute,
fattigmann på låve,
og kongen i et slott.
Nå må alle sove, 
og sove riktig godt. 

 

21.oktober 2012 DEICA "SIN STAKK"

Sofie har fått byttet ut dåpskjolen og debuterer i sin første stakk.

Egentlig hadde jeg tenkt å la Deica debutere på sin første stakk i dag. Men etter å ha "brukt opp" mine tre på A,B og C-kullet, må jeg låne tlbake av de stakkene jeg har laget og gitt bort. Men så langt kom jeg ikke denne uken, så dette får være en foreløpig løsning. 

I tillegg fant jeg frem en kvittrøye, strikket i tynt ubleket ullgarn og med tvebandstrikking nederst på bol og ermer. Den bruker jeg under stakken på kalde dager, akkurat slik den ble brukt på de gamle norske folkedraktene. 

Aino hjelper til før fotograferingen.

Solveig Hisdal kombinerte tradisjon og nytenkning med  sin vinnerjakke til en designkonkuranse for for flere år siden. Tror det er minst 20 år siden jeg strikket vinnerjakken, som kombinerer gamle mønstre og har strikket bringeklut med påbroderte sølvperler.

Varris Deica, 1 uke i dag.

Tenkte denne jakken var et godt alternativ til stakken

LINKER: Solveig Hisdal - Wikipedia

 

Det tar tid å strikke "tvebandstrikk", som er en gammel strikketeknikk brukt enkelte steder i Norge og Sverige. På Wikipedia fant jeg litt mer informasjon om teknikken. Klikk her:Tvebandstrikk.

BAKGRUNN FOR VARRIVALPER FOTOGRAFRT PÅ STAKKER

 

9.nov.2011 IFØLGE TRADISJONEN,....

 
 
 
 
 
 
 
 
...blir alle Varri-kull fotografert på en av mine stakker. 
Det hele begynte, da jeg fikk en overraskende oppringing av Ulf. Jeg var nemlig i Budapest, da A-kullet ble født, så Ulf sto både for fødselen og den første uken alene. Nå var det ikke selve oppringingen, som overrasket meg, men det påfølgende spørsmålet: "Hvor finner jeg stakkene dine og smykkeskrinet med alt tilbehøret"?
Husker ikke om han fortalte hva han skulle med det, men ideen hans, som nå har blitt tradisjon, var god den.
 
Her er bloggen hans fra den gang:
 

25. juni 2009 Valpene i vakre omgivelser

 
I dag debuterer valpene på egenhånd på foto. 
Kennel Captator har med jakthorn og gevær på det første bildet av valpene alene. 
Sigrun hadde derfor også et ønske om at det skulle være noe som var knyttet til henne. 
Jeg tenkte på hennes store interesse for håndarbeid og bunader og folkedrakter. 
Det tenkte jeg kunne være en passende bagrunn for valpene. 
Jeg var og letet i hennes store samling, og valgte en folkedrakt fra Hallingdal som jeg synes, hun er ekstra fin i.
Jeg satte opp bakgrunnen med alt utstyret som hører med. 
Jeg synes at resultatet ble brukbart med hensyn til at det er fire valper med på bildet. 
De ville ikke det samme som jeg ,det er helt sikkert. Det kommer nok flere bilder, 
og det kommer nok noen som blir bedre også. 

 
Bildet fra bloggen "forsvant" da vi la bloggen inn månedsvis, men her er den.
 
 
 
 
Vi har ikke lagt oss på noen bestemt alder for fotograferingen, og dessuten hadde Varri-guttene blitt nesten 3 uker og både fått øyne og navn, da vi kom tilbake fra Gressholmen, hvor de ble født. Og der har jeg ingen stakker.
Så slik var det, da Varri-guttene skulle til pers:
 

24.aug.2010 "OPPSTILLING" TIL FOTOGRAFERING AV B-KULLET....

 
 
 
Varris B-kull født 1.aug.2010.
 
 

SKAL IKKE VÆRE LETT,...

 
men til slutt ble  det da noen brukbare bilder med alle tre i "samme retning" De er blitt så mobile nå, at det var rene risikosporten med oppstillingen på spisebordet. Men så er det dette med tradisjonene da, og ingenting blir så fort tradisjon som i Bergen. Derfor skulle jeg følge opp fotograferingen av A-kullet. Da tok Ulf bilder av kullet mens valpene var nyfødte og jeg var i Budapest. Han plasserte de oppå den ene Hallingstakken min.
Dette er blitt utsatt med disse valpene, fordi alle stakkene mine henger i Salhus. I dag skulle jeg til pers. Det hjalp lite å tenke på at dettee skulle jeg gjort tidligere, da valpene krøp  i alle retninger og "rotet" i rekvisittene. Her var det bare å senke på kravene til bildekvaliteten og heller satse på å få med alle tre. 
Da vi var ferdig, hadde valpene mosjonert så mye, at de tok en velfortjent lur. Jeg tok et stort glass iskaldt vann.
 
Fra venstre: Boe, Brage og Brigg.
 
 
 
 
 
 
I dag er C-kullet en uke, og det er bare godt å si, både om dem og Atie, som steller og stuller om valpene sine. Hun er både dyktig, kjærlig og tålmodigmed de små, som gode og mette, ligger på rekke og rad. 
 
Livet er godt for de små, og i dag meldte enda en onkel seg med lykkeønskninger.
 
 
 

20.oktober 2012 FØLER FOR HVILE OG LITT PÅFYLL AV ENERGI

Da jeg var ferdig med hundenes kveldsstell, føltes det utrolig godt å sige ned i godstolen med Ares på fanget. Men så var det å komme seg opp igjen, for da kjente jeg virkelig hvor trøtt jeg var. Det har gått i ett fra morgenens første runde, hvor hundene ble like våt, som om de hadde vært på bassengtrening. 

Her er også to tisper som har løpetid. Da spiser ikke hannene. 

I dag dro jeg senere på sykehuset, men uansett når jeg drar, går det nærmere 4 timer. Så blir det å skynde seg hjem igjen, mate, lufte og litt kos før de tar natten. Da falt jeg i fisk, og til og med bildet er tatt fra godstolen med padden. 

Jeg lar det bli med dette i kveld og legger planene for bloggen på is til i morgen.

Ha en fortsatt god lørdachskveld alle sammen!

19.oktober 2012 VARRIS DEICA/NAVNEVALG

Først et tilbakeblikk på forrige Varri-kullet og hvordan vi tenker og "går frem", når valpene skal få navn.

FRA14.nov.2011 LA MEG FÅ PRESENTERE-KVARTETTEN....

 
 
 
 
 
 

....SOM HAR FØLGENE "BESETNING":

 
 
 
VARRIS CANTO
 
 
 
 
 
 
VARRIS CORRADO
 
 
 
 
 
 
VARRIS CAÏSSA
 
 
 
 
 
 
VARRIS CELESTE
 
 
 
 
Navnene er valgt ut etter nøye overveielse. Vi prøver alltid å finne navn, som også fungerer som "kallenavn" Så blir det opp til valpekjøperne, om de vil bruke det eller velge et annet. 
Denne gangen har vi kalt opp to av valpene etter Captator-hunder. Den første som er blitt hedret på denne måten, er NSVCH Captators Corrado. Karsten, som eier hunden, syntes det var fint å kalle opp hundens hans. I tillegg til sporkvalitetene hans, berømmes han for sitt utmerkete gemytt.
NSJHCH Captators Celeste har også blitt æret med at vi fører navnet hennes videre. Dessverre ble hun uhelbredelig syk tidligere i år, men vi minnes hennes som en god hund, både hjemme og ikke minst i skogen. Hun hadde også førstepremie på drev og cert. i utstillingsringen.
De to siste har fått "nye navn" Her var det mye å velge i, bare forbokstaven c sto fast. Vi falt ned på Canto og Caïssa. Sistnevnte både klinger godt og har en interessant "bakgrunn" http://no.wikipedia.org/wiki/Caïssa
Sistemann i kvartetten måtte jo få et navn knyttet til musikk. Han fikk navnet Canto, etter Tromsøgruppen Bel Canto http://no.wikipedia.org/wiki/Bel_Canto_(band)
Da har vi både fått med oss litt fra Nord Norge, hvor Varri (samisk for fjell) kommer fra og ett enkelt og velklingende hundenavn.
Dermed er vi i havn med navnevalgene. Vi venter spent på at valpene også kan se hva de heter, og nå er det nok like om hjørnet, før førstemann åpner øynene sine.
 
 
 

Med bare en valp denne gangen, fikk vi navn til overs, men gikk like nøye til verks.

Vildmannens Trapper er pappa til Captators E og F-kull, mens Hissmovallens Zesar er pappa til C-kullet, hvor vi også finner Captators Cerinne, som er kennel Varris stamtispe. Begge disse hannene har mottatt Deika-pokalen, først Trapper som har fått den minst tre ganger, og siden Zesar som fikk den for 2010. Hissmovallens Zecar strävhårig tax www.hissmovallens.com/Zecar.html -  För verksamhetsåret 2010 har Zecar tilldelats Deika Pokalen. samt Veroni Sandströms, Kennel Sports Minnespris. För verksamhetsåret 2011 har Zecar tilldelats Veroni Sandströms, Kennel Sports Minnespris.

 Å kalle valpen Deica syntes jeg det var en fin måte å hedre disse to flotte og dyktige hannene.

Jeg har riktignok byttet ut k med c, men da fikk jeg også med litt, både fra kennel Captator og stamtispe Cerinne, Deicas mormor.

 
 

18.oktober 2012 NESTEN SOM FØR I SALHUS

Mens  jeg sitter og skriver, ligger Ares bak ryggen min, og Aino løper til og fra mellom valpekassen og fanget mitt. De andre dachsene har gått til ro for natten, så Aino har "fritt leide" inn i stuen. En bekymring mindre, når trygge og glade Aino er tilbake. Gjør sikkert godt å få litt flere pusterom, enn bare tissepauser på rekordtid.

Vil du se valpen?

Nå har hun også gått over fra å vokte til å passe på valpen sin.

En ekstra puss til ære for fotografen

Da blir det også lettere å få tatt noen bilder. Og det er jammen godt at jeg i disse tider kan "redde meg" med innendørsbilder, for det blir ikke mye tid til fotorundene mine. 

Ingen grunn til et skeptisk blikk. Du er så flink Aino.

Det er nesten som om noen av de tror at jeg har glemt fotoapparatet. De stiller seg pent opp og venter, mens de ikke kommer seg raskt nok ut at døren, når jeg har med kameraet.

Aino er flokkens "ørevasker" og her får Deica en omgang

Bortsett fra utelatt fotorunde, har jeg kommet i mål i dag og. Jeg har besøkt Ulf på sykehuset, tatt meg av hundene og oppdatert familie og venner om Ulfs sykdom. han ligger med døgnkontinuerlig overvåking av hjertet, samtidig som de tar nye prøver. Mandag skal han til Haukeland til prøver, som ikke Haraldsplass utfører. Da får vi flere svar, om sykdommen, hvilket sykehus, behandling og hvor lenge han blir liggende.

Takker så mye for alle hilsener både til han og meg. Det setter vi stor pris på. 

 
 

17.oktober 2012 BURDE TATT EN LITEN PAUSE,....

MEN DET BLIR EN LITEN DEICAOPPDATERING

Det har vært et hektisk døgn. Ulf ble hentet av sykebil i natt, kjørt til legevakt og innlagt på sykehus. Jeg ble igjen hjemme med hundene, slik at de fikk både frokost, lufting og utetid, før jeg dro opp på sykehuset. Da jeg hadde fått avlevert alt fra briller til toilettesaker og noe klær, satt jeg der en stund, før jeg måtte returnere hjem til hundene, Aino og valpen. Det har gått mye tid i bussing i dag. Så langt vet vi lite og ingenting, men vi venter på svar på mange prøver og røntgen. 

 

Fotografering på mamma Aino sitt blomsterteppe. Deica skal også få teppe med navnet sitt på.

Aino har det også stadig bedre. I dag har hun både kommet meg i møte, når jeg går inn til henne og også funnet roen til å stte på fanget mitt og fåt klapp og kos.

Etterpå var det Deica sin tur til mammakos. Nå råder det fred og ro i valpekassen, og Aino driver ikke lengre og gjemmer vekk Deica, slik hun gjorde rett etter at lillevalpen døde.

 
 

16.oktober 2012 NOK EN NYDELIG HØSTDAG OG.....

OPPMUNTRINGSTUR MED ATIE

Dagens fotorunde  oppmuntringstur med Atie. Plutselig er hun havnet "alene" ( hvis vi ikke regner med de 6 andre i flokken, som heller ikke er blitt mamma eller pappa) Men Atie og Aino er ikke bare søstre. De er verdens beste venner, lekekamerater, turselskap og hverandres skygger i ett og alt.

Det er ikke å forvente at Atie husker tilbake, da situasjonen var omvendt, da hun hadde valper, og Aino følte seg på sidelinjen. Men i dag ble Atie gjort litt ekstra stas på, både med enetur og å få være "hovedperson på bloggen i kveld. Så kan Aino og valpen få helt fotofri, og Atie være dagens fotomodell.

Vi tok oss god tid og var både høyt og lavt. Og mens Atie "troner" og er lett å se på dette bildet,......

...er hun ikke like lett å få øye på her.

På veien hjemover sendte hun lange blikk mot ungene, som ble ropt inn, akkurat da vi passerte.

Men Atie hadde lykken med seg.

Det er ikke alle gitt å få "kvadruppelkos" fra disse kjekke skolejentene. Atie var kjempefornøyd, og det var gjensidig.

 

ET TILBAKEBLIKK

Aino og valpen har det fint. Føler at hun har det bedre i dag, men fortsatt må hun overtales til tissepauser. De går unna på rekordtid, med umiddelbar retur til valpekassen. Siden jeg har gitt Aino og Deica fotofri i dag, blir det et tilbakeblikk på Aties 3.dag med sine valper.

 

4.nov.2011 OG FOR DE 4 SMÅ, 3.DAG,...

 
 
 
 
 
 

SOM HAR BESTÅTT AV MAT,.....

 
 
 
 
 
 

SOVING....

 
 
 
 
 
 

OG OMSORG OG KOS FRA MAMMA ATIE,

 
 
 
 
 

15.oktober 2012 DACHS FOR Å TAKKE

I dag vil jeg begynne med å rette en takk til hver og en av dere:

Til alle som har sendt gratulasjoner og gode ønsker for begge valpene.

Det har gledet, støttet og hjulpet oss.

Nå skal vi glede oss over det vi har, reise oss og gå videre.

For hvert kull jeg har hatt, har jeg ment at jeg har verdens beste valpekjøpere. Og slik fortsetter det visst. De har gledet seg like mye som oss til de nye valpene. I noen av familiene er det også barn. For de er det enda vanskeligere å forstå, at ventetiden på ny valp blir "utvidet" Jeg er glad for at jeg har alle disse fine hundevennene med meg videre, når vi må ty til "plan B"

Timen i dag hos veterinæren ble avbestilt, for i morges døde den lille valpen. Trist, sant og brutalt, men vi har vært spart til nå, enda en erfaring som oppdretter. Men jeg skulle gjerne vært den foruten.

Aino har vært tydelig preget av at ene valpen er borte. Hun har letet og letet, men heldigvis virket det som hun fikk det gradvis bedre utover dagen.

 

Puss, vask og mating

Hun foretrakk å få være i ro med valpen sin, og det fikk hun. Vi begrenset alt, inklusiv fotografering, som også foregikk uten blitz. Det bærer også bildene preg av, men alt for Aino og valpens velvære.

Deica er trygt under mammas "vinger"

Så får heller sengen se rotete ut, for den nybakte mor var verken fornøyd med det nye sengetøyet eller min oppreing. Aino har tatt kontrollen, akkurat som sine dyktige formødre. Det liker vi godt.

Morskjærlighet
 
 

14.oktober 2012 EN GLADTRIST DAG

Aino og Varris Deica

Det ble en lang natt for Aino og oss, og mellom kl 04,35 og 04,50 i natt kom det to
tispevalper til verden. Den største valpen kom først, og Aino hadde en lang og hard jobb med å få henne ut. Deretter gikk det både raskt og lett å få ut den neste. Og selv om veterinæren var usikker på om det var 2 eller tre valper, ble det til at vi trodde og satset på tre, men det ble med de to tispene.

Vi velger å ta den ene valpen med til veterinæren i morgen, for å høre om hun er levedyktig og vil få et godt liv. Trist, men sånn er det bare, og valpens ve og vel går foran alt. 

 

 

KOSELIG MED HILSEN FRA "ONKEL" ANTE

Hei,

Knipset dette flotte bildet av en alert Ante i dag. Turen gikk til Litlehellar'n og på veien ned traff vi Bira og Anne. Bira er en søt toller tispesom bor i Salhus, og hun og Ante har kjent hverandre hele livet. Det er helt tydelig at Ante var klar over at det var noen der nede, lenge for jeg var det!

Klem fra Ante og Kikki

13.oktober 2012 TAR DET ENDA TID,.....

iPad-bilde av Aino

....men nå sitter vi hele tiden med Aino og venter på fødselen. Oppdateringer kommer så snart det skjer noe.

 
 

12.oktober 2012 EN HØSTDAG AV DE SJELDNE

På slike dager er det så fint nede i Viken, at vi bare må en tur nedom. Før vi gikk nedover, målte jeg temperaturen på Aino. Det er fortsatt ingenting enda, som tyder på fødsel. Men jeg hadde kjøpt ny febermåler og ville sjekke at den virket. Målingen bekreftet mistanken min, at vi enda har god tid og mer venting foran oss. 

Aino og Atie var ivrige i å komme seg avgårde, men vi startet turen men et stopp rett utenfor. SFO holder åpent i høstferien, og det sto lang kø av ivrige små hundvenner langs gjerdet. De måtte få klappe både Aino og Atie og helst ville de holde i båndet også, men der måtte jeg sette en stopper. Ellers hadde vi aldri kommet oss i vei.

Jeg fikk tatt bilde av Aino i profil.

Vanligvis er ikke Atie langt unna søsteren, men her var hun på opptatt med lukting.

Men det tok ikke lang tid, før de var "på lag" igjen, Atie foran og Aino hakk i hel.

Slike dager som dette, er ingen selvfølge, men desto mer velkommen, så det gjelder å både nytte og nyte de fullt ut. Derfor tar vi reprise i morgen, hvis den lovende værmeldingen holder stikk.

 

Til sist blir det en siste smakebit fra min kveldstur til Verona 

Her er den berømte balkongen fra Shakespeaeres Romeo og Julie.

Link til til Verona-bildene:https://www.facebook.com/media/set/?set=a.4707139997329.187420.1259170183&type=1

 
 

11.oktober 2012 MENS VI VENTER PÅ VALPENE,.....

blir det en titt på noen av de siste dachsene til samlingen min, og først ut er Italia-dachsen min. Den hadde de også i naturlig størrelse, men jeg innså problemet med å få den med meg og motsto fristelsen.

Glossy black/tan Royal Doulton Dachshund 1128

Nestemann ut ligner på Italiadachsen, men har "stamtavle" Det er en glossy black/tan Royal Doulton Dachshund 1128, et ettertraktet samleobjekt, som jeg var så heldig å få tak i, uten å måtte betale blodpris.

Så var det min polske venn, en riktig så staselig signert bronsedachs. Jeg har tidligere kjøpt et smykke fra samme kunstner. Det var det flere enn meg som likte. Jeg har fått fatt i noen til, og de legger jeg snart ut til salgs på "veskesiden"

Jeg har ikke tatt meg tid til å sette inn bilder i denne tinndachsen, men det kommer. Brukte heller tiden til å lage et lite album fraGardasjøen i Italia | Reise guide til vakre Gardasjøen | Gardasjøen ...

Her er linken til albumet 

GARDASJØEN MED BUSS, BÅT OG TIL FOTS

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.4700212824154.187272.1259170183&type=3

1

10.oktober 2012 LETT BLANDING

Nå var det godt å sette seg til skrivebordet og både ha stol og fang helt for meg selv. Jeg har nemlig hatt et stort og langvarig familietreff på fanget mitt. Der var drekige Aino med mange av sine kjære samlet rundt seg. Det var søster Atie, mamma Cerinne, bestemor Astra og hennes bror Ares. Dette ble trangt og varmt, og jeg følte meg ganske innestengt eller skulle vel heller si "understengt" av en gjeng meget fornøyde dachser, som vekslet på å sove, ta imot klapp og kos og dele våte slikk til både meg og hverandre.

Dagens fotorunde ble en ettermiddagstur med Aino og Atie. Og snakk om flaks for de små. For selv om skolen har høstferie, og det er færre barn i barnehagen, var det "mange nok" som ville hilse på, og det satte Aino og Atie pris på.

DAGENS "BLYGE" AINO

DAGENS DREKTIGRUNDE AINO

VINGÅRDSBESØK

 

 

Fra besøket mitt på:

 Cantina di Soave,  

Der kjøpte jeg toppvinen:

 Rocca Sveva.

VINfakta - Soave

BILDER FRA BESØKET:

http://www.facebook.com/media/set/?set=a.4694981893384.187156.1259170183&type=1

 

 
 

9.oktober 2012 AINO ER PÅ 59.DAG

Aino og hennes trofaste venn Svea

Nå nærmer Aino sin fødsel seg med stormskritt, og i dag er det 59.dag fra første parring. Alt er gjort ferdig til å ta imot de nye valpene. Aino legger nå inne på vårt soverrom, og der skal også fødselen finne sted, akkurat som de foregående kullene. 

Aino nyter de siste dagene av drektighetstiden. Hun er veldig så kosete og får også ekstra oppmerksomhet av de andre hundene, som ikke vet hva godt de skal gjøre for henne. Svea er en av de ivrigste til å kose og slikke på henne. Og så godt kjenner jeg Svea, at der har også Aino en mer enn villig reservemor til valpene. 

Nå må det ikke forståes slik, at Aino har lagt seg "på vent" Hun er sprek som bare det, like rask med å komme seg ut som de andre og inngen problemer med å holde tritt verken på tur eller i lek. 

En liten ettermiddagsdupp

HILSEN FRA ANTE

Heisann!

Når det er høst og fargepalletten går fra gyllen til brun, ser vi godt hvorfor Ante har den fargen han har. Han går nesten i et med naturen og hadde han sluppet båndet hadde vi sikkert ikke sett ham! Det finnes så masse spennende å snuse og oppdage. Nesen går i ett og halen står rett opp som en antenne. Det er på slike fine høstdager, innimellom regnbyene vi koser oss mest. 

Høstklem fra Ante & familien

FRA MANTOVA

BILDER FRA MANTOVA

 http://www.facebook.com/media/set/?set=a.4692465910486.187081.1259170183&type=1

Mantova - Wikipedia

no.wikipedia.org/wiki/Mantova
Mantova (også kalt Mantua) er en by i provinsen Mantova i Lombardia i Italia med omkring 65 000 innbyggere. Den er hovedstad for provinsen Mantova.

 

8. oktober 2012 PÅ VEIEN.......

TIL EN RUSLETUR I MILANO

Man antar at Milano ble grunnlagt av kelterne i Nord-Italia omkring år 600 f. Kr., og rundt 222 f. Kr. underlagt romerne, som gav byen navnet Mediolanum. I det fjerde århundre etter Kristi fødsel ble byen kortvarig hovedstad i Vest-romerriket.

Etter den østgotiske og lombardiske perioden fikk byen pånytt betydning i det 11. århundre og ledet de nord-italienske byenes uavhengighetskamp mot det tysk-romerske rike. Milano var en av få byer som ikke ble rammet av pestepidemien i Europa. Under renessansen ble Milano styrt av de rike familiene Visconti og Sforza, som hadde kunstnere som Leonardo da Vinci ogDonato Bramante i sin tjeneste. Etter å ha forsøkt å underlegge seg resten av Nord-Italia i det 15. århundre, ble Milano erobret av Frankrike, og deretter av Spania, i det tidlige 16. århundre. På 1700-tallet kom Milano under Østerrike under Habsburgerne som følge av Den spanske arvefølgekrig.

Napoleon erobret byen i 1796, og gjorde Milano til hovedstad for Den cisalpinske republikk. Etter Napoleons nederlag tildelte Wienerkongressen i 1815 Milano og hele Lombardia igjen tilØsterrike. Den østerrikske feltmarskalken Radetzky slo ettertrykkelig nedfemdagersoppstanden i 1848.

Etter Østerrikes nederlag mot Sardinia-Piemontes og Frankrikes styrker ved Slaget ved Solferino tilfalt Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.

Etter første verdenskrig ble Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistene») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut fra Milano på sin marsj mot Roma.

Under andre verdenskrig ble Milano sterkt ødelagt av alliert bombing. Byen er derfor idag svært moderne og fremstår som lite italiensk i sin karakter.

 

Fra Wikipedia

Milanos to stolt­heter — Castello Sforzeco og Pinaco­teca di Brera
Nordvest i Milanos histo­riske bydel finnes det prakt­fulle festnings­an­legget Castello Sforzeco. Denne storslåtte renes­sanse­borgen erstattet Viscon­ti­enes palass fra 1400-tallet, som temmelig omgående og brutalt ble revet da denne familien ble fratatt makten i byen av den rivali­se­rende Sforza-familen. Sforzeco-borgen er i dag museum, som omfatter arkitektur, arkeo­lo­giske funn, kunst, interi­ører og mynter. Her kan man se Michel­angelos berømte uferdige skulptur fra 1546, Ronda­nina Pieta.

På plassen Piazza del Duomo ligger den fantastiske domkirken i Milano. Den er gammel (byggingen startet i 1386) og den er stor. Il Duomo er langt over 100 meter høy og har et bakkeareal på 158 x 92 kvadratmeter. Kirken skal ha plass til mer enn 40 000 mennesker. I tillegg er den rikt dekorert med tusenvis av statuer, spir og graveringer. Den ultimate Milano-opplevelsen er å komme seg opp til taket av kirken, men det tok jeg meg ikke tid til. Heisen sto, og køen utenfor trappeoppgangen var kjempelang.

Bildene nederst er tatt av bygninger i umiddelbar nærhet av domkirken.

5.oktober 2012 PÅ OG LANGS GARDASJØEN

Her er fortsatt full blomstring
Idyll fra Sirmione
Fra Lazise

Bare et lite livstegn fra meg. Mye å se og oppleve, og jeg skal skrive og legge ut bilder når jeg kommer hjem. Dette er bare en smakebit fra dagens tur til Gardasjøen. Bildene er tatt med IPad og lagt ut via et tregt nett. Ikke klarer jeg å gå bildene riktig vei heller.

nå kommer det positive. Her er nydelig på alle måter. Solen skinner, og temperaturen er opp mot 25 grader. 

3.oktober 2012 EN LITEN HØSTTUR TIL VERONA

Verona er en by i provinsen Veneto, Italia. Den har 243 474 innbyggere. Verona er mest kjent som stedet der Shakespeares Romeo og Julie utspiller seg. Dessuten er byen kjent for sitt store romerske amfiteater kalt Arena di Verona, som er over 50 år eldre enn ColosseumRoma. Arena kunne holde 20 000 mennesker samtidig. Amfiteaterets ytterdel ble i middelalderen revet ned og brukt som materiale til andre bygninger rundt om Verona.

Den gamle veronesiske, rosafargete marmoren er brukt mye i hele Veneto. Titter man nøye etter når man går i sentrum, kan man finne fossiler av store sneglehus der.

Sentrum er lokalisert på to Piazza'er; Piazza Erbe, ved Juliets balkong, og Piazza Bra, som Arena ligger i midten av.

Gamlebyen og sentrum av den moderne byen befinner seg innenfor en buktning i Adige-elva noe sør for Gardasjøen.

Verona skal ha blitt grunnlagt av etruskerne, men det første belegg for byens eksistens er fra 300-tallet e.Kr. Den ble raskt et viktig politisk og økonomisk senter i romertiden.

1239 ble byen flomrammet, og deretter ble den gjenoppbygd. Den nådde høydepunktet av sin politiske innflytelse på 1300-tallet, da den var maktsentret for della Scala-familien (også kjent som Scaligeriene).

Utsikt over Verona og elven Adige.
Julias balkong, ifølge Veronas turistnæring.
 
            fra Wikipedia
 
I dag er det 53. dag siden første parring.

Og mens jeg er borte holder Ulf fortet hjemme. Jeg er usikker på hvor mye jeg får oppdatert siden disse dagene. Riktignok er det trådløst nett på hotellet, men rykter sier at det ikke er så lett å koble seg opp. Det taler ikke til min fordel. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Uansett blir det bare turiststoff, mens Ulf nok legger ut litt nytt om Varriene også.

 

OG NÅR JEG KOMMER HJEM, BLIR DET "TØRRTRENING"

 
 
 
 
 Dette er Atie 31. okt 2011. Valpene ble født 2.nov.
 
 
 
Det sies at det er bare bra med en dårlig generalprøve, for da blir fortsettelsen så mye bedre. Håper det også gjelder fotograferingen min. Her hadde jeg rundvasket hele soverommet og gjort alt klar til den kommende fødselen. Seng, tepper og dyner ble båret ned fra loftet, og Atie ble hentet for å prøveligge det hele. 
Jeg husket at Cerinne ikke var umiddelbart begeistret for sengen, men interessen hennes steg, da jeg kastet litt godbiter oppi, rett før fotograferingen. I dag skulle jeg gjenta det trikset, men hva oppnådde jeg? En rekke uskarpe bilder av Atie som graver etter leverbiter. 
Ja, ja, det blir vel både tid og kommer sjanser, når fødselen virkelig seter inn.
 
 
 
 
 
 

2.oktober 2012 ALT SOM HØRER HØSTEN TIL, FINE FARGER....

GRÅTT OG VINDFULLT,.....

MEN FOTORUNDEN TOK VI MELLOM DE VERSTE STYRTBYGENE

Og mens dachsene var svært motvillig til så mye som en lufte,- tisserunde mens det regnet pøste ned som verst, var søstrene overivrige, da vi optimistisk la ut på fotorunden. Jeg hadde virkelig tenkt å ta på meg en gore-texjakke, men trev bare det nærmeste plagget. Og jeg var heldig, for det var opplett på hele runden vår.

Aino er like sprek som hun alltid har vært. Hun "spretter" opp så snart hun ser muligheten. Hun liker å ha oversikt, og i dag spratt hun opp og ned bortover murkanten, før vi kom til et sted hvor hun både fikk oversikt og utsikt.

Da hadde vi hele Herdlefjorden "for våre føtter"

Herdlefjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 

Koordinater60°31′37,405″N 5°6′13,810″Ø (kart)Herdlefjorden er en norsk fjord i Hordaland fylke. Navnet kommer av øya Herdla. På gamle kart er navnet Herløfjorden, i samsvar med stavingen av øynavnet. Herdlefjorden går fraHerdla i nord til Byfjorden ved Bergen i sør. Sør- vestover er Herdlefjorden avgrenset av Askøy, mens Holsnøy er avgrensingen nord- østover.

Herdlefjorden er en seilingslei inn til Bergen, men Hjeltefjorden er mer brukt som seilingslei.

Seilingshøyden gjennom Hjeltefjorden og under Askøybrua er 63 meter. I sammenhengen med at Askøybroa åpnet i 1992, ble det gitt politiske løfter om en alternativ seilingslei inn tilBergen. Tanken er at høye cruiseskip og oljeinstallasjoner skal kunne komme helt inn i Bergen havn. Flaskehalsen for innseiling i Herdlefjorden er ved Herdla. Det var planer om å utvide leia ved å sprenge den ut i Skjelangersundet og «Det Naue». Saken har være diskutert i flere år.

Til slutt ble saken lagt død da det viste seg at fjordbunnen i dette området er av løssand og grus. Sprenges det hull vil dette hullet etter få år bli «tettet» igjen av havstrømmen som beveger løsmassene på bunnen.

Atie ville også "skue" utover fjorden. Og slik er det alltid. De er hverandres skygger og verdens beste venner. Vi var litt spent da Atie skulle ha valper, men det fantes ikke problematisk. Det gikk seg helt til. Atie var mamma og styrte med sitt. Aino verken fikk eller forlangte særfordeler av Atie og var vel fornøyd "bare" å være en blant de andre dachsene.

Men så snart valpene var flyttet, falt Aino og Atie tilbake til det gamle mønsteret og har fortsatt som to "erterris"

Vi satser på at alt går like knirkefritt rundt Aino sin fødsel og valpetid.

1.oktober 2012 DAGENS VETERINÆRBESØK

Vi var virkelig spent, da vi dro til dagens veternærbesøk. Aino, hovedpersonen selv, var ikke like ivrig, som oss, til å komme seg avgårde. Som det vanedyr hun er, gikk hun inn til de hundene, som skulle være igjen hjemme. Der vanker det alltid en godbit, før vi drar, og det var tydeligvis mer fristende enn en alenetur med oss.

Vel fremme på Frekhaug Dyreklinikk ventet vi bare en liten stund, før Erik hentet Aino inn til røntgenfotografering. I dag var det 52. dag fra første parring. Erik hadde ønsket at hun var kommet enda lengre, men tok heller en ekstra runde med bilder, da han var misfornøyd med de første.

Etter andre runde fikk vi Aino tilbake, og Erik fikk frie armer slik at han fikk opp bildene og kunne peke ut valpene for oss.

Disse bildene var av bedre kvalitet enn de første og lettere å få øye på fosterne, selv om det hadde vært ønskelig med tydeligere miniralisering. Så langt tror vi på tre stykker, venter i spenning og gleder oss veldig til at kullet blir født.