 |
|
|
 |
|
MEN DET GIKK IKKE UTOVER DE FIRBEINTE Skulle bare en snartur innom fysioterapeuten min i morges, og så skulle jeg ta en skikkelig
kontoravklaring. Nå gikk den i vasken, akkurat som gårsdagens legetime. Da ble legen syk, i dag dukket ikke fysioterapeuten opp, og til slutt ga jeg opp å stå utenfor å vente. Men aldri så galt. Vi skyndte oss
tilbake. Jeg fikk vaskeånden over meg og kunne litt senere gå i gang med alt skrivearbeidet i et nyvasket hus. Ulf tok med seg de tre yngste på fri- lek - tur, og sørget samtidig for at jeg fikk ferske bilder .
EIRA,DAISY OG FRID ER IKKE VANSKELIG Å BE, NÅR DET ER TUR I SIKTE DA GÅR DE HØYT OG LAVT, OG ALT SOM HETER PAUSER MÅ VENTE JA, HVIS MAN SER BORT FRA FOTOPAUSER. DACHSENE VÅRE ER SÅ VANT Å BLI FOTOGRAFERT, AT DE STORT SETT SAMARBEIDER. HAR DE STERKT
MISTENKT OM AT DET BARE ER FOR Å BLI FORT FERDIG OG SÅ FÅ FORTSETTE MED SITT EIRA SIN PELS NÅ ER LANGT FRA IDEELL FOR FOTOGRAFERING, MEN MÅ ENDA VENTE LITT, SÅ NAPPINGEN PASSER INN I UTSTILLINGSPLANENE VÅRE ENN SÅ LENGE ER DET FREM I TID FOR
FRID. SELV OM HUN ER MED OG FØLER SEG SOM EN AV JENTENE, LIGGER DETTE FREM I TID. NÅ ER ALT BARE TOPP, OG JEG SKAL IKKE UNDERSLÅ, AT VI OGSÅ NYTER VALPETIDEN HENNES. | |
| |
MEN FØR VI
LA I VEI, FIKK ALLE DACHSENE EN FORMIDDAGSTUR OG "EN PLASS I SOLEN"
PÅ VEI INN TIL VETERINÆREN I HARSTAD FOR LITT TANNSTELL
HADDE JEG KAMERAET FREMME OG KNIPSET I VEI GJENNOM BILRUTEN VI HAR FORTSATT STRÅLENDE VÆR IKKE SÅ MYE ANNET Å SI ENN AT DETTE BLE ET TILFELDIG UTVALG FRA GRESSHOLMEN OG INN MOT SENTRUM OG MESTEPARTEN AV TUREN GÅR LANGS VÅGSFJORDEN I SENTRUM, OGSÅ MED VÅGSFJORDEN I BAKGRUNNEN, MEN HER KJØRER JEG REPRISE HJEMTUREN SKAL DERE SLIPPE Å FÅ I REPRISE, BARE LITT UTSIKT, FØR VI SVINGER AV TIL GRESSHOLMEN
FRID waiting for her mum Aino, to join playing. Det må både nyttes og nytes. Og hva er vel bedre for lille Frid da, enn en solskinnstur med mAmma Aino. Da går det i full fart med
mor og datter. Skulle gjerne hatt litt av den overskuddsenergien.
AINO loves playing with FRid, but also TAKING a walk on her own. Aino liker godt å leke med Frid, men småturene på egenhånd, da hun hadde mammapause fra valpekassen, har tydeligvis
gitt mersmak, så hun tar fremdeles gjerne små avstikkere mens vi er ute. Men på det er lett å få øye på henne og ikke vanskelig å fotografere henne heller i det åpne landskapet.
Er ikke sikker på om Frid ser etter moren, nyter utsikten eller bare har en ladepause. Uansett lar vi hun
få små obligatoriske og tiltrengete pauser i løpet av dagen. Hun har jo alltid noen som er mer enn villig til lek, morro og spillopper , og mens de har vett nok til å gi seg, fortsetter Frid så lenge det finns en lekevillig dachs.
HILSEN FRA NOVA
Imorse
var det nysnö och Nova tyckte det var toppen fastän klockan bara var 6 på morgonen. Längre fram på dagen blev det slask och då var det inte lika kul att gå på promenad.
Nova skyndar sig hem och hon tycker att det är bättre att ligga i soffan eller ännu hellre
i mitt knä. Helt enig Nova, og tusen takk for hilsenen Karin!
FRA FLESLAND OG
UTE I SÅ GOD TID, AT DET BLE LITT EKTRA VENTING,
Siste kveld vestpå i denne omgang. Tid til en bytur har det også blitt, men helt uten
hund, så der må jeg ty til bloggen og mimre. Og selv om vi nå kommer til å dra inn til Harstad, når dachsene skal sosialiseres, er og blir Bergen fortsatt byen min. Gleder meg allerede til neste gang,
enten med eller uten dachs. Imens må det bli et gjensyn fra: 11.mars 2013 MED EIRA
PÅ BYTUR VENTER PÅ BUSSEN I SALHUS Jeg
beregnet ekstra god tid til bussen. Eira gikk i bånd hele veien og fikk tømt seg for alt, hunn ikke bør ha "innabords" på bussturen. Mesteparten av tiden lå hun fint i vesken sin, bare tittet opp på meg av og til. Først
da vi nærmet oss sentrum, tok nysgjerrigheten overhånd og strakk seg slik at hun kunne titte ut av vinduet. STOR TUMLEPLASS FOR LITEN PIKE Eira var kjempefornøyd
med å bli sluppet ut av vesken, og bildet ovenfor "lyver" litt. Det var vel nesten den eneste tiden, hun gikk/sto alene. Noen av de første jeg møtte, mente at vi kom til å bruke veldig lang tid på å komme oss over plassen.
Men hva gjorde vel det. Vi traff så mange hyggelige mennesker som hadde, hadde hatt, var vokst opp med, kjente noen som hadde og ikke minst alltid hadde ønsket seg hund. Noen hadde også dachser, og en spesiell hilsen går til eieren
av Sofie av Rustbøle og til henne som kjente Charlotte, oppdretteren av vår kjære Katha, som foresten er tippoldemor til lille Eira. Det med mye hundesnakk med så mange hyggelige hundevenner, og for Eira vanket
det mye klapp og kos. Innimellom snuste hun i vei, og siden Torgalmenningen er populært sted å lufte hunder, mangler det ikke på mange og spennende lukter.
ALLE GODE TING ER TRE + EN LITEN DACHS Før vi satte kursen hjemover, traff vi disse koselige venninnene.
En hilsen og tusen takk til dere og! Egentlig skulle jeg ha vært en tur innom apoteket også, men det var ingen adgang for hund. Vel hjemme igjen var det Ares, Cerinne, Aino og Atie sin tur for mosjon i solskinnet. Cerinne
er vanedachs og ville ha sin vante ettermiddagslur. Jeg hadde hørt rykter fra nord om at der skulle det serveres vafler til dachsene. Og mens alle hundene her, enten var ute i hundegården eller sov sin dypeste søvn,
gikk jeg i gang med vaffelrøre. Og gudene må vite hvilken alarm det utløste, for plutselig var hele gjengen rundt meg og klar for et herremåltid med vafler. Da var kun ingrediensene kommet frem. Tror dachsene har vaffelantenner.
VI VAR FULL HEIAGJENG
FOR JAKOB, SOM SPILTE FOTBALLTURNERING I DAG DET MANGLET IKKE PÅ INNSATS PÅ
BANEN ELLER SKIKKELIG HØFLIGHET ETTERPÅ,
DA SPILLERNE TAKKET FOR KAMPEN TIL SLUTT FULGTE PREMIEUTDELING
OG
ALLE SPILLERNE FIKK OVERRAKT MEDALJE DA MANGLET BARE GRUPPEFOTOGRAFERINGEN
TIL DE SAMME TONENE, SOM
SINE EGNE STORE FORBILDER
DA VI KOM HJEM, VARTET STORESØSTER SOFIE OPP MED KAKE TIL ÆRE FOR BÅDE DEN FLINKE KEEPEREN VÅR. VI SOM BARE HEIET FIKK
OGSÅ VÆRE MED PÅ KAKEFESTEN
SOM HAR DET SÅ FINT HOS SINE I
LIDINGØ HUN HAR EGEN STOR BAKHAGE, OG DER LØPER
HUN OG HAR MORRO HUN GÅR OGSÅ TURER OG HAR
REIST PÅ BESØK DER MATMOR FØR NOVA KOM. DE HAR OGSÅ VÆRT PÅ ENE HYTTEN, OG SNART TIL DEN ANDRE. DA MÅ DE KJØRE MED BÅT , MEN DA HAR MATMOR SAGT AT DE SKAL HA LUGAR, SÅ NOVA SLIPPER Å SITTE
I BUR I HUNDEROMMET. ELLERS
VET OVA Å NYTE DET FINE VÅRVÆRET OG ER SNAR MED Å FINNE SEG EN PLASS I SOLEN, BÅDE UTENDØRS OG INNENDØRS
TUSEN TAKK FOR ALLE DE FINE BILDENE, OG IKKE MINST FOR AT NOVA IKKE KUNNE FÅTT EN BEDRE FAMILIE.
Da har jeg gjort meg ferdig i Salhus, og selv om Ulf skal for å hente et siste last og overlevere nøkkelen,
er Kennel Varri nå offisielt flyttet til Gressholmen. Nå skal jeg kose meg noen dager med barn og barnebarn før jeg flyr nordover. DAGENS FINE BILDER AV DEICA , KAN JEG TAKKE MARIA FOR
HUN TOK MED SEG DEICA, SOM FIKK LØPE "FRITT" I SKOGEN SIDEN DE DELVIS BRUKTE EN TRAKTORVEI, HADDE DEICA PÅ SEG LANGLINE
Natur, frisk luft og full fart med Eira
Det sies at hundene kan lese kropsspråket vårt som en åpen bok. Frid, som snart er to og en halv måned gammel, har som resten av flokken lært seg signalene om at nå skal vi ut. Kamera, grønne klær, eller
annet yttertøy som jeg bruker når jeg lufter hunden, gir sterke signal om at nå er det tur på gang. Utålmodig og ivrig, er noen stikkord her, jeg vil ikke bli båret, jeg vil ned på marken og løpe!
Frid har med seg Eira på tur i skogen
Vel, skog og skog, det er vel som i Ole Brum, det er en 100 meter skog, men den er stor nok for Frid. I dag var hun og Eira løs i den nevnte skogen. Her var det full fart og abligøyer, nok til å ta en stor mengde energi ut av de
små kroppene. De var iallefall rolig og trøtt når de kom hjem.
Du og jeg Eira, du og jeg!
Lille Frid, viser at hun setter pris på Eira
Kommer du Frid?
Selv om Eira er en ung, og meget leken dvergtispe, så har hun omsorg for Frid, og passer på henne.
Takk Eira, du er så snill
Frid liker Eira, hun er gøy og leke med, men nå er det på tide å komme seg hjem igjen.
Det blåser nordavind fra alle kanter, men mest fra sørvest
Nå har vi hatt noen dager med riktig guffent vær, det har vekslet mellom nesten stille med kuldgrader, til kraftig vind og det har vekslet mellom regn, sludd og snø. Jeg forstår godt hundene, som ikke er begeistret for været,
jeg er det ikke selv heller. I dag har jeg ventet på at feieren skulle komme og feie pipen, noen som helt sikkert trenges, det er nok år siden det var gjort sist. Men kom feieren, nei! Jeg ventet og ventet, til langt ut på ettermiddagen,
men så ikke noen med sot på klærne. Når det blir slik at du går å venter på de/ den skal dukke opp, tør jeg ikke å ta noen langtur med hundene, derfor blir bloggen fra vikarens hånd, om en kort tur
med Eira, Daisy og Frid. Alt innefor synshold av huset. For å være på den trygge siden, slik at jeg skulle rekke tilbake, dersom feieren dukket opp, hadde jeg Eira og Daisy i bånd. Jeg kunne ikke ta risken på at de ikke forvant
bak haug og hammer, og at jeg ble igjen med Frid. det er forresten Frid som har fått en real "bakoversveis" av vinden.
Hele partiet, i et salig kaos
Eira
Selv om Eira helst ville løpe fritt, slik som hun og Daisy bruker å gjøre når de er i skogen, og vel og merke, det er tryggt for elg og biltrafikk. Men Eira gjør det beste ut av situasjonen.
Vi holder øye med deg Frid
Selv om Eira og Daisy gikk i bånd, så måtte de leke med Daisy, når muligheten var der, og ikke minst, de holdt øye med den lille, og passet på.
Under Daisys vaktsomme blikk
Hvorfor stirrer du på meg Daisy, jeg er da gammel nok til å passe på meg selv. Det mener nok Frid selv, men vi som er rundt henne er ikke enig, så vi passer nok på!
Siden oppdateres senere i dag.
Sigrun sliter med mobilnettet i Bergen
Derfor må vikaren steppe inn og legge med et lite bilde av Frid. Hva kan man si annet at det har vært et fryktelig vær i dag også, det har bøttet ned med regn, og sammen med frisk bris blir det mest inne.
|
|
|
|
|
|